22.11.2024
00:00 / 51:57
E028
51 min
8
klar
- Lex Fridman-intervju med Milei (AI-engelsk) - Møte om valgloven (spørsmål fra salen @1:49:25)
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Du hører på Sidelinja podkast.
I dag en nyhetsrunde med Trond Sørensen, Arne Eidshagen og Vegard Nøttes.
Det er vel greit å begynne med positive nyheter? Skal vi ta litt Milejnytt?
Milejnytt, det lysner alltid i dagen. Det pleier sjelden å komme dårlige nyheter.
Reuters melder at internasjonale investorer støtter opp under Milejnytt,
i håp om at han får økonomien på rett vei. Noe som i og for seg ble understreket.
hvor han gjennomgikk hvilken politikk han har kjørt for å rette opp i Argentinas økonomi.
Både når det gjelder statsgjelden og inflasjonen og alle slags reguleringer.
Sånn at det er positive tegn i den virkelige økonomien, men så er det det at finansieringen
og riksmarkedene nå også støtter opp om Millay.
De tror på det, rett og slett? De tror med på det.
Som vi har vært inne på før, så kan du si at det er jo litt ...
Det er jo ikke en kølbrenner-tro på det her.
Og det har selvfølgelig å gjøre med at den jobben Millay har her, er veldig vanskelig.
Han skal fikse en økonomi som har vært kjørt rett i grøfta.
Nei, det gjør ikke det.
Men aksjemarkedene ... Du dro opp en sånn sammenligning her, Trond.
Rett og slett sånne børshandla fond som følger indekser i ulike land?
Ja, og der kom Argentina svært så godt ut, og tilsvarende Norge svært dårlig ut.
Jeg ser det, det. Og så var den tatt ut her om dagen, eller forrige uke, og da var avkastningen i dollar på ...
Det argentinske aksjemarkedet 46 %,
mens det norske aksjemarkedets avkastning i dollar, det var en halv prosent.
Og verdens avkastning er 19,6 %.
Ja. Altså, her blir det to mulige temaer.
Én: Vi kan diskutere Argentina og hvorfor de gjør det så bra der.
Eller vi kan diskutere Norge og hvorfor det går så fryktelig trått og dårlig her.
For å ta det åpenbare først: Det er litt mer oppside i Argentina enn i Norge.
Sånn mer rimelighet. Enklere ting å fikse på et vis.
Det er en økonomi som burde vært i verdenstoppen, som de var for 100 år siden,
men som har plassert seg selv ganske langt bak i midtfeltet.
Så det er nesten blitt et utviklingsland igjen. Ikke helt, men det er sånn midt på tredje minusland.
Jeg la merke til det i det intervjuet som jeg så med Javier Millet, at fattigdomsraten, slik de definerer den,
den hadde vært ganske høyt oppe, nærmere 50 %,
og at den var tydelig på vei ned nå.
Det var vel en effekt. Det var interessant å se på leftiene her til lands
og i resten av Vesten, som forakter Millet.
Fordi fattigdomsraten steg jo ganske betydelig etter at Millet tiltrådte.
Det handler jo om at priser innenlands går opp. Og det går opp i rent.
Fordi du begynner å gjøre disse litt ubehagelige justeringene
som du må gjøre for å få en sunn økonomi.
Som vi var inne på i en tidligere episode, så er jo da approval-ratingen til Millehei
fortsatt svært høy. Ikke høyest i verden, men den er svært høy
til å gjennomføre så tøffe tiltak, i hvert fall.
Det er veldig overraskende at hvis du kjører en veldig tøff austerity-politikk,
at du klarer å selge det til folk, at det du gjør er bra?
Jeg tror han klarer å selge fordi han var ærlig om det i forkant.
Jeg tror folk i Argentina er der hvor de skjønner at dette går ordentlig gærent.
Dette er gjort til helvete, så vi får heller ta den smellen,
for den kommer før eller siden uansett.
Peronistene har gjort sitt for å realorientere befolkningen. Dette går skeis.
Det gjør vi nå, og det er Millehei som skal gjøre det.
Så lenge det ser ut som ting går i riktig retning på sikt, så tåler vi litt smerte på kort sikt.
Det er ikke bare aksjemarkedet som har løftet seg i Argentina.
Også Peson har kommet seg etter en turbulent runde.
Og obligasjonsmarkedet. Argentinas statsgjeld i dollar har hatt en veldig fin tid.
Hvis vi gjør en lignende sammenligning på avkastningen
mellom ulike lands statsobligasjoner, så ser vi at avkastningen sist år
på Argentinas statsgjeld, den har vært oppunder 90 %.
Til sammenligning så har vi statsobligasjoner fra Venezuela,
som har hatt negativ avkastning. Så hva skal vi si?
Der slo den ytre venstre ned i støvleskaftet, gitt.
Uff ... Nei, jeg har jo fortsatt moro av denne ...
Hvis du går inn på Rødts nettsider, så fins det en gammel artikkel som gratulerer Chávez med ...
Har de ikke klart å ta vekk den enda?
De skal jo ha for at de ikke har tatt den bort.
Men det morsomme er at over artikkelen står det: "Denne er flere år gammel og kan være utdatert".
No shit! Det burde bare stått øverst på nettsiden.
Vår ideologi har feilet. Det burde vært en advarsel man fikk.
Egentlig ikke på toppen, men utover hele siden. Litt som et cookies-varsel.
Litt på samme måte som du av og til får vannmerkeadvarsel på dokumenter
at dette er en ... Ikke for publisering.
Ops-kommunisme.
Men det er litt artig, den intuisjonen og magefølelsen for om ting er bra eller dårlig.
