17.12.2024
00:00 / 59:32
E037
59 min
12
klar
Nyhetsrunde med Arne, Vegard, Trond og gjest Vegard Martinsen fra ( gullstandard , youtube ) Visualpolitik (EN) om Argentina, Milei og energisektoren (00:00) - jingle og intro (00:49) - Vegard Martinsen (02:04) - Innvandring og kriminalitet iht SSB (06:00) - Arbeidstillatelse er molbo-politikk (08:42) - Statsstøtte til Ateistene (11:30) - Statsstøtte er tvilsomt om det er pressen, kirken, bøndene eller noen andre (15:30) - Milei og Argentina (34:20) - Bompenger til overs og sløsing (36:55) - Frp og øremerking (40:40) - Strømstøtte, energipolitikk, grønt skifte og kjernekraft (47:42) - Kommunal sløsing, anekdotekavalkade (Gildeskål, Notodden, Oslo m fl) (57:00) - Arne støtter Ensomhetspartiet
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Regjeringen er ikke løsningen på dobbeltgjørelsen. Regjeringen er problemet.
I dag med Trond Sørensen, Arne Eidshagen, Vegard Nøttnæs
og spesialgjest Vegard Martinsen.
Veldig hyggelig å ha deg med, Vegard. Takk for at dere har invitert meg.
Du er mangeårig, sånn "grand old man" på vår side av verden.
Leder av Foreningen for studiet av objektivismen.
Ja, jeg var det i mange år, men jeg er ikke formann akkurat nå.
Vi skal ha en vennskapspodkast av oss, "Gullstandard".
Magnus Hermansson og jeg har en podkast hvor vi publiserer en ny episode
hver lørdag morgen. Det er gått rimelig bra.
En av dem har over 1000 visninger, noe vi syns er veldig imponerende.
Det er vi også litt sånn imponert over.
Da satser vi på at vi må ta med de 1000 som så den, over hit.
Det hadde vært veldig hyggelig. Jeg kommer til å legge ut en link til denne podkasten.
Da vil jeg tippe at tallene deres øker betraktelig.
Det drøpper du på klokkerne.
Ok, det får være kort introduksjon av Vegard. Hvor begynner vi, Arne?
Vi kan nok begynne på mitt vanlige arbeidssted, SSB.
Vi har nesten sagt publisert tall for kriminalitet i blader.
Hjemfødte og innvandrede og deres barn.
Sånt blir elevene av.
Det er verdt å nevne at undersøkelsen er bestilt og betalt for av Fremskrittspartiet.
Nettopp. Så er det selvfølgelig litt sånn at jeg, og sikkert flere med meg på denne poden,
blir litt beklemt, for vi har jo gjerne et veldig ...
Variasjonsvennlig syn. Så blir man konfrontert med at det er en del problemer
knyttet til en del innvandrere. Det som ligger i statistikken ...
Én ting er at du får listet opp hvilke land det er, men hvis vi tar hovedkonklusjonen,
så er det det at innvandrere, og særlig fra enkelte land,
later til å begå kriminalitet hyppigere enn hjemfødte. Det er interessant på mange måter.
Forskjellig fra erfaringen i USA,
der innvandrerbefolkningen er markant mindre kriminell enn den hjemfødte.
Så jeg syns det naturlig reiser spørsmålet: Hva er det vi gjør galt her hos oss?
Først og fremst burde vi starte med: Hva slags kriminalitet er det vi snakker om?
Hvis de går og tygger kat på Grønland, så kjenner jeg at det plager meg ikke så veldig mye.
De blir kanskje ikke produktive, men det skader i utgangspunktet ingen andre.
Vi har egentlig bare sett på antall siktelser.
Men det er forskjell på ulike typer kriminalitet
og helt åpenbart forskjell på handlinger uten offer og handlinger med offer.
Men det som i hvert fall jeg lurer på,
er om vi har konstruert ting litt galt her i landet.
Man har laget en ordning hvor man lar det bli kjent at man kan ...
Man kan reise til et land og så får man penger av staten,
og noe som kanskje høres ut som ganske mye penger.
Men så kommer du hit og så viser det seg at de penga er egentlig ikke så mye verdt
når det kommer til stykket, i hvert fall ikke her.
Og så viser det seg at de tingene du kunne kunne hjemme, de er ikke verdsatt på samme måte.
Og så har du alle de problemene med å tilpasse deg kulturen når det er språk og hele den suppa.
I hvert fall hvis du tolker den litt kynisk, handler det om å få folk
som ikke har forutsetninger for å klare seg i dette samfunnet, til å komme hit.
Ja, det stemmer. Det blir litt bakvendt, sånn som det er konstruert. Noen tanker, Vegard?
Nei, jeg har inntrykk av at hvis du er et arbeidsomt, dyktig menneske
og prøver å komme hit, så er det en del problemer med å få lov til å komme.
Men hvis du er i den kategorien som dere nettopp omtalte, så er det mye lettere.
Som du sa, hvis man er hjelpeløs, så er det lettere å komme hit
enn hvis du er en arbeidsdyktig person som vil ha jobb. Og det er veldig synd.
Vi burde jo ha fri innvandring, alle burde komme.
Men det burde ikke vært noen statlige støtteordninger eller hjelpeordninger
for de som kommer. Det stemmer. Og så har jeg lyst til å sitere Unni Vikan,
som deltok på et panel arrangert av Civita bare for et par, det må bli tre uker tilbake nå,
som sa at du skal aldri gjøre noe for folk som de klarer.
Det at du stakkarsliggjør folk, det hjelper dem ikke til å passe bedre inn i samfunnet.
Min konklusjon er at problemet her heter ikke innvandring, problemet heter velferdsstaten.
Definitivt. Og det er ikke bare én måte de knotrer det til på heller.
Jeg har nevnt anekdoten før, men jeg hadde to syrere innom på boden på Karl Johan.
De snakket svært godt norsk, men det var fordi de hadde sniket seg ut av det norskkurset du fikk på Nav.
De hadde vært der i 7-8-9 måneder på det tidspunktet og får altså ikke lov til å bidra.
Og de var jo høyt utdanna, smarte folk. De sto og snakket politikk med meg på norsk,
for å orientere seg. Og det er jo helt fascinerende hva vi gjør
for å ødelegge mulighetene for de vi nå tar inn.
Et av de verste ordene jeg vet om, er det som heter arbeidstillatelse.
At du må ha tillatelse fra myndighetene for å jobbe. Ja, det er fullstendig vanvittig.
Man burde ansette hvem man vil, på betingelser som de involverte blir enige om.
Uten noe krav fra myndighetenes side.
Med fare for å starte ut litt sånn venstrevridd her nå ...
Hvis du begynner å snu statistikken og sier at vi ser på kriminalitetsstatistikk
i forhold til om folk er i jobb etc., så mistenker jeg at statistikken jevner seg
De som får lov til å flytte til Norge, faller utenfor.
