08.02.2025
00:00 / 34:47
E057
34 min
7
klar
Noter: - Vitnene for saksøker (Lysglimt) var Runa Evensen (NKP), Vegard Nøtnæs (LIB), Glenn Ager-Wick (ALL) og Ørnulf Røhnebæk (leder valglovutvalget) - Vitnet for staten var professor i rettsvitenskap Eirik Holmøyvik (medlem valglovutvalget og Veneziakommisjonen) - For mer bakgrunn enn vi gir i denne episoden, sjekk også ut vår valglovepisode . - Innledningsfordrag fra Lysglimt på YouTube
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for de politisk frustrerte.
For de politisk frustrerte.
Og en liten spesialepisode hvor vi skal gå løs på Vegard,
Vi går løs på Vegard, som har vært i retten denne uka.
Ja, Vegard. Du har noe å svare for. Du har vært i retten og vitnet på lysglimts vegne.
Det er ikke bare, bare. Ja, til fordel for lysglimt.
Det var jo i utgangspunktet en gledelig situasjon, for det var ikke akkurat staten
som var tiltalt, men staten var saksøkt, i hvert fall. Og jeg vitnet mot staten.
Jeg må kødde litt med det, for det er ikke ofte du og lysglimt er på samme side av noe.
Jeg føler ikke at vi har så mye felles med vann, men nå hadde man engang det.
Når du stiller opp som vitne, viser du at du har prinsipper som går foran
alle mulige andre personlige ideer.
Jeg skal være litt forsiktig med å helteforklare meg selv i det, fordi dette var riktig sak.
Den ble greit gjennomført og alt sånt, og jeg fikk en høflig forespørsel om jeg kunne vitne.
Og det syns jeg ville være rart å si nei til.
Hvis vi starter på starten, så er det en rettssak hvor Lysglimt har saksøkt den norske stat
pga. den nye valgloven, og hvordan den kaster ut alle mulige måpartier.
Og er særs urimelig, og da ifølge Lysglimt selv,
så er den da udemokratisk og strider med norsk grunnlov.
Ja, og - hva skal man si - grunnlovsstridig, og strider med Venezia-konvensjonen.
Og det er jo interessant i seg selv, fordi som jeg også fikk påpekt i mitt vitnemål i den rettssaken,
så er jo det som er litt slående med den nye valgloven,
er at det ikke har vært noen debatt om den.
Til tross for at den er ganske dramatisk for de demokratiske spillereglene.
Og det syns jeg vi fikk frem.
Bare for å ha sagt det, så har jeg ingen tro på at vi vinner den rettssaken.
Du er nestleder i Liberalistene, og en av de som innså at:
Det er ikke noen vits i å prøve å saksøke staten for dette.
Fordi det var selvfølgelig noen som vurderte den tanken da det kom som en liten bombe,
at den nye valgloven setter oss på sidelinja.
Jeg kan jo si hva prosessen var i liberalistene, fordi vi hadde landsmøte i fjor,
og så gikk det en uke, og så var det noen som spurte dere:
Den nye valgloven, hvordan skal vi stille neste gang?
Fordi vi hadde et resultat som var under disse 5000 påkrevde stemmene sist stortingsvalg, altså 2021.
Litt over 4500.
Og da var det jo noen ... Den ene tingen er at det var ingen debatt om det.
Det hadde ikke vært noen debatt i offentligheten, så bare et årvåkent medlem hos oss
som gjorde oss oppmerksom på det. Joakim Myrdal, heter han.
Myrland. Ja. Myrland, unnskyld.
Og det skal han ha for. Det startet litt av en prosess i partiet.
Og vi satt og knota noen dager og prøvde å forstå og lese oss opp.
Og regner på konsekvensene, så er det litt sånn at du ikke helt tror det.
Kan det virkelig være mulig at vi nå 40 000 underskrifter får å stille igjen?
Det går bare ikke.
Jeg gjorde noe av det samme, jeg visste ikke hva som foregikk sentralt,
fordi jeg var litt ute av de interne foraene.
Så jeg spurte jo noen jeg kjenner som er journalister, driver i politikken osv.
Og de drev med det bare sånn: Nei, dette kan ikke stemme.
Det var tilbakemeldingene fra tre stykker. Og de leste de også. Nei, det holder med 5000.
Ja, men hva er da dette? Hvorfor står det sånn?
