27.09.2024
00:00 / 1:13:25
E010
1 t 13 min
8
klar
Trond, Arne og Vegard går gjennom noen selektive nyheter fra uken som gikk. NRK liker ikke ytre høyre. Tøft å være Jonas og Arbeiderpartiet. 400k for fjorten timers jobb. Three Mile Island gjenåpner. Samers sexliv. Livssynssamfunnet "Puppegutta". Abid Raja vil dele ut pengene dine. Jagerfly uten våpen. Lotteriskandale i Sverige. Bakervarer blir for billige, i følge bakere. Vestlige velgere liker ikke omfordeling?
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja podkast og en høyst selektiv nyhetsrunde for uka.
Rundt bordet: Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøttnæs.
Nå har vi endelig fått to millioner i støtte til å utforske samisk kjønns- og seksualitetsmangfold.
Dette må jo være fremskritt? Jeg kan signere på at det er der.
Statistisk for min egen del, så både i Nord-Trøndelag og Finnmark,
så er samiske kvinner også seksuelle, på lik linje med resten av Norge.
Jo, men du var dum som utforska det før du fikk statsstøtte.
Er det ikke mulig å selge kunnskap i etterkant?
Der har vi det, og her er det tydelig faktisk jobb for folk som har studert tverrfaglige kjønnsstudier.
Ja, endelig har vi funnet noe å bruke de menneskene til.
Her snakker vi at i hvert fall fire-fem stykker fra OsloMet kommer til å få jobb.
Det må vel være en slags rekord?
Ja, hvem har sagt at det ikke er nyttig utdannelse?
Det har du rett i, Trond. Men det er ikke den eneste saken hvor Kulturdepartementet og kulturministeren
Lubna har fått oppmerksomhet i media.
De har også hatt et oppdrag ute, hvor de har villet betale 400 000
for at noen skal legge responser på en undersøkelse inn i Word og Excel.
Noe som har avstedkommet at noen har programmert et script
i løpet av få timer, som gjør hele jobben.
Ja, 14 timer, og han heter Jon Petter. Det er grei timebetaling, det.
Uheldigvis har hvis Kulturdepartementet
trukket tilbake dette oppdraget.
Så da ble det vel ikke 400 000 for noen få timers jobb.
Jeg tror Jan Petter må få litt kreditt for å ha vært veldig selvoppofrende i dette.
For han meldte vel faktisk fra, tror jeg, at "død, jeg tror ikke dette skal ut på anbud".
Dette var et ganske interessant fenomen, for dette var rett og slett satirisk arbeid.
Kan jeg dra en litt drøy kortslutning nå, da? Er det lov? Det er lov på folk å sverge til.
Seksualitet og det å utleve den, det gir kreativitet.
Og jeg tror kanskje at fremfor å være veldig nysgjerrig på sex i Kulturdepartementet,
så bør de kanskje vurdere å praktisere det litt mer, helt fra bunnen og helt opp til topp.
Det kan hende at de blir så kreative at de klarer å løse noen enkle oppgaver på en bedre måte da.
Det er litt som med incellene, at det er bedre å gå ut og gjøre det enn å tenke for mye på det.
Kalte du akkurat Kulturdepartementet en gjeng med incels?
Det tror ikke jeg på! Men jeg hadde en sånn underlig oppdagelse her om dagen.
Når man tar opp kartapplikasjonen på telefonen, så kommer det gjerne navnet på bedrifter
eller organisasjoner like ved der du bor. Så jeg fant ut at i min naboblokk finnes det
noe som er omtalt som en religiøs destinasjon, som heter Puppegutta.
Og jeg lurte jo veldig på om dette er en type i fruktbarhetskultus
som faktisk får støtte som livssynssamfunn.
Jeg tror i den grad du skal markedstilpasse trossamfunnet ditt,
så mener jeg å ha sett mange tilhengere av den religionen.
De eneste som er mer opptatt av dette her, for menn er ekstremt opptatt av pupper,
og det fins kun én gruppe her i verden som er mer opptatt av pupper enn det kutter er...
Nei, det er jenter. Jenter er ekstremt opptatt av sine egne pupper
sammenlignet med alle andres pupper. Så vi kan si at alle er veldig opptatt av pupper.
Men så kom jeg til å tenke på noe annet som er sprøtt.
Puppegutta holder til i blokken vest for der jeg bor, men i blokken øst.
Der holder faktisk et virkelig livssynssamfunn til, som jeg er overbevist om at får ...
Og det er humanistene. Det virker som om det er et eget livssynssamfunn
for humane etikere, som også kan være agnostikere eller kristne humanister.
Så jeg begynner å lure på: Er det kanskje litt for lukrativt å være livssynssamfunn?
Da verneplikten kom og banket på døra, var det veldig populært å filosofere over
muligheten for å sette opp et trossamfunn for å utpeke seg selv direkte.
Og dermed slippe verneplikten. Og det var noen som fikk det til og prøvde,
og andre som aldri tok det praktiske steget.
Hvis jeg kunne hatt mitt eget livssynssamfunn hvor jeg kunne tilbedt pupper,
da hadde det ikke blitt mye middel hvert eneste?
Nei, og det skal jo de ha kreditt for, disse gutta. Det er markedstilpasset, i hvert fall.
Men det som var ekstra lukrativt med disse trossamfunnene, var at du fikk ut statsstøtten hvis du klarte å bli registrert.
Den gangen var det noen hundrelapper per hue, nå er det 1600 kroner eller noe sånt.
1600 kroner per hode, ja. Absolutt. Det er så sprøtt.
Det blir en god aften av det, hvis man har organisert og i det hele tatt.
Sånn det er i samfunnet, er at du får det du insentiverer.
Og vi har mange trossamfunn. Det har vi absolutt.
Er det noen som har gjort noe telling? Noen som har sett på de tallene?
Hvor mange livssyn og trossamfunn man har som mottar statsstøtte i Norge?
Hva er det eget Excel-ark for det? Det er det faktisk.
Jeg tror jeg skal prøve til neste gang å komme opp med det Excel-arket,
for dette fins det offisiell statistikk på.
Jeg aner at hvis vi omtaler det og publiserer det,
så er det noen andre også som snakker om en del pengeforbruk i det offentlige,
som kan vurdere å ta for seg det.
I særdeleshet vil vi selvfølgelig rapportere hvis det er noen artige trossamfunn.
Det er én ting, men jeg mener å huske at det ble bitte lite grann leven
da den godeste sløseriombudsmannen begynte å pirke i kultursektoren for noen år siden.
Hvis man da begynner å pirke i livssyn, og se på hva som mottar statsstøtte der,
da tror jeg rett og slett det blir full nedsmelting et eller annet sted.
Hvis vi tar det der litt saklig ... Veldig mange politikere snakker om at de syns det er for lite.
Lik integrering av folk i Norge. Et veldig enkelt og faktisk billig tiltak,
for ikke å si lønnsomt tiltak, for å hjelpe integrering,
det måtte jo være å droppe all støtte til et livssynssamfunn.
Da tenker jeg ikke bare på minoritetsreligioner,
jeg tenker at mange folk som er engasjert i kristne menigheter,
kunne godt ha blitt litt bedre integrert i samfunnet.
Det som kanskje er verdt å nevne i sammenhengen, er at det var noen som kikket på
Mellom det å ha statskirke og ikke ha det. Og USA er jo kroneksempelet på ikke å ha det,
der det er et tydelig grunnlovfestet skille mellom trosutøvelse og drift av staten.
Men likevel et veldig religiøst ... Og veldig mye religiøse samfunn?
Mens i Storbritannia eller Norge eller Danmark eller steder som har denne statskirken,
så er religion på vikende front.
Og implikasjonen er jo da at statsstøtte i seg selv bidrar til bare å gjøre ...
Gjøre det så sterilt og kjipt og kjedelig og uinteressant
at folk bare venner seg av med det.
Veldig ofte er tanken om at det er liberalt ...
Jeg liker kristne, jeg liker homofile, jeg liker hva enn.
Og så tror man at man er liberal fordi man liker.
Men det å være liberal er faktisk å akseptere og godta andre
til tross for at du er dypt uenig. Det er en mye bedre definisjon av liberal.
