22.12.2024
00:00 / 58:58
E040
58 min
12
klar
(00:00) - Jingle og intro (00:48) - Interseksjonell terror mot julemarked i Tyskland. AfD og Elon. (06:45) - Terror og identitet. Pressedeking av terror. Ytre høyre vs psykiske problemer. (13:36) - Arne refser NRK, Argentina og ulikhet (19:55) - Om Norge, EU og USA og økonomisk vekst over tid. Vekst er MYE viktigere enn utjevning. (25:55) - Norsk og Amerikansk økonomi. Vekstutfordringer hos oss. (31:30) - Fetisjiseringen av kompleksitet. Krugman. Gjeldskapitalisme kontra enkle løsninger er best. (38:25) - Risikoavlastningslån til Morrow. Kjempeidé. (42:25) - Årets land: Bangladesh (og Argentina) (45:00) - Syria og veien videre. Hvorfor opprettholde rare grenser fra første verdenskrig? (50:00) - Anerkjennelse av Kurdistan og Taiwan. Ett-kinapolitikken. (57:10) - Vestlig sanksjonsregime eller bondeorganisasjon: smørkrise blir det uansett!
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja podkast, podkasten for politisk hjemløse og en mulighetsrunde.
I dag med meg, Vegard Nøttnæs, Arne Eidshagen, og ikke Trond Sørensen, som er sjukemeldt.
Tradisjonen tro så har det kjørt en bil inn i et julemarked i Tyskland.
Ja. Nei, tragiske greier. Det later jo til at det er terroranslag.
Ja, det fremstår jo sånn. Det var jo nesten ... Det var veldig rar timing.
Før det skjedde, hadde jeg tenkt å ta opp en sak, for jeg er jo litt sånn Elon-fanboy.
Og sier at AFD er eneste løsningen for Tyskland.
Det slår kanskje ikke så godt an i Europa, den uttalelsen der?
Det slår jo stadig bedre an i Tyskland, dessverre.
Det gjør det. Selv selv om du sier det, og det virker jo som om ...
Jeg tror det virker som om hva tyske velgere er opptatt av, det varierer eller har endret seg en god del.
De relativt dårligere tidene i Tyskland har ført til Lotte i undersøkelser,
så svarer tyske velgere at de er mye mindre opptatt av klima og miljø og den slags.
Og de er egentlig en god del mindre opptatt av innvandringsspørsmål,
mens økonomien ... At det er tøffere tider, det er de i stor grad opptatt av.
I tilfellet AFD kan vi egentlig peke litt begge veier.
Kommer litt bort fra akkurat denne fremmedfiendtligheten
som de ofte blir assosiert med.
Så kan det jo hende at andre sider ved deres program blir relativt viktigere.
Ja, og så langt jeg har forstått AFD, så er det et sånt ...
De begynte med litt liberalistisk økonomisk politikk,
og så blir det mer og mer sosialdemokrati.
Så de er jo egentlig sånn run of the mill, høyrepopulistisk ...
Think Meloni og sånn i sånn praktisk politikk.
Som praktisk politikk. Og så var det dette hjulemarkedet, da.
Fordi at det viste seg jo at det var en saudiarabisk lege som kjørte denne bilen.
Åpenbart med overlegg og alt det der.
Og da kom jo den umiddelbare responsen sånn: Danke Merkel!
Og så viser det seg at han hadde kommet til Tyskland lenge før Wirschaffen-Dass-perioden.
Som Musk, en fyr som tror at bare AFD kan redde Tyskland.
Det kom nok som en overraskelse på veldig mange.
Ja. Hva er det man kaller det? Ikke tverrfaglig, men sånn kjønnsforskning og alt mulig.
Hvor alle mulige faktorer vever inni hverandre.
Å ja, skal vi se. Kalvold, det er sånn ikke flerfaglig, men ja. Ting vever i hverandre i hvert fall.
Denne mannen må jo være et case av det, da. Mange identiteter.
Så det var ikke et slikt angrep som kanskje mange tenkte umiddelbart?
Det virker jo ikke sånn. Og så er det tidlige dager, da.
Men det er i hvert fall det som flyr rundt av rykter og dementier og motrykter.
Og ennå så lenge så er det vel bare det.
Men identiteten på folk og hva de har sagt tidligere, kommer jo ofte ganske fort ut.
Men jeg vet ikke hva ... Jeg syns jeg husker at ...
Disse julemarkedene har vært angrepet,
føles som det er et par ganger tidligere.
Ja, det stemmer det. Det ender jo med å føle seg utrygge.
Eller når de kan være utsatt for blind vold når som helst.
Ja, og det var jo nesten ironisk, for dagen før fløy jo politiet rundt på disse julemarkedene
og skulle beslaglegge lommekniver, som gamle damer hadde tatt med seg.
Ja, det ble jo meldt om at det var et særlig høyt nivå på sin i år.
Jeg vet ikke om det er rettferdig,
men det får jo politiet og myndighetene til å se veldig hjelpeløse ut.
Ja, det er klart, det gjør det jo definitivt.
Et av de grunnleggende kravene du kan stille til myndighetene,
er jo det å beskytte mot direkte vold.
Og en annen ting som er, la meg bare si, artig, med lite forbehold:
De drev jo sånn aktiv profilering når de skulle beslaglegge disse lommeknivene.
Så de gikk etter gamle damer.
Så det var de som var reddest?
Det var kanskje de som trengte å føle seg tryggere.
Det føles jo som du kommer fra samme gjengen som syns profilering er
en fryktelig farlig vei å gå ned.
Og gjør man det, ser du at du roter bare i feil bed.
Hva tror du kan ha vært i hodet til gjerningsmannen?
Det er vanskelig å forstå at man skal kunne oppnå noe som vi ser på her.
Jeg vet ikke helt hva man skal konkludere.
Husker du han bueskytteren nede i Kongsberg som fløy rundt
og skjøt folk med pil og bue? Eller andre sånne litt sånn sprø voldssaker.
Så er det jo hver gang en sånn ... Ja, det er psykisk sykdom i stor grad, da.
Sånn folk er bare. Godt ko-ko, og så gjør du et eller annet,
og så har du sikkert et voldspotensial i deg, og jeg er sikker på at ideologi og mediedekning ikke hjelper.
En litt cop-out å beskrive alt vi ikke forstår eller ikke liker
som psykisk sykdom, slik man forsøkte å gjøre med Fjotolf Hansen i sin tid.
Ja, det stemmer jo det. Jeg tenkte jo også: Fyr, det er jo gæren, men kanskje ikke på den måten.
