16.12.2024
00:00 / 1:32:55
E036
1 t 32 min
16
klar
Energispesial med Arne, Vegard og Trond. Hva er galt med energipolitikken, og hvordan kan det fikses (hint: kjernekraft)?
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
I Norge har vi enorme kraftressurser. Vi må bruke krafta vår
og bygge industri og arbeidsplasser i Norge og sikre en lav norsk strømpris.
Nå er Sogn og Fjordane et av de viktigste kraftfylka vi har i landet.
De har rekordhøye priser. Nå må vi få kontroll på strømpolitikken, ha nasjonal styring.
Og så må vi få ned elavgifta, slik at ikke vanlige folk får en uturbørlig stor regning nå til vinteren.
Nasjonal kontroll. Norsk kraft skal brukes til å bygge norsk industri
og sikre lave strømpriser for deg og meg.
Velkommen til Sidelinja podkast og en energispesial.
Med oss, kanskje som vanlig, er energiekspert Trond Sørensen, økonomiekspert Arne Eidshagen,
Økonomiekspert Arne Eidshagen og ... Superspesialist ...
Supergjøk Vegard Nætnes.
Da er dagen kommet, da. Vi har jo annonsert denne spesialen i lang tid.
Ja, og vi har rett og slett forberedt oss kanskje litt for dårlig.
Men jeg tror vi skal kunne forklare noen sånne grunnleggende konsepter, for det er vanskelig å ha oversikt.
Strømprisene er, idet vi spiller inn dette, i hvert fall en pick på 13 kroner.
På 39 øre.
Og det var ikke det våre politikere lovte oss i årene som førte opp til det,
ettersom de la opp utenlandskabler og elektrifiserte sokkel og forbød oljefyring og mye annet.
Så vi tenkte kanskje at vi har muligens noen nye lyttere i dag, så vi skal være litt senere.
Kan du fortelle kort hvem de er? Kanskje du vil begynne, Trond?
Jeg kan prøve å presentere oss alle. Vi er utgangspunktet, så er vi disse gærne liberalistene.
Som har egentlig gitt litt opp å drive partipolitikk, og så har vi blitt politisk hjemløse.
Og så driver vi podkast isteden. Vi er nok litt det man kaller ytterliggående.
Men jeg tror at her kan vi snakke til de fleste på en måte som de fleste kan si seg enig i.
Eller det de har gjort fram til nå, det er fryktelig dumt.
Ja, for vi har satt oss en ganske enkel oppgave her,
som er å presentere noe bedre enn den energipolitikken vi har.
Ja, og det kan vel alle være enig i, at det kan ikke være spesielt vanskelig.
Og det som er forskjellen på oss og alle andre som snakker om dette,
er at vi liker frie markeder.
Når vi sier et fritt marked, så er ikke det politisk innblanding.
Det er det vi har hatt til nå, og dere ser hvor av dere betaler på strømregninga.
Vi liker ikke muligheter, men vi liker ikke subsidiering.
Nei, og det handler jo om at man roter med markedsmekanismene.
Man allokerer ressurser på feil sted.
Når du subsidierer ting, så er det ting som ellers ikke ville dukket opp.
Og politikere er neppe de beste til å forstå hva som er riktig og hva som er galt.
Men Trond, hvem er du, hva er du, hvorfor er du?
Ja, eller bare fortell kort hvem du er.
Jeg har relevant ingenting, bortsett fra at jeg har elektromekanisk og automasjon
fra gammelt av på skolen. Jeg er en helt vanlig fyr som har kjørt lastebil en del år,
og som har engasjert seg i politikk og samfunn i mange år.
Så fikk jeg et innfall om at det skjer et eller annet med disse strømprisene,
og det fikk jeg for mer enn to år siden. Jeg har brukt en del tid på å finne ut hva det er som er hva,
hvordan henger det sammen?
Strømsystemet er ekstremt spesielt, jeg skal prøve å forklare det
kontra alle andre systemer vi er avhengig av, som tåler en helt annen type variasjon
enn det strømsystemer faktisk ...
Og det kommer vi inn på, men du har vært politisk aktiv i mange år i Liberalistene,
sammen med både meg og Arne, og det gir jo en eksponering for argumentrekkene, som ...
Som ligger til grunn for den energipolitikken vi har,
og argumentrekkene som ligger til grunn for det som kunne vært alternativet.
Men jeg skal prøve å påstå at dette her, det kunne man argumentert ...
Det vi presenterer nå, tror jeg vi kunne argumentert som en gjennomsnittlig høyrepolitiker,
hvis det bare fantes en rasjonell høyrepolitiker igjen. Ja, vi trenger mye til Høyre!
Arne, hvem er du?
Jeg er jo på en måte økonomen i den poden.
Utdannelse fra Handelshøyskolen i Bergen. Siviløkonom med høyere advokateksamen.
Spesialisering i samfunnsøkonomi, finansiering av finansiell økonomi.
Jeg har jobbet på ... Delvis i jerntriangelet, i hvert fall to sider av det.
I Norges Bank og i Statistisk sentralbyrå, i tillegg til en del forholdsbare miljøer i Norge.
Jeg har presentert Arne andre steder hvor jeg sa at han var med å starte Norges Bank.
Men det er rimelig å si at i motsetning til meg, så er Arne ingen lettvekter.
Nei. Jeg er derimot det.
Rent bortsett fra at du har utarbeida det som kunne blitt en liberalistes energipolitikk!
Og programmet der. Så du har brukt mer enn én time på å finne ut hvordan kraft og strøm fungerer.
Har lest litt om det, vært på noen foredrag, og i og for seg et halvgodt studieløp.
Jeg har studert, så ble lei etter halvparten av Handelshøyskolen.
Men siden har jeg vært nestleder i Liberalistene, og stått på gata i mange år
og argumentert for kjernekraft og andre gode ting som var helt latterlig for ti år siden,
og som nå har kommet litt mer i vinden.
Fordi norsk energipolitikk, den har gått galt. Skal vi begynne?
Ja, vi kunne jo begynne med ... Fordi hovedsynderen er gjerne disse ...
Utenlandskablene. Sier folk, tror folk, tenker folk. Det har blitt det trygelknabe.
Og det er en sannhet, men det er samme modifikasjoner.
Det er absolutt det. Store modifikasjoner.
Fordi politikere for fem, seks, syv, åtte år siden sto på debatten og alle mulige steder
og argumenterte for at ja, kanskje strømprisen blir litt høyere, men det er snakk om fire øre.
Det er småtterier, ikke sant. Og så sitter vi i dag og ser på strømpriser på 13 kroner.
Det indikerer enten at politikerne lyver, eller at de ikke vet hva de driver med.
Og jeg er nokså overbevist om at det er det siste vi har å gjøre med.
Vi har en velvillig tilnærming til politikk her på sidelinjen,
så vi regner med at folk er uvitende hvis de sier til ting som er tullete.
Ja, og det er på en måte et greit utgangspunkt, for jeg tror jo folk mener vel på ulikt.
Men det vi har endt opp med i Norge, er jo ...
At vi har eksponert hele strømmarkedet for det europeiske strømmarkedet,
som er så mye større enn det norske at denne prissmitten,
som det aldri skulle bli noe av, for det var helt useriøst ...
Selvfølgelig blir det noe av, fordi prisen settes i Europa og ikke i Norge.
Men det er jo helt opplagt, hvis du har et marked,
så er det jo den marginale tilbyder og etterspørsel som setter prisen.
Det er jo hele poenget med å lukke opp markedet. Det er prissmitte du ønsker deg.
Dette hadde egentlig ikke vært så galt, hadde det ikke vært for
at de er idioter nede på kontinentet. Så er det disse tyskerne som først gjør seg avhengige
av russisk gass, og så stenger de pokkeren ned det.
Jeg tenker at de stenger ned kullkraftverkene, det kan man jo for så vidt forstå,
men de stenger pokker meg ned kjernekraftverkene også.
Ja, og hva var det han Eilertsen sa på en podkast her om dagen?
At da Fukushima gikk ad undas, så ble tyskerne skjelvne i buksene
Og tenkte at her har det ikke vært jordskjelv på 250 millioner år,
så kanskje vi skal stenge ned våre jordskjelv, våre atomkjernekraftverk også.
Og det gjorde de, jaggu.
Så tenker de at ja, men altså ... Vind og sol, det fungerer jo fint, sånt kan vi ha?
Det er kjempegreier. Og den lille tingen som er problemet med vind og sol,
og som mange sikkert har hørt, men vi er ikke helt overbevist om at alle har forstått 100 % hva det går i:
Det koker bare ned. Det er ikke sol hele tiden, og det blåser ikke hele tiden.
Nei. Og akkurat som vi sitter her og snakker, så er det da såkalt dunkelflaute i Tyskland.
Det er både mørkt og vindstille. Og dermed produseres det ikke noe strøm
fra disse tingene som f.eks. Tyskland har brukt omtrent et oljefond på
å bygge ut vindmøller og sol, og de produserer ikke én dritt.
Alle skjønner jo at dette er dårlig energipolitikk.
Dermed fant Norge ut at vi kan jo bidra litt.
La oss importere prisene fra et helt irrasjonelt marked?
Ja. Jeg tenker at vi burde jo bare solgt strøm til Tyskland til helt innsides priser.
Det hadde vært helt ålreit. Og det er jo det vi gjør.
Fordi vi eksporterer strøm når det er dyrt, og så importerer vi når det er billig.
Så prisen ut i dag er fort 13 kroner kilowattimen.
Prisen inn om en uke på natta når det blåser i Tyskland,
er fort minus 70 øre, så vi får betalt for å ta strømmen fra Tyskland.
Men det er jo genialt! Vi selger dyrt og kjøper billig.
Det er jo sånn det skal være. Fantastisk forretningsidé.
Men det er ikke sikkert jeg har behov for den strømmen til 70 øre,
så den tjener jeg ingenting på.
Men minus 70 øre, for du har ikke bruk for den. Hvis du tar en 2000 watts stråle om,
så får du betalt for å brenne opp strømmen.
Men det er en alvorlig hake? Det er en alvorlig hake her, sånn.
Og haken er rett og slett den at den som får høste gevinsten, det er ikke deg og meg.
Det er rett og slett staten som får disse pengene.
Og staten gir jo riktignok en del penger tilbake til folk i form av strømstøtte, men ...