Nei, dette trodde jeg ikke noe på. Og så viser det seg at jo, sånn er det faktisk.
Og så var jo, når man da satte disse vilkårene, og det å forstå hva rammeverket en stat kan gjøre,
kunne du satt det til 5 % eller 15 % eller et eller annet sånt, så vi begynte jo da å undersøke den derre ...
Først finne ut at det fantes noe som heter Veneziakonvensjonen, og deretter lese seg opp på
et ganske ustrukturert materiale.
Og det var jo bare noen av oss som satt og pludra oss gjennom og tenkte og skrev,
og Peter Hagen var nok den som gjorde mest her sånn.
Men til slutt så hadde vi skapt en intern forståelse hos oss.
Ikke hjulpet av media eller pressen i det hele tatt.
Og det jeg syns var interessant i rettssaken, fordi vi laget jo en form for retorikk rundt det, ikke sant,
dette med at stortingspartiene trekker opp stigen etter seg, at det krever 40 000 underskrifter,
at det er en tidobling av kravet for å drive småparti,
at det utarmer det ideologiske og politiske spektrumet som får lov til å stille osv.
Og så bestemte vi oss internt i partiet for å gjøre et formelt vedtak om å legge ned,
i håp om at det kunne skape medieoppmerksomhet rundt det.
Og det tror jeg vi lykkes med, fordi vi fikk i hvert fall nyhetssaker i hele pressen.
Det som var mer skuffende, var at det var ingen, med noen hederlige unntak, som var villig til å ta det.
Klassekampen intervjuet meg og nestlederen i NKP med to journalister,
og de fulgte opp senere ved å intervjue saksordføreren i Stortinget,
intervjue Rønebekk, som var leder for valglovutvalget,
og gjorde en viss oppfølging på det.
Det ble redaksjonell dekning av den nye valgloven og konsekvenser,
og hva de ansvarlige i den nye valgloven gjorde.
De stilte relevante og kritiske spørsmål.
Rett nok spørsmål jeg føler at det var vi som fora dem med, men like fullt.
Subjekt skrev en lederartikkel, eller det var vel debattredaktøren som skrev artikkelen,
hvor de påpekte hvordan media har sviktet i denne saken.
Fordi det har ikke vært offentlig debatt, og det var en litt sånn mea culpa for dem.
Det syns jeg også satte pris på at de gjorde. Ellers var det selvfølgelig liberale.
Det er vi skriver, og mange av folk vi kjenner skriver,
som skrev mye om den saken.
Jeg gjorde det, Bent Johan gjorde det, andre ...
Peter, Arne, mulig du også skrev om den saken?
Nei, jeg holdt meg unna å skrive om akkurat det.
Jeg har egentlig bare én sak på trykket, liberaleren, til dags dato.
Og det var jo for å slå beina under en tidligere partikollega.
Men det var det, og så var det i-nyheter. Og vår venn Benjamin ...
Jeg har skrevet mye om det, og andre i-nyheter.
Men Dagsavisen, Aftenposten, VG ... Dagbladet, for den del.
Hvis man skal regne Dagbladet som en avis.
Nettavisen hadde et oppslag på det, det var vel de som slo det opp først?
Og de kjørte det som en førstesidesak?
Jo, men det hadde alle. Det var nyhetssaken.
Det var NTB-meldingen som ble brukt for å ...
Det er lite verdt, men det ble ikke gjort noe journalistisk arbeid på det.
Det man skulle gjort den gangen, var selvfølgelig å si: Hei, her setter vi disse menneskene i et rom.
Med mikrofoner til stede. Det ville jo vært den rimelige måten
å få dette opp i dagen på.
Men kanskje media følte at det er lettere å la dette skli,
for da slipper vi å se oss selv i speilet etterpå.
Ja, jeg vet ikke. For det jeg kanskje hadde forventet,
var at det ble en runde på Politisk kvarter eller Dagsnytt 18 eller Debatten.
Det ble det riktig nok, men det de hadde invitert, var en dame fra feministisk initiativ,
så det ble jo bare sånn sjølmål.
Hun fokuserte jo på helt feil ting. Bare opptatt av sitt eget parti og ...
Jeg følte litt som at når de gjorde det, så var det et fuck you fra NRK til oss.
Jeg må innrømme at det opplevdes sånn. For vi hadde faktisk brakt saken opp.