Problemet når man har en statskirke som i Norge,
er at de fikk ikke lenger lov til å ha sin egen tro om at det kun var mann og kvinne som kunne gifte seg.
Så kan vi mene hva vi vil om det. Folk må få gifte seg akkurat som de ønsker og vil.
Men vi er et så liberalt samfunn at dere må faktisk akseptere dette.
I deres organisasjon så må dere gjennomføre. Så er egentlig ikke det veldig liberalt lenger.
Fordi vi bør egentlig akseptere at det finnes en masse religiøse sammenhenger.
De organisasjonene må få lov til å ha sine regler som de vil,
så lenge de ikke bryter noen grunnleggende rettigheter.
Det er ikke en rettighet å komme til ditt livssynssamfunn for f.eks. å gifte seg.
Det er ikke en rettighet.
Å ha en statsreligion er en dårlig idé. Å ha støtte av livssynssamfunn er en like dårlig idé.
Det er en generell mekanisme i dette med statsstøtte. Et eksempel på det er ...
Hans Jørgen Lysglimt har vært i retten denne uken.
Enda en gang? Jeg vil gjerne gi ham oppmerksomhet, men jeg gir deg en sjanse.
Han har vært i retten fordi han har fått varsel fra myndighetene
om at statsstøtten til alliansen trekkes tilbake.
Og den trekkes tilbake for en del år bakover. Så det er vel et millionkrav.
Og det illustrerer ett av poengene her.
Statsstøtte, så må du følge statens regler.
Det er statens regler som kan tolkes og endres og forvaltes og vurderes.
Og i dette tilfellet så er grunnen til at statsstøtten trekkes inn fra Lysglimt,
er at det er bare én mann som er registrert i partiet, men det kreves to.
Det var jo interessant. For å signere.
Det stemmer jo at alliansen er et spesielt organisert parti som bare har ett medlem.
Og så er kravet i alle mulige offisielle sammenhenger
at det skal være to som signerer.
Og så anfører Lysglimt på egne vegne at han har stilt lister til valg
hvor det kreves to signaturer, og da har de akseptert han
som Lysglimt har utpekt.
Så i en del andre sammenhenger så har han bare utpekt noen som signerer,
og så sier de: "Ja, men ok, dette er godt nok".
Men på statsstøtten så er det da ikke godt nok.
Og så får du da et retrospektivt krav tilbake i tid.
Det er jeg usikker på om egentlig burde fly.
Ja, sant nok. Jeg er jo ikke veldig tilhenger av
at Lysglimt skal få penger fra verken det offentlige eller private.
Men jeg tror ikke at han hadde endt opp i det problemet ...
Og nå ble jeg konspiratorisk, jeg vet ... Men han hadde ikke endt opp i det problemet
hvis han hadde tilhørt veldig ytre venstre.
Sannsynligvis. Selv om min konklusjon på dette er
at støtte til politiske partier er litt sånn som støtte til livssynssamfunn. Det er en uting.
Exactly. Og nedsiden av det er at ikke bare dreper du livssynssamfunnene,
som da kunne levd og utviklet seg, fordi du blir rammet inn av staten,
og så mister du engasjementet, og mister også en del av partifloraen i Norge over tid.
Bland det offentlige inn, så blir du kvitt det.
Det er ikke alltid det offentlige er negativt, holdt jeg på å si.
Det er en del ting jeg personlig ikke kunne godt se forsvinne, men ...
Apropos offentlig finansierte ting, her er et klipp fra Dagsrevyen.
I Argentina har presidentskiftet ført til store konsekvenser for kulturlivet.
Filmbransjen er paralysert etter at Det nasjonale filminstituttet
fikk budsjettkutt da ytre høyre-president Javier Milay kom til makta.
Kunstnerne er frustrerte og tar til gatene.
NRK er ganske tydelige på hva de mener om Milai, som er en ytre høyre-president.
Dette er vanskelig for dem. Jeg har aldri hørt dem definere noen som en ytre venstre-president, det skal sies.
Ikke i Venezuela, ingen steder har man omtalt noen som en ytre venstre-president noen gang,
men hver eneste gang noen kan klistres ytre høyre, altså ... noe vi ikke liker, da ...
Selv ikke Pol Pot tror jeg har vært omtalt som ytre venstre.
Det er litt karakteristisk at NRK bruker en del merkelapper
hvor man gir uttrykk for at noen har holdninger
eller en ideologi som de syns er uakseptabel.
De kommuniserer jo det til sine seere og lyttere at
dette er noe man skal ta avstand fra. Og i tilfellet Argentina, som jeg sier for mindre,
det er jo litt rart. Her snakker vi om et land
som har vært vanskjøttet i et århundre.
Dette er et land som har misligholdt gjelden sin ni ganger.
Og det er hva man gjerne kaller sånn folkelig at landet har gått konk.
Og dette gjelder sånn tre ganger bare de siste to tiår.
Og så kommer det en kar og virkelig vil rydde opp, og så skal NRK kalle ham for ekstremist.
Og det er sprøtt.
Jeg husker ikke hvem det er, for det er noen år siden,
men det var en av de mer fremtredende politikerne fra ...
Det var vel MDG som jeg hadde en lengre diskusjon med.
Han slutta å kalle meg ytre høyre eller høyreekstrem.
Men han byttet bare plass på det. "Du er jo ikke ytre høyre eller høyreekstrem,"
Han måtte anerkjenne, for det var jo en forskjell her. Men sånn jevnt over ...
Så prøver man å bruke den ytre høyre- og høyreekstrem som en merkelapp
på ting man ikke liker, og så er det egentlig ganske farlig, da.
Det som er morsomt, hvis vi holder oss til NRK,
er jo det at de bruker denne betegnelsen på veldig forskjellige ideologiske fenomener,
eller bevegelser eller personer.
Forrige gang de hadde et innslag om Javier Miley og Argentinas,
hvor de refererte til ham som Argentinas ytre høyre-president,
så sendte jeg ned en e-post til dem og spurte:
Er ikke det litt rart at dere sier ytre høyre både om alternativet for Fur Deutschland og Javier Miley?
Er ikke det veldig forskjellige ting? Burde dere ikke i det minste forklare det?
Jeg er spent på svaret, for å være helt ærlig. Ja, det skal du få høre nå.
Da svarte NRK: Det er riktig å bruke begrepet om begge. Ytre høyre er ikke en enkelt ideologi.
Med et samlebegrep om ulike former for politisk ekstremisme
som anses å befinne seg på ytterkanten av høyresiden på venstre-høyre-aksen.
Noen kjennetegn er ytterliggående nasjonalisme/nazisme,
ønske om en autoritær stat, en rasistisk og fremmedfiendtlig ideologi
samt nasjonalkonservative forestillinger om at kulturen skal være truet av fremmede elementer.
Og ikke noe av dette stemmer jo på Javier Miley.
Nei, og det er faktisk null av tingene.
Han åpner opp grensene for frihandel, nekter å snakke med diktatorer.
Han vil løse opp statens makt over en haug med områder i økonomien.
Han vil ikke bare ikke ha en autoritær stat, han vil strengt tatt ikke ha en stat i det hele tatt.
Det er helt fascinerende hvordan de ...
Og det som er morsomt, er at når NRK gjør kryssklippingen til Javier Miley,
så klipper de om det der hvor han uttrykker at han hater staten, og det må jo være fordi at ...
Det virker bare sinnssykt hvis det kommer fra et sånt NRK-ideologisk ståsted.
Å hate staten blir jo bare ... Det gir bare ikke mening.
Jeg innser at jeg er et mindretall her inne. Jeg har ikke noe hatforhold til staten.
Jeg er bare veldig misfornøyd med hvordan den er organisert.
Og veldig misfornøyd med størrelsen på den og hva den omfatter.
Det klippet som man pent spilte av her, det handler jo om kulturlivet som lider,
for de får ikke penger og statsstøtte.
Jeg leste den saken jeg så omtalen, og så videre.
Og så er det sånn: Det er helt null kobling mot virkeligheten.
Fordi virkeligheten er at ... Jo, du kan selvfølgelig beholde noe statsstøtte til noe kultur,
men det koster. Og i Argentina så er ...
Det det koster, det kan du egentlig regne om til antall mennesker som dør fordi de sulter i hjel.
