27.11.2024
00:00 / 1:03:01
E030
1 t 3 min
13
klar
(00:00) - Jingle og intro (00:37) - Investinors bonussystem: kvinneandel & klimaavtrykk (04:48) - Lønnslikestilling i fotballen (07:42) - Bananskrekk! (09:35) - Dyrt å flytte flyplass, gitt. (12:39) - Ny svømmehall i Nannestad, men innbyggerne er illojale! (16:00) - Wara & Velle: stor-stat-parti likevel (18:30) - Skryt til Kristin Clemet (19:00) - Fremtiden for småpartier (26:58) - Brenna skal på (dyrt) julebord, populist-Mimir sint. (33:08) - Helseplattform: Estland vs Norge (50:00) - Kennedy helseminister, vaksineaksjene faller (58:51) - Godt tiltak fra Trump: "Right to try"-lov
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Du har forvillet deg inn på sidelinja på kast, en på kast for politisk hjemløse.
I dag nyhetsrunde med Trond Sørensen, Arne Eidshagen og Vegard Nøttes!
Du, Arne. Vår favoritt Investinor, det statlige investeringsfondet, de tjener ikke penger?
Nei, de gjør ikke det. Vi var innom Investinor for et par episoder siden.
Da sa vi at selv om de holdt på i mange år, så har de egentlig bare tapt penger.
Landets pensjonsfond kan investere i Investinor.
Det er ikke egentlig den historien vi har tenkt å kjøre nå, men ...
Skal vi heller snakke om hvem som tjener penger i Investinor?
Under overskriften "Du får hva du insentiverer".
Det stemmer det. Det viser seg at til tross for at Investinor ikke tjener penger,
så får ledelsen en betydelig bonusutbetaling.
Det viser seg at det har ikke noe å gjøre med investeringsresultatene.
Men det har å gjøre med at kvinneandelen er høy,
og at de er gode på å rapportere eget klimaavtrykk.
Det er jo fantastisk viktig.
Jeg mistenker jo at det er styret som har kommet med disse bonusene.
Og det vil styret derifra ... Næringsdepartementet?
Han sa liksom: "Arne, du liker damer, og du har ikke så kjempestort klimaavtrykk om dagen."
"Her har du en million." Det hadde vært kjempegøy.
Jeg hadde også vært positiv til det hvis sjefen hadde kommet med det tilbudet.
Hvis Pornhub hadde vært eier av Næringsdepartementet,
så hadde det blitt veldig mye bonus på ledelsen!
Men for å heve blikket bitte litt på denne saken: Hvordan i alle dager blir det ...
Så det er en sånn ... logisk felle. Som heter Motten-Bailey.
Når du argumenterer for et eller annet, så kan du f.eks. si at ...
Du, vet du hva ... Kvinner og menn bør ha de samme rettighetene.
Og så sier du ja. Og så, når du har fått ja på det, så sier du ja.
Så derfor må vi kvotere inn kvinner i alle styrer i næringslivet.
Noen sier jo ja på det.
Ja, men ikke alle. Og så sier du: "Nei, det er jeg ikke enig i".
Ja, men du var vel enig i at kvinner og menn skal ha de samme rettighetene?
Dette er et litt banalt eksempel. Men den derre Investinor-greia ...
Jeg ser jo for meg hvordan prosessen er når de oppretter det.
At det er veldig lurt å ha sånne markedsaktører på statens hender,
for da kan de tjene penger på våre vegne. Og så setter du alle incentivene feil etterpå.
Men når du blir utfordret på det, så sier du at "ja, men det er jo best practice"
"å gå ut i markedet og drive kommersielt".
Ja, dere driver jo ikke kommersielt, dere driver jo med tull.
Vet du hva Machiavelli sier? Han sier at pøbelen alltid lar seg bedra av skinnet,
og i hele verden fins det ikke annet enn pøbel.
Det er litt det vi har å gjøre med her. Alle vet jo det at i finansbransjen
så kan man få gode bonuser hvis man tjener gode penger.
Vi vil gjerne være en ordentlig investeringsbedrift.
Derfor er vi nødt til å gi ledelsen vår ordentlig bonus.
Så må vi bare finne på en eller annen god grunn til å gjøre det.
Vi må finne på noe for å få en grunn til å betale bonus.
Jeg tenker at det hadde kanskje vært bedre å få en bedre ledelse,
som klarte å tjene penger.
Hvis du først skal bruke masse penger på lønn ...
Men på Næringsdepartementets vegne ... Fy faen, for noen drittsekker.
Så de deler ut skattebetalernes penger til noen som ikke fortjener det? Det er jo vanvittig.
Det er altså så skammelig. Det går tilbake til den likestillingsideen.
Jeg har en liten digresjon der, for jeg så plutselig ...
Nå skal jeg over på et tema som Vegard ikke forstår opp og ned på: fotball.
Tall det forstår seg. Plutselig var det toppserien.
Det er den øverste divisjonen for damefotball i Norge.
De hadde i samarbeid med Fellesforbundet laget en kampanje.
De hadde damespillere som fortalte at det var så urettferdig
at kvinner tjente mindre enn menn.
Det gjør jo at damefotballspillere tjener mye mindre enn herrefotballspillere.
Men de klarer å lage en sak av dette og publisere i sosiale medier?
Statistikken er så stor at det har ingenting å si hva du leverer.
Alt handler bare om hva du skal ha.
Den statistikken de pusha, var jo den der "kvinner tjener 87 % av menn, er dette rettferdig?".
Det er en generell statistikk, ikke om fotballspillerne, men kvinner og menn generelt.
Tallet er i og for seg riktig hvis du ikke korrigerer for arbeidstimer.
Hvis du gjør det, forsvinner mye av de 13 % i forskjellen.
Da forsvinner omtrent alt.
Er Fellesforbundet mot overtidstillegg?
Fordi menn gjør jo mye mer overtid, som gir overtidstillegg.
Jeg gjetter på at jeg er for overtidstillegg, men mot overtid.
Ja, det er sannsynlig. Ikke helt usannsynlig.
Men jeg føler at det kommer litt ut fra den samme tankegangen sang med banen,
at denne likheten handler ikke om hva du produserer,
den handler alltid om bare likt for likhetens skyld.
Så er det denne uhellige ... Det kommer et fagforbund.
Som er en klar interesseorganisasjon med en politisk agenda.
Så tar de idrettsprofiler som ikke vet opp og ned på noen ting,
og så dytter de foran seg for å fremføre et budskap de ikke forstår innholdet i.
Jeg klarte jo ikke å dy meg for å være litt slem, så jeg skrev jo sånn helt åpent og kommenterte dette:
Hva synes egentlig disse damespillerne om at de tar penger fra breddefotballen og barneidretten
for å få lønn til seg selv? For i realiteten så er det jo barneidretten og breddeidretten
du tar det for lønna til toppidretten på damesiden i fotball.
Vet du hva som hadde vært en fin incentivmodell?
Det hadde vært å ta de damespillerne som fronter disse sakene,
trekke dem ut og plassere dem på debatten.