Vi hadde skrevet om det, vi hadde skrevet kronikker i mange aviser.
Det var vår sak som vi førte. Ja, og vi ble ikke kontaktet engang.
Nei, og det er en ordentlig screw.
Det syns jeg at det var. Så jeg gidder ikke å telle det
som redaksjonell eller journalistisk dekning eller å slippe til på Arena,
fordi du har valgt feil menneske til å representere saken. Men det er nå så sin sak.
En annen ting som jeg bet meg merke i i prosessen, var at da vi kom ut og startet denne kampanjen,
så var det jo mange av oss som skrev i avisene. Og i min naivitet ...
Så tenkte jeg at ja, ja, det er en høy terskel for å få en kronikk inn i Aftenposten.
Men jeg kan faktisk skrive. Og jeg sendte kronikken til Aftenposten først
fordi jeg tenkte på det som landets største debattarena, og hadde egentlig en forventning
om at det skulle bli antatt, for dette er et spørsmål om demokratiets vilkår.
Så det er faktisk verdt å diskutere i offentligheten, og Aftenposten fikk den muligheten.
Og så får du den jævla meldinga fra Aftenposten som sier hei, vi har veldig stor pågang,
men vi lover deg svar innenfor tre dager. Og jeg visste at jeg kom til å få den.
Jeg skriver helt eksplisitt først i e-posten jeg sender at:
"Du, jeg vet at dere har tre dager, men kan dere være så snill å svare tidligere?"
"Spesielt hvis dere ikke antar det, for jeg trenger å få dette ut ganske fort."
Og jeg hører ingenting annet enn denne standardmeldingen fra Aftenposten,
og nøyaktig tre dager senere så forteller de meg at dette vil de ikke trykke.
Nøyaktig det samme skjer for Arne, og det skjer for Peter.
Jeg sitter igjen med litt sånn følelse av at la tiden gå, for da blir det mindre aktuelt.
Da kan heller ikke våre konkurrenter plukke det opp og bruke det.
Men la oss påpeke at dette var Aftenposten.
Da jeg fikk svaret fra Aftenposten at de ikke ville trykke det ...
Fordi jeg jo er høflig nok til ikke å sende det andre steder.
Du har slutta å være så høflig nå?
Nei, egentlig ikke. Jeg bare kommer aldri til å sende noe til Aftenposten igjen.
Men samme ettermiddag som jeg fikk avslaget fra Aftenposten,
så sender jeg det til Dagsavisen. Får et svar innenfor en time som sier:
Vi trykker dette i morgen. Og så går en time til, og så sier de: Du, bare så du vet det.
Så har vi nå lagt ut i nettversjonen. Her er linken. Dagsavisen gjorde det.
Subjekt trykket ting vi sendte dem. Klassekampen er jeg sikker på ville gjort det.
Jeg tror vi har fått avslag fra VG også, i samme sammenheng.
Og så vil jeg bare poengtere at omtrent samme dag, jeg husker ikke akkurat hva debatten var,
men det var en eller annen sånn Debate of the Day-greie som Aftenposten drev og hang på.
Jeg lurer på om det var interiøret til Per Sandberg, fordi han hadde lagt ut en Find-annonse,
eller det var en eller annen sånn skrottullesak som de valgte å prøve.
Istedenfor å diskutere demokratiets vilkår. Gratulerer Aftenposten.
Tullavis. Men det er liksom bakgrunnen, og så ...
Liseglimt klarer jo ikke å la være, så han tar dette til retten
for å se om han kan klare å utfordre den nye valgloven, og da staten.
Han gjorde det, og prisverdig av ham å gjøre det.
Jeg vil bare si én ting først. Vi har en spesialepisode på valgloven,
så for detaljer om valgloven tror jeg kanskje jeg bare vil anbefale.
Den er utvidende. Så gjentar vi ikke det nå.
Men ja, Lysglimt saksøkte staten. Det har vært en sånn fremskyndet behandling
i rettsvesenet, for dette er svært dramatisk hvis man får medhold.
Da er det dårlig tid for både storting og valgstyrer og mye rart
for å få satt på plass en kompensatorisk ordning,
slik at valget kan gjennomføres på en fornuftig måte.
Men jeg kan jo fortelle litt fra erfaringene i den rettssaken. Foregikk på tirsdag.
Innkalte vitner var meg fra Liberalistene, det var Runa Evensen i NKP ...
