23.09.2026
00:00 / 54:35
E354
54 min
9
klar
Hva skjer når et gigantisk utdanningsbyråkrati dytter iPader på førsteklassinger og trikser med nasjonale prøver? I denne episoden tar vi for oss forfallet i norsk skole, karakterinflasjon og hvorfor Estland knuser oss med enkle metoder og sunn fornuft. Vi diskuterer Støres hang til sentraldirigering og spør hvorfor en hel generasjon nå flykter inn i Forsvaret og trygge statlige stillinger i stedet for å satse i et privat næringsliv tynget av særnorske skatter. Bli med rundt bordet!
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og for klassens sorte får.
Lev og klassens sorte får, Trond Sørensen.
Og meg selv, også litt sort får en periode, Vegard Nøttnes.
Det er jo morsomt med dette, og det kommer vi tilbake til seinere,
men Utdanningsdirektoratet har jo snudd litt på dette etter hvert.
Og Estland, som er kjent som verdens mest digitale land,
de har altså beholdt skrivebøker og håndskrift og sånne ting.
Så det kan jo hende at det er noe her som kanskje ...
Utdanningsbyråkratene ikke hadde fått med seg da de satte reglene for alle andre.
Problemet blir jo når du tar vekk grunnleggende kunnskap, lesing, skriving og regning
for å erstatte det med bruk av iPad, hvilket kanskje er litt det man har gjort.
Du sitter jo ikke og skriver langt på en iPad. Du skriver søkeord og trykker på knapper,
men det har jo ingen dybde.
Nei, men du blir god til å scrolle, da. Naviger en nettside som er lang, f.eks.
Komme deg til toppen og komme deg til bånn fort. Det er supert.
Men du får da med på kjøpet konsentrasjonsvansker,
søvnforstyrrelser og fullstendig sviktende leseferdigheter.
Noen av oss er gammeldagse i tankesettet og tenker at poenget med skolen er
at du skal lære deg å lese, ikke at du skal komme ut av den som en som ikke kan lese.
Men nå har vi snakka om veldig mange ting.
Det er mange som tyder på at systemet ikke har fanget opp problemet selv.
Det er det mye å ta tak i. Man har ikke målt disse evnene på en ordentlig måte.
Man har heller målt etter inkludering, gjennomføring, trivsel og medvirkning.
Fremfor å måle om de kan det grunnleggende. Men man har jo hatt nasjonale prøver.
Nettopp der burde vi ha en redningsplanke!
Så viser det seg at dette konkursboet, som kalles Utdanningsdirektoratet ...
Kan ikke de regne heller?
De har hatt et system som har gjort at resultatene har vært verdiløse,
fordi det har vært en sånn utjevning av resultater hele tiden.
Så alle de tingene som hadde gitt signalene om at hei, her er noe galt,
de har blitt fjernet i statistikken.
Det er jo kjempegøy. Det er jo kjempetrist!
Han fyren som oppdaget dette, som forska på skoleresultatene,
Han syntes det var så rart, for det var så stabile resultater.
Dette er statistisk usannsynlige jevne resultater.
Hei, UDIR, kan dere forklare hvordan dere er egnet her? Hva har dere tenkt?
Jeg tror det må være feil her. Og UDIR sier nei, det er ikke noe feil her.
Jo, her er det garantert noe kjempefeil! Og så er de jo sånn passe arrogante også,
for de veit hva de driver med, nemlig disse Utdanningsdirektorat-folka.
Helt til de finner ut at nei, vi visste ikke hva vi drev med.
Da sier de ingenting, de bare fjerner alt fra nett så det ikke er tilgjengelig lenger.
Det er jo denne saken som fikk Eivor Evenrud til å si
at kanskje vi skal legge ned det supperådet nå.
Og det er et godt forslag. Og det fører vel til at du fryser ut av Arbeiderpartiet, da.
Det er ikke sikkert det er plass til deg der heller.
Hvem var det som var Arbeiderpartiet som kom med UDIR, var det ikke det?
Eller var det Høyre? Jeg vet ikke, men det er jo samme parti.
Men jeg tror vel det er verdt å minne om den såkalte nirvana-feilslutningen
som ideologer ofte begår. Man blir så overbevist om
at det man har i hodet av teoretisk modell, er den riktige,
så man tolker alle resultater der ute i verden til å passe inn i denne nirvana-en.
Så er det ikke alltid det er sånn, fordi det hender at selv intellektuelle er ganske tjukke i huet innimellom.
Og så surrer de rundt, men de surrer ikke bare rundt med feil teori i sitt eget hode. De surrer rundt med makt.
... til å legge føringer og premissramme for hele utdanningssektoren i Norge.
Og da får det konsekvenser for alle. En hel generasjon blir utsatt for disse nissene,
som ikke vet hva de driver med. Og så har du 10 tapte år, 15 tapte år, 20 tapte år.
Hvem faen vet? Men det du må ta med inn i regnestykket,
er jo at denne evige hangen til sentralisering av ting i Norge er så viktig at vi har
et utdanningsdirektorat som kan lage retningslinjer for alle skoler i landet,
istedenfor å snu litt på det og si ... Vet du hva, den derre humanistskolen borte på Ullevål ...
Det ser ut som det funker bra.
Ja, og kanskje til og med de kunne fått ganske frie tøyler til å innrette ting sånn som de mente var best?
Skal jeg være litt slem nå, så skal vi si at for at det der skal bli en greie,
så må man først fjerne forsøket på skambelegging av å sende barna sine på privatskole.
Vi har jo innført en sånn greie i Norge.
Det er en skam i å sende barna til ... Du er litt rar og litt merkelig,
og det er noe feil med det hvis du sender barna dine på privatskole.
Selv om det kan hende at det er det beste for barnet ditt.
Dermed er det veldig mange færre som vurderer privatskole,
og som i hvert fall ikke hadde vært veldig sunt om folk tittet på alternativene og så hva det var.
Og så, for å sitere Mao, la tusen blomster blomstre. Det kan hende noen blomstrer på feil sted.
Men det som er skikkelig farlig, det er å la den eneste blomsten blomstre
i Utdanningsdirektoratet, og når de går feil, så går alle feil på likt.
Og når de selv er for inkompetente til å lage mekanismer som måler seg selv,
som de da åpenbart er, for de har brukt et system som ikke gir dem riktig signal,
så er det jo sånn, det er en fallitterklæring som er så ...
