03.02.2025
00:00 / 1:09:01
E054
1 t 9 min
8
klar
GPT: I denne episoden av Sidelinja Podcast diskuteres kjernekraft og hvordan politiske utvalg kan være rigget for å konkludere på forhånd. Gjengen snakker om kjernekraftutvalgets arbeid under Kristin Halvorsens ledelse, og hvordan reelle holdninger til kjernekraft kan være annerledes enn utvalget påstår. De beveger seg deretter over til Mimir Kristjánsson og hvordan han har tatt eierskap til kritikk av offentlig sløsing, til tross for at han representerer et kommunistisk parti. Videre går praten inn på renteøkninger, inflasjon, økonomiske utfordringer og hvorvidt politikere forstår markedskreftene.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja podkast, podkasten for politisk hjemløse.
Innspillingsdatoen er 30.1.2024.
2025, selvsagt. Rundt bordet: Trond Sørensen, Arne Eidshagen,
meg selv, Vegard Nøttnes, og i dag: Peter Hagen!
Velkommen til gards, Petter. Takk for det. Her sitter jeg
Her sitter jeg fullstendig overrumpla, for jeg kom uforvarende for besøk
for å planlegge et landsmøte. Og du visste ...
Den chatgruppa sa at dere skulle begynne tidlig, og jeg tenkte jeg kom innen det var ferdig.
Men jeg får gjøre mitt beste. Jeg sitter på jobb nå og er fullstendig overlessa
med alt fra årsrapporter til revisjoner og annet som angår HMS-arbeid.
Så jeg er ikke forberedt på noe som helst?
Like fullt så snakket vi om et par av sakene vi hadde tenkt å ta,
og du begynte å korrigere oss på innholdet i dem.
Dessuten så er det noen som var veldig hyggelig å sette fram en pils til meg,
så det er mulig jeg kan bli en større bidragsyter utover kvelden.
Peter er en del av, kan vi kalle, redaksjonen vår,
og kommer med innspill og saker etc., etc., og så ...
Han har vært litt skeptisk til å høre sin egen stemme på podkast,
det kan jeg relatere meg til.
Nei, men heldigvis så synger vi ikke her.
Jeg kan relatere meg til det, for jeg hater jo det selv,
men da skjønte jeg også at den eneste måten å få varmetannpå på,
er å gi han en Faxe dobbel, 10 % øl, for da er det litt ...
Da har vi fått smurt stemmebåndet litt før vi starter, og det hjelper jo alltids på.
Sammenligna med de tre-fire kannene kaffe jeg har drukket så lenge i dag,
ja, eller så er det sikkert noe whisky her, så får vi se om vi finner noe eplejus ...
Nei, det er en ukedag. Et sted setter vi strek.
Mitt generelle håp er at de også har litt pils rundt bordet når de har disse møtene i dette ...
Hva er det for noe? Kjernekraftutvalget? Kristin Halvorsen?
Det er i hvert fall ikke mye edruelig fra Kristin Halvorsen, det kan vi vel si.
Hun fant jo ut at hun skulle ut og uttale seg om motstand.
Det kom nok til å bli en meget ... Det kom til å stige.
Det kom til å bli mye mer motstand, og ingen ville ha dette hjemme hos seg.
Det sa hun egentlig med et veldig stort håp i stemmen.
Normalt sett er Kristin Halvorsen ganske lite relevant i noe som helst.
Men hun leder jo dette kjernekraftutvalget nå,
samtidig som hun besitter styreplass i Statnett og en del sånne ting.
Og virker å være relativt bestemt på resultatet hun skal lande på når dette er ferdig.
Det er jo litt pussig å ha noen med så tydelig uttrykte negative holdninger
til kjernekraft til å lede et kjernekraftutvalg, men sånn er jo det.
Hun har bestemt seg før hun begynner.
Jeg håper man endrer opp med et utvalg hvor hun må trekke seg,
fordi hun er uenig med resten av utvalget.
Men jeg mistenker at de har satt sammen dette utvalget så det passer.
Men når lederen av kjernekraftutvalget går ut og håper at det blir motstand mot kjernekraft ...
Ja, det syns jeg antyder alt vi trenger nå.
Godeste Jonny Hesthammer var jo ute, og jeg fanget opp saken via han.
Norsk Kjernekraft AS, ikke sant?
Ja, han skriver en del fornuftig på Facebook innimellom, og deler noen artikler.
Og han vet jo selvfølgelig hva han snakker om, og hvordan populasjoner pleier å reagere osv.
Så han plukket jo fra hverandre dette her, og viste seg jo at ni av ti av de som bodde der,
syntes det var helt ålreit, faktisk. Jeg tror det var sånn som 91 % var tilhengere,
og så var det 86 % som syntes det var helt ålreit å ha det i bakgården.
Lokale arbeidsplasser, stabil grunnlast, mye positivt med kjernekraft.
Og det blir jo veldig vanskelig for dette kjernekraftutvalget å lage en negativ case for det.
For alt man har, er det der evige problemet med at vi vet jo ikke hva vi skal gjøre med avfall.
Avfallet fra 40 års kjernekraftproduksjon i en gymsal der du kan gå inn i.
Så er det klart at det er jo ikke det sterkeste argumentet.
Jo, det som var litt av det morsomme med dette argumentet hennes,
var at man henviste til et sted i USA.
Og det var det stedet ... De hadde et eget kjernekraftverk,
og det var det stedet i USA hvor det var størst oppslutning om å ha kjernekraft!
Av alle steder! Og det evige problemet er ...
Det er det derre Yucca Mountain-greiene ...
USA har aldri klart å lande på et sånt sentralt sted og lagre det,
for de som bor i nærheten, vil ikke ha alt avfallet fra hele USA til sitt område.
Man hadde planlagt å legge det i det som heter Yucca Mountain,
men man har aldri blitt helt enig i Kongressen.
Det er en sånn evig innvending mot kjernekraft.
Man later som om problemet er å lagre det, men problemet er ikke å lagre det.
Det er egentlig bare politikken som står i veien?
Det er det, og det gjelder også på kostnadssiden.
Det er politikken som koster penger, ikke teknologien.
Når det er kapitalintensivt og frontloaded kostnadsmessig,
ender man opp med at hvis den regulatoriske prosessen tar lang tid,
så koster det mye penger. Hvis den tar kort tid, så blir det ganske lønnsomt.
Du var inne på dette, Trond, med nimbism. Not in my backyard, som mange snakker om.
Hvis vi ser utenfor en norsk kontekst, hvor vi har fin vannkraft
og kanskje en og annen irriterende vindmølle,
så har vi ganske gode data på forventa levealder i folk som bor i nabolag
i nærheten av kullkraftverk.
Så om vi beveger oss i Tyskland, om vi beveger oss til USA,
det er jo helt utrolig at noen som bor i nærheten av et kullkraftverk,
er villig til å støtte kullindustrien,
når det eneste atomkraftverket har fram til du skal flytte brenselstavene, er vanndamp.
Det er et eller annet med det.
Arbeidsteoriverdien, eller arbeidsverditeori, ligger ofte til grunn.
Hvor mange arbeidsplasser skaper de?
Det trengs flere folk for å skuffe kull enn for å regulere brentelstaver, det skal jo sies!
Men de fleste har liksom ikke noe problem med det, de opplever at det ligger her.
Dette står og går, det plager aldri meg, det bråker ikke, det slipper ikke ut noe dårlig,
det lukter ikke vondt, det gir meg ikke støv i halsen. Da føles det veldig fort trygt.
Du har sett på dette og kjørt forbi det tusen ganger.
Dette gjør jo ikke meg noe.
Så må vi ikke glemme, i hvert fall for meg, som er en veldig stor fan av brutalistisk arkitektur
og stor infrastruktur, jeg vil veldig gjerne ha et kjernekraftverk i Bakhagen
som jeg kan sitte og se på når jeg slapper av fredag kveld. De er jo flotte. Objektivt flotte.
Kjernekraftverk er på størrelse med Ullevål Stadion eller noe sånt.
Ja. Det er kanskje noe å nevne det at Peter har for vane å reise
til de mest avsidesliggende stedene i verden,
og synes de er de mest spennende stedene.
