05.09.2024
00:00 / 1:00:46
E007
1 t 0 min
7
klar
En gjennomgang av noen av ukens nyheter med Trond, Arne og Vegard. Noen journalister har nokså høye tanker om egen rolle, selv når de ikke direkte imponerer. Dommer i Brasil hater Musk. Staten lover bort mer penger. MDG vil ha forbud mot budkriger. Fly mindre og drikk mindre, men drikk gjerne mer for å redde Avinor så vi kan fly mer. Hilsen staten. Milei utleverer terrorist til Italia. Rød Ungdom er koko. Sosialbyråden i Oslo fra Venstre er også koko.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja-podkast. Denne gang av for-og-med.
Folk med særskilt interesse for et utvalg av ukas nyheter.
I dag med meg, Vegard, Arne og Trond.
Gutter, jeg tenkte vi skulle snakke litt om ytringsfriheten i dag.
Litt i kontekst til Brasil og Twitter og en krangel som pågår der.
Så tenkte jeg å starte med et spørsmål til dere.
Er det retten til å ha plattformer en del av ytringsfriheten?
Sånn at du bør ha en rett til å ha en plattform.
Hvis du eier en plattform, så er det en plattform som du har lov til å ytre deg på.
Det er kanskje ikke ytringsfriheten som sådan,
men det er en tilrettelegger for ytringsfriheten. Kanskje det er ytringsfrihet?
Det er i hvert fall sånn at, som selvfølgelig alle vet i teorien,
så er jo ytringsfrihet en forutsetning for et fungerende demokrati.
Og det impliserer at det ligger i vår tid plattformer til grunn for
Det tenker jeg at det skal være svært gode grunner til at man begrenser.
Det som har skjedd i Brasil nå, er at en høyesterettsdommer har lagt Elon Musk for hat.
Og det har endt opp i at Twitter, altså X, har blitt stengt ned.
Årsaken til det er at høyesterettsdommeren har ønsket å begrense en del kontoer på Twitter.
Utlevert en del vage rettskjennelser på det.
Og det er jo ekskontoene til parlamentsmedlemmer i Brasil osv.
Så det er ikke vanskelig å se dette i kontekst av et ytringsfrihetsspørsmål.
Nei, altså, jeg holdt på å si ... Jeg startet der litt fordi ...
Jeg sitter litt med følelsen at ... Og dette er ikke bare Brasil.
Dette gjelder for så vidt mange andre land i verden nå, spesielt Storbritannia.
Dette er kanskje ikke Storbritannia, men ellers så skal du få lov til å ytre deg alt du vil,
så lenge du hvisker det hjemme i din egen stue, helt alene, for deg selv.
Og jeg sitter litt med at det på en måte blir det en del higer etter,
altså har de alle mulige gode grunner, og det er alltid "tenk på barna"-argumentet som kommer først.
Og så er det ikke noe ... Hvis man begynner å gå i det, så er det ikke mye substans i de argumentene, egentlig,
men jeg føler litt at verden beveger seg.
Og at Brasil bare demonstrerer det mer enn alle andre akkurat nå, da.
Det er vel rimelig å si at det har begynt å splitte seg i sånne kulturkrigfraksjoner.
Så ytringsfriheten har blitt en del av den pågående kulturkrigen.
Og det er nå inn å skulle gå etter ytringer med litt bred gaffel.
Du nevnte Storbritannia. Der er det en fyr som ble fengsla fordi han hadde sagt noe støtende på Twitter.
Han ble faktisk fengsla. Én ting er å ta folk som roper at det brenner i kinoen, liksom,
altså oppfordre til vold eller et eller annet sånt, men det der å bare krenke "the sensibilities"
av folk som har makt til å sette deg i fengsel, det fremstår for meg som svært problematisk.
Og til dette så kommer jo også at nå vurderer Danmark å forby signal,
altså fullkryptert kommunikasjon, fordi man er redd for at folk kan finne på å snakke sammen på en måte
man ikke liker, når vi ikke kan se på det.
Og det å kunne dele dine tanker fritt, det er på en måte en forlengelse av å hviske,
om du vil. Hvis jeg har lyst til å si noe til deg, Trond, som ingen andre skal høre,
så kan jeg hviske det til deg et sted som ingen andre hører.
Og det at jeg ikke skal kunne bruke teknologi til å forlenge den effekten,
det fremstår for meg helt urimelig.
Så er det selvfølgelig tilfelle at teknologi kan brukes til negative ting, men sånn er det jo med all teknologi.
Dersom plattformleverandører skulle dømmes for hva som skjedde på deres plattformer,
så ville jo de som utstedte kontanter, f.eks., ligge tynt an.
Det skulle jeg mene.
En annen ting som bekymrer litt i den diskusjonen,
for nå er jo Elon Musk lagt for hat av alle gode mennesker, Trademark,
fordi han har gale ståsteder og støtter Trump og tjener penger og hva vet jeg.
På Twitter, i den lille Twitter-sfæren som er i Norge,
at nå er det jo da journalister og politikere og sånn
som hyller denne høyesterettsdommeren i Brasil.
Og det må jeg si at er rett og slett ganske pinlig.
Ja, altså vi har, for å peke på et par av de store utenriksjournalistene,
sånne som Øystein Bogen. Han var meget sterkt ute og fant ...
Dette var en veldig bra ting å gjøre. Det samme med Fredrik Grøsvik.
Han også syns dette er bra.
Da bruker han selvfølgelig Elon Musks plattform til å ytre at han er veldig enig i dette.
Merkeligvis så får han lov til å ytre seg der sånn. Det må jo irritere ham veldig.
Det må jo være grusomt at han faktisk får lov til å ytre seg negativt om Musk på Musks plattform.
Det burde jo ikke vært lov, ifølge Øystein Bogen og Fredrik Gresvik.
Og i og for seg Henning Varlo fra Høyre, som også var ute på samme.
Bakgrunnen for dette var jo at Musk hadde ironisert litt over et utspill.
. <|nocaptions|>
Veldig alvorlig ment og svært bekymringsfullt.
Igjen, jeg detter jo tilbake til å bli misfornøyd med media i Norge generelt.
Så faller det tilbake på ledende mennesker som står på TV og snakker,
og som utviser enten fullstendig manglende evner til å forstå det som kommuniseres,
eller en umoral, mangel på moral, hvor de gjør alt de kan for å dekke over,
eller noe, og fremme et annet narrativ sånn at det passer dem.
Det er ikke din jobb, på en måte. Du får rapportere,
så får du prøve å gjøre det så ærlig som mulig.
Så må du gjerne tilligge og si at "jeg mener", men da får det være "jeg mener".
Ikke se ... Dette klippet her viser noe helt annet enn det det egentlig viser,
for jeg vil at det ... Det kalles vel gaslighting, det de driver med i Norge òg.
De er så fordømt selvhøytidelige.
