01.09.2024
00:00 / 1:13:47
E006
1 t 13 min
12
klar
En kritisk gjennomgang av Kamala Harris som presidentkandidat, i sterk kontrast til den panegyriske dekningen i etablerte medier. Diskusjonen tar for seg hennes tid som statsadvokat i California, hennes politiske helomvendinger og hvordan en tilsynelatende svak kandidat har blitt rebranded som demokratenes redning. Episoden analyserer også medienes rolle, den økende politiske polariseringen, tillitskrisen til institusjonene og hvorfor det amerikanske topartisystemet ender opp med to såpass dårlige kandidater som Trump og Harris.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja podkast, denne gang av for- og med-folk
med overdreven interesse for det amerikanske valget.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
I en mediehverdag der man kan få inntrykk av at vi bør prise oss lykkelige over
at Camella Harris har erstattet gamlemann Biden,
eller hvor ille Trump er som kandidat, så føler jeg og Trond at vi må
ta en prat der vi går litt gjennom nedsidene hos Camella også.
Til å hjelpe oss har vi fått med oss Nicolai Buzatu. Velkommen!
Veldig hyggelig å få delta. Du har jo snakket om og skrevet om sånt før, har du ikke det?
Ja, jeg har skrevet en del om amerikansk politikk siden studiene, egentlig.
Jeg har også studert litt amerikansk politikk, bl.a. i Washington DC.
Hadde et internship der, og bodd litt i USA på videregående, så jeg har alltid vært litt fascinert av USA.
Da tror jeg vi utroper deg til dyktig ekspert i norsk modestokk.
Ikke for maliaene. Så vi andre har liksom ingenting annet enn lang interesse for temaet.
Så da får du være den som drar oss inn når vi går til skauen.
Jeg kan prøve mitt beste.
Nå står jo valget da mellom Camilla Harris og Donald Trump.
Tanker om hvor racet står. Hvem tror dere at kommer til å vinne til slutt?
Jeg vet hvem som taper. Det er USA og resten av verden, og det er uansett.
Det slutter jeg meg til fullt og helt. Jeg mener det er to elendige kandidater.
Jeg er selvfølgelig helt enig i det. Per nå er det mulig å spå utfallet.
Av en eller annen grunn har jeg en liten knapp på Camilla Harris.
Meningsmålingene i det siste har vært ganske bra, i hvert fall i de viktigste statene:
Georgia, Arizona og en del av statene i Midtvesten, Michigan.
Så det er litt ... Det ser ut som hun kommer til å dra det i land.
Hun kommer i hvert fall til å få flertall av stemmene, så spørsmålet er om hun ...
Om han vinner Electoral College eller ikke.
Per nå så tror jeg kanskje det er noen prosent mer sannsynlig enn at Trump vinner,
men han har fortsatt muligheter, altså.
Der har du jo med deg bettingmarkedene også.
På Predicted akkurat nå så koster det deg 56 cent å satse på Harris hvis du skal ha igjen en dollar,
og det koster deg 47 cent for Trump, så det betyr jo at de tror på Harris.
Så jeg vil jo si at selv ikke bettingmarkedene tør å fastslå noe her veldig ennå.
De er ikke like sikre som norske aviser, for det er jo Kamala-feber på alle forsider.
Og det er jo litt sånn, nesten på negyrisk, at nå er Frelseren kommet
og blitt kvitt gamlemannen Biden, og så er Kamala inne.
Jeg har en mistanke om at fordi prosessen har vært så utradisjonell, gjenstår det litt å bevise for Kamalas del. Forrige gang hun stilte.
Hun var rett og slett ikke en god kandidat.
Mere profil enn innhold, og hun ble avslørt ganske fort
og kom seg ikke til første avstemning engang.
Den rebrandingen av hennes bilde i offentligheten har vært veldig betydelig
og noe som jeg ikke har sett tidligere.
Entusiasmen blant demokratene har vært veldig lav siden Obama,
hvor den var ekstremt høy. Den hadde et slags bunnpunkt etter debatten
Om Trump og Biden. Da var det ganske håpløst på demokratisk side.
Jeg tror mange var litt skeptiske til å overlate stapettpinnen til Kamala.
Bare over noen dager så var det bildet ganske snudd.
Det sier jo litt om hvordan informasjonsflyten og de mer overfladiske trekkene
bidrar til å virkelig endre folks synspunkter og holdninger.
Det er også et spørsmål om i hvilken grad man har pressen på lag eller ikke.
Med en presse i USA som hadde vært veldig kritisk og langt å få svar på spørsmål,
og som hadde gravd litt i dybden på begge sider,
så er jeg ikke heldig overbevist om at hun hadde kommet like godt ut av en rebranding da.
Det er jo pressen jeg mener som egentlig er ansvarlig for den rebrandingen her.
Hun har definitivt de store mediehusene på laget, og det er også det bildet vi får presentert,
I Norge. Norske medier er jo ... Og vesteuropeiske medier generelt har jo ...
Skal ikke gå så langt som å si at det er copy-paste av amerikanske medier,
men det er ikke så langt unna, i hvert fall dekningen i USA.
Så det positive bildet som blir presentert i Norge av Campbell Harris,
blir også presentert i amerikanske medier.
Så det er jo imponerende å se den propagandajobben pressen har gjort i å ta en ganske ukarismatisk
Og ikke en spesielt intelligent person, til å bli på en måte redningen av USA.
Veldig mange ser på det nå. Entusiasmen er stor blant demokratene.
Og også en del uavhengige av Moderate, som kanskje lente litt mot Trump.
I hvert fall etter debatten med Biden.
Ser ut til at kanskje har varmet seg veldig for Camella.
<|nocaptions|>
Som kom inn med mye forventninger og viste seg å ha tvert lite innhold.
Hun falt gjennom såpass at hun ikke kom seg forbi første avstemning i Iowa i 2020.
Slik jeg oppfatta det den gangen, var hun den store hypen.
Dette er hun som skal vinne, og dette er hun som kommer til å bli kandidat.
Så var det bare tidenes krasjlanding. Det var ingenting av det man prøvde å signalisere.
Det var henne de ville ha, det var ikke Biden.
Hun er jo en kandidat som passer en del av maktspillerne i Det demokratiske partiet godt.
Hun har en forhistorie som ganske opportunistisk.
Hun startet i San Francisco, som er maktsenteret til Det demokratiske partiet.
California er staten hvor de kontrollerer komplett. Republikanerne kan ikke vinne noen valg lenger der.
Og det er der pengene i Det demokratiske partiet i stor grad kommer fra.
Det er ikke Nordøst eller New York eller der i San Francisco
de store pengene til Det demokratiske partiet kommer.
Hun har vært meg bekjent en person som i stor grad følger chain of command,
og følger litt av de instruksjonene hun får.
Men jeg tror ikke hun utelukkende er opportunistisk.
Jeg tror hun også har en overbevisning som passer venstresiden i Det demokratiske partiet.
Den spiller hun mye på nå for å skape den entusiasmen som hun ikke klarte sist.
Samtidig, som statsadvokat, så var hun jo ikke det de forventer og forangrer i dag.
Hun var ganske hardhendt i forhold til kriminalpolitikken
og var ganske hardt på med å skulle ha folkene sonet hardt og lenge.
Det skyldes også at det har vært en stor endring i Det demokratiske partiet,
og ikke minst i Det demokratiske partiet i California. Det var et litt mer sånn arbeiderklasseparti.
Og litt mer moderat på de sosiale, kulturelle spørsmålene tidligere.
Og det har endret seg veldig på kort tid. Og Camelot-Harris følger også etter der.
Men jeg tror ikke det utelukkende er vambaresnurrkappen til vinden.
Jeg tror det har vært en ideologisk endring blant demokratene.
Bernie Sanders startet ut som en litt sånn old school-marxist.
Og han endte opp mer som en sånn på ... Veldig alliert med den derre social justice-vingen.
De har jo vært i denne prosessen lenge.
Litt mer og mer tilbøyelig til å endre politikken sin, iallfall kulturelt, mot venstre.
Det er der sympatien har ligget hele veien.
Så jeg tror det er en blanding av ideologisk overbevisning og litt klassisk opportunisme.
Vil jo tro det er en kjerne av ideologisk overbevisning.
Det som kom opp sist voldkamp, var jo at hun forsøkte å iscenesette seg selv
som en sånn kandidat som var på de svakes parti.
