27.08.2024
00:00 / 30:29
E004
30 min
6
klar
Arne og Vegard diskuterer alternativ handlingsregel, et åpenbart fornuftig forslag som politikerne helst vil unngå.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja. Jeg heter Vegard Nøttnes.
I dag har jeg med meg Arne Eidshagen for å snakke om alternativ handlingsregel.
Arne, du er jo en baskekte økonom. Hvordan type økonom er du?
Å, jeg er ... Jeg er jo utdannet ved Handelshøyskolen i Bergen.
Men jeg er ... Har spesialisert meg i å arbeide med samfunnsøkonomi.
Det stemmer.
Handlingsregel er jo lett. Det er jo bare å bestemme seg for hva man skal gjøre.
Men akkurat nå snakker vi jo litt om finanspolitikken i Norge, og særlig om oljefondet.
Og som lytterne våre helt sikkert har hørt, så finnes det en handlingsregel i dag som sier
at du kan bruke 3 % av verdien av oljefondet til å bruke inntekter på statsbudsjettet.
Det er 3 % av verdien på fondet, det er ikke 3 % av avkastningen eller noe sånt.
Det er 3 % av verdien, altså hovedstolen.
Så tenker man seg at den forventede avkastningen er litt høyere, så du kan bruke litt,
sånn at fondet kommer til å ha omtrent samme realverdi i årene som kommer.
Vel å merke så er det sånn at man tror at økonomien kommer til å vokse mer.
Selv om fondet gjennom handlingsregelen er designet for å ha en fast verdi,
så vil den verdien være en mindre del av økonomien, hvis ting spiller seg ut slik de er tenkt.
Den må du forklare nærmere for meg.
Du har et oljefall, og la oss si at det kaster av seg sånn 7 % hvert år.
Det vil jo være noen år hvor avkastningen er positiv, og andre hvor den er negativ.
Hvis du forsøker å gjøre det om til en fast gjennomsnittlig avkastning,
så er det kanskje sånn 7 %.
Så sier handlingsregelen som gjelder i dag, at du bruker ikke de syv prosentene,
for det vil innebære at fondet kommer til å krympe i realverdi pga. inflasjonen.
Men du bruker de tre prosentene som egentlig minner mye mer om inflasjonsmålet.
Å ha samme diskonterte verdi, altså det kommer til å være at fondet kan kjøpe
like mange øl neste år som i år, er tanken.
Men så kommer økonomien til å vokse, så folk i Norge kommer til å kunne kjøpe
flere øl til neste år enn de kan i år.
Tanken om at du skal beholde realverdien på fondet over tid,
representerer en filosofi som sier at denne petroleumsformuen skal fordeles.
Over generasjoner i Norge. Så folk som ikke er født ennå, de skal ha sin andel.
Og på noen måter er det rimelig, siden olje blir tatt ut over en kort periode.
Men det er kanskje ingen i dag som syns at de skulle hatt en andel
av vikingenes plyndringsdokter for en tusen og vel så det år siden.
Det er bare mulig å fordele én vei tidsmessig, så du kan bare fordele fremover i tid.
Og det som har skjedd de siste 200 årene,
er at hver påfølgende generasjon er rikere enn den forrige.
Så hvis du skulle omfordelt sosialdemokratisk, så skulle du tatt fra fremtiden og levert til i dag.
Ja. Så du kan si at sånn sett så er det ikke det man gjør.
Men man sier rett og slett det at realverdien skal være den samme for alle generasjoner.
Ja, så du tar fra de formodentlig fattige i et historisk perspektiv.
Det er omfordelingseffekter her.
Men på en måte kan du si at ja, ja. Men sånn er det jo, liksom.
Det er ... Man må finne en måte å gjøre det på.
Og egentlig skal poenget med den praten vi har nå, være å beskrive en alternativ måte å gjøre det på.
Det er jo tanken. Så hva er egentlig galt med den handlingsregelen vi har i dag?