Jeg klikka meg inn på profilen til Øystein Bogen, som jeg ikke egentlig vet hvem er,
annet enn hva han skriver selv.
Så klarer han liksom å skrive "fearless fighter for freedom".
Det er sånn han beskriver seg selv på Twitter.
Og det kan jo fremstå litt svulstig og selvgratulerende.
Eller kanskje, som jeg kom til å forstå, at det rett og slett bare er ironisk.
Så han forstår dette selv.
Det er en mulighet.
Det er en fyr som er veldig systemtro. Det er min side, din side.
Hvis vi tar dette tilbake til USA, så er det veldig systemisk der også.
I USA har man en veldig klar ... Ytringsfriheten står veldig tydelig der.
Den skal du ikke rokke ved. Ingen land i verden har et klarere lovverk.
Så fremkom det samtidig at selv om de er veldig gode på ytringsfrihet i USA,
Vi har denne gangen sendt folk til Brasil for å lære dem hvordan drive sensur på nett.
Det er en viss ironi at landet "For land of the free",
som har som første grunnlovstillegg at man har ytringsfrihet,
kjemper og jobber for sensur i andre land.
Det er ganske pinlig. Og nå er jo det som har kommet frem med disse Facebook-høringene i Kongressen og dette brevet, som søker...
Det er ikke bare denne makten de har, er benyttet til å presse Facebook til å ta ned
eller merke misinformasjon, men de har også blitt pressa til å ta ned f.eks. satire
rundt covid-19. Og da begynner du å bryte noen grenser som er ganske kilende, syns jeg.
Vi var jo inne på den arrestasjonen av Durov, grunnleggeren av Telegram, sist på dag.
Og der har man i hvert fall en begrunnelse i at et eller annet sted nede i løypa der
enten du skal ta plattform eller de som har skrevet ting direkte,
så er det faktisk kriminell aktivitet.
Telegram brukes alt fra Taliban til barneporno til det og det andre og det tredje.
Og når man er svært lite samarbeidsvillig med myndighetene,
og ting som ligger oppe i dagen, ikke kan forfølges fordi Telegram ikke samarbeider,
så kan man jo gi franske myndigheter et ...
Poeng i at da må de gå til mer drastiske skritt for å ...
La oss si beskytte de som trenger beskyttelse, da, ikke sant?
Men når USA stenger ned ting de ikke liker, så har du brutt en grense.
Og det er det som er med han karen i England som er fengsla
fordi han har sagt noe øvrigheta ikke liker.
Facebook blir pressa til å ta ned ting fordi de har vært plattform for ting
i dette tilfellet Biden og Harris ikke liker.
Og det er jo tilfellet med denne høyesterettsdommeren i Brasil også,
som skal stenge ned Twitter-kontoene til parlamentsmedlemmer i Brasil
fordi de sier ting han ikke liker.
Kommer vi dit, så er vi ute på ville veier.
Da har ytringsfriheten blitt tråkket på så hardt at det er dypt problematisk.
Det er jo litt sånn typisk. Man skjønner at dette er på mange måter en krig de har direkte med Musk også.
Det er ikke sånn at de har gått etter Twitter som selskap,
men de har også gått etter hans nettselskap Starlink, som leverer nett.
Og som tross alt ikke er en del av Twitter-selskapet.
Dette er jo to vidt forskjellige selskaper, egentlig, det er bare eid dels av samme mann.
Men allikevel går man også etter de og sier at dere får heller ikke lov å drive på,
og dere får ikke lov å levere noe nett i Brasil nå, fordi et annet selskap som ligger under samme eier,
har gjort noe vi ikke liker, eller nekter å etterkomme det vi forlanger.
OK, hvor går den grensa, da?
For det finnes jo noen selskaper og investorer som eier langt mer enn Musk.
Hvis man ser på de store, store fondselskapene, som sitter på verdier
som tilsvarer et av de landene på nummer tre som bruttonasjonalprodukt for verden.
Alene? De er jo ... Bor i alt dette her? Skal ... OK, dere går ikke etter dem?
Jeg tenker også ... I Norge er det et potensial for at ytringsfriheten er truet.
Da tenker jeg gjennom norsk lovgivning og straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer.
Vi har jo lagt merke til det at det hender at hvis folk har vært litt sleivkjefta,
eller kanskje har handlet litt hardt på en sastature, at ...
Man blir gjerne ikke møtt med argumenter, men man møtes med en politianmeldelse.
Og det er en uting så lenge man ikke - som du var inne på, Vegard - truer noen
eller reiser opp i teateret og roper "brann",
så er det ikke så lett å skille en manns hat fra en annen manns objektive mening.
Ja, eller bare hans litt satiriske tilsvar på noe han finner ...
Ja, for å ta et veldig grunnleggende spørsmål ...
Det kan godt hende at hat er en negativ følelse, men er følelser forbudt?
Eller er det forbudt å ytre følelser, og i så fall hvilke følelser er det forbudt å ytre?
Og hvilke skal være lovlige?
Jeg personlig kan jo bli ekstremt støtta av positive følelser fra oss andre.
Enkelte ganger. Så hvis jeg hører noen rope "heia LSK", så er det meget ...
Hun nazifrisøren nede på i Stavanger-traktene ...
Der kan man jo diskutere om du var en skade eller ikke, da.
For det var vel en eller annen person i frisørstolen som ble støtt av at hun ...
Jeg vet ikke hva hun sa, jeg, men hun ble nå dømt for dette.
Og det opplevde jeg nok som et klart skritt i retning av at nå skrenkes ytringsrommet inn.
Jeg tenker veldig sånn at ...
Hvis det er slik at folk sier noe du ikke er fornøyd med, så fortell det til dem.
Det er jo den rette måten å håndtere ting på å si, for det der syns jeg ikke var noe greit å si.
Det er et utmerket poeng. Dette med at litt av problemet med å ha sånne grenser
for ytringer som ikke er tydelig definert, som er skjønnsmessig definert,
er jo at du får en sånn cooling-effekt, og at det plutselig blir vanskelig å snakke om mange flere ting.
Fordi du ikke helt vet hvor grensene går, du vet ikke helt hva som er hatefullt denne uka.
Du vet ikke helt hvilke ord du kan bruke og ikke kan bruke.
Og det å ha en klar grense som sier at du har ikke lov å skade andre mennesker.
Du kan ha lov å oppfordre til vold. Det er kurant for meg.
Eller jeg kan i hvert fall forstå det.
Det er interessant det du sier, at det er en del ord som blir forbudt.
Det så vi nylig ved lærere på Oslo katedralskole som underviste om rasisme
og hadde brukt forbudte ord. De hadde hatt en tekst hvor det sto "neger".
Det kan hende at det er et ord som har gått ut av bruk,
men samtidig så er det også et eksempel på et ord som har ulik betydning for forskjellige folk.
F.eks. min datters lærer forteller at på deres skole er det en stor ...
En stor greie å bestemme hvem som får lov til å være neger.