Den som tydeligst markerte seg som en støttespiller for Black Lives Matter
og den sosiale bevegelsen der.
Og det var jo egentlig det mest ikoniske øyeblikket fra den valgkampen,
da Tosi Gabbard tok opp hennes record som statsadvokat, der hun på eget initiativ
har både tatt initiativ til å bure inne ganske mange mennesker
for å ha røyka marihuana eller hva det er for noe.
Hun har holdt folk i fengsel lenger enn de skulle fordi det var billig arbeidskraft. Det er til og med sagt offentlig.
Da det kom et initiativ i California for å redusere fengselsbefolkningen,
så går hun som statsadvokat inn og sier at dette er billig arbeidskraft for delstaten,
så la oss ikke gjøre det, det vil ha store konsekvenser.
Hun var også kjent at hun holdt en fyr i fengsel selv om det var åpenbart bevist
at han var uskyldig, fordi han hadde levert noen papirer for seint, osv.
Det er flere og flere sånne saker som jeg vil tro kommer til å dukke opp i løpet av valgkampen nå.
Der det i hvert fall ikke er noe vanskeligere.
Det er vanskelig å sette det i en vinkel der Camelia Harris kan fremstå
som et menneske som har forsøkt å spille karriere på bekostning av til dels svake grupper.
Jeg tror ikke nødvendigvis det er noen motsetning mellom det å si at du er veldig for
de svake og de marginaliserte gruppene i samfunnet, og være gira på makt
og egentlig ikke så opptatt av de svake.
Jeg tror ikke det er så lett at du fremstiller deg selv som en godhetens rytter.
Og så er det det per definisjon, selv om mange ser ut til å tenke det.
Jeg tror ikke hun nødvendigvis har så mye sympati med marginaliserte grupper,
selv om det er litt det kampanjen hennes kjører på med nå, da.
Det er jo litt poenget mitt at det glansbildet som vises av henne i pressen nå,
og det man markedsfører seg på, er så lite sant at jeg tror kanskje det
kommer til å møte dem i døra før valgdagen er her.
Et sånn definert fellesskap som består av minoriteter
og andre med ulike seksuelle legninger osv.,
som er det demokratene har blitt litt redusert til,
så handler det jo ikke bare om å beskytte disse gruppene her.
Det handler også om å angripe andre grupper.
Du har et fellesskap som faller utenfor der.
Dette er jo "the basket of deplorables", som Hillary Clinton omtalte Trump-supporterne som.
Det er et USA som de forsøker å bekjempe.
Mot verdier som de ikke liker.
Like mye som det er en beskyttelse av andres rettigheter.
Det har slått meg at denne valgkampen inneholder, i hvert fall for hennes del, veldig lite politikk.
Seneste dag inne og tittet på valgkampsidene, så det er ikke noe plan og program der.
Det er bare sånn: Alt er gøy, alt er bra, alt er koselig, og vi skal ha det så bra ...
Fint, flott. Og så er det liksom: Ja, men politisk, hva er det du står for?
Det virker å mangle ennå.
Hun fikk kanskje litt dårlig tid til å skrive program,
men allikevel: Det er noe litt rart med det.
Antakelsen er at hun vil videreføre Biden-administrasjonens politikk.
At det var det hun satt som visepresident på, og at hun fortsetter den linja.
Så er problemet at hun gir ikke dybdeintervjuer.
Hun gir ikke noe annet enn en standardtale. Så det er vanskelig å få grepet på hva som avviker.
Fordi inflasjonen har gjort at prisene på brød blir høye,
har hun foreslått at det skal være pristak på brød.
Det er økonomisk analfabetisme på høyt nivå.
Det vitner om en kandidat med litt dårlige instinkter.
En marxistisk professor på Stanford, tror jeg det var han underviste.
Så den litt ... Hun er jo åpenbart ikke kommunist eller sosialist engang,
men hun har en bakgrunn hvor hun sannsynligvis har blitt litt påvirket der.
Det er selvfølgelig litt trist på USAs vegne at man har kommet dit at en kamp vi allerede trodde
vi vant på 1970-tallet, da Richard Nixon innførte priskontroll, jeg tror det var på energi eller ...
Jeg vet ikke helt detaljene der, men hvor Milton Freedman virkelig sto i front for å fjerne disse her.
Liberale økonomiske fløyene har hatt, og apropos Camel Harris' program,
så er det jo det som er litt interessant, for hun stiller på en måte som en outsider nå,
samtidig som politikken hennes er veldig lik Biden, eventuelt litt mer til venstre
på økonomiske og sosiale spørsmål.
Så John Stossel, tidligere journalist for 2020, som er forbrukerprogram i USA,
og libertarianer. Så sist valg gjorde han et regnestykke på hva kandidatene kunne koste
De har en utenlandsgjeld som er helt sprø etter hvert.
Og da var det jo disse standardkandidatene, da:
Trump og Biden, som lå noe under 300 milliarder dollar.
Og så har du ko-ko-kandidatene, som Elizabeth Warren og Bernie Sanders,
som da hver seg hadde lovet bort rett under 4000 milliarder dollar.
Og så er det Camela Harris, til slutt, som da har lovet godt over 4000 dollar.
Det er også litt interessant, dette med at man prøver å ...
Apropos det bildet som er skapt i mediene,
så prøver man å fremstille henne som en moderat kandidat,
men hun tilhører definitivt venstresiden av Det demokratiske partiet.
Hun har også vært en av de som har alliert seg mest med hun derre AOC, hva skal man si.
Acacia Cortez. Ja. Og hele den fløyen der.
Vært støttespiller til The Green New Deal.
Hun er også til venstre for å si Obama når det kommer til helsevesen.
Hun ønsker seg jo egentlig et statlig styrt helsevesen, så det er en del av det
som har kommet frem. Så er hun jo betydelig til venstre i Det demokratiske partiet,
til tross for at man i pressen prøver å fremstille det veldig annerledes.
Jeg kan jo betrygge deg med at hun har gått tilbake på det nå, for det var ikke noe populært.
Det er store problemer i helsevesenet der, men å bare tro at du kan ta en magisk penn
og skape et europeisk helsevesen helt uten videre, det er helt urealistisk.
Det vitner også om at hun er en kandidat som er lettvekter intellektuelt.
Hun skylder på grådige kapitalister for inflasjon, f.eks. Folk som har litt pære.
JD Vance, som er Trumps visepresidentkandidat, holdt en tale
da de hadde sin samling for en måneds tid siden.
Også han brukte akkurat den samme retorikken,
hvor han skyldte på de store selskapene og børsene og alt mulig.
Han hørtes jo nesten ut som Bernie Sanders.
Han hørtes jo nesten ut som Bernie Sanders.
hvor han skyldte på de store selskapene og børsene og alt mulig.
Der han klaget på amerikansk økonomi og hvem sin skyld det var at ting gikk galt.
Men han skyldte også på politikere.
Nesten så man skulle tro at politikken var en sånn ... Hva kaller de det? Hestesko?
Hesteskoteorien. Den bekreftes oftere enn den avkreftes.
Det er ingen tvil om at også det republikanske partiet her på noen områder har gått litt til høyre.
I ting som innvandring og sånne ting. Og så har de på andre områder betydelig mindre
Endre liberalistiske, og spesielt siden 2012-2014,
hvor partybevegelsen var veldig opptatt av skattekutt, utgiftskutt
og å redusere statens innblanding i samfunnslivet ...
Den har forsvunnet ganske mye blant republikanerne, da.
Jeg må jo kanskje ha nevnt, bare så det er sagt, at jeg mener Trump er en helt horribel kandidat.
At det som skjedde rundt 7.1, og hans manglende vilje til å gripe inn
da han satt som president og de stormet Kongressen, i mitt hode er diskvalifiserende i seg selv.
Eneste grunn til at jeg ikke bruker mye tid på å snakke om det,
er at det er så godt dekket i pressen allerede.
Alle hakker på Trump for juging og for uansvarlighet
og for manglende moralsk ryggrad. Men implikasjonene av det er jo ikke at
Kamala Harris er et anstendig menneske eller en kapabel politiker.
Det er det som er litt problemet mitt her.
Man skryter henne opp i skyene nå, og så tror jeg kanskje
at det kommer en kald dusj i løpet av noen måneder nå.
