19.11.2024
00:00 / 1:16:44
E025
1 t 16 min
12
klar
(00:00) - Jingle (00:30) - Intro: Manifest stenger ned podcaster, Sidelinja består! (02:02) - Stenging av oljeproduksjonen er molbopolitikk (03:20) - Høye offentlige utgifter et svik mot fremtidige generasjoner (12:50) - Latterlig energisubsidiering av industrien (14:55) - Investinor taper penger, invester pensjoner i det! (22:00) - Kjempeidé å jage ut entreprenørene og privat kapital (30:50) - Undervurdering av kredittrisiko (33:00) - Sirdal med god idé i et land med energipolitikk fra Molbo (45:30) - Dårlig kommuneøkonomi (54:40) - Ytringsfrihet og ulikt intellektuelt kompetansenivå (01:10:40) - Narkotikapolitikken
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Nei da, dette er ikke Mimro Marstad.
Velkommen til Sidelinja på kast og en nyhetsrunde.
Bak den ene mikrofonen: Trond Sørensen. Bak den andre: Arne Eidshagen.
Ja ... Du startet jo så fint med Internasjonalen og kødder med Mimro med Arsenal.
Men i podkast-universet, så er jo det den eneste podkasten i dette røde ensemblet
som faktisk får lov til å fortsette?
Det er det kanskje? Jeg må innrømme at jeg liker faktisk den podkasten.
Den er ryddig og helt ålreit, men dette er ikke A-media, men Agenda.
De har jo hatt mange sånne podkaster som er veldig ...
Det er egentlig en voldkamp for de forskjellige ...
Men de må nå legge ned, for de har ikke råd til å drive podkastene sine.
Så nå blir det bare Mimir og Marsland som er igjen.
For noen ressurssterke folk vi er, gutter!
Helt ok kreativ destruksjon, og sånn.
Ting blir borte hvis ikke vi lever opp på sidelinja.
Manifest Media må legge ned podkastene sine, sidelinja fortsetter.
De sterke kapitalkreftene, gutter.
I hodet mitt tenker jeg at det sier noe om hvor dårlig det er til å organisere økonomi.
Så store er ikke kostnadene ved å spille inn podkast, altså.
Nei, det er ikke det.
Det kommer an på hvordan man organiserer seg.
Har du en sak som peker i noen retning av hvordan man kan organisere seg, Arne?
Ja, faktisk. Jeg har egentlig litt lyst til å holde temaet på vår økonomi.
I siste uke ble det publisert en forskningsrapport fra SSB.
Da man tenkte på spørsmålet ... Vi kjenner jo alle til disse planene.
Mange vil jo stenge ned oljeproduksjonen i Nordsjøen.
Men SSB har forsket på hva som ville skje dersom vi bare sa at nå stanser vi
all investeringsvirksomhet og bare lar ting renne ut, sånn som det går av seg selv.
Overskriften er 3000 milliarder fattigere.
Men egentlig kan du si at det er en liten underdrivelse for det de ser på.
Hvor mye mindre kommer du til å stå på oljefondet i 2030 enn du gjør i dag?
Det de mener er at det tallet, det er 3000 milliarder.
Det er mange øl, altså. Mye øl.
Det er mange måter å tenke på dette på.
Den måten jeg tenker på det på, er at hele poenget med oljefondet er
at du skal fordele rikdommen på flere grunner.
Så hvis du bestemmer deg for sånne ting som å ikke hente opp ressursene,
så kan du si at da stjeler du på en måte fra barnebarnet og oldebarnet
og alle generasjonene som kommer.
Men egentlig denne historien var jo på mange måter mye verre enn som så.
Fordi de sier at ... Ikke bare vil du ha lavere oljeformue,
rett og slett fordi du ikke pumper opp oljen, selger den, flytter pengene på oljefondet.
Det er der de 3000 milliardene kommer fra.
Men det kommer også til å senke aktivitetsnivået og økonomien i Norge.
Så du kommer til å få et nivå på BNP som er 3 % lavere for hvert år i mange år.
Og for å gjøre et poeng som vi har gjort mange ganger på denne podigasten:
Økonomisk vekst er himla viktig. Hvis økonomisk vekst er varig svekket, så blir subduksjonen dårlig.
Det å gå glipp av økonomisk vekst, er i hvert fall å stjele fra fremtidige generasjoner.
Når det ekstrapoleres inn i fremtiden, så er renteeffekten av det så stor.
Det er helt skammelig å gjøre sånne typer valg.
Det er en del beskrivelser av mekanismen. Ledigheten øker, deltakelsen i arbeidslivet svekkes.
Lønnsomheten i bedriftene blir dårligere.
Som et kontrollspørsmål: De folka som har mest lyst til å stenge ned oljevirksomheten,
det er også de samme folka som har lyst til å bruke masse penger på å elektrifisere sokkelen?
Det stemmer nok, helt sikkert. Det er også de samme folka som har lyst til
å ta den typen penger ut av oljefondet og dele dem ut.
Og til å bygge havvind for dem. Sånne ting. Fin gjeng, altså.
Det er litt sånn følelsen at det ikke er noen voksenhjemme.
Det er ungene som styrer lommeboka.
Jeg har lyst til å si det er himla saklig, for jeg syns dette er en veldig alvorlig sak.
Jeg føler at i Norge har vi bestemt oss for å gjøre ting på en måte.
Det er nærmest en samfunnskontrakt. Vi tar denne oljeformuen,
vi transformerer den til en finansformue i oljefondet og vi fordeler den over flere generasjoner.
Så det som er greia nå, er jo det at politikere som sitter her, her og nå,
de har lyst til å bryte denne avtalen og si at nei, det blir mindre på dere i fremtiden.
Og sånn er det bare.
De transformerer formuen til jernbaneskinner til Nord-Norge.
Og elektriske kabler og havvindmøller og skrot.
Ja, sånne ting går, og det er ikke greit, liksom.
Sånn teoretisk, hvis olje er like etterspurt om 50 år, så kan man jo på en måte gjenoppta.
Men det er ikke sikkert at den olja og gassen har den samme verdien da som den har nå?
Nei, men ikke bare det. Hvis du først stenger ned, så er det ikke bare å sette i gang igjen.
Du må sette nye rigger der, så kan den trykket være borte.
Jeg tror du må tenke at hvis du stenger ned nå, så er verdien tapt.
Så er det selvfølgelig et annet poeng også, som er den ideen om at du har ...
Du har ikke et konstant energiforbruk i verden, du har et økende energiforbruk i verden.
Fordi det er en masse mennesker i verden som skal bli rikere,
og skal forbruke mer energi for å ha bedre liv.
Vi har allerede bra liv i Norge, men det vi da sier er at vi skal egentlig produsere mindre energi,
for det er ikke noe du plugger inn som erstatter det energibortfallet det medfører
å slutte å pumpe opp denne olja. Det er et langsiktig insentiv til Saudi-Arabia om å pumpe opp enda fortere.
Stemmer det. Og det er et kortsiktig insentiv til
Å ha dårligere liv for alle som er fattige i verden.
For vi som er rike, vi har råd til å kjøpe dyrere energi.
Men de fattige har ikke det.
Her er et par naturlige kontrollspørsmål. Det første er:
Hva betyr norsk energiproduksjon for nettoen i verden av utslipp av klimagasser?
Det er ikke sikkert at den egentlig øker nettoen i verden. Kanskje snarere tvert imot?
Det er et jævla regnskapsspørsmål, for går det på vårt budsjett eller noen andres?
Er det sånn at du syns det er for lite fattigdom i verden?
Eller syns du det er for mye fattigdom?
Jeg er også sånn sikkerhetspolitisk taket på dette.
De norske klimautslippene fordi vi pumper opp olje og gass,
de er marginale i det store regnestykket.
Men det å kunne levere så mye gass som overhodet mulig nedover i Europa,
og dermed gi Europa et annet alternativ enn Russland ...
Så kan tyskerne bare sette opp vindmøller sine, eller sette opp solpaneler,
og så kan du bestemme selv om du vil kjøpe denne gassen.
Det er jo ...
Du kan ikke erstatte gass med solpaneler og vindmøller, fordi ...
Det tror ikke jeg.
Det at de setter opp variable energigeneratorer som vindmøller eller solceller,
krever altså så mye balansekraft.
Tyskland har investert i de der helvetes vindmøllene sine.
