10.02.2025
00:00 / 58:37
E058
58 min
9
klar
Dokument fra Veneziakommisjonen, se spesielt pkt. 120, 122, 123 Sainte-Laguës metode
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja podkast, på plassen for politisk hjemløse.
Og innspillingsdatoen er hva i dag, Trond? 7.? 8.?
Ja, i dag er vi nok på den 9., gitt. 9. februar.
Så samfunnsdebattant og redaktør J.K. Balsersen.
Vi må jo ha det litt moro med Balsersen her, fordi han er litt gammeldags.
Han skal være på etternavn.
Han krever at man bruker etternavn i formelle settinger.
Så dette blir gøy. Vi skal se hvor lenge det holder for vår del. Men velkommen, Jørn.
Takk, Nøtnæs. Dette høres rart ut.
Men veldig hyggelig å ha deg her.
Vi hadde tenkt å snakke om valgloven og dens implikasjoner i dag.
Du er jo av de årvåkne som faktisk leser høringer,
og hadde fått med deg mye av dette den gangen det ble sendt ut på høring?
Ja, den utredningen ble overlevert fra utvalget i slutten av mai 2020.
Det var midt under pandemien. Og så hadde man en ...
En ekstra lang høringsfrist. Den pleier å være på rundt tre måneder.
Men fra slutten av mai, 27. mai, til nyttårsaften samme år,
så hadde man da mulighet til å sende inn høringsuttalelser.
Og jeg sender inn høringsuttalelser ganske ofte.
Og det varierer jo hvor lange disse er, og hvor grundig jeg gjør det.
Denne gangen så gjorde jeg det ganske grundig, og et av de temaene jeg ...
... kommenterte, det var faktisk om det som har med småpartier å gjøre.
Og der skriver jeg bl.a. i høringsuttalelsen:
Det kan være gode grunner til å ha en viss terskel for partier til å komme inn.
Allikevel bør man være klar over at småpartier er en viktig ventil for misnøye med de etablerte partier.
Lave terskler kan på den annen side gjøre opposisjon mot etablerte fragmentert og lite effektivt.
Det er vel vanskelig å ikke slutte seg til det, nå som vi andre også har plukket opp.
En av mine kjepphester i dette har jo vært den derre, ja, hva skal man kalle det,
en sånn ideologisk forflatning, som blir et resultat av dette.
Vi hadde jo en diskusjon på X i går, eller noen hadde en diskusjon,
og det er mye snakk om det for tiden, at alle disse småpartiene bør jo lage
en fellesliste, ikke sant? Det bør komme ut med en, ja, lage en sånn superliste også,
skal man virkelig lekse opp med de derre stortingspartiene.
Men for min del er det at jeg mener jo å se at blant småpartiene
så er den ideologiske spennvidden større enn den er blant stortingspartiene, egentlig.
Ja, og hvis man går med på en fellesliste, og felleslistene er i hele landet,
så vil jo konsekvensen være at jo, man kan stille fellesliste neste gang om fire år igjen.
Dersom man får den felleslisten over de 5000 stemmene som man trenger,
for å kunne stille under forenklet regelverk.
Men hvis man vil tilbake til den selvstendige listen,
så har man jo da ikke noen stemmer fra foregående stortingsvalg for å få til,
som er grunnlag for forenklet regelverk å stille under det.
Så dermed må man da ut og skaffe de nærmere 40 000 underskrifter,
hvis man vil tilbake til å stille selvstendig liste.
Jeg har hørt mange av disse som snakker om å stille fellesliste,
sier at man må legge alle uenigheter bak seg.
Det blir sett på som en slags stolthet.
Men nettopp uenigheter er jo det som er hele poenget med å stille.
Det er liksom det som er hele poenget.
Hvis man legger alle uenigheter til side, så har man jo ingenting grunnlag for å stille til valg.
Ja, hva var da vitsen, ikke sant. Jeg opplever jo at det man diskuterer ofte med de som er mest entusiastiske,
for sånne felleslister, er at man ser på en del sånne sammenfallende punkter.
Typisk så handler det om, i vår tid, energipolitikken.
Kanskje at staten er blitt for stor,
og at man er skeptisk til EU, EØS, internasjonale organisasjoner, ikke sant.
Å ja, der er det noen fellestrekk, ikke sant. Rett nok ikke blant alle småpartiene.
For hvis du ser på sentrum, generasjonspartiet ...
Det gamle industripartiet er jo det som big spender-partier
som bare skal fikse på energipolitikken eller fikse på et eller annet.
Men den underliggende uenigheten mellom de tre partiene
og oss som var i Liberalistene eller Norgesdemokratene eller konservativt,
er vesentlig større enn den er mellom Høyre og Arbeiderpartiet, ikke sant?
Og hvis du ser på, la oss si, Norgesdemokratene, Liberalistene og konservativt,
så har du jo ... Ja, på sosiale spørsmål tror jeg konservativt
ta abort eller surrogati eller homofile rettigheter
eller hva det måtte være, så tror jeg du vil finne ganske stor uenighet
mellom LIB og konservativt,
til tross for at konservativt har en veldig small state-holdning til økonomisk politikk.
Og går du til Norgesdemokratene, som da også kaller seg selv nasjonal konservativ,
og legg merke til at begge de begrepene ikke finnes i Liberalistene.
Ikke sant. Liberalistene er ikke konservativt, og de er ikke nasjonalistiske.
Ment i beste mening, egentlig.
Og da vil du også støte på en del problemer, men f.eks. å melde seg ut av Nato,
som Norgesdemokratene snakker om, er jeg ikke sikker på om du får med liberalistene på.
Og det er en substansiell maskin.
Det er jo en kamp som har vært oppe i liberalistene tidligere, og det fikk ikke spesielt stort gjennomslag.
Verken første eller andre landsmøte ble løftet.
Det har falt mot én stemme hver gang som har vært forslagsstiller.
Det er veldig enkelt. Det er ikke et livsstandpunkt.
Det som man kunne tenke seg som en mye bedre løsning enn fellesliste da,
det er jo listeforbund. Problemet er at det har siden 1988 vært forbudt i Grunnloven.
Og det var noe som de borgerlige partiene spesielt før ...
Utjevningsmandatene kom, var jeg interessert i.
Blant de borgerlige partiene var det mye såkalt bortkastede stemmer.
Dette problemet ble vesentlig redusert for dem da utjevningsmandatene kom.
Men det var fortsatt relevant for partier som ikke oppnådde sperregrensen.
Man kunne tenke seg at man fjernet dette forbudet mot listeforbund, og at man tillot at ...
Partier stilte i forbund, men f.eks. sa da at hvis du inngår i listeforbund,
så sier du nei takk til å delta i konkurransen om utjevningsmandater.