Tilregnelighet er jo kanskje spørsmålet her. Og når du planlegger og gjennomfører,
så har du tilregnelighet nok til å forstå både konsekvenser og bære dem.
En slik evne til å planlegge er jo at du skjønner hva du holder på med.
Og nå ... I USA har de disse skoleskytingene og pågår hele tiden.
Og så har de jo ... Jeg vet ikke om det er fordi jeg ser skjev mediedekning,
men man har jo ofte vært veldig opptatt av identiteten til disse skoleskytingene.
Det er sånne incels, eller menn som ikke får damer, eller er voldsromantikere, eller den type ting.
Og da blir det slått litt stort opp, og så har du en feministisk fløy som man ser her, sånn.
Menn dreper kvinner, menn er problemet alle steder.
Så tror jeg at det er mindre fokus på det etter hvert, altså identiteten til gjerningsmennene.
Ikke minst fordi - må jeg begynne å mistenke - at identiteten til de siste skoleskytterne
og de siste gjerningsmennene i sånn type offentlige voldsangrep
har egentlig kommet fra den andre siden. Den siste skoleskytingen nå var en ung jente.
To attentater mot Trump, denne skytingen av den forsikringsdirektøren ...
Forsikringsdirektøren. Og alt sammen må du kunne hen...
Du kan ikke legge skylda på politisk retorikk, men det må jo være lov å si
at vi er påvirket av noe annet enn det høyresiden ble anklaget for noen år siden.
Ja, klart det. Det er klart at det politiske klimaet har nok forandret seg.
Det har jo vært veldig typisk, og jeg tror kanskje det toppet i statene nå i høst.
Jeg tror jo ikke det er bra at du får den typen tilspissing.
Vi går tilbake en uke i Tyskland, så kan det hende at Brunbergs forslag om å forby det,
kanskje holder en respent, så du kan få enda mer konsekvenser, som er uheldige.
Ja. Jeg kan på en måte ikke nok om AFD. Jeg sitter med et sånt inntrykk som ...
Det er ikke bare fra den vanlige pressen, men AFD-nazipartiet, liksom.
Jeg er helt enig, jeg kan absolutt ingenting om det.
Det er fordi jeg har avskrevet dem som uinteressante.
Det er jo mainstream-medias beskrivelse av dem som er sånn.
Det er sikkert en vilje at ingen skal fatte interesse for noe sånt, for så vidt.
Riktignok så husker jeg det var et litt større intervju
med AFDs EU-parlamentarikere i Aftenposten for ikke så kjempelenge siden.
Som egentlig var litt overraskende, fordi det tegnet et litt annet bilde.
Jeg intervjuet en EU-parlamentariker som representerte AFD og Tyskland.
Han var ikke sånn du kanskje kunne tenkt deg, som en typisk AFD-er.
For det første var han professor i noe sånn musikk/psykologi,
så han minner litt om sånn doktor luftgitar, som jeg har nevnt litt.
Men han var ekspert på indisk musikk og trakterte tradisjonelle indiske instrumenter.
Han var gift med en sort dame fra Vest-Afrika, så han var definitivt en sånn fyr
som ikke var en fremmedhater og rasist. Men han sto jo for den politikken.
Og for så vidt også en restriktiv innvandringspolitikk, som er viktig for AFD.
Men jeg ble overrasket, det var ikke sånn jeg hadde tenkt meg en AFD-er i det hele tatt.
Og det viser at det er litt mer lyansert enn hvis du bare leser den vanlige pressen.
Jeg føler jeg har synda, for jeg stoler jo ikke på pressen til vanlig.
Det stemmer det også. Vi har ofte vært innom her at det er et og annet igjen å ønske seg
på norske mediers utenriksdekning, i hvert fall.
Ja, og vi ser det jo veldig godt når vi snakker om vår argentinske venn.
Viva la liberta, carajo! Dekningen i Norge er helt sprø, ikke sant?
Det har vært en kommentar hvor man sa at argentinerne var sannelig heldige
som valgte seg en calling som president. Det kom også som en overraskelse.
Hvem skulle trodd at norske medier ville fremstille caver mileo
og en frihetlig politikk som noe positivt?
Disse fyrene i DN hadde lest Financial Times og gjenga stort sett en artikkel derfra.
Bryter med et veldig ensidig bilde tegnet i norske medier.
Det vet vi i grunnen helt sikkert at er tilfellet.
Ja, og så er det dette penget i form og fasong og ytre kjennetegn.
Hvor de ... Milay er gæren fordi han roper litt høyt og motorsag og ...
Ja da. Men jeg mener sånn rent faktisk, så er det jo de som har sittet i
suksessive regjeringer i Argentina. Sånn har vi.
Det har vært gærne. De som har ført dem ut uføre.
Det hadde nok vært den type dekning av peronistene eller av disse
litt ansvarlige politikerne som har sittet der tidligere.
Hvis vi tar det som en sånn type mediekritikk eller medieanalyse,
så tror jeg nok at medier, også norske medier spesifikt, selvfølgelig,
men sikkert også medier i andre land, har misforstått den personaen
som Milay utstråler. Hvis du har en fyr som ...
Som skriker "viva la libertaire carao" og vifter med en motorsag,
som kler seg opp i et superheltkostyme og kaller seg "general uncap" ...
Det er jo retorisk veldig sterke uttrykk, men jeg tror mediene har misforstått det.
De har tolket det derfor at han er en politisk ekstremist, men det tror ikke jeg er tilfellet.
Å tolke retorikken i det uttrykket er mye mer at han sier
at her må det liksom nye koster til, og her skal det feies skikkelig.
Da kommer vi jo tilbake til at Milay er jo en utdannet akademisk økonom,
sånn at kanskje folk burde assosiere mye mer med Jens Stoltenberg enn med AFD,
som vi var inne på for litt siden, som i språkbruken NRK ofte gjør.
Nettopp. Og jeg mener bare for å gjenta til det kjedsommelige,
men det er jo fordi ingen andre gjør det: Å sammenligne Trump og Milay er feil.
Jeg mener, Trump er proteksjonist, Milay er en frihandler.
Omligne AFD med Milay: ko-ko. Så den er ikke samme dyr i det hele tatt.
Og den derre å bare klemme alt sammen som noe sånt ytre høyre-fenomen,
at det er enhetlig ... Det er en ... Ja, det kan du bare avskrive.
Nå har jeg en innrømmelse å komme med. Jeg klarte ikke å la være å sende
en liten e-post til Debatten på NRK igjen og foreslå ...
