11.10.2024
00:00 / 1:07:40
E015
1 t 7 min
7
klar
Nyhetsrunde med Arne, Trond og Vegard. Kamala taper terreng i vippestatene, og vippestatene blir flere. Er dårlig føderal respons etter orkanen "Helene" medvirkende?, kunnskapsministeren foreslår å redusere grunnskolen fra ti til ni år, alle relevante antikvarer har kommet over gammel murstein de synes bør bevares på Nedre Ullevål.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja podkast og en nyhetsrunde.
Bak mikrofonene, Trond Sørensen, Harne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøttnæs.
Ja, det blåser fælt i USA. Helene Ramma, spesielt North Carolina,
som uheldigvis for Camelia Harris er en vippestat, nesten også,
North Carolina, som uheldigvis for Camelot Harris er en vippestat, nesten også, har fått mye kritikk av responsen fra føderale myndigheter, noe basert på misforståelser, noe som kanskje også har vært riktig.
En av meldingene som kom, var at katastrofeberedskapsetaten i USA, Fema,
aktivt drev og hindret folk i å hjelpe til. Elon Musk var ute og skulle levere Starlink
til folk i North Carolina, og de ble sendt på dør av Fema.
Så viser det seg at det er ganske tett i luftrommet.
Koordineringen av luftrommet har vært utfordrende, og at det kanskje er derfor.
Men det som har skjedd, er jo at kritikken like fullt fester seg
ved Biden-administrasjonen og dermed Camelia Harris.
Og nå har rett og slett oddsen snudd. Så jeg sjekket nå rett før vi gikk på.
Da er altså betting-oddsen, snittet, 52 % Trump og 46 %, og bitte litt, for Camelia.
Det er ganske dramatisk endring på en uke og to.
Det er ikke alle som så for seg at dette skulle snu.
Hvis man går en fire ukers tid tilbake, det var rett etter debatten,
så så man mer for seg at nå snakket alle om at Trump var ferdig.
Samtidig var det en del som vektla muligheten for at man fikk en nykommer-boost.
Da Camelia erstattet Biden, som hadde fått et dårlig inntrykk til mange velgere.
Nettopp fordi han virket svekket. Det ble litt hvetebrød.
Hvordan ser betting-oddsen ut i forhold til ...
Forventningene ... Altså på valgundersøkelsene?
La meg beskrive det på en annen måte.
Hvordan ser betting-oddsen, altså de amerikanerne som følger med så tett,
at de setter penga sine på hva de tror blir utfallet, og markedsresultatet er den oddsen?
Sett opp mot norske journalister, som rapporterer om nasjonale målinger i USA.
Der Camela ligger med en knapp ledelse. Men en nasjonal måling i USA er helt ...
Det er høyvekta på Moss, ikke sant? Det har ingen betydning for noe som helst.
Det som er velkjent, er at demokratene på generell basis trenger 2-3 prosentpoeng
nasjonalt for å ha sjanse. Og det handler om et skjevt valgmannssystem, ikke sant?
Men det som teller, er vippestatene. De var det fem av forrige gang vi snakket. Nå er det syv.
Og Wisconsin anses ikke som vippestat,
men er viden kjent for å være en notorisk vanskelig stat å måle.
Og alle gangene det har vært vanskelig å måle Wisconsin, så har det vært fordel Trump.
Altså, de har målt fordel demokratene,
men Trump har gjort det sterkere enn meningsmålingene forutså.
Så egentlig så er det nok fort åtte vippestater.
Nei, jeg tenkte kanskje at det kunne være en viss underrapportering av Trump
og oppslutningen på meningsmålingene.
Trump er en litt mer stigmatisert kandidat, på sitt vis.
Jeg syns det er bra hvis de får 50 vippestater i USA, det ville vært helt fantastisk.
Da må de faktisk drive valgkamp i hele USA, istedenfor å fokusere veldig på
disse små vippestatene, som egentlig ikke er de største områdene i det store bildet.
Nei, stemmer. Jeg har lagt merke til at en del kommenterer at det faktisk er både relativt lite
valgkampvirksomhet, lite intervjuvirksomhet, men også at ...
At arbeidet med partiprogrammer hos de store partiene i USA
ikke er hva det en gang var.
Og som andre ord at politikken er borte til fordel for showet.
Har de partiprogram i det hele tatt?
Jeg har inntrykk av at man tilhører en av sektene,
og så gjør man som man vil.
Og tenker at det er verken noe ideologi eller noen politisk retningslinje
som ligger til grunn for hvilket parti man tilhører der.
Selvfølgelig. Og hvis du hører på debattene, så handler det jo ikke om politikk, egentlig.
Det handler om skytkasting og å putte den andre kandidaten i bås.
Helt klart. Altså, det var da de hadde sin visepresidentvalgkamp eller -debatt ...
Det største sjokket med den debatten var at det var en sivilisert debatt,
hvor de faktisk snakket litt politikk. Og de klarte seg, etter mitt skjønn, ganske bra.
Vance er åpenbart en bedre debattant enn Waltz,
men jeg syns faktisk de gjorde det ganske brukbart, begge to.
De fremsto som respektable alternativer.
De fremsto som respektable mennesker som kunne oppføre seg ordentlig.
Det er jo noen år siden vi så amerikansk politikk, det kommer vi til å si.
Det som er litt uvant med amerikansk politikk sett fra Norge, er jo ...
Du snakket om partiprogrammer og det.
Partiprogrammet til Demokratene nå er jo f.eks. basert på en antakelse om
at Kamala kommer til å videreføre Bidens politikk.
Og så med tillegg av hva hun lirer av seg i intervjuer, som det er ganske få av.
Men hvis hun sier at hun skal ha pristak på brød, så er plutselig det en del av programmet
til Demokratene. Det er litt sånn det funker.
Og så skal du da komme deg gjennom valgkampen og vinne disse få vippestatene.
Det var egentlig Pennsylvania som var vippestaten.
Hadde Kamala vunnet den, slik det så ut for noen uker siden, så hadde hun vunnet.
Og det er jo fordi det er den største av disse vippestatene, 19 valgmenn.
North Carolina og Georgia har 16 hver. De er jo nå også i spill, da,
og kan være tunga på vektskålen. Og Michigan 15, det er liksom de største.
Ellers er det Arizona, Wisconsin og Nevada som har elle ti og seks. Så ... Men ...
Det er mange veier til flertall her.
Det har blitt mange flere. Og det som var for to uker siden,
da det var fem vippestater, så var det seks kombinasjoner av dem
som ga Kamala seier, og tre som ga Trump.
Og de tre Trump-kombinasjonene måtte alle inneholde Pennsylvania.
Nå er ikke det nødvendig lenger.
Så vi har med andre ord et langt mer åpent race?
Mye mer. Samtidig syns jeg litt synd på amerikanerne.
De vet jo ikke hva de får hvis de velger noen av disse kandidatene,
av litt forskjellige grunner.
Det ene er at vi har jo ikke hørt riktig hva Kamala står for.
Og Donald Trump kan finne på å snu på en tiøring
og si en ting den ene dagen og noe helt annet den neste.
Så dette ser jo ut til å bli et sjansespill og et lotteri, hele valget.
I rettferdens navn må vi også peke på at det er ikke som om Kamala har stått støtt på sine posisjoner.
Eller nå sist, hvor hun siste tiden har ytret seg noe negativt
til den meget bastante ytringsfriheten i USA.
Og det ser jeg ikke på meg ... Det er ikke et vinnerkort å dra, tror jeg.
Hun er jo ikke alene, heller. Hillary Clinton har vært ute med noe av det samme.