Det gjelder kun til privatpersoner i deres egen hjemmebolig.
Ikke næringsliv, hytter og lommerhus eller noe sånt.
Det er sant. Men så tenker jeg at det har en god og en dårlig side.
La oss ta den gode siden først. Vi begynner der.
Det er fornuftig at du deler gevinsten på offentlige goder.
La oss kalle valgkraften i Norge for en type offentlige goder.
La oss si at vi eier litt av strømmen alle sammen.
Hvis vi er så heldige at tyskerne er idioter og stenger ned atomkraftverket,
så prisen på kraft blir veldig høy, og vi selger strøm til dem
for en vanvittig høy pris, så er det liksom å si at det er topp.
Og den som får inn penga, det er staten.
Og det som er haken, er jo det at du og jeg får den ikke.
Så derfor er det rimelig at det skjer en type redistribusjon av de pengene.
Men så har jo staten valgt å gjøre ...
Som ikke er så rasjonell. Man har sagt at man skal gjøre det i form av en strømstøtte.
Som betyr at du insentiverer folk til å ikke spare på strømmen når prisen er høy.
Som indikerer at strøm er knapt. Heller enn f.eks. å fordele overskuddet fra Statnett til Statkraft.
Det er jo det du skulle gjort. Hvis du først skal ha et marked.
Så hele poenget med markedet er å ha prismekanismer som sier
at når strømmen er dyr, så betyr det at det er mer behov for strømmen
et annet sted enn der du er.
For din marginalnytte av å kjøpe den strømmen på det tidspunktet
er sannsynligvis ikke over 13 kroner, så la være å ta den dusjen.
La være å steike juleribba akkurat når det koster 13 kroner.
Penger er jo mer verdt enn realgoder.
Hvis du i valget mellom å si det at jeg kan ta den dusjen for ... Egentlig...
I stedet for 13 kroner eller hva det måtte bli,
så kan du si at jeg får penger i lomma og kan velge hva jeg skal bruke pengene til.
Så kan du si at det er åpenbart mye mer verdifullt for deg.
Og det er jo en sånn respekt for individuelle menneskers liv,
for det kan hende at for én av ti så er det verdt de 13 kronene,
fordi de skal i konfirmasjon og trenger å lukte godt.
Mens andre tenker at "jeg skal ikke på jobb før i morgen, så jeg dusjer i morgen tidlig". Flott.
Jeg føler at vi egentlig burde bla litt i historien om hvordan vi endte opp her vi er.
Historien forklarer gjerne hvorfor vi er enige om hvor vi vil endre den.
En av grunnene til at man plutselig landet på et internasjonalt marked,
var jo at man plutselig begynte å gjøre noen grep i forhold til elvekraftverk.
Det ble bygd noen av de, og så fikk de forkjørsrett og fikk lov til å selge strøm på bekostning av
demagasinerte. Og så hadde det blitt bygd ut masse vannkraft før dette her,
mer enn det markedet egentlig trengte å spise der og da.
Og så begynner kraftselskapene å se: Hva kan vi gjøre for å tjene penger?
Og det er selvfølgelig at de vil ut i Europa, for de skjønner at her er det penger å tjene.
Og det er det faktisk ingenting galt i.
Nei, og det var jo veldig tydelig da det kom ut en sånn sak om bonuser i Statkraft.
Det var liksom 300 millioner i bonus til TIL Hedre eller et eller annet sånt.
Enten så har de fått en lønnsavtale som ikke hører hjemme noe sted,
eller så tjener de store penger for Statkraft etc.
Men disse kablene, de er vel ikke betalt av kraftselskapene?
Nei, det dekkes vel av nettleia vår, hvis jeg forstår verden rett.
Det er jo en urimelig sak, hvis hvermannsen som ikke trenger kabel til Tyskland,
skal betale for kabel til Tyskland,
istedenfor at kraftselskapene finansierer det ved å bruke pengene de tjener på salg.
Det er den komplette ydmykelse, ikke sant. Fordi du sånn i hvert fall i tidligere tider ...
Når du skulle henrettes i Kina, så måtte du også betale for kula som skulle henrette deg.
Ja, i gamle kommersielle tider.
Og dette er sånn, du må betale for at du skal få høyere strømpriser. Det er noe greia i Norge.
Et eller annet sted på veien her så blir hvermannsen offer
for å måtte betale for sin egen kule.
Ja, fordi det som er litt problemet her, sånn, er at disse utenlandskablene
har blitt den store synderen, ikke sant. For mange.
Du har jo hele partier nå som er opprettet på motstand mot ...
Og alle vil klippe kabler, ikke sant. For det fører til prissmitten, og det er i og for seg riktig.
Arbeiderpartiet vil til og med slutte å erstatte en kabel.
Jeg har bare én tanke mens vi går videre i dette.
Det å selge dyrt og kjøpe billig er en skikkelig god idé for vår nasjonale økonomi.
I utgangspunktet er det ikke vanskelig å forstå at politikere har tenkt at dette regnestykket gir mening.
Men de har nå gjort en del andre grep i tillegg, som vi kommer til å gå gjennom i dag.
Og den produksjonskapasiteten vi har i Norge, den består jo hovedsakelig av vannkraft.
Man bygger ut en del vind og er på gang med havvind.
Men det at vi har et så politisk styrt marked som vi har,
gjør at staten sitter med bukta i begge endene. De styrer eksporten, de styrer importen.
De styrer utbyggingen av nettet, de styrer utbygging av ny produksjon.
Og de disponerer også veldig mye av kraftressursene til ...
Jeg tror vi her på podden i hvert fall mener at dette er ganske åpenbare symboltiltak. Et av dem er ...
Elektrifisering av sokkelen, som er en absurd trekanthandel
der vi ikke vil brenne karbon på eget budsjett.
Og så sier vi at ok, da legger vi strømkabler ut til sokkelen,
og så bruker vi det til å drifte sokkelen.
Og så sparer vi den gassen vi ellers hadde brukt på å produsere strøm der,
som vi uansett eksporterer til Tyskland og Danmark.
Og hvis vi da får for lite strøm etterpå, så kan vi bare importere den gasskraftproduserte strømmen
Og det er nesten illustrativt for hvor idiotisk denne politikken er.
Jeg er usikker på om dette hadde latt seg finansiere uten offentlig tilskudd.
Ja, og jeg tror kanskje ikke du er usikker heller. Ingen hadde gjort dette.
Bare for å ta et annet blikk på akkurat det ...
Uten elektrifisering, så kan du si at det er et par prosent av CO2-utslippet fra ...
Oljen som pumpes opp av Nordsjøen, den kommer fra produksjonsprosessen.
Mens da 98 % kommer fra at oljen blir brent siden.
Men den blir jo bredt et annet sted, så den kommer ikke på politikernes CO2-budsjett.
De har flyttet forbruket av CO2 til et annet sted, til en kjempehøy kostnad.
Eller fokusert på noe som egentlig er ganske relevant.
Eller da klimakvoter, for dette handler jo egentlig mye om klimakvoter.
Så sparer vi noen klimakvoter som da tyskerne må betale for isteden.
Og det er på en måte den innsparingen man får.
Derimot, hvis det er på Melkøya, så er det ikke sikkert
at da sparer man noen klimakvoter,
og så kan gassen gå til Afrika eller India eller hvor som helst.
Og så er det på en måte ingen som trenger å betale klimakvoter for den.
Men la oss presisere, da: Det er en regnskapsteknisk øvelse, men den er kjempedyr.
Det gjelder både Melkøya, og det gjelder elektrifisering av sokkelen.
Kostbart som juling.
Og så, i 2020, så endte norske myndigheter opp med å forby oljefyring.
Det utgjør, fordi man mange steder hadde jo en sånn gammel oljefyr liggende,
og så brant du olje for å varme opp bygg og industribygg og sånne ting.
Jeg vokste opp med parafinhånd hjemme. Vanvittig god varme.
Og det ble så forbudt at du ble pålagt å grave den opp, så du aldri noensinne skulle
kunne bruke den igjen, som om det kunne komme noe biodiesel eller et eller annet
som du kunne hive på.
Det er lov å brenne sånn spesiell biobrenselbånd, men da må du bygge om ommen din
og dokumentere at du har bygd om den ommen for flerfoldige tusen.
Men la oss være litt presise. Den elektrifiseringen av sokkelen utgjør røfflig,
i hvert fall hvis planene går igjennom, og det er mye som tyder på at de ikke gjør det ennå.
For nå setter jo Statoil ned foten, og andre setter ned foten, og de fleste begynner å innse at dette er
den komplette galskap. Men slik planene lå,
så ville du få brukt over 10 % av norsk kraftproduksjon og drifte sokkelen.
10 % av det vi hadde som kraftoverskudd, er da disponert den veien.
Og så er det 7-8 % som går på denne oljefyringa, for det må jo erstattes med strøm.
Og så har man jo kjørt et storstilt sånn elektrifisering av bilparken i Norge, ikke sant?
Nesten alt som er av nybiler, er elektriske.
Og vi skal ikke påstå at det er den ... Det er ikke i samme størrelsesorden totalt,
men det er fortsatt ... Men du gjør folk avhengig av strøm, ikke sant?
Det gjør også noe med marginalene, og marginalene er det som driver kostnadene opp.
Prisen drives ikke av det du bruker i bunn, den drives av det du bruker på toppen.
Så alt du legger på, det driver priser mye mer enn det du hadde fra før.
Det er en kjensgjerning. Så er da spørsmålet:
I tillegg til at vi setter opp disse utenlandskablene,
som også utgjør fort 20 TWh, så det er jo fort 15 % av produksjonen, hvis du bare eksporterer.
Og så er spørsmålet da: Ja, samsvarer det med det kraftoverskuddet vi hadde?
Nei, det gjør det ikke. Det er mye mer enn kraftoverskuddet.
Men vi initierer jo også ny produksjon.
Den produksjonen kom i form av vindmøller på land for noen år siden.
Det er veldig upopulært. Det viser seg at folk ikke vil ha sånne store roterende dingser i hagen.
Og så har man nå fått det for seg at havvind er virkelig, det er det vi skal gå for.
Og vi skal subsidiere det i huet og ræva.
Havvind, just for reference, er dyrere enn kjernekraft.
Det er dyrere enn absolutt alt. Jeg tror til og med det er dyrere enn å bruke tungolje på skip.
