20.01.2025
00:00 / 51:09
E048
51 min
6
klar
GPT: vertene diskuterer samfunnstrender og politiske utfordringer, inkludert rusmiddelbruk blant eldre, kjønnssykdommer, utdanningens rolle, og ineffektive offentlige investeringer. De reflekterer over boken "Landet som ble for rikt" av Martin Beck Holte, som peker på hvordan Norges rikdom har ført til dårlig ressursbruk og overdrevet tro på politikk. Episoden kombinerer satire, anekdoter og kritikk av politikkens realiteter, med et skråblikk på alt fra Nord-Norgebanen til tøyenbadet.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja podkast, poden for politisk hjemløse
og drankere av alle slag.
Regjeringen er ikke løsningen for vårt land. Regjeringen er problemet.
Alle er på vannvogna i dag, inklusive Arne, som har alkoholskader.
Ja, det stemmer det. Det var jo et ordentlig heksebrygg du kokte i hoppdås sist gang.
Den satt skikkelig, altså. Ja, jeg driver ikke med tull.
Her lager vi ikke ...
Så dagen etter, da må jeg si, da våknet jeg opp med skikkelig vondt i høyre ben.
Eller i ytre høyre foten. Ytre høyre foten, ja.
Nærmere bestemt akkurat det.
Ja, det har jo jeg kunnskap om.
Der fikk jeg rett og slett et ordentlig podagra-anfall.
Da har vi to av tre på denne poden som har blitt slått ut med ...
Nå er det rett og slett en rusfri episode om ikke annet.
Det blir spennende å se om det.
Vi får se om det holder.
Jeg tror vi er sent ute. Vi har lagt ut mye dokumentasjon på at dere ikke bør forsikre oss.
Egentlig er det en god innledning til en trend som har blitt viet oppmerksomhet
både i Aftenposten nylig og i The Economist.
Aftenposten skrev nylig at godt vokste folk er mye verre nå enn før.
Mye verre til å røyke og drikke og relativt sett til yngre folk.
Det poenget får vi egentlig utdypet litt mer i en artikkel i The Economist
som nettopp har samme greie. Godt voksne folk er mye gjernere enn før.
F.eks. så er cannabisbruken blant folk over 55 har økt i mange land, også i Norge.
GenX, liksom, som nå begynner å ...
Dette er vår generasjon som ... Er et samfunnsproblem.
For å være helt ærlig, så her viser vi en undersøkelse hvor de har spurt folk om de har brukt cannabis det siste året.
Det er nok mye opp for veldig mange land. Tyskland er det jo mye opp i.
Det har litt å gjøre med hvordan politikken er liberalisert i Tyskland, hvor man på sett og vis har legalisert cannabis.
Også Norge har vist en økning, men ikke nødvendigvis til sånne enorme nivåer.
Det er mindre enn 1 % av folk over 55 som sier at de har brukt cannabis i siste år.
Men vi har jo en grei generasjon X-sample rundt bordet her.
Hvordan er det med ulovlig rusbruk hos dere karer?
Nei, det er det faktisk ganske lite av.
Jeg sitter da ikke og lammerer meg selv med bevis på offentlig podkast.
Nei, men jeg er ... Hva skal jeg si for noe?
Jeg tror ikke jeg har gjort noe som kan strafferettslig forfølges på noen år.
Jeg har jo allerede fortalt om den dobbeltsnussmuglinga mi,
så jeg har brukt ulovlige rusmidler i to land. Dog i begge tilfeller snus.
Men det er altså alt.
Litt sånn positiv vinkling på dette her, for er det noen som politikere er litt redde for?
Når man tramper i bakken, så er jo GenX, som er kjent for
å være litt mer fanivoldske og ikke akseptere bullshit og sånn ...
Så er det noe som kan få endring i politikken på dette feltet, så er det jo nettopp dette!
Ja, det er GenX som setter ned foten nå.
Dette stemningsskiftet som vi hadde en episode om tidligere ...
Nå har GenX fått nok. Nå må dere skjerpe dere, alle sammen.
Jeg har lyst til å dra én saklig konklusjon av denne undersøkelsen.
Som sagt så er jo egentlig omfanget av bruken av utradisjonelle rusmidler ...
Den er jo ikke så omfattende i det hele tatt.
Så min konklusjon er at de som tror at en eller annen liberalisering av lovgivningen
skal føre til en eller annen type kollaps av samfunnet, de tar rett og slett bare feil.
Men det er jo ikke bare rusmidler, som er det området hvor godt vokste folk
utmerker seg som at de har slått ut håret.
De kan vises til en undersøkelse i England, som vi må regne med kanskje har noe å gjøre
med utviklingen i Europa for øvrig.
Som viser at økningen av seksuelt overførbare sykdommer har økt veldig mye.
I dette tilfellet er det over 65.
Det som øker særlig, er gonoré, klamydia og syfilis.
Det er i kontrast til ungdommer fra 15 til 24.
De er hyppigere representert på statistikken for denne typen kjønnssykdommer enn de var tidligere.
Dette er en av grunnene til at vi ikke trenger politikere til å passe på oss,
fordi naturen har sine egne korreksjoner.
Hva er det som skjer her? Det stemmer det folk sier,
at ungdommer har sluttet å ha sex?
Det er det faktisk statistikk på. Ungdom sitter hjemme og gamer.
Litt seksuelt overførbare sykdommer av å drive Onlyfans-konto, vet du.
På den annen side er det klart at hvis det bare viste at folk har lært seg å bruke dong,
så er jo verden et bedre sted, for min del.
Nå er du lettere naiv av deg, Arne.
Jeg skal i hvert fall ikke sitte her og være den som holder moralpreken om:
Husk kondom, folkens, fordi ... Nei, nei, nettopp.
Det er akkurat det. Jeg tror jo faktisk at dette er jo ikke det, denne historien er det.