Eller vi da dobler. Hvis det er to partier som stiller i forbund,
så dobler vi kravet til å delta i utjevningsmandatkonkurransen.
Hvis det er tre, så ganger vi det med tre.
Det innebærer at flere lister stiller teknisk sett sammen,
sånn at når du har opptelling av stemmene, så telles stemmene felles for de listene.
Sånn at man først fordeler mandatene til forbundet, og når man da har fordelt ...
Når så et listeforbund eventuelt har fått mandater, så fordeles da de eventuelle mandatene
innenfor det listeforbundet i henhold til stemmene som hver enkelt liste har fått.
Nettopp. Og er det da slik at for et gitt valgdistrikt, så er det da den listen
innenfor Listeforbundet som fikk flest stemmer, som får mandatet?
Eller er det slik at disse partiene må bli enige seg imellom om hvem som har mandatet?
Nei, det fordeles i henhold til reglene for fordeling av mandater ut ifra stemmer.
Altså den metoden som brukes samt logisk metode...
Å ja. Logisk metode innenfor Listeforbundet? Akkurat. Akkurat.
Og hvis det er ... Hvis Listeforbundet kun har fått ett mandat,
så er jo da det den listen som har flest stemmer innenfor forbundet,
som får det ene mandatet. Men hvis det er flere mandater,
så vil det jo da fordeles i henhold til reglene
på akkurat samme måte som man fordeler stemmene innenfor hele valgdistriktet.
Så bare for å være helt konkret på hva et sånt listeforbund er:
La oss si for teoriens skyld at konservativt, om Norgesdemokratene og liberalistene,
stilte sammen i et listeforbund.
Så kommer du til en mandatfordeling innenfor valgdistriktet Hedmark, ikke sant.
Og så har Listeforbundet fått ett mandat i Hedmark, men vi vet ikke ennå hvilket parti.
Og da er det Lagys metode innenfor Listeforbundet, altså flest stemmer får første,
og så ganger du med 1,4 og tar bort de stemmene som gikk til det første mandatet,
og så fortsetter du nedover.
Jeg har aldri hørt om det før.
Usikker på hvem andre som har det. Kan noen forklare hva det er, da?
Det er jo rett og slett bare en sånn multiplikatorordning
for å avgjøre hvem som får førstemandatet, andremandatet, tredjemandatet
etter en sånn ... Det blir nesten en matrise som sier:
Flest stemmer får førstemandatet.
Og så er spørsmålet: Hvem får da andremandatet?
For det du gjør, er å ta bort de stemmene fra første ...
Nå må du korrigere meg, Balsertsen ... Det du gjør, er at ...
Du har et delingstall, og du har delingstallene 1, 3, 5, 7 osv.
Men 1,4 på første, ikke sant? Det er korrekt.
Det er den modifiserte norske, men i utgangspunktet er metoden 1.
Altså oddetallene 1, 3, 5. Og så får du da svaret på den delingen.
Det er f.eks. hvis det er fire mandater å fordele, så deler du på 1, 3, 5 og 7.
Og svaret er hvert parti som da får det høyeste.
De fire høyeste svarene er de partiene som får mandater.
I utgangspunktet er det 1, 3, 5, 7, men i den modifiserte norske varianten
er det 1,4 som er det første tallet, og ikke én.
Nettopp. 1,4, 3, 5, 7.
Jeg sitter igjen med fasiten at det er mange tekniske løsninger.
Men det er mye tydelig på at det ikke er den første gangen man modifiserer valgloven
for å gjøre det litt vanskeligere, i hvert fall. Det virker å være en gjentagende begynnelse.
Men bare for å presisere: Den Lauritz-metoden er jo bare
en sånn praktisk tilnærming for å gjøre en forutsigbar mandatfordeling
innenfor et distrikt, så skjevheten i den er ikke nødvendigvis så mye verre
enn mange andre valgsystemer, vil jeg mene.
Bortsett fra at 1,4 er blant flere også blant seriøse statsvitere
omtalt som en liten sperregrense. Ja, sånn jeg forstår det ...
Dette er ikke bare sånn det var under hvis man har dette spesielle systemet,
men dette er måten å fordele alle mandater på.
Skal vi gå litt i dybden på det.
Jørn, kan du forklare hvordan dette systemet deles?
La oss si et valgdistrikt at Arbeiderpartiet har fått 100 000 stemmer.
Og så har Høyre fått 62 000 stemmer.
For å fordele førstemandatet da, så deles alle listenes stemmer på 1,4.
Det høyeste svaret av den delingen vil da få første mandatet.
Og det vil jo da være Arbeiderpartiet som da har fått i dette tilfellet fått flest stemmer,
dvs. 100 000.
Så førstemandatet går alltid til den som har fått flest stemmer.
Ja. Og i neste omgang, for å da fordele andremandatet, så vil da det partiet som har fått flest stemmer,
det som da har fått mandat pga. delingen på 1,4, går da videre til neste delingstall,
mens de øvrige partiene som ennå ikke har fått mandat,
der deles stevnet fortsatt på 1,4.
Nettopp. Det betyr at hvis Arbeiderpartiet fortsatt er større enn Høyre etter å ha delt på tre,
så får de andre mandatet også, men hvis Høyre er større når de deler på 1,4,
så får de andre mandatet. Og så fortsetter det sånn nedover.
Hvis Høyre får andre mandatet, så har deres delingstall også tre,
og så kan det hende at Frp er på tredjeplass og begynner å konkurrere om tredjemandatet
når både Arbeiderpartiet og Høyre må deles på tre, og Frp deles på 1,4.
Og da sier du at i valgforbund så ville mekanismen vært den samme, ikke sant?
Hvis Norgesdemokratene hadde flest stemmer og konservativt nest flest,
så ville de fått førstemandatet uansett?
Og så ville, hvis det var to mandater, så er det spørsmål om det da var
konservativt eller liberalistene som kom heldig ut av delingstall 1,4 mot Norgesdemokratenes 3?
Det er korrekt. Og igjen så fordeler man først mandatene til forbundet,
og så fordeles da mandatene innenfor forbundet.
I henhold til samme fordelingsmekanisme.
Nettopp. Nå har vi rene Wikipedia her.
Så var det også en liten detalj som kompliserer det hele.
Da listeforbundet var i bruk, var det mulig for en velger å reservere seg mot forbundet.
Ja, for å reservere seg mot enkeltpartier innenfor forbundet?
Man reserverer seg mot at egen stemme deltok i forbundsfordelingen.
Sånn forstår jeg. Det gir jo egentlig mening.
Den stemmen ville ikke telle ved fordeling til forbundet som sådan,
men det ville telle som enkeltstemme til partiet.