Da er det en slags identitetsmarkør som jeg tror betyr noe ikke helt norsk.
Vi driver ikke med sensur her.
Nå må vi prate av Vegard. Kontrollen er her. Dette går ikke lenger.
Makten har gått ham til hodet. Her blir det revolusjon.
Sidelinja av podkast står på ytringsfrihetens side.
Er det et tegn på at vi skal bytte tema?
Ja. Vi har jo noe mer å snakke om i dag,
selv om vi sikkert kunne snakket timevis om ytringsfrihet og Brasil og Twitter
og en del sånne ting.
Tenker at det kanskje bør bli et eget tema av podkast på et litt senere tidspunkt.
Har det blitt brukt noen penger i det siste?
Har det offentlige klart å kaste bort noen milliarder?
Det har i hvert fall lovt bort en god del milliarder.
Den som gjerne gjør det, er gjerne næringsministeren.
Nå har vi fått en ikke så ny næringsminister.
Cecilie Myrseth har jo tatt over stolen fra Vestre.
Og er ute og lover bort penger. Denne gangen har de funnet en støtteordning,
eller en subsidiert låneordning for Grønt.
Det er fremtidens næringer som skal gi høy avkastning, ikke sant?
Ja, det er helt klart, det skal gi super avkastning.
Og derfor regner staten med å få igjen 3,75 av 5 milliarder?
Det stemmer, de har allerede tatt en tapsavsetning for forventet tap på disse lånene.
Og så vet vi åssen det er med offentlige budsjetter, de sprekker jo.
Her aner jeg jo at både 5 milliarder sprekker og det kan vel hende at de kommer til å sprekke.
Å tape mer penger enn det de har lovet nå, det er vel ikke usannsynlig, i hvert fall.
Det kan veldig godt hende.
Det som er klart her, er at man driver med det som man i staten liker å kalle risikoavlastning.
Som betyr at du lar noen gode venner få låne penger billigere enn hva de ellers kunne gjort.
Jeg vet ikke om politikere er kørka, og det vet jeg jo for så vidt, men saken er jo den at på den måten så gir du jo fakta.
På denne typen garantier til risikoprosjekter.
Grunnen til at denne typen prosjekter trenger offentlig finansiering,
er jo fordi at private aktører ikke har villet stille opp med den typen kapital.
Men nå må det sies, det la jeg merke til umiddelbart,
idet staten sa at her skal vi låne ut penger.
Morrow batterifabrikken fortalte at de hadde sendt ut søknad for 1,5 mrd.
Så meldte Pareto at her skal det legges ut et obligasjonslån
til samme bedrift, Morrow.
Det er også en måte hvor du får ut skattebetalernes penger.
Ved at staten tar ut risikoen. Du kan banne på
at de som låner penger til Morrow gjennom et obligasjonslån, skal ha en feit rente.
Det var egentlig ikke næringsministeren selv som uttalte det.
Men derimot Torgeir Fylkesnes, som er nestleder i SV,
han har tidligere uttalt det at det er bare idioter som tror at det grønne skiftet blir gratis.
Det tror jeg faktisk han har helt rett i, det kommer til å bli ganske dyrt for deg og meg.
Definitivt. Dette er vel et sånt gjennomgangstema i blandingsøkonomi.
Tendensen er at man sosialiserer risiko.
Den sprer man ut på alle, enten de spiller eller ei, også privatiseres for tjenesten.
Det stemmer. Så vi kan jo fort si hva som er problemet med denne typen ordning.
Det er jo det at politikere deler ut økonomiske goder til gode venner.
Til folk som vet å karre til seg. I en ordning som man gjerne kaller kompiskapitalisme.
Og det fører til sløsing. Og det fører til sløsing av skattebetalerne.
Men du kan også stille spørsmålet: Hva er det disse typene egentlig holder på med?
Hvorfor syns de det er behov for å ha en aktiv næringspolitikk?
Det tror jeg det er en del ulike svar på.
For det første er det ikke så lett å drive forretningsvirksomhet i et land som Norge.
Skattenivået er høyt, og prisnivået er høyt. Derfor forsøker politikerne delvis å si det at:
Å jo, men hvis du holder på med noe som vi syns er skikkelig bra, eller noe vi syns har fremtiden for seg,
da skal du få noen penger. Så er det noen problemer med det.
For det første så er det sånn at noen får, og de som får, er ikke de som har minst fra før.
I motsetning til hva regjeringene gjerne bruker som slagord.
Det andre er at politikere er jo typisk ikke nødvendigvis de aller beste til å plukke vinnere.
Hvem vet om Morrow kommer til å være ... Når du hører på næringsministeren,
så høres det ut som at her er det Morrow og næringsdepartementet som skal lage den nye ...
Batteriteknologien for verdens grønne fremtid. Men hvem vet det?
Jeg tenker jo at det snarere er helt urimelig å tenke
at et bestemt selskap er det som kommer til å være vinneren.
Hvorfor skulle dette være en vinnersak i Norge?
Er det ikke andre som har prøvd seg på batteriteknologi i verden?
Det som har vært vanlig, det er jo at man har såkalt høyrisikoinvesteringer.
Det er ingen grunn til at private investorer ikke kan
putte inn den samme summen i en bedrift i Norge som i USA, f.eks.
Kapitalen flyter allikevel. Den hvor den plasseres, kommer an på risiko og avkastning.
Det man gjerne gjør ellers, er at man har såkalt venture capital,
hvor man putter store summer inn i et selskap og forventer at dette er høy risiko,
men håpet vårt er å få en kjempeavkastning om fire, fem, seks, sju.
Egentlig en veldig langsiktig investering. Den har høy risiko.
Men du kan også risikere å finne jackpoten, og få hundregangeren av det du putter inn.
Dette er sånn dette systemet fungerer.
Og normalt sett, når man gjør det, så har man noen som sitter med sine egne penger,
og gjør den vurderingen, og da gjør man en nøye vurdering.
Det er jo ikke deres egne penger. Det er jo alle andres penger de skal putte inn i det.
Jeg tror veldig enkelt de mangler den nerva ... De har en tilnærming til det hvor det er sånn:
"Ja, men dette kan vi analysere oss frem til." Og så er det sånn: Nei, det kan du ikke.
Du kan ikke analysere et marked ti år frem i tid. Du kommer ikke til å klare å spå
hvordan børsen ser ut om 14 dager. Du kommer ikke til å treffe på ett selskap.
Det stemmer absolutt. Jeg tenker i det perspektivet som du legger an her,
som er veldig fornuftig, så kan du stille spørsmålet:
Hvorfor gjeld i et selskap som er venture?
Et sånt selskap burde være finansiert med egenkapital, altså folk som tar risiko og forventer avkastning.
Tenk på den skjevheten som faktisk eksisterer her. Går det dårlig, skattebetalerne taper.