Jeg er relativt overbevist om at folk i Rødt ikke syns det var positivt
at Millay vant det valget, og at de ville foretrukket peronistene videre.
Og når det kommer til valget i Venezuela for 20 år siden, som ødela Venezuela,
så tenker de: Dette er supert.
Og det er liksom ... Jeg vet ikke om du på et eller annet tidspunkt begynner å tenke:
Er det noe galt med meg, tro? Altså, når man ser utviklingen nedover i gradene ...
Jo yngre det blir, jo mer ytterliggående blir det jo i Rødt.
Så nei, jeg tror egentlig ikke at det der står ... Han kommer ikke.
Men tenk om, sånn hver gang vi gledet oss over et valgutfall,
og det har skjedd én eneste gang, som var Millay ...
Ellers er vi stort sett kritiske, ikke sant? Vi er ikke entusiastiske på vegne av Trump,
vi er ikke entusiastiske på vegne av Erna, vi er ikke ... I hvert fall ikke på vegne av Størum.
Og så er det bare gradsforskjeller. At det er litt bedre eller litt dårligere.
Og så kommer du til Milay. Dette er en sånn markant forbedring.
Dette er udelt positivt. Det er vår magefølelse. Og tallene støtter oss.
Argentina blir nå et rikere, bedre, mer stabilt ...
Et bedre land å leve i for de som bor der, på sikt.
Det virker for meg som om i Moxnes-perioden i Rødt, så gjorde man jo ...
Rødt spiste i en helt annen måte enn hva Rød Valgallianse og AKP ML hadde vært i.
Men igjen virker det som om det er helt legitimt for folk der å kalle seg kommunist.
Og der graver de sin egen grav, for det skjønner folk.
De kaller seg ikke bare kommunister, der finner du folk som definerer seg som maoister
og leninister, og de sitter i ledelsen hele konkurransen!
Ja, visst gjør de det.
Men apropos Moxnes: Han har jo giftet seg?
Ja, det har han. Jeg trodde han bare hadde forlovet seg?
Har han rektor gifte seg òg? Tror han har giftet seg med sin forlovede!
Kan noen sjekke nærmeste gullsmed? Uff a meg ...
Nei, vet du hva, hvis vi sier gratulerer til Moxnes ...
Alle fortjener litt lykke. Apropos lykke, vi har vært innpå flere ganger.
At det å følge med på Mileio og alt som skjer der, som er positivt, er ...
Vi kunne hatt en egen daglig podkast som bare gikk gjennom alle disse greiene.
Her er for én dag, som president i Argentina,
så har han da fjernet 44 ulike reguleringer
som begrenser sånn kommersiell frihet, handelsfrihet og annet.
Og det er lover fra 2006.
Som bare strykes, strykes, strykes.
Alt fra regulering på priser på biff ...
Ulovlig med priskonkurranse i markedsføring av nyhetsaviser.
Det er alt mulig rart, og du bare sletter det.
Ja, det er en lang liste her, sånt. Det er kjempeartig.
Jeg fikk jo med meg, som nevnt, dette intervjuet med Mileo på Lex Freedmens.
Det var jo veldig tydelig på at han skal gjøre Argentina til det økonomisk frieste landet
i hele verden. Og det er jo en tilnærming som ligner på noe vi har vært inne på her.
Hvor vi har gått gjennom indekser for økonomisk frihet.
Forsøkt å finne ut hvor i skoen trykker, og forsøkt å påpeke at her kan vi gjøre noe med det.
Det er jo helt tydelig at det er Mileis greie også. Finne ut hvor skoen trykker, gjør noe med det.
I et så sabla høyt tempo som det er jo ... Det er jo nesten utrolig.
Jeg tror ikke vi kunne gjort ting på samme måte i Norge.
Jeg tror ikke det lar seg gjøre på samme måte i USA.
Når du starter på en måte på bånn, da, så har du ikke noe å tape.
Kriseforståelsen i Argentina tror jeg også får plass.
Det finnes en forståelse for at her er det krise, og ting får ikke blitt så fryktelig mye verre.
Men hvis Argentina nå blir det fyrtårnet som viser at Milton Friedman
og disse gutta hadde rett hele tida ...
Ta og lukt opp, legg ned ting du ikke trenger, ikke lag en for stor stat.
For du har nok av land som er kjørt i grøfta, og så velger de seg nabolandet Brasil.
Som har hoppa frem og tilbake mellom sånne useriøse høyrepopulister som Bolsa....
Du kan jo prøve å se hvordan Brasil gjør det på den oversikten over ETF-er.
Jeg tror faktisk at Brasil gjør det enda dårligere enn Norge.
Ja, hvis jeg ikke husker feil, så er Brasils tall røde.
Det passer jo veldig godt. Ja. Minus 18 %, ja.
Jeg var liksom venstresiden, så da vil jeg ikke anerkjenne det.
Ja, hvem skulle trodd at det kunne være sånn? Men bare for å dra litt, dere var litt inne på det i stad.
Venstresiden vil ikke anerkjenne noe som er kritisk til det, men som heier frem.
Hvis vi flytter det til norsk økonomi, da ...
Vi kan ta hvilket som helst perspektiv. Vi kan egentlig ta USA som perspektiv,
hvor vi ser hvor negativ venstresiden nå er til at noen skal prøve å kutte i offentlige utgifter der.
Alt du leser i avisen her, er en klovn med cowboyhatt, en raring, dette er bare tull,
og noen var bekymret for lønnskostnadene.