Men det må jo gå an å slutte da at flertallets holdning til utfordrere
gjennom veldig mange år har vært at det vil vi ikke ha. Så gang etter gang ...
Det å ha listeforbund er jo noe som gjør det mulig for mindre partier å oppnå innflytelse.
Og så har det blitt fjernet fra valgloven for mange år siden.
Nå tar man bort muligheten for å drive småpartier seriøst over tid.
Det mener jeg er den hovedkonsekvensen av den nye valgloven.
For hvis du forsøker å bygge organisasjon og drive seriøst
og ikke ha sånn skrikeretorikk, så du ikke får oppmerksomhet,
så du får disse 5000 stemmene som lar deg stille etter forenklet regelverk, så dør du, rett og slett.
Det er bare en dødsdom. Så det stortingspartiene har vedtatt nå,
det er jo å gå inn i en ny valgordning der den eneste måten å sikre seg overleve,
er å rope høyt og snakke i enkle budskap og skape oppmerksomhet.
Det blir litt som bompengevalget i 2019 eller koronavalget i 2021
eller hva det nå er som er "the issue of the day".
Jeg er ikke noen matematiker, men hvordan slår dette ut, sånn helt i bunnen,
på de som da er på vippen til å klare å få inn et mandat?
Blir det lettere eller vanskeligere når man bruker denne delingsmodellen?
Delingstallet på 1,4 gir et styringstillegg til store partier.
Og når man regner ut hvem som skal ha mandater, så er det slik at hvis du har et lite parti
som ligger an til å få kun ett mandat, og det er akkurat på marginen til å få det
gjennom mandatet, hvis delingstallet hadde vært én, så kan det tenkes at de kunne
kommet inn med 10 000 stemmer. Men hvis du da har ...
Øker delingstallet til 1,4, så trenger de da 14 000 stemmer for å få det mandatet.
Ja, så det du gjør er egentlig å dempe utslaget fra toppen av,
sånn at det er vanskeligere å komme inn i konkurransen.
Så jo mindre du er, jo mer ufordelaktig er den 1,4.
Ja, og det kalles jo av flere den lille sperregrensen.
Og en annen effekt her, sånn, det er jo at antallet mandater i hvert valgdistrikt er en ...
Vesentlig faktor i hvor lett det er å være liten, og det kan man tenke seg helt intuitivt,
for hvis et valgdistrikt har fire mandater, så er det vanskelig å være niende største parti
og få noe innflytelse, mens hvis du f.eks. er i Oslo og har 19 eller 20 mandater,
så begynner det plutselig å være en hyggeligere proposisjon å være Venstre.
Fordi du har faktisk noe å ta av, ikke sant. Og det ser vi jo med MDG, at det er i Oslo de har fått et mandat.
Men da er jo spørsmålet hvordan er det mandatene blir fordelt til valgdistriktene?
For vi har da 19 valgdistrikter i Norge, som korrelerer med de gamle fylkene.
Og det ble sånn også etter regionsreformen, fordi det var nedfelt i grunnloven
og vanskelig å endre, så man har ikke tatt seg bryet med å endre valgdistriktene.
Men rent praktisk så er det jo slik at jo større valgdistriktene hadde vært,
jo gunstigere hadde det vært for små partier.
Med en arealfaktor og antall innbyggere, er ikke det riktig, Jørn?
Det er korrekt. Og så fordeler man da mandatene i henhold til Legys metode,
men da den ikke-modifiserte med delingstall 1.
Så man tar de antall, dvs. 150 mandatene som da ikke er utjevningsmandater.
Såkalte distriktsmandater? Ja, og så fordeler man da de mandatene
i henhold til Legys metode.
Hvis jeg husker rett, mulig jeg ikke gjør det,
men jeg innbiller meg at én innbygger og én kvadratkilometer teller det samme.
Akkurat hvordan den sammensetningen er, det husker ikke jeg,
men hvert valgdistrikt får da et tall som du kan si at det er en form for "stemmer".
Og så har hvert valgdistrikt da det tallet, og det tallet og det tallet,
Valget fordeles på 1, 3, 5, 7 osv., og så får man da et svar.
De 150 høyeste er da de som får mandater.
Fordi Norge er et distriktspolitikkland, har man valgt å ikke bruke 1,4
når man fordeler mandater mellom distriktene.
Det å pisse på småting i distriktspolitikken, det skal du ikke gjøre i Norge.
Da er det ikke distriktene, valgdistriktene, som får styringstillegg. Det er bare partiene.
Bare for å presisere, da: Innflytelsen bak én stemme fra Finnmark
er sånn røft fire ganger innflytelsen bak én stemme fra Oslo. 3,7 eller noe sånt.
Fordi det er så mange kvadratkilometer i Finnmark, og det er så få i Oslo.
Det er en ting som slår meg her nå. Sånn jeg tenker dette i hodet mitt nå,
så er det sånn at jo flere småpartier som plukker opp litt stemmer, jo bedre slår dette ut.
Stemmer det? Ja, egentlig.
For hvis du tenker deg situasjonen hvor det er fire-fem mandater i et distrikt ...
Hvis det er 40 småpartier som plukker opp 1000 stemmer hver seg,
så betyr det at hvis det er syv-åtte realistiske stortingspartier i det distriktet,
så betyr det at de største partiene får delingstallene sine tidligere
og har større sjanse for å vinne frem enn de mer...
Da er det jo veldig kjekt at de har lagt til rette for at alle kan lage ny valgliste hver gang,
sånn at det blir stiftet mest mye nye valglister istedenfor etablerte partier.
Vi er jo ikke veldig konspiratoriske på denne podien, men det er jo klart at når du
bare ser på reglene Stortinget lager, så er det vanskelig ...
Det er i hvert fall enkelt å konstruere noen konspirasjonsteorier.
Reglene har en tendens til å passe de som lager dem. No shit!
Det er ikke noe annet!
Det finnes jo bedre måter ... Det finnes jo mellomting mellom
å velge det absolutte maksimum som man kan ha,
maksimumsterskelen som man kan ha i henhold til Veneziakonvensjonen,
og de reglene som man hadde før denne endringen.
I kommunestyrer, altså ved kommunevalg,
så kan man ha f.eks. 300 eller 500 underskrifter for å stille til valg,
og så kunne man kommandert det med en endring i partiloven, som sa at
hvis et parti stiller til valg i et lokalvalg eller fylkestingsvalg,
og de stiller i f.eks. ved fylkestingsvalg minst tre fylker, eller ved kommunestyrevalg,
så stiller de i minst ti, hvorav minst to er fordelt på ...
Altså du har minst tre fylker hvor du har minst to kommuner hvor de stiller lister.
Så får de lov til å fortsette å være et registrert parti,
selv om de ikke stiller til stortingsvalg.