Han har aldri vært i et turistfellet noen gang.
Så lenge lever ikke at det er verdt å bruke tid på det.
I rettferdighetens navn må jeg si at jeg ser ikke for meg en karriere i en urangruve, da.
Men du har ikke helt kroppen til det, Arne. Nei, det er fare for det.
Da tror jeg du foretrekker å ta fram uran. Det er ikke spesielt strålingsfarlig i fjellet
før det er renset og gjort noe med, heller. Det er ikke mer stråling fra det
enn det er fra den bananen du spiste til lunsj i dag.
Om alt annet skulle skjære seg: I fremtida blir en veldig fin turistmagnet.
Du nevnte jo, Trond, at jeg liker å reise til rare steder.
Og i 2009 så var en tur i Pripjat. Ja, fordi ... Har det smeltete kjernekraft?
Så må du stå utafor reaktor 4 for å finne ut hvordan det føles å være der.
Du sa at det fantes ikke nok tid her i livet. Lever ikke lenge nok ...
En måte å leve kortere på er jo faktisk ...
For ordens skyld så er Pripjat tettstedet direkte utenfor Tsjernobyl.
Men tilbake til poenget. Man må jo snart skjønne at det er på tide å bytte ut Kristin Halvorsen,
som kommer med sånne utspill.
I et arbeid i en komité nedsatt for å vurdere kjernekraft,
og så kommer hun med alle mulige sånne utspill for å prøve å svartmale forsiktig.
Det er ikke akseptabelt, og noen bør jo egentlig si at "nå har du mista den jobben".
Men det skjer jo ikke, og det tyder på at vi har ...
Ja, nå har vi en regjeringskrise hatt, men det har ikke vært stor nok krise til å bytte ut hele, dessverre.
Det er den derre hersketeknikken, nesten, som er forskning viser at ...
Og så har du cherrypicka noe form for forskning som understøtter ditt politiske ståsted,
og så er du ikke interessert i forskning hvis det ikke understøtter ståstedet ditt.
På samme måte så kan offentlige utredninger og utvalg fungere på samme måte.
Vi vil ha en konklusjon, derfor plukker vi noen som f.eks. Kristin Halvorsen,
som du er ganske trygg på at ikke kommer til å gå inn for kjernekraft, til å lede utvalget.
Det etter at politikere på Stortinget har ført en politikk der man har brukt opp
den verdifulle, unnskyld ikke variable, men regulerbare kraften på å kompensere
for dustete vindmøller, for å levere grunnlast sånn at vi kan sende strøm
til sokkelen eller eksport, eller hva det måtte være. Da trenger du faktisk grunnlast inn.
Å lede dette utvalget er jo å finne en eller annen helvetespastor
fra Flekkefjord til å lede abortlovutvalget. Det henger jo ikke på greip.
Det der var soundbite-et jeg skal bruke til reklame seinere!
Det er vel omtrent det. Men selv politikere på gal side kan finne på
å gå riktig en gang i døgnet eller to.
En klokke som står stille, viser riktig en eller to ganger i døgnet.
Avhengig av hvordan den ser ut. Som vår venn Mimir.
Velkommen etter, sier jeg da.
Mimir har plutselig innsett at høyresiden har tatt eierskap til
at det offentlige kaster penger rundt seg som ville høns.
Det som er litt snodig ...
Han peker på alle de tingene som jeg tenker jeg ville pekt på som sosialdemokrat.
Og så er jo ikke jeg det. Men de bruker masse penger på masse rart,
og så er det ikke penger til ...
Kommunene sliter med å levere sine helsetjenester, skoletjenester ...
Alt det som på en måte er de grunnleggende tjenestene.
Det her med "velkommen etter" og sånn, det er jo helt riktig.
Jeg har egentlig litt tro på Rødt i den forstand at de er jo ikke sånn fortapt i wokeness,
sånn at de mener at du skal svi av ting til det vanvittige.
Men det er ett alvorlig ankepunkt når en kar fra Rødt, i tilfelle Mimir kommer og snakker om sjøsing.
Det økonomiske systemet deres, det er jo lagt opp til å ikke fungere.
Det er jo det som er sløsingen! Vi må gjøre poenget ...
Når kommunistene kommer løpende og sier at det sløses for mye, da har det gått galt.
Da er vi ganske trygge i vår posisjon.
Men samtidig vil jeg sitere en journalist i Telemarksavisa, Lars Løkkebø,
som er en gammel venn av meg, og han sa veldig greit at ...
Jeg er jo ikke enig med disse her, selv om han er en god og lydig sosialdemokrat selv.
Men når de kommer til møter i bystyret,
er det ingen som er bedre forberedt på økonomien.
Det skal de faktisk ha for.
De har faktisk gjort forberedelsene i saksdokumentene,
de ligger i hånda, og de vet hva som står i dem.
Og det er ikke nødvendigvis noe som er gjennomgående i kommunepolitikken.
Nei, men jeg tror faktisk at det er to typer politikere i Rødt.
Det er de som faktisk er opptatt av det de opplever som rettferdighet.
For da kan du f.eks. henge deg opp i hvordan kommunen bruker pengene
på en fornuftig måte. Og så har du de skikkelige kommunistene,
som lider av en eller annen politisk vrangforestilling,
og som nekter å akseptere virkeligheten, sånn som ... Nei.
Her er jo litt av det jeg lurer på, i hvert fall etter å ha lest den saken med Mimyr.
For det er to typer folk, som du sier. Jeg har alltid hatt en viss respekt for Mimyr.
Han virker å forstå det han snakker om.
Har han sett skriften på veggen, eller er det et krampaktig, populistisk utspill?
Vel, nå har vi jo sett mange politikere på venstresiden bevege seg til høyre
når de blir voksne, så det er jo ikke helt umulig at han ...
Men jeg opplever litt at det er litt sånn ønsket eller vanskelig personlig blindhet.
Som et menneske på venstresiden så føler man seg som et veldig bra menneske.
"Jeg er et moralsk veldig godt og veldig ..." Vi kan tenke økonomi, vi også.
Nei, jeg tror ikke det går på det. Det går mer på en sånn følelsesmessig sak
som gjør at jeg hører til her, som det snille, gode mennesket jeg er.
Det er spørsmål om moralsk overlegenhet?
Ja. Og så tenker jeg at etter at vi har fått lurt Mimir inn i studio her et par timer,
så er det jo håp for ham. Jeg sier ikke han kommer til å melde seg inn
i foreningen av liberalister, men kanskje han flytter seg ...
Forhåpentligvis ikke til Høyre, da, men et eller annet sted.
En tanke sto meg nå, sånn som vi ser verden,
så er det litt sånn at vi aksepterer jo pragmatiske kommunister,
men vi foretrekker kanskje ideologiske liberalister, gjør vi ikke det?
Jeg vil nok ha en preferanse i den retning, Arne, det er korrekt.
Hvis vi får Mimir inn her, så skal jeg spondere.
Han skal få en pils også, han. Alle gjester på sidelinja får pils.
Ja, pils. Han kan få whisky for min del, men det blir sikkert ikke foreløpig.
Jeg ønsker jo ikke sosialdemokratiet eller velferdsstaten noe som helst godt.
Men på et eller annet nivå så setter jeg litt pris på at det fins forsvarere av velferdsstaten
som tenker at: Vet du hva, hvis vi skal bli tatt på alvor i fremtiden, så må vi faktisk ikke sløse.
Vi må forvalte fellesskapets midler.
Det tenker jeg kanskje skal tjene Mimir til ære,
til tross for at han jobber mot et mål jeg ikke tenker er verdig.
Så er det et spørsmål om det ender opp med å være i tankegangen og i festtalene
og sjelden blir med inn i selve politikken?
Ja, men så langt må jeg jo si at Mimir er en sånn troverdig, oppriktig fyr.
Mulig han bare har godt medietekke og sjarm og karisma.
Men jeg har ikke så mye å utsette på han.
Jeg vet at jeg er politisk uenig med Mimir, fra bunnen av til toppen
av det politiske fjellet han står for, men han er nå en sånn ærlig og rett fram-fyr.