At folk som tidligere lå under samfunnets konvensjoner,
de er ikke bundet på samme måte som de var før.
Så voksne folk pådrar seg kjønnssykdommer.
Det er Doors Tid, sier noen, og jeg leste om dette.
At det plutselig var en voldsom økning i spredning av kjønnssykdommer blant de som var
over 70. Applaus! Dritbra, folkens! Dette er jeg faktisk tilhenger av.
Nå lever dere livet. Jeg er enig med deg.
Dette er egentlig en god nyhet.
Det burde være en samfunnsnivåindikator. Nå går kjønnssykdommene opp hos eldre.
Nå har de gjort en god jobb.
De kommer nok til å senke den til bånn igjen, men det får noe så være.
De har hatt så døll ungdom, så de kommer opp og begynner å skjønne
at nå renner tida ut, så tenker jeg de skal gjøre alt.
Bare for å fylle inn bildet, så har vi med en amerikansk statistikk her.
Som viser at det har vært en betydelig økning av personer over 65 år
som har blitt arrestert for narkotikarelaterte lovbrudd. I motsetning til ...
Den øvrige befolkningen, der slike arrestasjoner har falt,
helt sikkert i takt med liberaliseringen av lovverket i USA.
Vi er sikre på at dette ikke er en andelsmessig beregning av ...
Det var for få eldre i fengsel og for mange yngre. Kvotesystem?
Nei, jeg tror dette er ...
Kvotesystem? Ja, det skulle tatt seg ut. Du må fylle opp kvoten med eldre.
Bare én av de som sitter inne er kvinne, liksom.
Så vidt jeg vet, den eldste rundt bordet her.
Så det kan godt hende at når vi skal gjøre neste innspilling,
at dere må stikke ned på bodsen og hente meg,
hvor jeg kommer ut som en annen Egon Olsen eller Kaptein Wong.
Og gjett om vi skal filme det, hvis det!
Vi skal filme, så det skal vi legge ut på sosiale medier.
Men når du ikke røyk inn etter fylla på forrige runde, så tenker jeg at det er små sjanser.
In the clear en liten stund til. Litt sånn fun fact.
Det er jo én medisin som blir unntatt fra alle former for både blå og hvit resept,
og som rett og slett bare alltid er gratis. Noen av dere som klarer å gjette hva det er?
Kan det være relatert til kjønnssykdommer? Yes, helt riktig!
Det er behandling av kjønnssykdommer. Det er medisiner som er helt gratis
fra første pille. Det er ingen kostnad.
Det er noe ironisk i det. Der la vi terskelen for hvorvidt dette må vi sette prisen til null.
Eller noe annet, så må du betale en egenandel.
Ja, men det gir jo mening hvis du har et folkehelseperspektiv.
Smittsomme sykdommer ... Hvis du kan senke terskelen for å beskytte deg
mot å smitte andre, eller whatever ... Det er å forstå rasjonalet.
Jeg kan forstå rasjonalet, og så er det sånn at det er alvorlighetsgrad av sykdom.
Så tenker jeg at dette er ikke på toppen. Og jeg mistenker selvfølgelig ingen personlig erfaring.
Det ser veldig herlig ut når han sier dette.
Du finner ut at du skal få en behandling for dette ganske fort,
fordi naturen har sin måte å fortelle deg det på?
Ja, dette har du hørt. Ja, dette er noe jeg har hørt.
Jeg skjønner. Men skal vi bevege oss videre?
Ja, vi skal vel det.
Vi var jo så vidt inne på denne boken som han har skrevet, han er Martin Bech Holte.
Politisk korrekt kritikk av den politisk korrekte elite Høyre og Arbeiderpartiet utgjør.
Det er riktig. Vi snakker selvfølgelig om boken "Landet som ble for rikt",
som har blitt en snakkis. Kanskje litt overraskende.
Første spørsmål må bli: Er det en korrekt kritikk,
eller er det bare en skjønnmaling av hvordan verden var bedre før?
Denne boken her er ... Jeg tror jeg skal bruke bitte litt tid før jeg kommer til svaret på kritikken.
Nå har jeg ordentlig hurtiglest meg gjennom hele denne boken.
Det jeg tenker som sitter igjen som etterlatt inntrykk,
det er jo egentlig at han karen her sier ting som er ganske opplagte.
Jeg tror det er derfor boken er blitt så populær.
På et visst tidspunkt da jeg satt og ventet på å få levert boken, fikk jeg andreopplaget.
Det tok litt tid i bestilling. Så var jeg inne på Deichman,
og da var jeg 500 personer i kø for å låne boken.
Grunnen til at han fyren her klarer å lage en snakkisbok,
det er ikke egentlig så mye det der at han sier ting som er så nytt eller genialt.
Snarere tvert imot, så tror jeg at han sier ting som vi alle vet.
I Norge er vi nødt til å slutte å bruke offentlige penger
på den måten som vi gjør når vi bygger regjeringskvartaler
eller når vi tenker på å gjøre Nord-Norgebanen
eller når vi lager skipstunneler.
Og på samme måte så må vi også begynne å lære ting på skolen.
Og vi må også begynne med å ha klare målsettinger.
Et av poengene som det Colta gjør i denne boken,
er at han sier at i det offentlige Norge så har det sneket seg inn
veldig mange mål som kanskje ikke egentlig er mål i seg selv.
Bare for å ta en liten pause i denne monologen ...
Det var et ganske godt eksempel på en sånn sak i avisen her om dagen,
der det ble meldt at det norske forsvaret ville begynne å ...
Å blande biodiesel inn i 35 morsomme jagerflyenes drivstoff.
Tenk deg ... Én ting er at det drivstoffet er så helvetes dyrt.
Men det andre er at de rapporterer også at du får dårligere effekt i jagerfly.
Du kjøper verdens dyreste jagerfly, og så fyller du på skrotdrivstoff etterpå?
Du må jo være helt sprø for å ... Ja, la meg bare legge til ...