Samme med John Curry. Han har også sagt at nei, ytringsfriheten hans hadde rett ut.
Vi kan ikke kontrollere hva folk får lese på nett, og det er ikke bra.
Det føles som det er et ganske tydelig opprør og en opposisjon mot dette nå.
Da Musk erklærte seg for Trump, og nå har blitt med på valgkamparrangementer osv.,
så er det, syns jeg i hvert fall, jeg ser at det er et sånt skift.
Det er litt tydeligere at Republikanerne er ytringsfrihetspartiet denne runden.
Litt sånn overivrige, stemoderlige demokrater som skal beskytte alle mot seg selv.
Jeg klarer ikke å se for meg at det er noe som flyr i USA.
Og den graden velgerne blir veldig oppmerksomme på det ...
De er veldig på sine grunnleggende ... Grunnloven der er virkelig solid.
Det skal i hvert fall ikke de første tre-fire av disse paragrafene.
Og nå begynner man å dytte litt på dem allikevel.
Det er verdt å legge til at USA har en sterkere beskyttelse av ytringsfriheten
i grunnloven enn hva vi eksempelvis har i Norge.
Har dere noen feeling på hvordan dette lander til slutt?
Jeg tror vi kan få en litt sånn Grand Slam-utgave,
hvor Trump sitter igjen med mye mer enn man skulle tro.
Han sitter igjen med vesentlig flere av vippestatene enn det alle har forutsett.
Jeg har også en sånn følelse av at jeg har sett en viss knapp på Trump i dette racet.
Selv om han nå kommer litt bakfra og kanskje ikke var favoritt,
så virker det som om det er kandidaten med mest momentum akkurat nå.
Jeg deler samme analyse. I og for seg trodde jeg i de siste par månedene
at dette kommer til å bli Trump uansett.
Min opplevelse er at Kamala er en for svak kandidat,
uten at det impliserer at Trump er en god kandidat.
Men jeg syns jo det ser veldig ut som dette blir Trump til slutt.
En av de tingene som jeg har studert litt, lest litt på,
og så ser man at alle disse meningsmålingene er veldig like, nesten uansett.
Og så er det ikke sånn at man har én form for meningsmåling i USA,
man måler forskjellige velgergrupper, altså sannsynlige velgere, de som har rett,
det er så mange forskjellige sånne,
men de har vært så veldig like på tvers av alle byråene hele veien.
Så er det spørsmålet når man begynner å lage sannsynlig-velger og kanskje-velger,
og alle disse segmentene, så begynner man også å lage seg mange verktøy
for å skru litt på parameterne i forhold til hva resultatet faktisk blir.
Spørsmålet er jo i hvilken grad en del av disse byråene nå har tenkt at vi får holde oss
sånn så vi ikke ser helt dumme ut uansett.
Dermed er jeg litt usikker på hvor gode målingene i seg selv har vært.
Derfor er bettingmarkedet kanskje det beste likevel, da.
Det er derfor jeg henviser til det hele tiden,
at det er det eneste som gir deg en så tydelig pekepint på hva sluttresultatet blir.
Alle faktorer vurdert.
Så er det klart at valget er også litt teknisk.
Til syvende og sist handler det om å ha tilstrekkelig mange valgmenn.
Det må man ha i den, og dem får man i de riktige.
Det høres veldig komplisert ut, men det er vel litt som
samme måten som vi velger stortingsrepresentanter fra hver valgkrets i Norge.
Vi har 19 valgkretser i Norge, og velger en sammensetning derifra.
En stemme er ikke en stemme i Finnmark kontra i Oslo.
Det er ikke lik vektning på det heller.
Det er en helt fascinerende greie. Litt selvsikre USA-interesserte nordmenn,
som står og småler litt av USA for det utrolig udemokratiske valgmannssystemet.
Og så er det mye skeivere i Norge.
Og så ler de av abortdebatten i USA, men vi har mye strengere abortlov.
Vi har vesentlig strengere abortlov.
Det mangler veldig ofte et speil.
Hvis vi tillater oss å vende blikket hjem, så tror jeg at vi lider også litt
under denne skjevheten i Norge, fordi det blir så veldig viktig å innynde seg.
Og det tror jeg gjør det vanskeligere for politikerne å gjøre gode valg og prioritere.
Gjøre de viktige og riktige grepene sentralt, ja.
Det er jo i USA så diskuterer de abort og utenrikspolitikk og sånne ting.
I Norge så diskuterer vi høstferien.
Jeg vet ikke, plutselig så fremsto amerikansk politikk som mer voksent enn venstre.
Vi har det i Norge, i hvert fall. Du kan si det, altså.
Vi kan ta en liten innledning her, sånn. For at en dame i Senterpartiet, hun Anja Abusland,
som for øvrig har vært borte fra Stortinget i mammaperm siden hun ble valgt inn,
hun vil fjerne høstferien. Hun mener det er helt utdatert.
Så tar hun noen timer, og så kommer miljøpartiet ved Landmarie Berg og skal mele sin kake.
For hun er jo småbarnsmor, så hun foreslår ekstra ferieuke til småbarnsforeldre.
Jeg lurer på, her er jo sånn ...
Hvorfor i helsike sitter vi og diskuterer på politisk nivå hvor mye ferie folk skal ha?
Hadde det ikke vært veldig mye bedre om folk kunne innrette livene sine litt mer selv?
Her har jeg et praktisk politisk forslag, og dette er veldig enkelt.
Foreldrene til de barna som går på en skole, samles og avgjør seg imellom
hvordan denne feriefordelingen skal foregå det neste skoleåret.
De vet akkurat hvor mange skoledager de skal ha, og så kan de sortere de deretter.
Du kan ikke ha skole før én elev den dagen og én elev en annen dag,
fordi at alle andre har ferie, men jeg tror vi allikevel finner en bedre løsning,
som klarer å ta hensyn til flere parter da, enn sånn som man gjør det nå,
hvor man politisk skal krangle om hvor lang høstferie den skal være.
Det som er litt symptomatisk her, er at politikerne driver og sutrer
og krangler om litt sånn milde gaver som de skal dele ut til befolkningen,
men her er det jo ikke engang politikerne via skatteseddelen som betaler for det,
det er jo bare noe de skyver over på bedriftene.
Og det er jo det nesten helt rare med å ha en sånn politisk debatt,
at man skal bare sette reglene for hva bedriftene skal være forpliktet til
å egentlig sette av på vegne av sine ansatte etter loven.
Dette må jo til syvende og sist dreie seg om skolens høstferie.
Og det er jo en ... Hva skal vi si ...
Jeg er jo enig med Trond her om at det burde jo være en greie som ...
Hva skal vi si ... foreldrene kunne finne ut av. Åpenbart.
Næringslivet har klart det tidligere, hvis du ser på sånn som Henning Olsen-is.
God gammel norsk bedrift. De har alltid gjort dealer med de ansatte for å få de til å jobbe på sommeren.
Sommerferien er jo den store istiden.
Og det har løst seg helt uten politisk innblanding, altså. Helt på egen hånd.
Men, ja, så det jeg kanskje ville foreslått, for nå er jo lovverket slik at ...
Så det politikerne har sagt, er at alle har krav på fem-ish ukers ferie.
Nei, det må jeg rette deg. Fire og én dag, da, men ...
Du har krav på fire og én dag, og hvis du er fagorganisert, da er det fem.
Jo, men alle fagorganiserte bedrifter kjører det til alle, ikke sant.
Det er vel nesten ingen som ikke har fem uker, tror jeg.
Jeg har jobbet i mange bedrifter som da ikke har det
fordi det ikke er fagorganisert og ikke er organisert.