Hvis du tar det verste katastrofeprosjektet på kjernekraft, Hinkley Point C i Storbritannia,
og du bare sier at hvis Tyskland hadde brukt det samme på å bygge prosjekter
som bare var så dyre som Hinkley Point C,
og det er der du har gitt investorene permanent internrentabilitet på 10 % i året for all fremtid ...
Som er helt absurd. Hvis de bare hadde brukt pengene de brukte på vindmøller, på ...
Hadde de dekket hele energiforbruket sitt med forutsigbar, stabil kraft.
Men de har bygd vindmøller isteden, for de penga.
Og de har ikke stabil kraft, og de dekker ikke energibehovet sitt om å importere kraft.
Det er altså så stupid at det er vanskelig å kjøpe at det er voksne mennesker
som styrer store land som Tyskland, eller små land som Norge.
Jeg syns det politikerne bør minnes på, er det at de pengene som de har ...
Det er det som er gitt av handlingsregelen, og i mitt syn så er det også altfor mye.
Det enhver velger bør huske, er at for hver milliard disse nissene bruker,
så er det en god del mennesker i Norge som skal fly og betale inntektsskatt hele jævla livet.
Som de skal gå og være pålagt den ulempen det er å betale inntektsskatt hele livet.
Eksempelet Nord-Norge-banen.
Hvis man mot all formodning gjør noe så dumt som å bygge den,
så er det et samfunnsøkonomisk regnestykke som ligger til grunn.
Hvis du sier at hele kostnaden skal gjøres opp i skattebetalere,
så er det altså 15 000 mennesker i Norge, fra de er 17 år til de dør,
som skal gå og betale skatt hvert eneste år bare for å finansiere det tulleprosjektet.
Hvis du gjør det regnestykket med bare det samfunnsøkonomiske tapet,
altså du sier at bare den delen av prosjektet som er rent samfunnsøkonomisk tap, altså ...
Helle penger ut av vinduet, fyre for Kråka, så er det 12 000.
12 000 mennesker skal gå hele livet og betale skatt for å finansiere
ett sånt prestisjeprosjekt for politikerne. Og så er det ett av så utrolig mange.
Det er Melkøya, det er elektrifisering av sokkelen, det er havvind.
Det er Fornebubane, det er Follotunnel, det er regnskogredning i Amazonas,
som ingen, inklusiv Riksrevisjonen, vet om har noen effekt.
Og milliardene bare renner ut!
Det er tusenvis av mennesker som skal gå og få ødelagt en del av livet sitt!
Alt dette går inn under det man kaller klimapolitikk.
I mitt hode er det sånn at bruk av ressurs i form av kroner og øre,
i en grad avhengig av om det er tid eller om det er noe du investerer i,
representerer et utslipp. Så jo mer ...
Jo mer man bruker av midler over statsbudsjett, jo mer energi må man faktisk ha.
Det vil si at jo mer det offentlige bruker, jo mer utslipp.
Da skjønner ikke jeg hvorfor ikke MDG står brast på liberalistisk side og sier at:
Vet du hva, staten må bruke så lite penger som overhodet mulig.
Det er der man kan reelt kutte noe.
Kutt statsbudsjettet med 20 %, så skal vi se at du vil få utslippsreduksjon som faktisk monner.
Når en så stor del av forbruket i Norge er statens aktivitet, så er det ...
Sier seg nesten selv.
Jeg har lyst til å ... På denne poden gir vi jo klaps på skulderen til folk som
vi kanskje ikke er så kjempeenige med, men når de mener noe bra ...
Vi kan ikke skryte mer av SV nå, vel? Nei. Vi skal faktisk ta MDG denne gangen.
Det er greit. Da skal dere høre. Dere kjenner jo til at her i Norge ...
Så har vi den såkalte CO2-kompensasjonsordningen,
som innebærer at skattebetaleren skal betale for
at kraftkrevende industri skal bruke opp kraften her i landet.
Kjempegod idé! Det virker vanvittig.
For noen virker det som en vanvittig god idé.
Men her om dagen så var det en lederartikkel i Dagens Næringsliv
som påpekte at staten er blitt lurt! Trill rundt, etter og med uttrykket!
Det har jeg vært inne på før her, det er ikke det at politikerne mangler gode råd.
F.eks. finanspolitikkutvalget har sagt at dette er hull i huet.
Torviken som leder det, har sagt at noe de skal slutte med,
er å helle penger i dass på den måten her.
Hvem skulle trodd at å helle penger i dass var en dårlig idé?
Med disse bedriftene i kraftkrevende industri og så snakk om noe gulv
på den kompensasjonen og noe tak på kompensasjonen.
Men så viser det seg at når push comes to show,
så har faktisk statens regning for ett år økt med 2,6 mrd. kr.
Dette er et opplegg som over frem til 2030 skal koste skattebetalerne 100 mrd. kr.
Men, for å ha den positive vinklingen: MDG har nå skjønt at dette faktisk er hull i huet.
Det skal de ha for.
Som er i motsetning til at de tidligere har kalt denne ordningen for en selvfølge.
Ja, nei ... Ære være dem for å komme til fornuften til slutt.
Mer av dette, MDG.
Du, mens vi er inne på fornuftig bruk av offentlige midler...
Investinor, et av disse offentlige fondene
som skal skape aktivitet som politikerne ønsker seg, ved å tape penger.
Og pensjonsmidler, det er overskriftene jeg sitter med her.
Stemmer det. Stikkordet for det vi skal snakke om, er sammenblanding av interesser.
Ikke et nytt stikkord. Dette er nesten en vev av sammenblandinger.
For det første så handler dette om aktiv næringspolitikk.
Staten skal finansiere oppstart av nye bedrifter.
Det handler også om distriktspolitikk. Investinor sitter så vidt jeg vet i Trondheim.
De gjør det for å skape et finansmiljø utenfor Oslo.
Ikke minst handler dette om ... Ja, hva skal vi si ...
Å involvere ... Nyheten denne gangen handler om å involvere pensjonskasser.
Investinor har ikke tjent penger.
De har tapt penger på investeringene sine i oppstartsvirksomheter.
Det holder jeg på en måte ikke imot.
Hvis du investerer, så tar du risiko. Av og til så tjener du ikke penger.
Hadde det vært et privatselskap, så hadde det sikkert gått konk.
De ville vært ryddet bort, men nå er dette offentlig, så de er jo ikke ryddet bort.
Det jeg reagerer på med Investinor, er at de har tapt litt og litt og litt,
og så har de begynt å tape mer og mer og mer.
Det tyder på at de tidlige investeringene ikke har gått bra i det hele tatt.
De har liksom ikke den ene payouten som ...
Nei, det stemmer. Og på en måte kan du si at det er også litt sånn at ...
De kunne jo innvende at det er ikke deres skyld, for mandatet deres er
å finne oppstartsbedrifter i Distrikts-Norge som de skal investere i.
De kan ikke investere i det de syns er lurt, de må velge fra en ferdig meny.
Det er jo ikke akkurat det. Det er jo det at våre politikere,
men med næringsministeren, og hva heter hun i farten ...
Har funnet ut at det er en dårlig idé for staten å bla opp mer kapital for Investinor.
Men Investinor kan finne finansiering gjennom samarbeid med landets pensjonskasser.
Så de vil gjerne ha med landets pensjonskasser for å funde Investinor.
For å gjøre disse investeringene som historisk ikke har vist seg å være så heldige.
Det er en kjempegod idé hvis staten tar ansvar for alle ...
For du får ikke lov til å spare til pensjon selv, som du kan spare på sparekonto,
men du får ikke noen skattefordel, som må være innenfor statens rammer.
Og staten er veldig opptatt av at de skal styre hvordan du sparer til pensjon,
for enkeltmennesker kan jo finne på å være uansvarlige med dette.
La oss ta med alle pensjonskassene inn i å investere i ting som taper penger.
Det er bedre om staten er uansvarlig enn at folk er det, rett og slett.
Er det slik at staten skal pålegge disse pensjonskassene?
Eller er det bare sånn at vi uttrykker et ønske om at dere skal putte pengene inn der?
Ja, det er nok mer et ønske. Det er næringsminister Myrseth som har lagt frem
en såkalt grundig-melding, hvor de sier at det hadde vært en ...
Kjempegod idé å finne funding for ...
Finansiering av oppstartsselskaper gjennom Investinor ved samarbeid,
også kilde til kapital fra pensjonskasser.
Altså de vil bruke pensjonskassene til å være venturekapitalister?