Mens de som ikke får lov til å flytte til Norge, de hadde sannsynligvis ikke falt utenfor.
Hvis man flytter statistikken til andre land hvor man har en helt annen innvandringspolitikk,
så fungerer dette på en helt annen måte.
Mange steder ser man at de klarer seg bedre enn de som har bodd her i de siste 300 årene.
I andre land er det sånn at innvandrere klarer seg bra, jevnt over.
Det gjør de for så vidt her også. Vi må nesten si at det er klart at de aller fleste
innvandrere som kommer til Norge, kommer for å jobbe eller pga. kjærligheten eller studier.
De tilpasser seg bra. Vi har selvfølgelig fri innvandring fra hele EØS-området.
Det er ganske lite motstand mot det, så vidt jeg kan bedømme.
Det er egentlig denne integreringsbiten hvor det skjer noe galt i vårt samfunn.
Å gjøre noen en tjeneste hvis du lar dem sitte og være inaktive og ikke tilpasset.
Det kan høres ut som du tar til orde for mer statlig integrering nå, men jeg tenker at liksom ...
Mindre integreringspolitikk, akkurat som mindre næringspolitikk, vil gi bedre integrering.
Det er jeg helt enig i, men hvis vi tillater oss å hoppe og gripe fatt i det...
Jeg er helt enig i at mindre politikk vil føre til mer integrering.
Og ett område hvor mindre politikk vil føre til mindre integrering,
har å gjøre med subsidiering av livssynssamfunn.
Men nå skal dere høre, altså noe som skjedde sist uke.
Det var det gamle hedningssamfunnet, nå kjent som ateistene.
De har nemlig vunnet en rettssak mot staten og får lov til å registrere seg
som livssynssamfunn og innkassere 1500 kroner eller hva det nå er, per mer.
Eller har vi det? For sånn som dette livssynsstøttesystemet er laget,
så er det vel egentlig en pott, så vidt jeg vet.
Så er det spørsmål om en fordeling av den.
Ja, det kan nok ... Det tror jeg kan bekrefte.
Jeg forsøkte å melde meg ut av statskirken fra jeg var tolv.
Jeg tror jeg måtte gjøre det fire ganger før det fungerte.
Men så vidt jeg forstår, er dette systemet ...
Disse andre religiøse organisasjonene får per medlem,
mens statskirken får en pott, og så blir det et regnestykke imellom der.
Hvis du melder deg ut av statskirken, så får statskirken akkurat like mye penger.
Men hvis du melder deg inn i et annet forbund derimot,
så går pengene til det forbundet isteden.
Jeg lurer på om det er sånn det fungerer ennå!
Det er ikke så lenge siden jeg leste om dette, og det var et komplett sammensurium.
Det virker kanskje rimelig, for det er én post på statsbudsjettet, og det er jo et tall.
Så den skal nok sikkert bare deles ut.
Jeg har en stygg følelse av det.
Det er litt spesielt at de definerer ateisme som et livssyn.
De har vel en definisjon på livssynssamfunn, og da hadde vel i den rettssaken du nevnte, Trond,
Ateisme er et livssyn, men fravær av gudstro. Det er jo ikke noe livssyn egentlig.
Du er jo ikke buddhist eller muslim eller kristen eller Amadia eller mormoner.
Du bare har ikke gudstro. At det skal være et livssyn, er litt merkelig.
Men hva gjør ikke folk utenfor vårt miljø for å få til seg mer statsstøttekroner?
Ellers vil jeg ikke at pengene mine skal gå til disse livssynene,
så da vil jeg heller putte det inn i en forening som er mer forenlig med det jeg står for.
Jeg har ingen problemer med å forstå det når man lager systemer
på den måten som man har laget dem.
Men så vil man jo prøve å få pengene ut igjen òg.
Der det er penger i det offentlige, der det finnes herreløse penger,
der finnes det tilkaring. Jeg trenger en dram på det.
Det er jo illustrerende for alle sånne statlige støtteordninger.
Enten du støtter kunsten, eller du støtter pressen, eller du støtter livssyn,
Utgangspunktet for rettssaken var at staten hadde forsøkt å nekte ateistene støtten.
På én side kan du si at det implisitt er å støtte statskirken hvis staten vinner frem.
Men den andre, og det er jo liksom riset bak speilet med alle sånne statsstøtteordninger,
er at det er egentlig staten som bestemmer hva som er legitime trossamfunn,
og hva som ikke er det. Det er jo også en sånn umyndiggjøring av folket.
Ikke bare fordi man ikke skal gjøre alt via staten,
men ikke bare det økonomiske. Det er også den maktutøvelsen
som ligger i å gi Klassekampen mye pressestøtte og Finansavisen ingenting.
Fordi man har laget regler som gjør at hvis Hegnar driver det,
så får du ikke pressestøtte.
Jeg syns det er veldig rart at det ikke diskuteres mer.
Det er jo fordi at de som slipper til i media, nyter godt av den ordningen.
Og de som da kommer utenfor, kommer utenfor.
Det er kanskje en del aktører utenom mainstream som tar opp disse tingene.
Men i og med at de er utenfor mainstream, så når de ikke frem.
De har ikke så mange seere og lyttere.
Klassisk problemstilling. De som kommer til ordet, er de som har interesser i saken.
Men la meg få lov til å si at det hadde ikke så mange lyttere.
Nå skal vi ikke snakke for oss selv ennå, men erfaringen fra valgkampen i USA nå ...
Det var en kjempetabbe å ikke gå på Rogan.
Det tror jeg ikke de har rett i, for jeg tror Kamala hadde mageplaska ganske hardt der.
Men intuisjonen på det er nok riktig. At det der å gå til gamlemedia
og prøve å nå folk den veien, er ikke en farbar vei lenger.
Jeg syns dette reiser et veldig interessant spørsmål.
Det virker jo som om alle er enige om at typen ...
Mediekonsum påvirket valgutfallet i USA.
Tror dere at de samme endringene vil gjøre seg gjeldende i Norge?
Med andre ord, det at folk her endrer sitt mediekonsum ...
Er det noe av bidraget til de endringene vi ser i oppslutningen om ulike partier,
og vil det endre resultatet av valget som kommer neste år?
Jeg er ikke i tvil. Jo, folk får med seg det som står i de vanlige, gamle mediene i Norge,
men i større og større grad ser man at selv de henviser ...
Det er det som på en måte setter linja. Hva er det vi skal snakke om,
hva er det vi er opptatt av? Da er de bedre til å fange det enn det mediene er.
For å ta det lille poenget: Næss' podkast hos iNyheter, Helge Lurås,
det som var Resett tidligere ...
Ja, det var helt utafor. Det er i hvert fall innimellom.
Norges mest hørte nyhetskommentarpodkast.
Også nå kåret til Norges beste av Minervanett.
Det er verdt å tenke på det.
Vi husker i gamle dager da man snakket om ARK, Arbeiderpartiets rikskringkasting.
