09.10.2024
00:00 / 55:23
E014
55 min
6
klar
Arne, Trond og Vegard går gjennom statsbudsjettet for å se om noen av de nødvendige grepene på lang sikt får plass. Blir rammen mindre (nei), blir skattepolitikken mer næringsvennlig (nei), gjør man grep for å foregripe den kommende kampen om arbeidskraften (nope).
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja-podkast og en temaepisode om statsbudsjettet.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Ja, velkommen til gards. Takk for det.
Nå er det statsbudsjett. Det er jo det mange sovner av, og du har det.
Du har vel kasta ut kjerringunger og det som er, for nå skal det være ...
Jeg har sett det oppi hele natt, for det er nylest statsbudsjett.
Det er jo mange undre sider når de skal gjennom hele suppa.
Nasjonalbudsjett og propén og gul bok og hele det der.
Når andre sovner, så våkner Arne. Da er det naturlig å spille inn podkast.
Det blir vel mye Arne i dag, og vi slenger inn noen morsomheter fra sida av Trond.
Jeg har en mistanke om det.
Jeg tenker det blir en del impulser, det skal vi se på.
Vi skal nok krangle litt om det ene og det andre.
De fleste har kanskje ikke hørt om gul bok engang.
Det er det alle andre bryr seg om. Enhver bedrift er mest opptatt av den gule bok.
Den gule boka har ikke budsjettet sitt. Det er årsresultatet, sånn det faktisk ble.
Men staten er mest opptatt av hvor mye de klarer å budsjettere med.
Så driter de litt i årsresultatet.
Det er også greit å nevne med en gang at det budsjettet som blir lagt frem på mandag,
det er jo da ikke endelig.
Det er kanskje verdt å nevne at dette skal gjennom forhandlinger på Stortinget.
Siden skal det gjennom runder med inflasjon, og så skal det komme i drevet budsjett.
Så det budsjettet vi kommenterer i dag, er det absolutte minimum av hva det kan tenkes?
Regjeringens forslag til statsbudsjett, rett og slett.
Et forslag som ... Minimum av det de kan klare å bruke.
For de bruker selvfølgelig ikke mer penger enn det de høyest ser nødvendig.
Selvfølgelig ikke.
Så det er vel naturlig å prate litt om hva folk hadde av forventninger til dette budsjettet.
Før vi går inn på hva det faktisk var.
I forrige uke var det et intervju med Frank Jullum,
som er sjeføkonom i Danske Bank.
Han var kritisk mot statsbudsjettet allerede før det kom.
Han mente å vite at det kom til å bli mye meningsløs bruk av skattepenger.
Det var kanskje ikke så veldig vanskelig å gjette seg til?
Det har vel ikke kommet så veldig mange statsbudsjett som ikke har inneholdt det tidligere.
Det er ganske "safe bet" å si at her kommer det til å bli mye penger på toll.
Han peker på at det er mye meningsløs bruk av penger,
fordi det bare er dårlig økonomisk styring.
Som vi også har vært inne på i flere podkastepisoder:
Vi blir fattigere av å styre dårlig økonomisk.
Sånn er det. Men nå skal vi kanskje ikke rive oss helt i håret heller.
Her har regjeringen lagt opp til å bruke 460 milliarder oljepenger. Sjokk og hva tror du?
Det er et stort tall. Men hvis vi begynner med mottakelsen av budsjettet ...
Så var det litt komikkveld på morgenen i går.
Vedum hadde snakket om at det skulle bli noen tusenlapper i skattelette til Folkfest.
Men så viste det seg at dette målte vi kanskje mer i hundrelapper.
For en medianinntekt i Norge så fikk du kanskje 400 kr i lettelse på inntektsskatten.
Det var under forutsetning av at du 50 % pendlet fra Hamar til Oslo.
Jeg vet at Vedum bor på Hamar, men han er kanskje den eneste pendleren også.
Eller det er vel kanskje noen flere, men ikke all verden.
Jeg satt igjen med en følelse av at det var en eller annen sånn litt rund og feit keiser,
og det klarer jeg jo fint å se Vedum for meg som. Liggende halvnaken på en divan med masse god mat og druer.
Se her, dere får av meg òg.
Bare for å angripe litt det helt urimelige i det du sa nå,
at Vedum er den eneste som pendler fra Hamar.
Pga. Vedum er det mange som pendler fra Hamar,
for det er blitt lagt mye statlig og helsesektorting til Hamar og Lillehammer
og ute i distriktene. Det er selvfølgelig riktig.
Så betaler du dobbelt, for da må du ha kontor i Oslo også,
for der har du alle møtene dine. Og så pendler du, da.
Jeg trodde det hadde vært noen offentlige instanser ute og kjørt.
Det var faktisk litt artig på ... Jeg satt på jobben, og så dukket forvirringen opp
om du fikk tusenlapper eller hundrelapper i skattelette.
Så hadde jeg en kollega som sa at lønn blir utbetalt månedlig,
så 400 kroner en gang i tolv måneder, det blir jo 4800 kroner i året.
Så måtte jeg slå opp i dokumentet og si at nei, beklager, det er ikke i måneden.
Det blir nok 400 kroner i året i skatterette, ja.
Ikke noe mer, det utgjør det ... Blir det 35 kroner i måneden nå? 40?
En krone om dagen.
Det er den bruttoinntekten vi snakker om her, så ærlig talt.
Men vi kan jo si hva pressen kommenterte.
Dagens Næringsliv kommenterte dette som Vedums skattebløff,
og anbefalte ham å vurdere en karriere som ...
Timeshare-leilighetselger.
Bortsett fra at jeg hadde ikke kjøpt timeshare, jeg, han.
De som kjøper timeshare, er vel kanskje en spesiell gruppe mennesker med ...
Litt høyere på naivitetsskalaen enn de fleste andre,
men selv ikke de kjøper vel noe av Vedum.
Aftenposten kommenterte at det er rent utrolig hvor lite man får for 2020,8 milliarder kroner.
Det kan man være enig i, men det som slo meg ...
Dette var et jævlig stort tall! Jeg begynte å fomle litt ...