USA er et land som er på vei ordentlig utfor stupet med en statsgjeld
som vokser helt hinsides. Hadde de ikke hatt Petro-dollaren,
hadde de vært Argentina ganger ti, altså utforbakke. Det hadde vært ordentlig gærent.
Det må være rimelig å si at de sannsynligvis ikke hadde håndtert finansene sine på den måten
hvis de ikke hadde hatt Petro-dollaren.
Nei, det hadde vi ikke gjort. Men det er fortsatt dypt uansvarlig.
Man har liksom ikke gjort akkurat dette før.
Det er ingen som helt vet hvordan dette lander og hvordan det skal få gjort opp.
Ja, du var på møte på onsdag, Arne? Ja, det stemmer.
Det var en informasjonskonferanse organisert av Kommunal- og distriktsdepartementet
om den nye valgloven. Og den nye valgloven har jo vi ikke vært så kjempeglad i.
På sett og vis var det sånn at det var kanskje ikke så kjempemye nytt på konferansen.
Det var nok mye informasjon som gikk ut til valgmedarbeidere
i fylker og kommuner i det ganske land.
Men til tross for det, så kom det jo enkelte kritiske spørsmål
fra folk som representerte småpartier.
Og det var en litt sånn umake gjeng som kom.
Det kom noen kommentarer. Først og fremst var jo han gærne lysglimt der
og sa at han ville saksøke staten, som skal bli interessant.
Og så var generasjonspartiet representert,
og de hadde kanskje en litt mer ungdomsaktig tilnærming til det,
med litt kraftuttrykk og det hele.
Og så var det en kar der fra liberalistene som rett og slett spurte om hvorvidt dette var bra for ...
Ja, jeg la merke til at dette blir jo streama også, så vi kan jo legge link til den i Shownotes.
Ikke at det var kjempeinteressant, for mye sånn byråkratisk, praktisk, administrativt dill.
Ja, det er nok ganske langt, tenker jeg, for de aller fleste å gå gjennom det hele.
Men absolutt, vi kan legge ut den linken.
Ja, vi kan jo legge med en liten note på hvor spørsmålene kommer, f.eks.
Interessant med det for meg ... Jeg har ikke sett hele streamen,
men jeg har sett litt av den. Og det var jo at dette er jo folk som har ...
Ja, kanskje på et administrativt nivå du skal delta i implementeringen av den og sånn.
Men fra scenen så kommer det jo da noen sånne litt sånn berømmende ord:
Fy søren, så flott valglov vi har, og det er grunnloven,
og her er stolte demokratiske tradisjoner og sånn.
Og så kommer det spørsmål fra salen som sier: Er dette så veldig demokratisk, da?
Og så er svaret: Det er ikke det vi er her for å svare på.
Dessuten så må dere bare jobbe politisk for å ...
Det mest absurde svaret du kunne komme med.
Da var det like før jeg fikk latterkramp igjen.
Som selvfølgelig er hele poenget, at du vil jobbe politisk,
men det blir du spent beina for.
Du får teppet nappet under føttene på deg, eller hva som er den rette metaforen her.
Jeg tror ikke de mente det spydig.
Nei, jeg tror bare de var uforberedt på den typen spørsmål.
Jeg tror de forventet at de fleste deltakerne på den konferansen
nok var folk som skulle administrere valgene.
De var nok ikke forberedt på kritiske spørsmål.
Det tydet kanskje responsen deres litt på også, for plutselig så sier de at ja, den derre 1 % som du trenger å undersøke ...
Vi får kanskje ta detaljene på det litt først.
Det er jo det at det har blitt mye vanskeligere å være et lite parti nå.
Noe som også er beskrevet nøyere i vår spesialepisode om valgloven.
En av de tingene som kreves for partier
som ikke har oppnådd minst 5000 stemmer i siste stortingsvalg,
er at du må ha underskrift fra 1 % av de stemmeberettigede i de valgene.
Så for hele landet er det noe rett oppunder 40 000 underskrifter.
Som da var jevnt fordelt.
For å ta et konkret eksempel: Vi som var i Liberalistene Oslo under den gamle valgloven.
Hvis vi ikke hadde kvalifisert til såkalt forenklet regelverk,
så ville vi måttet samle underskrifter tidligere også,
men den var da begrenset oppad til 500 underskrifter per valgdistrikt, altså Oslo valgdistrikt.
Ja, som er håndterbart. Med ny valglov må vi samle 5000.
Og det er et sånt sisyfisk arbeid, altså alle som har vært ute
og samlet underskrifter på den måten, eller for den del gjort det via nettannonser.
Det blir enten arbeidskrevende eller dyrt, eller begge deler.
Og det er 5000 underskrifter i ett valgdistrikt i Norge. Det er ganske tøft, altså.
Det er en ordentlig motbakke. Og det er ikke, bare for å presisere,
det er ikke en engangsjobb. Det er hver gang du skal stille til valg,
så skal du ut og samle inn de 5000 underskriftene. Og de skal til og med være unike for ditt parti.
Så skal hver av dem finne 5000 separate stemmeberettigede.
Så hvis noen forsøker å gi en underskrift til to forskjellige små partier, så blir ...
Da blir begge underkjent. Ja, det stemmer nok.
Det vil jeg tro. Hvis disse funksjonærene er i stand til
å undersøke dette, men i prinsippet så ville begge underskrifter vært underkjent.
De har ikke kapasitet til å sjekke underskrifter i det omfang.
Nei, kanskje egentlig ... Kanskje vi får se at godt er det. Det er jo en tulleregel.
Men det interessante med det er jo at man ...
Det er litt som saksordføreren i Stortinget, han Svein Harberg, også nevnte.
At i Norge har vi et veldig flott demokrati. Det er så fint og så demokratisk og så flott.