Og dermed er det plutselig fire uker en dag, og så har vi 10,2 % feriepenger.
Ja, ja, grodagen. Jeg kan ikke huske å ha tatt den ut, men ...
Er kanskje dette problemet et helt annet problem enn det vi snakker om?
Og så er kanskje dette problemet at skolen er lik for alle.
Hvis foreldre valgte skole til sine barn som en konsument velger varer,
så ville de valgt en skole som har de gode løsningene som de burde hatt.
Der tror jeg hun ligger begravet.
Det var en fin snikreklame for skoletemaepisoden vår.
Hvis jeg skulle valgt skole til mitt barn, hadde jeg funnet en skole som var litt effektiv,
som fokuserte på kjernedelen av det, og som kanskje gjorde at det var ferdig med
skolen da du var 13, og så kanskje ga et par år med arbeidspraksis eller noe sånt.
Fra 13 til 15, det tror jeg hadde vært veldig fin løsning for min,
men så tror jeg ikke det passer for alle.
Jeg tror kanskje noen gjerne ville hatt tolv år med grunnskole,
trives så godt med å gå på skolen at de trenger tolv år og tolv timer om dagen.
Mange foreldre vil sikkert sette pris på det som er vektlagt i dagens offentlige skole,
nemlig det å oppbevare barn og ungdom.
10,5 % eller 12, eller hva det blir, avhengig av hvordan du har innrettet feriedagene dine.
Det er jo egentlig bare at du får redusert lønna i resten av året,
og så får du det utbetalt i store gåsøyne skattefritt på sommeren,
og så må du betale skatt av det likevel.
Vi liker å lure oss selv med dette her, Øygard.
Ja, det er veldig fascinerende. Dette har jeg alltid lurt på.
Så jeg har spurt alle arbeidsgivere om det var mulig å bli fritatt for disse feriepengene.
For jeg syns det er utrolig til oppfinning at jeg ikke skal disponere det selv.
Men en mer fleksibel ordning hadde jo vært å bare si at hvis du på død og liv
skal ha en minimumsferie, så si at den var tre uker eller et eller annet,
og så kan arbeidstaker bestemme avsetningen og utbetalingen selv.
Og det er jo bare en prosentsats i lønnssystemet, og så er du ferdig.
Du har en årslønn, og så kan du fordele den som du ønsker å fordele den.
Som arbeidsgiver er det sikkert veldig ålreit å kunne holde igjen den summen til året etter.
Ja da.
Men så er spørsmålet, inflasjon er jo et tema vi sikkert skal innom
både i dag og i morgen og mange ganger til.
Altså, feriepengene dine, fra du faktisk tjener de til du får de utbetalt,
de taper seg jo tross alt en del i verdi, da.
Stemmer det. Ja ja, la folk bestemme sjæl.
Ja, hva med denne inflasjonen, Trond? Ja, inflasjon, det ...
Hva skal jeg si for noe? Det har vært klokere.
Kloke mennesker som har sagt kloke ting om inflasjon tidligere.
Jeg veit ikke om vi skal gå tilbake til vår gode, gamle venn Milton Friedman, som tross alt har ...
Det er jo ganske aktuelt nå i disse militen-tider.
Vi begynte å diskutere dette, og umiddelbart så dukker det opp
et gammelt Milton Friedman-klipp på min telefon 30 sekunder senere. Vi hører hva han har å si.
Inflasjon er den mest ødeleggende sykdommen i det moderne samfunn.
Det er ingenting som kan ødelegge et samfunn så fælt og fullt som å la inflasjonen skje.
Inflasjon kommer ikke fordi forbrukere er glade, som de alltid har vært.
Den kommer ikke fordi forretningsmennene er glade. De har alltid vært glade.
Inflasjonen kommer fordi vi som borgere har bedt dere som politikere
om å utføre en umulig oppgave.
Vi har bedt dere bruke andres penger på oss, men ikke våre penger på andre.
Alle snakker imot inflasjon.
Men hva han mener, er at han vil at prisene på det han selger, skal øke,
og prisene på det han kjøper, skal gå ned.
Hvis Kongressen bruker 50 mrd. dollar mer enn det som inntas ...
Hvem betaler de 50 mrd. dollar? Araberne betaler ikke for det.
Julenissen betaler ikke for det, tannfeen betaler ikke for det.
Vi som skattebetalere betaler indirekte for skjult beskatning.
Arne, har du lyst til å gå inn i en diskusjon med Freedman
og protestere på noe han sier?
Jeg protesterer ikke på det, men vi kan jo legge merke til at det har kommet inflasjonstall
Der lå konsumkriseindeksen opp 3 % sist år.
Og det var egentlig et snillere nivå enn hvor den har pleid å ligge.
Selv om det var bitte litt opp i forhold til forrige måned pga. høyere strømpriser.
Men det er nok fortsatt en god del over Norges Banks inflasjonsmål.
Så vi må nok vente en god stund til før vi ser noen rentekutt fra sentralbanken.
Så er det vel greit å oppsummere Freedmans poeng,
som er at driveren er offentlig forbruk, rett og slett?
Ja, det er et veldig godt poeng.
Og ikke minst, så et poeng som vi kanskje ikke gjorde tilstrekkelig sterkt
i vår spesialepisode om statsbudsjettet.
Så har det jo kommet forskning fra SSB i det siste som viser det at det å bruke penger
på skattelette i langt mindre grad er rentedrivende enn det å ...
Inflasjonsdrivende.
Ja, altså inflasjonsdrivende, men siden Norges Bank sitter der og fikser det,
så endrer de om å bli rentedrivende. Fordi, ja, du ser sammenhengen er opplagt, ikke sant.
Så ... Og det er jo rett og slett greie.
Offentlig forbruk er i første omgang inflasjonsdrivende,
men under vårt pengepolitisk-elitiske regime så er det da egentlig rentedrivende.
Så det Vedum og Støre har gjort ved å bare la statsbudsjettet vokse videre
og etterlate litt rom for at SV kan utvide det med 100 mrd.,
er da egentlig bare fra politikerne å si: Vi vil ha høyere rente.
Det stemmer. De sier vi vil ha høyere rente, vi vil ha en svakere valuta,
og vi vil at du skal tape litt penger på inflasjon.
Her aner jeg en mulighet til å legge press på SV. For hver krone de krever mer brukt
over statsbudsjettet, så kommer folk til å måtte betale mer rente på boliglånet sitt.
Det kjenner jeg at er et press jeg er villig til å legge på SV i år.
Men sånn er det. Jeg har lagt merke til det at Kirsti Bergstø ifølge Finansavisen
har vært ute og sagt at hun lover regjeringen en tøff forhandler om statsbudsjettet.
Så det kan du si, at presset oppover på renten derfra kan vi være trygge på kommer.
Og SV er jo, som vi alle vet, veldig forsknings- og kunnskapsbaserte i sin politiske tilnærming. Så ja.
Uff. Ironien dirrer i rommet her, ligger som en tykk tåke.
En annen ting er at Arne kommer alltid godt forberedt inn her,
med masse papirer og tall og grafer han har skrevet ut.
Arne er en mann som er nøye på sine fakta.
Du var én graf i to, og den ene var tre, og den andre var tre.
Ja, det stemmer. Konsumprisindeksen, den som egentlig forsøker å si
hvilken prisøkning folk opplever i husholdningen sin, den var opp 3 %.
Det er ett prosentpoeng høyere enn inflasjonsmålet i Norges Bank.
Mens det som kalles kjerneinflasjonen, som tar bort en del sånn veldig varierende ...