Hva heter et så stort tall? Det må jo være sånn to billioner kroner?
Ja, dette er billioner.
Så vi må slutte å snakke om milliarder i statsfinalsammenheng
og begynne å snakke om billioner, altså?
Det gjør litt vondt. Det er klart ... Milliarder er jo også vanskelig å forholde seg til.
Så det er jo en sånn ... 2000 milliarder er kanskje en rimeligere måte å si det på,
Å understreke størrelsen. To billioner høres ikke så mye ut.
Og selv uten en inflasjonshistorie som Zimbabwe,
så snakker vi om billioner i størrelsen på statsbudsjettet.
Den største tallbenevnelsen som finnes, er ikke det Google eller noe sånt?
Jo, det største eksplisitt nevnte. Det er ti i hundrene.
Hvis du kan tenke deg et hvor stort tall som helst, så kan jo egentlig bare navnet i det.
Ja, det er jo det, men ... La oss gå tilbake til pressen.
Hvis vi går til NRK, så sier de: "Regjeringen tar seg råd til det meste,"
"unntatt det landet trenger mest". Da snakker de om i første rekke det å forberede seg på dårlige tider.
Det er noe regjeringen har tatt opp i perspektivmeldingen,
som vi har hatt en egen sending om, at det kommer til å bli kamp om arbeidskraften.
Og at vi kommer til å ha et behov for å omstille, både økonomien som helhet,
men også hvordan vi driver det offentlige.
Vi trenger å løse oppgaver smartere. Er det noe som dukker opp i dette budsjettet?
Kanskje på en måte, men jeg har mistanke om at det er byråkraten i Finansdepartementet
Her kommer det til å bli tøffere tider i årene som kommer.
Så er det det at regjeringen sier at vi må ha en god fordeling.
God fordeling er et ytterst subjektivt begrep.
Vi må ha en rettferdig idé også. Det er litt subjektivt, litt abstrakt.
Det har ingen betydning annet enn for den som uttaler det.
Sånn som dette budsjettdokumentet fokuserer på
at vi skal ha en såkalt rettferdig fordeling,
både mellom personer og mellom regioner i Norge,
så kan vi si at det er et helt sikkert tegn på at dette kommer til å bli dyrt.
Og det kommer til å bli mye dyrere enn det som er sluttsummen i dag,
som er altså to millioner kroner.
Kan vi forvente at SV og Rødt og kanskje MDG, vet ikke hvem som er støtteparti,
det er vel SV som blir de eierne? De får vel være med og styre innretningen her sånn?
Og kanskje ramma? SV er en sentral spiller i budsjettforhandlingene.
Og du kan si at hvis vi ser på handlingsregelen, som styrer hvor mye penger
som kan brukes over statsbudsjettet, så er det faktisk et rom for å bruke 100 mrd. kr til.
Og de pengene kan vi være temmelig sikre på at noen i SV har merket seg allerede.
Det er jo derfor de pengene er der.
Det er jo for å ha ... Altså, kjøpe en samarbeidspartner i budsjettet,
så må man sette av en budsjettpost til det også.
Det står ikke i statsbudsjettet "penger til SV".
Det står: "Vi har prøvd å være ansvarlige",
og så kommer SV til å kreve at vi bruker mer penger nå.
Så kan man si at vi var ansvarlige, men dessverre så måtte vi gi fra oss noen ...
Dette hørtes nesten litt ut som Frp for fire år siden?
Det er merkelig hvordan dette er på begge sider av skalaen.
Ja, det er klart det er.
Før budsjettet ble lagt frem, var LO ute i avisen ved sin sjeføkonom og leder,
og oppfordret regjeringen til å rett og slett bare gi gass.
De ville ha mer oljepengebruk og lavere renter.
Så Vedum og Ida Wolden Bakke gi gass og ha beskjeden derfra.
Da har de ikke fått full uttelling på oljepengebruken ennå,
men forventningen er at SV leverer på det.
Det er nok sant. Jeg tror at hos LO har de blitt opptatt av noe som heter
Modern Monetary Theory, som handler om at du kan bruke hvor mye penger som helst
i det offentlige bare du tar dem med igjen i skatt. Det er en måte å tenke på.
Men det er en måte å tenke på som flytter økonomien fra folks trommebok
og inn i statsbudsjettet.
Min umiddelbare reaksjon når en som kaller seg sjeføkonom, foreslår
at vi bare skal sette ned rentene og bruke mer oljepenger.
Det høres ut som en AUF-er på ungdomsskolen, liksom.
Ja, ikke sant. Det er en utradisjonell måte å tenke på.
Det er en uprøvd politikk. Og for det andre så er jo din ideologiske side av dette her
i mine øyne veldig uattraktiv. Du tar fra folk deres økonomiske frihet.
Og så lar du alt gå ... Alt blir plassert i offentlig sektor.
Da må jeg spørre om en ting samtidig. For når han sjeføkonomen sier "sett ned renten",
Er det en riktig forståelse av ting, eller er jeg litt ute på bærtur her?
Kort forklart så er jo det helt riktig. Jeg tror vi skal tenke på det på følgende måte:
Og det er at når regjeringen bruker penger over statsbudsjettet,
så er det i seg selv inflasjonsdrivende.
Men så sitter jo Norges Bank og styrer pengepolitikken.
Sånn at det du får er ikke inflasjon, men det du får er høyere rente.
Så hvis vår venn i LO sier det at vi skal både bruke
Og senke renten, så er den eneste løsningen for at det skal gå opp på,
det er å stramme til hardt på skattene.
Men da er ikke jeg økonom, i motsetning til denne LO-økonomen.
Men allikevel har jeg fått med meg at sentralbanken opererer ikke
på diktat fra regjering og storting. Den er en selvstendig entitet
som justerer rente ut fra hvordan markedet sier at de skal justere renta.
Er det mer kunnskap enn det man ...
Er det normalt å ikke vite det hvis man er økonom i LO?
Jeg tror selvfølgelig er det sånn. Vi har en uavhengig sentralbank.
Sentralbanken bestemmer rentesettingen i Norge.
Så når LO sier at sånn skal vi ikke ha det, så kan du si at enten er det rent populisme.