Diskutere med noen som vet hva de snakker om, og se hvor lenge dette bærer.
Og så spørre: Hvorfor i helvete fronter du en sak du ikke forstår?
Dette er en debatt jeg skal klare å overleve med.
Minst tre damefotballspillere?
Jeg tror hvem som helst av oss og jevne politikere ...
Og hvem, veldig mange andre, ville klart å stå i den debatten og komme greit ut av det.
Samme det. La oss gå til seriøse nyheter.
Hva er ditt forhold til bananer, Trond?
Bananer? De er tollfrie, så det er ganske greit priset mat.
Det inneholder mye sokker. Hørt at den skal være veldig bra for de som trener skikkelig tøft.
Personlig syns jeg ikke banan er spesielt godt,
så jeg har ingen forhold til bananer. Du og Ron Swanson?
Og en statsråd i Sverige. Ja, altså ... At det er ...
Snakker vi om ... Liker bananer, eller sklir på bananskallen?
Likestillingsministeren i Sverige har bananskrekk.
Ok, dette vet jeg ikke om jeg vil høre noe mer om. Jeg vil tørre.
Den svenske ministeren har sjelden fobi: bananer.
Jeg er litt enig med deg, Trond. Jeg fikk litt gale tanker i hodet.
Jeg var jo så dum at jeg sa ordet "pornobist",
nå så jeg for meg svenske likestillingsministre på porno ...
Nei, nå må jeg ta meg sammen!
Men det er jo så likt seg, ikke sant?
Enhver sånn fobi skal jo liksom håndteres i våre dager.
Og åpenbart bananfobier.
Det er bare litt artig. Og det er vel flere enn henne som har det,
så det er vel kanskje til hjelp for noen.
Det er jeg ikke så sikker på, men på den annen side er det klart at dette er nok ikke
verdens største problem, dette er hva vi kan kalle et ilandsproblem.
Jeg ville tenkt at som statsråd, så er det en forutsetning å være
et sånn noenlunde fungerende menneske i utgangspunktet.
Jeg vet ikke om du skal komme trekkende med bananskrekkene dine, altså.
Men hvis det bare er akkurat det, så går det kanskje greit.
Vi har jo vært inne på våre venner i Bodø, kommunestyret i Bodø,
som skal flytte flyplassen til en vanvittig kostnad.
Det viser seg at det er så dyrt at de nå må selge halve rådhuset.
Ja, men altså, det skal de ha. De griper jo offensivt an, da.
Hvis det er en mulighet å selge halve rådhuset, så skulle de jo gjort det uavhengig av.
Det er jo bare å bli. Hvis dere klarer det med halve plassen,
selg halve lokalet ... Jeg kan til og med være med på en utleie
av halve lokalet for inntekter til kommunen.
Men jeg tror faktisk at det er noe som er litt buffen,
som lukter litt tvilsomt i denne historien.
Det er at de vil gjerne selge halve rådhuset til det kommunale pensjonsfondet.
Så det kommunale pensjonsfondet skal ta et tap her?
OK ... Det er jo innenfor det muliges rammeinnhold ...
At det er fornuftig, men det er grunn til å tro at denne løsningen er brukt.
Jeg har et flyplassflytterprosjekt jeg også kunne tenkt meg å selge til Pensjonskassa.
Men dette er ikke nødvendigvis bare en dårlig idé,
for nå ender man opp med at kommunale byråkrater skal betale for sin egen kontorpass.
Det er ikke helt urimelig, faktisk. Det er genialt!
Ja, ok, de får sårte ting ut der oppe i Bodø, men en konstruktiv greie er å selge litt eiendom.
De hadde vel kuttet alt de kunne på helse og undervisning allerede.
De skulle selge kulturhuset også, så vidt jeg fikk med meg, men vet ikke hva man får for sånt.
Det finnes jo private scener som får det til å gå rundt.
Jeg hadde tenkt at en god modell hadde vært ...
Nå har jo politikerne sløst bort enorme pengemengder
på det der megalomane flyplassflytteprosjektet sitt.
Så på et eller annet tidspunkt så må jo ansvaret plasseres et eller annet sted.
Og det er jo åpenbart. Default plasseres det skatteprosjekter.
Men det hadde vært en morsom modell
hvis man leide ut lokalpolitikerne til sånt hardt, manuelt arbeid.
Sånt tankeeksperiment? Det er kjempefint.
146 kroner timen, gå og plukke poteter eller et eller annet.
Det er sant. Ja ja. Med regjeringen i Norge så skal jo all mulig jordbruksproduksjon
skje kjennord på også, så kanskje plukke jordbær? Ja. Jeg vet.
Det er jo ikke bare Bodø kommune som klarer å bruke mye penger
på ting de ikke burde brukt penger på.
Den er ikke morsom, men jeg syns den var veldig forklarende
med hvordan politikere tenker en sak fra Nannestad.
I Nannestad så sto det ferdig en ny svømmehall, for svømmehaller er det jo kult å bygge.
Da er det noen som har tenkt at her mangler det en svømmehall,
jeg vil bruke mine egne penger på å investere i en svømmehall,
slik at folk kan få svømt og jeg kan tjene penger.
Det er selvfølgelig sånn det har fungert? Nei, det var jo ikke sånn det fungerte.
Det var mer sånn at nabokommunen har svømma, stort og fint svømmehall, da må vi ha det også.
Der kommer det jo fram ... Romerikes Blad gjør en veldig bra artikkel på dette,
hvor de bruker den første halvdelen av artikkelen på å gå gjennom Nannestad kommunes økonomi,
som da viser seg å være dårlig, de må kutte.
Spare 50 millioner her og 22 årsverk ... Det er mye de må gjøre for å få verden til å gå rundt.
Vi må jo håpe det går utover barn, eldre og syke, og ikke kommunen man kutter for strømmene.
Det er jo der man kutter først. Men det viser seg etter et års tid med drift
at folk i Nannestad ikke er så interessert i å bruke dette her.
Dermed må man lukke dette for kommersiell drift, for etter ett år er det ikke ...
Ordføreren i Nannestad har noen teorier om ...
Han lurer på om det kanskje kan være at folk i Nannestad kommune
reiser til nabokommuner isteden?
Det har han ingen forståelse for, for svømmehallen de har bygd, er veldig fin.
Hvilken illojalitet!
Ja, du er illojal mot din egen kommune. Jeg klarte ikke å dy meg.
Jeg har ikke vært i Nannestad, så jeg googlet litt.
Der har de bygd et 25-metersbasseng, og så har de et lite øvelsesbasseng.
Et vanskelig stupetårn.
Og så har jeg vært på Råholt.
Dette har jo stått noen år, det er godt besøkt.
Fem forskjellige svømmebassenger, med varmtvannsbasseng, boblebad, et ute, svært 50 meter.
De har alt, og badstuer og det som er, og svær kafeteria og matservering.
For å komme inn der, så koster det normalt 140 kroner.
Men de kjører kampanjetilbud på 100 kroner nå!
Mens prisen for å komme inn i Nonnestad, 17 km unna, den er 120 kroner.