Den var opp 3,1. Og det er ... ja, hva skal vi si?
Det er jo ikke så galt som det har vært, men definitivt et godt stykke unna
et nivå som gir rentekutt. Men det var et par interessante ting med inflasjonen.
For det første så var det det at det som er konsumprisindeksen, den kom nytt opp
Fordi vi har fått høyere strømpriser.
Mens generelt sett så ble inflasjonen denne gangen holdt en del tilbake
pga. lavere matvarepriser. Som er hyggelig, selvfølgelig.
Gitt at matvarer er noe som har økt ganske mye i løpet av de siste få årene.
Jeg syns det var veldig interessant å se på,
i forhold til hvor fort den ene av disse strekene plutselig snur og går oppover.
Hvis man hadde målt en måned til om man har stigende strømpriser,
hvordan ville det da ha slått ut?
Da ville konsumprisindeksen øke mer.
Men hvis vi tenker på dette i lys av forventninger til rentene,
så er det sånn at Norges Bank legger nok mest vekt på kjerneinflasjonen som ikke tar med strømprisen.
Det er fordi strømprisen varierer så mye.
Det er derfor grafen hopper så mye, som du sier, Trond.
Når noe hopper så mye, så slår det rett og slett ut i folks lommebok.
Men samtidig, hvis vi sier at om tre måneder kommer det en ny rapport,
og så har vi hatt stigende strømpriser, da kan vi risikere at matvarepriser snur.
For strøm har blitt dyrere, og da er det dyrt å produsere.
Strømpriser slår ut både i produksjon og i butikkens kostnader
og transporten og alt som er.
Direkte og indirekte effekt, altså?
Ja. Ellers, hvis vi er på økonomifeltet, har dere fått med dere
at oljefondet passerte 19 000 milliarder, eller som vi har begynt å si: 19 billioner!
Jeg vil starte med en diversjon. Jeg husker da vi var yngre
Da vi sa et tall som var umulig å forholde seg til,
så begynte vi å si: Billioner! Det var det vi sa da, ikke sant?
Det stemmer. Det er der det norske statsbudsjettet er,
og det er der det norske oljefondet er. Vi snakker billioner.
Det er nesten så jeg hører Egon Olsen i bakhodet når du sier det tallet nå.
Det fikk det til å klinge i bakhodet mitt også. Men vi kan egentlig ta tallet litt ned.
Det er 3,5 millioner per normal.
Og hvis du tenker deg hvordan handlingsregelen fungerer,
altså at du skal kunne ta ut 3 % av fondet og bruke det,
så er det over 100 000 kroner per pers.
Og da snakker vi for voksne og barn, så vi begynner nesten å nærme oss et nivå
der du kunne tenkt deg at du kunne bruke hele oljeinntekten på en borger.
Jeg trenger mer enn 100 000 for å leve i året, utbetalt, men ...
Men i et samfunn hvor du ikke har noen skatter og avgifter og økonomien fungerer,
så kunne du klart deg med en god del mindre.
Jeg hører at du og jeg trenger en tur på byen, Arne,
for da kommer du til å skjønne hvor mye penger jeg kan gå på, eller på en helg!
Akkurat det skal de få meg til å tro på.
Vi har vært inne på tidligere at oljefondet er stort, vi er heldige i Norge.
og så har vi dobbelt så stort statsbudsjett uten å leveres og fordømt mye mer
enn svenskene, f.eks. Det betyr at vi sløser med pengene.
Vi bruker penger på mye skrot og tull. Altså, vaser det bort?
Ja, altså, en ting er at penger blir vasa bort, men det vases bort til det offentlige.
Det vases ikke bort fordi at noen tar risiko for å prøve å skape noe.
Det er mange grunner til det. For det første jager du risikotakere ut av landet.
Dessuten så har man bestemt seg for i Norge at det er staten som skal bestemme
hva som er gode investeringer, og ikke gjennom en nøkternæringspolitikk.
Jeg mottok for én time siden en lenke fra næringsdepartementet.
De henviste til SSB for å fortelle hvor mye penger de deler ut.
Nei, ikke sant. Men nå er det jo noen som gjør målinger på dette her.
Og så hvor mye innovasjon som gjør ... Eller hvor innovativ en økonomi er, eller et land er.
Og der har det jo kommet en ny undersøkelse.
En undersøkelse hvor Norge ikke egentlig kommer så kjempebra ut.
Eller kanskje plast nummer 21 ikke virker så kjempedårlig, men ...
OECD utgjør ikke noen stor andel av verdens nasjoner.
Vi sammenligner ikke med Angola og Thailand her, tror jeg.
Eller ikke med f.eks. Kenya, som har en ganske voksende og god økonomi.
De er nok vesentlig bedre i utvikling enn det vi har i Norge.
Det stemmer nok, det. Men derimot sammenligner vi oss med svenskene.
Og hvilken plass hadde svenskene på den undersøkelsen?
De kom på andreplass. Det gjorde de. Men de ble slått av Sveits.
Nei, altså ... Sveits vinner alle sånne målegger.
Det er det Sveits gjør. USA kom på tredje.
Og USA er jo ofte en sånn modell for innovasjon som folk tenker på.
Silicon Valley og sånne brainy ex der, og skaper nye ting.
Men Sverige kom foran, altså. Og Norge kom veldig langt bak.
Det er jo ikke særlig overraskende med de prioriteringene som regjeringen gjør.
De bruker penger på mye tull.
Én sak som dukket opp her forrige uke, var denne.
Det er en liten sak, men det illustrerer hva man er villig til å bruke ressurser på.
De skal bevare Nedre Ullevål.
Det som heter Søsterblokkene og Legevillaene bak Ullevål sykehus.
Her lukter jeg de klamme hendene til Riksantikvaren.
Og når de først får tak, så slipper de aldri!
Dette er eldgamle, kjipe blokker
som ble kjøpt opp av Fredensborg Eiendom for litt over 20 år siden.
Stakkars Fredensborg Eiendom. Ja, stakkars og stakkars.
Det ble veldig mye omkamp om dette.
Påstanden var at sykehuset hadde solgt dem for billig til denne fæle boliginvestoren.
Men staten kan jo ta igjen, så det de har gjort nå, både by- og riksantikvaren
og masse interessegrupper, har fortalt Fredensborg Eiendom at disse tingene, når dere ...
Jeg har lyst til å rive det. Ikke snakk om, vi verner hele skitten.
Fordi dette er gammel murstein som må tas vare på.
Og jeg har tilfeldigvis bodd i de blokkene. Og det var ordentlig drit.
Det er skikkelig gammelt, det er trekkfullt, det kan sikkert pusses opp.
Men jeg må jo innrømme at jeg har vanskelig for å forstå verdien av å bevare gammel murstein.
Altså, gammel murstein, men du bevarer alt mulig annet også? For det er jo noe på innsiden.
Når det blir freda slik, så er det ikke sånn at du kan sette inn nye dører
og nye vinduer som er bedre isolert og som har bedre tettinger og gjør at det holder seg.
Jeg bor i en gammel blokk, bygd på midten av 30-tallet selv.
Men vi har ikke noe problem med at det blir kaldt, for dette er et vanlig borettslag.
Det er ikke noe fredning. Her kan man gjøre i stand og pusse opp.
Det har blitt gjort grep opp gjennom årene. Det har blitt oppgradert.
Dette er ikke den typen bolig, og nå kan det vel ikke gjøres heller?
Hvis det fredes, så begynner det plutselig å bli veldig vanskelig?
Nei, det er altså helt utrolig. Jeg husker da jeg bodde der, så var det på den tiden
da de satte opp et sånt egentlig ganske flott trebygg rett utafor, som het Ullevål tårn.