Eller så er det et ønske om å ha et helt annet pengepolitisk ...
Og det er jo kanskje det som kan betegnes som new montrey policy.
Nettopp. Bare for å forklare, når vi snakker om at lavere rente er pengetrykking,
så er det rett og slett fordi pengemengden til slutt øker?
Ja, det er jo riktig. Men jeg har lyst til å fortelle noe annet, når vi er inne på det.
For dytterne våre som fulgte med på Dagsrevyen i helgen, så ble det referert til et resultat
Så viser det at jo, riktignok så slår offentlig pengebruk ut i høyere rente.
Men hvis man i stedet bruker de pengene på skattelette,
så slår det i mye mindre grad ut i den samme høyere renten.
Så det betyr at du kunne hatt en tjukkere lommebok fordi du hadde hatt lavere inflasjon.
Du hadde hatt lavere skatt, men du hadde kanskje ikke hatt skipstunnel på Stad, da.
Den Nord-Norge-banen henger også i en tynn tråd.
Ikke bare det, men du kunne kanskje også hatt en sterkere krone
som gjorde at du hadde råd til både å dra på ferie i utlandet og kjøpe importerte produkter.
Jeg syns det er litt artig å sammenligne seg med Sverige om dagen.
Noen av oss er litt treige og har ikke blitt vant til at svenske kroner koster mer enn norske.
Men det som er himla rart, er jo det at rente ...
Rentenivået i Sverige er jo mye lavere enn i Norge.
Ser man på rentebanen til den norske og den svenske sentralbanken,
kan det se ut som om Sverige kommer til å ha halvparten i rentenivå som vi har i Norge.
Men til tross for det, og til tross for at vi har fart i økonomien i Norge,
og til tross for at norske statsfinanser er pansersterke, så svekket altså norske kroner seg.
Den eneste rimelige fortolkningen på det er at det er et mistillit til ...
En mistillit til norske politikere. Det er jo kjemperart.
Men det er jo også den eneste måten svenske politikere kan fremstå i et godt lys.
Sånn sett tror jeg de er glad i dem. Det tenker jeg også.
Det er ikke den eneste uhjelpa Norge gir til Sverige.
Hvis jeg skjønte, så skulle man øke noen avgifter på snuse og alkohol og tobakk og sånn.
Med tanke på at svenskene i februar senket sine avgifter med 20 %, så må jo dette være ren uhjelp til Sverige.
Et annet interessant trekk med statsbudsjettet, selv om det er en detalj,
er at man legger inn en forventning om 3 % inflasjon neste år,
og skrur opp alle avgifter med like mye.
Det skjer jo i en periode der inflasjonen er fallende hos alle handelspartnere,
så sjansene for at inflasjonen blir mye lavere, er ganske store.
Hvis den skulle materialisere seg, så betyr det at en rekke avgifter, f.eks. alkoholavgiften, vil øke mer.
Som er en effektiv avgiftsøkning i Norge
og noe som understøtter handelslekkasjen til Sverige.
Nå må jeg spørre hva du med arnamål har.
Vi har et såkalt inflasjonsmål, og det er vel på 2,5 %?
Ja, to blank nå. Men har jeg oppfatta det riktig
hvis jeg sier at det er et inflasjonsmål som er løpende?
Hvis man får veldig høy inflasjon, så skal det kompenseres?
Det kompenseres med lav inflasjon tilsvarende over en periode
for at det møtes på 2 % over tid?
Ja, det er for så vidt riktig. Man sikter mot 2 %.
Men målet er i og for seg å unngå både overskyting og underskyting av det målet.
Så man sikter hele tiden på de to prosentene.
Men hvis man først har hatt den veldig høy, så kan man ikke ned under 2 % en periode?
Nei, da skal man ikke under det. Man skal tilbake til målet.
Skal man kun tilbake til målet, ja. Sånne ting er greit å få avklart.
For i et perspektiv av at inflasjon er en skjult skatt,
så må vel incentivmodellen til Vedum være at ...
La oss heller overskyte enn å underskyte inflasjonsmålet?
Det kan du si. Hvis vi går tilbake til historien om inntektsskatten, så ...
Så er det jo litt sånn at det er jo inflasjon i økonomien vår.
Det betyr også det at folk får jo ...
Man har jo lønnshevinger hvert år, og de aller fleste har det.
Og det som skjer da, er at du kan jo komme opp i en høyere skatteklasse.
Så man har trinnskatt, som betyr at skattesatsen din øker jo mer du tjener.
Nå tjener jo folk mer hvert eneste år, og det kan jo bety at den skatteletten ...
Den som Vedum lover, den kan jo hende fordufter bop og bare blir til en skatteskjerpelse?
Ja, fordi justeringen av skatteklassene har en tendens til å ligge litt etter.
Ja, en av reaksjonene som har kommet, er fra en gründer i et selskap som heter Neonomex.
Og han snakker jo om ... De er kanskje ikke et lite selskap lenger,
for de har kontorer i alle de nordiske landene.
Det er flere elementer som gjør at de ser seg nødt til å flytte ut av Norge.
Det ene er denne evige formuesskatten, hvor du som et selskap med kapital,
men uten overskudd, da blir nødt til å ta utbytte for å få lov til å drive videre.
For å betale skatt på uvirksom, foreløpig uvirksom kapital.
Og du har en ulempe overfor alle du konkurrerer med som er i utlandet, og som kunde.
Men som slipper å betale denne skatten fordi de er utlendinger.
Den andre vurderingen han gjør seg, er jo at hvis du skal flytte ut,
så er det bare å få gjort det fortest mulig, fordi denne exit-skatten kommer jo nå.
Jo mer verdt du blir, jo dyrere blir den, og jo vanskeligere blir det å flytte ut.
Så det er jo en sånn ... Ja, tilbake til dette med dårlig økonomisk styring.
Støre og Vedum styrer så dårlig at bedriftene vil stikke av,
men de innfører også tiltak som gjør at det skal være vanskeligst mulig å stikke av, så folk ser at kanskje vi må
stikke av enda fortere for å komme ut før døra lukker seg.