Da kunne man lagt til rette for at et parti kan bygge seg opp på lokalt nivå over tid,
uten at man sier at "nei, dere får ikke lov til å være fordi dere ikke har konkurrert".
Det hadde gitt mening, og slik den gamle valgloven var innrettet,
så sa man jo, til forskjell fra den nye, at det var to inngangsporter til å overleve,
altså kvalifisere for forenklet regelverk.
Den ene var disse 5000 stemmene nasjonalt,
og den andre var minst 500 stemmer i minst ett valgdistrikt.
Og det var jo også noe som tok hensyn til at partier kunne finne på å være regionale.
Ta Norgesdemokratene som eksempel, de har sin base rundt Kristiansand,
de er store der, men de var i hvert fall små i resten av landet.
Men det betydde at de klarte 500 stemmer i Agder,
og dermed så fikk de også lov til å stille til stortingsvalg,
fordi de hadde demonstrert at de var et subsistielt parti, i hvert fall i ett valgdistrikt.
Vi i Liberalistene var jo nesten det motsatte tilfellet.
Vi var små overalt, men vi var i hele landet.
Og det er jo nesten det den nye valgloven er designa for å stikke kjepper i hjula for.
Det å være liten overalt, og da i vårt tilfelle akkurat ikke nå opp til 5000 stemmer,
men ha relativt bred representasjon, det var det som gjorde at vi må ut
og samle underskrifter hvis vi skal fortsette.
Og teknisk-juridisk så kan man argumentere for, kanskje,
at valgloven som ble vedtatt, ikke var med tilbakevirkende kraft.
Men i praksis så skjønner jo alle at dette var å endre reglene underveis.
Kunne sagt at "ok, vi endrer reglene nå",
men de partiene som oppnådde det kravet som var ved det stortingsvalget
som var før endringen ble vedtatt,
de får en sjanse til til å oppnå de kravene som er i den nye valgloven.
Det hadde vært mer fair. Og så tenker jeg også at det hadde gagnet oss,
fordi gudene vet hvor mange jeg har snakket med som har sagt:
Jeg føler at jeg kaster bort stemmen nå.
Hvis man ikke stemmer på oss nå, så kan det hende du mister muligheten i fremtiden.
Da hadde man fanget de siste 350-400 stemmene man manglet.
For våres del så hadde det vært akkurat nok til å bikke dette over med margin.
Snakk om et mea culpa for de som har stemt taktisk på de store partiene underveis.
Da fikk de akkurat det de ba om.
F.eks. at regelen var at hvis du faller under en definert grense, f.eks. 5000,
i to stortingsvalg som påfølgende stortingsvalg, så må du ut og sanke stemmer.
Sanke underskrifter, ja. Men problemet her, sånn at en del sånne modifikasjoner kunne gjort det
enklere for oss, eller et eller annet sånt noe, og det hadde sikkert vært innafor ...
Rent faktisk satt et helt urimelig krav.
Altså, du har bare utstedt en dødsdom over små partier, ikke sant.
Fordi at det å samle inn 1 %, og at det skal være unike underskrifter,
er faktisk en helt uoverkommelig greie.
Og spesielt for små organisasjoner, der folk driver på idealisme og kjærlighet,
og det er det. Du har lite penger, du har lite organisasjon, du har lite ressurser.
Og så skal du jammen bruke all tiden din på å samle underskrifter, hvis du har tenkt å overleve.
Det du egentlig skulle gjort, var å drive valgkamp og lage politikk,
allerede med en klar disadvantage overfor de store partiene,
som sitter med fulltidsansatte og staber og folk som bærer ut boden og sånn.
Jeg har ikke tall på de gangene vi har holdt på nede på Karl Johan
og skulle sette opp denne valgboden vår, ikke sant.
Og det er partileder og partileder i Oslo og fylkessekretær og ...
Folk er ute og lemper container og setter opp utstyr og bestiller og designer flyer.
Og så kommer selv småpartier som Venstre, med to ansatte som bærer boden ut,
for den har stått på lageret til Venstre hele veien.
Og så har du noe profesjonelt som lager flyere,
og så har du en vaktordning med frivillige som til og med rifter etter å stå på disse bodene, ikke sant.
Konkurransefortrinnet for de store partiene, og jeg sier ikke at det var urimelig,
men det var allerede så massivt til stede.
Og det å stå på Karl Johan og bli sammenlignet med de store partiene som har fulltidspolitikere
fulltidsansatte og fulltidsmennesker som jobber med politikk hele tiden,
og som sitter i komiteene på Stortinget og som sitter i kommunestyrene.
Og det å bli møtt med det argumentet, at dere har ikke satt dere inn i den saken,
hvordan kan vi ta dere seriøst? Nei, når du utfordrer, så må du begynne et sted.
Og nå har man gjort det enda tyngre å få begynne et sted.
Og til alt overmål, for å bytte tema litt, det at det ikke har vært det,
Det har vært noen pressedekning på dette. Det er liksom media har sovet også.
Og ikke nok med at de har sovet siden høringen i mai 2020.
For det har vært ingen dekning av implikasjonene av innføringen av nye
demokratiske spilleregler, som ganske dramatisk endrer spillet.
Men når vi så forsøker å komme ut, så er det jo store debattplattformer som Aftenposten, NRK,
VG, er ikke interessert i å snakke om det. Og det må jeg si, jeg syns.
Det har vært svært skuffende.
Når vi ser på hva de store mediene tar opp,
og hva de tar inn i debattspaltene sine, så er det jo ganske fascinerende.
Selvfølgelig kan man ikke forvente at det som er motstrøms,
får like mye dekning som medstrøms synspunkter.
Disse mediene er tross alt medier som skal skrive for et bredere publikum.
Men nye demokratiske spilleregler,
må man jo kunne si at det bør være relevant for et bredt publikum.
Og når man ser på andre ting, andre temaer som ofte ikke blir tatt inn ...
Ja, det kan være grunner fra tid til annen til at de ikke blir prioritert.
Men jeg har f.eks. sett en artikkel i Aftenpostens debattspalter
om kaffemaskin på jobben og hvor relevant det er. Jeg vet ikke hva tanta i Akersgata tenker.
Men det er jo veldig relevant for NPC-ene der ute,
for det er jo livsdrama man står i hver dag, ikke sant.
Altså, Avisa Oslo har i tre dager kjørt flere sponsete innlegg på Facebook
med en artikkel hvor en dame på jobb hadde bestilt overtidsmat,
og så kom denne levert med fodora, var det vel, og ...
Så var den lunken? Nei, hun ble utsatt for noe helt forferdelig.
Budet etter at han hadde reist, sendte henne en melding og sa at hun hadde penere.
Å nei, å nei.