Ja. Jeg tenker at det er en fryktelig dårlig idé.
Det er en grunn til at venturekapitalister gjerne er enkeltpersoner med mye penger.
Og at langsiktige investorer investerer i skog og jernbaner og ...
Det som plager meg mest med akkurat det,
det er ikke så mye at Investinor aldri har tjent en krone.
Det kan skje den beste, på et sett og vis.
Men det er logikken eller ideologien bak hele opplegget.
Hvis det kommer noen fra Nysnø og skal fortelle om hva de holder på med,
de sier at det er noe galt med kapitalmarkedet i Norge.
Men det er ikke nok penger til å finansiere ny virksomhet.
De vet hva de driver med.
Men hvorfor tror du det? Disse typene har jo ikke tjent penger,
så hvorfor skulle noen hoste opp noe penger?
Det de ser som mangel på kapital, er bare at folk har en fornuftig holdning til pengene sine.
Det kan du ikke drive med den slags investeringer i Norge.
Og det verste, alt i alt, er jo den sammenblandingen av interessene.
Det blir jo et jævla rør, hele greia. Og så poff!
Husker dere denne greia med Røkke? For Røkke var kjæledegget
for sosialdemokratene i årevis. Han var vår lille kosekapitalist.
Det skulle være statlig co-sharing av risiko, og han var inne ...
Og Sylvia Brustad, som skjelte ut den ene dagen, ble plutselig direktør i et av selskapene.
Jeg sier bare én ting: Viva la liberta, Carajo!
Jeg hadde gjort som Millehei, jeg hadde lagt ned hele næringsdepartementet.
Ja, det er altså så dumt. Og det er ikke noe tidsrom som er kort nok
for å få Arbeiderpartiet under sperregrensa.
Det partiet har altså spilt sin rolle nå så intenst mye.
Enn å ha Støre sittende der sånn i levetid og utpeke sine regjeringer
og fortsette med sitt. Måtte Giske ikke vinne noe som helst?
Han kan risikere å få Arbeiderpartiet populært igjen.
Ja, men altså ... Nå ga du meg en idé og en tanke her. En fremskriving.
Nå har vi jo sett at Høyre selv i opposisjon klarer å falle litt til på meningsmålinger.
Hvis Arbeiderpartiet kan gjøre det samme, så er det SV som er statsministeren.
Uff a meg. Jeg ser det for meg.
Eventuelt kanskje du utpeker Eivind Trædal?
Herregud. Om vi kunne hente en statsminister utenfor Stortingspartiet, hadde det vært hyggelig.
Kan vi hente en i Danmark? Veldig hyggelig.
Kan vi låne Alex Vann-oppslag i åtte år?
Vi lånte den første kongen vår derfra, så.
Da må vi kunne låne en statsminister også.
Alex, du er velkommen til å bli statsminister i Norge.
Skepsisen til Investinor handler ikke om skepsis til entreprenørskap,
som tvert imot er viktig for økonomien.
Jeg var til stede ved en presentasjon av et research paper,
som så på sammenhengen mellom entreprenørskap og skattenivå.
Med amerikanske data ... Man har delvis forskjellige skattesystemer i ulike stater.
Så er det en del utvikling over tid, f.eks. etter Reagan-årene.
Eller gjennom Reagan-årene falt f.eks. marginalskatten i statene en god del.
Du får en del virkelige verden-eksperimenter hvor du kan se hva ting betyr.
Det som var resultatene i dette research paperet ...
I min bok var det ikke sånne ting som var kjempeoverraskende.
Når skattenivået er for høyt, får du kanskje problemer med
at entreprenører ikke er så lett for dem å bygge store selskaper.
De vil bli for få, eller de vil bli for små.
Mens f.eks. en høy grad av progresjon i skattesystemet,
det vil særlig gå utover rekrutteringen av entreprenører i økonomien.
Så det vil typisk skremme folk fra å forsøke seg på å lage sin egen business.
Som var interessante, men kanskje litt intuitivt opplagte.
Det var det at hvis du vil ha entreprenører i økonomien, og det vil du ha ...
I USA er det en veldig viktig del av amerikansk økonomi, f.eks.
Det er en helt naturlig ting å se på. Kanskje noe vi burde lære litt mer av i Norge.
Og så burde vi kanskje gjøre det lettere å være entreprenør i Norge.
For det første vil du ha entreprenører, så da må du sette ned skattesystemet.
Og så er det en del positive bivirkninger, eller annenhåndseffekter,
av at det finnes entreprenører i økonomien.
Fordi etter hvert som selskapene deres vokser, så vil de ansette folk.
Det vil by opp lønningene, og det betyr at velferdsnivået i hele økonomien stiger.
Hvis du tillater folk å etablere nye virksomheter og skape verdier ...
Og en annen sak er at i en slik modell, så vil det være sånn at ...
Det vil være optimalt å ha en flatere skatteprovisjon enn hva det ellers ville vært.
Så lavere nivå, mindre provisjon, vil bidra til nytt entreprenørskap,
som vil bidra til økt velstand.
Og det er, hva skal vi si, i min bok kanskje ikke så overraskende,
men det er jo betryggende å vite at man finner støtte for det i data.
Det er jo på mange måter selvinnlysende,
men det er jo åpenbart også viktig å gjenta den type banale innsikter.
For la meg si at jeg har hørt litt for mange ganger politikere fra SV si
å insistere på at vi må være kunnskapsbaserte i vår virksomhet.
En tilnærming til klima eller andre ting som de har på hjertet.
Men når det kommer til økonomi, så er det helt fritt frem å bare gjøre de mest "Molbo"-tingene.
Hvis vi skal knytte dette til den norske debatten, så er det sånn at skatteeksperter sier jo det
at entreprenører bør flytte fra Norge før virksomheten deres blir for stor.
Hvis de er vellykkede, så vil de være låst inne i skattesystemet.
Som gjør at de aldri kan bli store.
Det har vært nevnt mange ganger i norsk debatt til og med.
At Tesla kunne aldri vært skapt i Norge. Spotify kunne aldri vært skapt i Norge.
Masse store ... Stort big tach kunne ikke vært skapt i Norge.
Fordi man har et så kvelende skattesystem.
Jeg har vel nevnt disse to gutta i Dune tidligere. Det er jo et typisk sånt selskap.
De var nødt til å flykte fra Norge.
For de endte da opp med en skatteregning hver på 20 millioner i året i formuesskatt.
På et selskap fordi de har fått muncher-kapital.
Selskapet er verdt 4 milliarder, og de eier halvparten.
Og så skal de da sitte og gå til sine investorer utenlands
og begynne å forklare det norske skattesystemet og si at de må hente 20 millioner et sted
og de har en million i lønn, eller så må de selge seg ut av selskapet.
Det er ikke mulig å forklare det engang.
Det er helt sjanseløst. Og de kom seg jo da ut tidsnok før rexis-skatten kom.
Hadde det vært i dag, så måtte de rett og slett ...
Jeg har hørt han snakke flere ganger. Jeg hadde vært personlig konkurs.
Jeg hadde sittet med et selskap jeg ikke har lov til å selge meg ut av.
Ikke har lov til å ta ut penger av.
Jeg hadde vært personlig konkurs med en skattehjelp og sannsynligvis over.
100 millioner norske kroner, helt uten betalingsevne for å betale dette her.
Jeg tror det er viktig å tenke på at dette også er særnorske skatteregler.
Så utlendinger vil jo ikke skjønne det hvis du sier
at du trenger å reise mer penger for å betale skatten din.
Han måtte jo gjøre det et par ganger når du var nødt til å snakke med investorene.
I det norske skattesystemet sitter det amerikanske investorer og lurer på hva som foregår.
De kunne få ut noen få kroner en gang, og en gang til.
Så etter hvert begynner dette å bli mye mer verdt.
De tjener ikke penger, men de kommer til å tjene penger om fem-seks-sju år.
For å være litt useriøs, og dette skjer i verdens rikeste land-story ...
Det er klart at hvis du skal bruke skattesystemet på en fornuftig måte ...
Hvordan ville du gi skattelettelser?
Mange, også politikere på venstresiden, kan ofte være med på det.
La oss si at du kutter bunnfradraget. Gjør det lønnsomt å jobbe.
Det er fornuftig, men det er den ene siden av de tingene du skal stimulere under økonomi.
Den andre siden er jo det at du skal stimulere til investeringer. Og da ...