Og så var det en kar som hadde vært i alliansen, som også vitnet.
Og Ørnulf Rønebekk, lederen av Valglovutvalget,
som alle var kalt inn som vitner for Lysglimt.
Og så var det en professor i forfatningsrett, tror jeg, fra Bergen.
Som også hadde sittet i Valglovutvalget, og for ordens skyld også vært del av flertallet,
som vedtok de grensene som vi ikke liker, som var innkalt av staten.
Og ... ja, hovedforhandlingene der varte fra ni på morgenen til kvart over fem på ettermiddagen.
Så det ble litt overtid og mye taletrengthet underveis.
Men jeg syns Lysglimt gjorde en ålreit jobb med å føre sin egen sak. Det er jo ikke bare lett. Hadde forberedt seg godt.
Innkalt folk, informert godt. Og jeg opplever også at vi ble behandlet
på en ordentlig måte av både Lysglimt og andresiden, og dommeren.
Så jeg syns egentlig det var en ryddig gjennomført rettssak.
Jeg opplever at vi fikk fremmet de poengene vi var ute etter å fremme.
Og så har jeg da fortsatt ingen tro på at vi får medhold. La oss si Lysglimt får medhold, da,
men jeg føler jo at vi i hvert fall i en sånn filosofisk forstand er del av ...
Det som gikk igjen, og som en observasjon, som jeg syns var interessant ...
Som jeg sa i stad, det å forstå regelverket, forstå sammenhengen,
forstå konsekvensen av det, det måtte vi gjøre på egen hånd.
Fordi det ikke var noen offentlig debatt om dette.
Så det var egentlig noen av oss i-liberalistene som satte oss ned og regnet sammen.
Og leste igjen og igjen og igjen for å ... Kan man virkelig tro at det er slik vi tror det er?
Ferdig som parti, ikke sant? En dramatisk ting å ta inn over seg.
Spesielt når du skal tolke forskjellene i regler på egen hånd, som ikke-jurist og lekmann,
og så begynne å sette seg inn i Venezia og alt det der sånn.
Det er en kompleks materie, tross alt.
Min erfaring i løpet av hele den dagen i den rettssaken er at ingenting vi fant ut,
ble motsagt av noe som vi har forstått alt sammen riktig.
Juss er ikke et enkelt fag å forstå seg på.
Jeg vil bare gratulere.
Jeg syns det var tilfredsstillende, faktisk.
Det kom ingen sånne bomber, så jeg hørte ingenting jeg ikke var klar over.
Det er en veldig bra sak, men det er alltid fort gjort å bomme på noen juridiske detaljer.
Juss skrives som om det er ment for Urither, ingen andre.
Men la meg si at jeg syns både dommer og statsadvokat
opptrådte på en veldig ålreit måte gjennom den rettssaken.
De tok hensyn til at rettssaken ble ført av en lekmann.
De var veldig greie med tidsutglidninger og den type ting.
Som vitne føler jeg at jeg nesten kunne snakke fritt.
Og det medførte jo også at jeg fikk egentlig sagt alt jeg hadde lyst til å si.
Blant annet dette poenget som han Rønebekk har gjort mange ganger,
og saksordføreren i Stortinget, og som også statsadvokaten gjenbrukte, hvor de sa.
Her har man jo bare gått etter anbefalingene i Venezia-konvensjonen.
Det irriterer meg to no end at de kan tillate seg å si sånne ting.
Og så vil jeg bare påpeke at det er altså ikke anbefalinger.
Det er den absolutte maksgrensen, og Norge har valgt å legge seg
på område etter område etter område. Det er 1 % av det du kan tillate deg.
Det har de gjort. Det er at hver underskrift ...
Så hver signatur, støttesignatur ... Du kan bare signere for ett parti,
du kan ikke signere på flere lister. Som betyr at hvis vi skal samle inn 40 000,
og hvis vi må spørre ti for å få én underskrift, så skal vi kontakte 400 000,
og så skal NKP kontakte 400 000, og så skal alliansen kontakte 400 000.
Går tom for velgere ganske fort, altså. Og denne professoren fra Bergen, som jeg må si
jeg syntes hadde et veldig interessant vitnemål, bekreftet jo også den forståelsen.
Ja, det er riktig at vi har lagt oss på maksimum hele veien. Det var det vi ville.