Det er nok en viss forskjell i hvordan nyhetssaker blir presentert der, og f.eks. på Næss.
Ja, det kan du si. Vi har vel kommentert det.
Bare så du ikke gråter under salte tårer her, Trond: Jeg tror ikke Minerva har vurdert oss.
Åpenbart på sviktende grunnlag.
Neste år er Næss ferdig. De må følge med.
Men vi har jo fulgt dekningen av Argentina ganske tett, av interesse.
Og det å se NRKs dekning av det, er jo en ganske selsom opplevelse.
Hvor tett feller du med på Argentina, egentlig?
Ikke så veldig tett, men noe. Og Millei er på mange måter en veldig bra person.
Det er enkelte ting ved han som ikke er helt bra, syns jeg.
Han er f.eks. sterk motstander av kvinnes rett til selvbestemt abort.
Han har skrytt av Trump. Han ser ut til å ha et veldig nært forhold til Meloni i Italia.
Selv om vi har en viss sympati for Millei, så er Trump og Meloni litt fjernt fra oss.
Det at han assosierer seg med disse personene, er ikke sånn som vi skulle ønske.
Den kommende presidenten i verdens største økonomi og verdens største makt.
Men det er måter å formulere seg på og måter å gjøre det på
som gjør at man kan holde seg, gi uttrykk for sin integritet uten å selge seg.
Og jeg er redd for at han har gått for langt i å selge seg til Trump.
Men vi vet jo at NRK setter nærmest likhetstegn mellom Trump og Millei, og det er helt feil.
Det er jo ikke veldig politisk uenig, hvis du begynner å legge liksom ...
Millei er jo en frihandelstype, og det er jo ikke Trump.
Du skal se at akkurat den konflikten der kommer til å blomstre i full blomst om ikke så lenge.
Vi får håpe det, at de er på hver sin tue og ikke blir knoll og toll.
Jeg er helt enig i fremstillingen din. Det er noen rare sider ved Millei.
Det er noe vi bør ha med som sengekamerat, som gir litt fiksjon.
Men samtidig syns jeg jeg legger merke til at han har blitt mye mer statsbondet.
I det siste. At han f.eks. i sin omtale av Kina, som han tidligere så ut av ...
Jeg pleide å si at de skulle på ingen måte ha noe kommunistdiktatur å gjøre.
Så snakker han mer om at Kina er en flott komplementær handelspartner,
og de stiller aldri noen sånne tøysete politiske krav.
Så han er kjempefnøyd med den handelsvirksomheten som skjer mellom Argentina og Kina om dagen.
Det skal vel Millei ha for. Jeg tror aldri han har sagt han ikke skal handle.
Jeg tror han bare har sagt at han ikke har tenkt å ta imot kommunister på rød løper.
Stemmer, det er riktig. Så dette handler mer om hvordan stilen hans har forandret seg.
Som han omtaler Kina riktignok, som du påpeker, på et annet område, men velvillig.
Selv Lula i Brasil tror jeg er litt mer vennlig omtalt,
til tross for at de stadig nekter å stille opp på bilder sammen.
Til tross for at han ikke fortjener det. Ja, det også.
Men noe som skjer når utenforstående fra politikken kommer inn i politikken,
er at de ikke klarer å spille det politiske spillet.
For å kunne det politiske spillet bør man ha godt gradene,
være med i ungdomspartiet og så ha en mindre betydningsfull posisjon
og så bli avansert til topposisjonen. Det er det som er vanlig i Norge.
Statsråder, statsministre, de begynner i AUF og den slags.
Men Donald Trump kom inn helt fra sidelinjen. Og han var ikke god til det politiske spillet.
Men det en president må gjøre, er å spille på Kongressen for å få lover vedtatt.
Det gjorde han svært lite av i forrige periode.
Men det ser ut for meg som Millais, selv om han også kom utenfra,
har klart det politiske spillet ganske godt.
Hvis man ikke klarer det politiske spillet, så går man over og ut.
Vi tenker på Liz Truss i Storbritannia, som var statsminister i 49 dager.
Hun hadde gått det politiske avansert på riktig måte, vært med i partiet lenge, vært statsrådminister.
Og ble statsminister. Men hun klarte ikke spillet.
Og var ute etter 49 dager, og det er jo rekord i å sitte kort.
Bare for å føye på skrytet til Millai. Én ting er at han kommer utenfra.
En annen er at hans parlamentariske grunnlag er 12 % eller noe sånt.
Så den navigeringen han har gjort, er faktisk ganske imponerende.
Og det ser jeg jo en del analytikere peke på, at dette har gått veldig mye bedre enn man skulle tro.
Det har nok noe å gjøre med at konstitusjonelle forhold,
som gir presidenten større makt i Argentina enn i Norge,
hvor vi har parlamentarisme.
Jeg hadde tenkt at dette kom ikke til å gå i det hele tatt,
men det har det jo faktisk stort sett gjort.
Presidenten i Argentina fungerer i stor grad på samme måte som presidenten i USA.
Er direkte valgt i kraft av seg selv.
Og så har du en koalisjon bak deg i parlamentet som kan bidra til å vedta lover og sånn.
Milais frihetsallianse eller frihets... Ja, alt er jo sånne valgforbund i Argentina.
De har 12 %, og så har de et samarbeid med liberal-høyre/sentrum-høyre-klikken,
som gjør at de har en del mer grunnlag, sånn røffelig.
Men han styrer jo i stor grad på unntakslover. De har jo en sånn ... Hva er det han ...
Effektiviseringsministeren til Milai har en sånn kalender på veggen som er ... Vi har så mange.
Jeg tror han hadde et år eller noe sånt, jeg.
Så du kan si at det er en god sjanse for at dette kommer til å gå i stå etter hvert?
Ja, det kan hende det går i stå.
Men jeg tenker samtidig at med den oppslutningen som Milai har nå,
hvor han bikker 60 % i befolkningen, så er man ...
Hvis du tilhører den liberale høyresiden som sitter i parlamentet der, da...
Du er litt forsiktig med å tråkke til venstre da,
for det er ikke sikkert at du har en like stor oppredning.
En kjensgjerning av politikeres første mål er å bli gjenvalgt.
Det er klart at ... Argentina er jo ikke "out of the woods" riktig ennå.
Det har jo vært en periode med innsparing som folk har lidd under også.
Så har jo det de kaller fattigdomsduraten ... Nå er jeg litt usikker på hvordan de definerer det.
Før Milai kom, var ca. 40 % definert som fattig i Argentina. Nå er det kanskje mer 52 %.
Skal det også sies at fattigdommen blir målt ut fra den offisielle ...
Så nå har du en tilherming mellom reelle markedspriser på valutaen og ...
Hvordan var trenden i forkant? Å sammenligne to stillestående tall ...
Det sier ingenting hvis man ikke ser hvordan trenden er i etterkant.
Det er grunnen til at Milai forblir populær som president.