Sånn i forhold til den effekten du får ut. Ja, det er helt horribelt. I tillegg så er
Havvinden, og i og for seg landvinden, variabel.
Og det det betyr, og det er vel et av poengene vi skal gjøre her i denne poden,
er da at når du produserer variabelt, så kan du ikke forutsi når du får strøm og ikke.
Ikke sant? Når du blåser, så får du strøm, og når du ikke blåser, så får du ikke strøm.
Det betyr at fordi du forbruker strøm gjennom hele dagen, helt uavhengig av vinden,
når vinden står stille. Og den kostnaden regnes ikke med
når du setter opp havvind. Så behovet for balansekraft er ikke der.
Og balansekraft er ting du kan starte relativt fort, og som kan demme opp
for det volumet du nå ... Som faller bort når vinden stopper.
Og også forskjellen på vannkraft, kjernekraft og for så vidt også gass og kull kontra disse vindene.
Det er at de tåler variasjonen i forbruk. Det gjør ikke vind i det hele tatt.
Du er vant til å ha 230 volt, 50 hatch i stikkontakten din,
og så kan det variere litt 230 etter 35, kanskje ned til 220.
Det er ikke så farlig, men du har en veldig stabil frekvens.
Den klarer ikke vindkraften å levere, og den er du veldig avhengig av å ha.
For å sitere en fyr som jobber med dette her,
og som faktisk jobber i Statkraften ...
Han forklarer egentlig systemet på en veldig god måte.
Hvis du har en flåte med skip, så må alle seile perfekt i takt.
Idet den ene mister litt fart, så må den andre øke farten tilsvarende.
Og hvis dette ikke går, hvis man ikke klarer det, så går alle skipene ned.
Det er en beskrivelse som egentlig beskriver strømnettet.
Brownouts og blackouts. Vi hadde det i Texas i 2021.
Det var en blackout. Og det kostet et eller annet hundretalls antall milliarder.
Jeg tror 50-talls mennesker døde.
Hvis jeg ikke husker helt feil, så falt da frekvensen i strømnettet fra 50 til 48,3.
Dette er 49,9 til 50,1. Det er det som har vært akseptabelt. Vi har fått mer og mer variasjoner, så de har blitt litt og litt større.
Ingenting som har gått i stykker ennå, men det kan fort skje.
Fordi det er mye sårbart elektronisk utstyr koblet til nettet,
og det er mange som er avhengig av det bare for å varme opp boligen sin,
så er risikoen ved en sånn brownout eller blackout enormt høy.
Vi hadde det nesten i Europa samme år.
Det ble avverget, men det var med nød og neppe.
Og vi var i 2020, tror jeg, så var vi i nærheten av kapasitet på det norske nettet.
Det var en sånn type 24,8 mot 25,2 megawatt eller et eller annet i sånn ...
Gilaft, kanskje, men ... Ja, samme.
Vi var i nærheten av på en sånn kald dag som det var vindstille, og bare vann,
vannkraften kunne levere, og så hadde du plutselig nesten ikke nok
til å levere det forbruket som det var etterspørsel etter.
Hadde du gått over den grensen, hadde du endt opp med en brownout eller blackout,
hvis du hadde klart å stoppe strømforsyningen.
I California er de veldig gode på dette, for de har egentlig gått litt før oss i løypa.
Der sitter da strømleverandørene og kobler ut områder når de nærmer seg den grensa.
I Norge trenger vi varme, og det kreves enda mer energi for varme enn for aircondition.
Uti vår hage hadde en sånn sketsj for mange år siden på dette, Norsk Reststrøm AS.
Hvor Harald Eia, Bård Tuft og Atle Antonsen drev og slo av og på støvsugere og strykejern
for å balansere ut strømmen. Det illustrerer faktisk et virkelig konsept.
Hvis halve Oslo plutselig finner ut at de skal skru av varmeovnene sine på likt,
så vil du få en økende rotasjon på vindmøllene fordi de går lettere.
Da blir frekvensen for høy, og da får du akkurat det samme problemet.
Du ødelegger ting.
Det er nesten samme om alle hopper samtidig og lager et lite jordskjelv.
Men få ta en annen parade, da. Dette minner meg om ...
Men disse energitraderne i Endron satt jo og genererte energikriser i California.
Nettopp for å drive opp strømprisene, eller rettere sagt for å kunne bette på en sure thing.
Å drive strømprisen i den retningen som de vil få posisjonert for.
Som er selvfølgelig et problem i markeder som ikke er ordentlige frimarkeder.
De fleste voksne har prøvd å dytte en bil.
Hvis du først begynner å dytte bilen, så er den tung å dytte.
Skal du prøve å holde den igjen, så er den tung å holde igjen.
Forskjellen på vannkraft og kjernekraft kontra å dytte en bil,
er at det blir som å dytte en bil kontra å stoppe en tråsykkel.
Opp mot vindkraft, ja. Opp mot vindkraft eller sol.
Dette er litt det som gjør at vi faktisk har så dyr strøm, for det vi bruker i dag til grunnlast,
og nesten alt, det er vannkraft.
La oss forklare konseptet grunnlast, bare så alle er oppmerksomme på hva det er.
Du vet at gjennom døgnet så forbrukes det alltid en viss mengde strøm.
Rundt halvparten av forbruket ligger på grunnlast.
Det betyr at du på en graf kan sette en linje som sier at det er ikke noe tidspunkt i døgnet
kraftforbruket går under dette nivået. Så, når folk kommer hjem fra jobb og skal lage middag,
eller ta seg en dusj, eller så går kraftforbruket opp,
og da får du en stigende kurve på kraftforbruk.
Så går alle og legger seg, og så ligger de og sover hele natta, og da er det lavere forbruk.
Og så går det opp igjen på morgenen når man lager frokost og dusjer og alt det der.
Grunnlasten er det som ligger i bånn, og der trenger du egentlig ikke regulerbarhet.
Du trenger ikke å kunne slå ting av og på, du trenger bare noe som leverer trygt og stabilt.
Og det er altså ikke nødvendigvis gjennom hele året heller,
man trenger gjerne noe som kan reguleres litt, men ikke så fort.
Nei, men du trenger regulerbarhet på toppen, og så trenger du stabilitet i bånn.
Og i Norge, for vi snakket om hva vi sløser bort energiressursene på:
Elektrifisering av sokkelen og forbud mot oljefyr og andre ting.
Og så bygger man ut vindmøller på land og havvind.
Som ikke kan levere denne stabiliteten i bånn.
Alt de kan levere, er terawatt-timer som kommer inn til et eller annet pool,
som du forhåpentligvis kan ta imot, men hvis ikke så må det lagres eller kastes.
Og det vi gjør i Norge, er jo dessverre å bruke veldig verdifull, regulerbar kraft,
i form av vannkraft, til å levere grunnlast. Og det er å sløse med ressurser.
Dette tror jeg vi kan forstå i lys av begrepet komparative fortrinn, som ofte brukes i denne debatten.
Jeg tror hvis vi tenker på at Norge har et komparativt fortrinn,
så er det jo nettopp det at du kan magasinere kraft.
Vi kan magasinere det, og dette er også det som gjør at norsk strøm,
selv når strømmen er litt dyrere i Europa, eller billigere i Europa,
så gjennom vinteren ligger vi gjerne en del kroner høyere.
Og det er fordi denne strømmen, altså vannkraften, vi har nesten halvparten av den.
Vi har det som hele Europa trenger for å stabilisere sine nett.
De bruker gass og kull ved siden av, men kjernekraften finner du i Nederland
og i Frankrike. Men Tyskland har ingenting å balansere dette systemet med.
Uten å kjøpe ekstremt kostbar effekt av Norge, så har de et kjempeproblem.
La oss være veldig konkrete på det. For å levere grunnlast, så er ...
Ikke at du vil ha et kullkraftverk, men kullkraftverk er nesten ideelt.
For det du gjør, er å brenne køl for å koke vann for å skape damp
for å drive en turbin som da står og spinner.
Men den er vanskelig å regulere, og det er skadelig for kraftverket å slukke flammene.
For da får du temperaturforskjeller. Den kjøles ned og kjøles opp igjen, og varmes opp igjen.
Da får du sprekkdannelser, og du sliter det ut, rett og slett.
Så hvis du har et kullkraftverk, eller et hvilket som helst termisk kraftverk,
så er det du ønsker å gjøre, det er å bygge det, og så slår du det på,
og så går det og kjører ut sin levetid, og så slår du det av. Det er optimalt.
Det er perfekt for å levere grunnlast. Det du ønsker deg, er et termisk kraftverk,
eller, hvis du må, vannkraft. For vannkraft kan levere hele tiden.
Men når vannkraften er regulerbar som den er,
elvekraft er ikke regulerbart, det bare tar det som renner forbi elva,
men vannkraft som er magasinert, der kan du slippe ut og stenge igjen krana som du vil,
så den er regulerbar, det ønsker du å bruke til å styre disse toppene.
Og så ønsker du å bruke stabil termisk kraft i bånn. I Norge gjør vi det motsatte,
vi bruker vannkraft i bånn, og så får du inn en haug med vindmøller på toppen
når du allerede har brukt opp regulerbarheten på å levere grunnlast, og det er nesten så molbo som det får blitt.
Hele perioden som man har diskutert dette,
så har man da blånekta for at vi trenger kjernekraft i Norge.
Men kjernekraft er det alternativet vi kunne hatt i Norge,
som hadde levert grunnlast stabilt og dekket opp for vannkraften,
og frigjort den til å være den verdifulle eksportartikkelen det burde vært.
Og jeg tror det er akkurat det som er saken, at Norge kan jo tjene veldig gode penger samlet sett.
Det har å gjøre med at du kan selge strøm når strømmen er dyr,
og du kan kjøpe strøm når strømmen er billig.
For å ta et konkret eksempel på det:
Nå driver alle landene rundt Nordsjøen og bygger ut havvind.
Men hvis det blåser, så blåser det i alle de landene samtidig.
Typisk nok vil disse havvindparkene produsere strøm når prisen er lav,
og så vil de ikke produsere når prisen er høy.
Det er nesten bare politikere som kan finne på sånt.
Vi bygger ut den dyreste kraftgenereringen vi kan,
for å produsere kraft når den er billigst. Det er det de faktisk gjør.