I spalten "Arne refser NRK".
Ja, ikke sant. Så det er klart at her i Norge trenger vi jo en fyr som Millay.
Spørsmålet er bare hvem det skal være, og det syns jeg de kunne lage en debatt bort.
Det hadde vært interessant. Og så hadde det vært interessant å føre debatter som synliggjorde behovet.
Det er ikke hyperinflasjon, det er ikke gjeldstyngende ...
Det står mye bedre til i Norge, men trenden er feil, sånn staten begynner å vokse.
Det er nesten litt som et slags fotonegativ.
Det er på en måte helt likt, men på en måte også veldig forskjellig.
Det som er forskjellen, er jo egentlig den økonomiske posisjonen
som de to landene Norge og Argentina står i.
Argentina var konk, som vi har sagt mange ganger. Norge har et enormt oljefond,
som har vokst enormt mye med de høye gassprisene ute i verden
og penger som har kommet inn i petroleumseksport.
Men problemene i de to landene har vært veldig like.
Det er det at staten overforbruker penger, og at de overregulerer økonomien,
og de får proteksjonisme. De skal subsidiere all verdens virksomhet.
Og dermed så er problemene i Norge og Argentina veldig like,
selv om situasjonen er veldig forskjellig.
Min konklusjon på det, som også munnet ut i den nevnte post,
er at Norge trenger en caviar muley som kan si "fuera!".
Mest saklig på Argentina ... Det kom en del makroøkonomiske nøkkeltall.
Og ett av dem er at veksten i bruttonasjonalproduktet steg annualisert
med 3,9 % i tredje kvartal.
Og det det betyr, er at resesjonen i Argentina er slutt.
Nå har vi nok kanskje vært inne på det før, bare basert på JP Morgans anslag.
Men nå er det verifisert at det er tilfellet.
Det er like imponerende. Milay har jo jobbet med denne politikken i litt over et år nå.
Og det å kutte statsutgiftene med en tredjedel, når staten i Argentina ikke er så forskjellig
fra Norge, er sånn halvparten av økonomien, så har du en 16,5 % negativ vekstimpuls fra det.
Som selvfølgelig gjør vondt. Det har aldri vært noen tvil om at den typen innsparinger som gjøres i Argentina
For å rydde opp igjen, det er ting som smerter noen.
Men her ser det jo nå ut som om det bildet har snudd.
Det gjenspeilte seg for så vidt også i talene som ble gjort i forbindelse med ettårsjubileet.
Og ikke bare det. En ting er at veksten var stor.
Det var en positiv vekst, men den var også en god del høyere enn det de makroøkonomiske
Analytikerne og lignende institusjoner hadde spådd i forkant.
Konsensus der hadde ligget på 1,5, mens faktiske tall kom inn på 3,9 % vekst.
Det er ganske stor forskjell. Bildet er også understreket
gjennom andre makrutall som kom i samme uke.
For det første får handelsbalansen positiv, og større enn forventet.
Arbeidsledigheten var falt, og slo også forventningene for
Det er lett å tenke seg, hvis man leser de få omtalene som finnes
av makroøkonomien i Argentina i norske medier, så er det lett å se for seg
at dette er et land med massearbeidsledighet.
Men det er det ikke. Siste tall var 6,9 % ledighet.
Det er et høyt tall, men det er ikke noe katastrofetall.
Ja, det stemmer. Fattigdomsdepartementet er på vei ned.
En annen sak som er verdt å tenke på, er at det er klart at hele denne regionen
er preget av betydelig økonomisk ulikhet.
Kanskje mer ulikhet enn hva som egentlig er bra.
Men argumentene er ikke spesielt svake på det pga. denne politikken.
De har f.eks. mindre ulikhet enn Lulas Brasil.
Som er venstresidens fyrtårn i våre dager i regionen.
Ja, tatt over stafettpinnen fra Venezuela.
Det er jo artig, ikke sant. Sosialisme er virkelig en giftpille.
Vi skal ha ned forskjellen, og alle skal bli like, og vi skal alle skal bli rike.
Så går det bare stikk motsatt vei. Akkurat motsatt, hver jævla gang.
Fattig likhet, ikke sant. Liket er egentlig et litt vanskelig begrep.
På noen måter er det et interessant begrep.
Hvis alle er like fattige, så er det kjipt.
Hvis noen er veldig fattige, så er det også et nyttig begrep.
Men om jeg har det bra, men naboen har det bedre,
det er en type ulikhet som ikke er så fryktelig farlig.
Koeffisienten, der poenget er at den hadde vært én,
dersom én person hadde kontrollert alle ressursene i samfunnet.
Og så er den null hvis alle er helt like. Ja.
Og så er Norge lavest i 0, 33 og et eller annet der omkring?
Ja, vi har et lavt tall. Det stemmer. Så vi er et sånt egalitært samfunn.
Men den lavheten, den skiller jo ikke på rikdomsforskjellen mellom offentlige og statlige aktører.
Utenrikssektor og privat sektor, da.
Opplevelsen av å være fattigere enn det blir sagt at vi er, er ganske tydelig.
Jeg så et sånt som bemerket det her om dagen, at vi får høre hele tiden at vi er rikest i verden.
Og alle tall peker i den retningen. Og så reiser du på ferie i utlandet med gærningene våre.
Og så er liksom faen, alt koster det samme som hjemme her.
Og hvis du sammenligner med USA, så er det tydelig forskjell.
Det var en litt sånn tankevekkende statistikk som ble nevnt.
Det er jo et land med store forskjeller i våre hoder.
Og det er store forskjeller mellom delstatene.
Så har du et sånn hillbill i sørstatene, Louisiana nedi der.
Og så ble det nevnt at hvis du tar Storbritannia minus London,
så er Storbritannia et fattigere land enn den fattigste delstaten i USA.
Ja, det er litt overraskende, men ikke så veldig.
Fordi veldig mye av britisk økonomisk aktivitet foregår i Stor-London.
Det kan jo også passe inn i nyhetsbildet i den forstand at du har jo disse opptøyene
i disse gamle industribyene som kanskje ligger med lavere aktivitet
enn man f.eks. har i Stor-London. Du har fått med alle disse opptøyene som skjer,
og som ofte har en konkret begrunnelse som hvorfor det skjedde,
men som sannsynligvis reflekterer en sånn allmenn misnøye.
Eller at man har en følelse av at man ikke kommer noe sted i livet, sånn som ting ser ut der.