Det er det at de hadde utviklet den kriseforståelsen.
Det gjør vondt, men det går riktig vei.
Men vi må også huske på at Argentina var et av verdens rikeste land for 100 år siden.
Jeg tror det var det 7. rikeste landet i verden. Det sto veldig bra til.
Og så valgte de en peron med velferdsstatsordning, og da går det dårlig når man skal beskatte
og subsidiere de uproduktive. Og det har vært veldig dårlig,
veldig varierte forsøk. Og nå har de forsøkt å prøve det mest ekstreme
de kunne tenke seg, nemlig å velge bilei til president. Og som du sa, Vegard:
Andel fattige har muligens økt fra ca. 40 til ca. 50 og sånn.
Det er nok dessverre slik at i en overgangsperiode så blir det sånn,
men vi får håpe at det går bedre etter hvert.
Hvis han får fortsette med den politikken sin, så tror jeg at det kommer til å bli bra.
Rekker han det på den tiden de har til rådighet?
Som vi kommenterte i forrige sending, så er jo resesjonen i Argentina over.
Så landet opplever økonomisk vekst. Det er en begynnelse.
Spørsmålet er vel egentlig om det varer.
Jeg har funnet en grunn til at det kanskje kan vare,
som har gjort meg langt mer positiv til utviklingen eller til ...
Fremtidsutsikten i Argentina.
Jeg har sittet her på den tidligere og sagt at til slutt kommer Enny til tårer.
Til slutt kommer det ikke til å klare det. Han kommer til å bli stoppet.
Og ... ja. Det går rett og slett galt.
Men så har jeg kommet over en ...
Eller så har jeg fått noe mer innsikt i argentinsk økonomi,
spesifikt at Argentina besitter jo faktisk store petroleumsressurser.
Og de er sånn halvveis utviklet. Men pga. at ...
Den politikken som perionistene har ført, som ...
Perionistene er jo sånn, vi kan jo kanskje kalle dem litt sosialdemokrater og litt fascister.
Som vi var inne på i forrige runde.
Ligner lite grann på generasjonspartiet, mente Trond!
Men i hvert fall kan du si at utviklingen av disse petroleumsressursene
har stått stille i mange år, og noe av grunnen til det er at under Cashner ...
Grovt sett så eksproprierte de alle verdiene til det spanske oljeselskapet Repsol.
Så det jeg tror, er at hvis Miley er i stand til å forandre det etterlatte bildet,
at Argentina er et land du ikke kan gjøre business i,
til et land der du kan gjøre business,
da tror jeg det er store muligheter for ekspansjon i argentinsk økonomi.
Og kanskje mulighet for at dette eksperimentet blir vellykket når det kommer til stykket.
Det vesentlige grepet han har gjort, er å få gjennom en lov
som verner denne industrien i 30 år, så det gir stabile rammevilkår.
Hvis folk kommer inn og investerer nå, så kan de være trygge på
at det kommer til å koste Argentina dyrt å renasjonalisere ting.
Det er klart det er en genistrek, for ellers kunne jo folk tenkt at dette går jo galt,
og så kommer Ketzschner og går tilbake, og så bare eksproprierer de verdien igjen.
En av kildene du sikter til her, så er den dere Visual Politics-videoen.
Den tror jeg vi skal legge i shownotes, for den var interessant å se.
Men altså, man har oljereserver tilsvarende ...
Ikke like mye som USA, men på samme måte som USA.
Altså, du trenger fracking for å få det ut.
Og så oppdaget man dette i 2011, og så ble det masse politisk ...
Du skulle nasjonalisere oljeselskap og det ene og det andre, og har da endt opp i disse.
Med at ja, du har av de største gassreservene i verden, men du må importere gass.
Samme som Venezuela.
Egentlig samme stakkjøring. Riktig like galt.
Hvis du vil spare på ressursene dine, finn noen sosialister eller peronister,
så er det ingenting som blir borte.
Hvis vi sammenligner med Norge, så får vi riktignok pumpet oljen opp,
men så sløser politikerne bort oljeformuen.
Det er så sprøtt, altså.
Altså, litt parallell tilbake til Norge.
I Argentina var de nesten verdens rikeste land.
Det har vi jo likt å kalle Norge også, og vi var jo en solid økonomi,
selv om vi ikke var store, så var vi veldig solide.
Men er vi på vei til å gå den veien som Argentina gikk for 100 år siden?
Det virker som om de står dårligere til nå enn det har gjort, på mange måter.
Det er flere ting som resonnerte litt i forhold til ...
Jeg snakket med en finansfyr for noen dager siden.
Han sleit veldig, fordi jobben hans var jo å finne investorer til å investere i Norge.
Og det var jo klin umulig. Det var ingen som hadde interesse av det.
Litt fordi - ok, avkastningen forsvinner i en fallende kronekurs.
Måleravkastningen i norske kroner da, så er ikke det spesielt interessant
hvis du investerer i dollar.
Det er en direkte parallell. Hvis du ikke har tillit til det ...
Det landet du investerer i, og så gjør du ikke det, da investerer du i nabolandet.
Hva tror du? Ligner vi på Argentina for 100 år siden?
Ja! En av grunnene til at jeg har tro på Argentina, er den liberale tradisjonen de har.
Dette har vært et velstående land før. De har hatt et politisk system, riktignok i gamle dager,
som la vekt på liberale verdier.
Et mykt argument. I siste nummer av The Economist,
så har de en ranking av de mest levelige byene i verden.
Da ser de på hva som koster å bo der, kulturtilbud, infrastruktur osv.
Buenos Aires er på topp i Sør-Amerika. Det viser at Argentina er et kulturland.
Så de kan fikse seg hvis de først går inn for det.
Var det noen trend der? Husleie- eller boligpolitikken til Millei
er jo gjort en del med tilbudet i det siste?
Det skulle jeg gjerne sjekket, det så jeg ikke på.
Nei, det er jo den gamle tradisjonen. Grunnloven i Argentina er inspirert av Alberti, tror jeg.
Som Millei har holdt frem som et ideal, og det skapte jo et enormt rikt land.
Fra rundt 1850 til første verdenskrig, så gikk det superbra i Argentina.
Det var kjent nesten som petrostater i dag.
Mer penger enn de veit hva de skal gjøre med.
Og så bare velger du feil folk, og så går det skikkelig på dunken.
Av en eller annen grunn er folk så lette å lure til å fortsette med dette.
Og så har du bare vekslende peronister og militærkupp og peronister og militærkupp.
Skole, helsevesen, infrastruktur osv.
Og som du sier, folk er lettlurte, men de fortjener jo den politikken som de får.
For det er jo alltid noen som sier fra hvordan det kommer til å gå. Vi sier jo fra.
Og ingen hører jo på oss.
Jeg hadde moro av å se en sånn statistikk på innspurten av valgkampen.
Mellom Milei og Sergio Massa, som var økonomiminister i peronistregjeringen.