Her aner jeg en markedsmekanisme, hvor folk er villige til å bruke til vanlig 20 kroner mer.
Det er bare én ting jeg hater mer enn å lyve: skimmel melk.
Som er vann som lyver om å være melk.
Forklare mangelen på evnen til å forstå marked?
Nei, det er et tulleparti, altså.
Jeg har litt lyst til å plukke opp dette med tull.
Nå har vi jo snakket bitte litt om at en kombi av vel og ...
Jeg har et eller annet Frp-duden som var der.
Det gjør jo Frp litt mer spiselig enn hvordan det kanskje har vært tidligere i Oslo.
Men jeg har litt lyst til å dra en motsatt story.
Hvordan Frp er et stort statsparti.
Det er nemlig en kar i Frp som heter Steinar Bergstøl-Andersen.
Han sier at de skal lage et utenlandsbudsjett for å ruste opp norsk jernbane.
Og poeng ...! En gang til.
Et utenlandsbudsjett for norsk jernbane? Jeg skal forklare nøyaktig hva dette betyr.
Du tar penger ut av oljefondet.
Så kjøper du noen til å bygge jernbane i Norge,
sånn at pengene ikke sirkulerer i Norge, men bare i utlandet.
Og så har du dermed lurt handlingsregelen.
Og i mitt hode, hvis du er så tjukk i huet, så, så, så ...
Nei, jeg skal ikke gå så langt. Jeg skal bare si at Frp er et stort statparti.
Ikke stem Frp. La oss bare presisere, for ordens skyld, hvis noen der ute ...
Det er én ting som går på skinner som har potensial til å lønne seg, og det er T-bane.
Hvis det er trikk eller tog, så taper du penger uansett hvor du gjør det i Norge.
Vi snakker ikke bare at det taper penger, det er samfunnsøkonomisk negativt!
Ja, ikke sant. Hvis du ikke har tog og bygger jernbane, så får du det verre.
Helt uansett hvor avhengig du er av det toget eller whatever. Det fins alternativer som er billigere.
Og Frp er et parti som i hvert fall nordlandsbenken i partiet er jækla gira på,
den der Nord-Norge-banen, som er det glade vanvidd.
Så Frp er ingen garanti for fornuftig pengebruk eller måtehold eller kursendring
eller noe annet. De har bare litt andre prioriteter enn Høyre,
som igjen har litt andre prioriteter enn Arbeiderpartiet, men felles for dem alle er
at de skal bruke alle penga som er der, sånn. Og ifølge Frp gjerne litt til hvis vi klarer å lure.
Jeg må bare berømme Christer Clemet, som har kommet med poeng
som vi har kommet med mange ganger.
Når vi har denne store oljeformuen og oljeinntektene,
hvorfor har vi da et så høyt skatteuttrykk?
Hvorfor tas ikke noe ut i lavere skatter som gjør folk rikere?
Så det er uforståelig. Det er helt sprøtt.
La meg bringe opp et annet poeng. Vi snakket for et par episoder siden
om den nye valgloven og den konferansen du var på, Arne.
Og så er jo en rimelig tolkning av de strengere vilkårene for å stille til valg i Norge,
er at du må være mer høylytt og enkel i kommunikasjonen for å lykkes, ikke sant.
Fordi at du har en sånn absolutt grense som hvis du ... hvis du ...
Hvis du bommer på den, så er du død.
Ja, stemmer. Så det betyr populistiske ensakspartier, tosakspartier,
som snakker i store overskrifter og med utestemme hele tiden.
Men jeg må jo si at en sånn type folkebevegelse som det kan se ut som er i emning, ikke sant ...
Are, sløseriombudsmannen, har 130 000 følgere.
Du har ganske endret bevissthet i befolkningen rundt sløsing, rundt ...
Kjernekraft rundt en del sånne standardtemaer: vindmøller, elektrifisering av sokkelen
eller den der idiotiske Nord-Norgebanen.
Et litt sånn fokusert bevegelsesparti som roper disse tingene fra bakketoppene
og virkelig setter fast de etablerte partiene som har laget dette rotet.
Take no prisoners, liksom. Det er bare disse folka skal ut.
Vi skal ha inn nye folk som i hvert fall klarer å lande disse banale tingene.
Det er ikke helt umulig. Jeg tror ikke det er liberalistene eller noe annet.
Men det er en underskriftsaksjon.
Det du snakker om er selvfølgelig det å ta opp arven etter liberalistene.
Som ... Jeg vet ikke, det er klønete kanskje til?
Liberalistene burde jo hatt en helt annen oppslutning?
De burde bare ventet fire år med den valgloven,
så tror jeg ikke vi hadde sittet og snakket om dette på denne måten nå.
Jeg tror liksom at det var ...
Kall det de sperret oss ute i Grevens tid, for sin egen del.
Vi har stått på stand noen år, både du og jeg, Vegard,
og måten man blir møtt på av folk som snakker, har endret seg drastisk.
Fra "hva er dette for et slags USA-parti?" til "ok, hva mener dere?", og "ok, men makes sense".
Vegard gjorde en veldig fin sak med å være den voksne i rommet.
Eller den voksne i Karl Johan, når han snakker med velgerne.
Fordi alle de andre partiene fremstår jo rett og slett barnslige.
Om fire år så tror jeg vi kunne klart å bikke kanskje 15 000-20-30 ...
Kanskje fått en oppslutning som hadde gitt oss noe, da.
Det er åpenbart mulig, men det vi var belemret av som parti ...
Og jeg skal ikke si at det er entydig negativt, men det er åpenbart ikke en velgermagnet.
Og det er litt turnoff for mange, ikke sant?
Hvis man hadde klart å sette opp noe som var en ...
Kall det en ren kampanjeorganisasjon.
Som bare er en sånn "vi skal utfordre Høyre og Frp og Venstre og KrF fra høyresiden".
Vi skal ha balanserte budsjetter, ansvarlig økonomistyring, ikke sløse prosjekter.
Skattelette til folket. Det er ikke veldig vanskelig å liste opp ting som hadde blitt ...
Hvis det partiet hadde kommet på banen som et nytt parti som bare hadde disse sakene,
så hadde Frp lagt ned lovforbud!
Men enn så lenge må vi samle 5000 underskrifter for å kunne stille på landsbasis.
Det er jo faktisk veien inn, tror jeg.
Du må starte den kampanjeorganisasjonen. Du må droppe ideologien og ...
Du må bare inn og skal gjøre disse tingene.
Du må bare skille snørret bort der.
Du må si at dette er de tingene vi vil oppta, og så kan du ha ideologien din i fred.
Du bør ikke gjøre noen hemmelighet av den, men du kan si at dette er politikken vår,
og så kan du si at den som er interessert, dette er ideologien vår.
Jeg tror det vil være en legacy av liberalistene, og det bør det jo være.
Så det er utrolig at ett-partiet har klart å dytte liberalistene ut av spillet.
Det er helt skammelig, og de fortjener jo å kaste seg ut.
Hvis noen lager den lista og stifter det partiet,
da har alle tre her noe å stemme på igjen.