Det som har vist deg med dagens handlingsregel hvor du knytter
Å knytte pengebruken til verdien av fondet. Det er jo, ja til dels er det jo,
skal vi kalle det et ordentlig ilandsproblem. For det som har skjedd, er at fondet har blitt kjempestort.
Hvis vi bare ser på hendelsene i løpet av de siste årene, så har jo det grønne skiftet
og krig i Europa ført til at verdien av petroleumseksporten fra Norge har skutt i været.
Da øker jo fondsverdiene. Da betyr også det at handlingsregelen tillater mer offentlig pengebruk.
Det har vært en sånn finansminister som har følt seg som onkel Skue,
som har følt at han kan bade i penger og kaste ...
Hver gang det dukker opp et problem i Norge,
så har jo politikerne kunnet kaste penger på det for å få det til å bli borte.
Noe som er enda rarere, det er jo det at mange kjenner til det at
den norske kronen har svekket seg i løpet av de siste årene.
Det som er litt rart, er at med dagens handlingsregel så betyr det at du faktisk kan bruke ...
Flere kroner, fordi oljefondet blir mer verdt i målte kroner selv om det eget ikke kjøper
flere iPader eller ikke flere franske vinflasker eller hva det skal være.
Du har fått en type ustabilitet, eller to ting som har skjedd.
For det første så har inntektene fra fondet blitt veldig store, og de har også blitt ustabile.
Men hvor mye penger som kan brukes, det er veldig følsomt for utviklingen
i internasjonale finansmarkeder.
Du kan bare forestille deg hva som ville skjedd dersom verdien av verdipapirene
hadde halvert seg. Noe som ville vært dramatisk, men som av og til skjer i finansmarkeder.
At verdier faller mye. Og da, etter handlingsregelen, måtte også offentlig pengebruk vært halvert.
F.eks. nå i revidert budsjett så bruker jo Vedum nesten 500 mrd. oljekroner.
Hvis jeg leser tallene riktig, så er det handlingsregelen sier 3 %.
Og Vedums innretning på dette er at i år så bruker vi 3,0 %.
Ja, jeg tror faktisk at han er bitte litt under. 2,93 eller noe sånt?
Nå er jo jeg veldig amatørøkonom i dette, men jeg har jo forstått ideen med
sånn aktiv økonomisk politikk, at man forsøker å jevne ut svingninger i økonomien.
I dårlige tider så bruker du mer på statens ånd, fordi det kommer mindre på privat hånd.
Og når økonomien varmes opp, så strammer du inn, ikke sant?
Ja, det stemmer. Og oljefondet hadde jo vært en sånn perfekt ... Eller avkastningen fra oljefondet, altså
Handlingsregelen hadde vært en perfekt buffer, for da kunne du sagt at "i år går det bra",
så da bruker vi 1 %, og så har vi de 3 % å gå på, eller kanskje du kunne hatt
en overføring som du kunne bruke 5 % det året det gikk på dunken.
Men det gjør det ikke, de ligger liksom på 3 % nesten hvert år.
Handlingsregelen gjør det, men nå er det jo helt riktig som du sier, at det kan være grunner
til å avvike fra den regelen. F.eks. det så vi under covid. Da ble det brukt mer penger enn hva som var handlingsregelen.
Det betyr jo i sin tur at man burde, i hvert fall i prinsippet, spare litt inn i den andre enden.
Så det som ... Hvis jeg skulle si ... Hva er problemet med den innretningen vi har i dag?
Det vil jeg si er tre forskjellige ting. For det første så har den veldig høye veksten i fondsverdien ført til
At statsbudsjettet har vokst veldig mye. Som betyr at statens andel av økonomien
vokser veldig mye. Og det er flere problemer med det.
For det første så er det spørsmål om hvor mye penger staten effektivt kan fase inn.
Og så er det et problem det at privat virksomhet blir fortrengt.
Fordi staten legger beslag på andre ressurser, som arbeidskraft og kapital.