Du når kanskje ikke nødvendigvis folk som er fattige.
Det er vanskeligere å selge enn i norsk politisk setting.
Men allikevel er det viktig for funksjonsmåten til økonomien
at investeringer kan være lønnsomme.
Det er derfor du kan få entreprenørskap, produktivitetsvekst, økonomisk vekst.
Det er derfor du kan få velstand.
Så kjører man investeringer som riktignok må avskrives og faller i verdi.
Men siden man kjøper ti vogntog ...
Hvis du kjøper ti nye vogntog, så er de verdt 25 millioner.
Men hvis du har en driftsmargin som ligger på typisk 1,5-2 %.
Hvis du begynner å betale dette helt ned og cashe ut ny bil, så vil du få et problem.
Det som lønner seg, er å kjøre leasing, og ikke bygge kapital
fordi kapitalen blir for dyr å sitte med. Istedenfor å bygge opp verdier,
så sitter man hele tiden og leaser det fra noen selskaper som eier dette her,
som eier det i et annet land enn Norge der kapital ikke beskattes.
Mulig jeg er litt gammel, men jeg liker tanken på at man bygger opp kapitalen.
Mindre og mindre gjeld for hver gang man bytter ut.
Til slutt kan man kjøpe et nytt kjøretøy for det man har på konto.
Nå har vi drevet på i 15 år med den kjøringen på den bilen,
og vi har bytta bilen fire ganger.
Nå har vi kapital til å bare cashe ut neste bil,
for vi har hatt så lave låneutgifter.
Men det lønner seg jo ikke. Det er en veldig dårlig incendivmodell.
Jeg var på Island på heisatur en helg for halvannen uke sida.
Island er jo velkjent for ... Litt artig å komme til Island,
fordi islandske kroner er ikke helt norske kroner.
Norske kroner har i det siste blitt gærninger,
fordi du må bruke så mange av dem for å kjøpe en pils, eller hva som helst.
Og islandske kroner er dobbeltgærninger. Det er tigangeren av norske, eller ellevegangeren.
Men Island gikk jo for alle praktiske formål konk,
fordi de hadde en kredittsektor som bare eksploderte.
Om å leve på kreditt og kredittfinansiere alle investeringer,
er å øke risikoene i samfunnet generelt.
Det er bare å si du girer samfunnet, og ja, kanskje du har noe avkastning på det,
men går det gærent, så går det skikkelig gærent.
Og det der at staten av alle, som er de som skal spare til pensjon for deg,
og de skal sørge for trygge rammevilkår, alt det der sånn, de insentiverer reelt sett
at du skal drive businessen din på kreditt. Du skal drive livet ditt.
Du skal ta opp boliglån, du får til og med skattefradrag for å ta opp lån.
Det er egentlig helt utrolig.
Man har bygget et system som som akkumulerer og forsterker risiko.
Og alt sammen kan du velge bort, sånn at du kan ha et fornuftig pengesystem.
Eller et mer fornuftig pengesystem og mange grader av det.
Men ja, den derre staten som en sånn uansvarlighetsaktør ...
Uansvarlighet som forsterker det der å leve på andre, ta risiko på andres regning,
i stedet for å akkumulere kapital og ta risiko på egen regning, og eventuelt tape kapital,
men ikke andres kapital. Det er litt skammelig, hele greia.
Risikoen for å tape egen kapital er generelt lavere enn når du taper andres.
Du er litt mer forsiktig da, kanskje?
Du er forsiktigere hvis du er redd for å tape egne, ja.
la folk beholde penger selv, og kanskje til og med utstyre folk med penger.
Sirdal har en løsning der, Arne.
Ja, det stemmer det. De har eierandeler i Åen energi, som har tjent gode penger på høye kraftpriser.
Nå har de delt utbyttet med innbyggerne sine i en form for negativ skatt,
som man deler ut 4000 kroner til hver av innbyggerne.
Ja, så hyggelig nok ... Kanskje, kanskje ...
Ja, egentlig to kommentarer. Og det ene er jo at det er nesten litt rart
at kraftprisene har vært så høye at Å Energi faktisk har et overskudd.
Det er sjokkerende i seg selv, for de er en av de store fadeseinvestorene i Morrow-batteriene.
Og det har jo kostet penger, men tydeligvis tjener de veldig mye penger på kraftsalg også.
Det er jo egentlig ikke noe sjokk at det er mye penger i det den siste årene.
Fin redningsplakat, politikken i Norge er så dårlig at de fortsatt tjener penger
etter å ha gjort en katastrofeinvestering, da.
Det stemmer. Men på den annen side er det også imponerende at man faktisk
deler utbyttet med folk. Det syns jeg er en god idé.
I stedet for at politikerne disponerer det til kulturhus og flyttjevnflyplass.
Kanskje man kunne ekspandere den ideen? Jeg tror jo personlig at vi hadde hatt
Veldig rart den energidebatten i Norge. Hvor ja, vi skal kappe kabler og vi skal ikke ...
De tjener for mye penger og det er ikke måte på.
Det er ingen som noensinne har sagt det om noe i oljesektoren.
Vi må slutte å sende gass og olje ut i verden.
Jo, MDG har jo sagt det, men urasjonelle mennesker har ikke sagt
at vi må slutte å tjene penger på dette.
Men hvis alle i Norge hadde fått utbetalt utbytte som følge av at dette ble det mye penger,
så ser jeg for meg at folk kanskje ikke hadde vært så gærne til markeds ...
Problemet er at den jevne nordmann får ingen goder av at dette går veldig bra,
fordi pengene lander i en statskasse som bare søler det bort.
Stemmer det. Hvis vi skal recappe hele den problemstillingen,
så er det sånn at Norge har kraftoverskudd.
Så når kraftprisene har vært høye, så har det vært en fordel for Norge samlet sett.
Men for folk flest så har det ikke vært det, fordi det er jo det offentlige,
som har tatt inn de høye strømprisene,
det å selge strøm til en høy pris,
mens folk flest har måttet betale de samme høye prisene.
Det er ikke så gøy, men kanskje hadde det gått an
å omfordele disse pengene på en måte som hadde gjort folk litt mer fornøyde.
La oss ta et eksempel. Alaska har vært kjent for i mange år, fordi de har oljeinntekter slik Norge har.
Men Alaska sender hvert år ut en sjekk til alle sine innbyggere:
"Her er din andel av overskuddet fra oljevirksomheten i Alaska".
Er det nå enklere å finne seg i ulempene ved det, at det er noe oljesand og noen brønner?
Ja, det går ganske fint. Får jeg 4000 dollar av staten, eller av delstaten, hvert år,
så tenker jeg at jeg skal finne meg i litt ... Man kunne jo tenkt seg en lignende ordning
med disse vindmøllene på land. Fordi det er jo det fantastiske.
Vi har egentlig ganske gode vindkraftressurser.
I den grad du skal bygge vindkraft noe sted, så var det i Norge fordi du har disse batteriene
i form av vannreservoarer.
I prinsippet skal du bygge vindmøller noe sted, så er det i Norge du skal bygge dem.
Men du har jo da skilt gevinster og byrder på en sånn måte at de som må bære byrdene,
altså i form av at du får ødelagt utsikten din og du må bo under bråket ...
Og plukke døde havørner fra hagane og sånn ...
Det er jammen synd for deg, men dette er bra for nasjonen.
Men du får ikke noe igjen for det.
Strømpris er jo ikke strømpris heller, for den strømmen som vi eksporterer ...
Det er jo gjerne effekt. Altså det vi kan levere, garantert effekt.
Og det har jo en mye høyere verdi enn vindkraft, som leverer når alle kan levere likevel.
Ja, det er jo et kjerneproblem. Men la meg bare fullføre poenget på dette.
For hvis du hadde i stedet for den sentraliserte måten man gjør vindkraftutbygging i Norge på ...
Du sier at du må ha en politisk beslutning for å bygge vindmøller eller ikke,
det er jo typisk kommunestyret.
Og kommunestyret, hvis de får noe penger til et kulturhus eller et eller annet,
så er de gira på det, ikke sant?
Men da er det liksom tolv familier som må bo under disse vindmøllene
og høre på en rom ... hele døgnet.
Hvis du hadde snudd på det og sagt at de som har ulemper av vindmøllene,
må bli medeier i vindmøllene, så begynner du å tjene penger på det.
Den nære sjekken kommer ramlende inn, den, fordi du er en eier, du er ikke et offer.