Harberg er vår favoritt. Ja, fy faen.
Da er det opp med å lage et regelverk som er det strengeste tillatelige
under internasjonale regler.
Ja, la oss forklare det også. Det som er av internasjonale regler,
det er beskrevet i noe som heter Venezia-kommisjonen.
Og den sier at ... Jo da, det kan nok være slik at du skal samle underskrifter
for å få lov til å stille etter valg, men poenget er å faktisk tillate folk å stille etter valg.
Det er et absolutt maksimum, og over det er ikke greit.
Det som var morsomt på seansen i dag,
som ble organisert av Kommunal- og distriktsdepartementet,
var at flere av aktørene på Sandy gjentok at dette tallet, 1 %, stod i papirene.
Så det måtte absolutt være innafor.
La oss bare ta den delen de ikke nevner av Venezia-kommisjonens papirer.
Det de sier helt eksplisitt, er: Det er ikke nødvendig å gjøre det så strengt.
Det er tilrådelig å ikke gjøre det så strengt, men gjør for all del ikke strengere enn 1 %.
Og så har de tatt det som leste skrift.
Det er selvfølgelig akkurat det som er poenget. Du vil jo ha et funksjonerende demokrati,
hvor det er mulig for nye krefter å slippe til å stille lister ved valg. Så ... ja.
La oss ta et eksempel. Jeg møtte på et tidspunkt han Vermon Supreme.
Perennial presidential candidate i New Hampshire.
En fyr som flyr rundt med gummistøvel på hodet og lover ponnier, regnbuer
og obligatoriske tannpusselover. "Your friendly neighborhood fascist".
Han er åpenbart en tøysekandidat, men han gjør noen poeng innimellom.
Og det du kunne argumentere for ...
Hundrevis av sånne kandidater som fløy rundt og bare "made a muckery of the system"
og ... hva skal du si ... forsøpla kommunikasjonen rundt valg.
At det virket useriøst fordi det store flertallet var useriøse.
Så kan jeg forstå at du strammer inn litt for å gjøre det litt kostbart og stille.
Men når ... politikerne i Norge da velger å legge det på 1 %, så må jo det være ...
Det må jo ha en begrunnelse, ikke sant? Ja.
Det må ha en begrunnelse som sier: Vi er ikke happy med den småpartifloraen som var.
Så det at liberalisten eksisterte, at Folkets Parti eksisterte,
at helselista opp i Nordland eksisterte, det var ikke greit.
Det er noe vi må løse, det er et problem vi må løse.
Man har ofte vikarierende argumenter for det man ønsker å oppnå.
Og jeg tror nok kanskje at politikerne i de store partiene ville blitt kvitt noen tullinger.
Å nevnte Lysglimt er kanskje av den kategorien som de gjerne ville slippe.
Det ville jo ikke vært noe savn heller.
Nei, og det er vi nok enige om, at det han står for er ikke noe jeg står inne for.
Men jeg står ikke innenfor NKP heller.
Men jeg syns jo det er et tap at det ikke er mulig å uttrykke den type politiske holdninger.
Nei, jeg misforstår meg rett. Dette er ikke et argument for
at folk jeg er uenig med, ikke skal få lov til å stille, for det syns jeg at de skal.
Men jeg tror motivasjonen for de store partiene var
at de tenkte at en del holdninger ikke var greie.
La oss ta en annen ting som også Venezia-kommisjonen peker på.
Og som norske politikere eller valglovutvalg eller hvem enn
har valgt å tolke akkurat som det passer dem.
Dette kravet om at signaturene må være unike, det påpeker jo Venezia-kommisjonen eksplisitt.
At det er absolutt ikke nødvendig.
Det er jo også tullete, ikke sant?
Ja, for alt du skal dokumentere med disse underskriftene,
er at det er nok mennesker i samfunnet som syns det er greit at du stiller til valg.
Det er jo egentlig det du gjør.
Og kombinasjonen av disse tingene, at du må ha unike underskrifter,
og at du har lagt det på det absolutte maksimumskravet ...
Altså det tullearbeidet som du må gjøre til hvert eneste valg du skal stille til.
Det er ikke noe vits i å høre på hva de sier, se på hva de gjør. Og det de ønsker, er ...
At de skal kunne drive politikk uforstyrret av opposisjon. Dette stortingspartiet.
Det er klart. Å ha noen som er uenig i de grunnleggende spillereglene,
det må jo være fryktelig. Konkurranse er noe dritt.
Skam på dem. Apropos tull.
Jeg er jo egentlig ganske positivt innstilt til tullekandidater.
I betydningen at jeg tror det er bra for demokratiet. At du får noen som kan kødde litt, rett og slett.
Jeg tror jo disse politikerne kan virke kjedelige eller stive
eller vanskelige å forstå for veldig mange.
Når noen kommer og kødder litt med dem,
så tror jeg at det hjelper litt på folks interesse for politikk.
Lord Buckethead i England er en strålende kandidat.
Vi skulle nesten hatt med programmet hans og lest fra det.
Absurditeter. Men generelt sett så tror jeg at den typen oppmerksomhet,
den er demokratifremmende snarere enn demokratihemmende.
Litt mer humør og løst nipp, og du kan faktisk med en tullekandidat ...
Det tullepartiet vi har hatt i Norge, var jo det derre Golden og Antonsen-greiene.
For 20 år siden. Det politiske partiet, ja. Det var jo artig.
Hva var slagordet hans? "Din neger på tinget".
Akkurat! Du kan jo se. Andre tider er der.