Den er skrevet med så store bokstaver at jeg atter og begriper ikke at det må en Eivor Evenrud til.
Jo, men Ness er ikke mainstream.
Nei, men han tror jeg bare har plukket opp av eiorer.
Men det er jo en annen måte å analysere dette på, da.
Dette er den kyniske måten. Hvem er det som tjener på dette?
Jeg vil jo si at de som tjener på et system, er veldig ofte de som er i systemet.
Altså utdanningsbyråkrati og ... eller reformkonsulent, kanskje!
Det høres ut som en kul tittel!
Da er det gøy, ikke sant? Da får du masse handlingsrom og operativ makt,
og får prøve teorien din i praksis, og du kan være idealistisk ...
Hvis ingen måler deg i tillegg, så er det jo enda gøyere.
Hvis du gjør feil, så har det ingen konsekvenser heller.
Fordi måleresultatet kommer så seint at ingen vet at du var ansvarlig for det.
I 15-20 årene før man faktisk ... Oi, shit, dette var en dårlig idé.
Ja, ja, hvilken konsulent kom med det rådet? Ingen stiller det spørsmålet.
Det høres litt brutalt ut, for det vi etterlyser, er en konkursmekanisme i offentlig sektor.
Du må ha kreativ destruksjon inn. Det er det som gjør at privat næringsliv fungerer bedre enn offentlig sektor.
Og så høres det brutalt ut å slå en skole...
En intellektuell konkurs? En faglig konkurs?
Gjerne slå det i økonomisk konkurs også, for min del.
Men mekanismen må være der til å si at du får ikke fortsette å drive skole
hvis du ikke oppnår visse resultater. Der kunne man tenke seg at du har nasjonale prøver,
du har PISA-test, du har en del sånne punkter som burde være klare kontroller
av at de skolene elever går på, leverer i hvert fall opp til en eller annen standard.
Mye større frihet til enkeltskoler til å innrette
hvordan elevene skal levere på de kjente læringsmålene.
Hvis vi begynner med basics, du skal kunne lese og forstå en tekst.
Du skal kunne grunnleggende matematikk. Du skal ha en rimelig orientering i naturfag,
sånn at du vet hvordan ting, verden, samfunnet, naturen, fungerer. Cirka.
Ikke på noe kjempehøyt nivå, men sånn tilstrekkelig til at du skjønner hvordan verden henger sammen.
Du skjønner at ting fryser til is når det blir kaldt og sånn?
Ja. Det er litt sånn uomtvistelig nyttig å kunne, nyttig å mestre.
Og en størst mulig andel av elever som går i skolen, må komme til det punkt
at de mestrer disse tingene på et adekvat nivå.
Hvis du skal ha nasjonale prøver, så er det nå for faen det du skal måle!
Og så skal du få tilbakemelding på det, både som individ og som institusjon.
Da må det komme skoleinspektører på døra og henge lås på den og si
at de ikke får drive skole lenger.
Alle elevene må ut og bytte skolemiljø, for dere og dere får aldri jobb som lærer igjen.
Det er konkurs. Hadde du gjort det til private skoler så de faktisk gikk konkurs,
så hadde det vært enda bedre. For en konkurs i privat næringsliv er jo ikke slik
at da destruerer man alle ressursene den skolen eller den fabrikken eller hva som helst satt på.
Prisen på produksjonsmidlene synker til noen er villig til å kjøpe dem opp
og prøve dem på nytt. Det du gjør systematisk, er å overføre ressurser
fra inkompetente til kompetente hender.
Og det at Utdanningsdirektoratet overlever, er en indikasjon på at systemet er feil.
Som de burde vært lagt ned, akkurat slik Eivor Evenrud sier.
Og en eller annen gang i fremtiden, hvis man følger reisen til Eivor Evenrud, fra Rødt til Arbeiderpartiet ...
Jeg har merket at hun nå kommenterer på noen sosiale medieposter fra Høyre.
Hun deler dem, med kommentarer som tilsier at hun kanskje ...
Hun var ikke negativ til det Høyre sa! Hennes reise er ganske lang.
Kommer snart til oss, hun nå.
Jeg bare lurer på hvor mange år det tar før hun møter opp på liberalaften og tenker
nå er jeg hos mine egne. La meg invitere henne på liberalaften.
Jeg tror vi skal gjøre det en gang, altså. Men det er sikkert flere som tjener på dette.
... politikere som kan flashe seg med å dele ut penger.
Ja, de løser problemer ved å dele ut ressurser. Vi har jo delt ut ressurser til dette.
Ja, og hvis de da ikke innfører noen standarder, så er det heller ingen konflikter.
Og så har du sånne som Lærerforbundet og sånn. Fagforeningene, vet du.
Ja, dette er flott. Det er jo ikke et sted fagforeningene har vært sterke
uten å ødelegge produksjonen av det de driver med. Så hvorfor ikke ødelegge elevene? Det ...
Og så har du hvem som staper i andre enden ... Jo, det er selvfølgelig elevene, ikke sant?
Ja, og det er jo bare en liten gruppe av dem, for det er jo bare de svakeste elevene.
Ja, 40 % av guttene, så det er jo en stor andel, men ...
Så mange grupper vinner på det. Lærere, byråkrater, tekgiganter, fagforeninger, politikere.
Alle vinner på dette systemet, fordi man kan skalte og valte og herje rundt,
og så er det bare en liten gruppe elever uten stemmerett som taper på det.
Nei, det er fint, gitt. Det har jo kommet advarsler opp igjennom, da.
Det har jo det.
Man har en professor ved Lunds universitet,
og det er et ganske så anerkjent universitet internasjonalt også, ligger i Danmark.
Der har man jo Dick Harrison, og han var egentlig historieprofessor,
men han advarte og sa at her tror jeg vi får 25 % analfabeter som forlater skolen,
og ikke har fungerende ferdigheter på grunnleggende nivå.
Med enkle kår og lite ressurser, mer avansert litteratur,
uten å ha klart å fordøye det.
Mens nå er det utstyr for milliarder, uten at det fungerer.
Det er jo noe av et sykdomstegn når universitetsprofessorer må si fra,
og er de som må peke på at nå er det universitetene som skal lære folk å lese.
Hva er det vi skal med grunnskolen da, om du spørrer deg?
Det er bra leseferdigheter på universitetsnivå i Norge.
Men det er jo bare øverste ... altså 30 % i skoleklasse
som lander inn på et universitet.