Og dette er jo det samme med strømselskapene i Norge.
At når alt er eid av kommuner og stat,
og kommune og stat tar beslutningen om du skal ha utenlandskabler som hever prisene,
og du kommer til det punkt at staten uansett hva som skjer, hvis den får mer penger,
fordi du skal love bort noe valgflesk for å bli valgt inn igjen ...
Så begynner folk å føle at: "Det føles ikke som jeg er en del av gevinstsiden av dette".
Hadde vi kunnet snu på det og si at disse tingene, enten det er Statnett eller Statkraft,
er folkeaksjeselskap eller reelle aksjeselskap med omsettelige aksjer, men som folk eier.
Sånn at gevinsten kom tilbake til de som må leve med ulempene.
Så har du ivaretatt både motivasjonen for å gjøre de riktige økonomiske beslutningene,
for den er borte nå. Alle som er en del av folket, føler liksom at:
Nei, vi skulle ikke hatt disse utenlandskablene, for det fører til høyere priser.
Selv om vi som nasjon tjener vanvittig godt på det.
Men i tillegg, hvis du da hadde fått ut det utbyttet og begynt å se at:
Ja, jeg ser at strømregninga mi er høy, men jeg ser også at inntekten min er ganske høy
på å selge strøm til folk som trenger det.
Plutselig har du en folkebevegelse for å bygge flere utenlandskabler.
Jo mer vi får solgt av strømmen ... Jeg kan kontrollere min egen strømregning.
Jeg kan bruke mindre strøm hvis strømmen er dyr, men jeg vil gjerne selge så mye som mulig.
Du blir insentivert til å spare strøm fordi du kan selge strøm og tjene penger på det?
Det er det vi velger i Norge, når du har Størum til å styre.
Vi har strømstøtte, vi. Vi bare betaler for overforbruk av strøm.
Ja ja, ikke sant, du betaler for å bruke opp strømmen ...
Det er altså det dummeste ...
Du får dekka det når du burde spart mest, så får du liksom et eller annet tilskudd.
Så går prisen over 70 eller 90 øre eller hva faen det er for noe,
altså det signalet om at nå bør du virkelig bruke mindre strøm,
så begynner staten å betale nesten hele regningen.
På et eller annet tidspunkt ser jeg for meg det blir mer politisk påvirkning, ikke bare i Norge,
Nederland, Danmark etc., og det eneste jeg ser for meg det ender opp med,
er å drive prisen opp tilsvarende det støtten er.
Det er sånn typisk det som skjer når man begynner å subsidiere ting,
det er at det blir en merpris som tilsvarer subsidie til enhver tid.
Nå er det jo ikke bare de små kommunale kraftselskapene som tjener penger.
Statkraft og Statnett drar jo inn, selvfølgelig. Så kan vi se for oss løsninger på litt større.
Det er jo ikke helt tilfeldig at vi snakker om dette,
fordi vi har en sånn politisk resolusjon i vårt gamle parti
som faktisk tar til orde for akkurat dette:
Ta de jævla offentlige, nasjonale strømselskapene ... Statnett ...
Statkraft. Gjør dem om til folkeaksjeselskaper.
Bare si at du, vet du hva, hver statsborger får en aksje i dette selskapet.
Det går ikke til staten, for vi vet at staten sløser det bort.
La folk få en sjekk på dette. Det går til deg.
Å la dem på generalforsamling vurdere om det skal investeres mer i nett,
mer i utvekslingskapasitet, mer i utenlandskabler,
og du vil se effekten av den økonomiske effekten,
den nasjonaløkonomiske effekten, er nå plutselig synlig på
en utbyttesjekk for hver eneste innbygger. Da begynner du å få rasjonelle beslutninger.
På strømpris. Overlat det til politikerne.
Og du får et folk som er imot å gjøre de økonomisk rasjonelle tingene.
Og ikke minst, du får bedre velferd blant folk. Penger i lomma.
Nettopp. Du var inne på det her, Stasi.
Sier du at folk føler at de ikke får noen gevinst?
Det er vel en realitet, for de ser det som følge av høye energipriser.
Så går prisene på alt de skal kjøpe i butikken opp.
Og så må de betale masse strømregning.
Og så plutselig må de betale enda mer nettleie.
Fordi systemet er laget sånn at du driver systemkostnadene til himmels.
Hvis du hadde sittet igjen med overskudd av det,
da hadde man pushet ganske hardt for å øke kraftproduksjonen i Norge.
Så vi kan selge mer ute av landet. Og her har Norge en særskilt fordel.
Fordi vi har raskt regulerbar effekt.
Det er det veldig få land i Europa som har.
Her burde jo Norge ha kjørt sitt konkurransefortrinn.
Og tjent på dette. I stedet driver du med sånn tøysepolitikk
som at du betaler folk for å bruke strøm.
Som kanskje ikke er det verste, men du mener du betaler kraftkrevende industri
for å bruke strømmen. Det er jo høl i huet.
Jeg har ikke noe problem med at vi har kraftkrevende industri i Norge heller.
Det er jo bra, det.
Men sånn jeg tenker det ...
Hvis vi kunne solgt 90 % av den regulerbare effekten vår
på et europeisk marked hvor vi har nesten halvparten av den raskt regulerbare effekten,
sitter vi på i Norge. Hvis vi kunne solgt 90 % av den ut av landet,
og så kunne vi hatt kjernekraftverk og noen av disse vindpropellene som står rundt i dag,
til å levere det vi trenger, og baseload, og i det hele tatt,
så hadde vi ikke fått spesielt høy strømregning.
Men vi hadde fått veldig bra overskudd.
I hodet mitt er det bare sånn hvordan man ikke klarer å komme frem til
den konklusjonen i alle mulige offentlige utvalg
hvor man velger kjernekraftmotstandere etc., etc.
Selv de burde blitt så slått i bakken av virkeligheten og fakta her.
Ok, dette er sånn vi skal gjøre det.
Hører jeg en antydning om at du tror kjernekraftutvalget under Kristin Halvorsens
kjernekraftmotstandende ledelse ikke kommer til å anbefale kjernekraft?
Det jeg tenker, det er at argumentasjonen og virkeligheten er så hardtslående her.
Jeg tror til og med et utvalg sittende under Kristin Halvorsen har 50 % sjanse for å si:
"Dette var jaggu en god idé".
Det har virkelig endret seg de siste årene.
Hvor folk begynner å innse at kjernekraft er en nødvendig del av løsningen.
Det er en spesialepisode her akkurat nå. Vi skal kanskje ikke gå helt dit.
Men nå må vi dit snart. Jeg snakket med Vegard om det før sending,
før Arne kom og sa at nå må vi sette oss ned en dag,
og så må vi gå gjennom og lage kjøreplan for den, fordi ...
Vi må bare gjøre det. Energispesial. It's coming up.
It's coming soon. Og spesialmøtet ...
For er det én episode som vi forstår at vi skal gjøre bedre enn alle andre episoder,
så er det akkurat den episoden.
Apropos det å ha dårlig økonomi. En del kommuner som har det også,
kanskje spesielt kommuner som ikke er kraftkommuner?
Ja, det er klart. Det er klart det er ...
Kraftkommuner har jo litt godt av høye stemmepriser,
mens kommuner som ikke er det, har snarere tvert imot hatt høyere utgifter.
Men dette med kommuneøkonomien, det er jo en ... Det har jo dukket opp ...
Som en stor greie, egentlig. Litt sånn plutselig.
Det virket som det kom veldig brått på politikerne, særlig på regjeringen.
Som å bli Senterparti-regjering, da. Hvem skulle trodd det?
Hvis det var noen som virkelig hadde hatt øret mot gresset på bakkene,
så burde det jo vært Senterpartiet.
Så vidt jeg vet, så er ikke dette et nytt problem?
Det er ikke noe som har dukket opp brått og uventet?
Nei, det er ikke det. Jeg tror også at problemet er litt sammensatt, egentlig.
At de har ørene fulle av gress?
Det syns jeg ikke var noe så dårlig bilde, i og for seg.
Eventuelt treflis? Yeah, ikke sant.
Sånn som jeg tenker på det, så er det flere ting som beveger seg her.
La oss bare starte fra den dårlige enden, på en måte, og si at ...
Kommunene burde jo egentlig ikke hatt det så vanskelig,
for det går jo ganske greit med økonomien og skatteinngangene.