Det er definitivt en stor fallgruve her. Det er det ingen tvil om.
Det er vel et klassisk eksempel på at vi heier på vårt eget lag,
og da ser vi ingen feil med våre egne. Alt er bra med våre egne, og alt er gaten.
Det er galt med motkandidaten å fremstille pressen.
Det tyder kanskje ikke på en verdens beste presse, verken i Norge eller USA.
Per nå har strategien til Kamala Harris fungert veldig bra, nemlig å være veldig anonym.
Du kan si hun var jo ... Jeg vet ikke om dere husker det, "60 Minutes" var det vel?
Intervjuet hvor hun snakket om krisen på grensen, lovlig migrasjon og sånne ting,
som ble totalt atterliggjort.
På den tiden Bidens folk. Henne helt på hold, satt i nødbremsen.
Hun har vært ekstremt anonym visepresident. Nå er ikke de nødvendigvis de mest profilerte,
men hun har virkelig vært ganske fraværende i den rollen.
Og det har jeg alltid tenkt at det var for å beskytte Biden og hans sjanser videre.
Og så kan du se at det presidentkandidaturet har vært upopulært.
Et flertall er ikke fornøyd, og det er ikke så rart, fordi økonomien har ikke vært så veldig....
Bra for folk flest. Litt interessant at det har vært hennes fordel,
for nå kan hun komme litt mer inn som den outsideren. Men det er en fallgruve der.
Strategien med å ikke delta i dybdeintervjuer, ha få pressekonferanser, den type ting,
det har jo fungert til en viss grad til nå. Grunnen er at hun har endret standpunkt på en del områder.
Og hun har nå, etter at hun lanserte sin kampanje,
fokusert mye på å gjøre den demokratiske basen entusiastisk
med å profilere disse venstreorienterte standpunktene.
Så vet vi at hun går frem og tilbake på disse standpunktene.
Hun er også nødt til å nå moderate velgere. Så den fine balansen der
kommer til å bli vrien når hun først setter seg ned og blir konfrontert
på en annen måte enn det hun har gjort til nå.
Det er litt å prøve å opprettholde denne entusiasmen.
Er hun imot eller for fracking? Det ser ut som hun har vært litt på begge deler.
Er hun for eller mot ulovlig innvandring, holdt jeg på å si.
Det ser ut som jeg også hopper litt frem og tilbake der.
Helsevesen, økonomi, andre typer temaer som er betent,
og ikke minst Israel-konflikten. Hvor står hun?
Og det kommer til å bli en veldig vrien øvelse, det.
Med tanke på at du har fått økt innflytelse blant venstresiden i Det demokratiske partiet også.
Å ikke skyve bort de, de som er årsaken til den entusiasmen,
men samtidig ikke fremstå helt ko-ko for mer sånn ordinære folk som oss, da.
Det jeg jo tror at det kan koke ned til, fordi hvis du finner ut på et eller annet tidspunkt
at begge kandidatene har vesentlige svakheter ved seg, og det ser jo ikke sånn ut i pressen nå,
jeg mistenker at pga. historikken hennes, så tror jeg man kommer til å komme til et punkt
der hun heller ikke ser ut som det glansbildet hun gjør nå.
Da er du tilbake på bread and butter, litt sånn hverdagslige
amerikanske innenrikspolitiske sakene.
For de amerikanske velgerne har en tendens til å ikke bry seg veldig tungt
om utenrikspolitikk og de store linjene, sett fra Norge, da, ikke sant.
Og da er det det der med ulovlig innvandring, der Kamela ikke har gjort noen god figur
som sånn grensesheriff for Biden.
Det er jo en rolle som hun har prøvd å løpe fra, og nå later man som om hun aldri har hatt noe med det.
Det er jo en veldig merkelig øvelse som virker å fungere, da.
Men jeg skal innrømme at jeg begynner å miste troen på det amerikanske folk
som virker å ha fryktelig dårlig hukommelse.
Og så er det de sakene som sånn ideologisk sett står fra hverandre på,
at Trump vil sette ned skattene, og hun vil sette dem opp.
Han vil ha verre reguleringer, hun vil ha flere, og også videre. Hvis det er på hverdagstemaene, så ...
Så føler jeg at en leser av norske aviser er ganske moderat informert,
hvis det er all informasjon man tar inn. Da kan det komme ganske overraskende på,
når vi plutselig sitter med en ny president Trump over dammen.
Ironisk nok så vil Trump ha mindre reguleringer og mer toll,
mens Harris da vil ha mindre toll og mer regulering.
Det som er litt av problemet mitt, for det er ingen tvil om at Trump lyver.
Han ljuger så det renner. Det er så mange av de løgnene
som bare virker som sånn fiskehistorie, liksom.
Det er ikke alt som betyr så mye fra eller til.
Og når du kommer til toll og en del av disse tingene han truer med, så kan jo ...
I hvert fall hvis du følger en sånn madman-teori av utenrikspolitikk,
så skal det like gjerne bare være trusler eller ting som skal få en sak til å bevege seg
for å forhandle frem en annen handelsavtale.
Veldig mange Trump-tilhengere har en tendens til å tolke ham i den retningen.
At han sier det bare for å skape en reaksjon. Men det er på litt sånn tulletemaer.
Og så kommer du til de løgnene som demokratene da kommer med, for de ljuger jo også.
Og det demokratene har ljuget om sånn med høyest profil i det siste,
er president Bidens helsetilstand. Og det å gå gjennom i hvert fall de siste to årene og insistere på at Biden er i sitt livs form.
Og vi mener det er en god idé at en mann som fyller 82 14 dager etter valget,
skal fortsette å sitte med Atomknappen i fire år.
Det er litt vanskelig å ta demokratene på alvor hvis de nå kommer og sier at dette er et viktig valg.
For all del. Jeg er i den formening at jo, alle politikere lyver.
Og det er det de lever av, så det gjør de. Og så er det måten de lyver på.
Og altså, Trumps løgner er sånne banale greier.
De har egentlig ingen poeng, det er ikke noe avgjørende for noen ting.
Men han klarer ikke å fortelle en historie.
Han må pynte på den eller gjøre om på den og male seg selv i et veldig godt lys.
Det stemmer vel med de personlige strekkene han har.
Men når det kommer til de litt bedre alvorlige løgnene,
så er det ikke så mye bedre på noen av sidene.
Jeg syns jo ikke det. Det er helt umulig for meg å tilgi Trump for 6.10 og valg.
Valgfusk-påstanden og den derre "hvis det ikke går din vei, så skal du velte hele spillet".
Det fremstår for meg som både barnslig og uansvarlig, og det er virkelig en stor løgn.
Men det demokratene driver med, er jo en sånn ...
Du får en sånn følelse av at du har ikke lov til å mene noe annet enn dem.
Det er en sånn gaslighting-kampanje. Og det var det med Bidens helse.
Og dersom man påstår at folk på innsida ser jo Biden i det daglige, og han er en sånn dynamisk ...
En type som holder alle i ånde.
Og så kommer den første debatten, og så viser det seg at de har løyet om det hele veien.
Og håpa at det skulle gå bra, men det gjorde det jo ikke. Og så har de løyet om denne lablik-greia.
Det var en veldig demokratisk løgn, om du vil. At vi vet at dette ikke er en lablik.
Vi vet det. Det er helt idiotisk å mene noe annet.
Og så vises det at det er en helt plausibel teori likevel, selv om ingen vet frem eller tilbake.
De har så dype røtter, de løgnene de kommer med.
De masa om laptopen til Hunter Biden. Det var en russisk desinformasjonskampanje.
De hadde alle avisene med seg på det. Nå skal vi få et sånt sannhetsministerium i Norge også.
Pressen har vel vært ute et par dager siden og sa at de skal ha sitt eget sannhetsministerium.
Det skal jo bli et interessant prosjekt. Jeg har ikke stor tro på at det er bra på sikt, men ...
Målet helliger midlene, og helt fra starten av har det vært mye løgner om Trump.
Men det er fordi han er en så gæren person og en så usmakelig type for mange,
til dels meg selv inkludert, så har man sett litt mellom fingrene på det.
Koblingen angivelig man gjorde med Russland, det var ikke måte på hvordan pressen
videreformidlet informasjon som var direkte usant. Det var tape i Russland hvor Trump hadde vært.