Det er stadig større andel, da. La oss peke på at ...
Gradene til å gjennomføre en universitetsgrad er ikke de samme nå
som de var for 50 år siden. Så det er noe med at inflasjonen og forfallet treffer.
Og så har du det problemet med det derre 'Campels law' ...
Det der at når det du måler, blir målet, så slutter det å være en god målestokk.
I Norge har man vært utrolig opptatt av hvor mange bachelor- og mastergrader man produserer.
Så blir det fabrikk for mastergrader uten innhold.
Og så lager du bare en masse mastergrader og doktorgrader.
Det blir flere og flere og flere, men folk kan jo mindre og mindre.
Naboen til Arne har doktorgrad i luftgitar?
Vi trenger ikke å si noe mer enn det. Det forklarer alt.
Ja, ja, ja, ja. Og så kunne man jo tenke, da.
Er ikke eksterne sensorer en måte å kvalitetssikre
at skolene ikke brir på sine egne resultater?
Det kunne jo vært en idé. Verst det er, det er faktisk en idé.
For det viser seg jo at 47 % får en lavere karakter eller dårligere vurdering hvis det er en ekstern sensor.
Og da 47 % er nesten halvparten.
Så hvis nesten halvparten får bedre karakter også,
så kan du si at da treffer jo skolene ganske bra.
Men det er jo ikke det, for 40 % får samme karakter.
Så hvor det er et reelt sammenfall, er det bare 14 % som får høyere karakter.
Hvem skulle trodd. Hvis du putter bukken og havresekken i samme rom,
så blir det ikke helt jevn fordeling.
Og jeg lurer jo på hvordan det blir hvis du flytter det over på universitetsnivå.
Kvaliteten på universitetet avgjøres av karaktersnittet på de som går ut.
Eller leverte grader, egentlig.
Kan man mistenke at innholdet i de gradene er litt svakere enn det pleide å være?
Siden det nå produseres stadig mer per student.
Jeg mistenker at det i neste ledd gir svakere vurderinger av det som blir produsert etterpå.
For det er de med svakere grader som nå i neste runde vurderer nestemann.
Da begynner det å ligne litt på et kjent fenomen, som er å devaluere egen valuta.
Nå er det karakterboka som er den valutaen som devalueres av de som forvalter den.
Så håper man at man kan leve på at det hadde verdi for mange år siden.
Du fikk en A på den prøva. Så flott! Da jeg var ung, husker jeg at å få A, det var kjempestas.
Men hvis alle får A, så er det ikke så gøy lenger.
Så er det en liten overgangsfase hvor noen får nyte godt av det.
Dette er skolesosialisme på sitt beste, du vet det?
Hvis man fordeler alle karakterene likt, dette har mange lagd morsomme videoer på ...
Om vi skal ha sosialisme i klassen her, så alle får samme karakter ...
Alle får snittet av karakterene i klassen, og dette har blitt gjort forsøk på.
Den andre gangen ble det litt dårligere, for de beste innser jo bare
at 'jeg får ikke igjen innsatsen min for dette, jeg får karakter 3,4 istedenfor 6',
for min perfekte oppgave, fordi det er noen som ikke gadd å gjøre noe.
Og så i neste runde så blir plutselig snittet to, fordi ingen gadd å dra lasset.
Det har blitt gjort forsøk på det, og det har en effekt, da.
Har du det i norsk skole også?
I tillegg til det, så har du et klagesystem.
Og det er jo selvfølgelig vår favorittstatsforvalteren som behandler.
Det er jo hyggelig at de har noe å gjøre, i hvert fall.
Nei, veit du hva, det er uhyggelig! De burde vært arbeidsledige, hele gjengen.
Og det betyr at det er veldig masse ...
Og jeg tror det er 90 % av dem som får innvilget klagen sin,
hvis de sender klage til statsforvalteren, får bedre karakter.
Hvorfor han ikke har gitt den karakteren i utlandspunktet,
så læreren eller sensoren blir angrepet for å gi en for dårlig karakter, da.
Det er et insentiv til å kanskje sette karakteren litt høyere, så det ikke blir klage.
Blir mindre bråk og støy, ja.
Og dette skjer jo spesielt hvis det er ressurssterke foreldre som begynner å presse på
og sier at hei ... Min sønn har fått fire, hva er det de driver med, lærerinne?
Ja. Og så var det skolen, som krever gjennomføringstall fra oversiden, så de også gir et insentiv til å sette høyere karakter enn det.
Og sa.
Så har du bukk-og-havresekk-problemet.
Når læreren skal være både den som utdanner og den som setter karakter,
så er det fort gjort å blande incentiver. Og for læreren må det være som du antyder.
Hvis det bare blir støy hvis jeg setter karakterer slik jeg mener de hadde vært riktig,
så inflaterer jeg karakterene, og så får jeg mye mindre bråk.
Og det er jammen trist, men gud hjelpe så mye bedre min tilværelse som lærer er.
Og jeg har ingen problemer med å forstå læreren her.
Se da, hvis det å svare ut en prøve ikke ble rettet av din egen lærer,
det gikk til en eller annen sånn anonymisert sensorfabrikk ...
At du skiller rett og slett evaluering og instruering.
Og så måler du skolen på om den er flink til å lære bort.
Og så er evalueringsfabrikken er om de er flinke til å evaluere.
Hvis du lurer på om den ene evalueringsfabrikken ikke er bra,
så kan du prøve en annen, og en tredje, og så kan du se ...
Jeg ville jo nesten tenkt at kanskje man skulle privatisert disse greiene.
Og så sa man at hvis du er flink til å lære folk ting, så burde du bli en skole.
Og hvis du er flink til å evaluere om læringsmål er nådd, så burde du bli en evaluatør.
Og så kanskje man på hver sin side kan starte businesser på det.
Vil jo da, ved markedets vakre mekanisme kreativ destruksjon,
sørge for at de som ikke fungerer i jobbene sine, må finne seg nye jobber.
Det hadde jammen vært noe.
Det har seg sånn at halvparten presterer svakere til eksamen enn på standpunkt.
Og det er vel ikke eksamen som er problemet, da, kanskje?
Det kan hende. Kan hende det er skolesystemet.
Godhearts law - når målet blir styringsmål, da slutter det å være et godt mål.
Ja, og skolen er ... Karakteren er det du måles på, og den du gir.