Rent sånt beredskapshensyn, da.
Tilgangen på vanlig jetfuel, som basically er parafin,
kontra biodrivstoff som må fraktes opp fra Sør-Amerika eller et eller annet.
Det lukter jo at disse F-16-flyene ikke er nødvendigvis forberedt for krig,
hvis de skal være avhengig av den type drivstoff.
Vi begynner å se på prisen, som er fem-seks gangeren på literen, meg bekjent.
Kan hende jeg tar feil her, men jeg tror det er noe sånt noe.
Biodrivstoff er styggdyrt, mens parafin er ikke dyrt, liksom.
Nei. Dette er et eksempel på hvordan ting er i Norge, som blir påpekt av Bech Holte.
Han bruker riktignok andre eksempler. Han sier f.eks. at det virker som om digitalisering i skolen
er blitt et mål i seg selv.
Et land som har blitt for rikt, sånn at du mister kontrollen på
pengebruk og politiske prioriteringer.
Jeg tror de er helt opplagte for de aller fleste.
Så er det én ting som er opplagt med det,
som kanskje ikke snakkes så mye om foreløpig.
Men det er oppsummert i det begrepet du får de politikerne du fortjener.
Fordi velgerne etterspør mer forbruk på offentlig hånd.
Alle offentlige diskusjoner er: Vi trenger mer penger til dette, til ditt ...
Som du korrigerte i NRK på. Hva ville du brukt oljepengene på, spurte debatten.
Og Arne sender inn melding og sier: Her er det bare ting som koster penger, det er ikke noe skattelette.
Burde ikke det være ... Å ja, jeg fant det! Og det var jo liksom helt oppriktig.
Jeg fant dem ikke i den, ikke sant? Ja, og det er litt symptomatisk for hele ...
Disse konklusjonene er opplagt for folk flest.
Og det er jo veldig opplagt for folk som har vært engasjert i et parti som Liberalistene.
Og det som slår meg, er at nå er det opplagt for alle!
Du trenger ikke være liberalist for å skjønne det,
selv om det hjelper for å se systematikken i galskapen.
Det er morsomt å høre deg referere de tingene han snakker om.
For hver ting du sier, har vi en podkastepisode som snakker om temaet.
Vi har vært innom alle disse temaene.
Hvis jeg skal ta det som kanskje virker aller mest radikalt i forslagene i boken,
så er det det at Beck Holtan gjør den observasjonen at oljepengebruken på statsbudsjettet
er omtrent nøyaktig lik så mye staten tar inn på skatt på arbeid.
Så han sier at egentlig kunne du bare hatt samme tjenestenivå som andre land,
som Sverige og Danmark, og så kunne du ikke betalt skatt i Norge.
Og det er jo faktisk et politisk parti som har gått inn for!
Jeg tror kanskje det forslaget skal vi lage en spesialepisode om på et tidspunkt.
For fem år siden var det en vanskelig formidlingsjobb å snakke med velgere om.
Å si: "Ja, null inntektsskatt, ja." Det høres jo artig ut, men det høres helt useriøst ut.
Men fikk du folk i tale, så de sto og hørte på deg i ti minutter, så begynte du å lukte lunta.
Premisset var omtrent det du gjør rede for nå, som han fikk holde peke på.
Ja, og dette har jeg prøvd å forklare en del ganger, men det er liksom en tung jobb,
hvor du må bruke tid, og du sier at ja, men vi har, dette har vi papir...
Dette har vi brukt penger på å utrede. Og så er det sånn: Ok, ja, ok, da kan jeg høre på deg
et lite minutt til, ikke sant? Men det blir vanskelig. Og så vil jeg fremdeles si
at av alle som har fremmet en idé om å fjerne inntektsskatt,
så er det kun de som har gjort det seriøst.
Fordi alle andre kommer bare og kaster ut et eller annet vilkårlig sum.
En eller annen vilkårlig sum. Ingen skal til under 250 000, ingen under 500 000 ...
Det kommer bare sånne vilkårlige tall. Fikse ideer uten noe regnestykke bak.
Jeg mener at jeg blir irritert hver gang det kommer sånne.
"Hvorfor har du valgt 300 000?" "Hvorfor har du valgt 500 000?"
"Hvorfor har du valgt den summen du har valgt?" Ligger det en logikk bak her? Ingenting!
Vi har gjort en skikkelig jobb med å fremme det, hvor alt dette har blitt regnet på og regnet hjem.
Hvis vi kommitter til å lage en sånn episode en gang i fremtiden ...
Vi skrev en white paper som ligger bak også. Da kan vi linke til den.
At det er litt bakgrunnskoloritt på hele greia.
Det er verdt å legge til at å avskaffe inntektskatt er lettere nå
enn det var da liberalistene fremmet det forslaget.
Grunnen til det er at det har vært eventyrlige inntekter som har havnet på oljefondet.
Så staten har jo inntekter. Det er på en måte et ...
Det er færre kostnader ved å gjennomføre den politikken i dag
enn det var den gang da liberalistene foreslo det å avskaffe skatt på inntekt.
Så kan du si en ting som litt i samme åndedrag, så er det jo litt sånn at ...
Ja, dette med inntektsskatten er jo så sin sak, men det er lett å få folk med på det.
Når jeg mener folk, så tenker jeg folk som har et annet ideologisk ståsted.
Å stå folk på talerstolen for Rødt og SV og si at ja, folk som har lav inntekt,
de burde ha mindre skatt. Så det tenker jeg sånn ...
På den ene siden er det en lavtrengende frukt, men på den andre siden er det bare litt av storyen.
Og det syns jo i Norge i dag, særlig med alle sveitserflyktningene.
Så er det sånn at du må jo også ha et skattesystem som tillater folk å skape verdier.
Og det er mye tøffere, for da kommer alle disse SV- og Rødt-politikerne til å stå på talerstolen.