Går det bra, aksjonærene vinner. Dette handler om å gi bort goodies til bestevenner,
og det er bestevenner som vedtok haia til seg. Jeg hadde egentlig bare lyst til å ta ...
Dette får meg til å tenke på et sitat
fra den nobelprisvinnende økonomen og sosiologen Gary Becker.
Han sa det at den beste næringspolitikken
er ingen næringspolitikk i det hele tatt.
Jeg har en nobelprisvinner til for å høyne. Bare til dette Trond sa.
Milton Friedman hadde en sånn matrise over fornuftig bruk av penger.
Hvor han peker på at når du bruker dine egne penger på deg,
så er du opptatt av både kvalitet og pris. Du vil ha det rimeligst mulig
og best mulig kvalitet. Bruker du egne penger på andre,
så er du fortsatt opptatt av å få det billig, men greit hvis det skimper på kvaliteten.
Når du bruker andres penger på andre, altså politikere og skattepenger per definisjon,
så er utfallet ganske vilkårlig.
Det er verdt å nevne den siste, eller egentlig nummer tre i den matrisen,
og det er vel når du bruker andres penger på deg selv, for da blir det en veldig bra lunsj.
Det minner meg om en foreleser en gang han hadde.
Han fikk spørsmål om han hadde et råd til næringsministeren.
Så sa han at jo, det hadde han absolutt.
Hvis jeg hadde vært næringsminister,
da hadde jeg tatt de korte dager, kommet litt sent og kanskje gått litt tidlig.
Og da jeg satt på kontoret, hadde jeg kanskje ikke tatt telefonen.
Jeg tror jeg har en vinking til på dette. Tilbake til dette med venturekapital.
Altså penger som skytes inn i Stort Mandag.
Du må gjerne ha en lokal initiativtaker til et selskap.
Være seg om det er et batteriselskap eller om det er Dune som driver med kryptoanalyse.
Det spiller ingen rolle hva slags selskap det er.
Si du gir bort halvparten av selskapet ditt mot x kroner, x dollar.
Utfordringen i Norge, og dette er fallet i dag tilbake på formuesskap,
er at idet du putter fire milliarder kroner inn i et selskap,
og så sitter det kanskje to ivrige sjeler på berget her i Norge
som har startet dette selskapet, og som eier halvparten av det,
så får man det problemet at de er nå formuesskattpliktig
i forhold til den summen som står inne på den kontoen.
Her er utfordringen: De kan ikke røre de pengene.
Det er helt utilgjengelige penger. De har en lønn, de har sikkert en ok lønn,
de kan ikke tappe selskapet for kapital eller ta ut noe av det som står i selskapet.
Det skal stå der i ti år.
Fordi man har den formuesskatten i Norge, har man gjort det helt umulig
å bruke den type kapital, og da må det nødvendigvis gjeldsfinansieres.
Fordi enhver kapital på et langsiktig prosjekt vil utløse krav om formuesskatt
som ingen har mulighet til å betjene. Jeg tror kanskje det er et mye større problem.
... med formuesskatten enn det som kommer frem i dag.
Og i hvert fall vesentlig mer enn sånne tullepartier som Høyre klarer å fremme.
De klarer ikke å fremme et sånt argument for alt i verden.
Men jeg tror det er veldig mye der skoen trykker.
Det er veldig mange sånne anekdoter eller anslag rundt næringsliv og næringspolitikk.
Det er sagt mange ganger at et selskap som Tesla kunne aldri vært startet opp i Norge,
selv om vi kjøper flest elbiler i verden per capita.
Fordi vilkårene for å drive virksomhet her sånn, tenk på bare formuesskatten av alle de maskinene
som de kjøper inn for å automatisere bilproduksjonen.
Helt utenkelig at du kunne starte opp i Norge.
Og det gjelder for en stor del tech-industrien også,
fordi det er begrensninger i lovverk, det er høye lønnskostnader, og det er liksom ikke ...
Vilkårene for å drive er dårlige, og skal du investere i et eller annet,
så er de vilkårene som gjelder i de årene du ikke gjør det bra, er ganske viktige.
Og når da alt du gjør, er å skru til den skruen og gjøre det vanskeligere og vanskeligere,
da sitter du igjen med: Det er bare statskapitalisme igjen.
Det er der staten går inn og investerer, eller går via et av disse tullete subsidiefondene sine,
enten det er Nysnø eller Innovasjon Norge eller noe annet.
Det er nesten utrolig at politikere ikke forstår dette.
Jeg tror de forstår det, men at det ikke drar stemmer.
Men jeg tenker jo også at dette er ordninger som gagner den politiske kasten.
Det er jo mye morsommere å være stor sjef.
Heller enn å overlate det til innovatører.
Hvis vi ser bort fra det konkrete tilfellet,
så tenker jeg at det er et eller annet riv ruskende gærent med måten vi har organisert ting på,
at det er så vanskelig å etablere virksomhet.
At du må ha storebror staten til å hjelpe deg i gang. Det er ufattelig for meg.
Hvilken sum er størst?
Det staten tar inn i formuesskatt, eller det staten deler ut i aktiv næringspolitikk per år?
Det siste må jo være mye større.
Jeg tror formuesskatten blir en fis og ingenting.
Men jeg kaster spørsmålet ut i håp om at noen hadde bladd i statsbudsjettet her.
For noen av dere er gærne nok til det.
Ideen er riktig.
Forbudsskatten er der fordi du skal ta dem som har litt mer enn naboen.
Det er bare en straffeskatt.
Den bidrar ikke praktisk talt med noe til statsbudsjettet. Det er bare en slags ...
Rødt er vel det eneste jeg har hørt som har en filosofi bak den som henger på greip,
men som jeg er helt uenig i. For deres idé er at ja, men det formuesskatten ...
Fører til at man må selge seg ut av selskapet.
Dermed får vi spredd eierskapet nedover, og det er en bra ting.
Men man sprer jo ikke eierskapet ned, man sprer det bare ut av landet.
Det er selvfølgelig de som er lenger ned, de plutselig har ...
Oi, pga. formuesskatten fikk jeg nå råd til å kjøpe meg inn en million her!
Det er jo ikke sånn det funker.
Hvis du tar den vinklingen der, Trond, og et enda verre eksempel, det er toll.
Ingenting på et norsk statsbudsjett, men det er skikkelig irriterende
når du drar opp prisen på poteter i butikken, eller prisen på fransk ost,
hvis du liker en ordentlig odiøs, kraftig sak.
Når Jarlsberg ikke er godt nok for deg, liksom?
Jarlsberg er ikke en norsk oppskrift. Du får holde deg til Norvegia.
Margit Martinsen i MDG har sett seg lei på høye boligpriser i Oslo, spesielt for de som skal leie, og vil nå forby budkriger. Dette høres ut som en utmerket idé, økonom Arne?
Jeg er ikke så sikker på akkurat det.
Jeg forstår jo det at hun er her bekymret for at det koster mye å bo her i byen, og det gjør det jo.