Hun løp rett til avisen, fordi dette var færlig, og Avisa Oslo fant ut:
Nei, dette må vi publisere i våre medier flere ganger i løpet av tre-fire dager.
For dette er jo grusomt seksuell trakassering.
Han spør: Unnskyld, hvis du har noen type ...
Og så har han til og med liksom ... Jeg hadde bare lyst til å si det.
Sorry, det er ikke meninga å være slem, liksom. Jeg har bare lyst til å fortelle at du holder pene øyne.
Men her kan jo du roe deg helt ned, Trond. Dette er tross alt demokratiets portvoktere,
som har avgjort at dette er en verdig sak å få opp i den offentlige debatten.
Og at du liksom har et problem med det. Det sier mer om deg enn om noen andre?
Ja, men du sa ingenting om det var en positiv eller negativ retning, så jeg tolker det positivt.
Det kan du bare gjøre. Altså, nei ... Media ... Vi kan bli sammen.
Sitte her og snakke om det til ... Det kan bli et langt tema
hvis vi går inn på det. Føler du du har noe usagt der, sånn?
Eller hører det hjemme i en egen temaepisode?
Det snakkes om i mange timer, så jeg tror vi skal la den ligge der.
Hvor mange ganger har jeg brukt fornavnet ditt så langt?
Jeg tøller ikke det, men noen ganger. Beklager.
Noen ganger. Unnskyld, men jeg har oppfattet det ...
Jeg har hørt flere gjøre det i formelle settinger.
Han er ikke helt uvant med denne uvanen.
Jeg så det var et sånt Twitter Spaces hvor han ble også tiltalt med fornavn.
Det er helt riktig observert, Sørensen.
Det har vi gått over til å bruke i ballstusjen.
Men jeg har lyst til å spole litt tilbake, for vi snakket litt om dette på Twitter her.
Og så ble det noe snakk om Foglov-utvalgets leder, Rønebekk.
Og da begynte du å rante litt!
Men kanskje Nøtnes kan rekapitulere hans opplevelse
av utvalgsformannen Rønebekk i rettssalen?
Ja, jeg kan jo gjøre det. For jeg må jo innrømme
at jeg ikke har vært superduper imponert over viktigper Rønebekk.
Det første jeg reagerte på, var da vi skapte denne mediesaken i utgangspunktet.
Da vi vedtok nedleggelse i liberalistene og fikk bitte litt pressedekning.
Igjen kudos til Klassekampen og Subjekt og Liberaleren og iNyheter,
som har vært villige til å snakke om dette og gi det redaksjonell omtale.
Men journalistene i Klassekampen oppsøkte jo både saksordfører i Stortinget og utvalgsleder Rønebekk.
Og inntrykket mitt den gangen, men jeg ga det liksom ...
Jeg tenkte at ok, han var bare litt uheldig med hvordan ordene falt eller et eller annet,
men han virket så uinteressert i konsekvensene av den valgloven
som var en konsekvens av utvalget han hadde ledet.
Fordi journalistene påpekte at nå er det flere partier som har besluttet å legge seg ned,
og han sier å, ja men det var jo trist, og det var jo ikke meningen, og sånn.
Og ble også korrigert på et par faktating.
F.eks. denne gjentagende ideen om at 1 % og unike underskrifter
er anbefalinger fra Venezia.
Nei, det er helt eksplisitt ikke anbefalt fra Venezia.
Det Venezia sier, er:
"Du kan absolutt maksimalt legge deg på 1 % og være innenfor rimelighetens grenser".
Når det kommer til dette med unike underskrifter, så er Venezia eksplisitt på,
og sier også, og nevner Norge i sammenhengen, at ... La meg bare ta noen utdrag.
Vi kan legge kildene i shownotes, så kan folk slå opp selv.
Første handler om 1 %.
"I så fall er det generelt enigt at signaturkrav ikke skal være for høye."
"God praksis i valgkampsaker stipulerer at maksimum av 1 % signaturkrav"
"i forhold til valgkretsen på nasjonalt eller konstitusjonsnivå"
"hvor valg er holdt, ikke skal utvides."
Det betyr at vi har lagt oss på maksimum i Norge.
Så går det til dette med unike signaturer.
I noen saker er det en kontroversiell debatt om hvorvidt velgere skal få lov til
å signere nominasjonspapirer til mer enn én kandidat.
Å støtte kandidaters eller partiers forsøk på å stå for valg, mener jeg,
er ikke det samme som å stemme for kandidaten eller partiet.
Det styrker heller den pluralistiske naturen ved valg.
I linje med gode internasjonale praktiser kan en velger signere
med støtte fra mer enn én kandidat.
Ellers kunne politisk pluralisme være begrenset og velgernes privatliv kunne bli påvirket,
siden myndigheter kunne sjekke deres politiske tilknytninger,
som kunne ha en forsvarsløs og skremmende effekt på velgere.
Og her vil jeg bare påpeke, fordi i den rettssaken vi var i, så vitnet jo også Runa Evensen,
som er leder i NKP, og hun la faktisk vekt på at dette med å gjøre signaturmuligheten
Dette med å gjøre signaturmuligheten elektronisk var en negativ faktor
heller enn en positiv, fordi de har en lang historie med overvåkning som kommunister i Norge.
Det syns jeg var et vektig poeng, at de har faktisk mange som ønsker å signere for dem,
men som ikke vil gjøre det hvis det er elektronisk.
Så de ønsker å signere på de gamle fysiske listene.
Så vil jeg bare fortsette med å lese ett punkt til fra Venezia-kommisjonen.
Og Venezia-kommisjonen har gjentatte ganger anbefalt
å fjerne provisjonen som begrenser borgere fra å kunne signere
nominasjonspapirene til bare én kandidat, f.eks. i Bulgaria, Danmark,
Republika Moldova, Montenegro og Serbia.
Den samme provisjonen eksisterer f.eks. i Belgia og Norge.
De er helt eksplosive på at dette eksisterte allerede i Norge, og det var kritikkverdig.
Det kommer frem i en artikkel som kom på trykk i Minerva, Nettavisen, i september,
på selveste den internasjonale demokratidagen.
At dette kravet om at underskriftene må være unike til det enkelte parti, kan være i strid med
det idealet vi har om at valg skal være hemmelig. I og med at du kun kan gi din støtte til ett parti, så er det ...
Ligger det veldig nært å være stemme til partiet?
Selvfølgelig kan du si at "ja, nei, vi støtter ... jeg støtter det partiet,"
"men jeg stemmer på noen andre som er allerede etablert".
Men du kan altså ikke gi en underskriftsstøtte til flere partier som trenger den underskriften.
Så da er det jo på sett og vis likestilt med å gi en stemme til partiet.
Og vi ønsker jo at det skal være hemmelig valg, men for dem som skal gi støtte,
så er kanskje ikke dette kravet om at det skal være hemmelig valg, så farlig?