Men det er et par ting jeg blir sittende og lure på.
Én: Fikk du inntrykk av at Rønnebekk, som lever av dette valglovutvalget,
faktisk forsto og kunne sitt eget ... Altså kunne sine egne dokumenter?
Ja, det kan du si. Nei, jeg er faktisk ...
Jeg har stussa litt tidligere når jeg har sett han uttale seg, for han virker jo helt sånn fraværende. Sånn uinteressert.
Nei, altså, dette var mange år siden da jeg ...
Jeg husker han ble spurt av Klassekampen, og så sa han: "Ja, nei, det var jeg ..."
I et sånt skriftlig intervju. Og Klassekampen påpekte jo da
at nå har jo flere partier bestemt seg for å legge ned.
Og så kommer han til dette vitnemålet nå, og så har han, ikke sant ...
Først så ... Det første han sier ...
... i vitnemålet sitt, er at det der med unike underskrifter,
det var jo ikke noe som de hadde funnet på i valglovutvalget.
Så det var det Stortinget som fant på. Og så er det liksom statsadvokaten som ...
Nei, det er faktisk ikke riktig, det er i NOU-en. Det var dere som fant på dette? Å ja. Ja vel.
Og så kommer vi til et sånt senere punkt hvor da har jo jeg og NKP og han fra alliansen avgitt
vitnemål, og så blir det liksom lagt frem for Rønevekk
at det er flere partier som har bestemt seg for å legge ned, og det må jo illustrere ...
Og de sier alle at dette er et umulig krav, som det er jevngodt med å legge ned disse partiene.
Og så sier jeg: Nei, men det er jo beviselig ikke noe problem,
for du har jo kommet til flere nye partier. Det følger jo et annet regelverk, ikke sant?
Du trenger 5000 signaturer for å stifte et nytt parti, og da får du stille i hele landet.
Å ja. Ja ja, jeg tror fortsatt ikke det er noe problem.
Og han påpeker også: Ja, for det har jo kommet ett nytt parti.
Og hele rettssalen, om ikke i kor, så er det i hvert fall flere som påpeker.
Så han tar liksom det til inntekt for at det de har funnet på, ikke er et problem.
Det er en sånn nonchalant uinteresserthet
når du har vært et menneske som har lagt i hvert fall premissene for den type maktutøvelse.
Det er ikke interessant for deg engang hva du har sagt
eller hva konsekvensen av det er, eller hva ...
Så jeg må innrømme, jeg er litt sånn ... Ble litt sjokkert av hvor blasert denne mannen er.
Var dette et sånt derre ... Jeg har fått lov til å sitte i et utvalg,
men det var ikke det utvalget jeg hadde lyst til å sitte i.
Eller er man generelt så lite interessert når man sitter i sånne utvalg?
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Han virker jo som en hyggelig fyr og smart fyr og alt det der,
men det er noe med å ikke helt skjønne sin rolle, altså.
Det er litt sånn for meg ufattelig at man kan være så sløv, rett og slett,
og fremdeles sitte med sånne roller, holdt jeg på å si.
Men det var jo en professor som hadde fått plass der også.
Hadde han forståelse av hva de hadde innført, og konsekvenser?
Han må jeg innrømme at jeg oppfattet som svært patent.
Og han er da professor i en eller annen rettsdisiplin,
om det var konstitusjonell rett eller valgrett eller hva.
Det vet jeg ikke, men han sitter da satt av både i valglovutvalget,
så han var med å produsere denne NOU-en, og tilhørte flertallet,
altså de som ønsket de strengeste kravene, og han sitter i Venezia-kommisjonen.
Så riktig mann til å svare på spørsmålet om dette. Og det ene er at han,
så langt jeg forstår, bekrefter alle våre tolkninger av konsekvensene av at vi ligger,
og har bevisst lagt oss på makskravene, og i og for seg også at han ikke tror det er ...
Du kan si noe juridisk med den valgloven, at den er lovlig vedtatt og gyldig,
og ikke utenfor rammene av det tillatelige. Og det tenderer jeg jo til å være enig med ham i.
Men vi får avvente dommen og se. Jeg forventet at den kommer innenfor 14 dager,
omtrent fra når vi publiserer dette.
Nå skal jeg si noe som jeg sikkert ikke har sagt før, og aldri kommer til å si siden:
Men heia lysglimt!