De sier at nei, det er Forskjells-Norge,
og det er mer til dem som arver mest fra før.
Vi kan være med på å fjerne inntektsskatten helt til noen blir rike.
Da er vi motstandere og må ha mer skatt.
Kan ikke ha noe av at ...
At fattige folk faktisk får mer penger i lomma si og bedre liv, det får nå så være.
Først og fremst må vi straffe de rike.
Men venstresiden er generelt greie å få med på å heve båndfradrag.
Men her er det en greie, og det er jo at jo mer man hever båndfradrag
og alle mulige sånne ting, jo brattere blir den skattekurven over det fradraget.
Fordi man har det som heter skattenøytralitetsprinsipp,
som man bruker, og det er et bredt forlik på Stortinget at det skal vi ha.
Det betyr at skatten på kapitalinntekt som du putter i lomma di via å ta ut utbytte,
skal være lik lønnslønn på samme nivå.
Og dette er regna igjen på omtrent 1 mill. kr.
Så du skal betale akkurat like mye i kapitalskatt og utbytteskatt som i inntektsskatt uansett.
Men det tror jeg jo egentlig at har ryket for lenge siden,
og jeg tror du betaler betydelig mindre på inntekt enn du gjør på aksjeutbytte nå
pga. disse rare reglene med dobbeltbeskatning.
Skatter på bedriften, og så skatter du på uttaket etterpå,
og så har du de derre multiplikatorene som du driver og granger inn.
Ja, den multiplikatoren, det er den de driver og skrur på.
Det er jo den de har drevet og økt og økt.
Skatt på utbytte er 22 % ganger multiplikatorfaktor.
Men som meg bekjent så er fremdeles dette her en realitet.
At tjener du en million, så betaler du akkurat like mye skatt.
Jeg bare syns det ser ut som det er dyrere å ta ut de pengene via utbytte, men muligheten er feil.
Hvis vi vender tilbake til Beck Holte og landet som ble for rikt, så syns jeg ...
En svakhet er at han ikke har en tydelig plan for å si hva slags beskatning man skal ha,
bortsett fra at han sier at forutsigbarhet er viktig.
Du kan ikke ha sånne spill hvor myndighetene sier at nå skal vi f.eks. legge en grunnrenteskatt
på laks eller gassrørtransport, og så kommer det ...
Ja, overnatta gjerne med tilbakevirkende kraft.
Og da skal jeg komme med noe han skal få honnør for.
Han er veldig flink til å påpeke at privat sektor i Norge er avhengig av utenlandsk kapital.
Sånn at det at du har orden i sysakene dine, og at det er i hvert fall ...
Et meningsfylt skatteopplegg, og at det er forutsigbart og greit ...
Det er faktisk veldig viktig, og det er viktigere i Norge enn de aller fleste steder.
Det setter sittende regjering i et visst perspektiv, for er det noe de har holdt på med,
er det å være som en kork på vannet som ramler ut med nye innfall i øst og vest
etter siste regjeringskonferanse, liksom.
Ja, plutselig så oppstår det et eller annet hull i budsjettet deres som de må fylle i,
sånn at de finner på noe gærent for å få det til å gå opp.
Det Bech Holte peker på her, er på grunn av en helt sånn latterlig ...
... regjering, er plutselig aktuelt og viktig å si.
Selv om det burde være helt åpenbart for enhver som mener noe om offentlig sektor
og finans- og pengepolitikk og alt. Du må ha den stabiliteten for å skape tillit.
Og de har klart å erodere den bort ganske greit de siste par åra.
Så har han jo faktisk gått så langt som til å si at det må vurderes negativ skatt
for folk som får insentivert folk til å jobbe, og det er ...
Ja, det er jo verdt å tenke på, men det er ikke så mye mening hvis inntektsskatten er borte.
Da er incentivene egentlig på plass i utgangspunktet.
Jeg vet ikke om han har tenkt gjennom det hele tida.
Nei, og kan jeg spørre deg om en ting? Jeg ser at en sånn hovedkritikk av boka,
er at han er litt selektiv i vinklingen på argumentene sine, avhengig av periode.
Han er veldig positiv til Norge på 70-, 80- og 90-tallet. Da gjorde man ting riktig,
men da ser han bort fra indikatorer som han senere peker på.
I dag ser vi på produktivitetsveksten, som var et mirakel på 90-tallet,
men når vi er i dag, er jeg ikke så opptatt av å sammenligne med andre.
Det er bare at den er dårlig. Jeg vet ikke om du har noe inntrykk av det?
Jo, absolutt. Dette er jo egentlig begynnelsen på et ganske langt resonnement.
Populariteten i boken, og det som i og for seg er bra,
De er helt opplagte for de aller fleste, og det er grunnen til at boken er populær.
Men jeg tror den historien han forteller, den er litt merkelig.
Jeg tror han har bestemt seg for et narrativ, og så skal han få data til å stemme.
Hans bruk av statistikk er litt kreativ, og så lager han et narrativ som er sånn
at i en viss periode i Norge, sånn cirka fra regjeringen Willoch til Stoltenberg igjen ...
Da var det bra, liksom. Nå er det bare ræva.
Det er ikke sant. Grunnen til at det fremsto som en gullalder i Norge,
hadde mye med helt andre forhold å gjøre.
De tingene som skjedde i Norge, skjedde i andre land også.
Dette er perioden for nyliberalismen. Det er Thatcher og Reagan.
Norge kanskje litt på etterskudd. Så vi fikk kanskje en boost litt senere.
Ikke bare det, men du hadde jo alle gevinstene fra globalisering.
De begynte å produsere ting billig i Kina.
Hvis du kjøpte deg PC-er eller TV, så betalte du lite for dem,
mens det de eksporterer i Norge, som laks, olje og gass, var høytpriset.
Det representerer jo en gevinst.
Det er to ting som er feil, og dette bringer oss tilbake til akkurat det som Trond innledet med her.