Måles du på det du gir, er det lett å gi en bedre karakter for å bli målt bedre.
Og så slutter den å ha verdi, fordi det er tull. Den er inflatert bort i svake lærere,
duste læringssystemer, tåpelige rammeverk, utdanningsdirektorat som ikke vet hva de driver med,
skoler som ikke får handlingsrom til å ...
Levere en solid utdannelse til elevene sine, og så videre, og så videre.
De som tjener på dette, er de som er i systemet.
Det er byråkratene, skolelederne, fagforeningene og politikerne.
For å være litt nøyaktig, vi snakket om at UDIR ikke var så gammelt. Det er fra 2004.
20 år er ikke så gammelt. Nei. Den gang var det 211 mennesker ansatt.
Og nå er det 387.
Det minner om de gamle Wesensten-sketsjene.
Om han derre ... Hva er det han er? Han er leder i Rotfruktrådet.
Og får spørsmål om hva mange han gjør. Nei, bare tull!
Hvor mange ansatte er dere? 3000 ansatte.
Hva tror du det koster å drifte UDIR?
300 ansatte, ish. 387? Så nesten 400?
Nei, det koster jo over en million per ansatt i lønn.
Jeg tipper at det koster 500 millioner. Da bommet du med en faktor av tre.
I 2023 så brukte de 1,49 milliarder til egen drift.
Altså, det er jo klart ... Hva bruker de penga på, tru?
Sikkert masse kule sånne samlinger og ... Seminarer?
Sikkert mye reiser rundt i verden og så videre. Skolebesøk og sånn ...
Ja, her er det mulig. Men du kan jo si det sånn at de bruker jo tydeligvis 4-5 millioner per ansatt i snitt.
Det høres ut som en luksuriøs jobb, for å si det sånn.
Nei, få det lagt ned, ass.
Bare få det vekk. Få vekk enda mer av det. Og ikke bare det, men de gjør jo skolen.
De bruker opp tiden til lærerne på alt mulig annet.
Veiledere og strategimoduler og høringsnotater og pålegg,
som da læreren må sette seg inn i, bruke tid på å lære å lese, forstå,
innrette seg etter, fremfor kanskje å bruke tiden på å forberede neste time i klasserommet.
Da er vi også over på institusjonenes jernlov, som er denne ...
Insiderne vil alltid sørge for at institusjonen overlever. Så er du i systemet.
Så vil du at den skal leve videre, for det er så mye tryggere og ryddigere
og enklere og lettere å forholde seg til og mer kjent og trygt og godt.
Da vil man jo fortsette som man gjør. Stevne som man lærer.
Og så får man feil mål, for på et eller annet nivå her så blir lærerne målet, ikke levende.
Lærerne har alltid vært målet, Trond.
Og det er sikkert helt i tråd med hva fagforeningen ønsker.
Jeg hørte Ola Buksrud snakke om dette her, jeg endrer opp med å endre litt av han, for han er en klok fyr.
Og han sa at folk tenker at lærerorganisasjonen er der for elevene
når de snakker om skolepålykt. Nei, de er der for å føre lærernes sak!
Det er deres jobb, det er det de driver med. Skal være bra naiv for å mene noe annet, da.
Men de har jo en tendens til å gjem... Er det noen som er gode til å ta argumentative gisler,
så er det da jaggu Lærerforbundet, for de bruker elevene som show hver gang, ikke sant?
Dette går utover elevene, dette går utover elevene. Det er jo ...
Det å finne et gissel som du kan putte foran, det er ... Alle gjør jo det.
Det er jo også litt morsomt, hvis vi er på Utdanningsdirektoratet.
Så disse UDIR-folka har jo i ti år i strekk stått og heia på iPad-innkjøp
og til seksåringer, og ikke konsekvensutrede og da-da-da.
Og så gir de nå ut ny veileder på skjermbruk for 1.-4. trinn.
Der man skal være særskilt varsom og ikke dominere.
Og 1-til-1-dekning er ikke nødvendig, og de anbefaler mobilfri skole og skjermfrie matpauser.
Og så er det jo gøy, for det illustrerer hvor problematisk det er med sentralisering av makt.
Og hvordan disse idiotene kaster seg på motebølger uten å vite hva de snakker om.
De har ikke et kunnskapsgrunnlag, men de mener det veldig sterkt.
Og så dytter de iPader inn i ti år, og så lever de av å skrive veilederne for å få ...
Begrenset bruken av dem etterpå.
Du selger ugresset først, og så selger du lukeverktøyene etterpå.
Dette her minner meg om en sånn ... Det er naivitet, dette her, da.
La oss få skjermfrie pauser. Tror de at disse barna ikke har mobiltelefon?
De kommer jo til å ta fram den mobiltelefonen i pausen, hvis ikke du har mobilforbud på skolen.
Og så ymter de vel fram på at de ikke skal ha forhold til å bruke mobiltelefon på skolen også, men på en annen side.
Når du driver med noe annet, altså i timen, så legger du fra deg telefonen.
Den er ikke en sentral fel av det du driver med, så den har du ikke nå.
Og så når du har pause, så kan du ta fra den og se hva som har skjedd.
Se om noen har ringt deg, svare på melding.
Det ville jo vært sånn som du og jeg fungerer.
Vi sitter ikke med mobiltelefon i hånda og spiller inn podkast, vi sjekker den når vi ikke ...
Vi sitter med større skjerm, vi. Ja, større skjerm.
Men gruer jeg at vi bruker ...
Vi sitter ikke og sender tekstmeldinger mens vi prater, nei.
Det går ikke i Snapchat og bilder på Instagram mens vi sitter og gjør dette,
for det ville krasja helt, sier seg selv.
Men det betyr også at når vi er ferdige med å spille inn den episoden,
så snur jeg på telefonen min, ikke for å se hva klokka er,
men jeg har sikkert fått noen meldinger og litt sånn å svare på
som jeg må reagere på, men jeg må ikke respondere umiddelbart.
Det er ikke noe som haster så fælt.
Men kanskje vi skal gjøre et poeng litt tydelig, da. Det byråkratiet som sitter der sånn, tjener altså både
på problemet og på løsningen.
For det er de som er premissleverandør for begge. Og det er så sykt!
Det er altså helt uakseptabelt. Og så kommer den derre politikerklassen
med alle oljepenga sine, og så skal de helle penger på problemet og få mer styring!
For det er det vi trenger. Det er ikke politikerne som har vanstyrt dette fra før, må vite.