Det er ikke noen tvil om annet. Men det er to ting å si. Å forby budkrig, det er jo ikke sikkert på noen som helst måte.
At det for det første forandrer på prisen i det hele tatt.
Og så kanskje ødelegger det muligheten for å avdekke prisen i markedet,
som man får gjennom den type auksjonsordning som en budkrig er.
Og hvis det skulle lykkes, så kan det hende at det blir færre boliger
som legges ut til salg og leie.
Da legger alle ut boligene sine 10 000 over det som er aktuell markedspris.
Så kommer folk på besøk og sier at "jeg vil ikke betale så mye".
Da har man snudd budkrigen til hvem som pruter minst.
Jeg forstår kanskje en budkrig det òg, men jeg kjenner en del mennesker som har leid ut bolig.
De legger seg gjerne på den prisen som de tenker markedet er.
Det de først og fremst er opptatt av, det er å få inn ålreite leieboere.
Det er nesten sånn, så jeg venter på at hun skal gi neste skritt.
Det er å si at vi skal ha en regulering av hvem som får lov til å leie hvilke boliger.
Når jeg leier ut kjellerhybelen min, så må jeg spørre MDG-politikeren hvem jeg får lov til å leie ut til.
Ok, men vi må ha to homofile, en lesbisk, en som har utenlandsk opprinnelse,
og vi må minst ha tre enslige mødre til dette her.
Hun tenker seg sikkert det at det blir en ordning med fast pris, men det blir det jo ikke.
Det blir bare at du herper prisoppdagelsesprosessen og gjør det vanskeligere å navigere i markedet.
Det har allerede blitt færre boliger i Oslo. Ikke i form av at det har blitt færre boliger,
men i form av at folk har sluttet å investere i boligmarkedet på samme måte som før.
Og det gjør at det bygges mindre boliger nå enn tidligere.
Kjenner vi til noen eksempler på hvordan sammenhengen mellom marked og tilbud har fungert på boliger?
Har vi et eksempel fra Argentina, som er ganske nylig, tro? Det er lurt!
Det stemmer godt, det. Det har vært et problem med manglende boliger i Argentina.
Det har vært et stramt marked for det.
Han har rett og slett bare fjernet alle reguleringer på boligmarkedet.
Prisreguleringer og formalia-reguleringer av ulykkeslag.
Nå er det rett og slett et boommarked der.
Nå er det en masse ledig boligkapasitet som kommer ut på markedet.
Det er ikke begrensninger på å gjøre det lenger.
Kort fortalt, før var prisen regulert, og det var ingen boliger å få.
Nå er ikke prisen regulert, og det er masse boliger å få tak i.
Sjokkerende greier.
Slik har det vært i Stockholm og flere deler av Sverige i mange år.
Denne type prisregulering, altså ikke direkte budkrigeregulering, men prisregulering.
Det som har skjedd, er at det er én pris over bordet og én pris under bordet.
Det står i kontrakten, og så må du betale meg dette under bordet i tillegg.
Jeg husker 70-tallet. Det var folk på gjødselen og la ikke to fingre imellom
for å forklare hva de ville kreve under bordet.
Du har gjort det samme i New York og mange andre steder i verden.
Det fungerer aldri, og du burde nesten straffeforfølges for å foreslå sånt.
Idioti. Ja, New York er vel kanskje det mest utstående eksempelet
på et land i den vestlige verden hvor dette har gått skikkelig galt.
Fordi det er så mangel på boliger verdt i New York over så mange år,
og prisnivået der ... Enten finner du en bolig som er regulert i pris,
der blir du boende for alltid. Det er ikke sånn at folk med dårlig råd blir boende i de boligene.
Folk finner seg en regulert bolig, de tviholder på den, og så er prisen på de boligene
som ikke er en del av reguleringen, skyhøy fordi det kommer ikke nye boliger.
Kommer det en prisregulering, og så blir avkastningen borte.
Det som er interessant med markeder, er at markeder har en tendens til å avdekke verdi.
Når du har et sånt type marked, så er det som omsettes, den reelle verdien i det.
Som er retten til å bo i en prisregulert bolig.
Så hvis du var fattig og fikk deg den boligen i 1973, så er jo muligheten til å selge
retten til å bo i den boligen nå verdt mye mer enn for deg å bo der selv.
Da flytter du til et billigere sted.
Vi kan også tenke på hvordan venstresidens forsøk på å lage
en tredje boligsektor har feilet, både her i byen og i andre store byer i Norge.
Der har jo Nikolai, som var med på den USA-podden vår,
skrevet en utmerket artikkel i Liberalern om temaet, dette tredje boligmarkedet,
som bl.a. var å kjøpe dette svære bygget i Hagegata 10, altså Tøyen Torg, egentlig,
fordi de skulle lage dette tredje boligmarkedet. Og ironisk nok, så ...
Gjorde jo det ved å kjøpe blokka og kaste ut de som bodde der.
Og så sto den tom i ti år? Og så har den stått tomt i ti år nå.
Så dette er SV. Still going. For det er vel ikke sånn
at det har flyttet noe inn der, eller skjedd noe der?
Men noen har noen fryktelige planer om hva som skal skje der en gang i fremtiden.
De har noen planer.
Her snakker vi om aktiv boligpolitikk på linje med den aktive næringspolitikken
som vi diskuterte for litt siden.
Og så mener jeg ikke det, men den er jammen meg i nærheten, altså.
Idet man kaller en politikk aktiv, så begynner det å skje negative ting.
Jeg har testet den ut litt på folk som har vært på lavt nivå i politikken.
Og OK, én ting du står for innenfor et eller annet segment, og så er det sånn:
"Nei, det vil de gjøre." Og så er det sånn: Ok, nå skal vi lage en pyramide av konsekvenser.
Og så sier du at den ønskede konsekvensen din er dette,
men kan du nevne én annen konsekvens?
Ja, det kan du. Kan du nevne tre konsekvenser som kommer ut av den ene konsekvensen?
Klarer kanskje én. Eller hvis de er heldige, to.
Hver av disse har nå tre nye konsekvenser,
og det er ingen som klarer å komme på én eneste konsekvens i tredje ledd.
Det er der alt rammer, da.
Og evnen til å klare å analysere hvordan dette vil manifestere seg nedover,
er en umulig oppgave. Og så prøver man hele tiden å gjøre den likevel.
Noe av problemet med politiske løsninger er
at politikere får jo bare sparken hvert fjerde år i høyden.
Som betyr at de kan fortsette å holde på med en masse galskap
uten at det får noen sære konsekvenser. I motsetning til private aktører, som vil gå kok.
Det er en av de tingene jeg har skrevet meg bak øret.
En av ti ting jeg lærte på handel i skolen, var at den største fordelen en markedsøkonomi
har sammenlignet med en sovjettype planøkonomi, er konkursmekanismen.
Det at du frigjør uproduktive ressurser til økonomien, er fantastisk.