Så måtte de gå ut i media og oppfordre folk til ikke å stemme på dem,
for det siste de ville, var å få noe stortingsplass og begynte å se litt skummelt ut.
Det kunne jo hende at de fikk det som de ville, og det hadde kanskje ikke vært så gøy.
Jeg tror de låna på 20 000 stemmer eller noe sånt noe i Oslo.
Eller et eller annet relativt høyt, i hvert fall.
Jeg pleier alltid å si det sånn at humor, det er den maktesløses våpen.
Og sånn har det jo egentlig vært når vi har sett på
hvordan liberalistene har valgt å fremstå.
Ofte bruker man humor og kødder litt med Stortingspartiet.
Og alt det raie som skjer her til lands.
Vi ler litt av alt det gærne politikerne i Stortingspartiet finner på.
Vi har ikke valgt podkastenavnet helt uten kontekst heller.
Vi er rett og slett satt på sidelinja.
Så valgloven er fortsatt ikke verdens beste. Snarere tvert imot
så er den mer demokratihemmende enn fremmede,
sammenlignet med den gamle valgloven.
Du Arne, du var på Civita-frokost på onsdag. Innvandring, var det det?
Jeg er jo interessert i temaet innvandring.
Jeg pleier alltid å si sånne ting som at ... Ja, innvandring er kjempegreie.
Det kommer folk hit og dit med ny kompetanse eller med arbeidslyst.
Eller kanskje det er folk som bare er litt annerledes.
Som gidder å stå og sære torsketunger på en fiskefabrikk langt ute i distriktene.
Eller så er det jo folk som kommer pga. kjærligheten eller studier eller hva det skal være.
For meg er jo innvandringen en veldig positiv greie.
Og hos Civita hadde de fått tak i et veldig kompetent panel.
I panelet der satt Unni Wikan, som er professor i antropologi,
og som har vært tydelig i debatten om integrering i Norge.
Kjent navn. Grete Brochmann fra Brochmann-utvalget, også professor.
Så kom en som ikke jeg kjente så godt til: Bertil Hårder.
Han er danske. Han var den første minister for integrasjon i Danmark, bl.a.
Så han er vel egentlig arkitekten bak alle disse reglene de har i Danmark,
som disse norske politikerne drar ned for å studere i disse dager.
Så var Abid Raja der, og han er jo veldig aktuell siden han har boken vår "Ære over frykt" ute.
En sånn regel er at for å få familiegjenforening ...
Hvis du skal gifte deg med noen fra et annet land, sikkert hjemlandet til en innvandrer,
så krever de at du er 24 år gammel, og at tilknytningen til Danmark er sterkere
for den ene parten enn til den andre i landet. Det er et eksempel på en slik regel.
Som skal virke positivt på integreringen.
De vil jo gjerne unngå den typen tvangsekteskap.
Rett og slett den manglende integreringen som vil oppstå
hvis du får veldig unge folk inn i landet som ikke kan språk,
og som kanskje ikke er kompetente for å jobbe.
Jeg ble egentlig litt overrasket på denne ... hvordan dette var vinklet.
Fordi, som sagt, jeg er jo liberalist og tenker positivt på innvandring.
Så når jeg kommer til dette panelet hos Civita,
som kaller seg en liberal tenketank,
så fikk jeg litt inntrykk av at nå er jeg på besøk hos de konservative.
Iallfall så viste det seg at det de egentlig var opptatt av, det var ...
Manglende integrering, og mer spesifikt, de er jo opptatt av muslimer.
Og grunnen til det, det er at i alle sånne statistikker,
så scorer muslimer systematisk dårligere på integrering.
Og som regel så har jo folk som er muslimer, de har opphav i et annet land.
Så på en måte så fikk jeg litt sånn a-ha sånn eller hva er dette for noe?
Nei, det var de veldig eksplisitt på.
På 90-tallet var den gjeldende ideologien en sånn type multikulturalisme.
Som betyr at du kan la dem være slik de er, og så er vi slik vi er.
Og så går alt seg til, og det bare er edegjøringer og blomster overalt.
Så det er nok en type kulturskepsis som har sneket seg inn i denne debatten.
Men så var det sånn at selv om jeg kanskje syns det var litt negative vinkler,
så sa jo disse folkene mye interessant også.
Unni Wikan siterte en amerikansk aktivist som sier
at du skal aldri gjøre noe for folk som de kan klare å gjøre selv.
Det syns jeg høres ut som et veldig fornuftig ståsted.
Du må jo på en måte la folk ha ansvaret.
I eget liv. Noe annet vil jo typisk være ...
Ja, det vil være ødeleggende for folks selvfølelse
hvis du bare prøver å fordumme dem.
Men så dukket det opp en annen sak. Noe som disse folkene snakket om.
Og det er at det har jo blitt veldig populært å si at man stiller krav til innvandrere.
Men det er jo fryktelig vanskelig. Og det er kanskje det.
Men det er kanskje det hvis du er mer på den konservative siden.
For det er vanskelig å kreve at folk skal ha andre verdier enn de verdiene de har.
På den annen side så er kanskje ikke problemet egentlig der.
Min store konklusjon på hele greia ...
Det er mest det at problemet ... Dette handlet ikke om innvandring.
Problemet er egentlig velferdsstaten.
Problemet er at du har en sånn universell velferdsstat
hvor du har full inntektsgaranti fra dag én.
Og det gjør det rett og slett vanskelig å innføre den her.
For det hadde vært så lett å stille krav, ikke sant.
Du kunne bare sagt til innvandrere: "Skaff deg en jobb og et sted å bo, så er det bare å komme."
Så kom det gamle historier fra Unni Wikan som pekte på det at i gamle dager
så la man gjerne lokk på data.