Folk tenker på økonomi som penger.
Og det det egentlig er, er en fordeling av ressurser.
Det er så og så mye ressurser i samfunnet på et gitt tidspunkt.
Og om du har dobbelt så mye penger, så jager de pengene de samme ressursene uansett.
Og hvis det offentlige legger beslag på 60 eller 70 eller 80 % av ressursene,
så er det samme hvor mye penger du har på privat ...
Privat sektor blir rett og slett mindre. Blir fortrengt.
Du skal tenke på det sånn at penger er et slør.
Og det er de virkelige ressursene som teller her.
Så har vi også den biten der at handlingsregelen gjør
statsfinansene følsomme for bevegelser i finansmarkedene, som jeg var inne på.
Og det er kanskje en grunn til å ha en regel som gjør ting glattere.
Altså med andre ord som gjør at ting svinger mindre.
Skal det svinge, så bør det svinge av de rette grunnene, som du var inne på.
Så kan det være slik at det skjer spesielle ting, det skjer spesielle økonomiske nedturer,
f.eks. covid, som gjør det rimelig å bruke en større andel av oljepengene enn normalt.
Og at man kanskje da tar igjen i den andre enden.
Men det som jeg syns egentlig er den viktigste innsigelsen mot den innordningen som vi har i dag, det er.
At hele petroleumsformuen blir fordelt til folk, ikke ved at de får direkte tilgang til pengene,
men gjennom offentlige tjenester og overføringer.
Som betyr det at staten bare vokser og vokser, og at den fortrenger privat sektor.
Så det vi trenger, det er en annen regel som fordeler denne formuen på en bedre måte.
Gir folk penger i hånda? Vi kan egentlig reise spørsmålet.
Når vi er så himla rike her i landet, når vi har hele denne petroleumsformuen,
så hvorfor har vi da så høy skatt, f.eks.?
Det er jo fordi politikerne syns det er mye morsommere at de fordeler alle pengene.
De liker å fordele oljeinntektene og de liker å fordele skatteinntektene,
og ingen av dem har lyst til å kutte ned verken på det ene eller det andre.
Det som er verdt å tenke på, det kunne være å stille seg spørsmålet:
Er det mulig å tenke seg en alternativ handlingsregel som ville fungere bedre
i lys av disse innsigelsene?
Ja, for det er et godt poeng dette med å ha en handlingsregel i utgangspunktet.
Fordi det demper litt politikkens ønske og vilje om å tilfredsstille kortsiktige behov.
Så handlingsregel er bra, men det er litt ...
Det er selvfølgelig slik at politikere gjerne vil si ja.
Sånn er det med meg og barna også, jeg vil jo gjerne si ja.
Derfor så ... Når alle skal ha sitt, så har det lett for å bære litt galt av sted.
Men nå er vi så heldige at noen akademiske økonomer har foreslått en avtale.
Det var professor Michael Hoel fra Universitetet i Oslo og Jan Fredrik Kvikstad,
som har vært visesentralbanksjef, som har gjort en artikkel
som er publisert i Samfunnsøkonomen fra nummer fire i fjor,
som heter "Offentlige utgifter bør vokse mindre enn veksten i norsk økonomi".
Det du sier nå, er at dette er ikke sånne molotovcocktailkastende anarkister?
Dette er kjernen i etablissementet?
Ja, det er det. Så er dette karer som har oppdatert tidligere artikler,
før man hadde en stor oljeformue.
Hvordan skal man sikre at ikke statsgjelden vokser altfor mye?
Det er ikke gjelden som har vokst for mye, men det er faktisk formuen
som har vokst for mye. Skal man si det litt folkelig,
så har vi jo hatt skikkelig gullhåre ræva her i landet.
Vi sitter på en enorm formue, og utfordringen er å få fordele den på folk.
Og det kan man gjøre på forskjellige måter.
Sånn som man gjør det i praksis, så gjør man det rett og slett ved å si at ...