Overlater du jobben til politikerne, så skjer det ikke.
De som går konkurs, har gråtende ansikter
som du kan vise frem i pressen og se så trist det er
at disse menneskene nå må lide og miste pengene sine og alt de har investert og livsverket.
Og så ser du aldri de tusen menneskene som får litt dårligere levestandard
av at man må subsidiere alle disse tingene som ikke fungerer.
Og hvori over tid så ville jo alle hatt en bedre levestandard
dersom de mer effektive tingene overlevde.
Og det er ... Ja, det går jo lenger tilbake enn som så.
Kreativ destruksjon er kanskje ikke så lystig, men det er himla nyttig.
I stedet for å intervjue de ansatte den dagen bedriften ble slått konkurs,
hadde man besøkt dem et år etterpå.
"OK, du mistet jobben der, og så ser vi på dere var 100 ansatte."
"Så går vi innom alle 100 og ser hva som skjedde i etterkant her nå."
De har plutselig funnet seg andre og bedre jobber.
Det ordna seg veldig bra for meg. Det var kjipt at de gikk konkurs.
Men for meg personlig så har det gått mye bedre. Det tror jeg vil være ...
Gjerne være historien, men den kommer liksom aldri til syne.
For det er kanskje ikke så god TV.
Det er en svær jobb å snakke med alle disse menneskene en gang til.
Det er en mekanisme som vil fungere der økonomien og rammevilkårene ligger til rette for
det er enkelt å skape nye arbeidsplasser. Og det er jo en sånn.
Det kan man jo faktisk ta med inn i en diskusjon om Norge,
der det er tungt å starte opp nye ting fordi du har ting som formuesskatt og du har ting som ...
Litt tunge reguleringer på en del områder, ganske bra på noen områder.
Men det at det er vanskelig å starte opp, gjør at det er vanskelig å skape nye arbeidsplasser, rett og slett.
Hadde man hatt et mer dynamisk arbeidsliv og et mer dynamisk næringsliv,
så hadde denne kreative destruksjonen vært mindre dramatisk.
Kunne kanskje kommet til et punkt hvor det ble sett på som et gode,
men dette fungerte faktisk ikke så godt.
Så det er jammen fint at det gikk under og vi fikk erstattet det med noe bedre.
Alle forstår det hvis et enkeltmannsforetak, håndverker, som har gjort dårlig jobb,
god konkurs, ja, det er nydelig. Og han var jo bare en dust, han gjorde dårlig jobb.
Da er alle enige om at dette var bra. Men så er det det at man skalerer det opp,
og så blir det 100 stykker. Og så er det en bedrift som har gjort en dårlig jobb,
og ikke har gjort det de burde gjøre.
Bra nok og vært effektive nok. Da er det negativt.
Det er veldig mye som handler om skalering her.
Jeg hadde en opplevelse med dette. Jeg bodde i Bardufoss en del år, var i Forsvaret.
Så bestilte jeg bøker fra Amazon for første gang. Det var nok i 1999, da Amazon startet opp.
Jeg visste jo at jeg bestilte bøker fra USA.
Jeg hadde ingen forventning om at det skulle komme på noen uker, så jeg bestilte og glemte.
En uke etter var det en melding fra Posten om at det var en pakke å hente.
Jeg gikk og henta en blå sekk, for jeg skjønte jo ikke hva dette var.
Det var ikke min fantasi at de kunne finne på å levere på tre dager, til Bardufoss, liksom.
Fra Amerika. Men det var Amazon, og bøkene kom pakket i en blå sekk.
Det var en sånn opplevelse av kundeoppfølging, for de hadde gitt meg et anslag
som jeg antok var løgner og overdrivelser. Som var fem-seks arbeidsdager, og det kom på tre.
De lovte mindre enn de hadde tenkt å holde.
Men den kreative destruksjonen i det, det var en fantastisk kundeopplevelse.
I motsetning til den jeg har hatt med alle norske bokhandlere, som er Chite.
Det å kjøpe lydbøker, f.eks. i Norge, har vært en horribel ting,
hvor du må orientere deg på hvilket forlag som utgjør den lydboka du er interessert i,
så du kan laste ned appen deres, for så å lage brukernavn og passord for det forlaget
for å høre på den lydboka du er ute etter.
Kreativ destruksjon hadde vært at den norske bokbransjen enten måtte skjerpe seg
eller hadde dødd. Og begge deler hadde vært helt supert.
Ingen av delene har skjedd. De har bare fortsatt i årevis
med dette bokmonopolet sitt. De har momsfritak.
Amazon har det ikke. De har vanvittige priser og monopol på å gi ut bøker
for alle praktiske formål, norske bøker i Norge.
Det er altså så skammelig. Mer kreativ distriktivitet er det ikke.
Diskusjon alle steder er mulig, og spesiell tornisi av de norske bokhandlere.
Nå syns jeg du er veldig hensynsløs overfor forfatterne, som tross alt skal leve av dette.
Jeg har en mild mistanke om at det til og med er bedre forfattere på Amazon.
Jeg tenkte regna med at det var det som kom, men ...
Det er i hvert fall hos Amazon jeg har funnet de bøkene jeg var ute etter,
ikke hos norske bokhandlere.
Det er en underholdende øvelse i seg selv. Gå innom en bokhandler.
Jeg har hatt litt god tid og venta på noen gamle damer eller et eller annet.
Så tusler du en tur innom og har den boka, den boka, den boka, den boka ...
Nei, de har jo ingen av disse bøkene.
De kan bestille det fra Amazon for deg, men vet du hvilken bok de alltid har?
Jeg vet ikke. Noe Ane B. Ragde?
Nei. Vi skal over på filosofi.
Det er én bok omtrent alle bokhandlere i Norge har. Ingen gjetninger.
Jeg gjetter at du skal til operativsystemet for det samfunnet vi lever i.
Det var da Karl Marks samlede verker. Oi, oi, oi, oi ...
Du, vi har jo ved anledning kunnet høre oss åpne ølbokser. Vi liker å drikke litt.
Det betyr at denne nyhetssaken der vi nå ser at det utøves drikkepress fra det offentlige
for at folk skal fly mer, det må jo være en bra ting?
Jeg kaster det spørsmålet til økonom Arne igjen.
Jeg må få lov til å påpeke at vi snakket om denne i forrige episode.
Men det jeg har lagt merke til, er at Aftenposten har kastet seg på.
De legger sannelig ikke fingrene mellom.
De slår jo helt riktig fast at folk flyr mindre enn før.
Det betyr at Avinor, statens selskap som driver flyplasser, har fått dårlig økonomi.
Han sier det er en teknisk konkurs, men det er mest talemåte.
På samme måte som oss så ler Aftenposten litt av
at NHO luftfart vil gjerne at staten skal plukke opp regningen.
Som selvfølgelig betyr at du og jeg skal plukke opp regningen.
Hvis noen er glad i å fly, og billetten koster noe,
så er det mye bedre om naboen din betaler.