Nei, nå er det politikerne som må rydde opp!
Her har jeg én positiv note.
Nå har det blitt, i hvert fall blant en stor del av snakkeklassen, upopulært å helle penger på problemer.
Det snakkes mer om det. Jeg hører noen sånne Røe Isaksen
og noen sånne som sier at det er kanskje ikke pengene som er problemet her.
De folka som har gått ut av politikerklassen og inn i snakkeklassen, og nå taler fritt,
det er jeg litt ferdig med. Og la oss si at Torbjørn Røe Isaksen er ...
Det er en del av problemet her, for han har vært minister for dette ...
Han har vært høyere utdanningsminister, men det har ikke løst så jævla mye.
Og så er det noe med at det har vært så mange kapable mennesker innom
både i politikken og byråkratiet, og alle mulige steder.
Og så er det man har klart å produsere, et sånt vanvittig overkomplisert system
med masse fikse teorier som rir på sånne motbølger av pedagogisk ...
Korrekthet, og som ikke klarer å se konturene
av det som er kjerneoppgaven til en skole.
Som er at de elevene som går her, skal lære seg å lese, skrive og regne.
Får vi ikke til det, skal vi for faen ikke fokusere på andre ting.
Det skal skinne først. Fordi det er så sentralt for de elevene som går på skolen,
at de mestrer dette når de går ut av den.
Jeg var kanskje litt slem da jeg brukte Røe Isaksen som eksempel på akkurat dette.
Men jeg har hørt flere som snakker om at det ikke er penger som mangler.
Og det er ikke regulering som mangler heller.
Da har du tatt to verktøy ut av verktøykassa til politikere
som de elsker å bruke, men som de sikkert føler seg litt maktesløse
når de ikke kan bruke dem.
La oss bevege oss over i snakkeklassen. Sanna Saroma er den sinte finnen
som ser Norge utenfra og har klare meldinger.
Har et veldig elsk-hat-forhold til henne.
Av og til treffer hun, og av og til er hun litt for ...
Noen ganger har jeg hatt lyst til å ...
Hun oppfordret nærmest til vold en gang i tiden mot mennesker,
for deres meninger, men kan hende hun har blitt bedre etter det.
Jf. en tidligere episode, så er vel hun en av de som kler av seg,
og hvor det blir empowering.
Men det hun peker på, er at det er foreldrene som er problemet.
Det er ikke klare meldinger lenger. Det er ikke disiplin.
Det er for mye dulling.
Ja, og foreldre som rydder veien og legger til rette og fasiliterer, ikke sant?
Sørger for at det ikke kommer noe i veien for barnas ønsker, om vi kan kalle det det.
Alt skal være lettest mulig.
Det skal catere til barnets umiddelbare lyst og fancy, og ikke til langsiktig disiplin.
Compline og mål? Ja.
Og så har hun noen kjepphester som hun kaster seg på.
Kast PlayStation og innfør lekselesing, og jeg er ikke sikker på om det er like lurt.
Nei, og jeg tror kanskje feilen hun begår, som alle andre begår også,
er at de kommer med en one size fits all-løsning.
Jeg føler at de prøver å finne enkle svar på et veldig komplett spørsmål.
Nå har vi sittet og gått gjennom dette i sikkert halvannen time,
og likevel føler jeg at vi gjør det litt overfladisk.
Og så kommer det fem sånne linjer fra svarrommet.
Ja, men bare vi gjør disse grepene. Og så føler jeg at det også blir veldig tynt.
Men hvis vi, det vi foreslår, fokuserer på kjerneoppgavene,
det tror jeg Sanne er enig i, egentlig, og så er vårt generelle forslag,
og det har vi foreslått så lenge vi har eksistert som podkast,
vi må skille evaluering fra opplæring.
Både på universiteter og skoler.
Jeg skjønner at det ikke er helt praktisk på barneskolen, men så snart du kan,
så få uavhengig eksaminering, få uavhengig evaluering,
slik at du får en fornuftig og uavhengig tilbakemelding både på eleven og på skolen.
Så er det en annen ting. Sarama klager på disse foreldrene,
men disse foreldrene responderer jo egentlig bare på et insentiv, de også.
Så det kan hende at kanskje det er insentivet der som ikke betyr noe.
Jeg tror vi løser mye ved de relativt enkle grepene som vi tar til orde for.
Hvis du har en ekstern eksaminator, så blir det litt vanskeligere å klage.
Da kan du i hvert fall ikke klage på karakteren, for da må du klage på skolen.
Du kan klage på karakteren, men ikke på at denne har jeg fått pga. trynefaktor.
Nei, den finnes ikke. Alternativet er ikke at du går til statsforvalteren,
men at denne oppgaven blir vurdert av en annen eksaminator.
Når du kommer tilbake med samme resultat da,
så er det ikke så mye mer å snakke om.
Da er det ikke det å klage seg fram til bedre resultater som er insentivet utholdende.
Da er det å jobbe seg fram til det isteden.
Når vi da sitter med vår anbefaling, uavhengig testing, mer autonomi til skolene,
men også strengere konsekvenser hvis du ikke lykkes ...
Da kan vi jo venne oss til våre brave ledere, nemlig regjeringen Støre,
og hva de legger opp til for å løse dette alvorlige problemet.
Er det mer av det samme?
Mer makt til Støre, mindre til lærerne. Jaggu!
Støreide bør bestemme.
Statlig godkjente metoder for hele landet.
Nasjonal kontroll og standardisering av lærebøker. Mer rigide kunnskapsmål.
Og det er sett ut fra hva vi har, kanskje det er riktig,
men også litt fantasiløst å tenke at oi, oi, oi, oi, nå står alle på venstre side av båten, og båten krenger.
Nå skal alle løpe til høyre side av båten for å veie opp for at båten krenger. Løp!
I vårt ideelle system ville det vært masse konkurrerende skoler,
og så ville du fått noen som var jævlig dårlig.
Men de ville blitt sjalta ut mye raskere.
Og ikke bare det, men det blir så tydelig hva som fungerer.
Det tar ikke 20 år å finne ut at ... Oi, shit! Alle sto visst på høyre side av båten.
Korreksjonen mye raskere, da. Så du kaster ikke en generasjon elever under båten.
Men ja, du vil få noen som ... Shit, de endte på en dårlig skole, og den skolen feila.
Men ok, det var i hvert fall ikke en hel generasjon, da, hvor det er litt sånn tilfeldig valgt.