Men hvis vi bygger oss en solid grunnlast med kjernekraft,
da er vi i en helt annen verden. Da er vi i en verden hvor vi har noe stabilt,
som holder prisen i Norge på et relativt fornuftig nivå, men fremdeles har variasjoner.
Man gir prisinsentiver, men man vil ikke få de voldsomme toppene,
og man vil kanskje i mindre grad få de voldsomme fallene.
La oss legge et premiss her, så vi ikke forleder noen til å tro
at alt løses med kjernekraft. Problemet er at du har en viss eksportkapasitet i kablene.
La oss si at vi kan levere X megawatt i umiddelbar kraft.
Prisen i det norske markedet, så langt man kan levere gjennom disse kablene,
settes av det europeiske markedet. Hvis vi har overkapasitet,
hvis vi har mer å selge enn de er villige til å ... Eller vi klarer å eksportere,
så blir plutselig prissmitten atskilt igjen.
Da er det en pris innenlands og en pris utenlands,
og prisen utenlands er allerede satt av det europeiske markedet og selges til de 13 kronene.
Fordi vi kan levere alt de ønsker seg, så mye ...
Og dette er kjempebusiness for Norge.
Men hvis vi da leverer alt vi kan, og du skal by prisen på innenlands kraftleveranse etterpå,
så blir det lavere priser, fordi vi faktisk har overkapasitet.
Vi har levert grunnlasten via kjernekraft, f.eks., og så har du regulerbarheten i vannkraften.
Og for de vindmøllene som er bygd ut, enten det er på havet eller på land,
så kommer den strømmen inn og balanseres ut av den regulerbare kraften.
Og så lenge vi har mer kapasitet å levere til kontinentet
enn vi kan få levert gjennom de kablene, så vil vi skape et separat marked med priser i Norge.
Det stemmer. Dette kan også beskrives på en ganske enkel måte,
altså egentlig til fordel for handel med kraft. Det har å gjøre med at forskjeller skaper muligheter
for verdiøkning ved handel.
Så hvis ... Grovt sett, hvis det er sånn at vi har et fortrinn for å drive med vannkraft,
mens det ikke har samme fordel i andre land,
så er det et grunnlag for å skape verdi ved handel.
Hvis det er sånn at tyskerne hilser seg opp over kjernekraft og synes det er skikkelig dumt,
mens vi ikke gjør det, så har vi et grunnlag for å tjene penger på akkurat det.
Så her burde man hatt en mye mer offensiv tilnærming til energipolitikken enn det man har.
Og det er jo der kritikken av hvordan stortingspolitikerne forvalter denne ressursen det er ...
Fordi én ting er at de disponerer så mye kraft i ulike symboltiltak som er meningsløse,
og som tar et veldig stort jafs av det vi produserer.
Og de gjør det, i tillegg til utenlandskablene, før de har ...
La oss være oppmerksomme på at de kontrollerer alle ledd her, sånn.
De kontrollerer produksjon, de kontrollerer distribusjon, de kontrollerer policy.
Det er ikke noe marked her, sånn.
Norsk Kjernekraft AS har prøvd i årevis å få tilslutning til å sette opp kjernekraft i Norge,
og det er bare kaldkulder fra politikerne, ikke sant.
Dette er de samme idiotene som har foreslått havvind og vindkraft.
Som da krever balansekraft.
Så de har bare lagd seg en sånn ambolt rundt halsen som de går og drasser på.
Fordi det er helt irrasjonelt.
Og det å få kjernekraft inn i bånn for å dekke de 50 % som du kan dekke med ...
Har du moderne kjernekraftverk, så kan du til og med ha det regulerbart.
Du kunne brukt 50-tallsteknologi og fått løsning på det.
Nå må vi kanskje si at vi er jo alle liberalister her,
så det er ikke sånn at vi mener at staten skal bestemme hvilken teknologi som skal brukes.
Men vi mener jo at den mest effektive teknologien vil vinne frem hvis man bare slipper inn krefter.
Og la oss bare presisere at markedet er allerede differensiert på dette.
Fordi du får i dag bedre betalt for å ikke levere strøm enn å levere strøm.
en mer verdifull tjeneste enn å tilby terawatt-timer fra en vindmølle,
fordi den får du på et tidspunkt du ikke trenger den. Fort.
Litt sånn enkelt beskrevet: En vindmølle leverer et visst antall megawatt per år.
Mens et kjernekraftverk, eller vannkraft, det leverer effekt.
Dvs. der og da, når vi trenger det, så får du den effekten du må ha, og du ber om.
Og mens vindkraften da, beklager ...
Men du får vente tre dager med å riste brød.
Så svarer de stabile, gode energikildene, de svarer umiddelbart.
De klarer alltid å levere, eller tåler at du skrur av.
Bare for å fullføre resonnementet sånn: Hvis du bare hadde kobla en vannpumpe til vindmølla,
så det den drev med var bare å generere kraft for å pumpe vann tilbake opp i magasinene,
så hadde du skapt regulerbar kraft ut av vindmøllene. Fordi du har magasiner.
Men du har et energitap på 20 % eller deromkring, på å gjøre det.
Men det hadde sannsynligvis vært regningssvarende, ikke sant?
Fordi krafta er mye mer verdt hvis den er regulerbar,
enn hvis den bare kommer når det blåser.
Sannsynligvis bedre enn å lage grønt hydrogen.
Snakk om idiotikk!
Vi kan stikke en liten tur innom hydrogen, fordi det er så dumt at om noen skulle ha ...
Ha fortsatt: "Det er en god idé."
Skal vi bruke fem minutter på hvorfor det er en fryktelig dårlig idé?
For det første: Du har 40 % effekttap fra strøm til å lage hydrogen.
Da har du brukt opp 40 %. Og hydrogen produserer ikke energi.
Hydrogen er kun et lagringsmedie. Det er mer eller mindre en drivstofftank.
Hadde det nå enda bare vært på de 40 %,
men man kan lage brenselstaver i hydrogenstaver eller gass og sende dette av gårde,
og så har man enda 40 % tap.
Og dette her, da, det er at tyskerne skal være villig til å kjøpe hydrogen fra Norge
til en helt hinsides pris, etter at den da er blitt produsert og fraktet og så brukt.
Med alle de tapene. Kontra at de eventuelt bygger det selv
eller finner andre alternativer.
Og det som er greit å nevne, er at du har grønn, blå og brun hydrogen.
Og den brune hydrogenen er sånn type ...
Du tar metangass og så spalter du den for å skape hydrogen.
Det er den mest regningssvarende måten å produsere hydrogen på.
Men det har også utslipp.
Fordi du får noe karbon til overs. Så har du blå hydrogen.
Nå er jeg litt på gyngende grunn, men jeg lurer på om det er sånn ...
Samme prosess, men med karbonfangst, kan det stemme?
Jeg er litt usikker på om det er blå hydrogen, det har jeg ikke brukt mye tid på.
Jeg vil bare vite at det er et begrep. Så har du grønn hydrogen, som er et rent sett elektroder
i vann og splitter vannet direkte. Men problemet er at der har du et så stort energitap på veien at du blåser bort
ni av ti energienheter bare i prosessen med å fremstille hydrogenet.
Ja, og ikke minst få utnyttet det i andre enden. Fordi hydrogenet er jo ikke en energi ...
Altså, du må omsette det hydrogenet til noe.
Ja, la oss bare ta eksempelet veldig enkelt.
Hvis du skal drive en bil, så er spørsmålet:
Hvor mye energi må du ha i første instans for å få drevet den bilen 100 km?
Du har et energitap på kanskje 10 % full runde, med lading og batterier og tap i alle ledd,
og med hydrogen så har du et energitap fra den vindmølla som produserer terawatt-timer,
til du driver bilen din framover, så har du tapt 90 % av energien.
Dette er det man i norsk politikk kaller et kommende industrieventyr.
Det er akkurat det der. Det er et eventyr. Det kommer ikke til å skje.
Det er mye artigere å høre på folk fortelle historier når de ikke kan regne,
enn hvis de kan regne. Fordi historiene blir så mye bedre.
Så hydrogen kommer ikke til å bli noe av, det er vel mitt enkle svar på det.
Det er nesten ikke noen vits i å bruke tid på det, fordi det er bare en tulleidé.
Som enkelte donererer.
Den eneste lille tingen du kan få ut av hydrogen, er at fordi beskaffenheten til formatet kan være gunstig for f.eks. å drive et skjermproduksjonsfirma ...
Så kan du finne på å finne grensetilfeller der det lønner seg med hydrogen.
Men det funker ikke på fly, det funker ikke i privatbiler,
fordi du har et enormt energitapp og du har alternativer som er bedre.
Dette er jo egentlig veldig lett å forholde seg til.
Hvis hydrogen viser seg lønnsomt, så vil jo løsningen vinne frem.
Og hvis ikke det er lønnsomt, så vil jo politikerne bare holde sine skitne labber rundt.
Så vil det bli borte. Du er en positiv type, du, Arne.
For hvis det er noe som definerer politikere, så er det at lavene deres ikke blir holdt unna.
De legger tunga på vektskåla, og så vil de ha folk til å gjøre dummere ting enn de ellers ville gjort.
Det viktigste for dem er selvfølgelig at den jobben de gjør, er kjempeviktig.
Det er veldig viktig å ha politikere.
Litt sånn rask markedslære her. Det snakkes veldig mye om produksjonskostnader, og ja, men kjernekraft koster masse,
og det er dyrt og bla, bla, bla ... Det samme som man kan si om vindkraft.
Det spiller ingen rolle hva produksjonskostnaden er på noe,
så lenge staten ikke putter penger i det.
Hvis det blir subsidiert, så er plutselig kostnaden for drift et ...
Da er den viktig. Da har det noe å si,
for det forteller noe om hvor mye av dine og mine skattepenger som går til
å betale disse vindkraftselskapene for å ha disse propellene sine stående, uansett hvor det er en.
Derimot, når man tar staten ut av dette her, så er det et ...
Vi kan bruke norsk kjernekraft som et eksempel her.
De putter sin kapital og eventuelle sine kreditorers kapital,
som de er villige til å putte inn, inn og sier at "ok, vi gjør et bett på at dette lønner seg".
Hvis, mot formodning, at strømprisen blir så lav at dette i etterkant viser seg ikke å være bærekraftig,
så er det en avskrivning som må tas av de som har investert, og som er ...