Nei, og NKP understreket det poenget i rettssaken.
Formålet med å bringe opp dette var jo utvalgsleder Rønebekks vitnemål i samme rettssak.
Stortinget har jo da endret en del av det som ble foreslått i NOU-en,
og så sier Rønebekk egentlig uten promping eller noe sånt ...
Det med unike underskrifter, for han ble jo utfordret på det.
Det er jo bare med på å gjøre det vanskeligere og vanskeligere
når man allerede har lagt seg på maksimum, og så kommer det i tillegg.
Og så sier han at nei, men det er jo ikke vi som har foreslått det, det er ikke NOU-en.
Det er det Stortinget som har funnet på.
Og så er det av alle lysglimt som da er saksøker her og fører saken,
blir jo da overrasket og liksom: Å ja, ja, det var interessant informasjon, ikke sant?
Og det var det jo i og for seg for meg også, for jeg var ikke interessant.
Jeg er ikke klar over det, fordi vi har jo faktisk lest oss opp på ting.
Og så er det Statsadvokaten som ...
Nei, det er faktisk ikke sånn, det var akkurat dette som sto i NOU-en,
så det var dere som fant på dette.
Og Rønebekk svarte liksom bare: Å ja, å ja. Ja, men da er det vel sånn, da.
Hvis du har vært utvalgsleder og du har så lite kontroll på tematikken du har vært innom,
du har så lite forhold til det, du er så uinteressert at du ikke engang vet
hva som står i din egen NOU, så må jeg jo innrømme at jeg lurer på hvorfor du var utvalgsleder,
og hvorfor du er en person med tillit.
Jeg vil bare påpeke én annen ting. Vi nevnte dette i forrige episode også,
men vi gjentar det for ordens skyld. Det blir påpekt at nå legger partier ned.
Og dette underskriftskravet på 40 000, eller 1 %, er jo da en ekskluderende grense.
Det fører til mindre deltakelse.
Og så svarer Rønebekk at nei, men det stemmer jo ikke.
Det vet vi at det ikke stemmer, for det har jo kommet til et nytt parti,
hun derre Else Kåss Furuseth med det derre ensomhetspartiet.
Hun Runa Evensen i NKP sitter ved siden av meg på tilhørerbenken og liksom eksploderer.
Hva faen, det er jo ikke samme regler!
Og det sier jo hele rettssalen også, inklusive statsadvokat.
Ja, men sånn nye partier ... For det første så er det ikke ett nytt,
det er fem nye partier siden sist.
Og for det andre så har jo de et krav på 5000 underskrifter for å få lov å stille nasjonalt
første gang de stiller. Så det er jo ikke samme regelverk,
det er et annet regelverk enn det dere har laget. Å ja. Og så er det ... Det er det, liksom.
Jeg bare skjønner ikke hvorfor mannen blir utvalgt.
Hvis han er så intenst uinteressert i temaet ...
Et lite tilleggspoeng der. I det samme forslaget,
så foreslår de å øke den grensa fra 5000 til 10 000 kroner.
De har vært inne og jobbet med tematikken.
Det har faktisk blitt vedtatt, men det har bare ikke blitt effektuert.
Det er opp til regjeringen å effektuere på et tidspunkt, og det er ikke effektuert ennå.
Men denne Ørnulf Rønebekk, han var jo ikke bare utvalgsforvalter.
Men han har jo nå stilling som lagmann.
Ja, det har han hatt hele tiden.
Og han er også leder av den derre ankeinstansen for tvistesaker i valg.
Ja, og da må man jo anta at han skulle ha et visst presisjonsnivå.
Og en viss interesse for temaet, vil jeg hevde.
Og selv om det er mange år siden dette her ble produsert ...
Så må man jo anta, i og med at han stilte i den rettssaken som vitne,
at han har forberedt seg på dette og lest seg opp og frisket opp kunnskapen.
Men tydeligvis ikke, da. Det skulle man tro.
Og i denne utredningen, så hvis man går inn der og ...
Jeg har jo da sett igjennom min egen høringsuttalelse fra ca. nyttårsaften 2000.
Og det er flere ting i denne utredningen som er tynt begrunnet.
Og så har jeg også funnet noen ganske grove faktafeil/utelatelsesfeil.
Og en av disse feilene går ut på spørsmålet om folkeavstemninger.
Og der skriver utvalget at Danmark er det eneste av de nordiske landene
som har lovregulert folkeavstemninger.
Og vi vet at i Danmark er det slik at hvis Grunnloven skal endres,
så må det godkjennes i en folkeavstemning.
Men ut ifra denne påstanden fra valglovutvalget, så skulle man tro
at det er jo ikke noen sånne regler i andre nordiske land.
Men Sverige, som har hele fire grunnlover, den viktigste er regjeringsformen.
Der står det at hvis en tiendedel av Riksdagen mener det,
så skal det tas opp til behandling om ...
Et forslag til grunnlovsendring skal legges ut i folkeavstemning.
Og hvis minst en tredjedel av Riksdagen synes at dette er et spørsmål
som folket skal ta stilling til, så er dette et spørsmål som da skal
legges frem for folket sammen med det førstkommende valget.
Og hvis det er et flertall i det svenske folk ved denne folkeavstemningen
mot grunnlovsendringen, så er grunnlovsendringen ansett som forkastet.
I motsatt fall, så kan Riksdagen selv ta stilling til om grunnlovsendringen skal forkastes eller bifalles.
Her må jeg si at dette er sånne ting som jeg ikke visste.
Hvis jeg hadde sittet i dette valglovutvalget, så har jeg en viss forståelse for
at man ikke vet sånt, men det er en grunn til at jeg ikke var i dette valglovutvalget.
Utfordringen her er jo at Rønnebekk har uttalt seg om de nordiske landenes valglover.
Og han var plukket ut i dette fordi han nominelt kunne noe om temaet?
Eller eventuelt satte seg inn i det?
Selvfølgelig kan man begå feil.
Men det er en annen sak som har fått muligens større konsekvenser.
Og det var at utvalget uttalte at bestemmelsen i Grunnloven,
hjemmelsbestemmelsen i Grunnloven om at man kan idømmes tap av stemmerett ...
Som en straff ... Ikke er i bruk i straffeloven.
Og det er for så vidt korrekt, for i straffeloven, når man bruker begrepet "straffeloven",
så mener man i utgangspunktet den sivile eller den alminnelige straffelov.
Men denne hjemmelen var i bruk i den militære straffelov.
Og når da denne saken kommer til kontroll- og konstitusjonskomiteen,
så blir dette at det er ikke bruk i straffeloven til at hjemmelen er ...
Hjemmelen er ikke bruk i det hele tatt!