Skal vi gjøre et litt klart poeng, da? Fordi Støre kommer jo ramlende inn her, og ...
Selv Utdanningsforbundet er litt i tvil om Støres løsning her.
Men det Støre gjør, er å si at ja, men det er flott, da tar jeg kontroll her.
Her er mål, her er metoden, sett i gang. Ingen autonomi.
Og når vi har det systemet vi har, hvor alle skolene er statlige eller kommunale ...
Hvis skolen i seg selv ikke er på offentlige hender, så er i hvert fall hele pensum
og alt som er av rammevilkår, på offentlige hender, og finansieringen.
Så du ender jo opp med at all makt ligger i offentlig sektor. Og når du har det systemet,
inntil videre så må offentlig sektor sette målene for skoleverket.
Her er normene elevene skal leve opp til, her er en eller annen nivådeling, whatever.
Og det er det som skal testes mot, det skolene skal måles på, osv.
Det Støre gjør, er den klassiske feilen til sosialdemokrater av alle farger gjennom alle år,
er at de tror at de mestrer hele verden perfekt. De tror at de har all informasjon.
Fra Stalin og sentraldirigeringen i Sovjet til ...?
Ja. Og det han ikke har kontroll på, er metodene.
Ikke foreskriv metode, foreskriv mål.
Hvis staten skal ha en rolle, så skal staten sette mål.
Og så skal faginstitusjoner prøve å finne metodikken som tar oss frem til målet.
Og har du 1000 forskjellige skoler med forskjellige ideologier og forskjellige strategier
og forskjellige lærere og forskjellige opplegg, ja, så prøver de på ulike måter å nå disse målene.
Mange ulike metodikker som fungerer,
men kanskje det fungerer på ulike elevgrupper, kanskje det fungerer til ulike tider.
Tar du til orde for at vi skal behandle elever forskjellig nå?
Noen skal gå på Jakob-skolen, mens andre må nøye seg med en Rema 1000-skole?
Jeg gjør jaggu det.
Jeg tror faktisk at alle hadde kommet bedre ut av det og trivdes bedre, men det er ikke lov å si det.
Det tror jeg også, og en av grunnene til at jeg har en dyp forakt ...
For Arbeiderpartiets skolepolitikk er deres hang til enhetsskolen gjennom så mange år.
Som er en forbrytelse mot elever gjennom flere generasjoner.
De burde fradømmes muligheten til å ha innvirkning over skolepolitikk overhodet.
Så kommer Støre nå og skal sentralisere hele driten på nytt.
Disse idiotene er altså tønner på dekk! Fra den ene ytterligheten til den andre.
Men det eneste du ikke kan være, er midt i båten! Det er faen meg så ...
Fornuften har vi selvsagt alltid vært, men nå føler jeg at vi er de moderate,
mens det er noen folk ute og løper til hver sin side av rekka
og prøver å hoppe over og drukne, og det er ikke måte på.
Jeg blir rett og slett helt sprø av det, altså.
Men da kan vi jo tenke oss, Trond ... Ja visst er det ille i Norge nå.
Tenk hvor ille det hadde vært hvis vi ikke hadde hatt alle de oljepenga.
Det hadde vært mye bedre.
Da hadde vi måttet prøve å løse problemene istedenfor å koste penger på dem.
Det er jo tross alt bedre å ikke sette fyr på ting enn å sette fyr på ting
og tenke at vi har vann nok til å slukke det, og det er litt sånn ...
Sist jeg sjekka, så har Estland ganske lite oljepenger.
De har faktisk mindre sånne andre penger også.
Men det de har som vi ikke har, er bedre resultater.
Jeg ville tenkt, hvis jeg jobbet i den tenkte evalueringsbransjen som vi snakket om ...
Vet du hva, det er et interessant funn. Lurer på hva de gjør som er annerledes.
Jeg ville også tenkt, hvis jeg jobbet i den opplæringsbransjen som skulle lære opp elever ...
Det der er interessant. Hva er det de gjør som vi ikke gjør?
Skal vi sammenligne litt forskjellene? La oss gjøre det.
Skolestart i Estland er for syvåringer. Vi innførte for seksåringer for noen år siden.
Alle vet at det ikke har hatt noen positiv effekt på noe nivå, men Reform 97 står.
Selvsagt. Kan ikke ta bort reformer igjen. Nei, men konsekvensen er jo at du får
sjuringer, så er de litt mer mone, de har litt mer impulskontroll, og de har litt bedre språk.
Elgo, så har de litt bedre grunnlag for å bidra på skolen. I Norge har vi 190 skoledager.
Mens i Estland har de kortere, men mer sammenhengende skole.
Og det betyr at du får et høyere læringstrykk når du faktisk er på skolen?
Men når Estland gjør disse tingene, så blir det vel mye dyrere, da?
Nei ... De har lavere lønn, også sett i forhold til hvilken økonomi de har.
Så Norge er i den ekstreme enden av skalaen, som ligger langt over snittet?
Estland ligger omtrent på OECD-snittet i ressursbruk.
Det som kanskje er aller mest vesentlig, er at i Norge er styringen basert
på Sentraldirektoratet og vage mål og metodepåbud.
Mens i Estland har tydelige mål og full metodefrihet lokalt.
Det betyr at lærerne eier klasserommet i Estland, mens Støre eier klasserommet i Norge.
Og den pedagogiske filosofien i Norge, som vi har vært innom, er altså utforskning
følelser og prosess og ikke hakkinga på faktakunnskap og terping og pugging
og alt det slitsomme og vonde.
Og så kommer du til Estland, som onde tunger vil si at ligner litt på Finland.
Der er det altså pugging og lekser og kunnskapsmål.
Rart, det der. Jaggu.
Kan det være? Jeg bare kaster det ut i luften her nå,
at enkle systemer som virker, slår komplekse som designes.
Skulle bare nevnt én ting om Estland først.
Ja, de bruker mindre penger enn Norge på det, men vet du hva de bruker mer på?
Du vet det! Det er lønn til lærere.
I Norge ligger lærere 27 % under andre akademikere.
Og i Estland ligger de 13 % under. Så det er en relativt litt høyere vekting av ...
Har de femårig mastersgrad for å bli lærer i Estland?
Jeg innrømmer at jeg ikke vet, altså.
De bruker bare to år på utdanning, lærerne også?
