18.02.2025
00:00 / 32:48
E062
32 min
9
klar
GPT: fenomenet "mannspodcaster" og kritikken de møter fra etablerte medier. Utgangspunktet er en NRK-journalists frustrasjon over at selvdrevne podcaster ofte er startet av menn. Diskusjonen berører ytringsrom, akademisk aktivisme og kjønnsforskningsfeltets skjeve fokus. De trekker linjer til debatter om kjernekraft, covid-tiltak og samfunnets generelle vilje til å akseptere narrativ uten grundig etterprøving. Episoden byr på kritiske refleksjoner rundt autoritær venstrepolitikk, samt en humoristisk gjennomgang av politiske og mediale paradokser.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
I dag med meg, Vegard Nøttnæs. Trond Sørensen, og ikke med Skulke-Arne,
Skulke-Arne, som vi kaller han. Ja, det er Skulke-Arne.
Offentlig ansatte og sånn videre. Tvilsom gjeng.
Glemte du noe? Å si at i dag er det søndag 16. februar.
Og vi har en mannepodkast, rett og slett? Som vi pleier?
Det er ... Vi har, altså jeg har prøvd å invitere en kvinne til podkast.
En ganske snakkesalig utgave. Syns det var skummelt på podkast, hun har ikke sagt ja ennå.
Vi snakket om en sak for en stund siden der det var en journalist,
en kvinnelig journalist i NRK, som var litt irritert på at disse podkastene
var mannepodkaster overalt, og at de snakket om ting.
Det ødela litt den offentlige samtalen.
Problemet var jo at det var alle podkaster som ble startet opp på eget initiativ.
Utenfor de store ...
Ja, for det var faktisk veldig spesifikt. Sånn selvdrevne podkaster.
Ja, sånn som det vi har.
At du rett og slett bare setter deg ned og plødrer om noe du er interessert i?
Ja, rett og slett et problem at menn tar initiativ til å lage podkaster.
Det må menn slutte med. Toxic masculinity er å spille inn podkast.
Det skal sies at hun ikke sa det, altså. Men Adelina Ibishi var det.
Det føles litt sånn underforstått mellom linjene.
At dette er litt sånn men's toxic masculinity,
som var veldig populært å snakke om for noen år siden, i ny drakt.
Og så er det ikke så populært å kalle det det lenger.
Hva skal vi kalle det for noe? Det falt litt sammen på et tidspunkt.
Ja, og vår respons på det da vi snakket om det første gang, var vel egentlig:
Du vet hva, trikset her i verden er å gjøre ting selv hvis du ikke er fornøyd med
hvordan andre gjør det, ikke å sutre over at andre gjør det.
Og det er noe med det at vi ... Hun Ibishi ... Nå har vi jo ikke sjekket,
men vi kan vel nesten banne på at hun ikke har en selvdreven podkast.
Og til alt overmål er hun betalt og har en plattform som gir henne
mye, mye mer innflytelse enn vi har.
Og så tillater hun seg dette likevel, og det syns jeg er ganske ukledelig.
Og så kom det et tilsvar i subjekt. Fra den kvinnelige podkasteren.
Selvdreven podkast, Silje Skjevig. Og hun har en podkast som heter "Snakk med Silje".
Jeg skal nok innrømme at den ikke er helt min kopp te. Den er ikke min heller.
Og det er ikke fordi jeg egentlig syns Silje er så voldsomt gal,
men jeg liker ikke gjestene hennes i stor grad.
Nei, og for å referere litt hva hun prøver å gjøre ...
Hun er opptatt av å skape et større samtalerom, så hun snakker med folk litt fordomsfritt.
Uavhengig av hva de mener. Og jeg kan jo ha sympati for det,
være med på at det er en bra ting, og det er jo det hun sier selv også,
at det er det hun prøver å gjøre. Og så syns jeg kanskje at det blir litt mye konspi og rart innimellom.