Dette er jo en veldig nær parallell, syns jeg, til denne aktive næringspolitiet.
Her skal det liksom ...
Hvis det dukker opp et problem, altså her hvor folk flyr mindre,
så skal staten inn, og staten skal bruke dine penger
på å fordele til dem som har mest fra før.
For det er klart, folk som flyr, det er jo ikke fattige folk ...
Det er det folk som sannsynligvis har råd til å betale billetten for det meste.
Det morsomme er at partiet Høyre har kastet seg på.
De har jo funnet ut det poenget som vi gjorde i sist podkast også,
at det er jo litt spøtt at du skal finansiere flyplasser med taxfree.
At du skal finansiere flyplasser ved å selge sprit og tobakk.
Men løsningen på det at folk flyr mindre i Norge,
det er jo det at du kan veksle inn tobakkskvoten din i alkohol.
Altså, Høyre står for synspunktet at:
Jo da, man skal finansiere flyplasser ved salg av alkohol og tobakk.
Må bare kunne veksle mellom dem. Igjen så slår det meg
hvordan politikken i Norge har veldig ...
Conflicting goals, hva sier man på norsk?
Det er det motstridende mål, beklager. Motstridende mål har politikken i Norge.
Du har en alkoholpolitikk for at folk skal drikke mindre,
med mindre det betaler flyplassen din.
Og du har en miljøpolitikk som skal innebære mindre utslipp,
med mindre det er distriktspolitikk, for da kan du fly!
Og med mindre du bryter med hvordan vi ...
Hvis vi fløy så mye for to år siden, så bør vi jo fly like mye i år.
Og så videre. Den sementerende effekten av å blande politikk inn i ting.
Vi snakker om kreativ ødeleggelse på andre områder, men det er en kulturell ting også.
Det der å bare venne seg til å jobbe og operere og leve på ulike nye måter,
enten man flyr mindre eller har mer hjemmekontor, eller hva det er for noe.
Da kan du banne på at staten kommer inn for å prøve å få folk til å operere
sånn som de gjorde i fjor og i forrige fjor, for det må jo være best.
Her peker du akkurat på det forrige temaet vi snakket om. Vi mangler kreativ destruksjon.
Og fly mindre, blir det færre flyruter, kanskje færre flyplasser.
Og det er helt, helt naturlig.
Men det er vel det at Avinor har en oppgave på vegne av det offentlige, som det så fint heter,
hvor de forplikter seg til å holde en del flyplasser, som ingen bruker i særlig grad, oppe å gå.
Jeg mistenker jo at tapet ikke ligger på Gardermoen eller Sola eller en av de store, litt større flyplassene i Norge.
At problemet ligger på veldig mye småflyplasser
hvor det er én flyavgang eller to om dagen, eller noe i den dur.
Men det er jo akkurat her problemet ligger, at det ligger et politikkpremiss i bånn
som sier at vi skal ha så og så mange flyplasser,
for det var så mange flyplasser vi hadde for seks år siden.
Så da må vi ha det nå også, for så blir folk sure og slutter å stemme på oss.
Det er tilbake til det du var inne på i stad, egentlig.
Dette er en veldig god forklaring på hvorfor vi trenger et par øl når vi skal ha podkast.
Man må ha litt alkohol for å døyve all den dumme politikken.
Ja, og hvis det hadde vært kjøpt taxfree, så hadde det vært enda bedre.
I tillegg til at de hadde gitt flere flyplasser i Norge.
Jeg foreslår at vi sender søknad til Næringsdepartementet,
hvor vi ber om tilskudd til alkohol for utvikling av podkast.
Det er en variant av pressestøtten, faktisk.
Hvis vi får en grønn vri på dette, kan vi kanskje få en andel av de fem milliardene.
Det syns jeg er en god idé.
Ellers må vi jo kline til med en sånn liten gladnyhet mot slutten her.
Så sitter det en fyr i Argentina i 40 år
som har vært terrorist for De røde brigader i Italia.
Italia er fortsatt veldig sinte på ham, men peronistene i Argentina har gitt ham asyl.
Fordi jo, fryktelig hvis du skal være terrorist på venstresiden og måtte stå til ansvar for dine handlinger.
Nå som Javier Milay har tatt over i Argentina, så fungerer det ikke sånn lenger.
Så han blir faktisk utlevert til Italia omtrent akkurat nå.
Har vi en uttalelse fra noen i Rødt på dette?
Jeg gjetter jo på at man kunne finne på å finne en uttalelse fra dem
eller deres forgjengere som gratulerte med terroraksjonen da den skjedde.
Det ville i tilfelle vært AKP.
Jeg lurer på om de kanskje har vært litt lei seg for at ...
Det har vært for mye snakk om terrorisme i Rødt i det siste,
med tanke på oljefondsjefen og statsministeren.
Jeg tenker selvfølgelig på leder i Rød Ungdom, Emrit Kjaul,
som gjorde seg til rikskjendis ved å kalle oljefondsjefen for terrorist
på linje med statsminister Jonas Gahr Støre.
Så der er de nok kanskje litt forsiktige med å hylle terror og terrorister i disse dager.
Jeg syns dette er en heldig utvikling, jeg. Bedre at de kaller folk for terrorister.
Sånn er det. Kanskje det er en fremgang på den siden.
Jeg må ut på en liten rant. Jeg kjenner at enkelte ting topper seg.
For en tid siden var det en knivstikking på Tjuvholmen,
hvor to homofile ble knivstukket av fire gjerningsmenn.
Jeg legger her trykk på gjerningsmenn, og saken har vært litt opp og ned.
Kulturkrigerne har møtt hverandre i døra med saken. Erna Solberg endte opp i krig med lederne i fri.
Vi var ikke enige om hvem som var problemet her, og siste i denne her,
det er da Juliane Freskhaug, som er sosialbyråd i Oslo Venstre.
Hun har da også kommet på banen nå, og vi spiller av et klipp her
av hvordan hun uttaler seg i bystyret i Oslo om dette.
... den knivstikkingen som skjedde på Tjuvholmen.
De sa at i denne situasjonen må vi huske på at det er ikke to ofre, det er seks.
Det er sex, og det er fordi hun da utroper gjerningsmenn til ofre.
Kjære Juliane, nå har jeg ett spørsmål til deg:
Hvordan er det her, var Quisler og Jahr ofre for drapet på Benjamin, eller ...?
Vi kan gå en lang vei her. Bør vi snakke om hvordan Tosca var offer for et bankran i Stavanger,
eller hvor lander vi hen her? Dette her ...
Jeg trenger en øl til, gutter.
Vi begynner kanskje å nærme oss slutten, og da vet dere hva som kommer.
Jeg skal selvfølgelig ha dagens argumenter for hvorfor ikke stemme Høyre.
Men dette har vært altfor lett for deg nå, Vegard.
Dette har du hatt svaret klart på hver gang, så jeg skal lage et premiss.