Det hadde vært hyggelig.
La oss svare på det.
Og så, hva ville vi stemt på?
Jeg kan godt begynne selv. Ja, kjør på.
Jeg ville tatt en stemmeseddel, kanskje en blank.
Kanskje det partiet har hisset meg mest oppover, som denne gangen er Høyre.
Vi har strøket over partinavnene, alle kandidatene,
og så vil jeg skrive til liberalistene på.
Men det er en måte å få gitt uttrykk for hva du mener,
selv om du ikke teller med i opptellingen.
En ren protesthandling, der du vet med deg selv at det finnes én valgfunksjonær ute i Norge?
Det er ikke så farlig, men jeg vet at jeg stemte på dem jeg ville stemme på.
Det er mest for selvfølelsen. Du skal lage veldig mange sånne før dette blir omtalt.
Når det er sagt, så skal det ikke så veldig mange til
for å terge de relevante byråkratene.
Det går folk inn i Norge og mener at dette er verdens mest demokratiske land.
Og alle i Norge får gitt uttrykk for det de mener.
Så hvis du sier fra at "jeg får ikke gitt uttrykk for hva jeg mener", så tror jeg ...
Det kommer til å plage noen, selv om det bare er noen få.
Man så jo det ... De hadde jo litt vind i seilene, ikke på oppslutning,
men på sosiale medrettsheter av en tid, hvor man var det tredje største partiet i Norge.
Plutselig begynte man å se antydninger til liberalistiske uttalelser fra Frp også.
Det var tydelig at de kjente på at her kommer det noe fra sidelinja som vi kan miste noe til.
Men etter hvert som vi viste et vind i seilene,
så forsvant de over på nasjonalistisk side, der de hører hjemme igjen.
De har jo fått noe på sidelinja, da. Noen evig hets fra ...
Ja, ja, det skal de få til. Bitte liten podkast.
Det skal de få til å få til evig tid, så det er til pass for dere etablissement.
Bare vent til vi blir store!
Nei, vi får nå se om vi ... Vi klarer å lage etablissement.
Vi kan ikke lage noen folkebevegelse av det, om vi gidder å prøve.
Men ... med den nye valgloven, så har de i hvert fall stilt seg laglig til hugg
for en sånn populistisk folkebevegelse.
Jeg tror det kommer, uavhengig av om vi på noe tidspunkt orker å brette opp armene
og prøve igjen.
Det fortjener de jammen med å få midt i trynet.
Men jeg tror at når det først kommer, så kommer det til å komme hardt og brutalt.
Det kommer til å gå sakte, og så går det fort.
Denne politikerforakten er jo at politikerne ofte innvilger seg selv mer enn de gir andre.
Ja, det er ikke noe nytt.
Vår arbeidsminister Tonje Brenna skal bruke 270 000 på julebord for seg og sine.
Og det kunne man jo tenke, at ja ja, men hvis de er liksom 700 ansatte, så er det ikke noe rart
at det koster 270 000, men det er det ikke.
Nei, hvor mange er de der? Nei, sånn 245 eller et eller annet sånt noe.
Og så er det klart at når folk tjener 600 000-800 000 i året,
så er jo den tusenlappen på et julebord kanskje ikke noen krise.
Men det er da slik at Nav f.eks., de har et sånt måltall på
at du ikke bør bruke mer enn 597 kroner på et helt år
på sånne velferdstiltak for ansatte.
Nav, fra vårt departement, har ikke oppdaget at ting har blitt dyrere,
mens departementet til Brenna har oppdaget at ting har blitt mye dyrere.
For jeg tror rett og slett ikke det er mulig å få lagd noe som helst julebord for noen,
for den summen.
Det er ferie, det er litt sånn knapt og kjipt og sånn. Men du nevnte jo på et tidspunkt
at det bør ikke være lønnsutvikling for offentlig ansatte, og så videre. Og det rimer jo litt med dette.
Nav er jo ikke en tilfeldig uttalt etat.
Den rapporterer jo da til et visst departement, som kanskje Brenna styrer.
Så hvor har de fått signalene til å avgrense dette til 597 kroner for hele året?
Når Brenna selv bruker 1100 på ett julebord?
Jeg er ganske sikker på at det kommer fra en av de som deltar på julebordet til Brenna,
som da er 1100 kroner.
Og en som ufravikelig har denne populistiske teften.
Et annet parti enn vi var, men Mimir, han skjønner disse greiene.
Ja, altså, for Mimir kritiserer dette, og syns liksom at det er ikke greit
at dere bruker 1100 kroner på et julebord.
Og så er jeg litt der at altså ... Problemet er egentlig ikke at de bruker 1100.
Problemet er egentlig at det er en sånn uoverensstemmelse mellom det man sier
og det man gjør, og det man ber andre gjøre, og det man gjør selv.
Hvis du har et julebord med en treliters middag og en drikkeenhet til hver,
så har du brukt en tusenlapp.
Ja ja, og jeg tror ingen egentlig bryr seg om 1100 kroner, men det er jo interessant å finne ut
hvordan standarden for Nav blir 597, og det må jo da være en sånn ...
Når det kommer til stykket, så er de som jobber i departementet litt høyere på strået, ikke sant?
Så det er liksom sånn. Litt sånn seniorrådgivere og dill og dal, og disse folka i Nav er jo
litt sånn saksbehandlere og sånn. Det kan vi jo ikke bruke 1100 kroner på.
Nei, det kan fort være en sånn tankepakk. Det kan være det.
Jeg vet jo om folk som jobber i det offentlige som sier de skal ha julebord med jobben,
og så må de betale selv en del av gildet.
Det er litt det som skjer i Nav, eller de som jobber som sykepleiere eller leger,
altså alle mulige sånne offentlige instanser. Så får de vanligvis beskjed om at ...
Vi har ikke råd til å gjøre det hele, men dere må betale 500 sjøl.
Ja ja, det er standarden der jeg jobber i hvert fall.
Du får en middag og én alkoholenhet, eller whatever. Én drink, liksom.
Og så betaler du resten sjøl. Det er jo en fair ordning, det.
Det er helt fair. Men hvorfor kan de ikke gjøre dette på departementsnivå?
Ellers syns jeg jo brennasje ...
Det er mye enklere når du lager reglene selv, vet du.
Det er ikke problemet. Dobbeltmoralen, derimot ...
Jeg ser for meg at noen har stått på kontoret og slått seg på låret og sagt:
"Dette tar vi oss råd til."
Jeg ser for meg et eller annet menneske som har fått jobben med å arrangere dette,
og kommer tilbake og sier: "Jeg får ikke tillit til 597 kroner."
"Det billigste tilbudet jeg klarer å finne til oss, det er 1100 millioner."
Og så: "Ja, ok, men da må vi ta det, da". Og så er det ingen som stopper og sier:
Unnskyld, men hvis vi har en grense på 597 og vi trenger 1100, hva er greia?
Hvordan gjør andre det? Hvordan klarer andre offentlige etater å gjøre dette her, da?
Den stopp-tenk-hvorfor-er-det-som-det-er, i den posisjonen dere er,
så må dere faktisk ta den stopp-og-tenk-løsningen. Men det er ingen som gjør det.