Folk som får snakke om rare ting uten å bli motsagt.
Ja, og til dels veldig sånn kunnskapsløst.
Og når jeg sier til dels at ting kommer inn og blir veldig kunnskapsløst, så tenker jeg ...
Først og fremst på at hun tar inn sånn som partilederen i Generasjonspartiet, f.eks.
Det er liksom å ta inn det mest kunnskapsløse.
La henne sitte der og dele sine ganske konspirasjonsteoretiske tanker, hun også.
Jeg så noe glipp av det, og det ble veldig sånn konspinissesak.
Jeg har faktisk ikke fått med meg at hun er så ute å seile. Jo, det ble litt sånn ...
Jeg skal ikke referere hva hun sa, men jeg skal ...
Jeg skal finne det frem til deg. Det er faktisk interessant å se hvor hun går.
Men et av poengene til hun Skjevig er at en faktisk ytringsfrihet forutsetter
et visst ytringsrom, og det må jeg jo si at jeg tror hun har rett i.
Nå snakker vi ikke om juridisk, men om kulturell ytringsfrihet.
Et eksempel på det var han Charter-Svein under pandemien, som begynte å stille.
Spørsmål ved ditt og dat, at du skulle brenne munnbind.
Og så gjorde han seg upopulær med alle veldig viktige mennesker i samfunnet,
fordi han stilte spørsmål ved ting som alle var enige om at man ikke skulle stille spørsmål ved.
Og det derre munnbindskrotet, det var det aldri sånn superdupert belegg for.
Nei, de har prøvd å forske det, man har egentlig ikke klart det ennå.
Nei, og jeg husker jo at jeg stussa i begynnelsen av pandemien, og her er jeg jo litt better.
For jeg jobber på sykehus, og jeg var ikke så veldig i tvil om
at de vaksinene var riktig å innføre.
Selv om jeg aldri har ment at tvang eller nedstengningstiltak var fornuftig.
Men jeg tok nå mine tre doser, jeg, og det var greit.
Jeg opplevde aldri noe press for å gjøre det.
Men det jeg husker fra tidlig i pandemien, da man begynte å påby munnbind i huet og ræva,
var jo at det jeg hadde hørt et par uker før, det var jo basert på de løgnene til Fauci,
om at det ikke var bra å bruke munnbind.
Fordi det var for få munnbind i omløp, han ville ikke at det skulle gå tom.
Han ville ikke at folk skulle begynne å hamstre munnbind,
fordi det var viktig at helsepersonell fikk det først.
Det er i og for seg en fornuftig prioritering, det er bare skikkelig dumt å bruke
den plattformen han hadde til å lyve om det offentlig, sånn at vi ikke kan stole på deg etterpå.
Det hadde vært bedre å holde kjeft. Det hadde det, ikke sant.
Men det var den ene siden av det. Og da kom det jo også ut, det som var av forskningsgrunnlag
på munnbind på det tidspunktet, som var at man var bekymret for sånn ...
Generell bevæpning av befolkningen med munnbind.
Fordi folk bruker munnbindene feil. Og det som skjer, er at du tar på deg munnbind,
og så bruker du fingra, og så har du tatt på masse andre ting,
og så har du plutselig en bakteriebombe som du bare har putta inn i pusteapparatet ditt.
Istedenfor at du bare går med den normale risikoen som du har ved å stå på bussen, eller whatever.
Og det var på en måte det offentlige synet på det i en del uker, eller kanskje en måned eller to.
Og så skulle alle ha på død og liv munnbind uansett.
Og det var litt lite troverdig for meg.
Ja, jeg husker hvordan dette gikk, for plutselig så var det sånn ...
Apropos Fauci, for det er en skrue som jeg ikke har veldig mye til overs for.
Husk at han er benådet av Biden, så han kan ikke dømmes for noe som helst.
Jeg elsker disse benådningene, for vet du hva du ikke kan påberope deg når du er benådet?