Og jeg har skrevet om dette i høringsuttalelsen min.
Og jeg kan selvfølgelig ikke forvente at når jeg kommer med uttalelser
i en høringsuttalelse, at det nå plutselig finner ...
"Å, Baltzersen har sagt at det skal være slik, så da må vi jo snu om på våre holdninger."
Men når jeg påpeker at det er feil i faktagrunnlaget, så forventer jeg
at noen reagerer, og at de ikke lager en innstilling
i Stortinget som er faktamessig feilaktig.
Det er nesten så man skulle tro man ikke leste høringsuttalelsene man fikk?
Det har jeg stor tro på, at høringsuttalelser går ganske rett i søpla.
Nå er vi konspiratoriske her, altså.
Du leser sannsynligvis de som du føler er viktige sjøl.
"Dette kommer fra en eller annen advokatforening."
"Dette er de store viktige, men alle andre høringsuttalelser fra privatpersoner ..."
Nei, det føler jeg ikke er så viktig.
Det er han som har søkt på sentralbankstillingen fire ganger.
Nei, nei, én gang. Ok, Jørn. Beklager.
Jeg skulle bare overdrive litt for dramatisk effekt.
Det er ikke for seint å søke flere ganger, så det kan jo bli fire.
Selvfølgelig. Men før Stortinget begikk endringer av Grunnloven,
hvor de fjernet ganske mye av begrensningene i stemmerettene, eller hjemmel for å begrense,
så var det faktisk mulig å si at hvis det var nordmenn som gikk i tjeneste for Russland
mot Norge, så militær tjeneste mot Norge, så kunne man frademme vedkommende stemmerett.
Men den hjemmelen i Grunnloven har man nå fjernet.
Ja, nå kan man jo diskutere hvor mye tilhenger man er av nasjonalstat eller åpen verden,
men hvis du først har denne nasjonalstaten, så høres det jo ikke helt urimelig ut.
At hvis du uaktivt går i tjeneste mot denne nasjonalstaten,
så er det jo rimelig at du kanskje ikke får all verdens innflytelse over den
fra demokratiets spillebrett, i hvert fall.
Jeg tenker det ikke er noen god grunn til å la Treholt få beholde stemmeretten sin, da.
Nei, det er klart han er jo død også, så det blir lite stemming framover.
Ja, og i USA så er det helt vanlig at hvis man er straffedømt, så får man ikke stemme.
Mens i Norge så er det da nærmest en selvfølge.
Noe som ikke engang trenger å debatteres,
og som er veldig tynt begrunnet i denne NOU-en som vi snakker om.
Man bare vedtar, da.
Det er jo lett å bli litt sånn ... Ha litt ærefrykt overfor en sånn NOU,
fordi det er en svær gjeng med fagfolk, tror man, som har diskutert seg frem til dette.
Og dannet et flertall, blitt enige og diskutert og hatt høringsrunder og sånn.
Og så viser det seg at de har ikke plukket opp det som har kommet i høringsrunden.
De har ikke all verdens fundament for det de sier. Og hvis du ser på utvalget i seg selv,
nestleder var Knut Storberget, og langt de fleste medlemmene var politikere
fra de store partiene. Så det var politikere fra de store partiene som har vært med
å legge fundamentet for hva dette ble, denne NOU-en, og så er det politikere fra de store partiene som har modifisert.
Og det som han, professoren fra Bergen, som jeg refererte til i forrige episode,
viste til flere ganger, var at de hadde jo forsøkt å balansere ting,
f.eks. ved å gjøre det enklere å være et lite, stort parti.
Ved å senke sperregrensen og gi mer velgermakt ved å la velgere modifisere
de listene som partiene, ved stryking og kumulering og disse tingene.
Og alle de tingene har stortingspartiene tatt bort, for det er jo ting som tar makt.
Bort fra partiene, må vite.
Liten mistanke om det, fordi jeg hørte en i forbindelse med en helt annen høring det var når disse kostholdsrådene skulle diskuteres, og så kommer Marit Kolby på en podkast og forklarer at nei, altså disse høringssvarene er bare et sånt helt gedigent stort XL-ark, hvor du bare har fullt av felter med hvert enkelt høringssvar, så er liksom en liten brikke i det store XL-arket, som egentlig heller ikke sier noe om hva som faktisk står der, for det blir jo bare noen bokstaver, ikke sant?
Det er ikke en lang setning som beskriver noe som helst.
Det blir veldig uoversiktlig og veldig vanskelig å sette seg inn i og bla igjennom og lese.
Jeg skulle ikke overraske meg om det er med inn i alle andre høringssvar også.
Det er rett og slett fordi de har lagd seg et så dårlig og komplisert system
for å håndtere dette, at det er ingen som klarer å gå gjennom det og se gjennom alt.
Jeg mener, i våre dager så kunne du jo tenke deg at man tok alle høringssvarene
og mata det inn i GPT, og så ba du GPT om å oppsummere hvor mange er positive
og hvor mange er negative, og så summerer du opp det, og så sier du at åh, flertallet var positive.
I 2020 så var det nok ikke noe GPT tilgjengelig, men man kan jo tenke seg
at det var en student på sommerjobb eller en sekretær eller et eller annet
som hadde fått i oppdrag å bare skumlese ting og se om de var generelt for eller mot endringene.
Det har dukket opp nyanser som det Baltzersen forsøkte å bringe til bordet.
Her aner jeg en lovregulering av ChatGPT og alle slike ting.
For på et eller annet tidspunkt kommer det til å være mulighet for å skrive:
"Kan du se på selvmotsigelser i dette?"
Og "faktasjekk i dette", og da kan det dukke opp mye som krasjer med hverandre.
Da er det fort gjort å si at dette kan vi ikke ha noe av.
Som noen påpekte nylig:
Det har vært robust regelverk for AI, men ingen AI. USA har AI, men ikke noe regelverk.
Jeg vet hvilken variant jeg foretrekker.
Apropos det som ble sagt her om strykeadgang, jeg kan jo lese opp det jeg skrev
i høringsuttalelsen om nettopp det:
Utvalget ønsker å videreføre at det ikke er strykeadgang ved kommunestyre- og fylkestingsvalg,
og innføre det samme for stortingsvalg.
Det kan være noen grunner til at man ikke ønsker denne formen for negativ tilbakemelding.
Det er imidlertid en vesentlig side ved demokratiske valg
at velgere får gi uttrykk for sin misnøye med dem som sitter med makten.
Ved ikke å ha strykeadgang gir man dem som kan tenke seg å stemme på et parti,
men ikke alle på listen, kun muligheten til å stemme blankt eller sitte hjemme.
Det er ikke akseptabelt i et demokrati ikke å gi velgere adgang til å gi uttrykk for misnøye.