Nei da. Og igjen, da, det er litt absurd når du bruker ...
Ja, 600 000-800 000 på årslønna til folk, og så skal du betale arbeidsgiveravgift
med større størum. Så må du betale forhøyet arbeidsgiveravgift også over 740 000 eller noe.
Og så er det sosiale kostnader. Det koster fort halvannen million å ha en ansatt.
Og så er det man bekymrer seg over, er 1100 kroner på julebord.
Så spørsmålet er jo hvem som dummer seg ut her. Er det Brenna eller er det Mimir?
Kan det, eller eventuelt ingen av dem. Hvis du er ... charitable.
Ja, nei, altså, jeg syns liksom at ...
Mimmier blir litt kjip overfor de ansatte som jobber der.
Og så er ikke jeg noen tilhenger av de ansatte, jeg syns det er altfor mange av dem.
Men undrer du et ålreit arbeidsmiljø likevel.
Men Brenna, som ikke skjønner tegninga på veggen,
og Mimmier, som blir kjip med de ansatte ...
Stryk til begge to. Smålige mimer, liv og lære på Brenna.
Ja. Fair enough. Det syns jeg er en fair assessment.
Men du Vegard, du som jobber som helsebyråkrat, har en sak fra helsekrise i Estland?
Eller hvordan de har løst ting? For helsekrisen er vel ikke i Estland?
Nei, helsekrisen er i Norge, men kanskje løsningen er i Estland?
De sier så. De har i hvert fall ikke gått på de samme smellene som vi har gjort i Norge
med Helseplattformen i Midt-Norge eller Trøndelag.
Og det er jo nok av andre prosjekter.
Vi har jo veldig høy kostnad per BNP i Norge.
Vi bruker en høy prosentandel av BNP på helsetjenester,
og vi har ganske middelmådige resultater.
Noen områder er det bra på, andre er det middelmådig.
Men sett fra innsiden er det jo helt åpenbart betydelig innsparingspotensial.
Vi sløser på penger på mye rart. Vi har litt notater fra helseministeren i Estland.
Hun forklarer at IT-prosjektene spesifikt i Estland er preget av sentral styring og felles rammer.
Det er et felles lovverk og en grunnleggende strategi
som er på plass fra start for hele landet.
Og nå skal det vel sies at Estland er 1,3 millioner innbyggere eller noe sånt?
Det er jo på størrelse med Viken fylke. Men lurt med felles rammer uansett.
Ikke så lurt i Viken, fordi det er veldig dyrt å innføre felles rammer
på tvers av fire fylker som så skal ha ikke-felles rammer etterpå igjen.
Men tror ikke de har tenkt å splitte opp Estland med det første, så det er lurt.
Og da spesifikt et teknologisk rammeverk.
Altså at systemet kjøres på en sånn offentlig datagrunnmur.
Og når den grunnmuren er på plass, så genererer du jo standarder.
Du genererer grensesnitt som skal kommuniseres med og over.
Og da åpner du plutselig døra for at private kan konkurrere om å levere basert på de standardene.
En sånn premiss som har manglet i Norge.
Du kjøper en sånn totalpakkeløsning, og det handler litt om innkjøpskompetanse, tror jeg.
Og så får du noe som både låser dataene inne, og deg inne, som bruker.
Og du er prisgitt en leverandør med veldig dyre konsulenttimer
for å få endret på alt det du trenger å endre på.
Mens når premissene settes i utgangspunktet, og det er nesten fascinerende ...
Fordi det finnes jo internasjonale standarder på nesten alt mulig.
Går du ned til iso-organisasjonen i Sveits?
Ja, iso-standardisering er jo ... De standardene finnes det mange av!
Og noen av dem er ganske tullete!
Andre er rett ut ganske nyttige og dypt spesialiserte.
Det finnes en ... Jeg jobber med HR,
og jeg vet at det finnes en HR-iso-standard. Altså, det den spesifiserer, er ...
Hvilke felt, hvilke data skal være tilgjengelig
for å ha fornuftig informasjon om ansatte?
Og dersom offentlige anbud hadde henvendt seg til den standarden i utgangspunktet
og sagt: "Vi skal ha en lønnsmotor som leverer på denne standarden."
"Og det er oppdraget vårt ut. Kan du levere på det, er du med i konkurransen."
Da kan du plutselig begynne å plugge ut og inn ulike motorer på anbud hvert femte år, eller whatever.
Som jeg oppfatter IT, i hvert fall i det offentlige ...
Det finnes ingen grummer. Det er bare kasta inn en masse forskjellige ting
som litt sånn tilfeldig valgte for hver enkelt ting de skal gjøre.
Det er ikke kompatible ting. Det er tungt og vanskelig, da.
Det er helt gjennomgående. Og så kompliseres det selvfølgelig
av veldig høye krav til datasikkerhet og personvern og sånne ting.
Det er en kompliserende faktor som er verdt å ta med i regnestykket.
Det er ikke bare å sette en server under pulten på gutterommet og sette opp noe.
Det skal svare ut en del sikkerhetsbekymringer og skjuling av data osv.
Men det kan lagres i en nettsky? Ja, det kan det lagres på.
Egentlig ikke. Men nå gjør man jo det likevel, fordi man blir litt fanget av trenden i tiden.
Det er sånn eksplisitt ikke lov.
Det var jo en sånn sak med ... Jeg husker ikke hva det var igjen ...
De skulle utvikle et eller annet, men vi fikk noen utviklere nede i Polen.
Det viste seg at de hadde, av nødvendighet, tilgang til alt som lå i systemet.
Og da er det jo ikke vanskelig å ... Hvis du trengte å kjøpe deg tilgang,
så skulle det ikke vært så vanskelig å finne en utrotiener som sitter langt borte
som har tilganger som ...
Du har ikke noen risiko ved å selge heller.
Men dette er jo fordelen med en sånn type grunnmur,
at du kan definere sikkerhetsstandarder og alt mulig rart der nede.
Og det å ikke låse dataene dine inne hos en leverandør, men inne hos deg selv,
og så har du heller en motor som prosesserer data.
En sånn definisjon av et program er egentlig bare at du får et input,
og så modifiserer du det, og så gir du et output.
Og noen av dem er et tegneprogram, så du output-et ditt er til skjerm, og det er det.
Men du hadde et eller annet input, enten det var et blankt canvas eller en tekst eller whatever,
og det du ender opp med, er til en fil eller til en printer eller til en skjerm.
Så leverer du noe annet ut.
Alle programmer i verden fungerer på den måten.
Og det å holde programmer til å gjøre det som er oppdraget deres, og gjøre det riktig,
og gjøre det etter eksterne standarder, men ikke bedriftsinterne, det er veldig vanskelig.
Det gir jo ganske stor mening.
Og så er det neste poenget i denne estiske modellen små, rimelige løft.
Altså ikke svære prosjekter som skal ta alt på én gang.
Men etabler plattformen, etabler standardene, etabler kjøreregler.