Det var at folk i Norge ikke skulle bli rasister.
Som man trodde folk skulle bli hvis man fant ut at innvandrere fikk mer sosialhjelp
eller var mer kriminelle eller hva det skal være. Det er heldigvis forbi på den måten.
Jeg tror egentlig det at det er ... Hva skal vi si ...
Denne problemstillingen her kan egentlig konstruktivt angripes
nettopp ved å ansvarliggjøre folk. Still de kravene til innvandrere.
Du må få deg en jobb. Du må få deg en sykeforsikring.
Og rettigheter opptjenes etter hvert. Nettopp.
Og det er liksom denne evige ideen om at vi ...
Vi har satt oss i en posisjon der vi må stille krav.
For det er jo noe med hvis staten bare deler ut masse penger til deg, Arne ...
Så fremstår det ganske urimelig inntil staten begynner å stille noen form for krav
til hva som skal komme ut av disse pengene.
Og det at det er sånn gratispenger å få, putter oss jo inn i det der hamsterhjulet
hvor du liksom må ... For å bevare oppslutningen om innvandringssystemet, så må du
også stille krav, sånn at folk blir produktive og alt det der.
Men så gjør du da, som vi har vært inne på mange ganger tidligere,
omtrent alt som står i ens makt til å gjøre det umulig å klare seg selv.
Arbeidstillatelse, det er tullete kurs, masse begrensninger på hva du får lov til å gjøre,
du får ikke godkjent utdanninga di.
Mye av slik støtte er gitt under forutsetning av at du nettopp ikke er produktiv.
Altså, ting er jo veldig, veldig snudd på hodet. Men ...
Jeg tror jo på det at ansvarliggjørende folk ordner alle de tingene sine.
Det var en ting de sa som jeg syntes var artig og som jeg tror er riktig.
Den mest integrerende faktoren du har i hele samfunnet,
det er om folk gifter seg på utsiden av sin etniske gruppe.
Folk med pakistansk bakgrunn gifter de seg med folk fra somalisk bakgrunn.
Eller norsk bakgrunn, eller polsk bakgrunn. Og det gjør de jo ikke.
Men jeg tror jo det at hadde vi hatt en sånn type liberalistisk innvandringspolitikk,
hvor du kunne bevise at du var produktiv f.eks. ved å kunne få deg en jobb,
så tror jeg du ville få den typen innvandrere
som nettopp er ... Gi positive bidrag til samfunnet.
Det er jo sånn som de gjerne påpeker f.eks. Cato Institute. Det er jo veldig ...
De har ofte en amerikansk pro-innvandringslinje
hvor de påpeker at kriminaliteten er lavere blant innvandrere i USA
enn blant folk som er født der. Det er nok veldig forskjellig i Norge.
Det er kanskje fordi vi har den politikken som inviterer folk
som har vanskeligheter for å tilpasse seg.
Det er jo naturlig å stille spørsmålet: Hvis du ikke har tenkt å jobbe, og hvis du ikke vil jobbe,
ikke liker den type frihet som du har i vårt samfunn, hva gjør du her da?
Jeg hørte et podi-intervju med han sjeføkonomen i Eika.
Andreassen. Ja, for jeg blander som han og Harald Magnus.
Ja, de heter Andreassen, hele gjengen. Nettopp. Sjeføkonom Andreassen.
Med bakgrunn i et blogginnlegg hvor det handlet om egentlig arveskatt.
Og da over til oljefondet også, at hvis man gir for mye i arv,
så blir neste generasjon latere, ikke sant.
Og du hadde en morsom formulering på at hvis neste generasjon får alt i hendene,
så blir det en sånn lediggangsgenerasjon med rojalt heroin- eller kokainforbruk.
Og det er jo noe med det, mekanismen er den samme: Hvis du kommer og får alt gratis,
Og det bare oppleves som en sånn "du er en klient", så blir du en klient.
Det er det som er problemet.
Hvis vi kan løfte blikket litt her, så tror jeg vi må peke på et par av de konklusjonene
som vi ofte trekker på podien vår. For det første så er det fornuftig å ha mindre redistribusjon i samfunnet.
Har du mindre redistribusjon, så kan du ha bedre offentlige tjenester. Og på den måten oppnå bedre.
Folk kan ha bedre råd fordi du kan ha et lavere skattetrykk.
Den andre biten er at delvis for å oppnå dette, så er det fornuftig å begrense veksten
i offentlige utgifter, f.eks. gjennom den alternative handlingsregelen
som vi mange ganger har tatt til orde for på poden, som innebærer at vi krever
at veksten i statsbudsjettet ikke skal være større enn veksten i bruttonasjonalprodukt.
Det intervjuet var i Stavrum og Eikeland i Nettavisen.
Han er også inne på det med handlingsregelen, og slår fast nesten uten videre
at den fungerer faktisk ikke. Men man klarer ikke å komme opp med en ny en.
Svaret på det er gjerne alternativ handlingsregel.
Det er for fristende for politikere å bare bruke de penga.
Av og til skulle de jo tro at de tingene de kommer opp med, er liksom sånn
Det krever litt fantasi, da. Men ... ja.
Det er jo nesten som et opiat, det her oljefondet.
Ja. Nå skal jeg være så ærlig og innrømme at jeg har stjålet ...
Stjålet litt av det som jeg sa nå fra den godeste sløseriombudsmannen,
eller Are Søberg, som han heter, han skriver i Nettavisen.
Han påpeker dette på en bra måte i dag, at det kan ikke være sånn at man slutter å bruke dopapir.