Men jeg tipper jo at ... Kjenner jeg disse esterne, og finnene, rett,
så tror jeg de har krav til lærerne. Ja ...
Det er et eller annet med at jeg føler at Øst-Europa er den fremtidig fungerende delen av Europa.
På veldig mange ... Vi argumenterer for at det er vel sånn omtrent nå.
Jeg tror vi lever på litt sånn renteeffekt av at vi gjorde det bra før.
Herregud, altså. Polakkene har jo relativt ...
Høyere lønninger enn det britene har, f.eks.
Det har blitt en aha-opplevelse for britene, som reiste på billig ferie til Polen før.
Og så er det sånn ... De kommer på billig ferie til Storbritannia, de nå!
Ja, og det er noe med ... Hva er det de snakker om?
At England utenom, eller kanskje Storbritannia utenom London,
har et velstandsnivå på nivå med Alabama, tror jeg, i USA.
Ja, ja ... USAs mest dysfunksjonelle delstat, ikke sant?
Ja, det er liksom Alabama og Mississippi og disse greiene nede i sørstatene
som er mye surr. Det er altså hele Storbritannia.
Men du nevner Galls lov, og da har jo Estland prøvd å perfeksjonere de enkle greiene vi peker på.
De skal lære seg å lese, skrive og regne, og det er oppdraget vårt her.
Så prøver vi bare å få til det. I Norge surrer du rundt med følelser
og introspektivisasjoner og medvirkning, og det er faen i meg det ene etter det andre.
Det blir bare tull! Det gjør det.
Men jeg holdt på å si, ja, vi kunne sikkert sittet og snakka om
dette skolepysa og systemfeilene her i flere dager, men ...
Staten som skal styre skole, fungerer veldig dårlig.
De setter mål, ja, men at de skal drive skole ...
Det fungerer bare ikke.
Det er jo ikke sånn at vi på et eller annet tidspunkt hadde kjempegode resultater.
Nei, vi har på det beste vært gjennomsnittet av OECD.
Vi har aldri dratt snittet opp. Det er bra for de andre, da?
Ja, ja, det er veldig bra for de andre OECD-landene.
Når man ser på dette PISA-greiene,
bør man ikke gjøre det til sammenligning med andre,
for det vesentlige er hvilket nivå du er på, ikke hvilket nivå du er på i forhold til andre.
Men når hele OECD faller, da, så bør man jo egentlig ...
Snitt av OECD faller, for Estland tror jeg faktisk har stigende score.
De perfeksjonerer og jobber med å gjøre det de kan bedre.
Det er verdt å ha med seg inn i tenkning om systemer og offentlig sektor.
Et komplekst system som fungerer, har alltid utviklet seg fra et enkelt system som fungerer.
Et komplekst system designet fra bunnen fungerer aldri og kan ikke repareres.
Det er noe veldig sånt i det. Kan vi skrive det ut på en pamflett og dele den ut på Stortinget?
Ja, hadde de lest den type ting, så hadde vi spart oss mye trøbbel.
Du, det er en annen ting, jeg vet ikke om det egentlig er en sammenheng
med skolekatastrofen, men det er altså en sånn flukt til staten.
Det er jo alltid det. Hver gang det er noe galt, så snur folk seg til staten.
Ja, og nå har vi liksom sett på hva er det denne skolen produserer,
og nå går vi litt over til hvor er det de gjør av seg når de er ferdige med skolen.
Du nevnte det i stad. Forsvaret er altså på delt førsteplass
i sånn attraktivitet og karriere. Delt førsteplass med Sintef.
Lønn under utdanning, garantert jobb, det er alvorlige greier, liksom.
En alvorlig geopolitisk situasjon også, så det er jo mange ting som ...
Du kan jo tolke dette på flere måter. Og Sintef, som driver med forskning, er stabilt, har trygge rammer.
Men det hadde jo vært fint om vi fikk noen kloke hoder inn i privat næringsliv som dro verden videre.
Men det som er litt påtagelig med Forsvaret, er at på bare noen få år
har de gått fra 28.-plass til delt førsteplass. Som sånn mest attraktive karrierested.
Og Google, fra førsteplass til 13.-plass. Ikke noe gøy med datasentre lenger.
Kuler og krutt og russere, og det er mye greier som skal tas vare på.
Og du skal jobbe med alvorlige ting, og det er ...
Da bør det jo være lettere å bygge opp Forsvaret enn det har fremstått tidligere.
Dette mener jeg ikke er entydig negativt, men man kan jo tolke at ...
På én side kan du tolke det som at det er en alvorlig geopolitisk situasjon,
ungdommen ser det og vil gjerne være del av, vilje til å bidra ...
Så kan du snu på det og si at når ungdommen søker seg til offentlig sektor,
så er det de søker seg til, lønn og trygghet i stedet for arbeidsmiljø.
Utforskning og frihet. Og da kan man jo spørre seg om ...
Vi har snakket mye om utforskningstrangen i skolen.
Hvis man har gått på skole i mange år og opplevd dette på kroppen, at det er rammeløst ...
Så søker man seg plutselig til rammer? Plutselig så blir det populært?
Jeg vet ikke, altså. Det høres ut som noen burde undersøke.
Hvorfor vil folk ditt? Jeg regner med at folk har en formening om hvorfor
hvis du lager en ordentlig undersøkelse. Hvis man kikker på Forsvaret, da?
Som case study på dette. Full lønn under utdanning, det er ... trekker opp.
Det er noe verneplikt som trekker litt ned, men du får i hvert fall kost og losji.
Det er ikke gitt at du må gjennomføre verneplikt hvis du søker det som utdanning.
Jeg vurderte jo karriere den veien.
Da kunne jeg gå fra videregående inn i Forsvaret og ha læretid og utdanning i Forsvaret.
Og når jeg hadde gått ett år på skolen der ... Da måtte du gå på fallskole først.
Det var ingen befalsskole, dette var rett fra videregående, 17 år gammel.
Siste ... Det var egentlig et sånt VK2-skoletrinn.
Det som det utløste ... Du fikk ett år på skolen.
Det utgjorde ett år plikttjeneste etterpå.
For hvert år du hadde utdanning i Forsvaret.
Så hvis jeg tok VK2 og tok halvannet år i lære,
så fikk jeg halvannet år plikttjeneste, hvor jeg jobbet med det jeg hadde lært allerede.
Med full lønn. Nettopp.