Jeg tenker liksom ikke på Storbritannia som fattigere enn Alabama.
Det er veldig rart.
Og én ting er Storbritannia, en annen er hele EU.
Altså, EU er jo ... Vi kjenner jo det godt at det er stor forskjell på Sør-Europa,
Nord-Europa og Frankrike og Tyskland osv.
Men det er liksom de reduserte vekstratene, den derre ideen om at alt skal reguleres,
det er det EU i stor grad driver med.
Legge sånne rammeverk for all økonomisk aktivitet,
og det er de rareste ting de bryr seg med ...
Og så ser du vekstraten, og det dukker ikke opp nye store bedrifter i Europa.
De kommer i USA, alle sammen.
Du har et veldig alvorlig problem både med innovasjon, men også med det å ...
Ja, å få en effektiv allokering av produktive ressurser i Europa.
Jeg har vært ute og pekt på hvordan ...
Eller forsøkt å forklare hvorfor Europa legger så langt bak USA.
Det er selvfølgelig sammensatte grunner til det,
men mye har å gjøre med skattenivå og organisering av arbeidsmarkedet, f.eks.
Siden vi snakker om forskjeller, så er jo forskjeller også en måte
å gi incentiver til å bedre sin egen situasjon.
Det tror jeg faktisk er viktig
for å få allokere de mest produktive arbeiderne til de mest produktive bedriftene.
Skatten er selvfølgelig viktig. Det må være mulig å drive innovasjon.
Det må være mulig å være gründer uten at staten rett og slett stopper deg.
Dette kjenner vi igjen fra Norge, med dette gründeropprøret sammen med miljødæropprøret.
Rammevilkårene settes på en sånn måte at ...
Alle rammevilkår påvirker på marginen.
Og så er den marginen blitt ganske stor i Norge.
Hvis jeg skal begynne, så skal jeg gjøre det i Sverige eller et annet sted.
Og kunne man velge fritt i USA?
Det gjelder jo tilgang til andre miljøer også.
Ting som ikke har med politikken eller skattesystemet å gjøre.
Hvis du har en kultur som er bygget på innovasjon.
Ja, akkurat det. For det at de miljøene finnes der, er jo heller ikke tilfeldig.
Det er et resultat av at du har ført en vekstorientert politikk.
Eller frihetsorientert, ville kanskje vi sagt.
At folk får lov til å definere sine egne liv og gjøre sine egne greier.
Hvis du holder på med det hele tiden, og lar rammevilkårene være stabile,
så vil du jo få resultater. Det er kanskje vanskelig å få resultat fra ett år til et annet,
eller fra en valgperiode til en annen.
Så kommer du til å tjene på det.
Det er det vi har vært inne på en del ganger,
at litt mer vekst år etter år blir så vanvittig store forskjeller etter en generasjon.
Det eksempelet jeg pleier å trekke frem for å illustrere det, er Sør-Korea.
På 60- og 70-tallet var Sør-Korea lutfattige. Og de var virkelig fattige.
Sånn som vi tenker på Sør- og Nord-Korea i dag, er Sør-Korea et sånt vestlig ...
Skyskraper, metropol, industri og Samsung og biler og shipping og våpenindustri,
og det er liksom alt. Men er du på 50- og 60-tallet, var Nord-Korea rikere enn Sør-Korea.
Og det er veldig mange barn som blir adoptert fra Korea til Norge.
Og det kan du bånde på at det er slutt på nå?
Ja, jeg har kjent mange av de. Og det interessante er at på slutten av 60-tallet og gjennom 70-tallet,
å innføre en tydelig markeliberalisme. Rett nok med litt proksjonisme,
men man var opptatt av å skape byggeindustri.
Og forskjellen etter en generasjon og litt, er altså Sør-Korea.
Og de satellittbildene av mørke Nord-Korea og Sør-Korea fylt av lys og sivilisasjon.
Det er dette vi snakker om. Vi slår ikke av lyset i Norge om vi har mindre vekst i en generasjon.
Men gud hjelpe som det koster.
Og forskjellen er den velstandsforskjellen mellom USA og EU i dag.
Resultatet av politikk i 30, 40 og 50 år.
Ja, det stemmer jo det. Hvis jeg skal gjøre en litt sånn grov karikaturaktig betegnelse,
sammenligning av norsk økonomi og amerikansk økonomi, så er det klart at amerikansk økonomi,
dens forsøk er til nettopp å være gründere og innovatører, som i stor grad driver ...
Verdiskapingen i USA. Mens i Norge har vi mer hatt flaks og funnet litt olje.
Så er det egentlig staten som driver økonomisk aktivitet i Norge.
Veldig mye av privat sektor i Norge leverer egentlig bare til sektor.
Som Kirsti Bergestø sier, det er jo aktiv næringspolitikk som skaper arbeidsplasser.
På en måte er det jo vel og bra, så lenge du ... har flaks.
Men det er jo faktisk sånn, og dette er verdt å tenke på ... Bare fort om dette oljefondet.
Hele mekanismen med handlingsregelen er konstruert for at nåverdien av fondet
skal omtrent være lik for alle nordmenn i all fremtid.
Men offentlige utgifter derimot, de kommer til å vokse med lønnsutgiftene,
som vi må anta er høyere, fordi folk vil ha reallønnsvekst.
Den effektive verdien, sammenlignet med størrelsen på økonomien,
den kommer til å falle. Vi er i en situasjon av norsk syke.
Dette kommer ikke til å bli noe bra når det kommer til stykket.
Beklager hvis jeg avbrøt noe nå.
Jeg tenkte jeg skulle gripe fatt i en ting som ...
Du sendte meg en liten link, jeg har ikke fått det helt med meg ...
Men du sendte meg en video av en kar som var borte og holdt et Holberg-fordrag, tror jeg.
Som også sammenlignet europeisk og amerikansk økonomi ...
Han var britisk, hadde russisk bakgrunn, men var oppvokst i Storbritannia.
Konstantin Kisin. Ja, der har vi det.
Han sa noe som jeg egentlig ikke likte helt sånn ...
Fagøkonomien min ... hadde litt friksjon på det.
Men han sa noe som var ganske interessant. Hvis du sammenligner BNP per capita i Storbritannia med USA ...
I USA har det vært kjempevekst i den størrelsen siden finanskrisen.
Hvis du sammenligner UK før finanskrisen ... Finanssektoren er veldig stor i UK.
Så de tok det veldig alvorlig hit.
Men det samme gjelder også i Norge.