Jo, neimen, og jeg mener igjen det derre ... Her fører han riktig sak på riktig måte.
Og der har jeg også lyst til å påpeke at statsadvokaten legger jo frem
et sånt saksomkostningskrav til slutt, og det ble lagt frem på 82 500.
Det var jo ... Det var ikke flaut.
Nei, og Lysglimt påpekte at ja, jeg som fører min sak selv,
får jo ikke lov til å legge frem et krav. Jeg har da ikke kostnader.
Og det er åpenbart regelverket. Og ja, jeg må nok si at jeg syns staten kunne koste
på seg å ikke legge frem et krav her.
Ja, jeg skal si at dommer har anledning til å avvise saksomkostninger her, da.
Og si at de får dere faktisk dekket, for dette er ikke et urimelig søksmål.
Det vil jeg nok som et minimum håpe på at er utfallet av denne rettssaken når dom kommer.
Og så ville jeg nok åpent, i hvert fall, jeg har nok ingen tro på at dommeren kommer til å
omstøte eller gi en forføyning på dette, som var det som var bedt om.
Jeg har jo et klart håp om at det i hvert fall er en del poenger som anerkjennes underveis.
Så når man kan lese dommen, hvis man kan lese ut av det,
at det i hvert fall er en viss sympati med saksøker her, det syns jeg hadde vært rimelig.
Men vi får se. Vi får se hvordan dette lander.
Jeg syns i det hele tatt at spesielt dommeren var veldig ryddig gjennom hele dagen.
Tålmodig og behjelpelig med å ... Ja, av og til å ...
Å hjelpe til med å spisse poengene, klargjøre poeng til saksøkers fordel.
Ja, jeg må si at jeg har et godt inntrykk av hele rettsprosessen her, sånn.
Om ikke annet, altså selvfølgelig skulle man jo ønske at dette ikke var lov å gjøre,
sånne stunt som stat mot de som skal delta.
Men når det en gang er sånn, og det er så ok, greit, så blir dommen den blir den blir.
Det er jo greit om systemet fremstår som fungerende likevel, da.
Det er jo i hvert fall betryggende på det nivået. Og så må jeg jo si at jeg sånn,
både emosjonelt og filosofisk og på mange måter, opplever at det man har gjort
med den nye valgloven i Norge, er jo å i hvert fall bryte eklatant med intensjonene
i Venezia-konvensjonen som Norge har sluttet seg til. Og det som går igjen gjennom alle dokumenter,
er at poenget er at flest mulig skal kunne delta.
Det skal være enklest mulig å stille lister og prøve seg.
Det skal være mulig å utfordre sittende makthavere.
Og så sier man at her er noen ytre grenser for hva det er rimelig å gjøre
i et fungerende demokrati.
Og Norge har valgt å legge seg på yttergrensene på punkt etter punkt.
Og det er til alt overmål de partiene som ikke ønsker seg konkurranse,
som har fått lov til å gjøre det.
Det professoren fra Bergen påpekte flere ganger,
var at den NOU-en som ble produsert, var jo et balansert dokument i den forstand,
at man har forsøkt å avveie fordeler og ulemper mange steder,
men også opp mot hverandre.
Så det de på én side hadde gjort, var å, la oss si, litt slurvete,
å rydde unna en del småpartier som skapte støy og gjorde det forvirrende for velgere.
Og han påpekte også at det partiet som helt klart kom tilbake,
dårligst ut av dette, var liberalistene, fordi vi var de som var nærmest,
og det største partiet som nå blir utradert.
Så jeg oppfattet å ha betydelig sympati fra han,
for jeg tror ikke det var meningen deres å slette oss.
Sier du at folk som sitter i akademia, ikke har forståelse for konsekvenser?
Nei, han påpekte jo da at vi var over grensen i 2017 og under grensen i 2021, og da de la frem sin NOU, som jo er ...
Egentlig var det i 2019, eller noe sånt.
Så var det ikke mulig å vite at vi kom til å komme under i 2021.
Men det han påpekte, var da at ja, de hadde vært strenge mot småpartiene,
men de hadde også ønsket å senke sperregrensa til 3 %.
De hadde ønsket å utvide muligheten for velgerne til å endre på lister og en del sånne ting,
som hadde flyttet mer makt til velgerne og bort fra partiene.
Gjett hva som skjedde med alle de forslagene i Stortinget.