Jeg husker jeg gikk forbi der hver dag og så det bli bygd, og det ble jo veldig flott.
Litt høyt hus med trefasade og store vinduer.
Det var åpenbart et ålreit sted å bo, bortsett fra at nabolaget ikke var det beste.
Men en av de tingene jeg stussa på ettersom det ble ferdig og leilighetene ble solgt,
det var at det sto igjen. De fineste leilighetene ble stående igjen, ble ikke solgt.
Så det var liksom fireromsleiligheter til ti mill.
Du klarer jo kanskje å gjette hvorfor fireromsleiligheter til ti mill. skal bli solgt?
Det tok meg overraskende lang tid å skjønne hvorfor de hadde feilberegnet.
For jeg i min naivitet tenkte at denne utbyggeren må jo ha rota fælt med.
Så går det noen uker, og så er det bare "å, faen", selvsagt.
Det er jo myndighetene som har krevd at du skal bygge 40 % areale
med fireromsleiligheter som ingen har råd til.
Det er altså helt absurd, men det leder oss over på tanken:
Kanskje denne bevaringen av disse kjipe ettromsleilighetene
i de der søsterblokkene egentlig er en bra ting?
For det er de eneste ettromsene du kan få tak i i området.
Tenk om Riks- og byantikvaren hadde eksistert i middelalderen.
Da hadde alle hus fra middelalderen vært gamle på et eller annet tidspunkt,
de hadde eksistert og blitt verna.
Da hadde det ikke eksistert i Oslo by, faktisk!
Da hadde vi hatt stråtak og grue, alle mann.
Det fins selvfølgelig noe som er verdt å ta vare på, av sånne gamle ting.
Og så har vi et museum utpå bygda der som er dedikert til sånne ting.
Banke ned noen murstein og bygge opp et lite hus,
som viser hvordan dette her var, og så riv resten ferdig.
Så kan det stå på utstilling uti der, og så kan vi bygge nye ettromsleiligheter
som er arealeffektive, energieffektive og kanskje høyere.
Det er mange måter å løse dette på. Så bygger vi én leilighet på Bygdøy,
som folk kan komme og se på, hvis de er spesielt interesserte i denne formen for arkitektur og byggeskikk.
Han nevnte jo på et tidspunkt en av disse gamle stavkirkene.
Den skulle jo bare rives, den, for 100 år siden.
Så var det et sånt privat vernelag som rett og slett bare samlet inn penger
og kjøpte den, plukka den fra hverandre og flytta den til Folkemuseet og satte den opp igjen.
Jeg har faktisk en gammel kjenning som har jobbet med å flytte bygg ut til Folkemuseet.
Det er en enorm jobb å gjøre, og jeg mistenker at hvis du tar dette over
et offentlig budsjett, så blir det styggdyrt.
Men kanskje, hvis vi får private stiftelser til å gjøre jobben,
så kan det gjøres både raskere og mer effektivt.
Det er jo noe med det, for noe av problemet med disse antikvarene,
altså By- og rikshandsfugalen, er jo at de blir tildelt en sånn tryllestav
som de bare kan fly rundt og verne ting.
Uten at det koster dem noe. De må ikke prioritere, de kan bare fly rundt
og si at "nå er det verna". Og det er jo en vesentlig ulempe,
fordi kostnaden legges jo på eierne, til syvende og sist.
Ja, altså, med et lite unntak. For når folk blir grinete nok,
så kan de gå klagelig fælt til Byantikvaren.
Da har de et lite budsjett, så de kan gi deg noe tilskudd.
Selvfølgelig ikke i nærheten av nok til å dekke ekstrakostnadene,
men det er akkurat nok til å si at "ja, men vi har jo hjulpet deg her".
Det jeg kanskje vil frem til, er at med det stavkirkeeksempelet ...
Når ting er tilstrekkelig verdt å verne, så mange mener det,
så slår man sine lommebøker sammen, og så kjøper man det opp for egne penger.
Og så setter man det opp så det blir bevart.
Jeg har egentlig en litt positiv historie i denne sammenhengen her.
Hvis vi snakker om eiendom og bygging osv.
Har dere hørt at Oslo kommune endelig har kommet så langt at de skal selge Skar leir?
Militærleiren, som nå har vært et pengesluk for Oslo kommune i 17 år,
og som har stått og forfalt til tross for dette.
Men langt om lenge så har Oslo kommune funnet ut at tiden faktisk er inne til å selge den,
så den kan få produktiv anvendelse av private.
En av dem som har meldt sin interesse, er magikeren Alexx Alexxander, som har tenkt å ...
Bruke dette som et sted for å utvikle triks.
Men mer generelt så er jo dette en ...
Altså det er jo en skandale i Oslo, det, at en rekke både gårder står tomme.
Og en del tomter står tomme.
Og i mange tilfeller så er det denne vernevirksomheten som gjør det
at det er vanskelig å selge dem og få bygningspassen brukt på en fornuftig måte.
Og da får vi regne med at det er både tomt og anlegg som vil bli brukt til noe fornuftig.
Hvis ikke en antikvar kommer med tryllestaven sin og verner det før noen får brukt det
til noe fornuftig.
Risikoen er jo der. Siden man er inne på det med å selge eiendom fra Oslo kommune,
minne Oslo Høyre og Oslo Frp om Are Sørbergs meget gode idé om å bruke pengene
til å nedbetale gjeld.
Jeg skal til og med strekke meg så langt at jeg kommer med et godt råd til Høyre i dag.
Nå følte jeg meg veldig liberal og veldig romslig.
Det impliserer jo at Høyre trenger gode råd.
Ja, men det gjør de jo virkelig.
En ting de kunne gjort var å bli kvitt det derre helsikes Hagegata 10 oppå ...
Tøyen, som har stått tomt i tolv år eller noe sånt, fordi disse nissene på venstresiden skulle ha
et tredje boligmarked, som da åpenbart innebærer
å ha tomme blokker stående til offentlig kost.
Jeg hørte det uttrykket tusen ganger.
Er det noen rundt bordet her som kan forklare
hva et tredje boligmarked i praksis er?
Nei ... Det er bare et buzzword, er det ikke det?
Ideen er jo at folk skal kunne få bolig og ikke betale markedspris.
Men hvorfor skal du gi bort verdier til noen og ikke til andre?
Deler vi det ut ved loddtrekning? Hvilke kriterier legger vi til grunn?
Hvorfor skal du få, men ikke kompisen din, få en billigere leilighet?
Du må rett og slett bare overbevise kommunen om at du er mer trengende enn naboen.
Vi skal måle verdighet her, altså.
Vi har et gjennomgående tema i denne podkasten som vi kommer inn på stadig vekk.
Det ene er at velferdsstaten er en systematisk omfordeling fra alle andre klasser til middelklasse.
Og det andre er at politikerne nesten uansett hva vi holder på med,
tilkarer seg selv mer makt over menneskers liv.
Og det å ha et tredje boligmarked, hvem skal avgjøre hvem som får disse leilighetene,
det er jo selvfølgelig politikerne.
Nei, det er klart det. Hvis det er noe politikere vil, så er det å være viktige.
De vil gjerne bygge imperier. De vil ha folk under seg, de vil bestemme over folks liv.
Det var en veldig artig en del av ...
Det som ble diskutert etter pandemien,
det var jo det at en rekke politikere og byråkrater lot seg sette veldig pris på
akkurat den makten de hadde, og at det var et poeng for dem å iverksette tiltak,
selv om de visste at det ikke hadde noen hensikt.
Om ikke annet, bare for å venne folk til å gjøre som de sier?