Det er kreditorer. Det skal sies at kjernekraft, kostnaden der ligger i
å betale lån og renter, ikke i drift. Så det er ikke sånn at i konkurs,
da står det et gammelt kjernekraft parkert bortpå hjørnet her og forvitrer og utgjør en fare.
Det er ikke sånn dette fungerer. Nei.
Og det som, bare for å eksemplifisere veldig konkret ...
Hvis norsk kjernekraft regner helt feil og setter opp et kjernekraftverk som ender opp med å koste 90 kr,
og det er fordi investeringskostnadene deres er så vanvittige,
så ender det bare opp med at de går konk, for de får ikke solgt strømmen sin.
Så blir produksjonsmidlene overført til noen andre,
og de tar over driften av kjernekraftverket og slipper utbyggingskostnaden.
Da er det deres problem, og hvis Støre setter opp havvind, så er det vårt problem.
Alt dette snakket om produksjonskostnader, det er ikke produksjonskostnadene som avgjør,
hva du betaler for strømmen i den kontakten.
Nei, fordi prisen settes i et marked, og det markedet bestemmer hva den prisen er.
Hvis det kosta deg 900 mill. å sette opp dette, eller 9 mill., er helt likegyldig,
for du får bare solgt strømmen din fordi du får solgt den for allikevel.
Da fikk jeg nærmest en sånn visjon her, tilbake til de norske - eller de nordiske batterifabrikkene.
Jeg syns vi skal se for oss alle bildene hvor Støre eller Vedum klipper snoren
Klippe snoren og se at dette er et industrieventyr.
Så er det sånn: Hvor trist og leit er det ikke når de går konkurs?
Dette er den siste ideen man har i dette grønne skiftet nå.
Det er at man skal bruke batteribanker som skal lades av disse vindturbinene.
Så er det sånn: Ja, men hva koster nå ikke det, da?
Hvis for all del, hvis noen for egen regning har lyst til å sette opp disse propellene,
og de batteribankene, å finansiere det på helt vår egen hånd, vær så god,
for den prisen vil du ikke klare å levere til, du vil ikke få den i markedet,
og dermed går du konkurs.
Mekanismen her er superenkel, fordi du har ulik pris på regulerbar kraft
og variabel kraft. Du får dårligere betalt for vindmølla di,
og på et eller annet tidspunkt får du så mye bedre betalt for regulerbarheten
at du kan finne på å investere i et batteri, eller kan finne på å investere i et batteri.
Du er inne på å bare selge kraften inn på markedet,
og så er det de som opererer vannkraften som finner at:
"Nå er strømprisen så lav at vi begynner å pumpe vann opp igjen i magasinet."
"For vi vil heller selge det verdifulle, regulerbare kraften når prisen er høy."
Teoretisk så kan man komme et sted hvor tyskerne betaler 70 øre kilowatten
for at noen pumper vann.
Men det vi var inne på i stad, som er den derre at utenlandskabelen har ...
Blitt syndebukken. Men så er det så mange andre ting som spiller inn, ikke sant.
Det er den derre at politikerne definerer at vi skal drive med havvind, for det er lurt.
Og så får du masse uregulert kraft inn på markedet som må balanseres opp,
og som har masse, masse systemkostnader.
Og så sløser de bort strømmen på å elektrifisere sokkelen,
eller forby oljefyring, eller subsidiere elbiler.
Og systemkostnader, det er mye rart.
Ja, der må vi begynne. Vi må ta en runde systemkostnader.
Systemkostnader er alle kabler på kryss og tvers, men det er også det å effektkjøre
den stabile kraften, den regulerbare kraften, sånn at den klarer til enhver tid å gi deg
det du skal ha, 230 volt 50 hertz og den strømmengden som du til enhver tid etterspør.
Det er å regulere uten etter, rett og slett. At du skal ha riktig kraft til riktig tid, i riktig mengde.
Og all forespørsel er "on demand".
Når du trykker på lysbryteren, skrur på kaffetrakteren,
eller fabrikken plutselig starter en elmotor som trekker 100 kW ...
Alt dette må det hele tiden være tilgjengelig effekt til å gjøre.
Men det som er poenget mitt, er at politikerne har fått skylda av feil årsak.
Ja. Fordi den utenlandshandelen, utenlandskablene, det er fundamentalt selvfølgelig.
Det er bare at med alle de premissene som ligger til grunn, så blir det en horribel idé.
Fordi alt du oppnår er å eksponere for prissmitte fra et Tyskland som opererer som Molboe.
Men det du skulle vært sint på, er elektrifisering av sokkelen, forbud mot oljefyring,
elbilsubsidier, hva det nå er for noe som brenner opp den strømmen vi har som overskudd.
Og nei til kjernekraft. Her vil jeg ta et poeng til.
Man opererer med det de kaller små, modulære kjernekraftverk.
Så har de den fordelen at de kan plasseres der man bruker strøm.
Det kan plasseres ved siden av industriparken eller rett utenfor byen eller alle mulige sånne ting.
Og det gir lave systemkostnader, for da trenger man ikke å sende strøm på kryss og tvers i så stor grad.
Noen små mengder fram og tilbake, godt innenfor det vi har
et nettverk av kabler for i dag.
Mens når man har denne vindkraften, må man plutselig ha så mye mer overføringer
fram og tilbake i alle bauer og kanter, og det blir dyrt.
Og systemkostnad, det er lik nettleie.
Jeg har egentlig en litt sånn enkel historie, og det handler om hvordan politikere er litt dumme.
Hadde jeg vært Trond, så hadde dette vært en rant.
Men jeg har lyst til å snakke om noe som jeg syns er ganske dumt.
Jeg har lyst til å ta utgangspunkt i det jeg snakket om for litt siden.
Jeg sa det at i Norge har vi et komparativt fortrinn,
fordi vi kan lage kraft, men vi kan også magasinere kraften i form av dammer.
Og det er en fordel som veldig mye ...
... det er hva vi kan kalle et komparativt fortrinn.
Men så er det sånn at slik det ordet gjerne brukes i det offentlige ordskiftet,
så snakker man om noe helt annet.
Man sier at vi har et komparativt fortrinn for å drive en type kraftintensiv industri.
Det du skal se for deg, er at Norsk Hydro kjøper bexit,
så setter de strøm på det, så får de ut aluminium i den andre enden, og så selger de det.
Det du skal tenke på, er at det er jo nesten det samme.
Det betyr jo at de samler opp kraften og putter den inn i den delen av aluminiumen.
Det er en form for å magasinere kraft, det også.
Det er for så vidt helt fint, bortsett fra hvordan det gjerne fremstilles.
Man sier at det er viktig med arbeidsplasser, men kraftkrevende industri er ikke arbeidskrevende.
Det blir ikke så mange arbeidskrafter av det heller, liksom.
So far, so good. Lag aluminium hvis det er lønnsomt.
Men hvis du kommer og sier at vi trenger CO2-kompensasjon,
eller så flytter vi til Kina, da er den historien toast.
Hvis du hadde rasjonelle politikere, så hadde svaret vært:
Ja, men da får du bare flytte til Kina, god tur.
Ja, for strømmen kan du selge på anyway.
Man kan jo ha flere komparative fortrinn. Og idet vi har et stort energioverskudd,
ikke litt overskudd, og Europas våte drøm om rask regulering ...
Hvis man har et stort energioverskudd, så har man også lave energipriser.
Og når man har lave energipriser, så blir det fremdeles lønnsomt å drive hydroaluminium.
Men det er ulønnsomt for samfunnet når Hydro har subsidierte priser på strømmen,
og alle andre betaler overpris for det?
Det er typisk en sånn felle som det politiske systemet kan komme i.
Hydro, som har den billigste kraften inn, krever kompensasjon av staten
for å bruke opp den strømmen som folk ellers kunne brukt til å varme dusjene sine.
Gjør norsk Hydro det fordi de trenger det, eller fordi norsk læringslinje ...?
Jeg er oppdratt til å be om det.
Jeg også ber om å få alt det jeg skjønner at jeg kan få.
Det skjønner jeg, til de grader ... Hvis staten står der og deler ut,
hvorfor skal du ikke stille deg i kø og bare ta imot?
Da tar du imot. Du trenger egentlig ikke å fortelle folk hva,
men idet du sier at det er mulig å få noe gratis, så svarer de ja før de får høre hva det er.
Det ligger jo i det å si at nei, du skal ikke dele ut folks penger.
Nei, det er greit, altså.
Sosialistisk næringspolitikk, eller Sosialistisk Høyre, eller hva du vil kalle det.
Men drivkraften som disse politikerne har for å gjøre disse irrasjonelle grepene,
handler jo da til syvende og sist om klima.
Du skal redusere forbruket av kull og olje og alle disse tingene som slipper ut CO2.
Så skal du produsere ren og vakker energi for folk og alle, skal være lykkelige.
Så er problemet at på veien så tar de ikke hensyn til, tilsynelatende i hvert fall,
at vind er variabelt og solceller er variabelt. Så det leverer variabel kraft.
Så det leverer egentlig ikke kraft av den kvalitet som man egentlig trenger
for å dekke grunnlast og andre ting.
Og så ender vi opp med å sløse bort vår variable kraft på å dekke vår egen grunnlast.
Fordi vi ikke har noe alternativ. Det er trist. Og så har man da disse.
De politiske målene. Du skal komme halvveis til de net zero-målene til 2030.
Nå begynner jo alle å innse at det er bare tull og kommer ikke til å skje.
Nå leser du nesten av hvis du sier det.
Men ideen er da å redusere utslippene av CO2 med halvparten til 2050 eller noe sånt.
Der har vi da kommet mellom 1,5 og 3 %, avhengig av hvor vennlig du regner på det.
Men de har altså brukt 25 000 milliarder på å gjøre det, med de halvannet til tre prosentene.
Og det er et sånt regnestykke på ... Vi har jo noen kjernekraftverk i Europa:
Hinkli Point C, og det er det der eksempelet oppe i Finland ...
Og det er en del sånne katastrofeprosjekter som har blitt vanvittig dyre.
Og så er da spørsmålet sånn: Var det lurere eller mindre lurt enn vindmølleutbygging i Tyskland og Danmark og sånne ting?
Hvis Tyskland hadde brukt de pengene de har brukt på vindmøller,
på å bygge de verste katastrofeprosjektene sånn økonomisk på kjernekraft,
så hadde de nå vært selvforsynt med energi.