Da er mitt neste spørsmål: Hvis du først må stikke av før du har fått utvikla
og gjort noe ut av ideen, er det egentlig noen grunn til å utføre den ideen i Norge?
Eller er det like lurt å flytte til Sveits, eller hvor enn det er, og gjøre den ...
Får du heller være gründer der nede og basere deg på å gjøre det i Sveits,
eller gjøre det hvor som helst hvor det er et mer fornuftig skatteregime?
Eller bare frasi deg statsborgerskapet og møte opp på flyplassen
et eller annet sted i verden hvor det er mindre ko-ko politikere?
Man får jo den følelsen sist man utpå slår av lyset.
Men mer saklig, så er det klart at hvis man sender alle grunner ut,
så får man ikke den produktivitetsveksten som nettopp alle,
også regjeringen, etterspør i dette budsjettet.
Så dette er nok et tegn på en målkonflikt.
I budsjettet som andre sikkert hadde klart å håndtere bedre enn den regjeringen.
Kan vi, før vi spoler videre, ta en runde med produktivitetsvekst?
Der har jeg hørt mye rare teorier.
Veldig mange har en helt vanlig jobb.
Jeg kan ikke jobbe 3 % mer effektivt hvert år. Jeg har drevet med dette i 15-20 år.
Og jeg klarer ikke som tømrer å slå inn flere spiker.
Men det er jo ikke det som er greia med produktivitetsvest.
Tingen er jo å gjøre ting mer effektivt og få bedre løsninger.
Gjøre ting smartere, bruke teknologi bedre. Spikerpistol er et eksempel.
Hvis du bruker en kran for å heise inn gipsen, istedenfor at du bruker
fire mann i to dager for å bære gipsplatene opp, så har du vært mer effektiv,
og så har du produktivitetsvekst. Det stemmer.
Og det handler jo om at de bedriftene som driver, legger seg opp kapital over tid og kan kjøpe den krana.
Du har utvidet kapitalbasen din, og så er du mer produktiv.
Du kan produsere mer per time du jobber.
Jeg har lyst til å ta litt livet av myten, fordi jeg har fått servert den så mange ganger.
Men det går ikke. Vi blir pusha mer og mer, og til slutt møter vi veggen.
Vi klarer ikke mer.
Jeg kan ta et annet eksempel, fordi jeg som mange jobber på kontor og flytter papir.
Det å gå over til å ha nettmøter i stedet for fysiske møter er jo en ...
Betydelig produktivitetsvekstfaktor.
Ja. Sparer både tid og penger.
Ikke sant. Og det går fortere. Altså, beslutninger kan gå fortere,
du kan komme i kontakt med de du trenger å være i kontakt med fortere, og mer direkte.
Jeg trodde at det å effektivisere det offentlige handlet om å få færre møter, for det er vel ...
Ja, det kan du si. Og det ville kanskje også ... La oss kalle det en teknologi for offentlig sektor.
Færre møter, det hadde vært bra.
Jeg var på et møte for en uke siden hvor jeg foreslo at vi skulle ha færre møter.
Og fikk gjennomslag for det.
Alle i rommet var fornøyd.
Supert. Ellers har jeg notert meg et par ting mens jeg har lest budsjettet.
Da har jeg dukket opp en del spørsmål. Jeg legger merke til at regjeringen,
i motsetning til f.eks. Skatteutvalget, de er veldig glad i CO2-kompensasjon.
Hvorfor skal man betale folk for å bruke strøm
når man styrer mot kraftmangel her i landet? Det virker jo som hull i huet.
Hvis man slår opp i DN her om dagen, så fikk man høre at Norsk Hydro,
som kanskje har noe av den billigste strømmen i hele landet,
de mottar milliardbeløp i CO2-kompensasjon faktisk så mye at det utgjør én million kroner.
Det er jo like ille som landbruket. Så gærent kan det bli.
Det er ganske fantastisk. Når du begynner å gå etter de sømmene
hvor staten setter fingra sine ned i paien,
så er de på alle sider av bordet, foran og bak og frem og over og under.
De er og manipulerer og setter tunga på vekstskåla overalt.
Man er jo frista til å spørre om de kanskje, hvis de bare hadde sittet på henda,
Det handler ofte om å løse konsekvenser av egne problemer man har skapt.
Det er veldig fort gjort å si at det er dårlig gjort.
Så peker man på Hydro, som har fått masse penger og tar ut kjempeutbytte.
Men Norsk Hydro hadde ingen behov for sånne stønader.
Det gikk kjempefint på egen hånd, helt uten innblanding.
Dette er rent sløseri.
Jeg syns ikke det skal gå utover aksjonærene i Norsk Hydro.
De har måttet være kjempeglade.
Ja, men jeg syns ikke det skal gå utover de, når politikere gjør grep som fører til ...
Selve skylden ligger hos politikerne og denne regjeringen.
Helt åpenbart. Og så vil det jo åpenbart gå utover aksjonærene i Hydro,
hvis de har investert med en eller annen forutsetning om at regimet i Norge er
ganske vennlig innstilt til den forurensningen og den aktiviteten vi driver med som ikke lønner seg.
Man har gjort en tabbe før, men det handler om
at dette er en tabbe man har tenkt å gjøre neste år. Dette er i budsjett, tross alt.
En annen sak som jeg noterte meg, er at hvorfor driver man aktiv næringspolitikk
når vi styrer mot mangel på arbeidskraft?
Vi skulle tro at snarere tvert imot, du trenger å frigjøre arbeidskraft.
Du trenger en passiv næringspolitikk? Det trenger du i hvert fall.
Du trenger å gjøre det lønnsomt å drive butikk, og det betyr at du må senke skattetrykket.
Du må få færre reguleringer, og du må gjøre det lettere å drive business.
Litt mindre reguleringer, litt mindre skatt og eventuelt bedre avskrivningsregler,
det er det man trenger å drive med på det nivået. Det er det eneste man skal gjøre.
Hvorfor driver man så fryktelig mye distriktspolitikk når vi går inn i en eldrebølge,
som gjør at du kommer til å få forgubbede distrikter?