Og det må være greit. Å ja. Det er mye gærnere folk i Rødt enn det Mimir er.
Til de grader. Jeg tror til og med Mimir, sånn av mikk,
har fått hodepine og trengt mer enn én pils for å svelge en del av det som kommer derfra.
Ja da. Det er jo ikke uten grunn.
Men at de gangene noen fra Rødt faktisk uttaler seg
om et eller annet litt mer enn å bare være sint og gærne, så er det gjerne mimier.
Som jeg sa innledningsvis, inntrykket mitt er at fyren setter seg inn i ting
og taler som han har vett til, og det mener jeg er beste meningen.
Ja, og det er faktisk mer enn vi forventer av regulære stortingspolitikere.
Fordi jeg stort sett relativt svakt informerte, og også på konklusjonssiden.
Jeg har sjelden mye pent å si om politikere i den norske sfære,
og mimier har nå kanskje fått den beste omtalen av samtlige politikere
i den norske sfære, og det på sidelinja.
Og det er ikke uten grunn. Nei. Det er en ironi, det,
men det gjør imot poeng.
For å sitere en ting som ble gjentatt opp og ned i mente da jeg gikk på videregående
fra min gamle norsklærer, som var like langt ute som ...
Vi kan holde oss bedre når vi fornærmer folk, så hvis noen gjør noe bra,
så bør vi faktisk klappe dem på skulderen og si ifra.
Og så fornærmer vi resten. Absolutt, de har fortjent det.
Kudos til mimier. Nå kommer et innslag dere ikke er forberedt på.
Vi skal ha en kjønnssjekk. Trond? Kjønn?
Det der var veldig intet kjønn. Ja, men du? Jeg er mann.
Jeg både føler meg og ser ut som en mann. Arne, snakker mann her, altså.
I podkastverdenen er det rett og slett for mange menn.
Ja, eller for få kvinner, eller ...
Så Adelina Ibishi har skrevet på NRK Ytring at mannepodkaster dominerer.
Og det taper samfunnsdebatten på.
Og det er jo interessant, fordi at det er klart, da vi fikk beskjed fra myndighetene
om å starte podkast, og det "granted" bare gikk...
Kan dere lage podkast og snakke om samfunnsspørsmål? Så satte jo vi lydig i gang, vi.
Det er sant, det. En ting var penga, men det er klart det var samfunnsoppdrag også.
Ikke sant? Og det er jo denne gleden over å også ha innflytelse over samfunnsutviklingen,
som vi menn jo har i større grad enn kvinner, og da i særdeleshet Adelina Ibishi,
som hun sier i sin kronikk: Både kvinner og menn foretrekker å lytte til menn.
Dette er en setning jeg har blitt fortalt og måttet forholde meg til utallige ganger
gjennom snart ti år i lydbransjen.
Meldingen har kommet fra ledere, mellomledere og etter hvert også kolleger. Er det sant?
Det var nytt for meg da jeg leste det, men jeg aner jo ikke om det er sant eller ikke.
Nei, på ingen måte. Jeg har ikke sett noen statistikk.
Jeg har én kronikk å forholde meg til i det spørsmålet.
Jeg skrev faktisk ... Jeg tvitret noe om dette med kvinner og podkast.
Kvinner må jo selvfølgelig gjerne ta de initiativene de ønsker
og starte de podkastene de vil.
Det er ikke sånn at det å nå gjennom nødvendigvis er kjempelett.
Vi har vel ikke hatt de store gjennomslagene her ennå, det kan vi vel si.
Det kommer. Og på et eller annet tidspunkt så står vi og ser ned på både Ness og Wolfgang.
Oppviselig.
Men det som er litt gjennomgående: Jeg stusset litt på det,
og så endte jeg med å bla gjennom noen podkastlister og sånn.
Fordi jeg begynte å få opp masse reklamer for podkaster,
fordi sosiale medier overvåker det, og det gjør Google også.
Og da fikk jeg opp masse podkaster med kvinnelige programledere.
De kom jo da selvfølgelig fra den helt begredelige podkastplattformen PodMe,
som er en sånn vi vil gjerne at folk skal betale for å høre på oss også.
Men de podkastene som jeg har fått opp reklame for,
og da jeg begynte å bla litt, så var det liksom ...
Temaene var ... Og la meg tillate meg selv å være litt blunt nå ...
Det er hvordan vi pleide å drikke og pleide å pule og pleide å drømme om å pule.
Og så er det hvordan vi drikker og hvordan vi puler - nå.
Det var liksom innholdet i de kvinnelige podkastene som jeg fikk opp i feeden min,
hva disse kvinnelige podkastene er, fordi jeg begynte å stusse litt på det,
fordi det var et tema for en måned siden eller to siden også.
Jo, det kan være gøy å sitte og høre på en sånn samtale i et kvarter,
men jeg tror ikke det er så sinnssykt spennende å høre på det en time i uka.
En sesong blir litt mye.
En sesong kan bli litt i overkant. Jeg er ikke så interessert i dine personlige
seksuelle preferanser, på en måte, og hva du likte før og hva du kommer til å like i fremtiden og fantaserer om.
Dine fadeser og sånn. Jo, det kan være underholdning i et kvarter,
men det er ikke podkast i ti timer.
Vi skal høre litt mer av hva Adeline tenker om dette.
Da jeg selv begynte i min første radiojobb som vikar i et program
med en kvinnelig medprogramleder, tenkte jeg at det var verdens mest naturlige sak.
Helt til en mannlig kollega ga oss en uoppfordret tilbakemelding i forbifarten.
Ofte kan det bli litt sånn mensenradio med to damer. Men dette syns jeg faktisk var gøy.
Og mente det som et kompliment. Jeg var 23 år og husker fortsatt hvor dum jeg følte meg.
De siste ukene har jeg tenkt mye på dette i forbindelse med nyhetssaker
og undersøkelser som viser at menn dominerer, særlig innen
personlig drevne samfunnsrelaterte podkaster. Føler vi oss litt truffet her?
Jeg føler meg veldig som han som kom med komplimenter og sa at dette endelig
ikke hørtes ut som mensenradio. Jeg følte at jeg var han mannen, jeg nå.
Men vi er en samfunnsorientert podkast, med bare ...
Men og definitivt selvdrevet. Absolutt.
Ja, hvis noen skulle lure ... Det var en spøk, det med alle penga fra statsministeren.
Nøkkelordet her som jeg reagerer litt på at noen har valgt å reagere på,
er jo nettopp selvdrevet. Her snakker vi om at veldig mange menn fra grasrota finner ut at:
Nei, men faen, gutta, er det ikke gøy å sette seg ned og ta en pils og prate skit?
Og så har noen konkludert med at det er et samfunnsproblem. Det sliter jeg litt med å se.
Jeg tror samfunnsproblemet hun prøver å beskrive,
er ikke at det er masse menn som driver podkast, men at det er så få kvinner som prøver.
Nei. Hun er faktisk sint på menn.
Når det kommer til det med få kvinner som prøver ...
Nå prater vi på sidelinja, og dette fant jeg ut for ikke altfor lenge sida.
Det er jo faktisk også en podkast som handler om kvinner i LSK. Altså fotballkvinner i Lille Skole.
Den heter Sidelinjen. Sidelinjen, beklager, vi tar den folkelige.
Fordi Sidelinja er Ralf og tre andre kompiser som snakker om fotball og dataspill.
Også menn! Og jeg skal banne på at podkasten om kvinnelig fotball er drevet av menn.
Jeg har lyst til å spørre en kvinne om dette.
Ja, fordi Kari Bu, som er journalist i Subjekt, i en artikkel påstår at det ikke er sarmløst å stemple alt man ikke liker som høyreradikalt og giftig.
Hvis du ser på litt sånn radikale medier som Dagbladet, f.eks.,
sånne kvinnelige saker som gjerne appellerer i den retning ...
Nå bruker du "radikal" som synonym for "stupid".
I mange sammenhenger så er det jo faktisk det.
Ikke om influensere og deres sexstive og sånn ...
Men når hun går til de såkalte høyreorienterte podkastene ...