Ja, eller rett og slett bare følelsene av makt. Det å være viktig.
Alle trenger å være viktige på en måte, jeg skjønner jo det, men hvis du har ansvar, så må du vise ansvar.
Dette minner meg litt om en uttalelse jeg så tidligere i dag fra en tidligere klovn,
altså politiker, men fra Demokratene. Han sa for en gangs skyld noe fornuftig.
For de som er på toppen av demokratiet, så har demokratiet ingen verdi.
Det er klart. Men når vi er litt i dette med bygninger osv., jeg har fått med meg en morsom nyhet.
Plan- og bygningsetaten i Oslo har ikke råd til å lage sitt eget magasin.
Så kjøper de heller konsulenttjenester fra Nucleus byrå til 12 000 kr per artikkel
for å putte den på sin egen nettavis: Byplan Oslo.
Og hva skal vi si ... Hvor mye koster det å lage en sidelinjeepisode?
Da hadde vi spilt inn episoder hver dag. Da skulle vi til og med forberedt oss.
Ja, vi skulle jobba fulltid, alle tre, med 12 000 per episode.
Vi skulle til og med lagd en på lørdager innimellom.
Men da vi først er på Oslo-historier og sløsing, da ...
Jeg har av og til tenkt på om jeg skulle ta den opp i tidligere episoder.
Jeg skulle tatt den opp i tidligere episoder, men det har ikke vært godt å vurdere.
Til dels viste bydelen evne til å møte økonomiske utfordringer.
F.eks. så skulle de nedbemanne. Det er sånn man nedbemanner i kommunen.
Man fristiller ansatte og de som håper de finner seg en annen jobb i kommunen.
Får lønn, men er fristilt med arbeidsplikt.
Men nå har det kommet en nyhet.
Disse politikerne i Sankthanshaugen bydel hadde reist på heisatur til Polen
og svidd av 240 000 kroner, akkurat når de er midt i en økonomisk krise.
Det er vel en sånn ting som ikke tar seg så bra ut.
Jeg kjenner jo politikertilliten bare veller i meg.
Det høres ikke ut som så store summer. 250 000, de har sikkert mange millioner i budsjett.
Det er ca. 0,33 årsverk hvis du skal ta med lønnskostnadene for en som jobber i en barnehage.
Det er 750, kanskje litt mer, så har du et årsverk. En tredjedel av dette årsverket,
Å bli svidd av på en tur for å drikke dyr vin på Michelin-restaurant,
det vitner om en sånn fullstendig ...
Det skal ikke være lov å ha så lite kobling og faktisk komme inn og sitte med noe makt.
Det burde vært en sånn test.
Eller for å ta det fra en annen vinkel:
Et gjennomsnittsmenneske i Norge som betaler skatt, betaler vel fort et par hundre tusen i skatt.
Og det betyr at fordi disse nissene dro på denne heisaturen,
så er det et eller annet menneske som er pålagt ulempen: å betale skatt i et helt år.
Altså, du har senket levestandarden til et menneske med veldig mye i et år.
Hvis du skal måle det i sånn ren menneskelig, la oss kalle det lidelse.
Som du kunne hatt et mye bedre liv, men det ble mindre bra fordi disse politikerne dro på heisatur.
Det er én ting å gjøre med det, og det er å ikke stemme på dem, stryke dem på listene.
Rope til dem på gata. Jo, men de fortjener faktisk å ropes til på gata.
De pisser bort skattepenger og skulle hatt mer juling enn mat, som de sier der inne.
Jeg er helt sikker på at hvis du og jeg tok med oss Arne og gikk gjennom budsjettet
til Sankthanshaugen bydel, så skulle vi klart å finne to sånne tredjedeler til.
Og så hadde vi fjernet ett kutt, eller frigjort ett menneske
til å gjøre noe annet og produktivt på heltid.
Denne typen utfordringer er løsbare.
Det handler om å vise initiativ og vilje.
Men dette har jo gått så langt nå at vi så jo til og med LO gå ut her
og si at nå må man begynne å prioritere og stramme inn livreima litt her,
for nå går dette over styr.
LO, de samme som før statsbudsjettet ble lagt frem, oppfordret
både sentralbanksjef til å sette ned renta og Vedum til å bruke mer oljepenger.
Dette er jo en fin gjeng som mener alt på alle sider av bordet.
Det de ikke forstår noe særlig på, er hvordan økonomien ligger sammen.
Det tror jeg bare er VAS og tall som de ikke forstår noe av.
Altså hvis vi klokker opp andre folk som jeg refererte til,
f.eks. Hilde Bjørnland ved Handelshøyskolen BI, økonom der.
Hun påpeker jo nettopp det, at det er jo ikke noe fokus på denne pekingen.
Du prioriterer alt.
Den eneste løsningen politikerne klarer å komme opp med,
det er jo det at ... Det er jo akkurat det der med at du kaster penger på problemet,
men når du kaster penger på alle tingene samtidig,
så ender du ikke med noen gode løsninger.
Du skaper ikke et bedre samfunn av det.
Og det er i særdeleshet sånn at du betaler kjempemye skatt.
Og i motsetning til de rådene som kommer fra f.eks. fra Skatteutvalget,
som sier at inntektsskatten burde vært kuttet mye i Norge
for å incentivere folk til å jobbe mer i en periode hvor du trenger mye arbeidskraft,
og du trenger dem for å løse de oppgavene innen helse og omsorg som kommer fra eldrebølgen.
Jeg bare minnes her et politisk parti som er under avvikling, riktignok. Som la fram en modell.
Godt regnet på av dyktige økonomer som sa at de kunne fjerne inntektsskatten
i sin helhet uten å kutte i noen av tjenestene som staten yter per i dag.
Bare som en sånn bilinje.
Det er sant. Nå har jeg rett og slett lyst til å sitere fra en kommentar
fra Dagens Næringsliv i dag, hvor Bård Bjerkholt snakker om det.
Men hva ville skjedd hvis folk fikk lov til å tenke sjøl?
Så bare tenk på hva folk kunne funnet på
dersom de fikk beholde mer av inntekten sin selv.
Kanskje de ville flyttet til byene i skremmende avtale,
og der ville de antakeligvis bruke pengene på tull og tøys
og besøke altfor dyre restauranter.
Kanskje de også ville vært villige til å betale for privatskole,
slik at barna deres lærte å regne skikkelig.
Kanskje de til og med ville kjøpt private omsorgstjenester for å runde av livet,
med en større verdighet enn det offentlige sykehjem har å by på.
Det ville vært fryktelig.
Ville samfunnet ikke vært å kjenne igjen?
Så normalen vil også i årene som kommer, stemme for en stor stat
med omfattende kommuner. Alternativet blir rett og slett for skummelt.
Det som slår meg, særlig med dette statsbudsjettet og denne regjeringen,
er at disse folkene får jo faktisk gode råd fra folk som har peiling,
men de vil ikke høre.
Jeg tror jeg kan forklare det med veldig enkle ord: velgerne.
Man er veldig opptatt av å bestemme over hva naboen bruker sine penger til,
eller hva skatten til naboen går til, og derav så kan vi ikke ha det sånn.
Men den ... det ... La oss stipulere at den jevne velger er relativt uinformert.
Det tror jeg ikke er å ta i. For de fleste er ikke spesielt interessert i politikk.
Det er litt sånn overfladisk om du leser noen overskrifter og føler deg fram til
at kanskje det er KrF, eller kanskje det er Venstre, eller kanskje det er SV i år.
Men utover det, så er man ikke interessert.
Så har du Erna og Jonas på TV-en som forklarer hvordan det er.