Og så gjør du en liten ting her og en liten ting der, men alle svarer til de samme kjørereglene.
Og da kan du plutselig bygge store ting. Og det er jo interessant å poengtere at et eksempel på en sånn type sett,
med kjøreregler, er HTML-protokollen.
World Wide Web sier: Ok, her er en godt nok fungerende modell
for hvordan vi kan dele blanding av tekst og bilder og video og lyd og alt
på en nettverkslinje.
Og siden det var godt nok, så begynte alle å bruke det, og så er det det som ble standarden.
Og så kan plutselig alle nettsider i verden kommunisere med hverandre.
Og du kan: Jeg trenger ikke å vite om deg, og du trenger ikke å vite om meg,
Kan vi kommunisere med hverandre, og din nettside kan bruke min tjeneste,
og min nettside kan bruke din tjeneste.
Veldig praktisk. Det er ikke så dumt, det der, altså.
Snodig hvordan dette her klarte å oppstå helt uten offentlig innblanding.
Ikke helt uten, for det skal sies at han Tim Berners-Lie jobbet vel på ... Søren, gjorde han ikke det?
Han har kanskje litt offentlig støtte i bunnen for å ha hatt tid til å sitte og tenke på dette.
Og det konseptet med å lage standarder og definere standarder,
og at den egentlig kanskje den mest sentrale delen av et IT-prosjekt
på generell basis, er nettopp det.
Definer generiske, fornuftige, gjennomtenkte, holdbare, robuste standarder.
Som du kan gjenbruke i fremtiden. For hvis det første prosjektet vårt feiler,
så kan vi lage et nytt et, og vi kan bruke den samme standarden,
eller eventuelt modifisere standarden litt hvis det var noe som ikke funka.
Det som er gjort gang etter gang etter gang i offentlige IT-prosjekter,
er jo en eller annen sånn fossefals:
Nå skal vi løse alle klør vi har på én gang.
Så går vi ut og bestiller ned fra en svær leverandør som har et produkt allerede.
For det er jo nemlig kjempelogisk at hvis noen har et produkt allerede,
så er det mye billigere å kjøpe et ferdig produkt enn å få utviklet et nytt et.
Men det er bare det at spesielt i offentlig sektor så er det viljen til å endre seg er så lav.
Det du går inn i prosjektet med, er et eller annet premiss om at hvis det ikke funker
sånn som vi ser for oss, så må produktet endre seg til det passer til oss.
Når du kommer ned ved slutten av den veien du da går ned, er da har du brukt omtrent like mye
på å modifisere et eksisterende produkt som du ville brukt på å utvikle en stor del av det
på egen kjøl. Hvis du hadde brukt ressursene på å ansette utviklere og tenke langsiktig i stedet.
Det oppleves av en eller annen grunn som høyere risiko enn å kjøpe kommersielle produkter.
Jeg foreslår herved at du setter deg ned og skriver "grunnbur" for norsk helsebyråkrati.
Og så kan de begynne å bygge opp på den etterpå?
Ja, nei men jeg har stussa fælt på det. Vi hadde en sånn liten diskusjon om det her før.
Hvor Arnes' introduksjon var at det må jo være bra at ...
Fordi hvis du ikke kan det godt selv, så er det bedre å bruke noen
som kan det ordentlig, ikke sant? Og det gir jo mening.
Problemet er når outsourcingsmodellen møter stor intern kompleksitet.
Og i nesten alle store prosjekter, ta den derre helseplattformen som eksempel.
Det var en plattform som er utviklet i USA, den epic.
Den skal håndtere pasientdata og forsikringsoppgjør i USA, ikke sant?
At du har gjort ganske mange veivalg underveis i utviklingen av det.
Hvor det ene bygger på det andre, som bygger på det tredje, som bygger på det fjerde.
Du får masse sånne avhengighetskjeder som peker frem mot dette forsikringsoppgjøret til slutt.
Det er rett og slett feil premiss for et norsk system, fordi du ikke har det forsikringsoppgjøret.
Når du da ender opp med, som du hører brukertilbakemeldinger på, at det fungerer,
Du må klikke på A, så er det B, så er det OK, så er det C, og så er det OK.
Og så har du fått registrert den epikrisen din, eller hva det er du skal registrere.
Det er jo rett og slett bare dypt uproduktivt.
Det som derimot fungerer sjokkerende godt innimellom, det er jo hvis du - og det er ikke helt realistisk,
men hvis du som utvikler sitter nært brukerne, og du har ...
Teknologien på plass til å kunne levere det de trenger,
men det trengs litt programmering mellom A og B.
Og så lager du et eller annet konsept, og så pusher du det ut til brukerne,
og så går du ned og ser over skulderen på en bruker, og så oppdager du plutselig
at å, faen, jeg hadde jo tenkt at den knappen skulle være nyttig, og ikke unyttig.
Og så oppdager du at brukerne da må bruke tid på et eller annet som du hadde sett for deg
skulle brukes på én måte, men som de bruker på en annen måte.
Og så er det bare tungvint, og så ser du løsningen med en gang, at dette kan strømme inn.
Jeg har en idé her, og så bare kaster den ut.
For den datt i hodet mitt mens du sitter og prater.
Hvis vi snur på dette, og istedenfor å leie inn eller kjøpe ferdig programvare
fra Epic, så sier man at man leier et antall programvareutviklere
fra Epic eller Oracle, eller hvilket som helst selskap.
Så leier man dem, og så sier de at dere skal utvikle en grummur.
Som vi kan implementere hele veien, fra bunnen av.
Så betaler man selvfølgelig de for å gjøre den jobben, men samtidig kan man si at:
Når dere er ferdig med dette, så kan dere få lov til å ta det med videre.
Og selge det som en pakke til andre.
Men det er jo det Epic har gjort i utgangspunktet.
Så er det bare problemet at vi er for langt nede i kjeden, så vi kjøper pakka
som noen andre har utvikla for ett formål.
Hvis vi hadde startet i andre enden, og det burde vi ha ...
Vi burde i Norge ha grunnlaget for å kunne gjøre det og si at vi skal ha vårt eget program.
Vi skal ha "send ti nakne utviklere som er bare tomme PC-er", og så begynner vi å bygge.
Men det er jo faktisk gjort. Så det som er pasientsystemet hos oss, DIMS ...
Hvis du går ned på Barcode, så ser du en svær kontorbygning med DIPS på veggen.
Det er norskutviklet.
Det fins ... DIPS fins det to versjoner av.
Det har kommet en videreutviklet versjon på sykehuset
som jeg vet at helsesekretærer hater.
Kanskje jeg blander sammen, kanskje det var "gatt" som var arbeidstidssystemet.
Det er mulig jeg blander et eller annet her.
Men det er i hvert fall norskutviklet, tror jeg.
Og da har man jo begynt på "scratch" og klødde i kløene man hadde lokalt.
Og så kommersialiserer du produktet, og så låser du koden inn.
Og så flytter du utviklerne ut i et eget bygg, og så sitter de og gjør sin ting.
Og så sitter brukerne og gjør sin ting, og så er det spørsmål om hvor mye kommunikasjon
du har mellom de to frontene.