Fordi det er nivået av Argentina per i dag. Det regnestykket kan du gjøre i Norge også.
Sier at brutto nasjonalprodukt går ned, eller egentlig netto nasjonalprodukt går ned,
det er egentlig mer viktig enn brutto, så dør det så og så mange mennesker
per million man fjerner, ikke sant. Altså, du kutter leveår.
I Argentina så er de på et nivå der du får ikke mat på bordet.
Og så er det spørsmål: Skal man prøve å løse det problemet ved å få økonomien til å fungere,
eller skal man subsidiere teaterstykker?
Hvis folk tenker at det er så viktig med teaterstykker at man får heller daue noen tusen,
da er du et så dårlig menneske at du bør ikke få jobb noe sted, i hvert fall ikke i NRK.
Dette er en interessant ting med mediedekningen av Argentina.
Det er åpenbart for enhver som setter seg inn i Argentinas tilstand, som Arne var inne på her,
de har gått konk mange ganger, flere ganger i løpet av de siste tider.
Det er underskudd på statsbudsjettet, det er lite penger til alt, økende statsgjeld,
inflasjon på hva var det for noe, 140 % eller et eller annet sånt.
Det er en helt vanskjøttet økonomi.
Og når konsekvensene nå kommer, fordi Milai har tydelig sagt at vi må rette opp i disse problemene,
og det kommer til å gjøre vondt på kort sikt, men det kommer til å bli bra på lang sikt ...
Det å da attribuere alle negative konsekvenser ...
Hvis journalistikken er ment å skulle opplyse, og de da innleder med å si
at her er det nok en høyreekstrem president, og han har ødelagt kulturen i Argentina,
det er Dagsrevyens vinkling.
Denne gang var det noen som ikke fikk den statsstøtten de hadde fått før.
Forrige gang var det noen damer som likte å demonstrere nakne.
Men det viktige er at det virker som om NRK er ute av stand til å forstå hva slags politikk
Milai står for, hva slags ideologi han representerer.
Det er utenfor deres ramme.
Absolutt. Og det svaret du fikk som svarte på e-posten din til NRK, er jo illustrerende.
For den er veldig lett å tilbakevise. Vet du noe om Milai og Argentina,
er det nesten så det er litt ungdomsskolenivå på det.
Så det er så absolutt feil. Ja. Det er helt sånn 180 grader.
Men det betyr bare at man har denne forenklingen med en høyre-venstre-akse.
Så har man vært vant til at du, alle jeg liker, liker ikke Milai.
Og han er på høyresiden, og langt ute på høyresiden.
Dermed blir det bare en sannhet, om du ikke gidder å sette deg inn i ting.
Vi skal også tenke på at den jobben Milai har tatt på seg her, er en veldig vanskelig jobb.
Man skal fikse et land som er kjørt alvorlig i grøfta, og så kan man si at OK, det...
Peke på at det har negative konsekvenser for noen,
altså folk som har vært vant til å få penger fra staten.
Men det er jo også sånn at det er ytterst påkrevd å gjøre noe med denne saken.
Og det er jo flere ting som som ... Nå vet ikke jeg om Milai kommer til å lykkes.
Han har en veldig vanskelig jobb foran seg.
Men det er en del ting som peker i riktig retning.
For det første er inflasjonen veldig tydelig ned. Og så kan du si dette med at landet var konk.
De har mistet gjelden sin. Obligasjonslån utstedt av Argentina ...
I amerikanske dollar, de handlet så lavt som 15 cent på dollaren.
Og de er nå oppe på 60 cent per dollar.
Det betyr at markedsaktørene sier at ...
"Vi vet ikke om Milai drar dette i havn, men det døtter meg mye mer positivt ut nå"
"enn det gjorde for to år siden".
Jeg kan ikke huske at NRK hadde tilsvarende kritiske innslag om peronistene som satt der.
Hvorfor vil ikke NRK forklare denne situasjonen?
Det er jo en veldig interessant situasjon.
Argentina var jo en stat som nesten var en "failed state".
Det er nesten så jeg har lyst til å invitere dere gutter,
og så kan vi reise på en tur til Argentina og prøve å observere litt.
Jeg har prøvd å gjøre litt research, jeg har prøvd å få tak i norsktalende mennesker.
Men jeg kjenner minst to stykker som har tenkt å flytte til Argentina nå.
Nå, ja!
Nå er det en viss optimisme, men det tror jeg er gjennomgående
for norske medier. De er så vant til følgende:
Hvis det er et problem, så snur vi oss og går til politikerne.
Og enhver løsning fra politikere handler om enten å regulere det eller kaste penger på det.
Det er ingenting som gjøres andre veien. Hei, Høyre! Dere er ikke bedre enn de andre på det.
Det er en ting som har slått meg, som er pussig og nesten litt ironisk.
Og det er at selv om det virker som om nyhetsredaksjonen i NRK ikke forstår ideologien,
kan det virke som om kulturredaksjonen forstår det.
Jeg har nemlig sett en episode av den nye humorserien "Våre beste år".
Der er det en artig scene som er inne på jentetoalettet
på en ungdomsskole her i byen.
Og i graffitien der står det:
Milton Friedman, Ayn Rand, Maggie Thatcher!
Og så kommer det Ayn Rand-sitater, og med hjertet rundt.
Jeg tror kulturenheten i NRK vil nok forstå hvor Javier Millet kommer fra,
om enn nyhetsredaksjonen ikke forstår det.
Dette må være en kjøpt produksjon!
Ja, det må det være. Vakkert.
Apropos det, etablerte og de som deler ut denne statsstøtten?
Litt motbakke for Jonas for tida. Denne boka som har kommet ut, om "partiet" ...
Har fått mye kritikk for at den ikke er etterrettelig.
Det er ikke særlig godt på verken Arbeiderpartiets interne struktur
eller dette som også lekker ut, at sist valgkamp så bestemte både Jonas
og resten av partiet seg for at det var best å bare gjemme Jonas bort på et kott.
Fordi det har så negativ innvirkning på ... Der er jeg i Arbeiderpartiet ganske enig, faktisk.
Jeg kunne godt tenke meg å gjemme Jonas på et kott helt uten tillegg til Arbeiderpartiet òg, men ...
Ja, jeg har sagt i mange år allerede at ... Måtte han sitte i 100 år?
Ja ... En oppfordring til Arbeiderpartiet:
Bare behold Støre som statsminister og som partileder så lenge dere kan stå på.
Hvis dere beholder Jonas, så skal vi ta jobben med å pisse på Høyre.
Det er en god avtale. Dere beholder Støre,
og så skal vi pushe på for at Høyre beholder Erna.
Den boken har fått en god del kritikk for at kanskje ikke alt er klart.
Alt er fullstendig korrekt. På en måte er ikke det så rart,
for du snakker med folk som har vært misfornøyde med et eller annet,
og de husker jo selvfølgelig litt subjektivt.
Selv er jeg bare ca. 100 sider inn i boken,
og jeg syns boken er både underholdende og virket for meg som en veldig saklig kommentar.
Så jeg så på sett og vis litt ironi at jeg hadde bestilt bøker og fikk gi saksbehandling,
det samme pakkepartiet og Pollestads oversettelse av Bibelen.
Og jeg tror i begge tilfeller så forventer jeg ikke
at teksten skal være helt objektivt sann,
men den skal være sann for for mange av de menneskene den angår.
Det fins en form for objektiv sannhet, men det er ingen som kan gjengi den.
Dette er hvordan jeg oppfatter og ser deg subjektivt ut ifra.
Vil det alltid skjære seg med mange andre som har en helt annen oppfatning,
og ikke minst veldig mange som går i forsvarsposisjon?
Og de er det vel mer enn nok akkurat nå.
Den diskusjonen som går i offentligheten, handler jo om at dette er en sakprosabok
utgitt på et stort norsk forlag. Siden begge forfatterne er journalister,
så er det jo en sånn implisitt forventning om at man skal følge journalistiske standarder
og journalistisk metode osv. Så er kritikken at kildene er anonyme.
Og det er mange av de som har vært kilder, som ikke kjenner seg igjen i det de er sitert på.
De har bl.a. funnet på sitater som et litterært virkemiddel.