Dessuten, og dette er kanskje ikke verken bra eller dårlig, men midt på treet,
så har det vært sånn at under pandemien har det vært greit å få refundert en del penger
fra staten, så det har hjulpet kommuneøkonomien.
Det har vært lettere for dem å bruke penger. Så er det kanskje historie nå,
og de er kanskje blitt litt for godt vant. Men nå kommer vi til de tingene som er alvorlige.
Det er en kostnadsinflasjon her.
Og delvis er den knyttet til at kommunale utgifter, den stiger jo ...
Den stiger jo ikke med prisstigningen, den stiger med lønnsøkningen.
Når folk jubler over reallønnsvekst, så spiser det jo kommuneøkonomi.
Men hva skal vi si? For all del, heller reallønnsvekst enn god kommuneøkonomi.
Men så kan du si at dette bildet blir forverret fordi det offentlige og staten pålegger
kommunen stadig nye lovpålagte oppgaver.
Og det gjør det mye tøffere å klare seg med de midlene som hadde gjort at
kommunen gikk greit rundt før.
Og dermed kan du si at der står vi nå, da.
Det er litt for kommunene til å si at her hos oss så tilbyr vi lavere skatter,
men litt færre tjenester.
Og andre steder kan du si at her er det full spektrum tjenester, men det koster litt å bo her.
Alt er jo låst opp, ikke sant. Det vi snakker om er på en måte et miljø
der du har en eldrebølge, som vi har snakket mye om her.
Mange steder i Norge så skjer en forgubbing, som betyr at folk begynner å koste kommunen penger.
Du skal ha omsorgstjenester.
Men noe som har dukket opp som er nytt nå,
er at du har det man i kommunen kaller en yngrebølge.
Plutselig så har folk fått en del rettigheter.
F.eks. at folk som er funksjonshemmet skal følges av noen
som kan hjelpe dem hele døgnet. Og det er nye rettigheter som kommer.
Det har tatt en stor andel av budsjettene i kommunene.
Og det gjør at det er vanskeligere for kommuner å balansere budsjettene nå,
enn hva det har vært tidligere.
Kan jeg kaste en prangfakkel her? Gjør det.
Det er dette med reallønnsvekst. Jeg er mot reallønnsvekst i det offentlige.
Det jeg ser på som utfordringen i dette systemet, er at tidligere var det sånn
at du var ansatt i det offentlige, og da hadde du veldig lav risiko.
Du mister ikke jobben fordi du går konkurs, innsparinger, ingenting.
Dermed er jobben din veldig trygg og sikker, og så har du hatt en litt bedre pensjonsavtale.
Til gjengjeld var lønna noe lavere.
Og så har man utjevnet offentlig lønn med privat sektorlønn.
Vi så det under covid, hvor folk måtte gå hjem fordi de var permittert i det private.
I det offentlige var det ingen permitteringer, man bare gikk hjem med full lønn.
Risikoen er synlig mye lavere, og da må det gjenspeiles i lønnsnivå.
Ergo må vi ha et større skille på lønn i det private kontra det offentlige.
Det gir mer insentiv til å jobbe i det private også.
Eller la oss bare gå for riktig løsning, som er et jevnt lønnsnivå på tvers av alt.
Og så har du samme rettigheter og samme pensjonsnivå.
Jeg er ikke imot det. Hvis man blir med på en endring i arbeidsmiljøloven
hvor man sier at det offentlige kan si opp folk som er til overs like lett som en privat bedrift,
det særegne ansettelsesvernet som man har i det offentlige, hvis man fjerner det, by all means ...
Jeg tror ikke du har noe særegent ansettelsesvern, men du har en praksis som er mye snillere.
I det offentlige beholder du lønnen din.
Folks karriere går opp og ned, det er naturens orden på sett og vis.
Men i det offentlige har du nådd et nivå på lønnen din,
så beholder du gjerne den lønnen.
Og det tærer jo på det offentlige lønnsbudsjettet.
Kanskje vi skal peke på flere årsaker til hvorfor kommuneøkonomien ...
Rentenivået er høyere enn det har vært.
Og hvem skulle trodd at det rammer folk som påtar seg gjeld de ikke trenger?
Ikke sant. Det tar jo to sider. For det første så er det jo kommunale politikere
som har tatt på seg den gjelden. Og de har jo gjort det i en verden
som er så forståelig som den er for folk. Det er ikke nødvendigvis sånn at du ...
Du vet akkurat om jenta går opp eller ned i morgen.
Du vet omtrent hvor den er. Du vet omtrent hvor den er på vei. Det er en greie.
Jamfør de såkalte Terra-kommunene, så har ikke lokalpolitikere nødvendigvis
kontroll på alle tannhjul i verden?
Det stemmer, det. Det har du helt rett i.
Men grunnleggende sett så har den kommunale gjelden blitt dyrere.
Og så kjenner vi alle til det at det har vært en del ...
Byggeprosjekter har jo blitt mye dyrere.
Det ser vi ved at det skjer lite boligbygging i landet.
Mens kommuner typisk har fyrt på, da.
Så har vi noe som vi har vært inne på litt tidligere.
Det er jo det at utgiftene til sosialhjelp har økt en god del.
Noe som slår meg litt der, det er det at ...
Staten har jo egentlig dyttet en del problemer på kommunene.
F.eks. ved å ta inn ukrainske flyktninger som de ikke har vært i stand til å sette i arbeid.
Setter du folk i arbeid, så klarer de seg selv.
Men hvis du ikke setter dem i arbeid, så må de betale.
Det er en kjempegod idé å da kreve arbeidstillatelse av folk som kommer hit.
Bare politikere som kan finne på sånt.
Dette blir en del av en suppe hvor staten er rik og Kommune-Norge er fattig.
Når vi går inn i en valgkamp nå, så er det spørsmål om hva som passer Støre og Vedum?
Jeg tenker ofte at det er så rart at kommunene er fattige og staten er rik.
For det er jo kommunepolitikerne som bestemmer hvor rike hver si...
Nei, det er motsatt. Det er stortingspolitikerne som bestemmer, ikke sant?
Det stemmer, det. Nettopp. Så stortingspolitikerne er rike selv.
Ja. Men vi kan jo gå over til litt mer sånn ... Hva skal vi kalle det? Litt mer sånn ...
La oss avslutte med en sånn interessant ytringsfrihetssak.
Ja, ikke sant. Jeg har fått med meg at det er en kar som har blitt bøtelagt for kommentarene.
Og det var nok vel fortjent, tenker jeg?
Ja, du kan si det. Det var nok ikke så ... Hva skal vi kalle det?
Det var nok ikke noe som ... Ja.
Det var ikke høflig? Nei, det var ikke det.
Men det er litt sånn at ... Ja, hva skal vi si?
Litt må man jo tåle her i verden. Eller la oss si det rett og slett.
Som hadde relativt offensive utsagn mot muslimer generelt.
Og så kan du si at "ok, men hvordan responderer du på det?".
I min bok vil det være en naturlig måte å si at "dette var ikke så greit".
Dette ble litt mye? Ja, det blir litt mye.
Men egentlig så er det ikke akkurat det som plager meg. Jeg kan godt være enig i at ...
Ja, det var ikke høflig. Han burde sikkert ha skrevet det på en annen måte.
Men litt plager det meg at du bruker ressursene i rettssystemet
på en fyr som har skrevet en kommentar på Facebook. Det plager meg en del.
Den andre biten som plager meg, er at det er ikke alle som uttrykker seg på samme måte.
Jeg har lyst til å stille spørsmålet: Er det bare akademikere som skal ha ytringsfrihet?
Han fyren der uttrykte seg på en måte som jeg ikke ville gjort, f.eks.
Men det er lov å uttrykke seg litt folkelig også, da.
Ja. Og hvis du skulle vært konsekvent på disse tingene ...
For det vi egentlig sier, er at man har et lovverk utviklet av og for akademikere.
Tør jeg si middelklasse. Så man lager sitt eget lovverk og sier
at i middelklassen, vi bør snakke sånn, og her er standarden, og nedenfor og ovenfor.
Du må holde deg innenfor dette, og dette passer oss.
Så er det noen som er del av det samfunnet vi lever i,
som faktisk ikke har gått på universitetet. Det er mer rett fra elevene.
Jeg snakker til hans blokk, og dette minner meg litt om en gammel Simpson-episode.
Hvor det blir blåk fordi de bruker uttrykket "gay".