Vi har vært med russiske prostituerte og alltid ventet på den store eksplosjonen
om hvor korrupt Trump er, og så har den aldri kommet, så har det alltid kommet til noe nytt.
Og det har gjort at høyresiden i USA har blitt samstemte,
som har ført til en tillitskrise mot de etablerte mediene.
Det vitner også om hvor delt landet er. Slik mange på høyresiden i USA ser på det,
i hovedmediene, spesielt CNN, Washington Post og New York Times,
en slags forlengelse av Det demokratiske partiet,
som potensielt kan medføre en forlengelse av ettpartistaten,
hvor våre løgner er mer akseptert enn deres løgner.
Det syns jeg er overraskende lite fokus på i Norge.
Og så kan man si at det er en gæren konspirasjonsteori, dette med en ettpartistat, men faktum er at ...
Hvis ett parti får mye makt, så pleier de, spesielt i USA,
å inndele valgdistrikter på en måte som gjør det vanskelig for motstanderen å vinne valg.
Ikke bare kontrollen demokratene har i California,
men du ser det også i andre stater, som Minnesota, hvor Tim Waltz er guvernør.
Det er jo nesten umulig for republikanerne å vinne valg der.
En ettpartistat, er det så urealistisk at det vil på sikt utvikle seg i USA?
Demografien, altså de unge, er veldig mye mer venstreorientert enn de gamle.
På sikt så ser det veldig vanskelig ut for høyresiden.
Med mindre de endrer seg veldig, men endrer seg til hva, er jo spørsmålet.
Hvis man bare ser til Vest-Europa og til Norge, så kan man jo også påstå at vi lever allerede i en ettpartistat.
Er det egentlig noen særlig forskjell mellom høyre- og venstresiden i Norge?
I Arendal-uka har man prøvd å finne et tema hvor man kunne ha en betent debatt.
Og jo, da fant man formuesskatten. Det er ikke det folk flest bryr seg om, men jo da.
Der har vi et eller annet som har skille litt. Men diskuterte Høyre og Venstresiden,
altså Høyre og Arbeiderpartiet, hvorvidt de var for eller mot formuesskatten i det minste.
Kanskje man kunne se litt skille der. Nei da, man diskuterte hvorvidt den skulle justeres litt.
Og det er på en måte nivået av demokratisk uenighet, mens folk som faktisk forsøker å tilby et....
Det er automatisk en demokratisk trussel.
Det så man i Polen fram til de byttet regjering, og det ser man i Ungarn òg.
Jeg støtter ikke den nasjonalkonservative linjen. Jeg skjønner at man må ta visse grep mot det.
Men jeg tenker at man skal pådropes her for å være demokratiets tjenere
og vi ønsker bare helt frie og åpne valg hvor alle blir hørt ...
Jeg har litt lyst til å dra dette litt tilbake på pressen.
Fordi ... Altså, er årsaken til at partifloraen i USA, eller for så vidt i Norge også,
men vi kan holde oss til USA i dag, at den blir sånn som den blir
fordi folk vil ha det sånn, eller er det fordi man får en veldig lydig presse etter hvert,
som blir på en måte en del av etablissementet, og som da hele tiden maler et smalere og smalere bilde.
I mitt holde så er jo pressen altfor lydige, og at det blir sånn nesten alle steder.
Vi har vært inne på tidligere at NRK i Norge har en veldig slagside mot mainstream.
At man er veldig entusiastisk til det etablerte, sånn i gjennomsnitt i hvert fall.
Og det er definitivt sånn i USA også, at det er et overton-vindu som er definert av politikk og medier.
Og så har jo kanskje demokratene en tendens til å bo litt mer midt i det vinduet,
og så har bulgarene en tendens til å utfordre det litt,
eller ha sitt eget overton-vindu som er litt på sida av det.
Men jeg syns jo det er spesielt tydelig i det at det er så lite kritisk journalistikk
rundt demokratene og Kamala Harry.
Så vi var inne på laptopen til Hunter Biden i stad, som bare ble ...
Skjult for offentligheten. Det ble latterliggjort.
Nå foreligger det jo et skriftlig tilsvar fra Mark Zuckerberg til Kongressen,
hvor han gir uttrykk for å angre på at han på oppfordring fra Biden-administrasjonen
hadde undertrykt alle paster om den historien.
Det var bare New York Post som ikke var på ytterste høyre side som skrev om det.
Og det viste seg jo at de hadde rett, men ifølge alle andre så var dette russisk misinformasjon.
Den ene reputable presseinstitusjonen
som har forsøkt å skrive kritiske ting om Kamala Harris spesifikt, er Recent Magazine.
Som i utgangspunktet er libertariansk og ikke har noen stor kjærlighet for Trump heller.
Men de har nå gått gjennom ganske grundig en sak om et nettsted som heter Backpage.com.
Det er liksom Craigslist, bare en konkurrent. Det er annonser på internett, rett og slett.
Gamle karer i California. Og der var Kamala Harris' statsadvokat på den tiden.
Og det som skjedde med disse internettannonsene, var jo at de ble brukt
av alle mulige ulike brukere. Enten duskeselg, narkotika eller seksuelle tjenester.
Eller hva det var du var ute etter. Og så er spørsmålet da hvor godt moderert.
Og Backpage var liksom verstingen i klassen på dette. Og så blir det en stormed.
Det var en mediesak i USA for 10-12 år sia
hvor folk i Washington og store kanoner begynner å kreve
at noen må gjøre noe med Backpage.
Og Kamala Harris er statsadvokat i det distriktet som kan ta dem, så hun tar den saken.
Og så kommer det frem veldig fort at idet hun skal til å etterforske dette,
så ringer FBI og sier: "Kan du ikke roe ned dette litt?" Fordi disse gutta samarbeider med oss.
De har vært svært behjelpelige med å gi oss tilgang på baksiden.
Vi bruker mange av annonsene som står oppe i vår pågående etterforskning,
som selvfølgelig ikke er offentlig, fordi vi prøver å ta bakmenn, vi forsøker å få stoppet dette.
Men dette er et godt hjelpemiddel for oss, det er rett og slett en gullgruve for oss
å kunne bruke Backpage. Og de samarbeider fullt ut med oss.
Det er til og med mange av de tingene de nå potensielt tiltales for, som vi har bedt dem la bli oppe.
At de hadde fått henvendelser fra disse gutta bak backpage om at:
"Vet du hva, vi har funnet en annonse her som vi kanskje tror vi bør ta ned. Hva tenker dere?"
Så de kom ut på eget initiativ og prøvde å ta det bort.
Dette blir Camella Harris informert om som statsadvokat.
Men fordi informasjonen ikke er offentlig, så er jo det lite karrierefremmende.
Så det hun gjør i stedet, er at en måned før hun skal stå til valg som senator, så ...
Så tar hun ut denne tiltalen, og gjør det på, etter mitt syn, verste vis.
Hun kjører hele denne greia med en sånn perp walk, hvor du tar folk i håndjern
over trappetrinnene til rettslokalet for å få publisitet på det.
Og på toppen av det så har hun klart å innrede rettssalen på samme måte som Putin gjør det,
med sånn derre bur inni rettssalen.
Disse gamle gutta blir jo sittende inni et sånt bur i håndjern og fangedrakt.
Etter at Camella Harris har tatt affære, og gjort det moralsk....
Men det er klart, de ble jo opprinnelig frikjent fordi tiltalen var ulovlig, og hun visste det.
Det var ikke mulig bare på ytringsfrihetsgrunnlag å få dem dømt på det.
Men det er da kjørt en lang rettsprosess på dette, og det har reason gått opp i detalj.
Og det er ganske kvalmende lesning.
Camella Harris fremstår som så karriereorientert og så villig til å gå over lik,
her bokstavelig talt fordi en av disse gutta har tatt livet av seg i mellomtiden.
Disse rettsprosessene tar jo aldri slutt, for det er tiltale på tiltale på tiltale på tiltale.
Og det ser jeg nok for meg at hun skal måtte svare for på et eller annet tidspunkt,
hvis pressen er villig til å ta i det.
Men vi har jo sett hvor lenge man har holdt på de løgnene man har gått hardt nok inn for,
enten det er laptopen til Hunter Biden eller Lableak eller Steel Dossier eller hva det nå er.
Så vi får se.
Den etablerte, gamle pressen på noe tidspunkt
nå kommer til å klare å snu seg og se seg selv i speilet og si at:
Veit du hva, her må vi faktisk gjøre en ryddigere jobb,
men vi må være kritiske i alle retninger.