Men i stedet så har de bygd vindmøller og lagt ned kjernekraft.
Og importerer gass og graver opp kull for å brenne for å bare holde industrien sin i gang.
Og betaler oss 13,39 kW for å stabilisere nettet deres.
Det er helt sprøtt. Og det er så irrasjonelt at det er nesten vanvittig.
Vanskelig å tro at det er voksne mennesker som sitter i ansvarlige posisjoner
som har vedtatt disse tingene. Men det har de faktisk gjort.
Og det er våre politikere i dag. Det er Støre. Det er Erna. Eller Størum.
Og hele gjengen på Stortinget har sittet og vedtatt disse tingene med åpne øyne.
Jeg tror ikke de har visst hva de har gjort. Så enten så har de løyet,
eller så har de vært inkompetente. I begge tilfeller så bør de sparkes ut.
Ikke gå og stem på de som har skapt problemet, for det er det de har gjort.
Det store problemet er den ignoransen hvor de nekter å anerkjenne det.
Den ignoransen kan du ikke avskrive som idioti.
Den må bare avskrives som dårlig personlighet.
En del argumenter syns jeg også er overveldende riktige.
Så holder det opp mot en forestilling om at ja, gass kan jo faktisk erstatte kull.
Så kan du si at ... I mitt hode så er det sånn at det siste poenget er jo ...
Altså overskygger jo det første ... Altså gevinsten ved å elektrifisere til de grader.
I mitt hode så er det rasjonelle det er å finne erstatninger for det som er minst effektivt og mest kostbart.
Ja. Fordi det er det som da vil drive energipriser nedover,
og da snakker vi ikke bare strøm, men olje, gass, kull, hva som helst.
Det minst effektive vi driver med, det er egentlig skipsfart.
Det er effektivt i form av at du frakter store mengder etc., etc., men store utslipp.
Så hvis du klarer å bytte ut råolje på et fraktekonteinerskip
med et mini-kjernekraftverk, så tåler du en mye ...
Mye høyere pris per kilowatt på det, og det vil være veldig lønnsomt,
kontra mange andre steder hvor man f.eks. nå skal bygge store vindkraftanlegg
og så skal man ha elektriske ferger.
De elektriske fergene er ikke nødvendigvis så effektive.
Det er illustrert også ved at nå har Microsoft kjøpt opp, eller i hvert fall kjøpt en kontrakt,
på å få kraft fra Three Mile Island, denne nesten-nedsmeltingen og China-syndrome-et-eller-det-greiene.
De greiene der som var i 79 eller noe sånt.
Fordi de skal drive datasenter, og de trenger stabil kraft.
Hvis du kommer med en vindmølle da, så ler man bare av deg, for du kan ikke levere noe som helst.
Det de trenger, er stabil kraft hele døgnet, hele året.
Og hvis du ikke har vannkraft, så er det kjernekraft.
Og de er villige til å betale en betydelig premium på å få stabil kjernekraft,
kontra spotpris på terawattimer når du er ute og handler i markedet.
Nå har vi fått et sånt hat mot datasentre i Norge også.
Nå har alle skjønt at dette er et knapphetsgode,
og at strømmen skal gå til noen Facebook- og Instagram-dill.
Det gjør jo så gærent ut.
Akkurat de folkene som sitter og poster snapper, de syns ikke at de skal gå til datasenter.
For ikke å snakke om folk som faktisk var misbrukere av energi.
La meg peke på en annen ting de har kastet bort energi på,
fordi langt de fleste av disse folka har stemt på de folka som sitter på Stortinget i dag.
Og det at de gjorde det, er det noe vi skal angre på, av disposisjoner i livet, så er det det.
Den situasjonen de har, er den de fortjener, ut fra hva de har stemt på.
Slutt å stemme på Størum og Erna og disse folka.
Men jeg har en liten annen vinkling, og det har å gjøre med ...
Jeg har lyst til å begynne med denne partilederdebatten i Arendalsuka i fjor.
Partilederne ble spurt om de tror at myndighetene når klimamålene.
Og den eneste som hadde vett på å rekke hånda i været, det var jo Støre.
Ja, men etter statsbudsjettet i år kom det at
er vi ikke her likevel? Så det tok et år før virkeligheten traff.
Og det er litt poenget, hvis du lager deg mål som folk skjønner ikke er troverdige,
så er et problem å ... Apropos i fjor.
Jeg var til stede i fjor på Economics i Stavanger da klima- og miljøminister Tore Sandvik mottok
en rapport som ikke var 2030-målet, men 2050-målet,
fordi du skal ha 90-95 % reduksjon i utslipp av klimagasser.
I hvert fall min umiddelbare reaksjon her var at det her går jo ikke,
og det vises på to måter.
For det første så var det sånn at by far, så i 2050,
så skal landbruket være den sektoren i Norge som slipper ut mest klimagass.
Vi er i regjering, men seriøst ...
Men det er sånne rare detaljer som dukker opp.
At CO2-utslipp utenfor kloakk ble en stor faktor.
Det samme var det at hus brenner ned av og til.
Det var en stor faktor av Norges CO2-bidrag i 2050.
Du må jo skjønne at ... Du er ikke på rødt klode.
Er det mulig å regulere og bøtelegge folk når husene deres brenner ned?
Kan vi ha en regulering som sier hvor mange hus som får lov?
Bare for det enkle regnestykket i det: Hvis du har bygd et hus av tre,
så har du hogd ned noen trær som har magasinert CO2, og putta det i huset ditt.
Uansett om det huset brenner ned, eller om det råtner på rot eller blir revet om 200 år,
så går den CO2-en tilbake i atmosfæren, ferdig.
Det er en del av det naturlige kretsløpet.
Du har ikke gravd opp fossile ting for å legge til noe her, sånn.
Det der å dra opp sånne faktorer i det hele tatt er jo helt useriøst.
Ja, ikke sant. Det er kjemperart. Du sier at transport skal ha
et negativt klimabidrag, f.eks. Det er urealistisk.
Dette er egentlig ditt argument, men ...
CO2-avtrykk kan ses enkelt opp mot kroner og øre.
Hvor mye penger du bruker, forteller noe om hvor mye klimaavtrykk det er.
Jeg vet ikke hvilken teknologi de tenker skal gjøre transport klimanegativt,
men i hodet mitt kan man da ikke produsere noen enheter å drive transport på,
fordi de er dyre, og det høres ikke ut som de har tenkt å lage de billigere.
Og når de ikke har tenkt å lage de billigere, så vil det si at produksjonskostnaden tilsier
et veldig høyt klimaavtrykk bare ved å produsere enheten.
Jeg er jo ikke ekspert på det aller meste, men det her virker på meg bare urealistisk.
Og det gjør at politikerne ikke har noen troverdighet.
Det er sånne tåkete ambisjoner om at alle mål som er vakre og fine, skal vi oppnå,
og alt som er vondt og vanskelig, skal vi eradicate, og så holder man på i valgkamp etter valgkamp.
Sånn som politikere som sier at nå skal det bli slutt på mobbing i skolen,
og fattigdom skal utslettes og alle sånne ting.
Og du skjønner jo at akkurat det kommer jo aldri til å skje.
Det er som hun svenske politikeren sa på et tidspunkt,
at her i Sverige er det faktisk ulovlig å bryte loven.
Utrolig. Nei, men det er et annet vesentlig poeng.
Klimadiskusjonen ... Hvis du tar en sånn ekstremversjon av MDG,
så er det liksom "vi skal tilbake og bo i huler og dyrke maten vår selv" ...
Det skal liksom være en resirkulerbar nullutslippssamfunn
med ... Alle går i sandaler og kjortler og sover i blomster.
Sover i senger som like står i drivhus. Elsykkelen drives av prompen din, liksom.
Og så er det et eller annet med at det finnes ganske mange sånne økonomiske oppstillinger.
Over tusenvis av år. Hvis du levde i romertida, hvor mye energi disponerte du?
Inklusive slaver og kyr og alt du hadde til å dra plogen og hva det måtte være.
Og så er regnestykket så enkelt. Økonomisk vekst er lik mer energiforbruk.
Om du bruker mer energi, da får du økonomisk vekst fordi du produserer mer,
for mindre, for mer velstand.
Så er da en del av ... For enkelte, i hvert fall, så er en del av premisset
i denne klimakampen, sånn typisk Greta Thunberg-fløyen ...
Det mest hjernedøde av klimaaktivisme ...
Så er da premisset at man har en eller annen idé om at vi skal bruke mindre energi.
Det er så intenst urealistisk at du bør bare ... Det finnes en eller annen sånn meme
av at du bare blir smekka i ansiktet fordi det du sier er så dumt.
Som det er der. Selvfølgelig skal vi bruke mer energi i fremtiden.
Og selvfølgelig skal de fem-seks milliardene mennesker i verden
som er mye fattigere enn oss, bruke mer energi i fremtiden.
Vi skal jo komme opp på et velstands- og velferdsnivå som vi har.
Hvis vi kan ta for oss en sånn ekstrem fremtid i våre hender-perspektiv,
som vi gjerne fremhever f.eks. det aboriginersamfunn i ...
Australia, slik de eksisterte tradisjonelt.
De jobbet bare tre timer hver dag, levde et godt liv sånn i og for seg.
Men grunnen til det var jo at de var så lite produktive
at det var bedre for dem å konservere kalorier enn å prøve å finne dem.
Det er på ingen måte et samfunn du ønsker deg.
Og i hvert fall ikke den gjennomsnittlige MDG-er som skal ha produsert ...
Og den fjalske osten og blæ, blæ, blæ? Ja! Og den skal fraktes og alt det der.
Men det du må ha som premiss inne i diskusjonen, er at vi kommer til å bruke mer energi
i fremtiden enn vi gjorde i fortiden. Det er helt ufravikelig. Sånn må det være.
Og så er spørsmålet: Kommer vi til å produsere denne energien via kullkraft
og ting som forurenser, eller gjør vi det via ...
Ting som ikke skader miljøet. Og den derre ...
Jeg har altså diskutert miljø- og klimapolitikk med alt fra SV til Høyre i mange år nå.
Og i alle år frem til nå så har kjernekraft vært avvist som helt useriøst.
"Vi trenger ikke det i Norge før, for vi har så mye vannkraft."
Det er selvfølgelig bare et regulatorisk spørsmål, men det dropper man gjerne.