Fordi man finner ut at Trump gjør det. Og det er et eller annet med at
ok, du kan mislike Trump, og du kan mislike Musk fordi han er en fyr som har sine sider.
For all del. Men det betyr ikke at man kan være imot å prøve å drive en rasjonell økonomi i staten.
Og det gjelder da vel uansett om det er i Norge eller Argentina eller USA.
Det eneste som gir mening hvis du har åpne utfordringer, hvis du har fattigdom,
er jo det at du faktisk prioriterer.
Det må man gjøre uansett.
Fram til det er overflod av absolutt alt, på et nivå hvor vi ikke klarer å bruke opp
noe av det vi har, så vil alltid ressurser være en knapphet.
Jeg tror vi kan for alle praktiske formål forme oss i det at menneskelige behov er uuttømmelige.
Du kommer jo aldri dit hen at alle behov kan oppfylles. Det er ikke mulig.
Det er jo ikke bare hvis du har fattige at du må prioritere,
det er jo hvis du ikke vil bli fattig, så er det også lurt å prioritere.
Det er den veien vi går ned nå.
Du beskatter folket til fant og kommunene til fant, og staten er søkkrik.
Og det bare går og går og går.
Og dessverre så er det de som er søkkrike, som bestemmer hvordan det blir videre.
Og folk slutter ikke å stemme på dem.
Det stemmer jo det folk sier, at du får de politikerne du fortjener.
Ja. Vi gjør ikke det derfor, vi stemmer ikke på dem.
Nei, det har du rett i. Og vårt gode, gamle parti får jo egentlig for alle praktiske formål
ikke lov til å stille heller nå, så det er ikke så lett for andre å stemme
på noe fornuftig heller. Vi kommer nok litt mer inn på det, ja.
Så vi får faktisk de politikerne de andre fortjener, og det er litt trist.
Det er litt verre. Det er dårlig gjort. Kan ikke vi få lov til å slippe ...
Slippe politikere vi ikke er noe særlig glad i, det hadde vært veldig ålreit.
Men det er jo interessant, det er jo en sånn svær exodus fra X.
Exodus syns jeg var et veldig godt ord på det.
Og det handler jo ... Jeg klarer ikke å fri meg fra at det føles som sånn moralsk posering.
Det stemmer nok, det. Jeg vet at min arbeidsgiver, SSB, har forlatt X, eller ikke Facebook,
til tross for at sikkerhetsmyndighetene har anbefalt det også.
Og det er litt sånn "nå er det jækla poppis å pisse på Elon".
Og rent fundamentalt, rent sånn demokratisk grunnholdning:
Sånn: Elon har støttet en kandidat du ikke likte, ikke sant?
Og nå er han hatobjekt for 50-60-70 % av den vestlige verden,
som ikke kan forstå den der Trump-bevegelsen.
Som et flertall av amerikanere forstår.
Og det er noe med det å trekke seg litt tilbake og se om det kanskje er noe i dette.
Som vi er inne på, den sløsestaten i USA, og at det nå kommer et departement
som skal prøve å slanke ... Og jeg mener, han klarer ikke to billioner dollar, åpenbart.
Men om han klarer en femtedel av det, så er det faen meg ...
Det er bare et minne om Sibrets forslag om å sette Are Søberg i en tilsvarende rolle i Norge.
Det er flere og flere som tar til orde for det. Det jeg ikke skjønner, for sånn jeg oppfatter det ...
Det er mer og mer et hot tema. Folk er mer og mer opptatt av
at det offentlige bruker for mye penger og sløser bort penger.
Hvorfor ikke da politikken følger etter?
Når du ser alt fra NBG-ere til Frp-ere, og selvfølgelig sånne som oss,
som er ekstremister i så måte ... Men vi er enige om at her må det faktisk noe til.
Det offentlige kaster bort altfor mye midler.
Det kan vi ikke drive med lenger. Og så følger ikke politikken etter.
Hadde jeg vært Støre, så hadde jeg tenkt at ok, når jeg skal lage statsbudsjettet
sammen med Størum nå, så kanskje vi kan vurdere å bruke litt mindre penger?
Kanskje vi slipper unna med det nå? Kanskje vi kan begynne å snu skuta?
For det er faktisk ikke upopulært lenger.
Når jeg følger med på debatten ute blant folk, så syns jeg det virker som om folk
har blitt litt sånn klientifisert. De sier at de vil...
Ha de tingene de har krav på, og de vil ha støtten sin, og gratis SFO og strømstøtte.
Så er det klart at hvis du ikke skjønner den balansen, hvis du ikke skjønner prioriteringen,
så kommer vi jo ingen vei.
Nei, det er veldig rart. Men det oppleves jo som at det er en sånn bevegelse i folket.
Så er det bompengesaken for noen år siden og opprøret mot koronanedstenging
og kampen mot vindmøller, og nå begynner flere og flere å snakke om
elektrifisering av sokkelen og Nord-Norgebanen og sånne ting som vi har vært på i mange år.
Det er sånne vanvittige beløp som bare renner ut fordi politikerne ikke har magemål.
Og de har rett og slett for mye penger og feil holdning til ...
Vi har rett og slett ingen Jåbek i våre dager.
Det er noen få som glimter til innimellom.
Ola Borten Moe, som jeg kanskje ikke står inne for helheten til.
Men han er jo faktisk en fyr som tar seriøst til orde for å drive mer ansvarlig.
Norge hadde sett bedre ut hvis de hadde droppa Vedum som finansminister og satt det i navn.
Jeg lyder ikke på det. Ja, eller for å ta det et hakk videre ...
Jeg hadde vel langt foretrukket Ola Borten Moe som statsminister.