Da snakker vi jo norske samfunnspodkaster.
Joe Rogan. Kjente ytre høyre-trollfabrikker.
Og så finner hun ut at der snakker de om folks virkelige problemer.
Nå skal jeg snu litt på det og si hvem som lytter på podkast. La oss begynne der.
Jeg føler at dette er litt som når man krangler om kvinnefotballen og klager på
at supporterne til gutta ikke dukker opp på damekampene.
Så er det fremdeles veldig få damer som gidder å gå på de kampene som spilles av damer.
Jeg føler at det er litt det samme her. I enda større grad er det masse damer som hører på podkast.
Min eks hørte på en del podkasting, men hun hørte ikke på Podmerælet,
for det var hun ikke interessert i.
Alt jeg fikk med meg av hun hørte på, så var det menn.
Beklager, men jeg har litt lyst til å snu det mot henne, så skal jeg si at problemet til kvinner
er at de ikke engang klarer å lage podkaster som er interessante for kvinner flest.
Vi var jo så vidt inne på idrett og publikumstall, og det er klart ...
NBA Lingerie League har jo tilskuertall som går langt utover vanlige sportsinteresserte.
Men du Trond, la meg komme tilbake til det du sa her, med at kvinner lager ikke podkast som er interessante for kvinner.
Uten å gå inn i en dypere filosofisk diskusjon rundt dette, så er jeg ikke så veldig glad i gruppebegrepet.
Og det du sier er egentlig at én gruppe lager ikke noe som er interessant for en annen gruppe?
Altså, veldig enkelt ... Er gruppebegrepet relevant i denne diskusjonen?
Når man diskuterer, så er begrepene relevante fordi vi kan ikke diskutere 4,5 millioner individer.
Vi kan diskutere mer generelle begreper, og da må vi gjøre en eller annen plassering.
Kvinner og menn føler jeg er en ganske safe plassering her,
hvor du har brukt relativt etablerte begreper og grupperinger som er lett å skille på.
Menn hører nok mer podkaster enn kvinner,
og de hører drastisk mer på podkaster som handler om samfunnsrelaterte spørsmål.
Og så er de ikke så interessert i å høre på det som typisk blir produsert av podkaster av kvinner.
Ta og fullfør argumentet, du.
Dette blir litt som Nå tusen sekund og tønne holder standup.
Det er ingen som gidder å gå på de heller, ikke kvinnene heller, og de er jo radikale feminister.
Kvinner er ikke så interessert i det heller, så det kan hende at det bare er litt feil mennesker
som tør å gjøre det, som individer, sånn som du liker å tenke på det.
Hvis de rette individene hadde startet podkast, så hadde det fungert mye bedre.
Der er den temaet jeg vil følge opp enda videre, for nettopp fordi vi snakker om grupper her.
Vegard, i sitatet du leste, hva var det begrepet som ble brukt for å snakke om individet, grasrota?
Begrepet er personlig drevne samfunnsrelaterte podkaster.
Personlig drevne, det var nettopp det ordet jeg lette etter. Så det vi snakker om her, er at én gruppe venner, folk med felles bakgrunn, snakker om noe de interesserer seg for? For et tilfeldig utvalg av andre folk som interesserer seg for det samme, uten noen form for innblanding av storesamfunnet? Altså, dette her er så desentralisert som det er mulig å få det, og likevel så greier noen å male dette her til å være et samfunnsproblem, og den vinklingen har jeg lyst til å utforske litt. Er det noen som har noen tanker om det?
Så den umiddelbare tanken er jo at fordi at argumentasjonen her blir ganske dum,
for når du faktisk presiserer personlig drevne,
så indikerer det jo ikke noe annet enn manglende initiativ hos kvinner. Egentlig.
Og så er spørsmålet om det er det hun mener å formidle, eller om hun etterlyser statsstøtte ...
For hvis det er et stort problem at individer snakker til andre individer,
så hva kan vi gjøre, bortsett fra å innføre tvang?
Jeg er redd for at veldig mange av den typen kulturelle diskusjoner til syvende og sist går dit.
Tvangsfinansiering på et eller annet vis.
Dette er jo å plukke én bestemt arena, og der kan det jo selvfølgelig være skjevheter.
På nytt har jeg stått og referert til en journalist som har skrevet på Subjekt.
Det er i dette tilfellet Toril Gufstadlsand som har en kommentar
som hun kaller "Kulturfeminisme på speed".
Der påpeker hun at Helgebilaget i Aftenposten, som skriver om litteratur,
der er det stort sett alltid bare kvinnelige forfattere som intervjues
og hvis bøker anmeldes.
Det kan jo tenkes at det er andre arenaer hvor kvinner dominerer?
Hvis jeg hadde hatt lav nok kulturell kapital til å lese Aftenposten,
hadde jeg sikkert irritert meg over dette, jeg også.
Men det er jo interessant. Altså, det er jo ikke så veldig rart det at ...
Hvis du bare snevrer inn fokuset nok,
så vil du oppnå sånne skjevheter mellom grupper, i vårt tilfelle mellom kjønn.
Gruppebegrepet er grunnleggende feil.
Uavhengig av hvordan vi kategoriserer det, så har vi produsenter og konsumenter.
Og hvis vi bare lager merkelige nok definisjoner, så kan vi ...
Altså, nå skal jeg gjøre litt vondt i øra til Vegard.
Det gjør du alltid, Trond. Ikke skrik i mikken.
Nei, jeg skal bare sitere noe. Eller ikke sitere, jeg skal henvise til.
Jordan Petersen har snakket litt om hvordan forskjellen i hvordan de typiske ...
Ikke på individene, men som kjønnsgruppe, så er det en del forskjeller.
De små forskjellene manifiserer seg, ikke sant.
Det som konfesterer seg, er at mennene er mer villige til å hoppe litt ut på planken
og se hvor du lander den, enn kvinner som skal vite hva de lander på før de hopper.
Det gjør seg sannsynligvis utslag, ikke bare i næringsliv og topplederjobber
og hard konkurranse. Jeg tror nok det fort gjør utslag også når man plutselig finner ut
at man skal lage en podkast. Det er en viss risiko med det, du må invitere litt.
I utgangspunktet er det en investering, så må du kjøre på.
Sjansene for at du blir rik av det, er iallfall ikke store.
Nei, vi har i hvert fall ikke blitt søkkrike av å drive podkast så langt.
Minn meg på at vi bestiller merch etterpå, og får satt opp det.
Jeg skal absolutt bestille de Arbeiderparti-dildoene.
Og så må vi bestemme oss for hvilken farge vi skal ha på lambåndet vårt.
Jeg tenker at altfor mange mennesker liker akkurat det,
til at det føles negativt for altfor mange mennesker.
Mitt slagord kommer til å være: Savner de Arbeiderpartiets skattepolitikk?
Kjøp en buttplug fra sidelinja med rose.
Dette problemet har jo en veldig enkel løsning.
Det er jo bare for flere damer å starte sin podkast.
Da får de overtale frivillige kvinner til å starte sine frivillige podkaster.
Og samle de frivillige midler som trengs, og det er egentlig ikke mer komplisert enn som så.
Og da kunne vi jo kanskje avslutte med et spørsmål:
Hvis du søker opp vedkommende som skrev dette her, har hun en podkast?
Svaret på det er vel enkelt: I den grad hun deltar i en podkast,
så har hun full en fra det fra trygge NRK, som finansierer hele produksjonen.
Og trenger ikke å ta noen risiko selv.
Og to be fair, så var jo hun sint på selvdrevne. Ja, ikke sant?
Hvis man ikke finner henne på podkastlistene, så kan hun faktisk ryke og reise.
Trond, Arne, Peter og meg, Vegard, driver podkast, hun gjør det ikke.
Go fuckers, altså. Ferdig med det, kort og godt.
Det har skjedd noe spennende i forrige uke, når du hører dette her.
Det var at det var renteuke, som betyr at viktige sentralbanker flyttet nøkkelrentene sine.
Vi kan gå til Sverige, som nå har kuttet renten sin til 2,25 %,
som er akkurat halvparten av renten i Norge.