Så tenker du at ja, det er sikkert fornuftige folk, de er jo blitt stemt fram av folk?
Ja, det er jo så mange som støtter dem, så det må sikkert være greit.
Men ja, til dette med at mediene påvirker velgerne, da,
og vi får jo de politikerne velgerne velger, så skulle man jo tro
at media var seg sitt ansvar bevisst, og fremstiller ting balansert.
Arne var ute her og hjalp NRK med å få til det, fordi de skulle ha debattensending.
Og stilte da et sånt avstemningsspørsmål: Hva ville du brukt oljemilliardene på?
Alternativene var skole, helse, pensjon, vei, fattigdom, klima eller annet.
Det var én ting som mangla, Arne.
Ja, det stemmer. Og jeg sendte en kommentar til dem og sa at med annet mener de vel skattelette, da, siden ...
Det er det eneste fornuftige du kan bruke penger på
hvis du har et statsbudsjett på 2 mill. kr.
Og sannelig kom de ikke med ... La de ikke til det alternativet i spørreundersøkelsen sin
i forbindelse med debattensendingen?
Så Skattelette kom med, og av alle disse tingene, så var det
absolutt en av de største postene som folk ville stemme på.
Ja, ikke sant? Så Skattelette fikk da halvparten av eksponeringstiden fra disse andre sakene.
Skole fikk 23 %, Helse 19 og skattelette endte på 15,
men hadde da litt dårligere spillevilkår.
Hvis vi er litt frekke og sier at mange av de som stemte på annet,
faktisk mente skattelette, så var nok kanskje dette vinneren fort.
Det er noe med det, men det sier jo litt når ikke det engang faller de inn.
For jeg tror ikke det er sånn bevisst, det kan vi ikke skrive.
Nei, nei. Det er bare at dette var ikke i vannet de svømte i.
Mentaliteten er sånn at du skal bruke pengene over offentlige budsjetter.
De skal ikke havne rett i folks lommer, liksom.
Det er så selvsagt at man ikke tenker på det engang.
Og det var jo prisverdig av NRK så snart Arne minner dem på det.
"Ja, nettopp. Ok, vi putter inn det." Det er fint, det.
Men det interessante med dette, hvis du skal filosofere litt over denne lista ...
At du setter opp skole og helse som et likeverdig arbeid, f.eks.
Alternativet med skattelette, med det utgangspunkt at Norge allerede bruker
mest penger i verden på skole, mest penger i verden på helse ...
Så er spørsmålet: Hva skulle du brukt oljemilliardene på?
Så er det litt sånne dronevelgere som bare: Nei, skole?
Ruth Breitlaus, bare bruke dobbelt så mye som nest største forbruker.
Det er jo helt absurd.
Problemet er jo ikke det at det blir kastet for lite penger på skolen.
Man får ikke noe. Det er jo et problem.
I alle debatter handler om ... Hver gang det er et problem,
så er det et spørsmål om hvem som vil kaste mest penger på problemet.
Kan det være at vi må begynne å se litt på hva vi får igjen for pengene?
Vi har vært inne på det før, vi har snakket om det i mange år.
Klarer vi å være litt effektive med disse pengene, klarer vi å få mye igjen for de?
Kan vi f.eks. få dobbelt så flinke skoleelever for den samme summen?
Færre som sliter med å lese, skrive og regne ordentlig,
det er jo en uhorvelig stor andel av de som går ut av ansvar,
som kan jo ikke det ordentlig.
Det stemmer det. Nå som regjeringspartiene har funnet ut at tiden er inne for
å effektivisere offentlig sektor, så har de jo faktisk kommet med ideen om at
kanskje det til og med går an å kutte et helt skoleår av skolegangen.
Altså, tid har en veldig høy verdi. Tid er kanskje det mest verdifulle vi har.
Og det å bruke ti år på skole, det går greit.
Hvis du kommer ut derifra med veldig mye kunnskap.
Ja. La oss gi litt kreditt til kunnskapsministeren for dette.
Det er hun Kari Nessa Nordtun som da stiller seg dette spørsmålet,
om man kanskje skulle redusere fra ti til ni år.
Det skal selvfølgelig nevnes i sammenhengen at det var Arbeiderpartiet som tok det fra ni til ti år.
Lengre tid, mer koseskole.
Når det gjelder hva som er karakteristisk for skolen i dag,
så er det jo det at målsettingen er ikke lenger kunnskaper, men det er kompetanser.
Man skal ikke nødvendigvis kunne noe, man skal bare være vant til å snakke om det.
Snakkeklassen vil gjerne utdanne flere folk som kan delta i snakkeklassen.
Det gjelder til og med fag som matematikk. Det er ikke slike viktige å kunne regne lenger.
Gjenkjenne matematiske problemer i hverdagen.
Ja. Du klarer å se at det er et regnestykke på tavla,
men du har ingen forutsetninger for å løse det.
Det er mer sånn at du er ... "Hvilken vei skal jeg ta hjem fra jobben?"
Så kan du avveie hvor mye støy og trafikk det er, men hvor langt det er.
Så skal du skjønne at det er en matematisk problemstilling.
Det er jo interessant dette med at politikerne skalter og valter
med hvordan skolen skal innrettes.
Fordi det som utvidet fra ni til ti år, var jo da Reform 97.
Så er det en sånn pedagogikkprofessor, Peder Haug, som kan fortelle at det ...
Han ledet evalueringen av det i 2004.
Og han kan fortelle at det hadde ingen effekt. Sånn. Null. Ingenting.
Altså ingen effekt på hva de kunne, eller ingen effekt på noen side.
Faktisk ... Ingen var interessert i hva man kunne.
Det var ikke det poenget. Poenget var sosial utjevning.
Ok, for jeg er bare sånn ...
Jeg er i den alderen hvor jeg har opplevd mange barn som har begynt på skolen.
Ikke mine egne nødvendigvis, bare. Og det er mange av de barna som
på ingen måte var klare for å begynne på skolen da de var seks år gamle.
Og det viser seg at det er akkurat som før.
Det er foreldrenes utdanningsnivå og kompetanse
som er mest avgjørende for hvordan ungene gjør det på skolen.
Men nå begynner vi å snakke om det å ha en effekt av politikk.
Så jeg har jo i det siste lest litt i Kulturavisens subjekt,
som jeg liker ganske godt. Og der er det jo for å koble sammen her, da.
F.eks. det er en del kommentarer her på Start...
At Arbeiderpartiet helt har glemt kulturløftet om at 1 % av statsbudsjettet
skulle gå til kultursektoren. Men det later til å ha gått opp i røyk.
Og de melder at kulturminister Lunde Jafri nekter helt å svare på hvordan det kan ha seg.
En annen artikkel i samme avis stiller spørsmålet:
Norsk kulturpolitikk er et rent subsidiersluk.
Grunnen til det er at det viser seg at økte bevilgninger tillater ikke
Det later ikke til å påvirke nordmenns konsum av kultur.
Tilsynelatende er all pengebruk over kulturbudsjettet overflødig,
også kjent som sløsing.
Ja. Det er mulig vi er nok mer radikale enn det sosialdemokratiske snittet av nordmenn.
Det at kulturstøtte og trossamfunnsstøtte og den type ting anses som en statlig oppgave, er.
Det er jo for meg helt absurd. Ja, er du gæren.
Men dette bør jo vekke en viss protestrespons i mange andre også.
Dette har ikke effekt. Bistanden - ingen påviselig effekt.
Kulturstøtten - ingen påviselig effekt, bortsett fra at en del kulturarbeidere
får lov til å holde på med det i hobbyene sine.