Han har en overdreven tro på politikken.
Jeg tror ikke noe på historien hans, men han har en overdreven tro på
at politikken bestemmer verden, mens jeg er litt mer sånn ...
Nei, det er økonomien som stuper.
Og så tror jeg at det han ser på som Norges gullalder ...
Det er ikke andre som ser på dette som en gullalder, det var en bra periode for Norge.
Men at det har å gjøre med internasjonale forhold,
Vi kan jo ta flere anekdoter. F.eks. er han opptatt av å sammenligne med USA.
Så sier han at ja, i 2013 da var nordmenn blitt like rike som amerikanere
i kjøpekraft. Men det har ikke bare med Norge å gjøre.
I mellomtiden hadde jo finanskrisen truffet den amerikanske økonomien som en slegge.
Så det kan godt hende at det at man relativt sett så bra ut mot amerikanere,
Det hadde vel så mye med amerikanske forhold å gjøre.
Det var amerikanerne som hadde falt til vårt nivå, ikke motsatt?
Ja, og så kan du se hva som har skjedd siden.
Amerikanerne har jo en dynamisk økonomi i Norge.
Hvis du får noe trøbbel, så hoster staten opp noen penger,
og økonomien blikker noe bedre, mens i statene
der tar du smerten med en gang.
Og så vokser det noe mer bærekraftig opp av asken.
Det den boka til Beck Holte er, er en kritikk av politikken i Norge.
Vi har gjort gale veivalg på mange områder. Så er svaret at vi trenger mer politikk.
Det er litt selvmotsigende i seg selv. For den troen hans på politikken
blir jo undergravd av nettopp hva han snakker om som en historiefortelling i sin egen bok.
At politikken fører til denne type misallokeringer fordi det er politikkens vesen.
Jeg ser definitivt den selvmotsigelsen i teksten hans.
Han sier at politikk ødelegger for verdiskapingen i Norge.
Så sier jeg at da må vi ha en annen politikk.
Han er ikke så flink til å fortelle den.
Det minner meg om en anekdote som jeg tror jeg har fortalt før,
men som bare er illustrerende for det samme.
Vi snakket om en feministkollega jeg fikk ramlende inn på kontor,
og vi diskuterte en del politikk, og så var hun veldig entusiastisk for offentlige sykehus.
Egentlig bare selges og privatiseres, og hun var jo sjokkert,
og jeg var sjokkert over henne, og så går vi og snakker om dette gjennom et år.
Fordi hun sier på et eller annet tidspunkt: Ja, men jeg skjønner hva du sier om marked,
og at det er mer effektivt og sånn, men kan ikke det offentlige sykehuset
bare gjøre sånn som vi hadde gjort i markedet? Ikke sant, da blir vi jo like bra?
Og det er den derre fundamentale misforståelsen om hva markedet er og ikke er, ikke sant?
Det er disse desentraliserte signalene, det er åpenheten for å ta signaler du ikke visste at du så etter.
Og da hun hadde vært på sykehuset et år, så var hun bortimot enig med meg.
Fordi du ser det i praksis, du ser at det går år etter år, og du retter ikke på de tingene.
Det minner meg om en anekdote som jeg sikkert også har fortalt før.
Det har å gjøre med min liste over ti ting jeg lærte på handelshøyskolen.
Og en av dem er sånn at da jeg begynte der og Sovjetunionen fortsatt eksisterte,
så ble jeg nærmest sjokkert av en professor som sa det.
At den viktigste grunnen til et vestlig kapitalistisk markedsøkonomisk system,
at dets overlegenhet for en typisk sovjettype planøkonomi, det er konkursmekanismen.
Men det er jo genialt, det er nøyaktig riktig.
Det er det at du frigjør uproduktive ressurser til økonomien igjen i det du kaller kreativ destruksjon.
Det er noe som får ting til å funke. Og på mange vis så er det det vi mangler i Norge.
Det sier jo Beck Holtaas i og for seg, han er eksplisitt på det.
Men det er ikke politikk som fikser disse tingene, det er markedet som fikser dem.
Så vet jeg noe av kritikken ... F.eks. på min dayjob på SSB,
der har vi forskere som har kommentert denne boken.
Jeg opplever at deres kritikk ikke treffer så godt.
De har sammenlignede tall fra ulike land,
og de har ikke sammenlignbare definisjoner, men jeg er litt smart og sterk.
Jeg tror ikke det er noe stort poeng,
særlig fordi konklusjonene er helt uavhengige av historien hans.
Så sier de at dette er en ideologisk bok. Det syns ikke jeg er noen rimelig kritikk.
Dette er en politisk debattbok. Jeg tror de typene tenker ...
Og dette er en populærvitenskapelig økonomibok, men det er en politisk debattbok.
Men det er kanskje grunn til å stille spørsmål om hva slags ideologi det holdt i representering.
Han tar et typisk konservativt, paternalistisk og moralistisk ståsted.
Folk må jobbe mer, for da får vi mer velstand. Og så sier han at ja, folk på ...
Må studere mer matte på skolen, og ikke tverrfaglige kjønnsstudier.
Nå kan det hende at jeg også syns at tverrfaglige kjønnsstudier virker tullete,
men jeg mener jo at det der skal markedsmekanismen sårte ut.
For alt jeg vet, så lærer de noe nyttig der også.
Det du mener om det, er at det er nok ikke for deg.
Men det kan godt hende det er for noen andre, men la nå for guds skyld andre bestemme selv
hva det er som gir mening for dem.
Den må politikken fikse, men min holdning er mye mer sånn
at det er for folk heller sårte ut på egen hånd,
og så får de heller velge selv hvis de ikke har lyst til å bli like rike som de kunne blitt.
Det minner om den reformtendensen eller trenden
eller viljen til å gjøre noe med skolevesenet i Norge også.
De siste årene i Oslo har vi sett at du har fått den SV-skolen, at det skal være koseskole.