Vi kan se på Den europeiske sentralbanken, som kuttet en kvarting til 2,75 %,
som er litt høyere enn Sverige,
men likevel ganske tydelig lavere enn det norske rentenivået på 4,5 %.
Samme prosent som det vi drikker? Det er sant. Akkurat samme prosent.
At jeg skulle nevne det mer for å få deg til å tenke over
den grunnleggende mekanismen som spiller seg ut her ...
Nå er kanskje ikke Vedum lenger finansminister når du hører dette her, men ...
Det håper han ikke at han er. Det har du rett i.
Men mekanismen er selvfølgelig. Vedum bruker mer penger enn han burde.
Det er en inflasjonsimpuls til økonomien. Norges Bank skal fikse inflasjonen,
så de fyrer opp renta.
Det er en kostnad ved politikernes gavemildhet.
Jeg holdt på å si det i en film som heter "Kongens nei".
Hvis den kommer i morgen, da blir jeg litt hiffa!
Da kongen ikke sa nei til Vedum inn i regjering, så driter jeg i hva kongen mener.
Spørsmålet mitt på generell basis er ...
For i mitt hode og min mentale tilstand så høres 4,5 % ut.
Ja, det kan du si. Så du må stille spørsmålet hva er ...
Først må du stille spørsmålet hva slags inflasjon du tenker er riktig for økonomien.
Rettere sagt, det er jo Stortinget som gir mandatet til Norges Bank,
og de sier at en normal inflasjon er 2 %.
Og så skal du ha bitte litt realrente, så kanskje mer sånn ...
Nå får jeg spille han litt sånn dumme sauen i gata, og så må jeg stille første spørsmål.
I hodet mitt er det sånn at inflasjon krever renter for å få ned inflasjon.
Men veldig lav rente er gjerne et tegn på at man trenger å sparke i gang økonomien.
Er det ikke egentlig det vi ser litt i Sverige og Enoa?
Etter å ha hatt masse inflasjon, så trenger de å få i gang økonomien igjen.
Så de setter nettet veldig lavt.
Det du peker på her, Trond, er at det er forskjellige historier
som spiller seg ut i Norge, Sverige og euroland.
Hvis vi bare tar Norge og Sverige, så tror jeg at historien om Sverige er
at der går de trått, og det er jo derfor Sverige og den svenske riksbanken
har en lavere nøkkelrente enn det den europeiske sentralbanken har.
Så ser du jo liksom at Norges Bank har en rente som er ...
Ja, dobbelt så høy som den svenske riksbanken.
Og det er rett og slett en historie som handler om noe helt annet.
Det er en historie som handler om at Vedum og co. har vært altfor glad i å spare penger.
Så hvis jeg skal oppsummere, da, kan vi si det sånn at Europa har en dårlig økonomi
som krever en lav rente for å få fart, mens Norge har en dårlig økonomi med så høy inflasjon
at vi må ha en høy rente til tross for en dårlig økonomi. Det er da ...?
Kan det være en konklusjon da?
Det er ikke så galt, det. Og da vet vi hvor skuta går hen.
Jeg vil bare følge opp med et spørsmål til deg, Arne.
Jeg tenker litt sånne lange linjene, da.
Fra parikurs via Bretton Woods til slangesamarbeidet.
Så mener jeg å huske at du fortalte meg at du var i rommet
en av de aller siste gangene sentralbanken ringte ned til Europa for å fryde seg over kursen.
Hva tenker du om konseptet valutakurv, f.eks., mot dagens løsning
med flytende valuta og inflasjonsmål?
Jeg er egentlig helt happy med det konseptuelt slik det er i dag.
Flytende valutakurser virker helt rett. Inflasjonsmål, ikke så sikker.
Men det virker jo ... Som konsept virker det egentlig ganske greit.
Et annet spørsmål ... For meg, og det er mulig jeg bare har trent meg selv til å tenke sånn ...
Men når Sveriges sentralbank sier de kutter renten til 225, så er det jeg hører,
er at de har bestemt seg for å trykke mer penger.
Det er også en måte å si det på. Når de har en lavere rente enn i euroland,
så er det fordi de har en mer stimulerende pengepolitikk. Så det er jo riktig.
Så å sette ned renten er å trykke penger?
Ja, det kan du si.
Å ha høy rente er å trykke mindre penger?
I mitt hode er det positivt å ikke trykke mer penger.
Det som er positivt, er å ha en riktig pengemengde.
Jeg tror det er sånn man tenker på det.
I en ikke-fri valutaverden, så er det positivt.
Du vet, Vegard, i lys av det du sa nå, så skal jeg sitere en økonom som jeg egentlig ikke liker.
Men vi ser jo hvordan den politiske diskusjonen i Norge i dag går,
når det kommer til hvordan alt dukker opp og biter forbrukeren i ræva.
Og Kanes sa jo "in the long run we're all dead".
Og jeg kan være helt enig med deg i at det er en god idé å ikke trykke penger, på sikt.
Men det går jo ganske dass akkurat nå, for veldig mange.
Det er egentlig litt pussig akkurat i dag. For det er sant og ikke sant.
Så bevares, vi har hatt reallønnsvekst i 24, det har vi.
Og samtidig, på den negative siden, så er jo veksten i antall personer ...
Som trenger sosialhjelp, den stiger jo brått i år.
Så ... Jeg syns spørsmålet her er: Hva faen er det som skjer?
Nei, jeg tenker jo at vi er litt som der vi har vært i Argentina.
Hvor man lapper på og lapper på med dårlige tiltak
for å rette dårlige konsekvenser av dårlig politikk.
Og på et eller annet tidspunkt treffer vi kanskje en grense hvor det blir ...
Og harde kår. Og så kommer vi, hvis vi er heldige, ganske fort i rett spor igjen.
Men det krever harde tiltak, som gjør vondt en tid.
Det minner meg på ... Jeg leste akkurat en lederartikkel i The Economist.
På bakgrunn av en A-lederartikkel som du sendte meg, Trond.
Men artikkelen jeg leste, hadde akkurat det poenget at hvis det er noe som er populært ...
I det politiske landskapet i verden om dagen
er det sånn å "cut red tape", altså bli kvitt byråkrati og skit.
Kutt sløsingen. Og så er konklusjonen til The Economist ...
Så ser etter Argentina og ser hva de oppnår der.
Og hvem hadde trodd det for et år siden?
Det er vanskelig å ikke stille seg bak.
Det er bare én ting å si, og det er: Viva la liberta caraco!
Da er verden om ikke annet bare et verktøy.
Ok. Vi spilte inn en episode for ca. en uke siden
der jeg trodde at jeg hadde kommet i skade for å nevne et navn
som ikke skulle nevnes i sammenheng med en alvorlig voldtektssak.
Det var jeg nevnte Gaute Drevdal, som jeg trodde var riktig navn.
Dette var kulturpersonligheten som det var mye styre om,
og som Subjekt-magasinet ble tagget ned for
fordi Dan Bichoi kjente vedkommende osv.
Uansett, jeg var litt bekymret for at jeg hadde sagt feil navn,
så jeg googla Drevdal-saken etter podkasten sist.
Jeg husket riktig navn, og det er bra, for det er dumt å nevne feil navn
i forbindelse med en voldtektssak.
Jeg visste ikke at du var så high risk.
Men jeg googla det, og så plukket jeg opp en del ting
jeg ikke hadde plukket opp, bl.a. at det hadde vært en ankesak.
Bare for å gjenta røft hva som var problemet fra forrige gang:
I haleenden av metoo-oppgjøret
så ble denne kulturpersonligheten i Oslo, som hadde voldtatt i øst og vest, tiltalt.
Og så ble dommen 13,5 år ubetinget fengsel til slutt.
Og så satt jeg i en bil på vei sørover, for vi skulle til Sandefjord,
og var interessert i dette og diskuterte med han som kjørte,
og fant frem dommen på nett. Og da ligger jo domspremissene også.
Og jeg leste høyt fra hva som lå til grunn for dommen.
Og la meg bare gjengi ett element av det, som lignet veldig på alle de andre elementene.