Å være uskyldig igjen? Nei, du kan ikke påberope deg the fifth amendment.
Altså retten til å holde kjeft. Å ja!
Forsvinner fordi du har ingen konsekvenser for deg å snakke
fordi du allerede ... Du er unntatt fra mulighet til å straffe deg for dette.
Da kunne man tenke seg en situasjon der man satte i gang høringer.
Og så kunne man kalle inn Fauci som vitne. Og han kan ikke straffes for det.
Men han kan straffes for å lyve under ed. Nå. Og han kan ikke nekte å svare!
Men det er gøy. Dette er en morsom vinkel.
Det er ikke så viktig å få straffet disse menneskene.
Det er veldig mange som avtaler at "du skulle vært i fengsel" ...
Nei, det er helt uvettig. Men få alle kortene på bordet,
så man kan lære av det til neste gang.
Ja, og jeg mener det er litt preventivt også.
Du må se at det å gjøre feil ting har konsekvenser.
Det trenger ikke være at du blir låst inne på et lite rom,
men det kan være at du mister ry og anseelse, og at du blir avslørt.
Det er en del bukser som henger for høyt, foreløpig.
En annen ting er at ved å gjøre dette så blir ting mer transparent.
Ved å få alle kort på bordet, så blir det mer transparent.
Ingenting som dyttes under teppet og gjemmes.
Med det så blir det en mer riktig tillit til systemet.
Enten så går den ned fordi det har vært for mye tull, eller så går den litt opp.
Vi ser faktisk at ting har konsekvenser, og at man faktisk tar tak i ting.
Da må jeg fortsette litt på Silje Skjevigs innlegg, for hun gjør noen poenger.
Det ene poenget hun gjør, er at hun mistenker kanskje at unge gutter og menn,
for det er jo de som også hører på disse mannepodkastene,
at de gjennom oppveksten har blitt litt metta på kanskje det kvinnelige perspektivet.
For de får det fra lærere og barnehagetanter og i og for seg også ...
Dagbladet i Aftenposten og den offentlige debatten.
"Jeg har faktisk nok av det skrotet der."
"Vil gjerne høre en maskulin samtale på Wolfgang Wee eller på sidelinja, kanskje."
Nå følte jeg plutselig mannlig og maskulin. Kjente du på det òg?
Ja. Nei, fordi ... Er det sant, tror du?
Jeg tror hun er på sporet av noe her. Det har vært så mye politisk korrekt,
kjønnsmessig riktig vinkla ting, at det blir et tomrom i det medielandskapet.
Og podkaster var på en måte den nye plattformen som ga rom for det.
I mitt hode så er det bare positive sider ved det.
Da kan man jo tenke på at mannepodkaster blomstrer opp som paddehatter.
At det kanskje er mer et symptom.
Det er jo ikke hun Ibishi som var sur på disse mannepodkastene i utgangspunktet.
Hun har ikke helt perspektivet på at det er en del mennesker i samfunnet
som føler at de ikke blir hørt, og ikke kommer til,
og ikke får bli med og diskutere på sine egne premisser.
Det er en sånn veldig sanert offentlig samtale der det er noen riktige ting å si.
Og det er det som Erna og Jonas sier, enten de går full populist eller ikke.
Feministgrupper får mer oppmerksomhet enn mannsgrupper,
og det brettes mer kritiske vinklinger mot mannsgrupper enn mot feministiske grupper.
Og dette er sånn som det bare fungerer i institusjonene,
som er sånn type media og politikk og samfunnssynsere og det som er.
Selv hvis du går på universitetet, så kan du jo få kjønnsforskning.
Hvis du begynner å lese og se på det, det er ganske feministisk rettet, altså.
Alle husker sikkert de hjernevaskepisodene til Harald Eia
hvor de fikk kjønnsforskerne i tale.