Målt i dollar, så har du ikke hatt noe BNP per capita-vekst i Norge.
Men det er også litt interessant, for det betyr at fra et amerikansk ståsted,
så har du bare blitt rikere enn oss nordmenn og de britene i en 15-årsperiode.
Det sier jo noe om dynamikken i amerikansk økonomi.
En dynamikk som vi godt kunne hatt mer av her hos oss.
Et av elementene som USAs amerikanske økonomi forser, er jo denne økonomien.
Omstillingsvilligheten og dyktigheten.
Det handler om et arbeidsmarked som er fleksibelt,
rett nok med svake beskyttelser av arbeidstakere.
Men på den andre siden får du dette havet av muligheter også.
Så det å omstille seg og bytte delstat ... Folk flytter jo med jobben sin.
Og det er en sånn kultur for ... Da får jeg bo i et billig hus og tjene mer penger.
Jeg blir også millionær en dag, og så reiser man og blir oljearbeider i Minnesota.
Ja, hva det nå er for noe. Men det ...
De løsningene vi foreslår, er på en måte veldig enkle.
Det er bare å få staten ut av ting, blande deg mindre i økonomien, la den klare seg selv.
Tål litt mer forskjeller, i bytte mot at vi alle blir rikere enn vi ellers hadde vært i fremtiden.
Det er veldig lett å stå utenfor og si at det høres veldig enkelt ut.
Det høres veldig unyansert og banalt og lettvint ut.
Du er ikke en sånn stor mememann, men det er et sånt meme der ute.
En Bell-kurve med en idiot på den ene siden og folk flest på toppen.
Og så har du de ordentlig smarte på andre sida. Poenget med memen er å si
at de dumme og de smarte tenker det samme.
Mens alle i midten har en tendens til å si at havvind er kjempelurt.
Enkle løsninger er jo ofte de beste. Det er litt sånn det heter i reklamen, akkurat det der.
Men jeg ville jo tenkt det også, hvis vi da snakker om liberalisme.
Og liberalisme er jo enkelt, det er en anvendelse av prinsipper.
Og i dette tilfellet tenker jeg at prinsippet nøytralitet, er det riktig?
Du driver ikke med sånne ting som Bergstø-eksempelet ditt, med aktiv næringspolitikk.
De er ikke blant de sparte som klarer å finne ut hvilken bransje
det lønner seg å jobbe med, og hvordan man skal gjøre det.
Dette handler egentlig om at du legger bare forholdene til rette
for at folk som har lyst til å starte virksomhet, skal få lov til det.
Og klarer å bygge en virksomhet.
Så lar du det rett og slett bare være opp til forsyne, så å si.
Og hvem som klarer det, klarer seg.
For det jeg ender opp med, og som er et filosofisk tema for meg på et vis,
er denne fetisjeringen av kompleksitet.
Man har en eller annen hang til å håndtere komplekse systemer
og uforvarende gjøre systemene komplekse.
Og gjøre seg selv viktig for å være de som kan skru på de riktige skruene.
Og det der å tro at økonomien lar seg kontrollere av politikere, det kan du med Island om.
Og høre om de syns det gikk fint under finanskrisa.
Og det de endte opp med i Island, var jo egentlig å gjøre
akkurat det motsatte av hva kompleksitetsfetisjistene ønsket.
Alle råd var: Dere må inn og baile ut bankene. Vi tar smellen.
Og så tok de smellen, og så går det veldig mye bedre enn noen spådde.
Og jeg har liksom i mange år ... Nå har jo Paul Croogman lagt ned sin spalte i New York Times.
I 30 år, eller noe sånt. Og det er jo en egen podkast jeg har fulgt med på.
Og det har jo gått i mange år. Som heter Contra Crewgman.
Hvis eneste formål er å ha lange samtaler som "debunker" Paul Croogman.
Og Paul Croogman har jo hatt rett i mye, han. Ordentlig feil på en del ting.
Og han forekommer meg å være en av de fremste kompleksitetsfetisjistene.
Elsker at det er 1000 brytere å skru på.
Rangle om hvilke som skal skrus på til hvilken tid.
Og så får du disse smellene når det har aggregert seg opp nok feilallokeringer i økonomien,
og så går det skikkelig på dunken.
Og den derre oppbyggingen av gjeld i Mien, det at du har en sånn kjempehøy risiko,
nesten som vannet du svømmer i, og så er du del av økonomien enn du har tatt risiko eller ikke.
Men når det smeller, så smeller det for alle. Og jeg vet ikke om riktig løsning er sånn 100 %.
Reservebanking og gullstandarder og eller en eller annen form for stabil
ikke-politisk standard, men jeg har vanskelig for å forstå den egentlige fordelen
med den derre enorme gjeldsbaserte kapitalismen.
Jeg hadde jo inntrykk av at vi diskuterte sånn låneforskrift her forleden episode.
Der intuisjonene våre var ulike, i hvert fall. Jeg har jo respekt for at du er fagøkonom, og jeg er ikke det.
Problematikken og gjeldsoppbygging ... Du bruker gjeld som kapital, da.
Det er det du gjør, ikke sant?
Jeg tror at hvis vi skal holde oss til litt sånn mye maktige betegnelser, så er det litt sånn
at kreditt, det er jo djevelens verk. Men det mener jeg å si at du kan bli rik på å gire opp virksomhet.
Men det bærer jo også i seg kilden til katastrofen.
Det er noe som bør balanseres, men som av og til kan være vanskelig å balansere.
Når du typisk har den typen finanskrisekontraksjoner.
Ja, og for å understreke poenget mitt litt ekstra.
I alle regnskap er null et veldig magisk sted. Hvis du ender opp under, så er du fucked.
Det er sånn ingen vei tilbake, det er over. Men så lenge du klarer å holde deg over ...
Så er det good. Og hvis jeg fløy ut og lånte en milliard kroner til et eller annet,
hvis jeg av en eller annen grunn fikk et sånt lån og spilte på børsen,
eller satsa på et eller annet batterifabrikk f.eks., og så går det til helvete.
Med en gang jeg er under null da, så er det slutt.
Kanskje det er noen produksjonsmidler som går til noen andre som kan bruke dem bedre,
men det er slutt. Og på en vanlig lønnsinntekt:
Det fins ikke en mulighet i verden for at jeg kan betale tilbake en milliard.
Eller noen fikk den kreditten.
Og det betyr jo bare at kostnaden tas av samfunnet som helhet.