Så jeg tror måltallet var at i løpet av de siste tre ...
I ukene av valgkampen så lovte Massa bort noe sånt som 2 % av BNP i valgflesk.
Og tapte da med god margin. Og da har man hørt den historien mange nok ganger.
Få den fyren ut. Det er jo i hvert fall oppløftende.
Og det er jo oppløftende også, for det oppleves jo som et sånt stemningsskifte i verden nå, må jeg si.
Jeg skal ikke si at det skyldes Trump, men jeg tror kanskje det var en utløsende faktor.
Ja, det kan du si. Jeg tror ikke han driver verden,
men jeg tror han er et symptom på underliggende krefter, eller et eller annet.
Men altså, Argentina, USA ... Ta Italia, da, for den del.
Eller Starmers upopularitet i Storbritannia. Eller Støres upopularitet i Norge.
Og så vokser det frem en sånn ... Nå må vi slutte med tullet.
Og det er ikke dermed sagt at de har riktige svar på andre siden, men det er bare morsomt på podkasten til Ness.
Nå har han jo hatt Trond Giske innom, og at ... Borten Moe innom.
Og det kom jammen Kjerkol også. Og de skal starte rasjonalist...
Eller lekte med tanken på at vi skulle hatt et sånt rasjonalitetsparti.
Men for å nevne et poeng til det du sier, nemlig at hvis man har hatt en riktig politikk en periode,
at det går fremover, så vil folk forhåpentligvis fortsette den politikken.
Men det stemmer jo ikke for det som brød med Chile. Chile er komplisert, og kuppet var forferdelig.
Men etter hvert fikk de en nokså markedsorientert politikk, og det var fremgang.
Og velstanden økte, og det fortsatte i noen perioder.
Men så stemte folk inn sosialister likevel.
Så selv om det går fremover med riktig politikk, er folk likevel fristet til
å stemme på politikere som sier: "Stem på meg, så skal jeg sørge for at dere gratis får det og det."
Og det siste i Norge er vel noen vil at tannlegebehandling skal bli gratis, som de kaller det.
Det er ti måneder til valget, og Frp er nå største parti på meningsmålingene.
Men det å komme i topp og topp ti måneder før valget, ting kan snu.
Det er ikke helt umulig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV kan gjøre det godt.
Og til og med Rødt kan gjøre det godt ved valget om ti måneder.
Jeg tror Rødt kommer til å gjøre det godt, men jeg tror ikke Arbeiderpartiet vil gjøre det.
For jeg tror de skal mye lenger ned enn de er nå.
De jobber med å treffe gjennomsnittlig strømpris.
Den var jo 13 kroner for noen dager siden.
Jeg sier gjennomsnittet, og så satser jeg på at den er rundt åtte!
Men litt sånn, altså ... Jeg ser på en måte for meg
at Arbeiderpartiet gjennom vinteren skal falle og falle.
Det gjør vondt å betale, og så skal vi ha litt mer prisvekst
fordi det begynner å bli dyrt å produsere ting. Energien er dyr.
Det er rett og slett et spørsmål om hvor ...
Hvor dårlig hukommelse har egentlig folk?
Vi husker hvor upopulære Frp var da de gikk av for tre år siden?
Nå er de Norges største parti.
Målet må jo være å få Arbeiderpartiet, Høyre og strømprisen under sperregrensen.
Nå ble jo Starmer nevnt her, og dere har fått med at han skal besøke og hilse på Støre.
Det er jo interessant. Så de to er i samme klubb?! Ikke bare skal de møtes i Bergen,
De scorer omtrent likt på approval ratings for statsledere.
Og Starmer er faktisk ... utrolig nok, så klarer han å gjøre det bitte litt bedre enn Støre.
Han har ikke sittet like lenge, da.
Nei. Jeg prøvde å slå opp en sånn undersøkelse,
der 28 % av nordmenn sier at Støre gjør en god jobb,
mens 30 % av britene sier at Starmer gjør det.
Liva la liberta, carajo!
Det er mer enn 2 % i feilmargin på den der, så det kan hende de er helt likt.
Det kan godt hende. Så dette er en ordentlig race to debatt om, eller hva vi skal kalle det.
Men vi snakker jo mye om offentlig forbruk her.
Men jeg kom over en sak her som viser at det hender at de ikke klarer å bruke opp pengene sine.
1 mrd. til overs fra bompenger i Oslo, som da det viser seg at de har ...
Dette skal brukes på kollektiv, men de har ikke noe å bruke pengene på.
Noen som har noen ideer? Kan hjelpe de litt på vei?
Jeg går jo ut fra som ... Vi hadde jo litt moro av denne undersøkelsen til NRK,
da de skulle ha en Debatten-sending der spørsmålet var "hva ville du brukt oljepengene på?".
Og alternativene var kole, helse ...
Alt annet enn skattelette, for det hadde ikke NRK tenkt på.
Ytterst avslørende. Det var en tanke som ikke hadde falt dem inn.
At folk skal beholde pengene sine selv, det er jo helt sprøtt.
Det er jo det man har tenkt her også. Bedre og bedre å bare skattlegge folk først.
Det er vel sånn du ville drevet samfunnet, Vegard?
Nei, jeg tror ikke det. Nei, jeg ville nok hatt et veldig lavt skattenivå.
Kun til legitime offentlige oppgaver. Politi, rettsvesen, det militære. Ikke noe annet.
Mitt syn er at alt annet skal være privat.
Men det kan vi kanskje snakke mer utførlig om i en annen episode.
Er dette en sånn øremerkingsgreie?
Ja, det er jo det. Fordi bompenger har jo en fordeling, politisk vedtatt,
som sier at det skal gå så og så mye til veibygging.
Og så skal det gå så og så mye til kollektivtransport.
Men jeg har jo en viss idé her, også til rasjonell bruk av disse pengene.
For det er vel ingen tvil om at det har blitt lånt penger til å finansiere en del ting her.
Og hvis man putter en milliard inn på forskjellig gjeld, som da kommunen har
til Lymsø, vei, kollektiv etc., så ... Det ville jo redusere den offentlige gjelden
med én milliard, og med de reduserte rentekostnadene det gir.
Jeg tenker at det kanskje hadde vært veien å gå, når det først er øremerket.
Nå har du åpenbart ikke fulgt med på hva tidligere byrådsleder Raymond Johansen
har sagt i mange år, at de øker ikke gjeldsgraden i det hele tatt, de. Nemlig!
Jeg bryr meg ikke noe om gjeldsgrad, jeg bryr meg noe om den totale gjelden. Beklager Raymond.
Men det Raymond gjorde, var jo selvfølgelig bare å utsette innslagspunktet.
Så det ble et ganske bratt spredt hopp av den gjeldskurven til Oslo. Apropos øremerking.
Vegard, du er jo faktisk tidligere varastortingsrepresentant for Fremskrittspartiet.
Jeg var vararepresentant i én periode.