Slik journalistikk var en gang i tiden.
Og spørsmålet er om de er for tett på, for engasjerte til å klare
å distansere seg nok til å gjøre den jobben som egentlig kreves.
Det overrasker meg ikke at hun har mye svin på skogen.
Men det er klart at hun har vært veldig karriereopptatt
og på en måte spilt på seksualitet for å komme seg opp og frem.
Hun var jo elskerinne i over tiår til ordføreren i San Francisco.
Så det er litt som en Game of Thrones-episode her,
hvor elskerinnen med 1 %-oppforslutning ved forrige primærvalg plutselig står der.
Det er så nære makten. På sikt så kommer dette til å komme frem.
Jeg har ikke giddet å bruke mye energi på å studere detaljene i dette her,
men jeg gleder meg til det. Det kunne vært en bra TV-serie på sikt.
Litt som Kennedy, som for øvrig har stor respekt for den mannen,
men det er interessant å se hvor mye som har kommet frem først nylig.
Det er jo en fantastisk TV-serie når man ser alle ...
Hvor rusbruken og hvor regissert mye av dette er.
Jeg gleder meg til det blir litt mer mainstream,
man kan se Camelas vei til toppen, for den er ganske stygg.
Det er også mildt ironisk, en av de tingene som Camela har blitt anklaget for
å gjøre med litt for stor entusiasme som statsadvokat, er å straffeforfølge folk
som røyker litt marihuana eller hva det nå er for noe.
Det er svarte og latine også.
Og så er det et kjent intervju med Camela der hun blir spurt om hun har røyket selv,
og det ler hun jo bare bort. "Selvfølgelig har jeg rekka".
Så det er liksom en latterliggjøring av at dette er et problem,
samtidig som du er villig til å la det få konsekvenser for andre.
Og det er det samme på det når du bringer opp at hun kanskje har ligget seg en del av veien til toppen.
Uten nåde, var jo sexarbeidere.
Det er litt interessant å se på den subtile propagandaen med 60 Minutes-intervjuet
hvor hun fikk litt vanskelige spørsmål om hva som skjedde på grensen.
Hun klarer ikke å svare på noe som helst vis.
Det er på Trump-nivå når du kommer til å si sammenhengende setninger.
Men hun ler det vekk. Og det har blitt veldig kritisert, og folk har sett veldig gjennom det.
Og det er direkte usjarmerende. Men det er interessant hvordan kampanjen med
Spesielt sosiale mediers ...
Hvordan det har blitt snudd til en sånn positiv kampanje
hvor latteren er ikke bare mangel på intellekt, men snarere en sånn:
Her er jeg ovenpå og ler av hvor dumt dette her er rundt meg.
Hvordan man kan rebrande sånne subtile ting sånn at hun ikke klarer å svare for seg,
men snarere bare ler bort ting på en usjarmerende måte.
Er det et skikkelig salgspunkt for kampanjen hennes?
En av de tingene som jeg syns kanskje var mest avslørende
om forholdet til hennes personlighet etter den første debatten i 2020 ...
Hun gikk opp til frontalangrep på Biden og stemtet som en rasist
med sterke koblinger til gode, gamle KKK, og det var ikke måte på.
Plutselig skulle hun være visepresidentkandidat, så blir hun konfrontert med dette.
Det var jo bare en debatt, og så ler hun.
Det var en debatt, og da var det greit.
Sier du at du kan si hva som helst i en debatt uten at det henger på greip?
Sier ting du ikke mener, fordi det er viktigere å vinne?
Har du ingen moralske skrupler her?
Sånn er jo politikken. Det har også vært veldig karakteristisk for Trump.
Veldig mye av det vi sier her, kan man jo kritisere Trump for.
Grunnen til at vi ikke gjør det like mye i dette forholdet her, er at det er så
Gjennomgående. Vi leser til stadighet om hvordan JD Vance
i norske medier kalte Trump for nazist.
Men vi leser ikke hvordan omtalen til Camelot Harrys var om Biden før hun ble visepresident.
Det er litt derfor vi fokuserer på det, men det er politikkens vesen.
Og det ser ut som flere og flere begynner å se litt igjennom dette her, forhåpentligvis.
Hvis det er noe litt positivt i det håpløse spillet som foregår nå,
så er det at folk begynner å se at dette her er litt rart.
Det eskalerer så lenge mer blir politikk, og politikken skal inn i mer og mer,
så blir frontene steinere, og så blir teorikken deretter tøffere og hardere
og til dels ordentlig uspiselig og grusom.
Hvis man skal si at pressen i noen grad svikter sitt oppdrag her,
så er det vi forsøker å gjøre, er å bidra til å gjenopprette en viss balanse.
For hvis man tror at Kamala Harris er en god kandidat til å bli amerikansk president,
så mener jeg man har bare sett en flik av virkeligheten, altså.
Hun mestrer ikke detaljerte diskusjoner om politikk og innretning og konkrete ting.
Hun har et rulleblad som statsadvokat og som maktperson
hvor hun har brukt det i akkurat motsatt retning av det hun hevder seg å representere politisk.
Vinden snudde ganske hardt rundt forrige valg.
Og da, til tross for at hun selv hadde vært del av det hun nå beskriver som et problem, så ...
Var det ikke noe skam der som sa at de bare kunne snu på femøringen
og nå være en sånn social justice-kandidat?
Og hun pissa ganske hardt på Biden i den sammenheng. Han har sittet siden 70-tallet, ikke sant?
Det er skamløsheten i det som er så opprørende for meg, da.
Det at du skal bli verdens mektigste menneske, og så er kravene så lave
at det er Trump og Harris som står mot hverandre, det er så trist.
Og da syns jeg det er rart at man ikke kritiserer at det er helt utrolig
at et så stort og egentlig profesjonelt system som det amerikanske,
med disse store partiene, klarer å produsere to så fryktelige kandidater.
Men er det partiene som følger incentivene, eller er det pressen som skaper en dynamikk
og et system som man jobber etter, og som gjør at den type kandidater kommer frem?
300 millioner bedre egnede mennesker enn de to der.
Jeg tror jo det er et sånt bord å fange litt,
for det republikanske og det demokratiske parti er jo på hver sin side i praksis monopolinstitusjoner.
Det er nesten umulig å slå gjennom taket og utfordre en av dem.
Hvis du gjør det, så lager du et nytt partisystem i USA.
Det er jo litt som alle monopoler rundt omkring, at du blir likegyldig etter hvert.
Og så tenker du at du eier den makten og innflytelsen du har.
Jeg syns jo det er veldig tydelig med demokratene nå.
Det frikjenner ikke republikanerne,
fordi de har utpekt Trump for tredje gang, bør være diskvalifiserende som parti.
Men når demokratene da vet at det, eller i hvert fall kan mistenke,
at det kommer til å bli Trump neste gang også,
og retorikken deres er at det er en katastrofe for Amerika ...
Og så gjør de ikke noen ting på veien.
A: For å bli kvitt Biden, som de vet kommer til å fylle 82 rett etter valget.
Å be for å få på plass en kandidat som faktisk kan fly? Overlater det til vinden? Det er så trist.
Men jeg tror vi undervurderer litt dette med at det er jo Biden i den alderen,
har vært hensiktsmessig for folkene rundt Biden, altså en del av det maktapparatet.
For dem har det ikke så mye å si hvorvidt han er senil eller ikke-senil,
så lenge ting går i den retningen de ønsker.
Og Camell Harris er også en veldig gunstig kandidat der, fordi hun føyer seg inn.
Det er et til hierarki som er der, og noen på høyresiden er
veldig opptatt av å kalle henne for en sosialist og sånne typer ting,
men man ser jo at hun får mye mer pengedonasjoner
av de sterke pengegiverne og de med virkelig innflytelse,
og hun kommer ikke til å gjøre livet vanskeligere for dem i noe særlig utstrakt grad.
Det er klart at en del næringslivsaktører ser at hun går litt langt,
selv om de ikke formelt støtter ham,
men det er noe med dette maktspillet at det er greit å ha noen man kan kontrollere.
Det tror jeg også har vært litt av bakgrunnen for hvorfor republikanerne har valgt Trump,
fordi de har oppfattet spillet som veldig regissert.