Gaute Drevdal, kulturpersonligheten, sitter hjemme på kvelden
og så ringer det en tidligere bekjent venninne,
som han også har ligget med og hatt et forhold til tidligere, som sier:
Du, jeg er på konsert i byen og trenger et sted å overnatte. Jeg kommer til deg.
Og så kommer vedkommende kvinne, så pludrer han litt og tar et glass vin,
og så går hun og kler seg splitter naken og legger seg i senga hans.
Voldtektene han er dømt for, ligner på dette.
Jeg var svært opprørt over dette og domsslutningen og det hele
på den tiden dette skjedde, og så tok jeg jo dette opp med ...
For jeg har jo også venner som ikke er Trond og Arne og Peter,
men også venner som er sertifisert woke. Normale?
Ja. Å ta opp denne saken med folk som var woke, var en sånn ...
Jeg følte meg som at jeg hadde pådratt meg spedalskhet. Det var ikke lov å stille spørsmål ved.
Og så hadde vi den podkast-episoden forrige uke,
og når jeg googler det, så dukker det opp for meg at:
"Oi ja, han Drevdal anka faktisk den saken", det var faktisk veldig rart.
Men jeg har faktisk ikke hørt om utfallet av ankesaken før jeg leste om det.
Vet dere hva utfallet var? Ingen anelse.
Jeg har tro på at han faktisk går fri der.
Frikjent i syv av åtte voldtektstilfeller, dømt for én voldtekt fra 2005 og en oppreisningserstatning på seks.
Der er vi inne på et annet vanskelig tema. Å tilkjenne folk erstatninger
for kriminalsaker de er frikjent for.
Det er to problemstillinger her. Det ene er beviskravet i straffesaker
og beviskravet i erstatningssaker.
Det er enten overveiende sannsynlig eller sannsynlighetsovervekt.
Så 50 % eller veldig mye %.
Det andre er at du går til én rettsinstans og får ett utfall,
Det er mye problemer med dette.
Det ene problemet er utglidningen av definisjonen av voldtekt.
Det er liksom alt fra at du klådde på feil sted, til overfallsvoldtekt på Vår Frelses gravlund er voldtekt.
Det andre er at man fastsetter, fordi man er politiker i Frp, minimum strafferammer for alt mulig rart,
og du tar vurderingen ut av rettsvesenet og dommerens hender og sier at dette er nå så hot.
At vi som politikere fastsetter at det skal være minimum 200 år i fengsel
for et eller annet vi ikke liker, fordi det er veldig moteriktig å ikke like det akkurat nå.
Jeg har jo ikke lyst til å uttale meg om den konkrete saken her,
og den enkle grunnen er at jeg ikke har lest noe som helst om den.
Men det jeg kan si, er at jeg har jo vært lekdommer i Oslo tingrett i ganske mange perioder,
og sittet som dommer i ganske mange varierte og komplekse saker. Og det jeg syns er interessant ...
Det vi kanskje prøver å spille inn som litt problematisk nå,
bekrefter egentlig for meg at systemet fungerer.
For her har vi altså noen som har blitt tiltalt for noe i den laveste rettsinstansen.
Og selv om vi har noen checks and balances, som f.eks. et lekdommersystem,
hvor du har to mot én fagdommer med muligheten til å overstyre
både i skyldspørsmål og straffeutmåling, så kan det skje feil.
Og det er nettopp derfor vi har rankingsstanser.
Det er mulig å si seg uenig i dommen og få prøvd det på nytt på en høyere instans.
Kanskje for å skyte seg selv litt i foten, men høyere faglig kompetanse ...
Og nok en gang, ingen kommentar på denne saken som jeg ikke kjenner overhodet.
Jeg satt i tingretten, men nå sitter jeg i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.
Det tar rett og slett for mye tid å ta på seg to sånne samfunnsansvar når du kommer til jobb.
I rettssystemet og i forlengelsen av det, pressedekningen av det.
Hvis du er Gaute Drevdal, så er alt folk vet, at du er dømt for 8 voldtekter
og 13,5 år i fengsel. Det er ingen som fikk med seg ankesaken.
Et problem der kan jo gå på dette med åpenhet, som er et vegasverd.
For i retten, ved mindre det er en veldig stor risiko for deg som f.eks. vitne eller tiltalt
å snakke åpent, eller det dreier seg om mindreårige, da, så er i utgangspunktet ...
Det betyr at alle dere som lytter kan gå rett inn på Oslo tingrett og si:
"Hei, jeg har lyst til å tusle opp på rettssalen i tredje etasje og se hva som skjer."
Så er det fritt fram. Dette er positivt fordi vi vet at saker ikke kan føres bak lukka dører.
Det gjør det litt vanskeligere å utvikle en dommerstand og en liten gruppe mennesker
som definerer hva lov og rett er. Men i f.eks. dette tilfellet, og nå legger jeg til grunn
at mannen er uskyldig siden han er blitt dømt uskyldig i en høyere instans, er at han er blitt dømt i media.
I en lavere instans, og det kommer jo til å følge ham resten av livet.
Det er en diskusjon i seg selv, som er veldig vanskelig å gi et godt og tydelig svar på
hvor vi skal legge oss.
Jeg tenker at litt av utfordringen i dette her, for å kritisere den lavere rettsinstansen,
er at den kanskje blir vel påvirket av det bedre bildet, altså i det store bildet.
Ikke i enkeltsaken nødvendigvis, men i det store bildet, hvor man har legdommer som i stor grad
Jeg skal kalle det kulturelt skifte. I større grad enn de tar hensyn til
det som faktisk er rettspremissene, og som er det juridiske grunnlaget i ting
de skal dømme ut ifra. Det er vel ikke et særnorsk fenomen,
det tror jeg er noe du finner stort sett i alle vestlige land, at det slår veldig fort over.
Hvis vi sturrer på hodet, så kan vi si at Gaute Drevdal ville ikke blitt dømt fem år tidligere.
Og han ville heller ikke blitt dømt på samme måte om to år fra nå.
Da blir rettsavgjørelsen veldig tilfeldig, egentlig ...
Da må jeg tillate meg å avbryte deg, fordi det kan høres sånn ut for lekfolk,
men allikevel ikke med forbehold om at det ikke er oppdatert på mulige lovendringer,
som har skjedd for fem år siden, eller som kommer to år frem i tid.
Så er jo norsk rett basert på at man har en lovtekst og en forståelse gjennom forarbeider,
men hvordan den arter seg i praksis, blir definert av rettspraksis, som betyr at, for fem år siden,
kunne det være at vi ikke hadde rettspraksisen som ga oss
den fortolkningen som ble lagt til grunn i tingretten.
Og om to år så vil vi ha en ny rettspraksis fordi vi har en lagmannsrettsdom.
Stemmer. Jeg tenker litt sånn ... Det som kanskje er det mest problematiske
i denne situasjonen, det er jo det tilfellet hvor du er dømt uskyldig, men må betale erstatning.
Det er litt vanskelig å forstå at uskyldige skal erstatte noe.
Jeg erkjente fetteren til Birgitte Tengs som ble frikjent for drapet,
men dømt til å betale erstatning til foreldrene. Og som så senere er frikjent fullt ut.
Det er en sak som viser hvor stygt det kan bli, fordi man har en altfor lav ...
Jeg vil si at terskelen for å bevise erstatningsansvar er altfor lav.
Men det er ikke noe vanskelig å forstå rasjonalet for at det blir sånn.
Fordi en erstatningssak er mindre alvorlig enn en straffesak.
Problemet er når du fører sak i samme tilfelle parallelt,
og straffesaken blir frikjenning og erstatningssaken blir skyldig.
Jeg mener at det må være ganske enkelt å unngå det tilfellet.
Nå stiller jeg et åpent spørsmål, for nå er jeg litt på tynn is i at jeg ikke egentlig er sikker.
Men i voldssaker har du jo statens voldsoffererstatning,
som fungerer ved at noen blir tilkjent en oppreisning. Så er det staten som er ute.
Og så går staten mot den skyldige som kreditor.
Er det noe av det som har skjedd her, eller har det vært et sivilkrav?
For å gi meg litt bakgrunnsinfo.