Og nå møtende representant i noen dager mindre enn en uke.
Så jeg har stått på Stortingets talerstol to ganger.
Det er to ganger flere enn oss tre til sammen!
Det som er mitt spørsmål, og som jeg har hatt problemer med å forstå Frp på,
er denne hangen til øremerking.
Fordi hvis Frp i festtaler i hvert fall hevder seg å være liberalistiske,
og det skulle jo implisere en form for desentralisering
og maktoppløsning sentralt fra ...
Jo lavere ned beslutningene tas, jo mer desentralisert de tas, jo bedre.
Og så kommer Frp til makt, og så er alt de driver med,
er å øremerke alt mulig rart for å løse ett og ett problem.
Hva skyldes det? Hvorfor blir det sånn? Frp har hatt en del saker.
En av dem er eldreomsorg.
Når det da kommer frem i avisene at de har øremerket så mye penger til eldreomsorgen,
så tror Frp-folk at dette er bra, det blir mer penger til eldreomsorgen.
Og det skaper et inntrykk hos velgerne om at ja, de bryr seg virkelig om de sakene
de brenner for. Derfor skal det se ut som om det har en effekt ut ifra hva de mener,
men det er også det at de tror at det virker.
Men som du sier, det er jo sånn at det skaper bare problemer for de som skal bruke disse pengene.
Og budsjetter planlagt lang tid i forveien: Så mye penger til det, så mye penger til det.
Og hvis de får da 10 mill., 50 mill., 100 mill. ekstra, så kommer de litt videre gjennom
hvordan de skal bruke disse pengene som de plutselig får som en gave fra julenissen.
Jeg vet ikke om det er en god analogi, men hvis arbeidsgiveren din fortalte deg
hvor mye du skulle bruke på mat, og hvor mye du skulle bruke på underholdning,
og abonnementer og strøm, og hva det måtte være, det er en litt rar situasjon.
Det er noe med at du som enkeltmenneske vet,
hvordan din økonomi fungerer, så når det kommer 100 kr ekstra,
så kan det hende at de er bedre brukt på et Netflix-abonnement enn på å kjøpe mat.
For det kan hende du har nok mat fra før. Og det er jo samme prinsipp for en kommune.
Stortingspolitikerne skal insistere på disse penga, og "money is fungible",
så det er jo en ganske absurd ting å gjøre, fordi du kan flytte på noen andre penger.
Men hvis Frp kan skryte av at vi har gjort det og det, vi har bevilget så mye ekstra penger til det og det.
At Frp har gått inn for så mye ekstra til den saken de har snakket mye om,
så kan det være et pluss for Frp.
Selv om det ikke er et pluss for de som skal få styre og motta disse pengene.
Ja da. Og det alternative statsbudsjettet til Frp blir jo ikke så mye mindre enn de andre heller.
Så liberalister er de i hvert fall ikke. De skal jo bruke 2,5 mrd. mer enn skrittet.
Ja, og ikke bare det, men de gjør noen triks i sitt alternative budsjett.
De tjener f.eks. Statkraft og Investinor på samme måte
som vi har kritisert Vedum for, for å tømme Folketrygdfondet.
For å jukse til mer penger, da.
Å tømme disse selskapene er ikke nødvendigvis en dum idé,
men da å bruke pengene over statsbudsjettet er i mitt hode helt kaldt.
Det du burde gjøre, er å dele penga ut til folk i rene cash.
Følge opp det punktet litt. Frp og liberalisme.
Carl I. Hagen gikk nylig ut med forslag til å ordne med folks strømregninger.
Han sa at prisen forbrukerne bør betale er 50 øre per kWt. Staten bør dekke resten.
Men det betyr at da er det ingen incentiver til å spare strøm.
Da kan du bruke så mye du vil, det er jo bare 50 øre.
Så Arbeiderpartiet er mer opptatt av å bevare prismekanismen enn Carl I. Hagen?
Jeg har lyst til å holde den tanken. Jeg syns det er så gærent.
Men jeg tror det appellerer til folk. Hvorfor det er så gærent.
Hvis du får strømstøtte, så kan du bare bruke de verdiene på strøm.
Hadde du i stedet delt ut overskuddet fra Statkraft,
så kunne du brukt det på akkurat hva du ville.
Da kunne du spart et strømbygg og kjøpt noe du ville satt mer pris på.
Hadde vi fått det, så veit du hva som hadde skjedd, da hadde vi kjøpt øl.
Det første spørsmålet man bestiller Carl I. Hagen når han kommer med en sånn idé,
er: Hvordan kom du fram til 50 øre? Hvorfor ikke 60? Hvorfor ikke 40?
Hvorfor ikke en krone? Dette er bare tall som er kastet ut.
Det føles riktig. Tenk på et tall.
Det er et tegn på at du bør pensjonere deg som politiker.
Ja, jeg tror han har gjort det.
Sitter han i bystyret nå, eller?
Jeg vet han har sagt han skal pensjonere seg, jeg tror han sitter i bystyret.
Jo, på Stortinget, beklager.
Jeg lurer på om han egentlig endte inn som en vara for et eller annet.
Hvis jeg får ta ett poeng til i forbindelse med det: Det som er viktig når det gjelder strøm,
er at man har stoppet produksjon, eller lagt hindringer være for produksjon av strøm.
Men hvordan er folk flest? De vil ikke ha kullkraft, for de forurenser litt.
Vannkraft? Nei, vi vil ikke ha mer av det. La elva leve.
Vindmøller? Nei, vi vil ikke ha vindmøller.
Tungkraft? Det vil vi i hvert fall ikke ha.
Men billig strøm vil de ha. Ja, strøm i stikkontakten.
Det skal de ha, det skal sies. Her må jeg rette der litt, for folk flest begynner å bli
tilhengere av kjernekraft i Norge nå.
Jeg savner å se konsekvensene.
Bare dra den konklusjonen at det at strømprisen har blitt så gæren,
det er jo en konsekvens av politisk inkompetanse.
Her er det bare én ting å gjøre, vi må henvise tilbake til vår strømspesial.
Ja, det må vi. Bare for et siste poeng der, så kan du si at det er mange som sier
at det er markedsprising som er problemet, men det er jo ikke det.
Det er statlig styring som er problemet. Mangel på produksjon.
Yes, produksjon løser problemene.
Mer produksjon, produser mer strøm. Da blir strømmen billig.
Og ikke bruk statskassa til å produsere den, for eksempel.
Det er minst like viktig å ikke brukes.
Idet du bruker statskassa til å subsidiere produksjonen,
så begynner produksjonskostnadene å bli en vesentlig ting.
Mens hvis folk med private penger går inn, så er produksjonsprisen deres helt uvesentlig.
Det er markedet som setter den prisen.
Hvor er plussen og minusen? Det er produsentens problem.
Espen Nordhus hadde et innlegg i Minerva for noen uker tilbake.