Og de er så inni bobla si at de skjønner ikke hvor dumt det er, det de kommer med.
Og så ble det jo så problematisk for dem at de ba om å få tatt ned episodene,
fordi at det reflekterte så dårlig på dem.
Og det som jeg har vanskelig for å forstå, er at en institusjon som Universitetet i Oslo,
kan holde seg med den type skrotforskning.
Men så hadde de hatt en forskning som var på en måte på andre siden, da.
Så hadde det blitt en viss balanse i det,
og så kunne man kanskje fått noe fornuftig ut i midten,
men det er jo ikke det heller.
Men problemet er at det opprettholder ikke noen vitenskapelige idealer.
Det er snarere det motsatte, det er en form for aktivisme.
Ja, det er det. Og da skal vi ikke ha motaktivisme innpå.
Nå skal du få bort aktivismen, og så skal du tilbake til å produsere kunnskap.
Jeg hadde en tviktig diskusjon for tre-fire år siden med en sånn forsker.
Jo, hun forsket på kjønn, og så var hun veldig pride og trans og hele den pakka der.
Så begynte jeg å pushe, og til slutt fikk jeg liksom ...
Det du skriver her nå, tilsier at du bruker ikke grunnleggende prinsipper for forskning.
Si hva?!
Nei, hun valgte selv hvilke kriterier hun la til grunn.
Selvfølgelig så forsket hun på det som ga de svarene hun ønsket seg.
Og jeg tenker så så at et eller annet sted i universitetet
så burde bare noen sett på dette og bare sagt: Ok, defund the crazy one.
Men dette sklir jo helt gjennom å skrive det av offentligheten.
Jeg bruker ikke de vanlige prinsippene for forskning.
Jeg forsker for å få støtte for mine ønsker og aktivistiske idealer.
Så er det av og til at dette krasjer fullstendig.
Du husker den Rystad-rapporten som kom?
Så kom tilfeldigvis samtidig den forskningsrapporten fra Jonas Christiansen, "Nørland",
om kjernekraft.
Bestillingsverket fra Rystad sa jo da at det var helt useriøst med kjernekraft.
Ikke sant. Og så kommer Nørland og seriøse forskere og sier at det er masse regnefeil
og dill og dall i hvordan vi snakker om kjernekraft.
Og det er faktisk gode muligheter for at det kan være svært lennsomt.
Men på samme tid da så er det kommunikasjon mellom rektor på NTNU,
der Nørland er ansatt, og folk i regjeringsapparatet og i elitelagene, hvor man liksom avtaler litt.
Hva man skal snakke om offentlig og ikke.
Og fullstendig forlater disse vitenskapelige idealene og er over på politisk aktivisme.
Kjernekraft skal ikke fremmes.
Ifølge enkelte, jeg husker ikke hvem det var som fortalte det på podkasten,
hadde Rystad selv gått rundt på Stortinget og fortalt at:
Nå har jeg lagd en rapport, den kommer om noen uker.
Og den setter punktum for all kjernekraftdiskusjon. Jeg har klart å lage den!
Og det han hadde klart, var å bare slå beina under enhver troverdighet han selv.
Som jeg tror burde vært ganske lite i utgangspunktet, men fair enough.
Der har jeg en positiv nyhet, tror jeg. Jeg scrollet forbi en nyhetssak
om at Rystad Energy måtte gjøre kutt og si opp folk
fordi de hadde fått vesentlig redusert eldretilgang.
Og jeg tenker: Ingenting er bedre enn det.
Og rektoren på NTNU måtte også gå, ganske fort.
Og Nørland har blitt professor siden sist, han var amonuensis før dette.
At det å ha personlig integritet, snakke om ting du vet noe om,
og være ærlig på det, er faktisk en bra greie.
Kunne vi fått ryddet opp mer i høyere utdannelsessektoren?
At man returnerer litt til kunnskap i stedet for sånn narrativdreven skrotformidling?