Jeg innbiller meg at det var et sivilkrav. Det er mulig jeg husker feil her,
og tilgir meg hvis jeg husker dette galt. Her mener jeg å ha hukommelse, faktisk.
Jeg er ganske sikker på at det var den samme juryen, for den gangen opererte man med
helt vanlig jury i norsk rettspraksis.
Juryen som da kom ut og sa at du frikjennes for straffskyld,
kom da ut to dager senere og sa at du skylder en erstatning på en million.
Jeg finner det, på et moralsk grunnlag i hvert fall, veldig vanskelig å skjønne.
Er det mulig? Du kan jo dømmes parallelt i en sivilsak og en straffesak.
Så kan f.eks. fordi det er ulike, som Vegard sa innledningsvis, ulike krav til bevisbyrde.
Så i en straffesak så er det jo ... Det må være bevist over enhver rimelig tvil.
Det ble ikke gjort parallelle rettssaker.
Alt dette ble avgjort ut ifra den samme rettssaken. Det er greia.
Dette er jo faktisk ganske interessant.
For i utgangspunktet skal det ikke være mulig å kreve erstatning
fra noen som ikke er dømt skyldig.
Det er jo det som er problemet, at man blir skyldig i erstatning når man ...
Dette er jo grunnen til at det var veldig ufint av dere å lokke meg hit i dag.
Hadde jeg vist at vi ikke bare skulle diskutere et landsmøte i Liberalistene,
men faktisk sitte og ha en podkast, så kunne jeg forberedt meg litt på dette her.
Men tilbake til dette med at noen kunne ha blitt frifunnet,
men fremdeles ilagt et erstatningsansvar. Det har jeg veldig vondt for å se for meg.
Det er mulig det har vært to parallelle prosesser. At noen har blitt frifunnet i tingretten.
Men så har det vært tatt ut et sivilt søksmål, fordi bevisbyrden er ulik.
Så i tingretten må det være sannsynlighetsovervekt,
det må nesten være hevet over enhver tvil.
Mens i et sivilsøksmål så er det tilstrekkelig at "ja, det er sannsynlig".
Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg, Peter.
Jeg innbiller meg også at rettssystemet fungerer på den måten.
Jeg tror det er mye verre enn som så.
Det norske rettsvesenet er slik at samme rettsinstans kan både frikjenne og tilkjenne.
I samme sak? Jeg mener det er sånn.
Dette må vi finne ut av. Det høres veldig rart ut.
Det tror jeg er verdt å finne ut av. Akkurat nå er, som jeg sa,
jeg kjenner egentlig ikke saken og informasjonsgrunnlaget er såpass tynt
at jeg skal ikke begynne å spekulere, men dette er absolutt verdt å få klarhet i.
Jeg skal heller ikke være bastant her, og dette understreker at vi er en pludrepodkast
som maler oss inn i våre egne hjørner. Nå har vi malt oss inn i hjørnet,
og vi vet ikke helt hva utveien er.
Vi snakker om rettsvesen, tingrett, juridiske prosesser.
Og jeg skal jo faktisk inn i en juridisk prosess på tirsdag.
Jeg er nemlig kalt inn som vitne.
Det er stilig. Hva har de bevitnet?
Jeg har bevitnet prosessen der stortingspartiene legger ned partiliberalistene.
Så det er lysglimt av alle.
Og for ordens skyld: Det er lysglimt av alle.
Lysglimt er ikke og har aldri vært et medlem av partiliberalistene.
Vi har pissa så mye på lysglimt at jeg tror ikke vi trenger å forsvare oss.
Men lysglimt har saksøkt staten for grunnlovsbrudd i å innføre den nye valgloven.
Han har kalt inn vitner for å beskrive prosessen i ulike småpartier, herunder ...
Liberalistene og NKP, som er i-liberalistene ...
Og NKP, som kommer til å møte opp i denne rettssaken.
Og vitne om hvordan endringene i lovverket har påvirket et eliteparti.
Det er i utgangspunktet det som er greia her.
Og i og for seg interessant at, som jeg forstår på lysglimt,
så har han fått bekreftet at NKP også møter i denne rettssaken og kommer til å vitne.
I og for seg til hans fordel.
Jeg må bare si at jeg er ganske imponert og litt stolt over å kjenne noen
som er villig til å delta her. Dette gir meg litt vibber som drar i retning av alt
fra Brynjar Meling til Staff. Det å være villig til å ta tak i en sak,
selv om vi ikke nødvendigvis sympatiserer med individet som fremmer den.
Rett og slett det å støtte saken.
Det er jo at man kan møte opp og følge med på rettssaker.
Så jeg kommer til å be deg om sted- og klokkerett.
Tirsdag klokken ni. Oslo tingrett.
Oslo tingrett. Med en dato.
Førstkommende uke. Denne podkasten kommer til å gå ut mandag.
Så det betyr dagen etter at denne podkasten går ut, så er det rettssak i Oslo tingrett.
Møt opp. Ta gjerne med plakater og hei på oss. Jeg er litt motstander av politiske budskap.
Jeg vet ikke hvordan det kommer til å fungere, men jeg har veldig lyst til å se hvordan saken går.
Det er interessant. Jeg fikk tidligere i dag en sånn lang melding fra Lysglimt
om hvordan han hadde tenkt å legge det opp. Han har en plan, og det er fint.
Sier meg en ting: Representerer han seg selv i denne saken?
Han representerer alliansen.
Nei, han fører saken selv.
Det må jeg si, det er spenstig.
Han har til og med sagt at dersom han ikke kan møte, så håpet han at kanskje jeg
kunne føre saken for ham!
Det er jeg litt usikker på om kommer til å gå kjempebra.
Men det gir deg jo noen muligheter, som jeg kjenner at jeg som saksfører
hadde benyttet i det store og hele.
Jeg kan jo avsløre at jeg ikke har så veldig tro på at det juridiske grunnlaget for
å saksøke staten her, er på plass, men jeg syns jo det er dypt urimelig.
Og det grunnloven inneholder, er et sånt generelt hensyn til demokratiet,
til det å kunne delta, og det kan jo hende i en sånn outlier-forstand,
at det er mulig å faktisk få overbevist retten om at dette er for drøyt.
For jeg må jo si at jeg syns faktisk det er for drøyt.
Og der er vi jo alle enige, og før vi går videre på den diskusjonen, så vil jeg bare si at uavhengig av hva du skulle mene om lysglimt:
Den faktiske skurken her er jo Rønbæk,
leder av valglovutvalget, som står bak denne farsen.
Hun gir for seg hele Stortinget med alle partiene.
Ja, og jeg er faktisk der at jeg mener at Stortinget er den større skurken enn Rønbæk.
Jeg er ikke nødvendigvis uenig med deg, men hvis vi først skal sette et navn bak dette her ...
Men problemet med grunnen til at jeg er litt sånn i forsvarsposisjon på Rønbæk,
er at han og valglovutvalget la faktisk ikke til grunn
at man skulle heve denne grensen på den måten man gjorde.
Og la faktisk ikke til grunn at det skulle være unike underskrifter.
For så vidt. Men på den annen side, i forarbeidene i den flotte proposisjonen,
makkverk av en tekst rett i underkant av 500 sider,
så behandler de dette spørsmålet her i to setninger.
Én eneste aksomatisk påstand om at det er for lett å stille til valg.
Det er utredningen, det er bakgrunnen.
Og det er ingen begrunnelse for at det er for lett. Hva er problemet med at det er for lett?
Jeg tror dette egentlig viser problemet med hva man kaller demokrati.
For du kan godt ta en demokratisk prosess som sier at noen ikke får delta i den.
Her føler jeg at jeg må forsvare bakgrunnen.
Fordi de sier at det er for lett å stille til valg, og det kan kanskje hende at det stemmer.
Jeg tenker at så lavkompetent som det vi har hatt en regjering og et stortingsflertall den siste tiden,
så tyder det på at det stilles altfor lave krav for å komme inn der.
Det er for lett for Arbeiderpartiet å stille til valg.
Problemet med den saken her er at jeg er veldig redd for at det ikke er mulig å vinne frem.
Jeg tror heller ikke det. Vet ikke hvor mange i rommet som var til stede da.