Mens gevinsten, hvis jeg hadde lykkes, så hadde jeg betalt tilbake lånet
og sittet igjen med overskuddet selv. Og i og for seg blitt tungt beskattet,
men like fullt. Og det er den misbalansen som ...
Den mekanismen som du beskriver, er jo egentlig det jeg betegner som
at kreditt er djevelens verk. Men på den annen side er det klart at folk må få inngå de kontraktene de vil.
Hvis noen har lyst til å låne bort penger til noen andre,
så er jo det selvfølgelig en helt åpenbar ...
Men det skjønner jeg, ikke sant? Hvis du har 100 000 kroner på konto,
og jeg har 100 000 kroner i ambisjoner, og så finner du ut at det er en god investering,
du låner meg 100 000 kroner, og jeg lover å betale deg tilbake 125 om tre år.
Og så mislykkes jeg. Da har du mistet dine 100 000.
La oss si at jeg dør, da. Vi hadde ikke en ordentlig konfraider.
Du mister de pengene. I motsetning til når en bank gjør det.
Det var jo ikke oppsparte midler, det var ikke det de lånte ut.
De lånte ut kredittveksten i økonomien.
Ja, det stemmer. Det finnes en sånn pengemengde, en multiplikator,
som gjør at bankene skaper kreditt.
Og det betyr jo at du har en sånn "ja, jeg skjønner at banken kan gå til helvete".
At du personlig hadde mistet din oppsparte kapital.
Men poenget er at du bærer faktisk risikoen, og du hadde faktisk gjort innsatsen.
Og den kapitalen var din størkne mannesveite, ikke sant?
Mens de pengene som flyter rundt i økonomien, er bare fordelt tynt ut på oss alle.
Fordi vi alle er del av det samme pengesystemet og den samme økonomien
og det samme regulatoriske rammeverket. Jeg klarer ikke å få meg til å tenke at det er en rimelig ...
En løsning, et rimelig svar på hvordan en økonomi bør drives.
Nei. Altså, igjen ... Dette er jo et felt som er vrient.
Men på den annen side så er kanskje også det prinsippet om nøytralitet det rette.
Jeg tror hvis vi skulle trekke en litt mer politisk konklusjon av det,
så er det nok litt mer det at den praksisen som myndighetene har hatt
med å baile ut banker hver gang de har lånt ut for mye penger ...
Det må jo ta slutt. Den som har dumma seg ut, den må tåle steken budsjett.
Apropos det du nevnte med batteriselskaper ...
Morrow fikk 1,5 yard fra staten inn i nylån?
Ja. Her kan Bergstø glede seg over arbeidsplasser i ni måneder.
Det tar jeg litt fra minnet, så tror jeg en artikkel i Finansavisen nevnte det.
To tredjedeler av pengene som var investert i Morrow, er offentlige penger.
Eller fra den offentlige sfæren. Innovasjon Norge.
Ja, det er den store potten. Det stemmer det.
Men en del av egenkapitalen kommer jo gjennom sånne kommunalt eide ...
Jeg tror de legger seg med det, både egenkapitalen og fremmedkapitalen her.
For å komme på mer med dette uttrykket.
Her er det noen som låner bort andres penger.
Her er det Innovasjon Norge som låner bort skattebetalernes penger.
Og de tar jo egentlig ikke den risikoen, så det er det jo skattebetaleren som gjør.
Nå kan du bare puste lettet ut, fordi Innovasjon Norge sier
at dette er et vanlig lån på kommersielle vilkår, nemlig.
Ja, det er morsomt. Folk klarer seg jo å lure av det.
Jeg så jo Kaski var ute og sa at dette var ikke subsidier, ikke sant.
Av og til er Kaski også SV-er?
Ja, akkurat det. Jeg har egentlig hatt et litt positivt inntrykk av Kaski.
Hun skjønner hva hun holder på med, men her sank anseelsen et par hakk.
Når staten må hoste opp penger til et lån, så er det fordi dette er et selskap
som ikke får låne av folk som er redd for sine egne penger.
Måtte betalt en veldig høy rente som reflekterte risikoen i det lånet.
Det tror jeg ville vært prohibitivt. Da ville på en måte ...
Hele prosjektet Morrow, eller Moron som jeg pleier å si,
det ville bare aldri tatt av.
Det er sånn pussig, jeg har fått med meg at han sier hele tiden at vi bare gjør
sånne godt prøvde teknologier og sånn.
Men det betyr jo egentlig at de bare skal gjøre det samme som de gjør i Kina,
Hvor de på en måte både har skala og lavere kostnader, ikke sant.
Det der med trygge teknologier og sånn ...
Like fullt så kaller han dette lånet for en risikoavlastning.
Ja, det er det jo. Hvis du ikke tar noe risiko, er jo det du sier hele tida?
Det er jo egentlig ganske betegnende, for han avlaster sin risiko over på skattebetalerne.
Det er det som en risikoavlastning er. Det er jo sant.
Jeg husker jo Freyr som ble en sånn katastrofe.
Og der var jo et av argumentene for å legge denne,
for det var oppe i Mo i Rana eller Nordland et sted ...
Vi har jo disse strømsobforbrukssonene i Norge.
Der hadde de et kraftoverskudd, og batterifabrikk krever jevn kraft.
Så det var skikkelig lurt å legge det der, og hadde alle vilkår og ren kraft.
Og her skal det lages batterier, ikke sant? Og så går det selvfølgelig på dunken selv der.
Men Morrow, det er jo faen meg i Arendal.
I den dyreste strømsonen i hele Norge.
Der du da, hvis du skal tro på prissignalet i strømprisen,
at det er mest knapphet på kraft, hva enten årsaken er, ingen mening!
Men se hva du har fått med deg han Jensen, i forhold til denne fabrikken i Mo i Rana.
De har funnet ut at de vil gjerne bruke kraften likevel for å lage datasenter, sa de her.
De var visst litt snørte på at de var blitt sparket ut av køen for å få tilgang.
Stakkar!
Jeg har lyst til å snurpe litt, eller trekke fokus litt tilbake på dette
med ting som har skjedd i verden. Sammenligning av land, f.eks.
The Economist har gjort en undersøkelse, eller en kåring,
av det landet som har hatt den aller beste utviklingen i 2024.
Det var dessverre ikke Norge.
Dette har nok litt med den utenriksdekningen som man har i norske medier å gjøre.
Men for meg kom det litt som en overraskelse at det var Bangladesh.
Som ble kåret av utenrikskorrespondentene i The Economist,
som det landet som har hatt den beste utviklingen.