En ting til, for jeg vet jo at det står i denne NOU-en at det er for enkelt
å starte nye partier og stille til valg. Men det står uten begrunnelse.
Det begrunner vi med "fordi ABWCD"-argument. Ble det løftet i rettssaken?
Det ble tatt opp i den forstand at man gjentok det. Det var for enkelt.
Det nærmeste man kom noen begrunnelse, var at det var ...
27 partier eller noe sånt i Oslo. Eller var det 19? Glemt tallet, men ...
Det var mange lister som stilte til valg i Oslo.
Man fikk ikke noe mer ut av det enn at det var for mange.
Og jeg syns nok ikke at det er ... Det er bare mitt personlige syn, da.
Men jeg syns jo ikke det holder for å begrense muligheten til demokratisk utøvelse.
Og jeg vet jo for min egen del at den direkte konsekvensen er at jeg ikke kommer til å stemme
på veldig mange år, i hvert fall.
Hvis du legger ned partiet mitt og lurer på om jeg skal delta i systemet videre ...
Vet du hva, go fuck yourself! Glem det!
Det er faen meg uaktuelt. Jeg skal jobbe aktivt for å få andre til å stemme.
Det er det jeg føler er litt vårt kall blitt, å få folk til å bli hjemme på valgdagen.
Men det er nå vår trassighet i dette.
Jeg tror kanskje vi kan påberope oss litt retthaversk harme i dette. Men ja ja, stemme blankt....
Stemme på andre gjenværende småpartier. Eller jeg vet ikke,
et eller annet som ikke kommer de store partiene til gode, i hvert fall.
Det må nå være poenget. Men jeg kommer ut av denne rettssaken
og savner fortsatt en fornuftig forståelse av hva det er de ønsker å oppnå ...
Eller en fornuftig avveining, da, mellom hensynet til demokratisk deltakelse
og dette litt vage ønsket om bare å ha færre lister.
Jeg er ikke avhengig av den norske partifloraen blant de som sitter på Stortinget.
Jeg ser ingen problemer med å slå sammen Venstre, MDG, Høyre, Frp og Arbeiderpartiet.
Rødt og SV. Alle disse partiene kan slå sammen. KrF kan vi kaste ut.
Jeg har mange muligheter her. Kan være valglov som ekskluderer KrF, det er greit.
Men det er mange løsninger her. Bare for å presisere: Nå tøyser du.
Ja, lite grann. Men litt spissformulert.
Sarkasme føler jeg meg berettiget til.
Vi er litt sure på stortingspartiene, så vi får kanskje si at vi hadde nok ikke ekskludert noen
hvis vi hadde fått bestemme, men jeg fikk også sagt i løpet av rettssaken
at jeg har signert for NKP opptil flere ganger tidligere, når de har trengt underskrifter.
Fordi jeg mener dette med at man bør faktisk få delta,
selv om man ikke nødvendigvis deler mitt politiske syn.
Jeg syns det er en veldig fair greie. Jeg signerte til og med for feministiske grunner.
De har jeg også signert for.
Ja, da traff jeg faktisk deres tidligere partileder på et kjøpesenter på Årnes.
Så sa jeg: Jeg skal signere for deg, men jeg kan love deg å aldri stemme på deg noensinne.
Ok, sa hun. Ja, politisk finner jeg dere helt uinteressante og forkastelige,
men jeg har veldig sansen for at alle får delta.
Hun: Ja, men da har du jo mer for demokratisk forståelse enn de fleste andre vi møter på i dag.
Det var hennes spørsmål.
Men jeg hadde også ... Vi har jo brukt mange år på å stå på,
mange valgår på å stå på Karl Johan og treffe velgere og sånn, ikke sant?
Da har man jo en sånn greie nedover med at alle partiene har en valgbod, ikke sant?
Så har du sånn mainstream opp mot Stortinget, der stortingspartiene får stå.
Så har du litt sånn blonx ned mot Nationaltheatret, der alle småpartiene har kludra opp telta sine, ikke sant?
En eller annen dag skal vi få snudd litt på det systemet der. Om 20 år eller 30 år, når du ikke ...
Det er nærmest regjeringsmakten, det er det som teller.
Og det er helt motsatt ende av Stortinget.
Det var jo ett år hvor noen glemte en plass. Tredje øverst mot Stortinget, og den fikk vi.