Derfor må det gis strykeadgang ved alle valg.
Dersom man som folkevalgt ikke tåler slike negative tilbakemeldinger,
får man la være å stille opp til valg.
Velgere skal kunne kaste politikere uten nødvendigvis å gi uttrykk for
et positivt alternativ.
Det høres veldig riktig ut i mitt hode.
Ja, skal du først ha et demokratisk system, så må du ha en legitimitet.
Og den legitimiteten kommer gjennom at du gis adgang til å si både positive og negative ting
om det systemet som gjelder. I Norge så har vi denne ... Vi skryter ofte av at vi er ...
Vi er et tillitssamfunn, ikke sant? Og denne nye valgloven,
slik jeg har oppfattet det norske samfunnet, så oppfatter jeg det som et tydelig normbrudd.
Et demokratisk normbrudd. Jeg har tenkt at ja, jeg skjønner at de store partiene
ikke setter pris på sånne små bråkmakere, men jeg har oppfattet at en del av
spillereglene er at du vet du hva, alle får delta, og så tar vi det derfra,
og så er det velgerne som avgjør. Og nå begynner jeg å få en klar forståelse av at dette er jo ikke en norm i det hele tatt.
Sett fra stortingspartienes ståsted.
Og én ting er at jeg er skuffa over at de etablerte mediene
ikke har vært interessert i å diskutere disse spilleregelendringene i det hele tatt.
Men også at politikere i disse stortingspartiene har vært enten så bevisstløse
eller så kyniske at de har lagt ned en slik grense,
som er absorberende og ødeleggende.
Og det er noen partier igjennom.
Norgesdemokratene, Konservativt Sentrum, Pensjonistpartiet,
som har overlevd denne første atomvinteren.
I denne omgang! Nettopp!
Men den dagen de gjør et feilskjær og begynner å falle under 5000, så dør de også.
Og det er ikke sånn "under 5000, og så fikser du det til neste valg". Nei, under 5000, og så er du borte.
Og det er det som nok irriterer meg mest med det de har gjort på Stortinget nå.
Never mind vårt eget parti. Og det ...
Greit nok, det. Det var ikke sånn at vi lykkes på noen superduper måte uansett.
Men vi er nå mange som har lagt ned mye arbeid de siste ti årene
for å faktisk delta og være et alternativ.
Og så blir vi bare lagt ned av disse nissene på Stortinget.
Og stortingspartiene, eller skal vi si stortingsparti med stor S,
kan jo da vise til at det var et utvalg som anbefalte dette.
Og det er ikke noe som de kan si: Vi tok ikke dette fra ...
Det var et utvalg, vi hadde et kunnskapsgrunnlag.
Og da kan de, som Pontius Pilatus vasket sine hender
da han fikk beslutningen fra menneskemassen ...
Så kan Stortingspartiet vaske sine hender, for de kan si at dette kommer jo fra utvalget.
Og utvalget består av dem selv, selvsagt? Det var en kombinasjon av ...
Det var én representant fra hvert stortingsparti.
Det var et kombinert utvalg av partifolk og eksperter.
Nei, det er ...
Når man ser en del av det som er veldig tynt begrunnet og tynt utredet,
så får man sine tanker når man hører andre i andre debatter argumentere med at:
"Ja, men utvalget sier dette, kunnskapsgrunnlaget sier det." Argumenterer du imot det?!
Da må det jo være mot virkeligheten?
Nei, det er fascinerende hvordan mekanismene her er.
Og det kan jo gjøre konspiratorikere av noenhver å faktisk se hvordan pølser blir laga.
Jeg syns hele prosessen er pinlig og oppleves udemokratisk,
eller i hvert fall i svak demokratisk ånd. Jeg føler at jeg har Veneziakonvensjonen bak meg.
De er helt eksplisitte på at en del av tiltakene som man har valgt å implementere i Norge,
er eksplisitt ikke anbefalt, spesifikt ideen om unike signaturer.
Og jeg tenker jo at frem mot stortingsvalget, så i den grad vi klarer å få noe debatt om dette,
så bør det absolutt medføre en del riper i lakken for de stortingspartiene som har vedtatt dette.
De bør faktisk svare for hva de har gjort.
Det er en substansiell endring av spillereglene som har kommet, helt uten debatt.
Det er jo der dette norske tillitssamfunnet kommer inn.
Vi vil bare stole på politikerne, for det er ålreite velmennene mennesker.
Nei, det er det ikke. Det er faktisk ikke det, og vi må slutte å være så naive.
Når du snakker om dette tillitssamfunnet, kommer jeg til å tenke på at Hare Søberg
skrev en sak om dette i Nettavisen for en tid siden.
Han sa at det er greit å stole på politikerne, men politikere stoler på ingen måte på folk.
Ja, det er ganske betagelig.
Det er en veldig sånn enveistillit som blir mer og mer utbredt.
Da også i dette fenomenet. Politikerne stoler ikke helt på at velgerne stemmer rett.
Så vi må hjelpe dem litt på veien.
Dere må stole på oss, og derfor må dere stemme på de partiene.
Som vi har begrenset det til.
Det har irritert meg lenge, for jeg har hørt flere politikere snakke om
at folk må utvise tillit til oss som politikere. Det er viktig.
Erna Solberg var bl.a. veldig på dette.
Hun forlangte at folk hadde tillit til henne som statsminister,
og Høyre som parti og Stortinget som institusjon.
Hun forlangte den tilliten istedenfor å si at den må vi gjøre oss fortjent til.
For tillit er faktisk noe du gjør deg fortjent til, og som du mister når du feiler.
Vi har jo en opposisjon! Se!
Det er jo meningsfylte debatter på Politisk kvarter og Dags 18.
Her er det sosialdemokratiske opposisjonspartiet
til det sosialdemokratiske posisjonspartiet på kanalen
som vi betaler som vår egen stats-TV.
Er det én mikrofon jeg gjerne skulle snakket til istedenfor denne her innimellom,
så er det jo den som er i Dags 18.
Og da ikke fordi jeg skal sitte og debattere, men fordi jeg skal erstatte Sigrid Sollund.
Da oppfatter jeg at vi er sånn i nærheten av tømt for
nytt og originalt innhold på temaet. Vi er ikke imponerte over valglovutvalget.
Spesielt ikke valglovutvalgets leder, Rønbeck. Shame on him.
Og vi er vel ikke kjempeimponerte over stortingspolitikerne heller.
Det er vel endelig intet nytt under solen der. Nei, intet nytt under solen.
Bok og havresekk, nok en gang. Vi ønsker alle en fortsatt god dag. Ha det bra!
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne noe bredere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Regjeringen er ikke løsningen på problemene våre. Regjeringen er problemet.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
Finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.