Riktignok så plinget det en liten bjelle bak i hodet som sa at her har jo faktisk skjedd noe.
Det var en del sånne privilegier fra gammelt av som måtte ryke.
Men de har jo egentlig presset ut den gamle lederen, Sheikh Hasineh,
som hadde blitt en relativt diktatorisk statsleder,
som drev med slike ting som å fikse valgresultatene
og fengse opposisjonspolitikere og den slags.
At hun selv hadde beriket seg betydelig og stjålet store summer
av skattebetalernes penger i Bangladesh ...
Og det at hun har kommet ut derfra, det var grunnen til at The Economist mente
at Bangladesh var det landet i verden som hadde den mest positive utviklingen i 2024.
Og her kan vi vel legge til at Argentina var en runner-up, i hvert fall?
Det var nemlig en parallell kåring, hvor de ba leserne stemme.
Og leserne av The Economist valgte Argentina som det landet i verden
som har hatt den mest positive utviklingen i 2024.
Og grunnen til det har vi jo for så vidt vært inne på.
Men de hadde en del interessante kandidater.
De var kjappe nok i avtrekkeren til å stille spørsmål om det kanskje kunne være Syria.
Det er kanskje litt tidlig å trekke den konklusjonen, men selvfølgelig:
Syria var også en kandidat til et land hvor ting kanskje har beveget seg
i en betydelig positiv retning.
Jeg så en video som forsøkte å forklare konflikten i Syria med alle de ulike fraksjonene.
Jeg må jo si at det ikke gir all verdens grunn til optimisme,
for det er altså så mye rare interesser på kryss og tvers.
Det du egentlig har gjort med å hive ut Assad, er bare å ta én fraksjon ut av det.
Og så er det 19 igjen. Ja, det stemmer jo det.
Litt overfladisk har jeg tenkt at ok, kurderne har nord,
og så er det disse halvislamistene i midten, og så er det en minoritetsgruppe i sør.
Mitt litt enkle syn på det. Og så er det russere og amerikanere på hver sin side, og det er det.
Bare innenfor det kurdiske området er det en koalisjon av stridende parter,
men de har funnet ut at de må stå sammen, og de kriger mest mot Tyrkia.
Og Tyrkia har sin egen koalisjon, som går og dytter i ryggen på disse folka
som nå har tatt over. Men jeg tror det var lurt å ikke kåre dem ennå.
Jeg tror også det ville vært for tidlig.
En historisk tommelfingerregel er jo det at den som til slutt ender på topp,
er den som er best organisert. Da kan man jo tenke på f.eks.
den russiske revolusjonen. Man hadde jo også ... Ja, den arabiske våren...
Hvor uroen i Syria startet.
Men det var også veldig positive syn både på Libya og på Egypt, f.eks. Tunisia.
Som er land som kanskje ikke skinner ... Så veldig rart, når det kommer til stykket.
Nei. Al-Saad fortjente i hvert fall sitt fall.
Så kan man jo håpe at denne koalisjonen som nå har grepet tømmene ...
I hvert fall har gitt signaler om de siste årene,
de er en sånn relativt moderat muslimsk fløy.
Og hvis de står ved det og tar hensyn til minoriteter og den type ting, som Syria er fullt av ...
For dette er jo bare kolonimakter som har tegna linjer på et kart, så det er jo et kokoland.
Men det er en interessant greie, må jeg si. EU, ved Kayakalas, som EU nå utnevner ...
Jeg var jo da tidlig ute og sa at vi har lyst til å støtte den ålreite utviklingen i Syria
og det er viktig å ta hensyn til minoriteter og alt det der, og så legger hun til:
"Og det er veldig viktig å bevare den territorielle integriteten til Syria".
Jeg skjønner ikke poenget. Og det er en sånn ...
Jeg vet ikke helt hva ... EU har jo sine egne problemer.
Du har noe trøbbel i Spania med flere utbrytelsesregioner,
og der Tyrkia er ikke noe gira på å få inn kurdisk avhopper.
At vi skal død og liv opprettholde linjene som ble tegna av briter og franskmenn
etter første verdenskrig ... Og det er mye av kimen til konfliktene.
At du har putta en masse folk som ikke har noe fellesskap, inn i en suveren nasjon.
Og så skal du fly rundt og finne ut av det år etter år.
Det er mye å si om den konflikten og hva som skjer nå. Det har vært veldig ...
Presseomtalen har vært ganske positiv.
Man har fremhevet de nye makthaverne som moderate krefter.
Det har vært mye snakk om at mange flyktninger er i ferd med å vende tilbake.
Jeg lurer litt på hvordan det der kommer til å gå.
Jeg er litt usikker på om syrisk økonomi er så velfungerende
at de kan ta imot alle disse flyktningene igjen.
Som er produktive, for å knytte det til den forrige diskusjonen.
At de kanskje har funnet på noe annet å gjøre.
Sannsynligvis ikke i Norge, for her får du ikke arbeidstillatelse.
Det stemmer jo det. Det er mange indikasjoner på det.
At det er folk som har skapt seg en karriere i Vesten.
For å ta en helt annen indikasjon: Jeg tror f.eks. at befolkningen som hører til syrisk koloni,
Den ortodokse kirken, den er nesten borte.
Det er en tendens i Midtøsten at du får mer monokultur ...
Det er kanskje feil ord. Den typen diversitet som du hadde før,
den blir presset ut av det konfliktnivået som har preget regionen i lang tid.
Og konfliktene følger typisk etniske linjer.
Og stammeinndelinger og noe historie og tradisjon.
Men den derre "å behandle territoriell integritet i et tulleland" ...
Da mener jeg innbyggerne i Syria er tulleinnbyggere.
Men jeg mener at konstruksjonen landet Syria er jo rar greie.
Og med Støre og Barth Eides nye utenrikspolitikk, der man bare anerkjenner landet Willy Nilly,
i stedet for som tidligere: Vi anerkjenner de facto.
Realiteter på bakken. Og det har man sluttet med gjennom bare anerkjent Palestina.
Og det er i og for seg greit nok, det. Da syns jeg jo kurderne står ganske langt fremme i køen.
Ja, jeg ser veldig det. Og så syns Taiwan stå ganske langt fremme i køen.
Ja. Jeg hørte det fikk frem at Biden godkjente en ny militær støtte til Taiwan denne uken.
Jeg har aldri helt skjønt den ett-Kina-politikken.
Typisk FN, og også USA og Norge, har alltid stått bak at man skal ha ett Kina.
Men hva skal nå det bety, egentlig?