Offentlige tjenester, offentlige overføringer, er det som er måten du får din andel av ...
Ja, det er utbetalingsmekanismen?
Ikke sant. Og det er egentlig to problemer med det.
Og det ene er kanskje mer opplagt enn det andre.
Det ene er jo det at ... Du kan stille et spørsmål om hvor flinke er politikerne til å gjøre valg for deg?
Ikke sant? Det er ... Når politikerne stadig får mer å rutte med, så ...
Da er det lett for at det ender i sløsing med skattemidler.
Altså man ... Alle skal ha sitt. Og alle formål er ikke like gode.
Det andre poenget er egentlig litt mer subtilt.
Det handler om at når du gjør beslutninger i din private økonomi,
så fordeler du ... I budsjettet ditt så fordeler du ting du trenger å bruke penger på.
Du bruker dem på utgifter i husholdningen, på ferie, på klær ...
Men du gjør en avveining av hva som passer deg.
Og det er jo egentlig du mye bedre i stand til enn det politikerne er.
Så sjansen for at politikerne bruker pengene på ting som ikke har verdi for folk, er egentlig ganske stor.
Så det jeg syns er en veldig viktig greie, er at en alternativ handlingsregel skal dirigere ...
Midlene til folk mer direkte.
Og den handlingsregelen som Hoel og Kvikstad presenterer, den sier det at
at veksten i offentlige utgifter skal være mindre enn trendveksten i fastlands-Norge.
Det betyr jo egentlig at staten kommer til å krympe. Hvis du lar den tanken gå ut i det uenige,
så betyr det jo egentlig at staten for alle praktiske formål blir borte.
Men i virkelighetens verden så handler det jo egentlig om
at du innfører en ny type budsjettdisiplin som ikke er til stede i dag.
I særdeleshet betyr det jo det at oljeinntektene på statsbudsjettet er de samme,
men den nye handlingsregelen som regulerer offentlig pengebruk, den gjør at det setter
en begrensning på hvor mye offentlige penger som kan fordeles over statsbudsjettet.
Og det betyr jo egentlig at det er to muligheter som da er åpent for staten,
hvis det er slik at det faktisk er en avkastning på oljefondet.
Den ene muligheten er å gi folk skattelette,
og den andre muligheten er rett og slett å dele ut pengene i en form for borgerlønn.
Det fine med denne ordningen er at du får kontroll over statens utgifter.
Du får en fornuftig konsumkurv for folk, og du påtvinger politikerne disiplin.
I dag er de i altfor liten grad presset til å prioritere ulike ønsker.
Denne regelen ville føre til at politikerne må prioritere, de må lære seg å si nei.
Du nevner alternative måter å ta det ut på, enten i skattelette
Enten i skattelette eller i form av borgerlønn.
Som du godt kan argumentere for at det er å få tilbake skattepengene sine,
men i form av kontanter.
Men det siste vil ha en mer utjevnende effekt enn det første.
Hvis du gir skatteletter, avhengig av hvordan du innretter det,
så betyr det at det er de som er i arbeid og de med høye inntekter, som får mye.
Og de uten inntekt eller med lav inntekt vil få relativt sett lite.
Så lenge man ikke bruker det på bare å heve minstefradraget da, kanskje.
Er det noen spesielt positive eller negative effekter med de to alternativene?
Eller hva foretrekker du, for å spørre direkte?
Jeg tror det er et problem for det norske samfunnet at skattetrykket er veldig høyt.
La oss si at du og jeg var diktatorer i Norge og Staten.
Nå skal vi ha en sånn ny handlingsregel som begrenser offentlig pengebruk.
Den eneste ville være at offentlig sektors etterspørsel etter varer
og tjenester ville falle.
Isolert sett så ville det være negativt for privat sektor.
Men det som er et veldig stort problem i Norge, det er at veksten i produktiviteten,
altså hvor mye en ansatt produserer i løpet av en time ...