Fremfor både Erna og Støre og Listhaug. Ja, faktisk.
Fordi Listhaug nominelt skulle jo vært mer på linje med oss, ikke sant?
Men du ser at hver gang de får makt, så bruker de altså like mye som alle de andre.
De utvider staten. Det er et stort statsparti, som du sier hver gang, Arne.
Mens Borten Moe har faktisk stått i stormen og tatt noen tøffe ...
Han har det. Før vi fortsetter, må vi ha en disclaimer. Det betyr ikke at ...
Noen rundt bordet her kommer til å stemme på det tidligere partiet NS.
Nei, for all del, ikke gå og stem på Senterpartiet, for det er det vi sitter med nå.
Men det er litt vanskelig å forstå hva Borten Moe gjør i det partiet.
Men han fremstår jo som en mann med integritet.
Og det er kanskje mer noe annet som gjør at han ...
Også at jeg har et positivt inntrykk av mannen.
En klok journalist, politisk sådan som jeg kjenner, som har bykket 60 og jobbet med det.
Han sa følgende, og det er at det er veldig få statsråder som har kontroll på departementet sitt.
Men jeg tror kanskje at ... Jeg tror ikke Vedum har det.
Jeg tror ikke Støre engang har kontroll på statsministerens kontor, hvor skummelt det høres ut.
Det var fascinerende, det han gjorde med den campusutbygningen i NTNU.
Han var utdanningsminister. Dere sier 10 milliarder, men så langt jeg kan se, så ...
Tror jeg dette bør koste 4,5. Så klarte de seg med 4,5.
Det er rart, det der! Kan vi ta en kjapp digresjon her nå,
for å se om vi kan få Arne til å steile litt igjen?
Det er kommet en nominasjon, og den er til årets navn i akademia.
Vet du hva jeg hørte?
Jeg hadde allerede holdt på å få latterkramp i dag, men jeg hørte det.
Da er det bare å legge ned akademia og alt det offentlige, BI og alle de som må få holde på.
Men hvis dette blir realitet, så er det bare å få lagt ned.
Jeg måtte jo se om jeg klarer å vippe deg av pinnen i dag òg. Nå har det blitt et mål.
Det er jo altså ... Helt seriøst, det er jo en debatt som pågår nå om kvaliteten i akademiet.
Når du får et universitet verdt et skjær her til lands, så blir det jo et spørsmål ...
Hva slags type ... Hva er kvaliteten på de mastergradene?
For ikke å snakke om doktorgradene til folk som kommer ut derfra.
Det kan hende at det er en veldig negativ form for sløsing,
fordi disse folkene som ikke blir kompetente, kommer inn i roller som krever å være kompetent.
Bernt Hagtvedt har vært ute og kranglet med sånne lokale universiteter.
Jeg er helt på den linja at dette har det gått inflasjon i.
Og hvordan vi skal gripe det an ...
Liberalistene i meg sier at la oss bare hive ut direktoratet for høyere utdannelse.
La den institusjonen kalle seg universitet, som faktisk var studentene,
som gidder å betale hva det koster å gå der.
Men fra ditt mer pragmatiske ståsted så tror jeg kanskje at her er det noen politikere
som typisk nok har vært litt for stille og litt for vennlige til å dele ut universitetscharteret.
Og så er det spørsmålet om det er noe som skal deles ut fra myndighetene.
I Norge skal jo alt utjevnes.
Hvis du driver med undervisning, så er det nesten flaut å ikke være universitet.
Og så er det noen som sitter sentralt og bare deler ut disse statusene.
Det er jo et eget direktorat som gjør dette her.
Det er sikkert 160 folk som sitter og arbeider med dette fra åtte om morgenen til fire på ettermiddagen.
Og alt dette her har vi allerede løst, fordi vi sa "legg all eksaminering ut til andre selskaper".
Så har man løst alt dette.
Da blir det en kompetanse. Hva er kompetansen din ut?
Ikke hva skolen het da du kom inn.
Hvis de måtte ut i markedet og vise at de hadde livets rett,
og de leverer noe på et nivå som gjør at folk oppfatter det som et universitet,
da vil det sikkert etablere seg noen standarder for hvor mye forskning du skal bedrive,
og hvor mye top tier-publikasjoner du må levere i tillegg til undervisning,
og at studentene dine klarer seg greit etterpå.
Men i stedet så sitter vi bare og deler ut sånn ved Fiat fra sentralt.
Poff, nå har du universitet! Gratulerer.
Jeg har en følelse av at i gamle dager så var det litt sånn at hvis du gikk
en akademisk vei og tok en doktorgrad, så var det en virkelig liteutdannelse.
Men nå som det har gått i difflasjon i grader og sånn, og disse tingene er blitt mer praktiske ...
Hvis man har like smarte folk jevnt fordelt utover hele,
og så har man ti ganger så mange som får en master,
så har man senket terskelen for master. Det er ikke noe å lure på det.
Det er ikke det. Jeg lurer på om det hadde vært mye bedre
å ha en del sånne praktiske utdannelser.
Du jobber det noen år, så studerer du litt ved siden av jobben,
og så får du en eller annen sånn sertifisering. Det gjør jeg ikke til ...
Forsker på feltet ditt, men det kan gjøre deg til en himla kompetent fagarbeider,
også i akademiske fag.
Ja, jeg skjønner mindre og mindre av hvordan det systemet vi har ...
Hvorfor det er innrettet på den måten der.
Det renner bort så mye ressurser i å ikke lykkes med det du har satt deg fore.
Uansett, vi løser vel ikke det her.
Vi får avslutte med å gratulere med nominasjonen!
<|nocaptions|>
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.