Det betyr jo at de må forene Fastlands-Kina og Taiwan på et eller annet tidspunkt.
Og det blir jo en ujevn match, for å si det sånn.
Det som ble sagt, og det var jo egentlig Nixon som på en måte ...
Hva er det som er poenget med denne ett Kina-greia?
Det rimet med diktaturet i Kinas offisielle politikk.
Det rimer også med republikken Kinas offisielle politikk.
Begge har tenkt å bli ett land, men bare at de selv vil styre det.
Akkurat som det var da Mao og Chiang Kai-sek flykta til Taiwan og ble sittende igjen.
Altså de gamle myndighetene i Kina. Det ble jo videreført som et diktatur frem til ...
Ja, mitt inntrykk er at demokratiet på Taiwan fungerer godt.
Ja, og så er det en strategisk interesse der, som er disse prosessorfabrikkene
som ligger der. De produserer 70 % av alt av microchips i verden.
Så er det litt i Sør-Korea og litt i USA, med Intel og Samsung i Sør-Korea.
MC er kjempe-in, den største produsenten i verden.
Den strategiske interessen er at diktatur-Kina ikke klarer å produsere disse tingene selv.
Og er ikke i nærheten av å kunne gjøre det. Men de vil nok gjerne?
De vil veldig gjerne. Og du får ikke lov å eksportere den type prosessorer til Kina.
Og så er det selvfølgelig ett punkt til, at ingen av disse prosessorfabrikantene
kan produsere noe som helst uten å få maskiner og utstyr fra Nederland.
Så sånn sett sitter jo på en måte Vesten i gåsetegn på ...
Bukta og begge endene. Produksjonen ligger på Taiwan og er sårbar for konflikt.
Men fra taiwanesisk side har ett-Kina-politikken vært et halmstrå for å unngå konflikt.
Og si at vi er jo på begge sider av Kinahavet her, så vi er enige om ett Kina.
Og så bare lar vi være å spesifisere veldig nøye hvem som skal styre det, og hvordan det skal være.
Og så var det Nixons genistrek å si at ja, men vi støtter også denne ett-Kina-politikken.
Bare underforstått Taiwans versjon av det.
Og så er det ... Ja, fløyene i taiwanesisk politikk er jo egentlig
mellom de som vil kjøre den milde utenrikspolitiske linja
som en sånn ja, ja, et-Kina-politikk,
og anerkjenner at det er diktatur-Kina som representerer oss i FN,
heller enn at Taiwan anerkjennes individuelt.
Og så er det en fløy som er mer nasjonalistisk og har lyst til å ...
Det kan jo hende at de ser litt til Hongkong og tenker at det gikk ikke like bra
med den integrasjonen som man kanskje kunne ha håpet på.
Det gikk kanskje ikke så dårlig som man kunne ha fryktet heller,
men bra gikk det i hvert fall ikke.
Nei, jo, det er ganske mange som sitter på små, trange rom med en nøkkel på utsiden nå,
som ikke fortjener å være der.
Det at Norge kryper for det diktaturet som gjennomfører ... Pinlig, pinlig.
Det er de som er våre venner der, sånn. Ikke diktatur-Kina.
Enhver forestilling om at noen har rett på å bestemme over andre, blir jo veldig skjev.
Hvis de vil ha et annet system på Taiwan, så kan de jo flytte den veien de vil?
Ja, det er noen ugurer og sånn også som har fått lov til å bryte ut av ...
Kanskje den aller mest sentrale tanken i kinesisk politisk filosofi
er akkurat det der å holde det gamle keiserdømmet samlet.
De har jo delvis hatt en litt sånn ekspansiv politikk.
I betydningen aggressiv. De invaderte jo Tibet i 1950.
Og så har du jo disse minoritetene i Vest-Kina,
som kanskje er lett å forestille seg.
Bedre i en egen statsgodskonstruksjon?
Ja, ganske sikkert, fordi de blir aktivt plaget av diktaturet.
Den han-kinesiske, kinesisk stream-gruppa.
Og så er jo Kina også et land som ...
La oss si at den sørlige delen av Kina er relativt lite invaderbar.
Fordi nordøst er liksom kjerneområdet til stream-Kina.
Og så har du sump og jungel og mye rart nedover.
Ja, selvfølgelig. Og det vil nok være ...
Det vil nok slippe løs en del konflikter som har ligget latent i lange tider, selvfølgelig.
Så en sånn oppbryting ville nok også være vanskelig.
Jeg tror mer det å se forskjellen på å bryte ut noe
som er et velfungerende samfunn, som det taiwanske, og det å slippe løs ...
Det å se forskjellen på å bryte ut noe som er et velfungerende samfunn som det taiwanske ...
Altså konflikter andre steder. Men også sånn igjen, selvfølgelig ...
Det er jo ... Folk må jo ha en type folkesuverenitet, ikke sant?
Så å ... Folk betyr noe, stater gjør ikke.
Nettopp. Og det må jeg si jeg har en eller annen vedvarende symbati for kurderne her.
For de er en to-ord-folkegruppe, 60-70 millioner, fordelt på Iran og Syria og Irak og Tyrkia.
Og alle de nasjonene som ble nevnt nå.
Har vært gira på å trykke dem ned hele veien.
Og de er jo så distinkt gruppe som man kan bli, liksom.
De er arabiske, de gjør det, men det er annet språk.
Og der er jo vår allierte Tyrkia heller ikke noen venn av det rimelige.
Nei, det stemmer jo. Det er riktig.
Selv om jeg er ikke sikker på om PKK alltid har operert innenfor rammene av rimelighet heller.
Så ... Jeg tenkte vi kunne ta en litt artig betraktning, jeg.
Jeg kunne ikke annet enn å flire litt her om dagen da jeg leste i Aftenposten
at det er tydelige tegn på at russisk økonomi er i ferd med å gå under.
Grunnen til det var at det hadde utviklet seg en smørkrise i Russland.
Så hvis du nå kjøper maiskolber på Den røde plass, så får du ikke lenger smør på dem.
Så hele den vestlige militærmakten har klart å lage smørkrise i Russland,
mens bondeorganisasjonene klarte det helt alene i Norge.
De trenger ikke noen svær boikott for å få det i Norge.
Det er artig. Skal vi si at det var runden for i dag?
Ja, selvfølgelig. Jeg ønsker deg en god jul. Very merry Christmas. Ha det!
Takk for at du hører på Sidelinja podkast.
Vi vil gjerne nobrere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss
eller anbefaler oss i podkast-appen din, så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,
så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.