Hvor elevene ender opp med å forklare lærerne at "gay er ikke homo", vi driter i det, han er homo.
Men "gay" er noe helt annet! Og så gjør de et poeng av det.
Vi har Kultur for språk hvor man kan dele litt Oslo øst og Oslo vest.
Hvor man snakker på en helt annen måte og bruker andre uttrykk er mye mer direkte.
Det er skrevet relativt store doktorgradsavhandlinger om det med klasse og språkbruk,
og hvordan man ikke klarer å kommunisere fordi denne middelklassen, som tross alt sa,
det er der du finner folk som sitter i rettsvesenet,
det er der du finner folk som gjør definisjoner om hva som er bra og dårlig.
De forstår ikke hva klassen nedenfor snakker om,
de tolker de mer bokstavelig enn det de faktisk uttrykker seg bokstavelig.
Hvis du er han gamle Hjems Onsdag, ikke skatteeksperten, men faren hans,
så slipper du unna med ganske drøye ting.
Og hvis du er oslolosen, så skal du i fengsel.
Ja, klart det. Og hvis du, selv om du har pakkere inn i tumoren og sier "han spiser gul snø og dør",
så er det sånn at det slipper du kanskje unna med,
men hvis du har en litt mer folkelig vri på hva du syns om noen,
så slipper du ikke unna med det. Så saklig sett så vil jeg bare si at ...
Den må faktisk fjernes.
Så er det en sånn systematisk tankefeil, etter mitt syn. Misforståelse. Kall det hva du vil.
Det du ofte kan høre i leverte lag om stemmeretten, er at det burde vært en test
for å kunne stemme, ikke sant. Folk går og stemmer, og så veit de ikke hva de stemmer på.
De skjønner ikke ... Folk går og stemmer Frp, liksom. De burde jo stemt på SV, fordi de er lærere.
Og det er en sånn fundamental misforståelse av hva demokrati er.
Det demokratiet er, er rett og slett at vi har bestemt oss for
at alle som bor i dette samfunnet, skal ha en stemme.
Uansett om du er smart eller dum eller kunnskapsrik eller kunnskapsfattig
eller hva faen du er. Fordi alle politiske beslutninger påvirker livet ditt også.
Så du kan ha et så dumt ståsted du bare vil, men visst faen har du stemmerett.
Litt sånn tanketomt utfordre den ideen
om at selv de dummeste blant oss skal ha stemmerett,
er en undergraving av demokratiets ånd på sitt mest grunnleggende.
Fordi livet ditt påvirkes av ting. Det er sånn man bruker mot Trump-vilgere ofte.
"Disse folka stemmer jo ikke i sin egen interesse engang."
Nei, faen om det er din business om de gjør det. De går og stemmer.
Når vi har snakket om hvordan man i Oslo-skolen
både har sammenlignet Trump med Hitler og siden forsvart å gjøre det ...
Det er jo litt samme greia, det er jo helt utafor.
Men måten å respondere på det på er jo ikke å ringe purken og si
at de her må i fengsel. Måten å respondere på det på er å si at det ikke er greit.
Det er vel egentlig ikke den eneste ytringsfrihetssaken som har vært oppe de siste dagene.
Det viste seg at påtalemyndighetene hadde ønsket utsettelse av bokutgivelse.
Stemmer det drapet på Jonas? Ja.
Å ja, stemmer det. Ja. Det er vel kanskje noe vi kan snakke om i samme konteksten?
Vi aner at vi kanskje ender opp med litt forskjellig konklusjon.
Det som er greia, da ... Denne drapstaken på Jonas er jo en sak som det har vært mye av.
Det er laget ikke bare enkeltepisoder på podkast, men langfølgetongpodkast
med åtte-ti episoder, og det er intervjuer med Jonas før han blir drept.
Fordi dette er en pågående sak. Og så er det nå skrevet bok.
Bare for å presisere en ting: Jonas er lastebilsjåføren på Hønefoss
som ble tatt av dage, ikke sant? Han var jo faktisk partimedlem hos oss.
En meget skarp og oppegående fyr. Hyggelig fyr.
Nå er det skrevet bok, og da kom påtalemyndigheten på bordet
og kom med en anmodning om å utsette utgivelsen til etter at rettssaken var ferdig.
Den er berammet februar 2025, så skal den begynne.
Har de mistenkte og sånn? Ja da, de har mistenkte og tiltalte.
Og her er det noen som kommer til å bli straffet, det er jeg ganske sikker på, og rettmessig så.
Askhaug, som er forlegger for dette, skriver at det er en krenkelse av ytringsfriheten
når dere begynner å få anmode om å ikke gi ut bøker når vi ønsker å gi ut bøker.
Det tror jeg avhenger av hvordan du forstår en anmodning fra påtalemyndigheten.
Oppfatter du det som en ordre, eller som en mer høflig henstilling?
Og ikke stikker kjepper i hjula for vår sak hvor vi skal straffeforfølge noen.
Da oppfatter jeg det som en helt rimelig sak.
Uten å kjenne detaljene er jeg veldig skeptisk til om dette er noe
som påtalemyndigheten burde gjort.
Men da kjenner jeg heller ikke til detaljene.
Jeg kan jo forstå behovet for en rettferdig rettssak,
altså at du ikke ønsker å hisse opp noe stemning i forkant, f.eks...
Det er slik jeg ser det også, og så mistenker jeg at det kan bli
en veldig rotete rettssak fordi en bokutgivelse fort kan komme med
andre vinklinger etc. på en pågående rettssak som ikke nødvendigvis er med.
Det er kanskje ofte bedre å ha den oppaska i etterkant enn å ha den midt pågående
under rettssaken hvor man sier at "ja, men dette er ikke det som står i boka".
Jeg forstår behovet for å prøve å lage det så ryddig som mulig.
Sånn at man får en ryddig rettssak og en prosess.
Så mistenker jeg at her blir det en dom, og noen kommer til å bli dømt lenge.
I hvert fall i norsk målestokk.
Det forekommer jo at påtalemaktens anmodning er helt rimelig.
De ønsker en ryddig rettssak, og så er det opp til Aschehoug og forfattere
og utgivere og hele bøteballetten der til å si at dette etterkommer vi, eller la være å etterkomme.
Jeg vil gjette at de kommer til å ikke etterkomme det, fordi markedsverdien er mye større før rettssaken.
Og det må være deres fordømte rett å kunne gi ut informasjon
som de har klart å skaffe inn på eget hånd.
De har ingen plikt til å etterkomme det på noe som helst nivå.
Du kan jo snu det argumentet som jeg presenterte der, og si at det kan hende
at denne boka kommer til å gi både aktor og forsvarssiden ny informasjon
og perspektiver som gjør at de kan gjøre en bedre jobb i hver ende.
Jeg har lyst til å være noe dogmatisk i det,
for det du sier kan trekke begge veier, selvfølgelig.
Men jeg har lyst til å si at jeg ville sagt at påtalemyndigheten burde være
veldig forsiktig med å kommentere hva som ble utgitt og ikke.
Nei, det var vel bare et ønske om å utsette det i to og en halv måned, men ...
Hvor var det du tenkte vi kom til å være uenige, Trond?
Nei, jeg bare så for meg at her skulle i hvert fall en eller annen stelle seg på.
At dette er krenkelse av ytringsfriheten.
Jeg kunne godt hisset meg opp over dette og sagt at ...
Når jeg ikke gjør det, er det rett og slett fordi jeg kjenner min manglende innsikt i tallene i saken.
Ellers kunne jeg godt sittet her og ropt høyt at det er en skandale ...
Skandale!
Jeg får litt sånn følelsen av PR-stunt fra Askaug når de bidrar i ytringsfrihet, for å være helt ærlig.
Ja da. Og så lenge ytringsfriheten ikke er krenket.
Oppfatter jeg at den ikke er. De har fått en anmodning.
En anmodning ... Det er jo ikke sånn at den kommer fra en tilfeldig person.
Hvis en person på gata hadde sagt at de syntes dere skulle vente med å publisere
denne boken, det hadde vært greit. Det hadde opplagt vært greit.
Om det er like opplagt om det kommer fra påtalemyndigheten ... Nei, det er det ikke.
Men på en annen side, bør ikke da påtalemyndigheten
også ha ytringsfrihet, dvs.?
Nei, for å få påtalemyndigheten er ikke en person.
Og de lever på alle oss andre,
og de skal forvalte alt fra demokratiske prinsipper til skattepenger.