Hvordan vet du at du er sitert hvis sitatet er anonymt?
Jeg tror det som går igjen, er at de som har vært kilder, vet at de har vært kilder.
Og så kan de kjenne igjen de samtalene de har vært del av, eller det de eventuelt har vært kilde til.
Og så opplever de seg ikke rimelig gjengitt, da. Og det er vel kritikken.
Det er vanskelig å gjøre opp en mening om kritikken er berettiget eller ikke,
for vi vet ikke kildene, de vet ikke hva de ... Det blir veldig vagt, hele greia.
Og så er da spørsmålet til syvende og sist:
Skulle sakprosabøker kanskje ha en eller annen etisk standard som de levde opp til?
Jeg er ikke sikker på om bøker skal ha det, men kanskje sakprosa er sin egen kategori,
som bør strekke seg litt mer mot journalistikkens ...
Det er jo ikke første gang en typ, kall det kulturelle innslag,
er offer for å bli kritisert sånn og hvor folk begynner å bli fornærma.
Har noen av dere sett på NRK-serien "Makta"?
Ja, den var artig.
Jeg finner den usannsynlig underholdende, og en del av de tingene er jo realiteter.
Og så er det en del av det som er dratt på litt. Jeg må innrømme at jeg har lært tenkelig.
Jeg kjente ikke til Ninni Stoltenbergs bakgrunn som husokkupant i Oslo
og egentlig en av de som førte til at det ble et Blitz-hus, f.eks.
Det var nytt for meg. Jeg har også lært at hun kalles for tante Ninni
i Blitz-organisasjonen.
Jeg sitter med en følelse av at når det løftes litt på teppet her,
og man viser frem litt av det som er blitt feid under,
så blir det fryktelig dårlig stemning i Arbeiderpartiet. Jo mer sånn dyneløfting,
Bedre er det, tenker jeg. Men samtidig så er det reaksjonene som kommer
på alle disse tingene, som på en måte løfter litt og vifter litt med det derre
og slipper ut litt av støvet, da. For meg så er det mer en bekreftelse på
at gjengivelsen er riktig, enn at her er det noen som har gjort en dårlig jobb.
Jeg tror jo mer det at du skal forstå hva slags tekst dette er. Dette er jo en tekst hvor folk slipper til,
som kanskje ikke har noe annet utløp, fordi de har å si.
Selvfølgelig er det mulig at mange husker ting litt annerledes enn det flertallet gjør.
Men allikevel så er den opplevelsen som man har hatt
hvis man har vært i maktens indre korridorer, den opplever jeg som verdifull.
Det blir jo alltid spørsmål når du har jobbet med anonyme kilder om de er riktig gjengitt,
og så får du en problemstilling av typen hvis noen faktisk er ...
Er det et incitament for dem til å si at "det var ikke akkurat det jeg sa"?
"For det virker ikke så bra"?
Jeg kunne gjort et alternativ. Istedenfor å skrive dette som sakprosa,
så kunne man jo skrevet en bok som var mer sånn: "Nei, dette er bare fiksjon".
Du kunne kalt det en roman, selvfølgelig. Ja. Det har jo skjedd før.
Det er en bok skrevet av Torgrim Eggen som heter "Trynefaktoren".
Det er jo bare fiksjon, men problemet er at du kunne skrevet en sakprosa
og så kunne du gjort en sånn bok, og så mistenkeliggjør du det mye mer.
Ved å lage rom i den sakprosaen for at det er litt romslig, er det mulig å diskutere det.
Det er jo litt feigt at du kan gjemme deg bak og si at det er fiksjon,
når det du gjengir, kanskje er en litt subjektiv gjengivelse av virkeligheten, men allikevel en ...
Gjengivelse av virkeligheten?
Ja, men det er bare det at generelt så er folk litt feige.
Det kom jo en bok her forleden år, en av de kjente norske kvinnelige forfatterne som skrev,
og hun skriver om sitt eget liv, men det er romanform, ikke sant,
og hennes tidligere ektemann skrev da en motbok,
fordi han opplevde seg urimelig gjengitt i den romanen nominelt som ble utgitt.
Og det er jo også urimelig, for du etterlater et tolkningsrom. Som du er.
Det kan du egentlig aldri svare på
hvis alle rundt deg aksepterer at dette er ren fiksjon, men også basert på ditt liv.
Det er litt derfor jeg sier at det å begynne å lage for mange krav til den sakprosaen som er skrevet,
det vil i større grad føre til at folk skriver romaner.
Kanskje vi kan foreslå en ny sjanger: sosial virkelighetslitteratur.
Det tror jeg dette kan kalles et eksempel på.
Sosial realisme, ja.
Denne boka og TV-serien "Makta" har denne berømte innledningen basert på ...
Dårlig hukommelse. "Løgner".
Som de sender et veldig tydelig signal om at ikke alt vi formidler her, er sant.
Det er jo egentlig parallelt her. Dette er fortellinger for hvordan folk husker det.
Og det er jo ikke helt sant. Så jeg ville egentlig vært fornøyd med om forfatterne sa at dette ...
Dette var det vi ble fortalt.
Kanskje det kan avvike for hvordan andre husker det, men våre folk sa det på den måten.
Det hadde løst ganske mange problemer.
For det denne boken nå utgir seg for å være, er en sannferdig historie om partiet.
Ja, jeg håper bare det kommer flere bøker om Arbeiderpartiet.
Vi kunne jo håpe det kom en bok om Høyre også. Ja, ja! Jeg tror makta skal ta for seg.
Og Høyre i neste sesong, faktisk. Og Fremskrittspartiet, i tilfeller vel fortjent.
Hvis vi tenker saklig på det igjen ...
I partier så er det litt maktkamp og knuffing,
folk blir uvenner og hater hverandre ... Alt er vanskelig.
Hvis jeg skulle gjette, uten å kjenne til alle partier i Norge ...
Med den maktposisjonen som Arbeiderpartiet har representert i mange år, er det ekstra ...
Det er mange som har den typen historier og forteller hvor de sier
at "dette var kjipt". At du kommer ut med en bok som forteller de historiene,
er egentlig ganske interessant.
Men jeg kan jo være enig i at man kan være eksplisitt på å si
at det er akkurat det denne boken er.
En veldig saklig remse. Det begynte med at jeg leste en artikkel i The Economist.
Jeg leste en artikkel i The Economist, og den tar opp temaet:
Hvorfor er moderne velgere i den vestlige verden så misfornøyde?
Det er jo et tema. Protestpartier for oppslutning forskjellige steder.
Her har jeg en vag mistanke om at folk har fått det de har stemt mot tidligere.
Det artikkelforfatteren i The Economist trakk frem, brukte et begrep.
Leviataner, for å få med alle.
Leviatan er et begrep som er et symbol på staten som er hentet fra Hobbes,
og som i sin tur hentet det fra Jobbs bok,
hvor Leviatan er et ondt sjømonster, men Hobbes bruker det som et symbol på staten.
Det forfatteren i The Economist hevdet, det var det at moderne stater
er så opptatt av å redistribuere at de faktisk ikke er flinke.
Til å gi folk gode offentlige tjenester.
Det ga meg en interessant havopplevelse.
For å få et eksempel på at moderne stater
ikke er i stand til å gi gode offentlige tjenester.
Det kom frem i en nyhet som ble rapportert av NRK.
De fortalte at luftforsvaret mangler missiler til alle sine F-35 jagerfly.
Som høres litt sprøtt ut.
For det første så har de ikke nok missiler til å bevæpne alle flyene, hvis man skal tro NRK.
Da kan du stille spørsmålet: Hvis en alvorlig hendelse skulle opptrå
og noen av missilene ble brukt, da ville man jo faktisk ha skutt seg tom?
Det betyr jo i sin tur at Norges forsvarsevne er jo faktisk alvorlig svekket.
Til tross for at man har bladd opp 90 mrd. kroner for disse flyene.
Det offentlige. Vi skal ha dette.
Så skjønner man ikke at man kjøper tilbøyere.
Du trenger slips til skjorta og et belte til buksa. Det sklir ikke gjennom.
Det må jo folk kunne forvente. Betaler du skatt, så må du ha bra offentlige tjenester tilbake.
I dette tilfellet bra forsvar.