Og det hadde vært mye bedre om disse folkene,
som kommer til å trenge veldig mye helse og omsorg,
hadde bodd litt mer konsentrert.
Tilsvarende. Hvorfor driver man med havvind når alle andre gjør det?
Nei, nå må du være forsiktig med hva du starter oss på, Arne, ellers blir dette mange timer.
Hvis du starter både meg og Vegard på dette, så får vi tre timer med energipod her på sparket.
Å ja, men la oss bare ta overblikket.
Havvind er den dyreste energigeneratoren du kan gå for.
Og ikke bare er den dyr å bygge og dyr å vedlikeholde,
men det er altså så dumt innrettet at den produserer strøm når strømprisen er lavest.
Til og med negativ. Fordi alle produserer havvind på likt, ikke sant.
Du bygger det ut i Storbritannia, i Danmark og i Nederland.
Du kunne ikke ha gjort det dummere!
Det er bare fordi det er morsomt.
Men nå har du funnet ut at havvindparkene risikerer å påvirke hverandre
og stjele vind fra hverandre. Spørsmålet er om du har eiendomsrett på vind.
Dermed risikerer man at en del av disse utbyggingene
ikke klarer å produsere det de tror de skal klare å produsere heller.
For det står en vindpark på nedsiden som står ti mil unna,
men som påvirker og gjør at det blir mindre produksjon der også.
I tillegg til det poenget at du har produksjon når all olje produserer,
og dermed rimeligvis at strømprisene er lave.
Men det er også positive trekk. Vi skal ikke skyve det bak en stol
at det er gode forslag også i dette budsjettet.
F.eks. at overprisede gebyrer tas ned.
Riktignok så lurer jeg litt på hvordan er det med stempelavgiften, eller dokumentavgiften?
Er den borte? Jeg tror de drar inn litt penger på den.
Jeg lurer på det. Jeg tror det er litt juks at alle overpriste gebyr er borte.
Det er også kommet en lavere moms på vann og avløp, og det var jo hyggelig.
Men det er jo litt pussig, for du bruker penger på vann og avløp,
men du bruker jo penger på alt annet også, så du kunne like gjerne skrudd ned momsen på øl.
Et poeng å nevne her, at dette med sånn type avgiftsnøytralitet er et poeng.
Og det at politikerne har satt seg fore å justere avgifter opp og ned på alt mulig rart,
litt som de bytter sko og sokker,
er et element der de vinner seg enda et nytt område hvor de har innflytelse over livene våre.
I stedet for bare å si at du, vet du hva, staten trenger penger, momsen er 25 eller 39.
Men det er momsen, at en og alle betaler ferdig.
Så begynner interessegrupper å mase med at
kanskje vi kunne fått halv moms, eller en momsreduksjon, eller ...
Og så er du i gang. Så er du enda et nytt område hvor politikerne kan love bort
milde gaver til sine venner.
Og så har de jo dette poenget med at når du først begynner å bla opp penger,
så blir jo gjerne hullet i kista større.
Jeg tenker f.eks. på regjeringskvartal som tross alt er noen kontorbygninger.
Den later jo an til å ha en prislapp på 53,5 mrd. kroner.
Hva skal man si? Det er tross alt bare en kontorbygning.
Ja, men ja ... Når de lager valglov til seg selv, så er resultatet at bare de får stille til valg.
Når de lager kontorer til seg selv, så er det de dyreste kontorene i Norge.
Kanskje de nyeste kontorene i verden. Fair enough.
Jeg har jo sett at det skal være en sånn moderne plasspolitikk der.
At du skal ha clean desk og bevege deg rundt omkring.
Kanskje du får litt lekerom og iskremmaskin og litt forskjellig, da.
Alt som kan få politikernes oppmerksomhet av å ta politiske beslutninger, er bra.
Her er jeg tilhenger av lekerom og ballrom og hele greia.
Egentlig en veldig god idé, akkurat i dag. Det er jeg redd for, da.
Det er at de kommer til å få en egen bar på et eller annet.
Fordi politiske vedtak i fylla, det har vi sett for mye av.
Hvis noen lurer på hvordan vi har fått dyre trikker i Oslo, så er det bl.a.
fordi alle politikerne som satt og vedtok det, de satt på fylla på et bestemt utested i Oslo
tre dager i uka og vedtok det.
Hvis det er noe som byråkratene i finaledepartementet er mer redd for enn noe annet, er det at politikere
alene skal dra på helgetur til et eller annet hotell og drikke seg fulle
og bli enige om et eller annet tull.
Akkurat dette med trikkere i Oslo bærer også resultatet av beslutningen preg av
hvilken tilstand den ble fattet i.
Men jevnt over så er mitt inntrykk av budsjettet det at det er et walk on-budsjett.
Du har en del sånne stories som bra punchlines. Du sier at alle som tjener mindre,
får skattelette. Kanskje ikke så meningsfylt mye skattelette,
men et tall større enn null. Og så har de jo denne historien med de overpriste gebyrene,
som selvfølgelig er en bra story. Jeg vet ikke helt at den er så riktig som de sier.
En del steder så kommer nok disse distriktspolitikktingene til å selge, da.
F.eks. det at du kan få skrive av studieråden ditt hvis du bare bor i en tilstrekkelig avsidesliggelse.
Men jevnt over, og så ... Hva har vi å gjøre med her?
Det er ikke egentlig et forferdelig budsjett slik forslaget ligger.
Hvor det ender, blir kanskje en litt annen historie.
Men det er tydelig at dette er et budsjett som gir fart i nedoverbakke.
Så det underbygger at det er et valgkampbudsjett.
Her brukes det mer penger enn det kanskje burde vært brukt.
Det er litt sparing også i budsjettet, tross alt.
Regjeringen innrømmer jo at de ikke kommer til å nå klimamålene sine, slik de hadde tenkt.
Det må bombe med ... Et år etter alle andre, de må forstå det.
Men det ga omtrent hjerteinfarkt. Og han var i full harnisk i går.
Det gikk da ikke an å ikke nå de målene, det var jo så enkelt.
Det var jo bare å gjøre det.
Ellers så holder det igjen på ukrainastøtten.