Men også i ånden så ser jeg jo poenget ditt, Trond.
Det er klart at påtalemyndigheten skal sikre en rettferdig rettssak. Det er riktig. Absolutt.
Men det er også kun det som er anliggendet.
Så deres ytringsfrihet har ingen verdi?
Du har ikke ytringsfrihet som påtalemyndighet?
Det er faktisk helt irrelevant, men du har en eller annen ...
Du skal agere i rettssikkerhetens tjeneste, det er ditt eneste oppdrag.
Hadde de kommet på banen med et eller annet rettslig innspill
hvor de krevde utsettelse, da hadde jeg steila.
Da hadde jeg satt meg på bakbeina, det kan dere bare hoppe og drite i.
Når direktører går inn i en type ytringsfrihet, eller sånn prinsipiell diskusjon
om hva man skal si eller ikke skal si, eller hva de bør si
eller bli avkrevd å svare på, eller whatever ...
De har ikke på noen måte de samme rettighetene,
eller i og for seg det samme ...
De har et ansvar for å fortelle hvordan prosessen internt hos seg fungerer.
Det er sånne type innsiktsregler, og i USA heter det FOIA.
De skal fortelle hvordan de har kommet frem til konklusjoner,
hvordan de egentlig til syvende og sist forvalter skattepenger i det offentliges tjeneste.
At de som noen form for selvstendig aktør skal ytre seg om ting, er helt uakseptabelt.
Det må jeg si at jeg syns er et prinsipp som strekkes ganske langt i en del tilfeller.
Bl.a. når etater og departementer om mye rart uttaler seg i høringsrunder og sånn.
Nei, de er ikke noen selvstendig aktør.
De agerer på vegne av oss alle, og ikke faen om Politidirektoratet skal ...
Husker dere den derre ... Før rusreformen var det en sånn høringsrunde.
Så kommer Politidirektoratet ut, og i en høringsuttalelse så sier de at:
Du, sånn oppmykning av narkotikaregelverket, det kommer til å føre til ...
Disse narkotikasakene er jo veldig enkle å oppklare, så det kommer til å føre til ...
At oppklaringsraten kommer til å gå ned.
Det er liksom ... Når du som politidirektør signerer på dette,
så er du altså så hjernedød at ...
Det er altså fullstendig ko-ko.
At hun sittende politidirektør fortsatt har jobben sin, er meg en fullstendig gåte.
Det er altså mennesker som har stått bak brannfare i Kristiansand,
siden han skulle brenne bibel, nei, unnskyld, Koranen.
Fordi han kunne komme til å si noe som ville ... Kunne såre noen?
Nei, ikke såre, men kunne ramme sårbare mennesker i samfunnet.
Kunne påvirke sårbare mennesker i samfunnet.
Og har gitt en høringsuttalelse som sier at oppklaringsraten til politiet
kommer til å gå ned hvis vi liberaliserer lovgivningen.
Benedicte Bjørnland bør fradømmes retten til å ha offentlige jobber.
La oss være litt på saken. Sånne folk, jævla ja-mennesker,
som har slikka seg oppover i systemet og sitter nå på toppen av et eller annet hierarki,
og styrer en etat som gir sånne uttalelser, og som gir sånne operasjonsordrer ...
Fuck dem, altså.
Hele det offentlige Norge er full av idioti? Dette er ikke noe unikt.
Justisminister burde jo være ... Hva er dette?
Kaldt innpå teppet og beskjed om at "vet du hva, jeg ønsker din avgang".
Du bør ikke spørre, engang.
Nå er vi inne på narkotikagreiene. Jeg kommer på den saken som var oppe
for et par uker tilbake. Justisministeren har instruert politiet å si at normal juss krever det.
At det skal være i samsvar med et lovbrudds alvorlighet
og den maktbruken politiet gjør.
Og så er tydeligvis Mehl og hennes kompanier blitt redd for
at det skulle antyde at narkotika nå er lov.
Så har jeg sagt at jo ... Vel er det kanskje uproporsjonalt
å sjekke folks mobiltelefon eller ransake dem på gata, men ...
Et inntrykk av at narkotikaerlighet er legalisert.
Så må man gjøre disse tingene allikevel.
Ja, og la oss bare ta et eksempel på hva konsekvensen av at de har gjort dette er.
Mange kjenner sikkert til Hege Grostad, som var Frøken X på Twitter i gamle dager.
Norsk jente som var prostituert og likte det.
Hun er på Twitter ennå for øvrig.
Ja. Hege Rønaasen, ikke sant?
Ja. Samme det. Poenget var, hun fikk navnet Rønaasen
fordi hun gifta seg med en fyr som nylig døde.
Men han ... Hun ble gravid, og de skulle ha barn.
Og da kommer faen meg politiet på døra og skal undersøke oppvekstvilkår og alt mulig rart,
fordi, og begrunnelsen var eksplisitt, hun har uttalt seg positivt om narkotikalegalisering i Norge.
Sånn at ikke alle, alle som har vært involvert i den prosessen på politiets side,
får sparken, er meg en fullstendig gåte.
Du skal bare ta fra fyren som banker på døra, til politidirektøren som har
på et eller annet nivå sanksjonert et system som gjør at disse beslutningene kan tas nedover,
skal bare sparkes ut fortløpende. Det er helt uakseptabelt.
I utgangspunktet, det er politisk forfølgelse.
Og nå har du en justisminister som har så lite gangsyn ...
Fordi disse tingene har skjedd i Norge i mange år,
som du har tatt fra folk lappen for å ha røyket hasj noen gang.
La oss bare bruke alle virkemidler vi har, til å ramme folk som vi ikke liker.
For å kødde med folk, ikke sant?
Og når da en justisminister går ut og sier at vi må legge ...
Vekt på at vi fortsatt skal kjøre hard hæl mot alle som har noe med narkotika å gjøre.
Dette får meg til å tenke på en historie vi gjorde i noe av forrige podi.
Da vi snakket om programmet til den libertarianske kandidaten Chase Oliver ...
I det amerikanske presidentvalget.
Et av punktene i hans program var at frigi alle folk som er ...
Det kan jo trenge Norge også. Gjett om, da!
Antallet som sitter og soner bøter i Norge for en eller annen befattelse med rusmidler.
Ja, og ringvirkningene av det. Sånn fengslingsraten i USA.
La oss ta én ting, fordi vi var inne på mediedekning av Trump og Harris forrige gang.
En ting som norske medier driter i å snakke om, men som de godt kunne.
Fordi sånn klassisk er det republikanerne som har forfulgt rusmisbruk...
Det var Nixon som startet krigen mot narkotika.
Republikanerne har besvimt på skauen fra herfra til Dovrefjell, ikke sant?
Men Kamala Harris var jo da sjefsanklager i California i mange år
før hun startet sin ordentlige politiske karriere.
Og hun ... Da hun stilte som presidentkandidat sist, så var jo hun veldig gira.
For det var jævla poppis i 2020.
Og gjorde et ganske ufint angrep på Joe Biden bl.a.
Men da hun var anklager i California og kunne velge om du skulle straffeforfølge
folk som var tatt med noe marihuana eller et eller annet, så gjorde hun det til fulle.
Jeg mener, hun gjorde det virkelig til fulle, for de valgte anklager i USA, altså aktorer.
De lever jo av å velges, ikke sant?
Og da lever de av conviction rate, og da tar du de lette sakene
og får en høy conviction rate. Og rasshølet Kamala Harris
har da i alle årene hun trengte å gjøre karriere på dette, bura inne minoriteter,
for det er de som rammes skjevest og hardest av dette.
Crack, ok, no marihuana, whatever. La oss låse dem inne. La oss låse dem inne.
Hun har valgt å ikke frafalle ...
Anklager i dødsstraffesaker, fordi selv om det kom opp åpenbare bevis
som antydet at folk var uskyldige, hun har fortsatt latt være å la det komme
til overflaten, fordi det ville påvirke hennes conviction rate.
Det er dobbelt sykt. Ja, hun er virkelig et rasshøl.
Og det at norsk presse har hatt Kamala som kjæledegge, er altså en sånn skam.
Det var vel omtrent ... Litt sånn sluttutblåsning på denne poden.
Ja. Vi når vel ikke høyere på spenningskurven enn det,
så kanskje vi skal se hva i Cover for Night.
Skal vi si at det var en god aften? Det kan vi gjøre. God aften.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.