Problemet er at dette er langvarig politikk, og politikk snur seg sakte.
Det er basert i forsvar. Forsvar var ikke en populær sak blant enkelte.
Ble snakket litt om i festtaler, men utover det, så ikke så voldsomt.
Nå føler folk på at "oi, forsvar, det hadde vært litt ålreit".
Kanskje ligger bak den forklaringen som du presenterer her.
Det er en type budsjettkrangling som offentlige byråkrater er eksperter på.
Da må vi ha nye penger for å kjøpe ammo også.
Dere vil vel ikke ha fly uten ammunisjon? Det er bare dumt.
Det har de jo for så vidt rett i, det er en av de få gangene byråkrater har rett.
Men de har tydeligvis ikke gjort det.
Når vi plutselig nå trenger et forsvar som faktisk er et forsvar,
så er det politiske hengende en ti år bakover i tid.
For det er jo ikke sånn at verden virker som et fredeligere sted nå enn det gjorde for for tilbake.
Vi kan også ta den andre vinklingen. Det er jo ikke sånn.
Folk som er fornøyd med andre typer offentlige tjenester, f.eks. skole, eldreomsorg eller sykehus.
Så det er gjennomgående at myndighetene scorer dårlig på offentlige tjenester.
Men vi kan godt score ganske bra på redistribusjon.
Vi har vært innom gratistjenester og hvordan folk i distriktene skal få nedbetalt lånene sine.
Abid Raja. Liberaleren klarte å lage en artikkel om han
som en av de store liberale tenkerne i vår tid.
Og Abid Raja tok ordentlig god løpefart og pissa på alle liberale verdier ved å si:
La oss omdistribuere litt penger fra de fattige og de rike til de som kommer til å bli
øvre middelklasse om noen få år. Det er de som trenger å få litt mer penger av staten nå.
Nok en gang et eksempel, for å være tydelig på det.
Han har foreslått å gi 50 000 kr til alle som fullfører en høyere utdannelse.
Disse ideene ... Jeg vet ikke hva det er, men jeg får en følelse av
at Raja er veldig god på å få ideer som han ikke løfter og snakker med noen andre om.
Aldri får noe kritiske innspill på. For så å publisere det i media.
Og det er kanskje ikke det smarteste, for han har veldig mye dårlige ideer, og det ...
La oss bare være tydelige på hva som er problemet med den typen forslag.
Det ødelegger hele tanken om at du ser på utdannelse som et investeringsvalg.
Tvert imot, her kan du få penger fra staten for å studere noe tull,
og så kan du få slettet gjelden din hvis du bare vil avlegge den siste eksamen.
Vi kan dra det andre problemet, og det har å gjøre med at nok en gang
så er det en norsk politiker som foreslår at vi skal redistribuere fra alle til middelklassen.
Er det fordi det er middelklassen som bestemmer
hvem som skal være statsminister i Norge,
eller hvor kommer denne kjærligheten til dem som har litt mer enn de fleste, fra?
Vi bruker hver episode på å ha en sånn liten pisse på høyre-seksjon.
Ja, vi kan godt ta en større en i dag.
Midt i episodene må vi bruke tiden på å ta for oss de andre partiene.
Og Venstre er et sånt parti som du kan liksom på en god dag.
I dag kunne jeg stemt på Venstre, for de har de liberale magefølelsene,
og de er litt sånn ... Nei, Vegard, nei.
Selvsagt kommer jeg ikke til å stemme på Venstre.
Olaf Thommessen og Abid Raja og ulike - den ene dagen høres de helt supre ut,
fordi de snakker om riktige ting, og så kommer dette skrotet.
Plutselig skal du dele ut andres penger til noen som ikke fortjener det.
Av og til kommer det fornuftig prat derfra, og så skal de absolutt ødelegge alt.
Jeg lurer på om det var snoen som en gang i tiden uttalte noe klokt om Venstre.
Og det var at hvis man tilhørte på høyresiden og aldri hadde stemt på venstre,
da hadde man ikke noe hjerte.
Men hvis man hadde gjort det to ganger, da var man dum.
Jeg vrir på et klassisk uttrykk.
Eller så er det jo ikke bare i Norge at politikernes prosjekter ryker.
Det skjer i Sverige også. Sjokkerende nok.
Dette er en historie som er vår fullitong på batteriselskaper.
Iallfall så har Northvolt sagt opp 1600 ansatte.
Og dette er et selskap som har fått 88 mrd. i statsstøtte i Sverige,
og som er en modell for de norske batteriselskapene.
De har fått 88 mrd., dvs. 44 ganger mer enn noe batteriselskap i Norge.
Jeg vil ikke regne ut så mange øl der.
For å kanalisere mimer et øyeblikk: Prøv å underslå 88 mrd. som sosialklient.
Ja, altså ... Jeg er villig til å ta for risken, men jeg tror ikke det er mulig, faktisk.
Jeg hadde også tatt sjansen hvis det var en mulighet.
Men hvis du er liksom-gründer, da henger penga løst, altså.
Og særlig grønn liksom-gründer. Det er topp.
Det er ikke bare batterifabrikken som er et problem her.
Fordi dette ligger oppe i Nord-Sverige, og for de som har beveget seg gjennom Sverige,
så vet man at der er det noen byer oppover langs kysten, og alt annet er øde.
Men i utenfor Piteå, som ikke er så himla langt unna her, der ligger også Nordens største vindpark,
som selvfølgelig også er fått offentlig støtte fra den svenske stat for å etablere seg,
og det er et av grunnlagene for at man kan bygge en batterifabrikk i Nord-Sverige.
De har gitt 88 mrd. til en batterifabrikk som ikke klarer å skalere opp produksjonen sin,
som er i fullstendig krise i drift på alle mulige måter.
Og så har man også brukt masse penger på å bygge infrastruktur rundt,
som nå også blir til overs, og som ikke vil ha noe spesielt for seg.
Her snakker vi 100 mrd. som staten i Sverige bare har kasta bort. Og da begynner det å bli så mye penger
å snakke om selv på denne sida av grensa.
Hvis vi forsøker å komme inn i hodet på norske politikere, så tenker de at:
Jo, jo, vi har hatt god gevinst av politikk f.eks. når vi har hatt å gjøre med olje i bakken
eller kraft i fossen eller ... eller ... fisk i havet.
Og så er kanskje situasjonen med batterier en helt annen, og da mener jeg at vi er jo ikke sikre.
Vi er ikke sikre på hvilken teknologi som kommer til å dominere.
Vi er ikke sikre på hvilken geografisk region som kommer til å ha fordeler
for å produsere disse tingene.
Vi er ikke sikre på hvilke selskaper som kommer til å lykkes.
Det som er det grunnleggende problemet her, og det er at man har snakket så mye om batterier,
at veldig mange verden rundt har etablert batterifabrikker.
Og på et eller annet merkelig vis så har det blitt en overkapasitet på batterifabrikker
og det betyr at det er jo ikke noe å bygge seg opp til.
Her er det altfor mange tilbydere i forhold til hva etterprenøren er,
og når det er det, hva skjer da? Jo, da må noen gå konkurs, da.
Men her må jeg faktisk motsi deg, fordi Tesla bruker ganske mye batterier.
Men de produserer selv? De produserer en del selv.
Men det Tesla har sagt i mange år, er at hvis du produserer batterier,
så er vi villige til å kjøpe dem til rimelig markedspris når som helst,
hvilken som helst mengde du klarer å produsere.
Det gjør selvfølgelig at batteriene er relativt dyre.
Hvis Northvolt eller disse batterifabrikkene i Norge hadde klart å produsere
til en rimelig kostnad, så hadde det vært én kjøper som var villig til å ta dem imot uansett.
Det er klart. Hvis du klarer å selge de bilene, så vil du få solgt alle.
Det er ikke noe å lure på. Du konkurrerer jo da mot Tesla,
så du må være bedre enn dem, og klarer norske og svenske politikere.
Å velge prosjekter som er bedre enn dem.
Vi har vært inne på hvordan man skal finansiere nye bedrifter, innovasjon.
Det som er rart, da ... La oss holde oss til Norge. Morrow, f.eks.
De vil jo gjerne ha lån fra staten i hva de kaller risikoreduserende tiltak.