De var veldig kritiske til Obama, som hadde et veldig kompisforhold med pressen.
Han holdt halvannen time lange pressekonferanser og utdypte det som en skolelærer,
mens pressen satt der på skolebenken og stilte veldig ledende, positive spørsmål.
Trump har gjort det motsatte, da han har gått i bresjen
og konfrontert en del av det de oppfatter som med rette ganske fake system.
Og så er jo det et symptom på en større tillitskrise, da.
Fordi det er ikke sånn at Trump er løsningen på noen ting, men det vitner om desperasjon
i å prøve å bryte den derre partilojalitet.
Og nå er det hans tur. Nå sender man plutselig opp en Jeb Bush for tredje gang.
Og at man føler at man ikke har den demokratiske innflytelsen som man burde ha hatt.
Og så er det jo et annet element i dette, som kanskje kan være en indikasjon: Vi snakket om Bernie Sanders i stad.
Han og hans tilhengere var svært misfornøyde etter valgkampen i 2016, da Hillary Clinton vant og senere tapte mot Trump, men det året hadde jo Bernie en … ikke en reell sjanse, så var han i hvert fall i nærheten.
Og ble motarbeidet systematisk av partiapparatet til et punkt
hvor det var veldig på hengende hår at han ikke bare meldte seg ut.
Det samme gjelder jo Bobby Kennedy, som nå var kandidat i år for Demokratene,
så meldte seg ut av partiet fordi han var sur på spillebrettet de stilte med,
og stilte som uavhengig kandidat, og til slutt nå har gitt opp og endt opp med å støtte Trump.
Det samme gjelder Tulsi Gabbard, som stilte i 2020 og utfordret Camelot Harris i sin tid.
Og i mellomtiden har igjen blitt motarbeidet av partiet. Hun var jo kongressrepresentant fra Hawaii,
ble kastet av partiet etter at hun ikke hadde vært lydig i valgkampen, meldte seg senere ut,
og har nå også endt opp med å støtte Trump.
Og på toppen av det så var det jo en sånn lekkasje for noen dager siden.
... som hevdet at Tulsi Gabbard var plassert på en sånn ...
Ikke en no fly-list, men en sånn domestic terrorism-list.
Så hvis hun skulle ut og fly, så må det være tre air marshals og ekstra kontroll
før hun får lov til å fly noe sted. Ingen vet om det er sant.
Men det foreligger nå i hvert fall skriftlige spørsmål i Kongressen om dette temaet.
Så det tas alvorlig nok til at det faktisk ligger i Kongressen og må svares på.
Under Biden-Harris administrasjon. Og i den grad man tror på det eller ikke,
så er det jo ikke første gang de bruker rettssystemet for å straffe
sine politiske motstandere eller fremme sine egne.
Og det er også en sånn form for korrupsjon som jeg tror folk er passe lei av.
Den bruken av rettssystemet, den har blitt veldig synlig nå når de plutselig tiltaler Trump
for det ene etter det andre, og nå er det vel femte tiltale som er tatt ut.
Dette fører ikke til ro på noen måte.
Dette fører ikke til at man finner en overenskomst på noen måte.
Det blir bare steilere fronter, folk blir sintere.
Venstresiden tar dette som et bevis på at dette er en fæl mann,
mens høyresiden tar dette som et bevis på at systemet er ute til å ta oss.
Og Trumps røtter kommer etter meg, for de de egentlig vil ta, er dere.
Det resonnerer nok veldig godt med hvordan den jevne amerikaner på høyresiden oppfatter at systemet opererer.
Jeg vet ikke, men jeg tenker at det i seg selv skaper en voldsom polarisering
hvor ingen tolker hverandre i beste mening, det er i hvert fall helt sikkert.
Ingen trenger egentlig å snakke ærlig om ting, og ingen blir sjekket
fordi også pressen er så delt på hver sin side
at informasjonen ikke flyter over mellom grupperingene.
Det er kanskje en litt farlig trend på sikt, og så er spørsmålet altså:
Hvor langt kan det gå, og hva er konsekvensen når det først butter?
Det som har mest betydning i dette valget, er ikke Trump eller Harris,
men hvordan de bygger opp institusjonene i USA, hvem de velger i ledende stillinger.
En del av disse tingene går tilbake til Obamas åtte år, hvor han åpenbart,
som alle som sitter ved makten, gjør, at de plasserer sine folk i ledende stillinger,
enten det er i FBI eller om det er dommere på ulike nivåer.
Eller om det er ledere for departementer, og man kvitter seg med de man ikke vil ha.
Det er jo for så vidt greit, det.
Og det blir forhåpentligvis en litt balanse hvis du har litt utskiftning av makt.
Det er en reell trussel for at man i større og større grad vil se mer kriminalisering av atferd, meninger.
Jeg er litt bekymra for det som skjer i Frankrike, siden jeg har fulgt så godt med,
med det at man arresterer telegram-gründeren på løst, udefinert grunnlag.
Som er klassisk internett, på en måte.
"Her er det litt for mye oppfordringer til vold,"
"her er det litt for mye salg av narkotika", eller favoritten: "Her er det barneporno".
Litt old school internett som det var før det begynte å bli litt mer regulert,
eller i hvert fall trussel fra myndighetene om å ta grep.
Så jeg tror vi vil se mer og mer av det fremover.
Jeg tror f.eks. Lelon Musk spiller veldig høyt nå med X.
Det er jo ikke så urealistisk, det jeg sier. Han trakk seg nylig ut av Brasil fordi han risikerte tiltale.
Det har vært flere ledende politikere i Labour Party i England som snakker om at man kanskje tiltaler Musk.
At han bidrar til den kommentaren at det ser ut som borgerkrig
når det var noen demonstrasjoner eller noe nydelig.
Jeg har sett for meg lenge den fremtiden
hvor man går litt vekk fra de liberale prinsippene.
Man skjønner at det her fungerer ikke så godt, og så blir samfunnet delt.
Og så blir det et mer og mer skittent spill
og mer og mer bruk av rettsapparatet og sånne typer ting.
Der bør du i hvert fall ha en presse som er litt nyansert, litt mer kritisk,
mens i stedet så har du en presse på høyresiden og presse på venstresiden
som presenterer to helt ulike virkelighetsoppfatninger.
Hvor den ene siden er Trump, en skurk, og på den andre siden er han en martyr.
Det er jo ikke et veldig godt utgangspunkt for et demokratisk samarbeid, det her.
Det som er så trist at du ikke har en presse som er opptatt av hva som er sant og ikke,
en allverdighet på å si at dette argumentet veier tyngre enn det andre,
fordi virkeligheten er der ute, og det går faktisk an å regne på det ...
Så mistenker jeg at Musk ikke kommer til å stikke innom Frankrike med det første.
Jeg tror de også er sure på X, og at folk får snakke friere der enn andre steder.
Vi var jo innom det i en podkast nylig at det er litt ironisk at Durov, som har flyktet fra Russland for å unngå ...
Måtte unngå å bli arrestert for å drifte Telegram.
Så flykter de besten, og så ender han opp bak gitteret likevel.
Fordi det er ikke så stor forskjell som man kanskje liker å tenke.
Det er verdt å ta med seg en liten anmerkning. Hukommelsen min er middels.
Jeg husker ikke helt hvilken av disse podkastene fra USA som tok opp akkurat dette.
Det de hevdet der, var at nå begynte egentlig også ...
Det var jo i forbindelse med hans svar til Kongressen,
hvor han har sagt at "vi ble presset av Det hvite hus til å gjøre ting",
"og vi har gjort en del feil" og "innrømmer en del ting", da".
Ifølge disse, så hadde de liksom vært rundt og snakket med tek-verden der han holder til,
og ifølge de, så har liksom Musk litt på vei tilbake igjen,
og følte at han hadde blitt kasta litt under bussen av ...
Den venstresida som tidligere har presset veldig på
for reguleringer av ytringer på alle plattformer.
Det er jo det som er litt, eller etter mitt syn i hvert fall bør være utfordringen til venstresiden i USA.
De har vært de som har snakket for denne økte sensuren
for å ta taleretten fra de som ikke er enige med dem.
Det Zuckerberg har sagt nå, er jo at han lover å ikke gi etter for press på samme måte som tidligere.
Og det han sier, er jo at vi har gjort det før.
Og da til fordel for Biden/Harris, egentlig.