Vet dere hvor mye Human-Etisk Forbund fikk i støtte av staten?
Bare for å kunne klappe hverandre på ryggen og si at vi er oke fyrer, selv om vi ikke tror på Gud.
Ja, 200 mill. kroner ... Det er jo så dumt.
Hva er det vi holder på med?
Det du sier, er at Didrik Søderlind i Human-Etisk Forbund sitter med lombo til det skremmer meg!
Sorry, men Didrik Søderlind har tilgang til noe særlig annet enn sin egen lønn!
Det er faktisk mer skremmende enn det meste.
Men jeg føler at det faller litt tilbake i en eller annen filosofi.
De har lest Marx uten å være spesielt kritiske.
Hvis vi går en kjapp tur til Marx, så observerer han forskjeller.
Han ser disse forskjellene i lys av at det er kapitalisme.
Det er han som har kalt uttrykket kapitalisme.
Det Marx ikke forsto, var at de forskjellene var der på alle nivåer allerede.
Han forsto ikke at det var de forskjellene, og at i kapitalismen var det bare
så mange flere som lykkes i det systemet enn i hans eget drømmescenario.
Vi skal selvfølgelig ha en egen temaepisode om ideologier.
Men som en liten forsmak vil jeg ha sagt at det aller svakeste punktet,
den svakeste lenken i kjeden som utgjør marxismen, er forestillingen om at
Den tilegner seg arbeiderens merverdi vederlagsfritt.
Svakhet eller bare konkret direkte feil?
Det er det som kalles slaveri, og da får du ikke lønn for ditt arbeid.
Du skal jo ikke lese mye Marx eller om Marx før du lukter lunta på at det var
liksom ingenting av det han forutså, som hans teori var at kapitalisme nødvendigvis måtte ...
Føre til at du skvisa middelklassen og fikk en stor underklasse og en liten overklasse.
Og selv i hans levetid så var jo effekten det motsatte.
Middelklassen vokste og overklassen vokste, og fattigdommen ble redusert.
Det var effekten da han levde, det var effekten i alle årene etter at han levde.
For like skyld så har du marxister i dag.
Det er som folk skulle lest boka til Paul Elich i 67 og bare trodd på det fortsatt.
Milton Freedman påpekte jo akkurat den svakheten i marxismen.
Mike sier jo at profittraten vil falle mot null, og derfor vil du få en deklasseringsprosess.
Og alle vil bli underklasse til slutt, bortsett fra kapitalisten.
Men det som er poenget hos Milton Freedman, er at i et kapitalistisk samfunn vil konkurransen føre til
Ned mot det jeg kaller den subjektive tidspreferanseraten.
Som du kan tenke deg, sånn rentenjustert for risiko.
Og det fører jo egentlig bare til at økonomien funker effektivt.
Men når vi nå snakker om mentalitet i forhold til økonomi og politikere ...
Professor Alexander Cappelen påpeker jo at nordmenn elsker frihet, men ikke økonomi.
Da peker han særlig på at det er en usedvanlig høy oppslutning
mot den typen reguleringer som vi finner i Norge,
som gikk opp i kapitalforskriften, som sier
at du må ha så og så mye egenkapital for å få lov til å låne penger.
Det er ikke sånn at banken skal få lov til å vurdere kredittverdigheten din,
men staten sier at hvis du har for lite penger i utgangspunktet,
så får du ikke låne penger. Det er laget av en sånn ...
Det er fordi at folk som er fordummet og styrer sitt eget liv,
de skal ikke få lov til å gjøre dumme beslutninger.
Men det pussige er at dette er en særnorsk greie.
Det er en enorm oppslutning i Norge om at det skal finnes sånne regler
som sier at folk får ikke lov til å låne så mye penger de vil,
i motsetning til andre land, og i motsetning til f.eks. hvis man spør om du skal skattlegge usunn mat,
der er ikke nordmenn noe annerledes enn folk i andre land.
De syns det er like smart eller like dumt.
Men akkurat dette er spesielt for Norge.
Denne økonomiske patalynismen. Staten skal bestemme for deg.
Staten skal hindre deg i å gjøre dumme ting på det økonomiske området.
Det er særlig spøtt fordi den sosiale profilen på det er så skeiv.
Hvis mor og far gir deg noen penger så du har litt egenkapital i bånd,
da får du låne penger, men hvis du må jobbe sjæl ...
Det minner meg om en eiendomsinvestor jeg snakket med en gang i tiden.
Han fortalte at du må aldri gå i banken og spørre om å få låne penger til å bygge en bolig.
Da blir det veldig vanskelig. Men hvis du går i banken og har lagd deg et aksjeselskap først,
og så sier du at du vil låne penger til å bygge 50 boliger,
da kommer ikke banken til å stille et eneste spørsmål.
Det stemmer nok. Det er som den gode gamle historien.
Skylder du banken en million, så har du et problem,
men er det en billion, så er banken et problem.
Det er bare én ting jeg hater mer enn å lyve: Slipp melk.
Som er vann som lyver om å være melk.
Det er kanskje noen som har fått med seg at Erna var ute og begynte å snakke om
å faktasjekke Støre og regjeringen denne uken fra Stortingets talerstol.
Det er et tøft utspill, og sånn i utgangspunktet høres jo egentlig det ut som en bra ting, det.
Det er bare det at det er jo ikke ... Burde ikke resten av Høyre begynne
med akkurat det samme med Erna Solberg?
Det er jo ikke sånn at hun lyver mindre enn Støre og lyver mindre enn regjeringen.
Man har et politisk parti med så mange medlemmer, og så er de ikke i stand til å se at dette
Solberg serverte i forhold til f.eks. hennes kjære ektemanns investeringer ...
Altså, det er noe veldig spesielt, veldig usmakelig med at en dame
som har sittet og løyet på pressekonferanse etter pressekonferanse,
og unndratt å ha gått rundt sannheten og gått rundt grøten,
begynner å klage på at andre lyver! Altså, det er ikke det at vi ikke skal ha fakta,
faktasjekke Støre, det syns jeg burde foregå på heltid,
men burde ikke du begynne å faktasjekke deg selv, Erna Solberg,
burde ikke dere i Høyre faktisk begynne å faktasjekke Erna Solberg,
fordi hun er ikke et spett bedre enn Støre, tvert imot.
Ja, dette valgløftet med avgiftslettelser i alle Høyre-kommuner,
det viste seg å være ikke like lett å gjennomføre som de lovte i valgkampen, da.
Nei, altså, det minner meg ... Høyres valgløfter minner meg litt om Kristin Halvorsens lovnad,
om å fjerne all fattigdom med et pennestrøk.
Og det verste er at det sitter igjen mennesker den dag i dag og tror at det er en mulighet.
Ja. Nei, for et parti som har lovet elektrisk fly til Kristiansand hvis de vant valget
i begge hender, og har vunnet valget i begge hender ...
Ja. At Oslo kommune med dårlig økonomi skal bruke penger på å fly elfly til Kristiansand,
det er meg en gåte, og det er takket være Høyre.
Skal vi si at vi er fornøyde med dagens "pisse på høyre" og nyhetsrunde, da?
Jeg tror vi har landet en god time, så vi får runde av der.
Da skal vi la dere slippe å høre på mer svada fra oss.
Og får dere ha en fortreffelig aften, folkens! Til next time!
Ansvaret for alle tekniske problemer med denne podkasten påligger meg, Vegard Nøttnes.
Jinglen er komponert, produsert, spilt og perfeksjonert av Vegard Gundersen.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet. Regjeringen er problemet!
Regjeringen er politisk korrekturistisk institusjon.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.