Men det er jo en helt feil måte å finansiere risikoer på. Dette er noe som burde vært.
Finansiert med egenkapital, altså folk som tør å satse,
som er villige til å tape pengene sine, og sannsynligvis gjør de det.
La oss se at Morrow kommer i mål til slutt,
men da har de gjerne gått konk et par ganger på veien.
Og når staten låner en penge på veien,
så har skattebetalerne kanskje tapt pengene et par ganger på veien.
Dette er litt sånn klassisk europeisk kontra USA,
På fryktelig gal vei, den her.
Men i USA så har det hele tiden vært såkalt venture capital, altså risikocapital,
å hente hvor du liksom ... Det fins investorer som sier at de veit hva.
Jeg er villig til å satse på ti ganske høyrisiko hester,
og så satser jeg på at tre av de går inn og gir meg stor avkastning.
Det er ikke mulig å drive med det, spesielt ikke i Norge.
Pga. denne fantastiske formuesskatten så er ikke det en mulighet i Norge.
Du kan ikke sitte med fire milliarder på bok,
eller 88 milliarder på bok hvis du skulle investert i Northvolt.
Du kan ikke sitte med det på bok for å ha det som investeringskapital,
for da vil du få en beskatning av det som ikke ligner grisen.
Det fins ikke rom for private investorer til å gjøre den jobben,
og dermed ender man opp med at staten kommer inn og tar over
på en måte det som har vært private investorers risikovillige oppgave.
Og med kravene om statlig finansiering foreslår jeg
at Morrow skifter navn til Moron, med referanse til staten, ikke til kompiskapitalistene.
Et annet element som har vært i pressen i det siste, er denne gjenåpningen av Three Mile Island.
Dette atomkraftverket som smeltet ned i 1979.
Her er vi på vei til å begynne med litt pressekritikk igjen, tror jeg.
Nyheten, kort oppsummert, er at Three Mile Island gjenåpner, uten videre kontekst,
fordi Microsoft har kjøpt all strømmen for å bygge AI-serverpark.
Implikasjonen, hvis du leser bare overskriften, er jo selvfølgelig at dette katastrofekraftverket
blir nå gjenåpnet fordi at noen skal drifte noen servere.
For det første så smeltet det ikke ned i 1979, det var bare en nesten-ulykke.
Og det andre er at kraftverket har faktisk stått og gått siden 1979 og frem til 2019.
Og så har bare kraftbehovet økt.
Og da de la ned i 2019, så kunne de ikke forutse at AI-bølgen skulle komme.
Så nå skrur de det på igjen fordi det er lønnsomt.
Jeg har nesten en umiddelbar assosiasjon.
Jeg tror denne nesten-ulykken på Three Mile Island var inspirasjonen for ...
For actionfilmen "The China Syndrome" med Jane og Peter Fonda.
Far og datter spilte i en actionfilm, og du hadde et kjernekraftverk
som skulle smelte ned. Og begrepet "China Syndrome" skulle være
at kjernen skulle smelte seg helt ned til den andre siden av jorden.
Som selvfølgelig bare er en metafor.
Men jeg tror det vesentlige med denne nyheten, det er ...
Delvis hvordan kraftetterspørselen kommer til å øke.
F.eks. pga. kunstig intelligens, og det er en veldig kraftkrevende virksomhet.
Men også hvordan noe av løsningen ser ut til å være kjernekraft.
Hvis det er noe som har sittet hardt inne i Europa, så har det nettopp vært kjernekraft.
Hvis vi er inne på høyre, så har Erna Solberg vært veldig skeptisk til kjernekraft.
Det er jo kanskje løsningen på en del av de utfordringene vi står overfor i dag.
Jeg har en liten spådom her, og det er at Høyre kommer til å snu i denne saken ganske snart.
For de siste meningsmålingene viser at et flertall støtter utbygging av kjernekraft i Norge.
Og dette er et sånt generelt trekk ved politikere, at de liker å stemple seg selv som ledere,
og de som driver samfunnet i en eller annen retning. Det er jo akkurat motsatt, de er følgere.
Kultur kommer over politikk, er det det du sier?
Yes. Jo, men det er faktisk sånn, altså. Og dette er jo en interessant greie,
for vi har jo stått på gata for Karl Johan i en del år.
Og vårt parti, liberalistene, har alltid vært tilhengere av kjernekraft.
For ti år siden var det ganske sprøtt å snakke med velgere på Karl Johan om
at kjernekraft var et svar på dette.
Det ble noen veldig rare diskusjoner, og det kom veldig mye rare påstander når man gjorde det.
Vi var så langt utenfor overtonevinduet, selv om regnestykket vårt var riktig.
Kanskje det var ytre høyre, rett og slett?
Vi var ytre høyre, det var helt åpenbart. Høyreekstremister.
Men det som slo meg på den tiden, da vi sto der sånn, og vi hadde jo et år hvor vi som mikroparti
fikk lov til oss, fordi at fordelingen av bodplasser gikk gærent ...
Noen glemte en plass, så vi fikk plutselig plass som de store partiene,
som ble stående mellom SV og Venstre, som jo var veldig stas for oss.
Da jeg var bortom der en tur, så var det SU, Sosialistisk Ungdom,
som hadde ansvar for SV-boden.
Så syntes de det var veldig morsomt at en fra liberalistene tusla forbi,
så de flokket seg fint rundt meg, og så spurte vi om alt mulig rart.
Og de var veldig høflige og hyggelige, og alt var fint.
Og jeg sto der sånn med tre kaffekopper til de som sto på Bonden, og ...
Men de stilte spørsmål om alt mulig rart, og så på et eller annet tidspunkt
er det en av dem som spør: "Ja, men hva med miljøet?".
Og så svarer jeg at du, vet du hva, jeg mener faktisk vi i Liberalistene har
en bedre miljø- og klimapolitikk enn SV, fordi vi støtter kjernekraft,
og dere gjør det ikke, og den eneste løsningen på fremtidens problemer,
som impliserer et økt energibehov, er faktisk at du bygger ut kjernekraft.
Jeg forventet jo å få en diskusjon på det, men jeg fikk ingen diskusjon på det.
Fordi ungdomspartiet visste hvor det bar. Voksenpartiet hadde ingen anelse.
Og voksenpartiet i Høyre, i Arbeiderpartiet, i alle de andre partiene har ikke hatt noen anelse.
Men ungdomspartiet i SV, ungdomspartiet i Rødt, ungdomspartiet i Arbeiderpartiet,
FPU, Unge Høyre, alle disse har forstått det på et eller annet tidspunkt, for det er bare et regnestykke.
Din påstand om at vår politikk var bedre for miljøet enn SV,
den har jo blitt gjentatt. Vi drakk noe øl med en MDG-fyr her.
Det var litt morsomt at han også kom frem til at vår klimapolitikk,
som bare var en ren energipolitikk, var bedre klimapolitikk enn MDGs MDG-politikk.
Det kan du forstå på et lavt nivå i et parti, men du får ikke lov til å fremme det i toppen.
Men det er noe med at det til syvende og sist er virkelig.
Det er jo det som er politikkens store svakhet. Det er veldig mye følelser.
Og jo lenger politikken får lov til å gå, jo mer følelser er det faktisk.
Populisme er f.eks. følelser.
Om du ikke liker innvandrere, eller du hadde strømprisnivå,
eller du ikke liker vindmøller, eller hva det er for noe,
så er det veldig lett å vinne velgere på å si at du er mot det alle er imot,
eller for det alle er for. Det er det de driver med.
Fellesskapets penger på det fellesskapet ønsker seg.
Men det er ikke bare atomkraftmotstanderne som har motbakke om dagen.
Norske bakere har også litt motbakke. Det er blitt for lave priser på bakevarer.
Ja, det er sant. Det viser seg at det ikke er spesielt høyt hold på deig.
Og dermed kan en del produsenter importere deig og selge baken.
Og dermed så har vi nok en gang et problem at folk får varer for billig.
Jeg blir så sint når det skjer. Ja, ikke sant. Som om folk har for mye penger.
Men jeg går ut fra at politikerne er på saken her?
Ja, det går jeg også sånn ut fra.