Men full lønn under utdannelse er jo bra. Du slipper studiegjeld,
eller du kan til og med få sletta studiegjeld hvis du seiler rundt oppe i Nord-Troms og ...
Garantert ansettelse. Offentlig tjenestepensjon.
Jeg er ikke sikker på om man bør vektlegge det så tungt som mange gjør,
fordi ordningen er underfinansiert, men ok.
Hvis du har høy tillit til fremtidens politikere, at de kommer til å prioritere din pensjon når det koster, så lykke til med det.
...
Altså over 1000 søkere til Forsvarets høyskole i 2026.
Mer enn ti per studieplass. 20 % opp fra 2023.
Toppelever søker da etterretning, cyberingeniør for offisersgrad
og statlig stillingsvern, og det er attraktivt på den måten.
Jeg kjenner folk som har fått sluttpakke fordi de skal ut av det offentlige stillingsvernet.
Det har vært god butikk! Jeg må jo få lov å si at jeg ...
Jeg var i Forsvaret fra 1997 til 2001.
På et tidspunkt ble jeg da ADMOF på flystasjonen på Bardufoss. Det må ha vært i 1999.
Så kommer det et brev fra Forsvarets overkommando inn.
Det kommer inn til ADMOF først, og jeg leser det. Jeg er jo 19 år. Eller 20.
Du surrer jo rundt og kan ingenting, men hvis du leser dette brevet ...
Du kan nesten ikke tro det som står der, for det som står i dette brevet, er at nå ...
Åpner vi for sluttpakke til alle. Punktum.
Ingen vilkår, ingen kriterier, ingenting. Og jeg leser brevet, danner meg en forståelse av det.
Reiser meg opp og går inn til oberstløytnant Wolff, som sitter på kontoret sitt, og sier
at har du sett dette brevet? Nå kommer alle IT-folka til å slutte,
og så kommer alle de gamle kapteinene til å bli. Du skjønner det, ikke sant?
Ja, så vi kan ikke gjøre dette? Jo, vi må gjøre dette.
Pågår det der i tre-fire-fem uker?
Og det er masseoppsigelser av IT-folk og alle som kunne få seg jobb et annet sted.
Og ingen av de som var 59 og kapteinen fortsatt, sa opp?
Om det er tre uker eller seks uker som går, så kommer det nytt brev fra Forsvarets overkommando.
Hvor det ikke er ordrett, men sånn som jeg leste det, står det bare 'stopp', stopp', stopp', stopp'!
Nå mister vi alle folka! Ingen flere sluttpakker, alt skal til!
Velvurdering i Forsvarets overkommando før sluttpakke innvilges.
Og så vet jeg jo hva som sto i de kontraktene som de som fikk sluttpakke i disse happy six weeks ...
Vet du hva som sto i de kontraktene de skrev under?
Sluttpakke. Du får tre års full lønn.
Det du må skrive under på, er at du skal aldri noensinne igjen jobbe for Forsvaret.
Du har kontrakt på at du får lønn i tre år. Gjerne under.
Men du skal aldri jobbe for Forsvaret igjen.
Det er jo den derre Molbo som setter krysset i båten og ror videre, ikke sant?
Det er så hjernedødt!
Og så var jo problemet at alle de folka som var driftskritiske,
de forsvant jo ut i disse seks ukene. Og så tenker du at disse må vi ha tilbake igjen.
Gjett om det ble opprettet mange sånne konsulentfirmaer som leide ut IT-folk?
Han var ikke i IT, men hva han drev med i Forsvaret, vet jeg faktisk ikke.
Men han var i et forhold til en av mine tidligere svigermødre.
Og han hadde fått en kjempesluttpakke med tiårslønn.
Å, Jesus! Jeg hadde tatt den på dagen!
Og så var han hjemme i én uke før de leide han inn igjen som konsulent.
På sånn litt ujevn basis, da.
Samme det hvis du har tiårslønn i bånn. Ja, og så ble det fakturert som konsulent.
Og tok han på seg litt strøjobber der han hadde lyst til å drive med ...
La meg si det var livet hans. Det var godt, det.
Så vi snakker om en generasjon som nå søker seg til dette vesenet, denne etaten.
Jeg har jo da toårig etatsutdannelse. Det var veldig høytidelig et morsomt ord.
Og vi kan mistenke at man søker seg til trygghet, eller at man tar geopolitisk ansvar.
Det kan være det ene eller det andre. Litt av begge deler.
Men hva er alternativet til å søke seg til trygg statlig sektor?
Det er å komme seg ut i et næringsliv som blir belemret med formuesskatt.
Exit-skatt, kapitalflukt, politisk uforutsigbarhet, til og med i noen grad mobbing, vil jeg si.
Ja. Altså, du har skapt masse arbeidsplasser,
du betaler mer skatt enn alle de som mobber deg, men de føler at de er i sin fulle rett til å mobbe deg.
Å snakke deg ned, da? Ja, men du er jo ...
Du er jo ikke et godt menneske. Er du berettiget? Å mobbe dem?
Hvorfor skal du da ta risikoen med å starte en IT-bedrift
når du ender opp med at du veit det ligger en formuesskatt og exit-skatt ned i løypa?
De har satt opp så mange hindre for deg som du ser før du begynner.
Men staten? Får du gratis bolig og fast lønn og lønn under utdannelse og uniform, får du?
Du har jobb, og det er ingen risiko. Det er en behagelig tilværelse,
det er lavt arbeidspress, og det er ... alt er gull.
Ja, du blir ikke rik, og det er ikke så glamorøst, men hjelpe så trygt ...
Men du blir ikke fattig heller, altså? Hvis du bor gratis, trenger du ikke kjempehøy lønn
for å kunne legge til side litt, for å si det sånn? Nei, jo, det er liksom ...
Norge er blitt et land som spesialiserer seg på å eksportere laksemilliardærer istedenfor laks.
Milliardæreksport. Det er vi bra på. Ja, faen! For noe idioti det der er.
Men nå har vi ... Kanskje vi har lagd en lengre episode?
Vi har laga en lang episode.
Skal vi tenke på å si takk for i dag? Ja, vi skal vel det.
Ja. Ha en fortreffelig dag, folkens. Ålreit.
Myndighetene er ikke løsningen på problemet vårt. Myndighetene er problemet.
Så er vi på Liberal aften, siste tirsdag hver måned. Vel møtt.
På Kafé Amsterdam. Kom sånn i sekstida.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.