Kjønnsforskningsgreiene er virkelig toppen av kransekaka på det.
Den gir oss det resultatet hvor man har fått et medielandskap
som i liten grad er laget for det maskuline publikum,
i mangel på noe annet. De som ønsker en maskulin innkling på ting.
Alle bevegelser har en motbevegelse, på en måte.
Så når man ikke får dette i media, nei vel, da får man dette i podkastversjonen.
Vil prøve å lage noe fordi jeg er så misfornøyd med det som er.
Føler at her kan jeg bidra med noe som jeg har mer ... Som er bedre.
Her er kanskje et relevant poeng fra Jordan Petersen også.
Hans fagdisiplin innenfor psykologi er personlighetsteori.
Han har snakket mye om det, og gruppeforskjeller i personlighetstrekk.
Et av poengene han trekker frem, er at den individuelle variasjonen er mye viktigere.
Hvis du er en tilfeldig kvinne og en tilfeldig mann,
så kan det godt hende at kvinnen er mest utadvendt og mest dominant.
Og mest kranglete og alt mulig.
Høyere aggresjon ... Du kan ha alle varianter av det.
Men når du setter opp på gruppenivå, så er det systematiske forskjeller.
Som gjør at kvinner flytter seg i retning av konsensus og "greebleness" i snitt.
Kranglete og motstrøms. I snitt. Men i ekstremitetene ...
Da er det veldig tydelig forskjell.
Hvis du tar de ti mest kranglete menneskene, så vil ni av dem være menn.
Hvis du tar de ti mest aggressive, de ti høyeste konkurranseinstinkt ...
Alle de tingene manifesterer seg, og det er på begge sider.
For de ti mest omtenksomme og kjærlige og opptatt av mennesker ...
Dette ser du i fengselsstatistikken, for de ni av ti som sitter inne er menn.
Og det handler jo nettopp om denne "tail end" av distribusjonen.
Det sier ikke all verden om tilfeldige individer,
men disse gruppeeffektene har ganske store utslag i enden av distribusjonen.
Og når du da får en offentlig samtale som er så konsensusorientert som i Norge,
så passer den kvinner som gruppe bedre enn menn som gruppe.
Menn liker bedre å krangle om ting og utforske og ta risiko og alle de tingene der.
Og det å sette opp en podkast ... Tror jeg kanskje ikke vi føler
at vi har tatt noe kjemperisiko ved å begynne å pludre i offentligheten,
men det er noe litt mer enn ingenting, da.
Ja, og vi tar en risiko i form av at vi kan blamere oss selv og bli utstøtt fra samfunnet
fordi vi har sagt noe skikkelig dumt, og så er det en investeringskostnad
som for så vidt du har tatt for vår del nå, men det er fremdeles en investeringskostnad.
Som menn er i større grad villige til å ta enn kvinner.
Det å gå og kjøpe utstyr bare for å si til 50 000 kroner, nei ...
Menn er generelt mer villige til å gå og kjøpe den type utstyr
for å gjøre dette enn det kvinner er. For egen lommebok.
Og at det nok er en del av dette symptomet på podkastuniverset 1,
er at menn er nok sannsynligvis litt mer risikovilje og litt mer vilje til å hoppe uti det.
Og prøve seg fram, og teste ut og ta sjanser.
Det andre er at når hele den offentlige samtalen er så konsensusorientert som i Norge,
hvor f.eks. alle som har blitt tatt på alvor, har vært enige om at havvind er en god idé ...
I år etter år etter år. Og det er jo bare dypt frustrerende å være et rasjonelt menneske.
Det er ikke mulig å bli tatt seriøst på og si at dette er ko-ko, og så bare turer det fram likevel.
Endinger på hele nasjonalformuen på sånne tulleprosjekter.
Utrolig frustrerende. Og så popper disse podkastene opp,
og så kommer jammen en sånn journalist i NRK og sutrer over
at menn har gitt seg selv plattform. Faen i helvete, gå og legg deg.