Her har viktige næringsaktører vært ute og sagt at alle deres råvarer
og all deres foredling er norsk. Så hvis du går på ...
På steder hvor bakevarer er billige, så saboterer du tydeligvis norske arbeidsplasser.
Det er en form for landssvik, vil jeg tenke.
Det du sier, er at når jeg velger å kjøpe 16 First Price-boggeter
istedenfor å kjøpe et ferdigstekt brød i bryggen, så dreper jeg norske arbeidsplasser.
Da bør du skamme deg hjemme når du kommer hjem. Ja. Jeg gir ikke skam, så det skal gå fint.
Som interessant fordi f.eks. regjeringen i sin perspektivitet
Perspektivmeldingen sier at problemet i Norge er at vi trenger å frigjøre arbeidskraft.
Her er det vel lov å smette inn at vi har tenkt å lage noen spesialepisoder på perspektivmeldinga?
Det stemmer. Det skal verdes på dypt nivå.
Men det kommer en egen episode, så dere som syns perspektivmeldingen i en time er litt mye,
så skal dere få slippe det her. Så lager vi en egen for de spesielt interesserte.
Jeg kommer til å få en mulighet til å velge den bort.
Men det kommer til å bli veldig spennende. Og bare som en kort introduksjon:
Perspektivmeldingen er på et vis det viktigste dokumentet som publiseres i Norge, rent politisk.
Det stemmer. Det er det langsiktige perspektivet på norsk økonomi?
Det er verdt å snakke om. For det er nå tross alt der politikerne henter mye av sin ammunisjon
til å gjøre alle de tingene de gjør.
Eller ignorerer ting for å fortsatt kunne gjøre det de gjør uten å se tåpelig ut.
Det vi driver med, er jo Norsk Tipping og det å drive spillvirksomhet,
som jo er ... I oljefondet har vi et etisk regelverk som sier
at vi skal investere i ting som driver med etisk forsvarlig aktivitet,
og så skal vi ikke investere i ting som ikke er etisk forsvarlig.
Det er akkurat det samme Norsk Tipping har tenkt, at spillvirksomhet er noen fæle greier,
så derfor må staten monopolisere det og drive med det alene.
Så rett og slett blokkere tilgangen til
at mer umoralske spillselskap enn det staten driver, skal få lov til å ...
Jeg tror faktisk at det vi ligger an til her, er faktisk akkurat å gå til Sverige.
Det er nok det. Og vi har lyst til å gjøre en parallell til en sak som vi tok opp tidligere,
hvor vi pekte på dobbeltmoralen i at Venstre faktisk tok inn ganske mye penger i bingoinntekter.
Sosserne, det sosialdemokratiske partiet i Sverige,
har blitt tatt igjen i en spillskandale.
Hvor de har hatt en veldig aggressiv salgsstrategi
også overfor folk som er demente eller på annet vis forvirrede.
Det har skapt oppstandelse i Sverige med god grunn,
for dette er folk som mener at spill er en vederstyggelighet.
Alle har hørt greia med hvordan du skal kjenne igjen en nordmann i Sverige.
Det er bare å se på den i rulletrappa.
Alle svenskene står til høyre, og nordmennene står i sine egne tanker midt i.
Svenskene er litt mer lydige enn oss.
Og når de har kommet frem til at dette er en skandale,
da er det på tide å begynne å vurdere spillmonopol i Norge òg, ass.
Her burde vi egentlig hatt et lite innspill fra gambleren, som han kaller seg så fint.
Bønna. Yes.
Jeg tror vi skal få med Bønna en gang.
Kanskje en spill- og spillpolitikkspesial.
Nei, folkens, det jeg sier, så sitter jeg hjemme og røyker hasj mens han spiller poker på nett.
Bønna har også et navn, og han er en fremtredende, oppegående fyr.
Han heter Bjørn Magne Solvik, og han er en fin fyr, men jeg liker å tenke at han røyker hasj.
Ja, det er så, men jeg tror ikke han gjør det. Helt ærlig. Han slår meg som en altfor ordentlig fyr, egentlig.
Arne, du er en kulturell fyr som går på arrangementer, og du har vel vært på ett til?
Jeg har vært på flere, men det er ett arrangement som jeg gjerne vil fortelle om.
Det var i Politeknisk forening, hvor de hadde en debatt mellom Damby Choi og Adele Mestad.
Damby Choi er redaktør i Sybjekt, og Adele Mestad er direktør i
Norsk forening for organisasjon for menneskerettigheter.
De skulle snakke om ytringsfrihet og svare på spørsmålet:
Har Norge verdens beste ytringsfrihet?
I min bok kan du si at nei, det har vi jo på ingen måte,
for vi har jo ikke den typen beskyttelse for ytringsfriheten som man har f.eks. i USA.
Dermed så ble denne debatten litt kjedelig.
Damby Choi sa at denne hatytrykksparagrafen var tøysete, som jeg selvfølgelig er helt enig i.
Og mer eller mindre presenterte det offisielle synet på ytringsfrihet i Norge.
At jo, det er ikke lov å si ting som krenker noen, så er det ikke minoriteter eller noe sånt.
Og det knytter ... Hun som av det meste er jo jurist, så hun tolker jo dette i en juridisk forstand.
Og dermed er det veldig naturlig å tenke på dette som straffelovens paragraf 185.
Men også, og det skal hun ha, og det gjelder mest av ...
Hun sa jo det at dette også må forstås i kontekst av straffelovens paragraf 186
om diskriminering, som innebærer det at hvis du er en minoritet,
så har du en spesiell beskyttelse under loven.
En formulering av at nei, hatytringer burde ikke være forbudt.
Det behøver jo ikke å bety at hatytringer er spesielt spiselige
eller spesielt estetiske ...
Eller høflige eller sympatiske, men det skal fortsatt ikke ved tvangsmakt være forbudt.
Nei, ikke sant. Og den ene mannens hat er jo den andre manns opposisjon.
Så dette er egentlig et ganske vanskelig felt.
Det er et vanskelig felt helt til man for øvrig får et litt større perspektiv på det.
Dette er noe som vi egentlig burde snakket dypt og hellig om,
men akkurat nå så vil jeg en tur til Storbritannia.
I Storbritannia så har de ikke ytringsfrihet. Storbritannia har ingen grunnlov.
Det er ikke noe sånn at politikerne ikke kan endre og forby og tillate, og hva de vil som de vil.
Og det har jo ført til en hel del ganske spesielle situasjoner.
Og vi liker å snakke om at i Russland så er de slemme, de setter opposisjonen i fengsel.
Og i Russland så i 2023 så puttet de 400 mennesker i fengsel
fordi at de hadde ytret seg på sosiale medier på en måte som ikke var akseptabel.
I Storbritannia så klarte de 5000. Altså, det er så lett å finne alle mulige ...
... gode formål for at vi skal beskyttes, antatt svake grupper,
mot at noen sier noe de ikke liker og som gjør vondt i følelser.
Jeg kan skjønne hvor det kommer fra.
Hvis man er et hyggelig menneske,
så har man lyst til å være grei mot de som fortjener å beskytte,
de som fortjener beskyttelse, og sånn.
Men problemet er jo at når man kommer dit hvor jeg skal ta det mest ...
Det er det desidert mest hårreisende eksempelet.
Nå er det mulig du må holde pipetonen klar til meg for å sensurere meg.
Det er ikke nylig engang, men det var en episode her i England hvor en yngre fyr døde.
Det er jo en tragisk sak, det. Han hadde en god venninne, og hun savnet ham.
I forbindelse med hans død så la hun ut teksten fra en av hans favorittlåter på Insta.
Vel spilt, sir.
Det høres sjukt ut, men det er der vi ender når vi firer på prinsipper
fordi vi skal gjøre bjørnetjeneste overfor såkalt svake grupper.
Jeg tror ikke svake grupper vinner noe på dette, det er kun samfunnet som taper.
En ting som denne debatten gjør klart for meg, var at paragrafen om hatefulle ytringer
ikke er symmetrisk. Noen personer har beskyttelse under den paragrafen.
Andre har det ikke. Det var Damby Choices argument,
hvor han pekte på en krangel mellom to personer, en transperson og en cis-person.
Disse var venner, og de hadde en krangel på Facebook.