Veksten i den er veldig svak.
Det vi trenger her i landet, det er en stimulanse av økonomien,
og det kan man få ved å senke skattetrykket.
Dette med produktivitetsveksten er veldig viktig, som f.eks. sett i lys av
behovet for å ha økonomisk vekst. Det er en veldig stor forskjell i å ...
Det er 1-2 % vekst i økonomien. Det akkumulerer seg år for år,
i ganske store forskjeller. Det som har skjedd i Norge, og det er påpekt av OECD,
selv om Norge for så vidt er et rikt land med relativt høyt bruttonasjonalprodukt-par innbygger,
så er avstanden til andre land fallende. Det kan tyde på at vi ikke er så effektive.
Vi kan selvfølgelig leve oss over at andre land blir rikere, og det bør vi selvfølgelig gjøre.
Men det er noe som tyder på at de tingene som skjer i norsk økonomi,
de er ikke så effektive som de kunne vært.
Så å redusere skattetrykket er viktig.
Men så er det også argumenter for at ting også kan gjøres i form av en borgerlønn,
som en sånn generell inntekt. Og argumentene for det er, som du sier, ...
F.eks. så er det klart at det ville være naturlig å begynne å gå løs på skatt på arbeid.
Og så mye fordi at hvis det er noe som stimulerer økonomien, så er det jo det at det tilbys arbeid.
Og det ville også være naturlig å gi særlige skatteretter til den som har relativt liten inntekt.
Men en del mennesker har jo ikke inntekt, og de blir i dag til dels avlønnet.
Ved omfattende ordninger gjennom Nav, f.eks.
Og noe som ville vært mulig å gjøre ved en borgerlønnsordning,
det ville jo være å ta ned byråkratiet, og dermed også effektivisere økonomien.
Faktisk så kunne vi jo tenkt deg liksom at ... Hva ville du gjort først, liksom?
Og jeg tenker sånn hvis ... Det første jeg ville gjort ...
Hei og hå, nå har jeg en handlingsregel som sier at vi kan ikke bruke
like mye oljepenger som offentlig forbruk.
Så da ville jeg returnert en god del av de verdiene gjennom skatteletting.
Mer som en sånn sekundærordning. Så ville jeg gått løs på byråkratiet
rundt trygdeytelser og alle mulige ytelser som folk får.
Så trygdene i større grad blir litt sånn sjablongbasert?
De blir litt mer sjablongbasert, ja.
Og tanken er jo at innsparingen på offentlig byråkrati ville gjøre det lettere,
samtidig som incitamentet til å ta en jobb er mye sterkere.
Så folk som kanskje i dag er på en trygdeordning som har restarbeidskraft,
oftere velge å jobbe så mye som den personen orker.
Så er det også en del ting som det kan være verdt å tenke på,
hvordan en slik regel burde utformes.
Det er veldig viktig at den utformes i form av et nominelt britisjonalprodukt,
fordi det er det som egentlig regnes i ordentlige kroner og øre.
Og det tillater også at vi beholder den fleksibiliteten at du kan bruke litt mer penger.
Når det er dårligere tider, særlig hvis du knytter handlingsregelen
til trendveksten i nominelt internasjonalprodukt i Fastlands-Norge.
Da vil du være i stand til å bruke litt mer i en nedgangskonjunktur,
men du må tilsvarende spare litt mer i en oppgangskonjunktur.
Hvis vi skulle oppsummere hva som er poenget med en slik regel,
så er det jo egentlig det at den søker å få økonomien til å fungere bedre.
Den forsøker å ta bort svingninger i finansmarkedene,
sånn at de slår direkte inn i statsbudsjettet i Norge.
Og den forsøker rett og slett å krympe offentlig sektor.
Et særlig trekk ved norsk økonomi i løpet av de siste årene
er det at størrelsen på offentlig sektor har løpt fra nabolandene våre.
Staten har blitt rikere, men staten får også fortrengt normal næringsvirksomhet.