Så jeg skal gi deg et lite premiss: Du skal nå få lov til å kritisere Høyre fra sentrum.
Mens Arnes får det vanlige spørsmålet: Hvorfor ikke stemme Høyre?
Da tror jeg vi kan gripe fatt i den forrige saken med Avinor og flyplasser
og si at du skal ikke stemme Høyre,
for Høyre vil gi deg en større alkoholkvote ved å bytte inn tobakken,
mens et fornuftig parti hadde gitt deg tax-free på alle varer og tjenester.
Takk. Det er et godt argument igjen for ikke å stemme Høyre.
Jeg blir nesten provosert når du sier dette. Du tenker liksom at ...
Dette skal være vanskelig for meg, så jeg øker.
Og så sier jeg jeg skal ta det både fra sentrum og relatert til flyplasser.
Ja, dette liker vi.
Så lokallaget til Høyre i Oslo og i Kristiansand hadde sist kommunevalgkamp et valgløfte.
Der de lovet at dersom de liksom vant på begge sider, altså både i Oslo og i Kristiansand,
så lovte de at nå skulle det bli elflyrute mellom Oslo og Kristiansand.
I mitt hode så skulle de også ha det som sjøfly.
Det tror jeg kanskje ikke er sant, men det høres dummere ut hvis det er det.
Og bygge ut infrastrukturen som skulle til, og betale kostnadene som kommer med det.
Og hvis du er i sentrum av norsk politikk, og du finner deg i den type valgløfter
for å vinne stemmer, fordi det høres fint ut eller bekvemt ut eller morsomt ut,
så må ... Sånne folk er de du må slutte å stemme på.
Fordi de koster staten utrolig mye penger over tid, og bruker på en måte ...
Virkemiddelapparatet til staten i sånn type aktiv næringspolitikk ...
De skal plukke vinnere og tapere og formater og måter ting skal gjøres på.
Og de velger feil ting! De velger feil ting hver gang.
Hvis du er i sentrum av norsk politikk, så må du sparke ut den type folk.
Altså useriøse løfter fra useriøse politikere. Ikke stem Høyre.
Siden du er inne på dette, skal jeg bare tegne opp en linje
som jeg tenker hadde vært en mye billigere, enklere løsning.
Men strengt tatt, hvis du hadde rakt deg toglinje i rett strekning
fra Oslo kryss til Kristiansand, i stedet for å sende den via Kongsberg, Bø i Telemark
og alle mulige ubebodde plasser ...
You my friend have opened the canal worms.
For nå begynner jeg å snakke om toget, og nå er ikke dette ferdig likevel.
Altså, jeg har reist til Kristiansand med tog litt for mange ganger lately.
Det du skal finne hver gang du gjør dette, og dette gjelder for Halden og andre steder,
er at hvis du stikker på toget, som er gjennomsubsidiert,
så koster billetten det dobbelte av å ta en buss, som tar maksimalt 50 passasjerer
og har en bussjåfør forrest. Fordi jernbane skal opprettholde en egen trasé for bare seg.
Og det er helt koko-dyrt. Men vi subsidierer det likevel. Da jeg var student i Bergen, var det stort sett billigere å fly.
Og det var alltid billigere å ta bussen.
Det er en så komplett fallitterklæring for den "alt som går på skinner er bra"-politikken
som man kjører fordi man tror det har miljøeffekter.
Og det man må ta med inn i disse miljøeffektene, er at det er en tommelfingerregel,
en sånn mental snarvei til å se hva miljøavtrykket til noe er.
Og det er å si at se på kostnaden til en vare,
og den representerer med rimelig sikkerhet et miljøavtrykk. Fordi ...
Hvis du sender en klump med jern fra Kina til Norge,
så koster det en del penger fordi det er tungt, men det koster ganske lite å utvinne.
Hvis du sender en iPad som er ganske lett, så har det kostet ganske mye ressurser
å finne akkurat de riktige metallene og utvinne det.
Og prisen på de to tingene, om den er den samme, så kan du anta at miljøavtrykket er det samme.
Det gjelder også jernbane, fordi du bruker så vanvittig med energi, med ressurser,
på å holde det jernbanesporet oppe, på å putte mat i alle de folka som skal vedlikeholde,
på å drifte de selskapene som skal lage utstyret, som skal overvåke jernbanen,
som skal gjøre alle disse tingene.
Det er en helt sprø greie, og det er en sånn ting som politikere over hele verden holder på med.
De skal på død og liv ha ting som går på skinner.
Her i Oslo så har vi altså en trikk som kjører midt i veien, kontinuerlig,
som de, hver gang de bestiller nye, må bygge om hele driten,
fordi de alltid klarer å bestille feil trikker. Og det er i en trasé som det allerede går biler i.
Sparkesykler og sykler. Og busser!
Og busser er mye billigere og mer fleksibelt, men like fullt skal man bruke penger på trikken.
Det er én ting som går på skinner som gjennomgående er samfunnsøkonomisk lønnsomt,
og det er T-bane. Så bygg gjerne T-bane for min del.
Men å komme trekkende med trikk og tog, det er helt ko-ko.
Men da vet jeg nå at jeg har i hvert fall én venn til som har en anelse om hvor Nord-Agutu ligger hen.
Ja. For det er vel da første stopp etter Kongsberg, og jeg har alltid syntes det er morsomt ...
Jeg har bodd noen år på Notodden, og jeg syns det alltid var litt morsomt at toget gikk forbi Notodden,
men kom inn på toglinja til Notodden sånn kilometer fra stasjonen på Notodden,
og så gikk den nedover. Og så første stopp: Nord-Agutu.
Og jeg er ganske sikker på at hvis vi har 200 stykker som hører på denne podkasten,
så er det maks fire som vet hvor det ligger.
Jeg skulle ikke forundre meg om Nord-Agutta hadde fått bystatus i Norge i dag.
Det er noe med det, men fremdeles ingen som vet hvor det ligger.
Da jeg bodde i Bardufoss, så tror jeg faktisk Målselv hadde bystatus.
Der var det ett ølutsalg, en sportsforretning og en tannlege.
Norges minste by ligger i Nord-Trøndelag. Jeg har vært der på besøk, dambesøk faktisk.
Men jeg husker ikke hva byen heter. Som en ordentlig Casanova.
Han pleide å si at det du egentlig trenger for å ha et land,
det er et ølmerke i åtferdselsselskapet.
Det gir mening. Jeg tror jeg kan konkludere med at vi mislyktes med å avslutte,
men nå er det slutt.
Jeg skal ikke spørre deg om tog til Nord-Norge før på et senere tidspunkt.
Da har vi den til gode. Takk for i dag.
Ansvaret for alle tekniske problemer med denne podkasten påligger meg, Vegard Nøttnæs.
Den er komponert, produsert, spilt og perfeksjonert av Vegard Gundersen.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt.
Regjeringen er problemet.
Ja.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.