Og de kalte hverandre fæle ting, men det viste seg da saken kom opp i rettssystemet,
at det bare var transpersonen som hadde beskyttelse under loven,
og som førte til at cis-personen ble dømt.
Begge kalte hverandre fæle ting.
Denne skjevheten er jo pussig,
for det innebærer jo et prinsipp som bryter med en type likhet under loven.
Hvis jeg får lov til å trekke parallellen, da. Det gjelder jo en del lover i Norge ...
Prøv ikke å flire, men i Norge har vi en likestillingslov som ikke er kjønnsnøytral!
Hvor får du det fra?
Likestillingsloven skal passe på kvinners rettigheter.
Jo mer vi snakker om dette, jo mer innser jeg at vi har å si.
Jeg lukter en ytringsfrihetspesial på et atlantisk punkt her.
Fordi dette er et tema som vi ... Det er et viktig tema.
Jeg er ikke så redd for det som lover og kultur er formet akkurat nå.
Men sånt skifter fort, og det skifter i feil retning.
Hvis jeg får lov til å trekke en parallell som kanskje er litt særere på én måte?
Vi har også en språklov i Norge som man kunne tenke seg var nøytral for norsk.
Men tvert imot sier loven at den særlig har til hensikt å styrke nynorskens posisjon.
Jo, for alle deler så fint med nynorsk, men altså ...
Nei? Jo, det kan du mene.
Men det kan du mene hva du vil om, Trond. Men loven må være nøytral, altså. Ærlig talt.
For min del kan folk bruke nynorsk eller norsk og lære nynorsk.
Men kan vi da for en gang for alle fjerne kravet om at du måtte ha et sidemål?
Hva enn det sidemålet er, det bryr jeg meg egentlig kata lite om.
Men det er ingen god grunn til at enkelte mennesker skal lære fem språk i Norge.
Hvis vi går tilbake til problemstillingen fra Politeknisk, så var den sånn:
Har vi i Norge verdens beste ytringsfrihet? Det har vi ikke.
Vi har det helt åpenbart ikke, og problemet er akkurat det du bringer opp.
Alle grupper har ulik beskyttelse, så det er ikke likhet under loven.
Jeg har et selvopplevd eksempel på dette.
Vi var jo inne på temaet i sted: Hvordan skal man unngå verneplikten?
Jeg mislyktes, så det nest beste alternativet for meg var å søke befalsskole i Stavern,
som da ikke var i Nord-Norge, og jeg begynte på Luftforsvarets befalsskole der nede.
Og jeg vet ikke, det var kanskje 20 jenter og 200 gutter. Og kravet til ...
En del av de jentene som dukket opp der nede, var rett og slett ganske dårlige.
Det var en del av gutta også.
Det er ikke mye statlige jeg er imponert over,
men utsilingsprosessen på befalsskolen fungerte ganske godt.
Folk ble kastet ut for fote for å være idioter eller uegna eller hva enn som var galt med dem.
For gutter gjennom hele løpet, for jenter til du var nede på 8 %.
Det var ikke nødvendigvis at det var en del jenter som kanskje ikke skulle blitt befal,
hvis du sammenlignet likt med likt, for de gutta som ble kasta ut.
Men fordi det var to-tre-fire av dem som var skikkelig gode.
Men de må for evig leve med stempelet om at de var kvotert inn.
Det er så dypt urimelig. Det er så urettferdig.
Jeg subba rundt på befalsskolen og kom inn fordi jeg kunne gå langt, eller jeg vet ikke.
Og klarte å holde følelsene sine i sjakk og hva det nå var for noe,
som de klarte og ikke klarte langt bedre enn veldig mange av gutta som kom inn.
Skal da være en del av den gruppen som også ble kvotert inn.
Det er så urimelig, og det å behandle mennesker som gruppe
er et av kjerneproblemene i den måten å håndtere politiske spørsmål på.
Og hvis du kommer til ytringsfrihetslovgivningen, og du har særbeskyttelse som gruppe,
Poenget er: Hvert enkelt menneske har sin egenverdi.
De må kunne leve sine liv i fred. Du skal ikke plage eller mishandle
eller misbruke folk på noen måte. Men det er fordi du er et individ,
ikke fordi du er pakistaner eller same eller kvinne eller homo.
Alle har de samme rettighetene. Ferdig.
Kan vi avslutte dette segmentet med noen litt morsomme anekdoter om dette?
Skal vi gjøre et poeng først, og så skal jeg fortelle en god historie?
Jeg tror nemlig svaret på politikkspørsmålet, altså hva som utgjør verdens beste ytringsfrihet,
er at man skriver i Grunnloven at enhver ytring er ukrenkelig - pungtum.
Det høres ut som en kjempegod idé. Jeg tror også jeg skal spare mine anekdoter til litt senere,
for de passer bedre inn. Men det var noe om kvinner i Forsvaret som jeg hadde en god historie på.
Jeg tror tiden er inne.
Ja, jeg har én klar, og dette er ikke kulturen i Høyre.
Gjennom et par år har jeg fulgt en lokal Høyre-politiker
som helt klart har jobbet for å komme seg i en posisjon i Høyre.
Altså komme seg oppover, inn på stortingslister og kunne bli valgt inn.
Og til alt overmål så fins det også oppegående mennesker i Høyre.
Men oppegående mennesker i Høyre ... Dette er denne ...
Min vinkling denne gangen er å spille på et tema som du allerede har brakt på banen, Trond.
Det er selvsagt en grunn til aldri å stemme Høyre.
Min vinkling denne gangen er å spille på et tema
som du allerede har brakt på banen, Trond.
Liberalen.no, sjekk det gjerne ut.
Liberalen.no har valgt å publisere en liste over liberale tenkere.
Og en av de liberale tenkerne er økonomen Magda Mongstad.
Han er professor ved University of Chicago.
Han har professoratet til ære for Gary Becker.
Og jeg tror kanskje vi kan si det sånn at innenfor økonomifaget så blir det ikke bedre enn det.
Og min vinkling mot Høyre skal rett og slett bare ...
Magne Mogestad sier at Høyre har sluttet å være et markedsparti.
Det har blitt en klubb for den 1 % rikeste. Derfor skal du ikke stemme Høyre.
Jeg har stemt Høyre en gang, og jeg får si som Reagan at:
Er ikke du også en del av problemet? spurte en journalist Reagan om.
Og han svarte som sant var at jo, jo. Fordi i min ungdom var jeg demokrat.
Og her er noe av det samme problemet.
Da jeg var ung, så forsto jeg ikke at Høyre talte med to tunger,
og at de snakker markedsliberalisme og reduserte reguleringer og lavere skatter
og alle de tingene som jeg i utgangspunktet er for.
Men de gjør hele saken en bjørnetjeneste, og de gjør det helt konsekvent.
Når de kommer i posisjon, så øker de skatter, de øker subsidier,
kan godt hende de senker skattene samtidig som de øker utgiftene, men de er et narkotikum på et vis.
De er en sånn kameleon. De er egentlig sosialdemokrater,
men de snakker som om de ikke er det. Og det er fundamentalt uærlig.
Og det er egentlig ganske foraktelig, fordi de ikke tør å stå for det de sier
at de står for i festtaler. Så for min del så er en del av problemet med Høyre ...
Den gangen jeg stemte Høyre, så hørte jeg i ettertid en tale av Børge Brende,
da han var næringsminister, og hele talen handlet om aktiv næringspolitikk.
Og det kan du jo si at en del av podkasten vår også handler om.
Og jeg ble så skuffet da at jeg for ti-tolv år ikke stemte.
Det er morsomt at du sier det her, Vegard.
Siden vi sa at Magne Mongstad har Gary Becker-professoratet
i økonomi ved University of California.
Kan vi dra et Gary Becker-sitat som sier
at den aller beste næringspolitikken er ingen næringspolitikk i det hele tatt.
Og for å fullføre med et Gary Becker-sitat: Ikke stem på Høyre. Takk for i dag.
Ansvaret for alle tekniske problemer med denne podkasten påligger meg, Vegard Nødtnes.
Jinglen er komponert, produsert, spilt og perfeksjonert av Vegard Gundersen.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Enhver likhet med virkelige hendelser og personer er tilfeldig.
<|nocaptions|>
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.