Og det er jo ... Hva skal man si ... Ikke alle er like begeistret for det.
De reduserer antallet kvoteflyktninger som kommer til Norge så mye fordi det kommer
mye ukrainere. Bare et lite poeng på det med ukrainastøtten.
Det å bruke penger i utlandet er jo egentlig ikke noe som bidrar til en del av det problemsettet.
Det stemmer.
Det er kanskje en rar ting å stramme inn på.
Jeg tror ikke det er noe sted du får kjøpt mer norsk sikkerhetspolitikk enn der.
Det er riktig. Hvis du ser på hvor mye forsvarsbudsjettet øker,
så er det ca. 18 % i dette budsjettforslaget.
Så kan du jo kanskje tenke på at Forsvaret har muligens problemer
med å innfase så mye penger på en effektiv måte.
Det er vel så bra forsvarspolitikk å bare sende noen granater ned til Ukraina.
Ja, for dette er jo det Danmark har gjort. De har bare sendt hele artillerivåpenet sitt
til Ukraina. De gjør mer nytte for seg der enn de gjør her hjemme i gode, gamle Danmark.
Og så, jeg vet ikke ... Norge har én brigade. Jeg mener det er det norske forsvaret.
Vi har rett nok ganske beefa opp luftvåpen og marine som ledsager. Denne ene brigaden.
Anslaget på russiske tap i det siste angrepet mot en av byene nede i Ukraina
er altså at de har mistet fem divisjoner.
Den viljen til å ta mennesker i tap som er uforståelig i Vesten.
Ja, men det er altså sånn 15-20 ganger det norske forsvaret i tap.
For å ta én jævla by på størrelse med Larvik ... Hva vi skal drive med forsvaret?
Nei, det kunne du si.
Jeg har lagt merke til at de reduserer muligheten for familiegjenforening.
Og så kommer vi til ... litt inne på feltet med klimapolitikk.
Pussig nok så kutter de litt avgifter for fossilbiler.
Som virker som en ny målkonflikt. De klager på at de ikke klarer
å nå klimamålene, og så er det der de tar lettelsen. På samme måte.
Jeg tror ikke egentlig det er et så kjempeviktig poeng.
Det er et kjempeviktig poeng. Men når jeg leser teksten i budsjettforslaget,
så legger jeg merke til at alle kostnader forbundet til klimatiltak skal kompenseres på et vis.
Som selvfølgelig tar litt brodden av de tiltakene.
For noe av greia med å gjøre ting som ikke er bra mindre attraktivt, er å gjøre det dyrt.
Så hvis du kompenseres for det hele tiden, så er det litt sånn ... Ja.
Det tar litt brodden av de tiltakene, altså.
Men, ja ... Altså, de tankene som jeg har gjort meg litt,
er jo det at vi ser jo litt nye takter, tross alt, i dette budsjettet.
Det var en ting som slo meg her om dagen:
Hva har skjedd med Arbeiderpartiet? Eller regjeringen, om du vil.
Dette er fyrene som kom med et sånt avkommersialiseringsutvalg.
Men plutselig så sier de at nei, nei ...
Det er helt ok. Plutselig kommer de og sier sånne fornuftige ting som at
oi, vi skal ta tidstyvene i helsesektoren.
Og plutselig så sier de at oi, det er skikkelig mye sløsing med tid i skolen.
Kanskje vi til og med kan kutte et helt år av skolegangen til folk.
Og det er jo himla fornuftig. Men jeg vet ikke hva det betyr.
Kanskje det bare betyr at de er ute etter å treffe lilla-velgerne.
Ute etter å treffe folk som står litt mellom de to blokkene?
Ja, vi er vel tre lilla-velgere rundt bordet her, sånn.
Kan alle som er overbevist om dette, rekke opp hånda?
Ingen hender.
Men vet du hva, jeg søkte litt opp på det her, og Arbeiderpartiet har jo vært ute.
Med fem løfter for valgkampen som kommer nå.
For dette handler om valgkamp.
Så sier de at vi skal ha det, trygg økonomisk styring.
Hvorvidt de klarer å kommunisere det med dette budsjettet, det er litt i tvil om.
Men det er klart også lilla-velgerne vil ha det.
Lilla-velgerne vil ha fornuftige formål.
Ansvarlige budsjetter og riktig retning, ikke sant.
Men jeg vet ikke om ... Det er nesten rart at Arbeiderpartiet ...
De går for det, fordi det er så åpenbart at de er det motsatte.
De har snudd på, også i retorikken i hvert fall.
Jeg tror jo ikke de har snudd i politikken, på sett og vis.
Jeg tror på en måte at dette er litt juks og fanteri.
Å legge frem et statsbudsjett på den størrelsen i det hele tatt er jo uansvarlig i seg selv.
Men det er bare at vi har blitt så godt eller så dårlig vant, om du vil.
Det vokser, vokser, vokser. Får ikke snakke om hvor dette kommer til å ende.
Men så har du Arbeiderpartiets neste løfte.
Det skulle være lett å love, hvis du sier
at det kommer til å bli kamp om arbeidskraften, så er det å si.
Den tror jeg er grei. Så sier de "tryggere Norge".
Med det mener de vel egentlig at de blar opp en del til forsvaret og til politiet, for så vidt.
Om det er overbevisende, jeg vet ikke, men penga kommer på bordet, om ikke annet.
Ja, det stemmer det.
I forsvars- og utenrikspolitikken opplever jeg at det er mønsteret hele tiden.
Du skal være litt under middels, og skal ikke analysere det så dypt
at du kommer til at den eneste mulige løsningen f.eks. er Estland eller Danmark,
eller en del andre land har kommet til, er å støtte Ukraina til Dovre faller.
Det er ikke sant. Hvis vi beveger oss på listene over flere av Arbeiderpartiets løfter,
det er jo et utsagn som det kanskje ikke nødvendigvis er så lett å si hva betyr,
særlig når de samtidig snakker om en hard arbeidslinje hvor det skal lønnes å arbeide.
Men jeg la jo merke til at i teksten var det snakk om en skole der alle kan lykkes.