Eller de ulike løgnene som de mener er akseptable, da.
Denne følelsen av å bli gaslighta kontinuerlig.
Du skal ikke tro dine egne øyne, du skal tro den virkeligheten vi forteller deg at er der ute.
Det er på sånne social justice-temaer at menn er kvinner, og kvinner er menn.
Det kan være hva de vil, og om det nå handler om klima eller vaksiner
eller det ene eller andre eller det tredje, hvor i mange tilfeller jeg er enig med demokratene,
men det er bare at det er ikke lov å være uenig, og det er det jeg irriterer meg dypt over.
Til det punkt at hvis jeg ikke hadde vært relativt oppmerksom på Trumps løgner også,
så hadde jeg tenkt at du vet hva, jeg vil heller ha den gale bavianen som i hvert fall lar meg snakke fritt.
Og så må jeg jo si at jeg hadde håpet at amerikanske velgere hadde forkastet begge sider,
Så tenker jeg at apropos dette med å tro dine egne øyne ...
Det står litt sterkt for folk, spesielt har jo Trump et ganske stort overtak
blant eldre velgere, som foretrekker ham.
Og mange av de har jo også sett utviklingen i en del amerikanske byer,
f.eks. Minneapolis, der delstaten vår Tim Waltz er guvernør.
Ikke akkurat en rosenrød historie når det kommer til en del byer i USA, hvordan de har utviklet seg.
Hvis man ser litt hvordan tilstanden var 40 år siden, bare 30 år siden,
så vil jeg tro at for de fleste så fremsto det mer sivilisert, fungerende og tryggere.
I hvert fall hvis du begynner å se på hvordan ...
Nå snakker jeg ikke bare om utviklingen i drapsrater og gjengkriminalitet.
Jeg snakker også om forholdet og tilliten mellom folk.
Da Team Waltz var ... Eller i 2020, da ...
Minneapolis var jo nesten ground zero for George Floyd-demonstrasjonene.
For George Lloyd-demonstrasjonene. Helt vanvittig.
Altså, det var noe helt ... Altså, mye mer intenst og voldelig, vil jeg påstå.
Altså, flere folk ble drept på begge sider, uskyldige og sånt, enn f.eks. stormingen av Kongressen.
Men stormingen av Kongressen, den hører vi om til stadighet.
Det folk ser når de blir låst inne i husene sine og kan ikke gå ut på gata,
fordi det er store raseopptøyer hvor folk brenner ned. Butikker ...
De knuser vinduer, begår vilkårlig kriminalitet og blind vold mot fremmede ...
Det ser jo en del amerikanere.
Skal man ikke gå helt i den Trump-fella og male alt helt svart heller?
Men hva gjorde Tim Waltz med det?
Fordi demokratene er såpass avhengige av foramerikanske stemmer,
har de alltid vært etterrivende til en del av den kriminalitetsbølgen som har vært.
Likevel skal vi tro at ting alltid utvikler seg i riktig retning.
Kriminaliteten går bare ned ifølge offisiell statistikk, og det kan jo godt være det,
men jeg tror at en del føler at det stemmer ikke helt med det vi ser med våre egne øyne.
Og så er det jo fascinerende, for jeg la merke til at du sa "var voldelig", vil jeg påstå.
Og det er jo som om det er noen tvil om det. Og det er jo ikke det, ikke sant?
Det var mye mer voldelig enn 6.1. Masse mennesker som døde.
Mange byer som brant, uskyldige som ble rammet av disse opptøyene.
Så kan du godt si at de var mer legitime fordi det var en bedre sak i bånn,
men det var jo en fullstendig lovløshet.
Og de ansvarlige politikerne satt og heiet dem frem til dels, herunder Waltz og Harris.
En slags moderat guvernør med litt konservative gammelmannsholdninger.
Han skal appellere til velgerne på gjerdet som syns Trump er usmakelig.
Men når dette her bryter ut, i mars 2020 eller noe sånt ...
I hvert fall rundt der, før kongressstormingen, da går Tim Waltz hit og sier
at de trenger også å få uttrykt for sin frustrasjon.
Det var først da de brant ned til Hovedpolitikvarter i Minneapolis,
at han sendte i Nasjonal Garden og innrømmet feil.
Det snakkes det ikke så mye om.
Men tilsvarende på høyresiden, det blir representert i det uendelige.
De holdes ikke til ansvar på samme måte.
Og det er jo også verdt å nevne at den rettssaken mot Derek Chauvin, som ...
Som var den politimannen som hadde kneet sitt i nakken på Floyd ...
Da den rettssaken pågikk, så sto det jo en folkemengde utenfor rettssalen
som var klar til å tenne på byen hvis utfallet skulle bli feil.
Tenk å sitte i en jury på tolv personer og skulle komme med feil beslutning,
og så brenner byen du sitter i, ned fordi du kom ut på gæren side.
Det der å ha noen tillit til at dette var en rimelig rettsprosess ...
Familien til Floyd hadde jo allerede fått, tror jeg det var 30 millioner....
Dollar i erstatning fra bystyret i Minneapolis, i ren frykt for hva som kunne komme
før rettssaken var over eller før man hadde avklart noe som helst.
Og for alle som har sett den fulle videoen av George Floyd og disse politifolka ...
George Floyd var ikke en rimelig mann. Og historien var ikke som det ble fremstilt.
Jeg er nesten sjokkert over at det, bortsett fra de omstendighetene som var,
do en mobb utenfor. Så er jeg sjokkert over at dommen falt ned på den siden.
Jeg ble overraska, men ikke sånn veldig overraska over det.
Også at dere ble overrasket, syns jeg er veldig interessant, egentlig.
Allerede på 90-tallet ble O.J. Simpson frikjent for drap,
hvor advokatene gikk hardt på identitetspolitikk. Det er ikke noe nytt som har oppstått nå.
Og hvis man ser bilder fra den tiden, så var det jubel i gatene. Ikke fordi folk trodde han var uskyldig.
Men fordi en svart mann ble satt fri av rettsvesenet.
Og denne problematikken her har vært ganske tydelig.
Og den kommer kanskje mer til uttrykk for folk flest nå, med Trump
og hvordan han fører en slags hvit identitetspolitikk.
Og hvordan høyresiden begynner å oppføre seg litt mer enn hvordan venstresiden gjør.
En slags tillatelse blant en del som sitter i maktposisjon.
Et alternativ i sånne saker for en rettferdig rettssak ...
Jeg kan ikke uttrykke meg som dommer til det, men at det var gitt hva slags utfall det skulle bli på forhånd,
det syns jeg man bør erkjenne at det ikke var noe alternativ.
Man har gått litt i denne teatriske retningen nå,
at man simpelthen ikke har noe valg for flertallets beste, ikke sant?
Ville vi ha en by som brønner ned,
eller vil vi ha en litt steezy politimann som satt med kne på hodet til en kar litt for lenge til?
Valget blir litt enkelt når du begynner å se på dem med ideologiske briller.
Og det er faren hvis demokratiet utkler seg sånn, fordi rettsstaten må bestå.
Ja. Samtidig som rettsstaten må bestå, så er det jo også en sak at tallskaden ikke gjøres i politikk.
Det er vel litt det som skjer, at man tar politikk og samfunn og putter inn i rettssalen
og sier at på grunn av samfunnets beste, så skal du noe i fengsel resten av livet.
Jeg syns ikke det var veldig rettferdig overfor Sjoven, i hvert fall.
Samtidig så hadde man jo disse opptøyene i Knosha, hvor ...
Nå husker jeg ikke navnet på denne 17-åringen,
som for all del ikke burde vært der han var, og burde heller ikke vært bevæpnet.
Men en ung 17-åring som ikke skjønner sitt eget beste, og hvor han ikke skal være ...
Det kan man forstå. Men han ble jo faktisk frikjent.
Til tross for at han hadde skutt tre stykker i løpet av noen sekunder.
Så ble han jo frikjent. Og dette var selvforsvar.
Og han ble jo frikjent fordi faktaene var på hans side.
Det som ble dratt opp i media, var jo at han hadde crossed statelines bevæpnet.
Men han jobbet jo tre kilometer fra delstatsgrensa og reiste hjem.
Og så valgte han å beskytte, var det butikken til bestefaren, eller det var et eller annet.
Og så blir han angrepet og skyter. Hva var det han het? Kyle ...
Rittenhouse, er det han heter.