Vi hadde et informasjonsmøte om dette her i november, var det vel.
Ja, Arne var der. Og du og Trond?
Jeg husker ikke, men det er irrelevant. Poenget var jo at noen av disse talerne blei litt utfordra på dette her, da.
Ikke så mye på dette med grense, ikke sant. 1 %. Hvorfor er dette en riktig grense?
Er det ikke latterlig høyt å skulle kreve 40 000 underskrifter i Norge for å kunne stille til valg i alle fylker?
Den gode, gamle Venezia-konvensjonen, som har blitt feiltolka fra dag én,
bare viser til forarbeidene for de som gidder å lese,
som sier at en øvre, absolutt øvre grense bør være i 1 %.
Hvis vi tangerer den, så begynner det å bli problematisk.
Og både Rønnebeck og valglovutvalget og denne ansiktsløse byråkraten
tolka det å være en grenseverdi som et mål.
Jeg jobber jo bl.a. med HMS, at han også egentlig som Radon, ikke sant, der er grenseverdien, da.
Det er det øvre grensa for hva som er tiltalt. Det er ikke et mål for
hvor mye Radon det skal være i stua di.
Så det er ikke sånn at vi fyller opp stua di med Radon til 200 Bql dersom du ikke har det fra før?
Ikke sant, ved mindre du heter Rønnebeck.
La oss poengtere én ting, da. Litt til forsvar for valglovutvalget.
Et par ting de foreslo, var at det burde være slik at velgerne har innflytelse på rekkefølgen på lister til valg.
Det burde være slik at velgere kan stryke navn på lister til valg.
Det burde være slik at velgerne er de som bestemmer hvem som kommer inn
i lovgivende forsamlinger og utøvende organer.
Og så går valglovutvalgets innstilling til Stortinget,
og Stortinget, som består av stortingspartier som stiller til valg,
sier at dette tar makt fra partiene og gir det til velgerne.
Så det avviser vi. I hvert eneste tilfelle. Du kan nå ikke lenger stryke.
Du kan nå ikke lenger endre rekkefølge.
Du kan nå ikke lenger gjøre noe annet enn å akseptere den listen
som ulike stortingspartier har presentert for deg og sine lukkede møter.
Det er patetisk! Ja, men det er faktisk patetisk.
Dette er jo litt sånn som Knotevatn i Venstre, behandler liberalismen enn Ala Kart-meny.
De velger det som passer dem selv.
Men en annen ting er at det du nevner, er jo en hel haug med det valglovutvalget ville spille inn som ...
En illusjon av medvirkning. De hadde lyst til at du skulle få lov til å kumulere.
Du skulle få lyst til det, du skulle få lov til det.
Men bare hvis du allerede er på innsida. Du kan få lov til å gjøre disse tingene
mot de folkene som er innenfor nåløyet. Det er ikke demokratisk.
Vi har snakket om stortingspolitikerne. Ingen ære levnes dem.
Hva var det media var opptatt av i den nye valgloven? Det var én eneste ting!
Får media tilgang til valgresultatet før valgresultatet er klart?
Nei, det får de ikke, sier valglovutvalget.
Og media sier: Men i helvete, vi har jo lyst til å ha stilige nyhetssendinger
der vi kan komme med nyheten. Og det var de kjempesinte på.
Og det ble det masse pressedekning på.
Ble det pressedekning på at alle småpartier er lagt ned av alle store partier? Nei, ingenting.
Ja, med ett unntak. Og da har jeg lyst til å følge litt opp den tråden vi hadde med at vi faktisk kan respektere
mimer fra tidligere. For det var én avis som hadde å følge opp dette her,
og som ringte deg for å snakke om det, og det var faktisk Klassekampen.
Klassekampen og Subjekt skal ha kreditt her.
Og Subjekt gjorde det redaksjonelt ved at ... Var det debattredaktøren?
Noen i Subjekt skrev redaksjonelt: Her har media sviktet. Det er et viktig poeng.
Og Klassekampen gjorde journalistisk oppfølging på det, intervjuet Ørne ...
Ørneulf, whatever.
For å kalle han med en gammel skurk fra Disney-universet ...
Ørneulf Ørn, det holder.
Klassekampen og Subjekt gjorde en seriøs jobb på dette.
Alle andre aviser refererte nyhetssakene, fordi det kom på NTB og alt det der.
Og vi har jo alle rundt bordet her personlig erfaring med å bli refusert av Aftenposten
når man ønsker å diskutere demokrati, men hvis man ønsker å diskutere intervjuer,
så blir du trykket i Aftenposten. Aftenposten er en tulleavis.
Og jeg ... Vi har snakket om dette før.
Jeg sendte kronikk til Aftenposten. Arne gjorde det.
Jeg tror kanskje flere gjorde det.
Jeg har sendt angående nettopp det vi har snakka om nå.
Vi ble alle refusert av Aftenposten, for dette var ikke en viktig nok ting å diskutere.
Enda jeg ba spesifikt om å få svare fort, for jeg trenger å få dette ut raskt.
"Vi bruker de tre dagene vi har, vel?" Og så gir vi deg et svar om at det dessverre ikke er plass.
Og så sender jeg til Dagsavisen samme ettermiddag som jeg får refusjon fra Aftenposten.
Og Dagsavisen gir meg en tilbakemelding én time etterpå som sier: "Det kommer i avisen i morgen".
Og én time etter det sier de: "Du, jeg vil bare si fra at det er noe ute på nett nå".
Jeg vil gjenta mitt poeng. Det finnes en gruppe mennesker som har alt å tape
på demokrati, og det er de som sitter i toppen av demokratiet, altså politikerne.
Men på en god andreplass der, så har vi media.
Pressen som lever av å slikke ryggen til ...?
De er mest opptatt av saker de kan være først ute med,
som de kan få klikk på, og er veldig lite opptatt av hva som er viktig og viktig.
Men la oss være oppriktige på at Dagsavisen gjorde ...
Så mye man kunne forvente. Subjekt og Klassekampen gjorde mer enn man kunne forvente.
De stedene jeg kom på trykk, det var Subjekt, det var Alltinget, det var Dag og Tid.
Og la oss ikke glemme iNyheter.
Innyheter har gjort en ordentlig jobb på dette. Aftenposten ikke.
Det du er inne på, Trond, med både medier og politikere som bare fortsetter
å fortelle det samme narrativet ... Innenfor politisk vitenskap har vi et begrep
Foreign Law Institution. Og det er rett og slett så enkelt som
at posisjonen har lyst til å fortsette å være i posisjon.
Så de som ga de kritiske røstene til valgloven et talerør,
det var de som var i opposisjon.
Men politikere i posisjon, medier i posisjon som tjener på dette her ...
Nei, de vil ikke snakke om det.
Nå har jo ikke dere vært på Arendalsuka, tror jeg. Eller noen av dere har kanskje vært det.
Og det er jo ingen tvil om ... Når TV 2 inviterer til fest, så ramler alle politikere i dritahøy.
De blir en veldig kompisklikk mellom media og politikken.
Jeg har lyst til å rappe et begrep fra Javier Millet. Han snakker om "den politiske kasten".
Det tror jeg er greia i samfunnet. Det man av og til kaller skravleklassen,
eller som Millet kaller den politiske kasten, de har jo et interessefellesskap.
Det er litt derfor at hvis man kommer opp og er utenfor i det politiske landskapet,
så er det på en måte ... Her har jeg litt lyst til å dra en parallell, men trykk.
Da må vi si med Milai, den politiske kasten ... Afuana!
Det er den samme politiske kasten som da kritiserer
at det podkaster for å komme fra feil mennesker osv.
Og syns det er en kjempegod idé med Nord-Norge-bane.
Havvind, elektrifisering av sokkelen, landvind, regjeringsbygg og hva faen de håper.
Hvis vi begynner å snakke om det, så kommer det til å ta en halvtime til.
Så vi er der vi må for i dag. Vi ønsker alle en god aften.
Tusen takk, Peter, for at du ble med i dag. Bare hyggelig.
Trond, til next time. See you. Ha det.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne noe bredere ut,
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
<|nocaptions|>
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.