Er at du skal produsere mye mer energi, og du skal helst gjøre det rent.
Det er ett eneste alternativ som kan gjøre det, og da snakker vi om stabil kraft:
Det er kjernekraft. Du kan bygge hundre millioner vindmøller, og du får fortsatt ikke dekka behovet,
for hvis det ikke blåser, så er det ikke én jævla vindmølle som produserer den strømmen du trenger.
Du trenger grunnlast. Og hvis du ikke skal bruke regulerbar vannkraft
til å produsere den grunnlasten, så er det ett alternativ normalt i verden.
Det at norske politikere har sagt nei til det år etter år etter år,
bare viser hvor useriøse tenkere de er.
Det er litt sånn i hodet mitt ... Hvis du først skal begynne å erstatte noe
fordi noe er ille, så må du erstatte det verste først.
Da er spørsmålet: Kan du erstatte koksovner? Det er i bruk i Europa ennå.
Det er ikke noe som har mer utslipp enn koksovner. Og så kan du begynne å erstatte kull.
Kull er ... Og så kan du, etter at du har erstattet disse tingene,
kanskje begynne å tenke på å erstatte olje, og så gass.
Men frem til man har bygd så mye alternativ energi som kan levere stabilt,
så kommer man ikke til å erstatte noen ting av det.
Fordi alt dette må stå klart, det må stå og brenne på tomgang.
Det må være der fordi det plutselig trengs.
Det bare illustrerer hvor lite du har fulgt med, Trond Sørensen.
Fordi det åpenbart er løsningen å elektrifisere sokkelen ...
Det er der du virkelig sparer inn de store klimautslippene.
Men så hører jeg ... Hvis du skal ha den typen kontrafaktisk tilnærming,
så vil jeg si at hvis jeg en eller annen dag våknet opp og fant ut
at jeg var en sånn Senterparti-type, eller la oss si at min onde tvilling skulle tenkt ut noe lurt,
så ville jeg sagt at det vi skulle gjort her i Norge, det var jo på en måte å gjøre ...
Å gjøre en skikkelig innsats for å få til Thorium-teknologien.
Men den riktige meg vet jo det at det er lett å la seg bestære den type visjoner,
men det er ikke nødvendigvis så lett å realisere dem på en økonomisk forsvarlig måte.
Jeg tenker at det er fullt mulig, men det krever nok en del internasjonale avtaler.
For hvis vi skal bruke Thorium til å produsere strøm på norsk strømnett, så ...
Da blir det for dyrt, det er ingen som vil putte pengene sine i det,
og da må det plutselig masse subsidier til.
Men hvis du kan utvikle et lite thoriumskraftverk som kan stå om bord på et svært skip,
som skal gå fra Kina til Norge, da begynner det plutselig å bli mye mer lønnsomt.
Fordi energikostnaden om bord på et sånt skip er så høy per kilowatt at når du erstatter det
med kjernekraft av en eller annen form, f.eks. thorium, som ville vært ganske fjelletelent,
en sånn type, fordi du reduserer risikoen med at det faller i feil hender og sånn ...
Gi en tenkt fremtid der thoriumteknologien er moden, osv.
Og så må jeg bare minne om, som Eivind Trædal og disse miljøaktivistene sier:
Vi har bare tolv år på oss.
Så da er det ett svar på det spørsmålet de har,
og det er å ta eksisterende kjernekraftteknologi og bygge ut alt remmer og tøy kan holde.
Når jeg snakker om thorium, snakker jeg langt frem i tid.
Men jeg tenker at du kan utvikle teknologien hvis ideen er å bruke den
til noe som er i dag.
Jeg forestilte meg et sånt nasjonalt prosjekt, i samme gate som havvind.
Den har dere tenkt å bruke et ganske stort antall milliarder på.
Kanskje vi kunne være litt mer kreative på det?
Og det skal sies at Finland forsker jo på thorium.
Jeg kan for øvrig avsløre at mye av de tboriumsforekomstene
som finnene forsker på, eksporteres fra Norge til godt betalt ...
Det er selvfølgelig det som er greia, at i Norge har vi store thoriumforekomster.
Det er en mulighet, men det tar mange år før vi kommer dit, før det er fungerende.
Og man har også andre muligheter, for man begynner å snakke om saltsmeltereaktorer og sånn.
Men vi vet jo ikke det, egentlig.
Vi vet jo ikke hvor lang tid det tar å utvikle den teknologien.
Men vi vet at det er disse fordelene. F.eks. at kjernereaksjonen er veldig kontrollerbar.
Jeg tenker først og fremst at man først åpner opp for det,
og så, når man har åpnet opp for det, finner markedet selv ut om det er en løsning som er god.
Få etablert et regulatorisk rammeverk for kjernekraft i Norge.
Der politikerne ikke legger seg på magen og blånekter
når noen kommer med en faktisk løsning på det problemet de hevder de vil løse.
Og så gjør du det regelverket nøytralt.
Slik at hvis noen klarer å finne opp en kommersialiserbar thoriumreaktor ...
Klart det er greia. Hvis du først får en type kjernekraftklynge i Norge, eksempelvis ...
Kjernekraft er en god idé, så det er lønnsomt. Så kan du få en klynge.
Så er det ikke unaturlig å tenke seg at de putter noe penger i Research and Development.
Der kan det komme mye rart ut.
Det forskes forresten på kjernekraft til skip.
Det er faktisk noe man ... Når man hører at det fins ikke kompetanse på dette feltet i Norge ...
Det er jo en annen sånn ... Det ble sagt her om dagen også.
Når oljeindustrien selv uttaler seg,
så sier de at de har mer overførbarhet til kjernekraft enn de har til avvind.
Fordi vi har folka, vi har teknologien, vi kan kjøpe hyllevarer, vi kan gjøre alt ...
Men det er politisk vilje det står på.
Teknologi er overførbar, så det er mulig å lære av andre lands erfaringer.
Og det er også den derre "rights law", den derre ideen om at når du får hver dobling av produksjon,
så reduserer du kostnaden med x prosent, ikke sant ...
Hvis man nå begynner storstilt utbygging av kjernekraft,
som man absolutt burde gjøre i Tyskland, i Norge, i Sverige, Danmark, alle steder ...
Fordi du må ha denne grunnlasten, og du må ha det levert på en måte som ikke brenner køl.
Ja vel, da er det kjernekraft som gjelder. Og da må du for faen begynne å bygge det ut.
Og så får man heller bygge ut litt gammel teknologi i begynnelsen, men du må begynne nå.
Og kostnadene synker på det ene, og folk utvikler nye for å prøve
å finne et komparativt fortrinn, fordi stadig flere bygger ut denne kjernekraften ...
Og så får du plutselig et fungerende marked, der man kan levere så og så mye i kraft,
så og så stabilt, for så og så mye penger.
Ja vel, men da får du kontrakten, og ikke det gamle kjernekraftverket. Flott.
Og så renner det på, og så har du plutselig det man kunne håpe på,
hvis man virkelig skulle være full av vyer og annet...
Hvis man tenker seg at energikostnaden går mot null, som selvfølgelig er helt urealistisk,
men med økt produksjon, så dytter du kostnaden i den retningen.
Jo mer du overproduserer, jo mer nærmer kostnaden seg null.
Hvis du kommer dit, så begynner det jo plutselig å være sånne ting som ikke er regningsvarene i dag,
som å produsere ferskvann fra saltvann f.eks., for det er altfor dyrt, det koster for mye energi.
Eller å gjenvinne ting fra ...
Søppelfyllinger eller ... Plutselig så er du i en situasjon
der det er et overskudd av energi, du kan produsere hva som helst.
Hvis energien var gratis, så ville nesten alt vi bruker i vårt daglige liv, vært gratis.
Det er selvfølgelig en absurd tanke, men det er et sånt målbilde
som er verdt å holde fast ved, at jo mer energi og jo renere den produseres, jo bedre er det.
Teoretisk sett så kan vi reise til månen og hente helium, bare energien blir billig nok.
I den visjonen som du tegner her, Vegard,
så handler jo effektivt sett om fusjonskraft.
Om å kunne hente ut ...
Grovt sett energi og havvann, egentlig, eller whatever.
Tunge hydrogeniske otoper, egentlig.
Bare for å være Wikipedia on the fly her sånn:
Kjernekraft i dag er fisjon, altså å spalte partikler. Fusjon er det sola driver med.
Det er gullstandarden.
Har dere sett Thomas Seltzers "Uksa"-serie?
Bare sett litt av den.
Han er borti California og besøker en research-greie
hvor de forsker på fusjon ... Ja, stemmer det.
Det som er morsomt, i likhet med noen andre scener i denne serien,
så syns jeg det er opplagt at han ikke skjønner hva han snakker om i det hele tatt.
Det har å gjøre med at han sier at "ja, det er jo så genialt,"
"for det kommer mer energi ut enn de putter inn, derfor kommer kraften og blir gratis".
Det er liksom blandet sammen to ting. Det geniale med dette forskningsstedet,
var at de laget et eksperiment hvor de faktisk fikk ut litt mer energi enn de puttet inn.
Men å si at det betyr at energi kommer til å bli gratis ... Nei, neppe.
Den ene siden av det, den andre siden av det, for jeg kjenner eksperimentet,
er jo da at ja, du får mer energi ut enn du putter inn i kjerneeksperimentet,
men systemkostnaden er jo vanvittig mye høyere enn det du får ut.
Og det er ikke bare energikostnaden av systemet fordi det skal kjøles og alt mulig rart.
Så det er bare i selve reaksjonsprosessen at de har ...
Det er en manglende fysikkforståelse som er helt forbi alle støvler ...
Det er nesten like ille som å snakke med en fyr som er en sånn
disgruntled guy from the catover institute,
som har funnet på alle skrønister om hvorfor klimahistorie er feil.
Og så fremstiller han det som at ...
Mens i virkeligheten så er det jo folk som bare stiller spørsmålstegn ved
effektiviteten av ulike klimatiltak, og krever at man implementerer
de effektive tiltakene, og ikke de ineffektive.
Jeg anser Støre som en klimafornekter, fordi hvis det du holder på med er å rope og hoie om at vi har bare tolv år på oss og det er viktig at vi handler nå, og det du kommer opp med er havvind og elektrifisering av sokkelen, så er du så ute å seile at du liksom sånn funksjonelt ekvivalent, så er du en klimafornekter.