Så det var ett år hvor vi fikk stå med de store og spise kirsebær, men ok.
Ett av årene så ... Ja, to små anekdoter fra det som begge har
med alliansen og lysglimtet å gjøre. Jeg sto der og minded my own business.
Så var det en gammel dame som tassa forbi.
Og så ser hun på meg mens hun går forbi, og så sier hun bare: "Fysj!"
Og så går hun videre.
Jeg elsker å komme sånne forbi på ettermiddag.
Og så tenker jeg: Ok, fuck you too, liksom, men ok.
Og så står du der litt opprørt, og så tar det tre minutter, og så kommer hun dama tilbake.
Og så sier hun: Unnskyld, unnskyld, jeg trodde dere var alliansen.
Og så hadde hun møtt på boden til alliansen lenger nede i gata, og det var den hun mente å si fyrst til.
Så kom man ned på boden på morgenen, og da var boden til alliansen i et lite trehus.
Så var det noen som hadde brukt natta til å knuse til pinneved, så det lå bare et vrak av et hus igjen der.
Det må jeg si jeg syns veldig litt om.
Og det som var oppløftende den dagen, det var at det var utrolig mange som kom innom boden vår
og spurte hva som har skjedd der nede. Og så sier jeg at det er boden deres som har blitt ødelagt.
For man kunne jo tenke seg at: Ja, det er til pass for dem, liksom. Jævla nazier.
Nesten universelt var reaksjonen: Det der er ikke bra.
Nei, altså, det skal foregå ved at vi diskuterer, ikke ved at vi knuser hverandres ting.
Ja, nei, jeg syns også det hadde vært en grei måte å gjøre ting på.
Og det viser seg at det er ganske mye sånne demokratiske impulser
nede i hjerterøttene til nordmenn, til tross for at man ikke nødvendigvis stemmer på de partiene som rammes av
i dette tilfellet politisk hærverk eller politisk vold,
som Lars Thorsen ble utsatt for da han ble forsøkt drept av disse to damene
som skulle presse dem av veien.
Og jeg mistenker jo at hvis vi klarer å skape litt debatt rundt denne valgloven likevel ...
Det er altfor sent, og vi får ikke gjort det om og annet.
Men det bør koste for stortingspartiene. Så jeg tror nok at i sesongen frem mot valgkampen som begynner nå, så ...
Jeg skal i hvert fall gjøre det jeg kan for å få informert folk, velgere i Norge,
om hva disse stortingspartiene har vært med på.
Jeg er klar for å kjøre en antivalgkampanje, hvor man rett og slett lager valgkampmateriell
mot hvert enkelt av de partiene som sitter der. Dette er årsaken til at du ikke skal stemme.
Ja, eller bare få til den debatten som burde vært for to-tre år siden,
om den nye valgloven og demokratiets vilkår i Norge.
Jeg er uendelig skuffa over at de store mediene i Norge ikke har tatt tak i dette.
Men hvis vi må ta det altfor seint istedenfor tidligere, så får vi heller gjøre det.
Men det å faktisk få disse partiene til å svare for seg,
fortelle hvorfor de har stemt som de gjorde,
og rett og slett få den ripen i lakken som de fortjener av det de har gjort ...
Jeg er ikke optimistisk i så måte, men min optimisme på lengre sikt, den er der.
For jeg tror det blir et grunnlag for å stifte et nytt parti i mange år i fremtiden.
Hvor jeg ser for meg at vi kan være involvert på et eller annet nivå.
Og ha noe med det å gjøre, og lært av mange av våre feil.
Og at da, når man gjør det, så er det et så stort grunnlag for det,
at man trenger ikke å samle 40 000 underskrifter året etter, man sitter allerede på Stortinget
fordi: Nå har folk fått nok. Det er litt det jeg går rundt og håper på.
Ja, vi får se. Men nå er det vel slik at alle vi som har drevet de liberalistene,
og har holdt på i ti år eller deromkring, brukt fritid og penger og tid og alt som er,
og så blir man møtt med en sånn avspisning fra de folka vi prøver å utfordre.
Jeg tror kanskje ikke jeg gidder dette en gang til, altså. Nei, du skal være sikker på seier før du begynner.
Ja. Så ... Ja, takk skal dere faen meg ha.
Skal vi si oss fornøyd med det for denne gang, og så får dere ha en fortsatt god kveld, folkens.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne nobrere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.