Overskriften er "Elefanten i rommet": 2030-målene ødelegger for de gode løsningene.
Kortsiktigheten i energipolitikken gir ingen mening. Hvorfor har vi egentlig så dårlig tid?
Poenget hans er at f.eks. kjernekraft blir alltid møtt med argumentet at det tar altfor lang tid.
Vi må løse disse problemene innen overmorgen.
Så svaret er havvind, som tar minst like lang tid som kjernekraft.
Og det er jo et eller annet med en sånn kognitiv dissonans man har valgt å leve med
i det offentlige Norge. At man sier at på kjernekraft kan vi si at det tar for lang tid.
Men det er jo stabilt å levere grunnlast og alle de tingene der. Det er jo veldig fint,
men det tar dessverre for lang tid. Så det er ikke løsningen på problemene våre nå.
Eller knyttede never, eller hva det er for noe.
Enten det er utbygging av elva eller vindmøller i Haghamn.
Og så kommer man opp med den mest molbostupide havvind.
Og det skal vi pøse penger inn i. Dette er den nye olja, sier disse noldusene.
Jeg tenker at dette er et eksempel på at det er stor forskjell på det å ha et problem
og det å ha en løsning.
Så når disse fyrene sier havvind, så betyr det ikke at de har noen fornuftig løsning?
Ja, vi vet ikke, men vi dekker oss bak dette.
Jeg syns det er verdt å nevne at det første mennesket jeg hørte snakke om havvind,
og som skapte latter på kryss og tvers og overalt,
det var jo Landi Marie Berg som snakket om det på TV.
Dette kommer jo fra MDG sitt partiprogram, og det var vel Anders Magnus som hadde en samtale med henne,
hvor hun sa at hun skulle bruke oljeplattformene til havvind.
Alle bare knakk i latter. Og så går det altså 10-15 år.
Og så er liksom hele denne makteliten enig om at "dette er veien å gå"!
Altså seriøst, hørte dere ikke latteren fordi alle forsto hvor dumt det var?
Er det ikke litt sånn at det grønne skiftet er satt litt på vent?
Ikke i Norge, for der har vi masse penger og kan kjøpe grønne utslippssertifikater og sånn.
Men jeg tror egentlig at realiteten er i feil.
Det må sive litt inn for disse politikerne?
EU har løst det, for EU kommer med en ny skatt nå
som kommer til å treffe Norge med ganske mange milliarder.
11 000 kroner året per innbygger eller noe sånt.
Den skal visst også Norge betale.
Jeg skal ikke referere altfor mye, men EU har vedtatt en eller annen ny skattlegging,
som gjør at vi skal ut med ganske mange milliarder kroner til EU i miljøavgift av et eller annet lag.
Det kommer til å koste oss skjorta, selvfølgelig.
Det er kjemperart. Én ting er klimamålene 2030, men klimamålene 2050 er også helt utopiske.
Hvis du lager et samfunn hvor de viktige kildene til CO2-utslipp i Norge er kloakken
og det at hus brenner det av og til, så er det sånn at det er ...
Det er bare en helt urimelig måte å forstå verden på.
Hvis et hus brenner ned, så er det lagd av tømmer, som da er lagd av trevirke,
som vi har skåret ned i skogen, og da er det et problem.
Men hvis det er en skogbrann, da er det ikke et problem, for det er et naturlig kretsløp.
Men idet man har skåret opp det tømmeret og klistra det på en vegg,
da er det ikke naturlig lenger.
Men det er jo ikke det. Og så, hva skal vi si, én ting er at politikere lager rare ting på makronivå.
Jeg har et par sånne mikrohistorier som har vært hentet fra nyhetene i det siste.
F.eks. i Gildeskåg kommune. De er tydeligvis veldig gjestfrie,
fordi kommunen har satt i gang og bygger boliger. De vil gjerne ha flere innbyggere.
Dette leste jeg noe om, jeg skal ikke dekke for at jeg flira.
Noen glemte å gjøre grunnleggende undersøkelser om hva vi bruker av penger, og hva vi får igjen.
Det virket som om ordføreren, som kom fra Høyre, forresten ...
Det er bare én ting jeg hater mer enn å lyve: lite melk.
De har fått en eiendomsmegler til å selge boligene til en pris på 2,8 mill. per enhet,
som er 1,6 mill. mindre enn hva det kostet å oppføre dem.
Dette reiser mange interessante spørsmål. Skal folk som bor der fra før,
betale huset for naboene sine? Hva slags redistribusjon er det?
Det er trivelig at de som leier en bolig, må betale eierne av sin bolig for å ...
De har skatteseddelen først og husleien etterpå.
Du presser folk for å betale for at flere skal flytte til kommunene. Det er jo kling jært, hele greia.
Det er jo egentlig bare to mulige forklaringsmodeller her, sånn.
Det ene, som kanskje er det mest plausible, er at politikere ikke kan regne. Den tror jeg står seg.
Incentivmodellen er så pervers at det å få flere innbyggere
er så lønnsomt for kommunen at det på sikt vil lønne seg.
I hvert fall hvis du får en barnefamilie som er litt produktiv.
Kanskje du skal ha en familie uten barn, for det er det mest produktive.
Da slipper du å føre opp og holde skole.
I dette tilfellet hadde de visst en skole som faktisk ikke var nedleggelsestruet.
Det var et salgsargument for å flytte til Gildesvåg.
Det er ikke som den andre kommunen, som betalte ...
Folk 100 000 for å komme til kommunen for å få barnefamilie inn.
Men det visste seg at de hadde ingen skoler!
Det er veldig artig. Politikere er morsomme.
For å forholde seg til nyhetssaker fra forrige uke.
Det var en sak som ligner på noen måter, og den kommer fra mine gamle hjemtrakter.
Den kom fra Bamble kommune, som er i Grenland.
Og Sier Vest Næringspark, som er et kommunalt prosjekt.
Der har de gjort enorme nedbygginger av naturen
for å legge til rette for næringsvirksomhet.
Men så viser det seg at de har jo ingen kunder,
bortsett fra Grenland Havn, som er en sånn kommunal bedrift.
Så nok et eksempel på at kommuner er veldig offensive på det å drive næringspolitikk.
Det er ikke bare stortingspolitikere som gjør det.
Men også kommuner gjør det, og de gjør det kanskje på måter
som kan virke litt lite gjennomtenkt.
Her har jeg en historie fra, ikke min gamle hjemkommune,
men en kommune jeg har bodd i i ti år, Notodden.
Nede på nedsiden av Notodden sentrum, ned mot vannet der nede,
så var det en stor industritomt. Der hadde det en gang i tiden stått
industribygg fra den gangen Notodden hadde industri, og den sto tom.
De ville bygge ting og gjøre ting med den tomta,
men lokalpolitikerne hadde bestemt seg for at der ville de ha et hotell.
Så var det ingen som var interessert i å bruke penger på å bygge et hotell der.