Og så kommer reaksjonen nå, og da er det selvfølgelig koseskole.
Og når reaksjonen kommer, så er det: Nå skal det bli puggeskole for alle.
Hva faen er det dere driver med, kan dere slutte?
La nå skolene og folk og elever og foreldre få finne ut i fellesskap
hva det er som passer for de foreldrene og de skolene og de elevene.
Dyrk ulikhetene litt mer istedenfor å ha disse rare bøttene som skal tre over huet på folk.
Å få en liten stjerne i margen, fordi han er inne på dette med utdannelsessystemet.
Så kan du si at jeg er ikke med på den biten som sier at dette skal vi ha mer av
og dette skal vi ha mindre av, for det tror jeg folk får svart på sjøl.
Men han er definitivt på riktig side når han sier at med disse utdannelsesreformene
i Norge, så har det blitt veldig mye i skolene.
På en måte som kanskje det hadde vært bedre å håndtere ved voksenopplæring etter hvert.
Så påpeke f.eks. at det er fryktelig mange tøyse studier her i landet,
eller påpeke at det er veldig mye teori på yrkesfag f.eks.
Jeg skal påpeke noe helt annet.
Utdannelse er lønnsnivå. Det er vedtatt i Norge,
og det offentlige i alle lønnstiger avgjør det.
Og så er spørsmålet: Er et år erfaring kontra - eller et år med skole -
mest verdt i produktivitet og det du driver med?
Det er jo at du har lært mye mer på det året du er i arbeid.
Jeg kjenner folk som har drevet ingeniørbedrifter på relativt stort størrelse.
De sier at når vi får inn nyutdannede sivilingeniører, så kan de ikke brukes til en dritt.
Vi må jo lære dem alt. De har bare gått gjennom og fått alle papirene sine stemplet,
og bevist at de kan fylle ut et skjema og svare på noen spørsmål.
Men å faktisk produsere og gjøre noe fornuftig, det tar liksom et par år før de kommer dit.
Og det tror jeg er rimelig å si at gjelder for siviløkonomer og sykepleiere og mye.
Du lærer ting på jobben, rett og slett, og så er det fint å ha en basis som er nyttig.
Men det er greia. Og så tror jeg jo også, og det kommer litt an på hvor i staten du er,
så ser du jo i praksis at den derre ... Ja, du lyser ut en stilling, ikke sant?
Og så sier du ja, nei, du må ha høyere økonomisk utdannelse eller et eller annet
for å søke på den jobben. Og av og til så er man litt ...
Litt sånn presis på at eller praktisk erfaring med temaet kan kompensere.
Og så ser du lønnsutviklingen til folk som kommer inn, og jeg mener det styres jo
av om du er flink eller ikke, og ikke hva du har hatt av papirer.
Og det er relativt hyppig at du ser at folk som har lært seg hva de skal lære seg
på egen hånd eller ved å ha vært interessert i temaet eller faget eller et område eller, ja,
ofte gjør det veldig bra, både lønnsmessig og statusmessig.
Ja, men jeg har sett litt sånn tilsvarende dumme eksemplarer.
Jeg så et eksempel hvor lønnstilbud ble lagt på bordet,
og dette var deres desidert beste kandidat.
Denne kandidaten er perfekt inn, vet hva dette handler om,
har drevet med dette i 20 år og i større format.
Den her kan det den driver med, men så var det sånn:
"Ja, men du har ikke noen mastergrad, så da må vi gi deg x kroner i lønn."
"Da er det ikke interessant å bytte jobb."
"Jeg kan ikke ta et lønnskutt på 150 000 fordi jeg mangler den kvalifikasjonen."
"Det er helt uaktuelt." Så viser det seg at kunne du tatt en mastergrad i hva enn luftgitar
eller hva det nå er, så hadde det vært tellende inn på denne lønnsstigen.
Da hadde lønnen gått opp 150 000, så da sier kandidaten nei,
så velger de kandidat nummer to som har en uvesentlig master,
og gir det mennesket da 150 000 mer i lønn fordi du har master.
Ser du til det trynet på denne lønnsstigen?
Det knytter seg jo inn i et problem, fordi disse mastergradene skaper
en forventning som ikke er rimelig, ikke sant.
Så du har ganske mange som vil irritere seg over at noen med mindre utdannelse,
men med mer talent, tjener mer enn dem, ikke sant.
Fordi man har blitt vendt til et system der det er hva du har på papiret,
som skal styre belønningene dine, og ikke hva du produserer av verdi.
Lite sympati med folk som havner der, fordi det er din egen tankefeil.
Men samfunnet har jammen hjulpet deg på vei til å etablere den tankefeilen.
Det er ingen tvil om det. Sjøl har jeg hatt stilling i Transport, formannsstilling,
hvor jeg satt og styrte med flere andre biler og megla gods, men jeg har ikke noe fagbrev.
Så kom det inn sjåfører som hadde fagbrev, og så innstilte de at de hadde lavere lønn enn meg.
Det var ville protester. Så er det sånn ... Ja, men for det første ...
Kan jeg mer enn deg, for det andre så gjør jeg mer enn deg.
Og det tilsier at jeg må skal ... Altså, da tjener jeg mer enn deg.
Ja, nei, dette ble vanskelig. Jeg har fagbrev, og det må telle.
Og jeg argumenterte med at det som teller, det er faktisk ikke hva du har av papirer,
det er hva du leverer, hva du gjør.
Ja, det er deg som individ som avgjør det. Hvis du gjør en sykt bra jobb, så vil du få mer lønn.
Men fram til det, du må vise at du er i stand til det først.
Dette viser at du ender med å binde opp mange folk i utdannelsesløp,
som tar tid og holder dem unna med arbeidsmarkedet.
Det er ikke til fordel for noen, egentlig.
Det holder dem til og med unna å lære de tingene de trengte for å få en ordentlig lønn.