Og det er kanskje en bra ting, men kanskje er det også litt sånn at det er en utvanning av ...
Har vel ikke stor tro på oppløsning av enhetsskolen for hvor man lager farger?
Forskjellige typer skoler som passer til forskjellige typer barn her ... Nei.
Det er fristende å minne om temaepisoden med Bent Johan Mossfjell for noen dager siden.
Vi går litt gjennom det norske skoleverket og problemene med Arbeiderpartiskolen.
Den har ødelagt så mye muligheter og så mange unge liv opp gjennom,
at det at de påtar seg å gjøre skolen bedre, er egentlig å spytte folk i trynet.
Går vi til et siste løfte fra Arbeiderpartiet, så sier de
at de skal nå klimamålene, men nei, tydeligvis ikke.
Det er jo bare artig!
Jeg får inntrykk av at veldig ofte når de lager budsjetter,
så har de en sånn Post-It-lapp på pulten som de sier vi må få klistret inn,
og på den står det et eller annet "talking point" for senere.
De tar på seg dress om morgenen og ser i speilet,
og så ser de veldig morske og alvorlige ut.
Jeg tror folk kommer til å ta meg på alvor nå.
Men når du setter deg ned og leser hva de holder på med, det er jo barnehave, altså!
Ingenting henger sammen? Nei.
Men den siste tanken jeg gjorde meg da jeg bladde igjenn disse papirene, var at:
Hva kommer egentlig til å skje den dagen hvor krona går i taket og aksjemarkedet går i bånn?
Det krever at du begynner å spare penger.
Det kommer til å gjøre så vondt for de fyrene her at ...
Jeg tror rett og slett at de ikke kommer til å klare det.
Den åpenbare konklusjonen er at vi trenger en annen handlingsregel.
Som sier at vi må begrense offentlig pengebruk over budsjettene.
Hvis du klarer å spare inn penger på denne måten,
så burde det distribueres til folk gjennom lavere skatt.
Og det er vel rimelig å minne om her at vi har rett og slett en egen temaepisode
om denne alternative handlingsregelen.
Det har vi faktisk, og den er verdt å lytte til.
Det er bare å grave i arkivet, så ligger det en liten halvtime
med en beskrivelse av hva det er, hva dagens handlingsregel er,
og hva den kunne og burde vært.
Ja, nei, men da blir det bare spennende å se hvilken vei dette her ...
Hvordan det går med dette budsjettet når det skal rives i stykker av regjeringens samarbeid.
Hvis SV blir vanskelige, så kan de jo snu seg til Rødt, det må jo være en suksess.
Eller så tror jeg KrF kan la seg overtale, de er på alle sider av bordet de òg.
De er ekte politikere. Det skal de ha for.
Sånn helt enkelt oppsummert, altså.
Vi kommer ikke til å merke noen større forskjell på dette kontra fjorårets eller for fire år siden.
Samme gata og samme retning og samme hastighet som tidligere.
Er det ikke omtrent det som er fasitsvarene?
Jo, fra et år til et annet så er det fasiten.
Men hvis vi tar for oss perspektivmeldingen som tar det lange perspektivet,
så vil det være slik at hvis man bare lar skuta følge vinden her,
så kommer vi til å ende opp i en situasjon der offentlig sektor utgjør 2/3 av økonomien.
Dette budsjettet bidrar ikke til å endre kurs, litt engang.
Her holder vi frem som i stevner.
Fins det noe sted å snu seg til hvor man har ...
Jeg har litt følelse av at hele den vestlige verden løser dette på samme måte.
Med litt forskjeller her og der. Men jeg ser f.eks. Finland, som har ...
Mange tror at Finland har en tredjedel av det norske statsbudsjettet
og gjør alle de samme oppgavene, men i Finland så ...
Har de flyttet alle trygdesystemene ut fra statsbudsjettet
og ut fra politikernes klamme ener?
De kan ikke røre det, de kan ikke gjøre noe med det.
Det er et system som går for seg sjøl, uten politisk innblanding.
Og så bruker de jo selvfølgelig mye mindre penger, for de har mindre penger å bruke.
Men meg bekjent så skatter de også litt mindre i Finland enn i Norge.
Dette tror jeg kan være et eksempel til etterfølgelse også i Norge.
Alle rundt bordet her drømmer jo om et drastisk annet system, men når vi ikke kan få det,
drømmer man om å få en bedre versjon av det man har, da?
Det som forundrer meg, er at den jevne velger i Norge er tilfreds
med det disse politikerne leverer.
Da mener jeg ikke bare Støre og Vedum, men jeg mener Erna og Høyre også.
Det er så tafatt og visjonsløst, og alle kjører i samme retning.
Og alle vet at den retningen er gærne retning. Du skal ikke ha mange ...
Du skal ikke ha mye talent i matematikk før du kan regne deg frem til
at dette ikke går opp på sikt, men de kjører på så lenge det går.
For det er sånn du kjøper deg velgere.
Og det er forstemmende og smålig og uansvarlig og patetisk.
Ja, og nå kan vi være helt sikre på at alle de politiske partiene står bak
en linje for å ha en stor stat og bruke alle oljeinntektene på offentlige utgifter.
Ja, det er en ren julegave til politikerne.
Ja, det er som den reklamen som Arbeiderpartiet kjører om dagen,
at folks velstand er en gave fra politikerne.
Takk skal dere faen meg ha!
Vær så god, her får du en rullestol, er ikke vi snille? Vi knakk bare beina på deg.
For å ta det i litt større perspektiv: Vi har det jo jo sånn, teorien er jo at vi har det veldig godt i Norge.
Det går ikke an å klage i Norge, det er den vanlige fyr.
"Du bor i Norge, du er heldig". Ja, men man er heldig når man bor i Norge.
Hvis man begynner å se på utgangspunktet for Norge,
så har man en enorm energisektor per innbygger, med olje og gass på ene sida.
Og så har man energi, som er gedigne næringer som skaper ekstreme mengder ...
Jeg holdt på å si i velferd nå, det skal jeg ikke gjøre. Velstand er et bedre ord.