Det er ingenting i Notodden som tilsier at de trenger et stort hotell,
men kommunepolitikerne syns jo at et blueshotell hadde vært en veldig svær mening!
Så denne tomten lå jo tom der i 20-25 år, før kanskje vi skal bygge noe annet.
Ganske fint areal, som ligger helt inntil 134, som er en gjennomfartsvei og en del sånne ting,
å få brukt dette til noe. Men i mange år: Nei, men det er ingen som vil bygge hotell der!
Det er to hoteller i denne kommunen, og det ene av det går konkurs jevnlig,
fordi de ikke klarer å få det til å gå rundt. Og det andre det går akkurat i null, omtrent.
Det kunne vært den helgen vi har bluesfestival.
Jeg tror det kan være på sin plass å minne om at næringsvirksomhet,
eller bedrifter, de er ikke verdifulle i seg selv.
De er bare verdifulle i den grad de dekker folks behov.
Sier du nå at det ikke er sånn som Kirsti Bergstø hevder?
At det er aktiv næringspolitikk som skaper arbeidsplasser her i landet?
Det er fare for at det er akkurat det jeg sier.
Jeg må få lov til å dra én liten anekdote.
For vi har jo alle vært i partiet Liberalisten, og vi skal arrangere landsmøte innimellom.
I forbindelse med at vi arrangerte på Løren, så fikk jeg rede på ...
Fordi alle har jo hørt om budsjettoverskridelsene på Tøyenbadet.
Jeg syns i og for seg det er fint på Løren, men det er mange som syns det er
et grusomt sted. Litt sånn blokke, menneskefiendtlig sovjetgreier.
Men så anekdotisk så fikk jeg rede på hvordan den bydelen ble til det den skulle bli.
Og så var det private interesser som ... Vet du hva de ønsket å bygge der sånn?
Badeland! Så noen kom inn med sine egne penger og sa:
Vi kunne jammen tenke oss å bygge et badeland, for det mangler liksom i Oslo.
Så kommer politikerne og sier at nei, det skal vi ikke ha.
Vi skal ha flere boliger, og de skal være der, og de skal se sånn ut.
Og så får du en ny bydel, som ganske mange ikke liker.
Og så bruker du hvor mange milliarder på Tøyenbadet?
Vi har vel rundt tre milliarder nå, tror jeg ...
Jeg regnet med å få på det i forbindelse med valgkampen.
Det var sånn 10 000 kroner per innbygger i Oslo, enten du bada eller ikke.
Og når man da får rede på at det var private interesser som ønsket å bygge
et sånt svært familiebadeland, og så sier man bare nei takk,
vi vil bruke de penga sjæl på å bygge noe som bryter alle budsjettrammer.
Og så bygger vi en bydel som folk i utgangspunktet ikke ønsker.
Og som ganske mange syns er rett og slett bare ukledelig.
Det er jo helt fantastisk.
Og så er det litt fristende å sette dette opp mot denne oppfriskningen
de skulle ha av Tøyen som bydel også.
Jeg kan ikke tenke meg noe som hadde vært friskere,
enn om de hadde solgt hele Tøyenbadet og sagt:
Bygg eiendom, boliger her, da. Vær så god, bygg badelandet der oppe,
så kan dere kjøpe den tomta her, og så kan dere bygge boliger.
Og la oss bare ta hele historien, da. For det de gjør er å kjøpe opp, eller ...
De skulle skape tredje boligmarked i Hagegata 30 på Tøyen. Og det er det morsomste.
Markedet etter tomme boliger?
Ja, det er så fantastisk. Det var altså en sånn sosialboligblokk.
Så minner vi om dette, signerte SV, og det er ... Dette skal bli et tredje boligmarked.
De kjøpte opp disse blokkene og kasta ut alle sosialklientene som bodde der.
Og den står tom fortsatt. Det er jo helt fantastisk ...
Jeg introduserte en kjenningsmelodi for Arbeiderpartiet her sist.
Jeg har en for SV også, som jeg syns var veldig passende.
Illustrerer liksom den derre "vi lever litt i vår egen verden"-greia.
Siden vi var inne på det, da.
Nå er jo ikke Tøyenbadet det eneste man har brukt penger på
av sånne svømmehallgreier i Oslo.
Manglerud bad røyk vel med en halv milliard eller noe i kostnader,
når de pusset opp det, og det viser seg at det fungerer jo ikke.
Fordi de har ikke dimensjonert renseanlegget i forhold til bruken,
og dermed må de jo begrense åpningstidene. Og så har man jo pusset opp.
Det har kostet bortimot en milliard kroner, det også.
Hvis vi hadde hatt et gedigent svært badeanlegg privat bygget på Løren,
så kan det hende vi hadde spart 3-4-5 milliarder på tulleprosjekter,
som bare sprekker og sprekker andre steder.
Det er jo disse historiene som gjør at den gale radikaleren Vegard Martinsen høres fornuftig ut.
Når han sier at staten egentlig bare bør drive med politirettigheter.
Svesen og forsvar. Ja!
Og så kommer vi i en senere episode inn på hvorfor Monopolet er bra
på disse tre områdene og ikke på noen andre.
Følg med på sidelinja. Despennende ting kommer.
Dette blir full fight.
Men når vi snakker om å trille milliarder, og siden vi har vært innom små, rare og nye partier
på denne podden ... Jeg har faktisk gitt min signatur til et nytt politisk parti.
Og ... Riktignok ikke meldt meg inn
med sagt at jeg kan skrive under på at de gjerne skal få stille liste.
Hva mener dette partiet om kornmøller?
Det er Else Kåst Furuseths ensomhetsparti. Og det som slo meg, var en kjempefin ting.
At de egentlig bare lovet bort én enkelt milliard.
Og den skal gå mot ensomhetstiltak. Så jeg tenkte det var en bra deal.
Det høres ut som det billigste du kan få i stortingsvalget.
Nei, ennå ikke. Dessverre så har de ikke klart partiprogrammet hennes.
Ellers kunne vi radbrukket det også her på podden.
Når det kommer, så lover vi å gå gjennom det.
Det kommer eller ... Nei, vi har kanskje lagt ut ... Ja, den har vi lagt ut.
Den bør du høre på. Vi går gjennom partiprogrammet til Generasjonspartiet.
Og de har mye interessante punkter. F.eks. så har de en idé om
at det må bli flere kornsiloer i Norge, fordi vi har for lite korn.
De tror tydeligvis at korn vokser i siloer.
Mye kreativ tenkning. Ja, veldig mye kreativ tenkning.
Men de er ordentlige. Det er litt sånn revolusjonstankegang.
Men de vil ha alt det samme, bare billigere.
Skal vi si at det var omtrent det. Vi har runda timen.
Og så kan vi håpe at Ensomhetspartiet publiserer et partiprogram til neste gang.
Så vi har noe å snakke om neste uke også. Hoi. God aften.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Eller anbefaler oss i podkast-appen din, så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag,
spørsmål eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.