Fordi du bruker opp alle de begrensede ressursene vi har,
på å gjøre ting som ikke fungerer. Så hva er det du holder på med, mann?
Ja, mann flyr privatfly. Det dypt provoserer ...
Ja, de reiser på klimakonferanser i privatfly. Det er altså så sprøtt!
Og dette er de voksne i rommet!
Hvordan folk fortsetter å stemme på disse folka, er meg altså en så stor gåte.
Jeg skjønner ingenting av det.
Og i "Good Opportunity" ... Erna er ikke et hakk bedre.
Dette er helt ubrukelige folk, hele gjengen. Få dem ut ...
Det er nesten så det er fristende å si "få hva som helst inn" istedenfor. Det er ikke helt sant.
Vi må bytte ut den gjengen som sitter der.
Refererte du nå til noen gjennomgang av generasjonspartiets program?
Ja, jeg er litt usikker på det.
Jeg vil faktisk si at Kyria Oddekalv kanskje ikke er helt moden ennå
til å være statsminister i Norge.
Fair. Og så har jeg sikre kilder på å si at hun ikke blir det.
Er det sant?! Men skal vi prøve å oppsummere litt hva vi egentlig ...
Kan ikke vi oppsummere sammenhengåret?
Hvis vi skal tegne vårt ideale, det er egentlig det vi burde gjøre nå ...
Så er det å tillate at man bygger kjernekraft i den mengden
som markedet har lyst til å levere av kjernekraft.
Så for alle praktiske formål krever det et regulatorisk rammeverk,
som setter ut klare ideer om hva du må gjøre for å få lov til å sette opp kjernekraft.
Og hvis du oppfyller disse kriteriene, så får du lov å sette det opp.
Og når du da har satt det opp, så får du selge kraft på det åpne markedet.
Du får ikke noen garanti på noe som helst, du får ingen subsidier, men du får lov å produsere.
Og det er jo det Norsk Kjernekraft AS har bedt om å få lov til å gjøre,
og de må bruke alle ressursene sine på å krangle med politikere i stedet for å sette opp kjernekraft.
Mens alle politikerne bruker ressursene sine på å argumentere for havvind og elektrifisering av sokkelen.
Og subsidier, og subsidier, og subsidier.
Det er liksom ... Hvem vil du høre på?
Selvfølgelig de som vil produsere, ikke de som vil kaste bort ressurser.
Og konsekvensene av å tillate dette her vil etter alle øremerker bli
at man får grunnlast som vil presse prisen på kraft i Norge ned.
Og det vil ikke bli en stabil pris som er den samme døgnet rundt hele året,
men den blir vesentlig mindre demografisk. Den vil ikke sprette.
Og det neste poenget du kan bringe inn her, er det politisk definerte kraftmarkedet.
Hva enten det er på hva du skal bruke strømmen på, eller hvor du skal sende den.
Fordi de ikke klarer å gjøre dette regnestykket på en fornuftig måte,
så bør ting tas ut av politikernes hender og overføres til markedet.
For hvis strømprisen er 13 kroner, og det er fritt frem å etablere seg, så kommer folk til å etablere seg.
Så fort som bare faen. Men i Norge har vi altså en politikk som gjør at fordi vi har
f.eks. masse elvekraftverk som står og går på denne 10 kVA-grensen,
og som man slår av fordi du utløser en sånn grunnrenteskatt så snart du går over
denne grensen, så du produserer mindre kraft enn du kunne ha produsert ...
Fordi man har en politisk regulering som skaper en sånn kunstig terskel ...
Verdi. Helt idiotisk. Og du har ikke fornuftige markedsmekanismer
innenfor disse statlige selskapene, altså Statkraft og Statnett,
til å fornye og effektivisere den kapasiteten de har i vannkraftverkene.
Nå er det av alle ting her i verden kritikk av ...
Jeg hørte på han Eilertsen på en podkast her om dagen. Han kritiserer altså Statkraft for å plugge flere hører.
Og hans premiss må jo nødvendigvis være at vi bruker dette til grunnlast,
så hva faen skal du ha mer kapasitet for? Hva skal du ha mer kraft for som instant kraft?
Men det er akkurat det du skal bruke magasinert kraft til.
Det er til å kunne slippe det ut så fort som faen når du trenger det.
Så du trenger jo så mange høl du kan i disse demningene, med turbiner på, sånn at den dagen du trenger å produsere ni millioner megawatt, så er det bare å skru på bryteren, og så pøser det ut.
Så får du bruke vindmøllene som de allerede har bygd, til å pumpe vann opp igjen.
Og så får du bruke kjernekraft i bånd til dekk i grunnlast.
Da har vi en løsning. Denten vi tegner nå, da, den gir lavere systemkostnad
fordi man trenger mindre overføring mellom alle mulige landsdeler og steder.
Ja, for hvis du hadde fått høye kostnader på system,
så hadde Norsk Kjernekraft og AIS kommet ramlende inn med et motulært kjernekraftverk.
Som du satte opp lokalt, og som plutselig får billig strøm likevel.
Da trenger du plutselig ikke den store overføringskapasiteten
som man nødvendigvis må ha med det systemet som man prøver å bygge ut i dag.
Det er ingenting som tilsier at det kommer til å fungere, men det kommer til å koste mye
å bli en nettleie som de aller ... De sa to til fire øre på kraftprisen, og så har de nå spådd at det skulle bli en videre
økning på 30 % på det å drifte nettet de neste seks årene.
Hvis de bommer like mye på å drifte nettet som de bomma på strømprisen,
så kommer du til å ha mer nettleie enn du har strømregning, siden midtvinters.
Hvis vi konkluderer med at det er inkompetanse som driver de gale konklusjonene,
og ikke vond vilje, så tror jeg vi kan forutsette at deres spådommer er gale.
Ja. Min konklusjon er veldig enkel.
I Norge har vi et komparativt fortrinn for å produsere kraft
og magasinerebar kraft, og det bør vi gjøre
på en måte som gir velstand til folket i Norge.
Og da er det skikkelig lurt å ikke la politikerne gjøre det,
for de vet ikke hva de driver med.
Og hvis vi i tillegg nå, for å sukre den kaka litt til, sier at fra nå av så får ikke Statkraft
levere pengene inn i statsbudsjettet, det er Statkraft og Statnett, det er folkeaksjer ...
Jeg må bare snike i den siste, et lite spark på leggen til Frp.
Vi har tydelig snakket om Frps alternative budsjett,
som skal gå opp med oljepengebruk og sånn.
Men de gjør litt juks, da. De tømmer jo, jeg husker ikke om det er Statkraft eller Statnett,
men de tømmer det selskapet for verdier, og så kaller de det rett og slett en type ...
Kapitalforvaltning? Ja, ikke sant. Så du på en måte ...
Du lurer en ekstra pengebruk over statsbudsjettet,
og så heller enn å dele ut penga til folk flest.
La oss avslutte med å forklare folkeaksjeselskap-ideen,
bare så det er tydelig for alle som hører på.
I dag går overskuddet fra denne svært lønnsomme krafteksporten
rett inn på statsbudsjettet, og politikerne ... Og det kan vi slutte....
De sløser det bort. De bygger regjeringsbygg til 56 milliarder, eller hva faen det er for noe.
Og de skal bygge Nord-Norge-bane, og det er 10 milliarder hit og 20 milliarder dit,
og symboltiltak alle mulige steder.
Og vi, Norge, med 5,5 millioner innbyggere, bruker omtrent like mye
på statsbudsjettet som Sverige med 11 %, og vi bruker dobbelt så mye som Finland med 5,5 %.
Det kan vi slutte med. Hvis du i stedet for å sende disse pengene inn på statsbudsjettet,
sier at hver borger i Norge får en aksje i Statkraft og Statnett, slik at alle får tatt del i det
den lukrative utenlandshandelen det faktisk er, har strømkabler, så ville jeg håpet
at fokuset flyttet seg fra å irritere seg over utenlandskabler, til å irritere seg over
rådyre symboltiltak og subsidiering av havvind.
Alt det andre skrotet Størum og Erna driver med,
og at de blir kastet ut av Stortinget for de beslutningene de har tatt.
Dette er like dumt som det Merkel har holdt på med.
Akkurat ikke dumt. Det er ingen god idé.
Det beste man kan gjøre, er å lære av andres feil.
For det å gjøre de samme feilene sjøl blir ikke bedre.
Norsk politikk er basert på å gjøre de feilene som alle andre har gjort før oss.
Nøytralt til teknologi og nøytralt til innretning og folk og hele pakka.
Fair, normale regler for hvordan du skal gjøre det, og med et fokus på at hele kostnaden
med kjernekraft er: Hvis det tar lang tid å bygge, så blir det dyrt.
Hvis det tar kort tid å bygge, så blir det billig.
Så lag nå for all del et regelverk som lar deg sette opp ting på kort tid,
og så har vi plutselig billig kraft i overflod, vi kan tjene penger på eksport,
vi kan bygge masse mer.
Utenlandskabler. Så lenge vi slutter med tullet.
Og så vet vi også at vi har stabil kraft tilgjengelig de neste 60 år etter at dette står ferdig.
Så skulle vi mot all formodning ikke ha stabil kraft tilgjengelig,
så vil da prisen på stabil kraftleveranse øke.
Og så er insentivet til et fritt næringsliv som har et fornuftig regelverk,
og et fornuftig rammeverk å forholde seg til:
Er "vi trenger mer energi nå", er det noen som har lyst til å investere penger i å bygge det.
At det er høyere avkastning der enn å drive bank.
Flott, dette løser seg selv. Trenger ikke politikerne.
Alt de har gjort så langt, er å ødelegge dette markedet. Skam på dem. Spark dem ut av Stortinget.
Vi sier ingenting om hva dere skal stemme på, men vi vet veldig godt hva dere vil ...
Men ikke stemme på noe parti det er mulig å stemme på, er vel det vi egentlig sier.
Det er det vi sier. Hvis Magnus avstår fra å stemme, vil det til slutt oppstå en panikk for hva vi kan risikere.
Da vil politikerne etter hvert skjønne tegninga.
Ja, og forhåpentligvis skjønner de tegninga når de er i alternativt produktivt arbeid.
Min sluttoppfordring er: Spark dem ut.
Skal vi si oss fornøyde da? Takk for i dag. God aften.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.