For å fortsette denne ideologidrøftingen. Det virker som om den storyen som blir fortalt,
er liksom sånn at regjeringer fra Willoch til Stoltenberg ...
Tyngdepunktet midt i det norske spektrumet et eller annet sted
mellom Høyre og Arbeiderpartiet, det er toppen.
Han forteller en historie om at i Norge må vi bare finne tilbake til det rette oss.
Jeg tror rett og slett han tar helt feil.
Jeg tror det du må finne tilbake til, det er den nye liberalismen som preget denne epoken.
Det er ikke noe helt annet enn ...
Og det har han for så vidt rett i, det er definitivt noe helt annet.
Vi må ikke finne tilbake til det som er Høyre og Arbeiderpartiet i dag,
det skal vi sikkert ...
Nei, de kan for ikke å reise oss.
Han har også et par andre poeng som er verdt å merke seg,
men som jeg tror er underspilt.
Når han snakker om de tingene som er politiske mål i Norge,
men som ikke er mål i seg selv, så drøfter han f.eks. ikke
hvor mye det koster å drive distriktspolitikk her i landet.
I Norge driver vi en politikk hvor det er et poeng hva slags postnummer du har.
Hvis du har rett postnummer, så får du subsidier på studielånet ditt.
Ifølge enkelte partier så skal du få delbetalt boliglån ditt også.
Den typen ting våger han seg ikke ut på, og så er han ikke røff nok i mine øyne.
Han sier riktignok at det er et effektivitetstap når staten tar inn skatte og bruker penger.
Det må dreie seg om 20 øre per krone.
For det første så har jeg hørt mye røffere estimater enn som så,
men det er ikke poenget. Poenget er jo at politikere har en tendens til å sløse bort den penga.
Så situasjonen er ofte egentlig mye verre.
Jeg ville bare bringe opp en sak som vi har hatt oppe tidligere,
der vi roste Borten Moe da han var utdanningsminister,
og satte ned foten for noe sånn utbygging på NTNU.
Og sa at dere har lyst til å bruke 6 mrd. på dette, men det tre må være nok.
Jeg husker ikke tallene, men han halverte budsjettet på det de skulle gjøre.
Pussig nok så gikk det bra. Ja, og det impliserer en rate på 50 %, minst.
Så åpenbart ... Tilbake til konklusjonen. De konklusjonene han drar, er kjempeviktige.
Og de er opplagt for nesten alle. Men den storyen han forteller, den er ...
Den syns jeg er litt mer tvilsom, så du kan si
at jeg syns dette er en viktig bok, men det er ikke nødvendigvis en god bok.
Jeg kjenner at jeg bare hadde enda en liten sak. Vi har snakket om Nord-Norgebanen.
Så én ting er når staten skal gjøre et eller annet som er konkret og nyttig.
Med Nord-Norgebanen er de samfunnsøkonomiske regnestykkene at du kaster bort
ni av ti kroner. Du får tilbake én av ti kroner på investeringen i form av økt effektivitet.
Helt saklig, og bare for å droppe de konkrete eksemplene
som kan være anekdotiske:
Nasjonal transportplan i Norge gjøres opp med over 100 mrd. kr
i negativ samfunnsøkonomisk nytte på de samferdselsprosjektene vi har.
Og Norge bruker ca. 6 % av BNP på den typen investeringer,
i karp kontrast til nabolandene, som riktignok kanskje ikke har like mye fjell,
som bruker veldig mye mindre penger.
Dette smerter meg jo litt, men jeg må faktisk gi litt creds
til FrPs tidligere samferdselsminister Solvik-Olsen på feltet.
Han var faktisk helt ærlig på dette.
Skal vi ha råd til å bygge den filleveien ute i bygda der du bor,
så må vi gjøre samfunnsøkonomiske, lønnsomme investeringer der det bor mange.
Det er sånn vi kan få råd til å bygge den lille hølen.
Og asfaltere den stia ut til der det bor sju mennesker etter tre kvarter.
Og han var i hvert fall ærlig på det.
Det som faktisk gir samfunnsøkonomisk nytte, det er investeringer der det er folk.
Det er jo ikke det vi driver med i Norge.
Det er ikke bare snakk om hvor det bor folk, men hvor er de store transportormene går?
Og så er det ikke der vi bruker veldig masse penger. Vi bruker veldig masse penger på sånn ...
Må fikse på den kommunale eller den fylkesveien eller et eller annet
som er helt ute i ingenmannsland. Det kjører sju biler i døgnet.
Det koster bare det hvite ut av øyet, men dette må gjøres. Det må faktisk det.
Og så er det et element til som jeg tror mange glemmer.
Det er lett å tenke at når staten bruker en krone, så er den i verste fall bortkasta.
Det er sånn type regnskog i Brasil, og så blir det ingenting ut av prosjektet.
Det kan faktisk være verre. Det kan være havvind,
hvor du pumper inn én krone for å tape tre kroner i fremtiden.
Og hvor alle effektene er negative. Du får variabel kraft
som du ikke trenger inn på et strømnett som allerede er utsatt for.
Og det er kjempedyrt å gjøre, og dyrt å vedlikeholde.
Dette er et eksempel på mål som ikke er verdifullt i seg selv.
Det er et mål at du skal ha grønn strøm, men sluttmålet er jo bare at folk skal ha ...
Ja, men ikke sant. Det å ha i bakhodet at staten kan faktisk rote det til,
så du kjøper deg et fremtidig tap.
Ja, stemmer det. Det er det som skjer.
Det er derfor du gjør opp disse prosjektene med negativ verdi.
Det er et morsomt eksempel på et slikt prosjekt
som kanskje ikke var planlagt like galt, men som ble like galt,
og det er Fornebubanen. Der er det faktisk regnet ut at subsidiene er ...
For hver billett som kommer til å bli solgt på Fornebubanen,
så er subsidiene verdt 750 kroner.