Så tror jeg det er viktig å tenke på denne problemstillingen i den situasjonen
som Norge står i dag. Vi kommer til å få lavere direkte inntekter
fra petroleumsvirksomheten, som betyr at vi må belage oss på avkastningen fra oljefondet.
Folk lever lenger, folk kommer til å være sykere lenger,
og de kommer til å ha forventninger om hva slags type pleie og omsorg de skal ha,
som rett og slett kommer til å være dyrt.
Det vil være en utfordring for det norske samfunnet å møte denne utfordringen.
Vi står jo også i et grønt skifte, så Norge har forpliktet seg til å ...
Begrense klimagassutslipp, og det kommer ikke til å bli billig.
I det lyset så er det naturlig å ha en litt tøffere linje hva angår offentlig pengebruk.
For her er det så mange muligheter for å lage hull i skuta.
At her har vi rett og slett godt av å være litt strengere med oss selv.
Vi må rett og slett si det at statens andel i økonomien ...
Det må krympes og skapes større verdier i privat sektor.
Ikke minst er det i mine øyne rettferdig at folk får beholde mer av inntekten sin.
Sannsynligvis er det også effektivt både fordi incentamentene til å jobbe
og investere burde skjerpes, eller de må skjerpes slik ting ser ut.
Fordi folk rett og slett er bedre i stand til å vurdere egne behov enn det staten er.
Så blir det en mer effektiv pengebruk.
Så konklusjonen er på en måte at den som prioriterer alt, prioriterer ingenting.
Vi må faktisk få inn litt budsjettdisiplin og begrensninger på hva politikerne kan gjøre.
Jeg tror vi skal tenke på det sånn at Norge er i ferd med å bli et vanlig land.
Og det kommer ikke til å gå sånn ... Og det kommer til å gå langsomt.
Og så lenge kommer Norge til å sitte på denne veldig spesielle formuen.
Men det som er utfordringen her, i mine øyne, det er for det første
å fordele den på en sånn måte at folk faktisk har glede av den.
Jeg tror i dag sløses rett og slett verdiene for mye bort.
Og verdiene brukes på måter som folk ikke nødvendigvis har så mye glede av.
Og når det kommer til målene i staten,
så gjøres de opp med negativ samfunnsøkonomisk nytte.
Og det er jo typisk for staten. Staten har veldig mange mål.
Den har mål for distriktspolitikk, den har mål for kjønnsbalanse,
og den har mål for miljøet.
Det er ikke måte på hvor mange mål staten har,
og når staten skal komme i mål med disse målene.
På sett og vis så tenker jeg at det denne handlingsregelen som som du sier,
nettopp kommer ut av det politiske og økonomiske etablissementet,
det er en oppskrift som ... For det første så er den veldig fornuftig.
Og så er den en ... Det er også en løsning som vil gjøre Norge til et friere og bedre samfunn.
Ja, ikke sant. Det er mye frihet i god privatøkonomi.
Jeg er for så vidt helt med på denne måten vi har gjort det på.
Det er en konsensus i Norge om at denne petroleumsformen skal fordeles.
Den skal fordeles over generasjoner. Det har vi blitt enige om her i landet.
Det er en alternativ handlingsregel som sier at det er begrensninger på offentlighetens rettigheter.
Og den begrensningen er at veksten i offentlig pengebruk må vokse mindre
enn trendveksten i bruttonasjonalproduktfasstaget.
Så er det rett og slett en himla god idé.
Nettopp. Så for å konkludere: Det er en god idé å binde seg til masta.
Men vi har gjort det på feil båt.
Det stemmer. Altså, politinernes sirenesang, den er selvfølgelig fristende.
Slutt på det.
Ansvaret for alle tekniske problemer med denne podkasten pålegger meg, Vegard Nøttnes.
Jingelen er komponert, produsert, spilt og perfeksjonert av Vegard Gundersen.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet.
Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.