Unnskyld meg, men du sitter ... Du har Norges største plattform i form av NRK.
Selv, til å uttale deg og pushe ut det du har. Det verste er at du har ikke bare plattformen.
Du tjener sikkert 850 000-900 000 på å gjøre det også.
Jeg trodde egentlig de tjente litt ræva.
Nei, de gjorde ikke det lenger.
Men NRK-journalister tjener litt dårligere enn alle andre journalister.
Vær klar over det: Når journalister skriver om disse fæle menneskene
med millionlønninger, så er de veldig ofte en av dem selv.
I hvert fall de som er litt inne i gamet.
Så er sjansene for at journalistene som skriver om dette for VG,
Sjansene er store for at de faktisk tjener millionen selv.
Ja, ja. Det skriver de altså ikke i artikkelen?
Sånt lite siste poeng som hun Silje Skjevig gjør i sitt innlegg i Sujekt,
er å si at hun blir jo da kritisert ganske mye for denne podkasten sin.
Hvis jeg forstår det rett, så tror jeg til og med hun har blitt kritisert
av herr Sørensen rett over bordet her. Og det er jo greit nok.
Kritikken hun får, er fra de som ser på seg selv som venstreorienterte, liberale menn.
Det er de som har minst takhøyde for at noen snakker om noe de ikke liker.
Det overrasker meg ikke.
Og det er litt typisk for den derre offentlige samtalen i Norge,
at det er en sånn, hva er det de sier på svensk, smalt åsiktskorridor.
Det er en trang vei du kan gå på hvis du skal snakke i offentligheten.
Og den må du ikke ... Ingen grøft på noen side.
Og at disse nominelt tolerante menneskene som sitter midt på den veien,
og deres perspektiv er derfra, og hver gang de sier noe,
så blir det klapp av ryggen og hurra meg rundt, liksom.
For du er jo så smart og flink som sier akkurat det som er i den offentlige samtalen akkurat nå,
som ikke er originalt i det hele tatt. Og så blir man sure på disse folka
som er så frekke nok til å tenke sjøl og prøve å gå utafor boksen.
Det blir jo av og til ganske dumt med de som tenker sjøl,
fordi de tar risiko og er ute og seiler.
Hva enten det er Märtha Louise som skriver Englebok,
eller det er Silje Skjevik som snakker med konspifolk,
eller folk med litt alternative teorier,
eller det er Charter-Svein som ikke liker munnbind
og den tekniske tilnærmingen folk på Rikshospitalet gjør
når de spinner ting i spinnemaskinene sine for å få svar på disse covid-testene, da.
Det blir mye dumt når man slipper til folk som ikke vet hva de snakker om,
eller liksom ikke tester sine egne teorier mot virkeligheten, og lever man i en boble,
så blir det rart når du kommer inn i en offentlig samtale som er bedre informert.
Men jammen er den offentlige samtalen ganske dårlig informert innimellom.
Og det er jo faktisk så det føles som det derre havvindstyret er ...
Det egentlig burde vært klassifisert som en konspirasjonsteori, ikke sant? Altså sånn ish, da.
Det er så dumt og ubegrunna, og så gjør man det likevel.
Snakk om konspirasjon, liksom. Det er jo rent faktisk en konspirasjon,
fordi du flyr og snakker i gangene med ulike institusjoner, og du skal ha NTNU
til å jukse litt med hvor bra eller dårlig kjernekrafta er, og så skal du lage en rapport,
som er et bestillingsverk, og så får du den inn, og så er det litt kollidering med NHO
og disse fornybarbransjefolka, og så er du i gang.
Det er faktisk sånt som er i konspirasjoner.
Spørsmål her: Hvis du skulle tenke at de menneskene som er villige til
å file litt på kantene og trikse litt for å få det i den retningen de vil hele tiden ...