La meg bare korrigere deg litt her. Dette er hinsides tragisk planlegging også!
Det er faktisk ikke bare at dette kostnadsspillet har eksplodert.
Det var ikke planlagt så gærent, men det ble mye verre enn vanlig.
Man får den sinnssvake kostnadseksplosjonen. Det er trasévalg.
Hvor du velger å legge ting, det påvirker prisen.
Så ble det en insistering på at nei, dette skal gå der og der og der,
og der hvor det var helt hinsides dyrt og vanskelig å legge det.
Og skal kobles der og der istedenfor der og der. Det blei veldig mange sånne kriterier.
Bare det å flytte den Fornebubanen over på andre siden av E18, og de som går av,
Skøyen, og går på andre sida i avden og derifra ut til Fornebu,
tror jeg ville redusert prisen i utgangspunktet med noe sånt som 60 %.
Det er faktisk galt fra A til Å, men de insisterer, det skal innom Lysaker.
Det er kjempeviktig.
Men det illustrerer jo poenget, at når du blander politikere inn, så kan du ...
Én ting er du investerer ti kroner og får tilbake én, men du kan risikere å investere
ti kroner og skylde åtte kroner i fremtiden.
Det er lett å tenke at det ikke er så farlig med offentlig forbruk,
men det er faktisk farlig, fordi det forskyver ressurser
og redirigerer samfunnets prioriteter og sånn,
på måter som kan være ekstremt uproduktive.
Nå har jeg forresten lyst til å gi en skikkelig fjær i hatten til BK Holter.
Et poeng han gjør som igjen bare er på konklusjonsnivå,
men som jeg syns er et veldig viktig poeng, som det er viktig å gjøre i den norske debatten.
Økonomisk vekst, at folk jobber mer effektivt
og jobber med de rette tingene, at du fjerner daukjøttet ...
Alle de tingene vil jo bidra til en økonomisk vekst som etter ikke så kjempemange år
er representerende en verdi som er langt større enn verdien av oljefondet.
I Norge lever vi på en sånn oljefondsillusjon. Vi tror vi er så himla rike.
Vi kan gi bort 1000 milliarder fra oljefondet, vi vil ikke merke noe, men saken er at ...
Det er jo det som er poenget her.
At det fører til at vi ikke har en så effektiv tilnærming til verden
at vi egentlig ikke ender opp med å bli noe rikere.
Hvis du ikke tar den lærdommen, så kunne det kanskje bare vært gitt oljefond til Ukraina
og startet på nytt.
Det kan jo høres ut som den boka til Beck holdt du, for vi må vel avrunde den litt nå.
Men det han sier, er "that wasn't real communism". Nei, ikke sant.
Der har vi den. La oss prøve en gang til.
Den var faktisk litt deilig. Fantastisk.
Men les gjerne boken. Konklusjonene er fornuftige og lettleste.
Og så må du bare ha litt kritisk plikt til historiefortellingen hans.
For den tror jeg ikke kommer til å sitte for ettertiden.
Verdt å lese til inspirasjon og ettertanke og med et kritisk blikk, som alltid.
Og utover det så er du selvfølgelig velkommen til å forsvare dette, Beck Holton.
Ja, og det er klart, vi har jo snakket om alt han har skrevet om.
Så vi mistenker jo at han lytter til oss. For vi setter nemlig dagsordenen, gjør vi ikke det?
Vi setter dagsordenen, det skjer gang etter gang.
Og når vi tør å snakke om ting, og når vi tar opp ting, da lander det i pressen noen dager seinere.
Helt utrolig, når jeg ser på lyttertallene våre, så må det være veldig mange sånne tunge personer
som hører på oss. 90 % av de som lytter på oss, det er journalister.
Som føler skyld for egen innsats.
Trenger inspirasjon til å få retta opp skipet. Skikkelige opinionsledere.
Vi hadde jo en sak i denne fylleepisoden vår, det handlet mye om bassenger.
Og spesifikt Tøyenbadet, som vi poengterte at da SV skrøyte av dette badet,
det er vår ære, det var vi som fikk det gjennomført.
Det var bare én ting de ikke fikk på plass. Det var billettprisen.
Fordi virkeligheten traff jo ... Virkeligheten er jo ...
Det er en sak man må forholde seg til på et tidspunkt.
Ignorering av virkeligheten fører til at du må deale med konsekvensene.
Det er urettferdig, men sånn er det.
Vi påpekte at SV har bygd svømmehall for middelklassen.
Og de som har råd til å gå dit. For deres egne penger.
Da går det selvfølgelig bare noen dager, og så kommer det en sånn lokal SV-politiker på banen.
Sitter i Oslo bystyre, og nå står det litt stille for meg hva hun heter.
Generisk SV-er. Nest CM et eller annet.
Og klager på billettpristet på Tøyenbadet! Og jeg må jo innrømme at det er sånn ...
Sjelden har det passet bedre å si "pisse i buksa" for å holde seg varm,
gråte for sin syke mor, argumentere for å legge ned SV. Alt i ett, på en måte.
Nei, men jeg vet ikke hva man driver med i SV.
Man sitter der sånn, og verden ... The world comes at you fast, for å si det sånn.
Ja, det er veldig rart. Jeg skal gjøre et forsøk på ...
Vi får gjøre et forsøk på å skrive et lite tilsvar til dette gråtende innlegget
i avisa Oslo, hvor hun da skrev leserinnlegg og sa:
"Det er så trist at dette har blitt så dyrt at folk har ikke råd til å bruke dette bassenget."
"Fordi billettprisene er så høye." Det er helt sånn parodisk.
Veit du hva jeg sa? Det sa dere i åpningstalen også!
Det er av for-og-med-middelklassen. Og takk for at du demonstrerer det i et avisinnlegg.
Tusen takk, det er en bra innlemmelse å komme med. Og takk for i dag!
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne noe bredere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din, så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.