Det som er problemet mitt, og det jeg var uenig i det du brakte opp,
som var å hyre inn utviklere fra Epic eller Oracle, det er jo akkurat det du ikke skal gjøre.
Det du bør gjøre, er å ansette dine egne utviklere, som du betaler godt nok til
at de blir i mange år.
Problemet med konsulentvirksomhet er jo at folk kommer inn,
og så leverer de på et eller annet oppdrag som er spesifisert,
og så forsvinner de ut igjen. Å ta med seg alt de lærte og hele kompetansen,
alt sammen, som du egentlig har betalt for, det er jo dette konsulentbransjen lever av.
Sende folk på opplæring til offentlig sektor, og så tar du dem ut igjen
og bruker dem til produktivt virke. Hvis du ansetter dine egne,
og du er villig til å betale for å beholde folk, og det er interessant nok å jobbe, som er ...
Hos oss, hvor IT-avdelingen i stor grad er en sånn avtale-, oppfølgingsbestiller-avdeling ...
Å få nye, flinke IT-folk inn er jo ikke veldig lett.
For det er ikke noe interessant å jobbe med kontrakter.
Det du ønsker, er å jobbe med programmering og utvikling og systemdesign og sånne ting.
Men det er jo ikke det man gjør lenger. Og dermed så forvitrer kunnskapen du har internt.
Hvis du da klarer å lage et miljø som faktisk kan utvikle disse tingene fra bunnen av,
støter på alle problemene du møter på på veien.
Og når dette systemet er ferdig, så har du, spesielt hvis du har tenkt litt riktig i utgangspunktet,
sånn som beskrivelsen er fra dette systemet i Estland, hvor man sier at det man har begynt med,
er å definere en grunnmur, og hvordan data skal ligge, og hva som er grensesnittene mellom ulike lag,
så har du rom til å feile, ikke sant?
Skal du lage noe som modifiserer epikriser fra det ene laget til det andre,
og et input-lag for overlegen som skal sitte og diktere dette ned på en diktafon,
og bruke noe sånn AI for å dytte epikrisen ned i tekst, ja vel, så prøver du å lage det.
Hvis det ikke funker, så er det et lite prosjekt som gikk feil.
Men du kan lage et nytt et. Og grensesnittet er det samme. Data inn, data ut. Bra.
Men det vi gjør i stedet, er disse massive mastodontprosjektene.
Med innleide utviklere, gjerne kommersielle pakkeprodukter.
Og for hver ting du skal endre, som jeg kan banne på at vi kommer til å endre
100 000 steder, fordi alt skal tilpasses til oss og ikke motsatt, så renner jo bare kostnadene.
Det blir jo fort en milliard eller to av et litt større IT-prosjekt i offentlig sektor.
Og det ... ja, det hadde vært interessant å prøve andre modeller for. Ja, ja.
Sorry, det blir litt sånn nerding over software og sånne ting.
Jeg har ikke meninga å gå så langt inn i det. Kanskje vi skal avslutte med
en liten indikasjon på disse utnevnelsene til Trump.
Så vaksineaksjene, altså disse selskapene som selger vaksiner, de faller nå.
Ja, det er sjelden man ser på ... Ofte så ser man at presidentvalg så ...
Men det er ikke så ofte at utnevnelser av ministre påvirker aksjekursen.
Men det klarte RFG.
Det er jo spekulasjonen, da. At når han blir nominert som helseminister,
så er inntektspotensialet for disse vaksineselskapene litt lavere i fremtiden.
Jeg er jo ikke veldig bekymra for at de skal gå konkurs, fordi vaksineselskaper
er egentlig helt feil benevnelse. Strengt tatt så er det medisinselskaper.
De selger jo ikke bare vaksiner, de lager jo alt fra Paracet til ... ja da.
Og jeg må jo innrømme at jeg er nok litt sånn begrenset optimistisk på Kennedy jr.s vegne.
Som helseminister, han har mye rart for seg.
Ja, han har mye rart for seg. Og så har han noen ting ...
Jeg prøvde å høre litt på ham for å høre hva han egentlig mener for en tid siden.
Greit, du har mye rart for deg, men så hadde han noen ting ved seg
som jeg syns ... Ok, dette er faktisk ikke helt idioti.
Nei, og han har noen sånne truth teller-egenskaper som er verdt å sette pris på.
Ja, nei, altså. Blant annet, en ting som han uttrykker klar bekymring for ...
Så er det et spørsmål om det er politisk ... Sånn i utlandet er ikke dette politikk,
men han ser på amerikansk folkehelse, og der er de belfeite og slappe.
Og spiser mat som tydeligvis er veldig dårlig.
Og dette her er ikke bra, og det koster mye penger.
I sosialdemokratiet i USA er det sånn at folkehelse koster staten penger, ikke sant.
Men hans tilnærming var liksom at det er faktisk en hel del ting
som man tilsetter mat i USA, som er strengt forbudt i Europa.
Han ville ha en gjennomgang av: Hva er det vi tillater folk å bruke i maten, altså produsentene?
Ja, han har vel sånn lite korstog mot sånn corn syrup,
som de bruker i stedet for sukker i cola og sånn.
Ja, han hadde flere. Han hadde også noen ting som ble tilsatt i dyrefòr,
som han mente at dette ikke er noe som skal rett til mennesker.
Det var også noe som var underkjent som dyrefòr, og som siden det ikke kunne brukes,
blir det solgt til mennesker i stedet. Sendt til underklassen i Amerika.
Jeg tror nok kanskje ... Nå er ikke jeg veldig glad i reguleringer,
men hvis det er noe som viser seg å være ekstremt negativt å få i seg,
så bør jo de som selger det uten å ha undersøkt hva de selger,
bære et ansvar for det.
Nei, og som sagt, jeg har ikke kjempetrua på Kennedy,
men jeg må jo si at etter koronaperioden ...
Hvor det har kommet frem hvor lite fundert det har vært
de beslutningene de har tatt.
Men fortsatt med all mulig medisinsk autoritet og det ene og det andre,
så har jeg ikke så mye imot at man svinger pendelen andre veien
og lar noen andre prøve seg.
Når folk står på TV og skal ha på seg tre munnbind utapå hverandre,
fordi at det er bra, men forrige uke så sa vi at du trenger ikke ett engang.
For du vet ikke hvordan du skal bruke det.
Og så skal du latterliggjøre alle som sa noe som helst om Lablick,
helt til John Stewart er den som bryter isen på det.
Det er faktisk ikke så idiotisk likevel. Og så er det plutselig ikke så idiotisk likevel.
Plutselig hadde man alt mulig rart av etterretningsbyråer i USA helt til det stilnet.
Dette tror vi er en laboratorielekkasje. Og så begynte de å snakke om det i Senatet.
Men det tok likevel over et år før det var én norsk forsker som turte å lette på den dyna
og sjekke litt under det teppet.
Og to be fair, han første som skrev om det, en kronikk i Aftenposten ...
Han ble latterliggjort i Norge også.