Og så har vi da all fisken vi driver og tjumser rundt med og fisker og dyrker opp
og selger ut av verden for 130 mrd. eller noe i 2024.
Hvis vi tar det som utgangspunkt og deler det på hver enkelt innbygger,
burde ikke vi vært styrtrike som innbyggere i Norge kontra alle andre rundt oss?
Burde ikke vært sånn at vi kunne kjøpe tre svensker hver på til?
Norge er et lykkeland, så du bør stille deg spørsmålet:
Når staten er så rik, hvorfor er ikke nordmenn rike?
Det er den biten av velgere jeg ikke forstår.
Rygg litt tilbake og se på hva som er utgangspunktet for å lykkes her?
Når man har tenkt på det, hvorfor har vi ikke lykkes bedre enn dette?
Når staten har en halv billion kroner inn på statsbudsjettet,
rett fra oljeinntekter.
Så hvorfor er skattetrykket da så himla høyt? Det er jo ingen god grunn til det.
Og det er ikke som om vi leverer all verdens mer fra staten i Norge
enn vi gjør fra staten i andre land.
Det er ikke katastrofe å bo i Sverige, men de bruker halvparten per innbygger.
Og de har alle de samme tjenestene!
Og det der å ikke være villig til å sitte i den gryta der sånn mens den blir varmere.
For det er det vi gjør som velgere i Norge.
Å fortsette å si at Støre og Vedum og Erna og disse stortingspartiene er gode nok ...
De er ikke det.
Her har vi egentlig en historisk mulighet.
Du kunne ha stimulert den norske økonomien og det norske samfunnet
ved å ha et usedvanlig lavt skatteuttrykk.
Som hadde skapt den typen produktivitetsvekst som etterspørres av alle.
Men det ønsker man ikke.
Og dele ut pengene på skipstunneler og kutte studielånet til folk
som bare har bosatt seg tilstrekkelig livet sentralt.
Jeg var en tur ut på Fornebubanen og så at arbeidet med Fornebubanen var i gang.
Apropos offentlig forbruk og skattepenger ...
Hvor mye er det det skal koste? Er det 25 mrd. nå som den er oppe i nå?
Jeg trodde faktisk det var mer, men det er vanskelig å holde følge.
Det går oppover for hvert spadetak.
En problemstilling som er synlig i budsjettet.
En av grafene som vi må regne med at Finansdepartementets byråkrater har lurt inn,
viser at utgiftene til offentlige investeringer i Norge,
som andel av bruttonasjonalproduktet, er mye høyere enn i nabolandene.
Det finnes en del naturlige grunner til det.
Vi har vinterherteland, så det er mye stein og forholddel.
Men hvis du skal bygge vei og bro til det ytterste døgnhuet, så blir det ikke billig.
Dette er et endeløst sluk på linje med alle andre endeløse sluk.
Kanskje en løsning kunne vært en form for parlamentarisk krise,
som de har hatt i Belgia i mange år.
Hvor regjeringen bare går av, og så kommer det ikke noe ny.
Et forretningsministerium?
Ja, rett og slett. Det er ikke noen flere politiske prioriteringer her.
La bare byråkratiet forvalte reglene.
Dette hadde man en episode av i Spania for noen år tilbake.
Man klarte ikke å bli enig om statsbudsjettet, og det ble bare krise.
Det eneste som ble med, er at budsjettene fortsetter som de er.
Ingenting endret seg på noen ting.
Det som var morsomt med det, var at Spania aldri har hatt større ...
Siden 70-tallet har hatt større vekst i sin økonomi enn om de fikk det helt stabilt.
Ingen endring. Men det kan vi forholde oss til.
Dette minner meg på en ting. Vi ser jo på det atenske demokratiet i antikken
som en slags begynnelsen på det demokratiet vi ønsker at vi skulle hatt i vårt samfunn også.
Et protoideal. Ja, ikke sant. Det har sine positive og negative sider.
Men en interessant forskjell mellom det politiske systemet i Norge
og det atenske demokratiet, var at man stort sett valgte folk ved loddtrekning i Aten.
Kanskje det hadde vært en idé her også?
Kanskje du ikke hadde hatt politikere som hadde et behov for å love bort
Navs skattepenger til alle og enhver?
Det er et annet vesentlig poeng med et loddtrekningsbasert valgsystem.
Det gir en helt jevn representasjon prinsipielt,
og det gjør også at skal vi si underrepresenterte grupper også blir representert.
For i ethvert flertallsstyre, hvordan enn du innretter det,
vil du ende opp med at flertallet har makten hele tiden og mindretallet har aldri makten.
Men er du f.eks. libertarianere i USA,
så er det alltid demokratene eller republikanerne som stikker av med beslutningene.
Nei, skal man det? Det står der til ære, Viggor.
Yes. Yes.
Men jeg har altså aldri så lenge har levd stemt på et parti som har fått regjeringsmakt.
Nei, sier man det. Det står deg til ære, Viggor.
Så jeg er ikke ansvarlig for noe. Du er god til å velge taperne!
Det sto meg faktisk en artig ting ...
Hvis man selv leser kulturaviser, så er et av prosjektene
som har fått mindre støtte gjennom dette budsjettet,
det er jo dette fondet som skal få folk som Tom Cruise osv. til Norge.
At man skal subsidiere utenlandske filmproduksjoner i Norge.
En helt åpenbar statlig oppgave?
Viva la liberta, carajo!
Pekefingeren mot ytre høyre-regimet såkalt i Argentina sa
at de kuttet støtten til filmindustrien og ... ja, hva skal man si?
Ellers ... Hvis vi skal trekke en konklusjon på dette budsjettet,
så vil jeg kanskje si at det var ikke så spennende. Litt mer som skummet melk.
Det er bare én ting jeg hater bedre enn å lyve: svingelmelk.
Som er vann som lyver om å være melk.
Ansvaret for alle tekniske problemer med denne podkasten pålegger meg, Vegard Nøttnæs.
Jingelen er komponert, produsert, spilt og perfeksjonert av Vegard Gundersen.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet. Regjeringen er problemet!
Og det er en stor glede for alle som får oppleve denne episoden.
<|nocaptions|>
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.