Jeg mistenker at det også er de menneskene som veldig raskest blir autoritære.
Og da tenker jeg i form av å bruke statsmakt, ikke i form av å bli diktator,
men bruke statsmakt og bruke lovverk etc. for å ...
Slå ned på, regulere, gjøre ting.
Det er vanskelig å motsi deg på dette, fordi det er selvinnlysende.
For alle som driver med politikk i Norge, og er sosialdemokrater ...
Jeg er villig til å bruke politisk makt for å få det slik jeg vil.
Jeg hørte på en podkast i går, hvor det var en gjest som heter Matthew Goodwin.
Han er brite. Det er egentlig ikke så interessant, men han var plutselig inne på ...
Han refererte en bok ...
Men han hadde sett på viljen til å bruke disse autoritære virkemidlene,
bruke statsmakt for å få det som du vil.
Og i den boka hadde det blitt ... Han som skrev den, hadde forsket på dette.
Og så viser det seg at det er en politisk gruppe, i amerikansk kontekst,
som er mer villig til å bruke makt enn alle andre.
Klarer du å gjette hvem det er?
I utgangspunktet vil jeg tenke at det er Demokratene, sånn som gruppe.
Men jeg syns jo ikke Republikanerne henger mye bak.
Men hvis man deler det opp litt mer, så var det de som var selvidentifiserte
som liberals? De som selv kalte seg liberals, og det er jo da ikke
det samme som liberalistisk, selv om det har en del overlapp ...
De var de som var mest villige til å bruke stat og voldsmonopol på å trampe
over og slå ned, og de hadde også den største aksepten for litt sånn firing
og tilpassing for å få det sånn slik de mente det var riktig at det skulle være.
Så lenge det er i det godes tjeneste, så kan vi bryte regelen, og det er gjennomgående.
Jeg syns jeg ser det i den offentlige debatten også, at de som flyr rundt med medlemskort
i de riktige meningene med store forbokstaver hele veien, opplever seg å kunne opptre i debatter.
Men de kan alltid stille spørsmål ved hva andre står for.
Og de kan kalle folk for ting, men kan ikke få samme type svar tilbake.
For det er ikke lov å utfordre det gode, men de gode har lov å utfordre de onde.
Og når du har den mentaliteten, så kan du plutselig tillate deg selv
å gjøre andre ting enn det de på den onde siden kan gjøre.
Jeg syns kanskje SV er noe av det beste.
SV er den fremste eksponenten for dette, sånn den tankefeilen, da.
Det var en stortingsdebatt for veldig, veldig mange år siden
der en eller annen spirrevipp fra Høyre som kom i debatt med noen fra SV.
Og så sier han noe sånt som, og dette er jo sånn som SV snakker hele tiden,
men han sier noe sånt som: SVs politikk vil føre til større forskjeller eller mer fattigdom,
eller et eller annet sånt, fordi du snakker om konsekvensene av politikken.
Og så går du til utfallet du mener kommer av den politikken,
og så sier du at det ligner på intensjonen.
Sånn som SV vil si at høyresida vil ha større forskjeller.
De jobber for å få større forskjeller hele tiden, hver dag.
De er kun til selvfølgelig like.
Og så kommer den beskyldningen bare motsatt vei, med motsatt fortegn.
Og så er det en svært indignert person fra SV som kommer opp på talerstolen på Stortinget
og bare sier at dere kan beskylde oss, oss, for dette.
Det er helt utrolig.
Det avslørte fullstendig den psykologien som de har i hodet.
At de er på den gode siden. Og det er helt utenkelig at noen kan tenke
at de ikke er på den gode siden. Utenfor vår leir så er man drevet
av egeninteresse og egoisme. Og kan hende man ikke har sett det selv,
men det er jo helt åpenbart at det er sånn. Noen da kommer og beskylder oss
for ikke å ha rent mel i posen. Er altså så utenkelig, og det var bare tydelig ...