Det var i hvert fall ikke rimelig å dømme ham for det.
Komme ut med en rimelig konklusjon i rettssalen.
Men han er jo for evig knyttet til å være en drapsmann.
Han beskyldes for det av alle på den ene siden politisk.
Det er ikke som om det å bli frikjent i rettsvesenet
er noe saliggjørende for ditt ry eller din fremtid.
Så han er jo blitt en sånn republikansk ... Fordi de er de eneste som snakker med ham.
Jeg så et intervju med ham hvor de begynte å spørre ham litt
om hvor han sto politisk, og han sto på venstresiden politisk.
Når han endelig kommer ut av rettssalen og møter verden igjen, da ...
Han rekker å gi det intervjuet, men ikke veldig mye mer
før han pent må flytte seg over til høyresiden, for det er det eneste stedet han er aktuptert og kan være.
Og så kan det hende han har sine egne politiske meninger og holder de for seg selv.
Men det er jo denne polariseringen du snakker om.
Det var en sak for fem år siden også, med disse ungdommene
som var på skoletur i Washington.
Og så kommer han indianeren med tromma, som de visstnok skulle ha plaget.
Jeg husker den saken fordi alle medier fremstilte det som
at disse ungdommene, vi var 16 år på skoletur, hadde oppstått ...
Søkt denne indianeraktivisten og begynte å plage og mobbe ham.
Så husker jeg at jeg satt i Norge på samme tid, og det var en overvåkningsvideo
fra Washington Square der dette skjedde, som du kunne sitte hjemme og laste ned
og se på i helhet. Det som hadde skjedd, var at de gutta sto der på egen hånd
og "minded their own business". Det var han aktivisten som hadde kommet bort til dem
og marsjert inn i dem. Men dette bare forble som en sånn ...
Et sånt falskt narrativ i ukevis etterpå.
Og den derre viljen og lysten til å gjøre opp for det,
prøve å rette opp i historien, var jo ikke-eksisterende.
Jeg skrev en artikkel om det en stund etterpå.
Jeg husker at den ble delt et sted, og så var det en dame som kommenterte på den.
Og så sa hun bare at dette er en helt latterlig artikkel. Han derre mini-Trumpen, han er et rasshøl. En 16-åring.
Det er en dame i Norge som har sterke synspunkt på hva den 16-åringen tiltok seg på ...
Ikke bare det, men hun har veldig sterke meninger om hans personlighet.
Dette er ikke en som du har sett på TV spesielt mange ganger.
Du har sett et videoklipp som i beste fall varer et minutt, sannsynligvis 30 sekunder.
Og så har du gjort deg opp en mening om en 16-årings personlighet og væremåte og moral og etikk.
Veldig spesielt. Men vi er ganske gode til å gjøre det.
Og alt basert på en utrolig skjev og tvilsom pressedekning,
med lite samvittighet for hva som er sant og ikke, og veldig mye agendavang og vinkel,
og at det passer inn i dette narrativet de vil selge, eller som de føler at selger, gir dem klikk.
Det skal sies, jeg tror CNN fikk lov til å betale en relativt anselig sum i erstatning til AL.
Det ble vel et forlik, men vi snakker vel et forlik som lukter i 100 millioner.
Ja, det var flere som måtte betale for det,
men det er noe med at dette ryet er på et vis uopprettelig også.
For når mange nok har fått feil historie, og man gjør for liten innsats på å rette det opp,
illustrerer man hvor farlig det er når ting er så polarisert at en 16-åring ikke kan få lov
til å gå med en Trump-hatt uten å bli hetsa av voksne mennesker.
Det var jo drapstrusler og Twitter-hets og politikere og senatorer og alt mulig rart.
Det gikk jo til å skulle hakke på han på den tida. Og det er en vurderingsevne ...
Den er nesten ikke til å tro, altså.
Man kan jo finne eksempler og sånne ting.
Og så tenker jeg mer på hvordan man skal forholde seg til den situasjonen.
Litt av utfordringen er jo at folk ser dette her. Blir litt radikaliserte selv.
Man søker andre forumer, man søker aktivt vekk.
Situasjonen er ganske uheldig.
Man kan jo hausse opp alle mulige eksempler på
hvordan pressen har sviktet på en del områder,
og det er ingen tvil om at de til dels skaper sin egen virkelighet i mange sammenhenger.
Og så blir det jo litt det med å prøve å være litt aktiv og finne en vei videre herfra.
For vi er nok ikke alene om å sitte litt sånn på utenriksministerens side.
Enten skal man bare: "Camela knuser Trump, og hun er helt anstendig,"
"og Trump er helt verdens verste menneske",
eller så skal man ha det på hvor korrupt demokratene er.
Jeg kan jo si at jeg forstår litt begge perspektiver,
men veien videre herfra blir jo å prøve å være litt konstruktiv i det hele òg, da.
Får bare understreke at vi har ikke på camela.
Fordi ingen andre gjør det.
Men jeg skulle hatt ganske stor pistol mot hodet før jeg ville stemt på noen av dem.
Jeg tenker at jeg kanskje hadde sagt at da kan du få lov til å trekke av.
Vi begynner vel egentlig å ha snakket lenge nok om dette ennå,
så vi får håpe at vi har klart å være litt konstruktive og hatt noen interessante perspektiver.
Men du kommer ikke helt unna ennå. Vi skal en liten tur på hjemmebane,
og så har jeg ett siste spørsmål til deg, Nikolai.
Du skal få 30 sekunders betenkningstid, for jeg vet du ikke er forberedt på dem.
Å stemme Høyre-Norge, nå har jeg forstått gjort det tidligere,
så jeg har ikke noe godt argument mot det, men det er jo en videreføring av tingenes tilstand.
Og de utfordringene Norge står overfor nå, så trenger man noen
som tydeligere kan ta litt grep, spesielt økonomisk, for å få Norge litt mer konkurransedyktig.
Jeg har ikke forventninger om noen store endringer.
Selv om jeg personlig hadde ønsket det.
Men at man i hvert fall har en viss opposisjon er å forvente.
Og Høyres politikk i Norge skiller seg jo totalt, også ut fra høyresiden i andre land.
Her har vi en annen type maktstruktur, hvor man ikke kan røre ved ting som med veldig enkle grep ...
Norge er i en veldig heldig situasjon. Kunne gjort det norske samfunnet mye bedre.
Reformer som ikke rammer den enkelte veldig hardt,
men som kunne hatt ganske store utslag.
Man ser jo at andre store velferdsstater, som i Danmark og Sverige, gjør det.
Bare helt banale ting som man kunne håpet på at en høyreside kunne tatt litt tak i.
Det skjer ikke. Og det skjer spesielt ikke med Erna Solberg,
som er en maktpolitiker som helst ønsker å øke Høyres opplytting maksimalt.
Og ta litt tøffe prioriteringer og sånt.
Så jeg vet ikke engang hva man bør stemme på i Norge, om man bestemmer i det hele tatt,
og hvorvidt det har noen hensikt som sådan.
Men jeg tenker at det hadde vært veldig fint om Høyre ikke gjorde det så bra,
og at man kunne fått en ny partileder og ny ledelse i Høyre,
som kunne ta Norge i en litt tydeligere retning
med litt mer vilje til reformer og sånne ting, da.
Da skal du ha takk for dette langt og utbroderende svar.
Børge Brende var utenriksminister for Høyre i Ernas periode, og brukte i hvert fall,
kunne man få inntrykk av, at han brukte all sin tid på å krype for Kina etter at vi var
puttet i fryseboksen fordi en opposisjonell i Kina hadde fått en fredspris.
Det er altså så pinlig hva de gikk inn på av avtaler for å ... Jeg vet da faen hva Norge har lovt å kritisere.
Med tanke på Taiwan og autonome områder og ugurer og hva det er for noe.
Men det er så skammelig.
Og det å sitte i maktposisjon og gjøre sånne ting er rett ut diskvalifiserende i min bok.
Høyre er et parti som ikke er verdig å sitte med makt. Takk.
Ansvaret for alle tekniske problemer med denne podkasten påligger meg, Vegard Nøttnæs.
Jingelen er komponert, produsert, spilt og perfeksjonert av Vegard Gundersen.
Regjeringen er ikke løsningen på vårt problem. Regjeringen er problemet.
Jeg er glad i deg, og jeg er glad i deg også.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.