Og så var det fortsatt 8-9-10-14 måneder til John Stewart gjorde det stuerent
og kritiserte fornektelsen av potensialet for en Lavlick.
Det er veldig lett å beskylde RFK for å være uvitenskapelig, og det er han definitivt.
Men den kritikken, den halen, passer like godt på den grisen
som er Fawzi og resten av helseetablissementet, for de har misbrukt sin tillit.
Det er veldig mange som har sånn heltestatus på Fawzi.
Og så er det sånn, hvis man begynner å gå i ettersporene og se på mailer ...
Og kommunikasjonen han har med kollegaer ...
Det du i hvert fall kan slutte av denne nyheten om at vaksineaksjene faller,
er at RFK er ikke en sånn ja-mann i systemet.
Og så kan det være bra eller dårlig, men etter det tillitssviket som i hvert fall
Som i hvert fall deler av pandemihåndteringen har vist seg å være.
Så jeg vet ikke, jeg, altså. Jeg vil ikke ha de gamle folka, jeg vil ikke ha RFK.
Men RFK har nå i hvert fall ikke gjort noe gærent så langt.
Nei, enn så lenge må vi bare dømme ham for ting han har sagt, ikke ting han har gjort.
Nei, nei, og det er fortsatt mye dumt. Og det er jammen ikke han jeg hadde pekt på
til å sitte i den posisjonen. Men ...
Det tror jeg kanskje vi får gjøre.
Hvis noen skulle lure på - Sjur er lege. Og han har også veldig sterke meninger
om ting, så vi skal sørge for å få et besøk av ham.
Sterke meninger, men også relativt godt fundert.
Vi har jo skrevet innlegg på tvers av hverandre. Jeg har vært positiv tilbake.
Vi leste hverandres innlegg på dette, og vi var begge ... Begge kunne stå innenfor
den andres innlegg. Det er et godt utgangspunkt.
Det er et startpunkt, og så er det en eller annen konklusjon til slutt
som vi muligens ikke er enige om, men det vi ender på, er at du skal i hvert fall
ikke tvinge disse tingene på folk. Og du må kunne tilby dem, kanskje med en ...
Med en sånn klarere risikoadvarsel enn har vært tilfellet i Norge.
Men ja, det kan jo bli spennende å plødre litt mer sur om det.
Jeg kan ta det bare sånn for moro skyld: Min tilnærming er liksom altså ...
I all mulig helse- og behandlingssaksoppgjør gjør man en vurdering av nytte,
og så gjør man en vurdering av risiko. Så er det sånn: Ok, hvor høy er risikoen?
Hva er nytten? Og så faller man ned på et resultat.
Om dette er nyttig eller fornuftig? Eller dette har for høy risiko?
Så syns jeg det blir veldig rart når man ikke gjør noen sånn vurdering for vaksinering
i noen aldersgrupper. Hvor stor er risikoen for at denne 18-åringen dør av covid,
eller blir alvorlig syk og mer langvarige men, kontra 80-åringen med dårlige lunger,
nyrer og hjerte og alt som er?
Vi skal ikke bruke den samme lesten for de to pasientene!
Men det var gjennomgående da man først begynte å pushe ut vaksiner,
at nei, dette må bare alle, alle, alle.
Selv når 90 % var vaksinert, så var det helt krise at man ikke hadde fått vaksinert de siste 10 %.
Da har dere en kontrollgruppe på 10 %, det må jo være bra for forskningen på et senere tidspunkt.
Det minner meg om en annen liten sak ...
Nå kan vi risikere å fremstå som Trump-supportere, det er ikke tilfellet,
men det er jo interessant fordi all presse om Trump er stort sett negativ,
eller har en eller annen negativ vinkling.
Enten er de han utnevner idioter, eller så har han sagt noe dumt, eller så er det ditt eller datt.
Og alt Biden eller Kamala gjør, er kjempelurt. Og det er ikke alltid tilfellet.
Så har Trump lovet å innføre en ny lov i USA,
som er en sånn rett-til-å-prøve-lov. Og den er ikke så dum.
Og det setter jo litt i perspektiv hva etablissementet har holdt på med
av etiske vurderinger, fordi det er velkjent at godkjenningsprosessen
på nye medisiner er ganske lang. Jeg hørte at å innføre et nytt legemiddel i USA ...
USA tok i gjennomsnitt åtte år og kostet en milliard dollar.
Et av de store problemene i USA er at du har et byråkrati som beskytter det eksisterende,
så de aldri blir utsatt for priskonkurranse.
Og den loven som Trump har lovet å innføre, er langt ifra perfekt,
men det er et skritt i riktig retning.
For det den sier, er da at dersom du har en dødelig diagnose,
så står det deg fritt å prøve alt mulig av eksperimentelle medisiner, hvis du ønsker det selv.
For meg er det helt utrolig at man har nektet mennesker som uansett skal dø,
å ta sjanser med egen kropp. Det er helt utrolig.
Men det er sånn KrF, nanny state-opplegg. Det sitter ganske sterkt i mange.
Men man får i hvert fall løst opp i det. Jeg ville nok ment at slik lovgivning bør
utvides til alle, og så må man heller gjøre ting på eget ansvar.
Men jeg skjønner at det er et skritt ...
Det er langt for konservative nordmenn.
Men at man tar dette skrittet i USA, er i hvert fall en liten kudos til Trump.
Så lurer jeg på om det er omtrent der vi må avslutte i dag?
Jeg skal ta én liten ting, for å peke på det store problemet med det amerikanske helsevesenet.
Og hvordan ting beskyttes.
I Europa mener jeg man har 17 forskjellige sånne epipenner som brukes.
17 leverandører av dem.
Jeg trodde det var Novo Nordisk som leverte alt av det?
Nei, i Europa. Ikke i Norge, men i Europa har man det.
Omtrent 17 forskjellige alternativer som kan levere det.
I USA har man to. Årsaken til at dette ikke smitter over til USA, er veldig enkelt:
At det tar så mange år å få godkjent det som da brukes i Europa.
Først må man karre seg gjennom byråkratiet der. Jeg tror det var snakk om å bruke fem år
på å komme gjennom helsemyndigheter og byråkrati med et velutprøvd produkt i Europa.
Deretter må man belage seg på mellom fem og ti år i rettssaker med de eksisterende produsentene,
som da vil utfordre deg på at du ikke får lov til å lansere dette produktet i USA.
Dermed blir kostnaden ved å prøve å lansere,
et nytt produkt i USA som konkurrerer med det eksisterende.
Det blir så dyrt at det er det ingen som gjør.
Dermed har man ingen markedsmekanisme som presser prisen ned på
å være seg epipenner eller hodepinetabletter eller hva som helst av medisin.
Mekanismen er ikke der for å presse prisen ned,
for det er ikke mulig å pushe noe nytt inn på markedet med mindre du er det første
som tilbyr produktet.
Det amerikanske helsevesenet er så på jorda at det er helt sprøtt. Men ...
Jeg hadde tenkt å avslutte på en positiv note; du dro det ned til en negativ en.
Men sånn er livet. Vi får si takk for i aften. Takk, takk.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.