Det brøt verdensbildet til dette mennesket,
og så står du med et sånt sutrete innlegg på Stortinget
for å fortelle hvor urimelig det var å beskylde SV for noe som helst.
Jeg blir ikke overraska. Dette minner meg om en dame fra LO Media
tilbake i 2015, som kommer forbi stand til Liberalistene, og der står jeg.
Akkurat på det tidspunktet var jeg faktisk arbeidsledig og lette etter noe annet å gjøre.
<|nocaptions|>
Kaste småmynter på de fattige og sole deg i glansen.
Og jeg tok meg i at jeg står på en stand,
og da kan jeg ikke ta mitt vann til meg, hvor jeg ber deg dra til helvete til begge.
Så jeg tok isteden den litt sånn: Du, vi kan godt ha en samtale om ting,
men hvis ditt utgangspunkt skal være å stå der og slenge dritt,
da syns jeg du bare skal gå videre. Og så ble det en samtale.
Hun ble på en måte ... Hun følte at hun kom fra et så opphøyd sted.
Hvor hun var et så moralsk godt menneske
at hun kunne tillate seg å snakke slik til meg, fordi jeg var ond.
Og det skal sies at jeg presenterte meg, og så hadde du helt ærlig så ...
"Jeg driver og søker på nye jobber. Jeg er arbeidsledig. Jeg har null kroner i formue."
"Og jeg har ingenting investert, så jeg er sannsynligvis du rikere enn meg."
"Men det er ikke derfor jeg står her."
"Men da burde du melde deg over til oss." Nei, jeg tror ikke din politikk gjør meg rikere.
Det du ønsker, gjør meg fattigere.
Det gjør det vanskeligere for meg enn det jeg står for her.
Hele hennes ... Altså, det ble en diskusjon, og de var tre stykker.
Og det morsomme med det, er jo at de er tre stykker. Hun diskuterer,
og en til som blander seg litt, og så er det en som bare står og observerer og ser på.
Han sier ingenting, men han er jo sammen med gjengen.
Og så blir vi stående og diskutere i ti minutter, og det viser seg at hun er ikke ...
Altså, jeg var ikke spesielt god i debatteknikk den gangen, men hun var sannsynligvis enda dårligere.
Jeg kom ut på topp. I det hun egentlig ønsket å lage til en hjelmebryting,
så kom jeg ut på topp, og så finner de da ut at "veit du hva, nå ... Nei, vi får gå videre".
Og så står treneren igjen, og så sier han: "Ja, men det er veldig interessant."
Andre perspektiver og helt annen måte å se verden på.
Han blir oppriktig nysgjerrig, og da kommer den sosiale korreksen:
"Kom her, nå! Vi kan ikke stå her lenger, nå!"
Nei, men jeg må jo si at jeg tror vi alle har opplevd de situasjonene.
At noen kommer med en chip on their shoulder og skal lekse opp
Og så har de bare aldri vært eksponert for alternative perspektiver før.
De har jo sittet og lest Aftenposten eller Dagsavisen eller et eller annet,
og bare er helt sikker på at de er velinformert, og da er det jo verdt å minne
om det gamle sitatet: Hvis du ikke leser avisen, så er du uinformert,
og hvis du leser den, så er du meiseinformert.
Hvis du leser på sidelinja, derimot, da er du skjevinformert.
På en hyggelig måte.
Vi har i hvert fall gitt deg et ærlig perspektiv.
Ja, og vi gir oss ikke ut for å være nøytrale. Vi kommer fra der vi gjør,
og sier hvor vi kommer fra, og så forteller vi hvordan vi ser verden ut fra det perspektivet.
Hvis du ikke liker det, så kan du gå et annet sted. Ha det bra. God kveld.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne nobrere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
Podkast-appen din er ikke løsningen for vår domstol.
Regjeringen er ikke løsningen for vår domstol.
Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.