22.09.2026
00:00 / 46:10
E353
46 min
8
klar
Verdens dyreste grunnskole – som leverer historisk fall i lesing og regning. PISA-tallene viser at norske 15-åringer sitter med kunnskapen 12-åringer hadde for ti år siden, mens ressursbruken per elev har eksplodert. Vi spør hvorfor Utdanningsdirektoratet bør erklæres konkurs, hvordan LK20 byttet ut faglige mål med følelser, og hvorfor pedagogikkfaget har svart på alt bortsett fra å lære barn å lese. Med pekestokk-anekdoter, touch-typing-bekjennelser og et lite håp om disiplin. Dette er del én – mer kommer i morgen.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og for klassens sorte får.
Elev og klassens sorte får, Trond Sørensen.
Og meg selv, også litt sort får en periode. Vegard Nøttnes.
Jeg føler at du var både sort får og litt skolelys samtidig.
Det var kanskje en sammenheng mellom det, for det var litt kjedelig på skolen.
Jeg hadde ikke noe kjempestor selvtillit til skolearbeid.
Og jeg var kanskje ikke verdens beste til å konsentrere meg, så da kan vi gjette.
Men jeg hadde et veldig godt forhold til en del lærere.
Jeg tror kanskje våre tidligere gjester på Liberalaften,
både Gjerde og Buksrud, ville smilt litt når jeg sier dette.
For jeg hadde en lærer på barneskolen som heter Steinar Skarseth.
Han var en ordentlig fin fyr, og kanskje den flinkeste læreren til å lese Rommet.
Men jeg hadde også en kjempestreng, berykta lærer på ungdomsskolen.
Beinhard, og bare sånn 'han kødda du ikke med', liksom.
Men det var en lærer jeg hadde et kjempegodt forhold til.
Han var kanskje streng, men han var jo rettferdig.
Jeg hadde en sånn opplevelse da vi gikk til ungdomsskolen.
Så var det én sånn kvinnelig lærerinne som var mattelærer, som var veldig berykta.
Hun var så streng. Hun er min favorittlærer noensinne.
Jeg skal ikke si navnet på henne, men han var kjent for at Farahs jobba som sløydlærer.
Og han hadde en tendens til å knekke pekestokker.
Faren hans måtte lage nye pekestokker, for han slo så hardt i bord etc.
Da han ble forbanna, sprakk de og knakk.
Jeg har en eldre bror som også hadde hatt han som lærer, så jeg hadde hørt hvor streng han var.
I en av episodene der dro han ut en plastskuff av kateretter idet han kom inn i klasserommet,
fordi noen hadde gjort noe kødd i friminuttet, og slo den så hardt i pulten at han som satt på første rad, hadde plastsplinter.
Fra den skuffen stående i boka, som han hadde stående oppreist
før han drev og nileste før timen!
Nettopp. Men han lærte meg matte bedre enn de andre lærerne.
Ja. Men det er jo kanskje som den årvåkne lytter vil forstå,
så skal vi innom litt PISA og skolepolitikk i den episoden.
Og jeg tror vel at hvis vi sier at dette er en historie i tre akter, der den første handler om at verdens dyreste grunnskole leverer historisk fall i lesing og regning ...
Vi har altså en stat som krever stadig mer ressurser for å levere stadig mindre.
Det er ... Skal vi prøve å definere litt først hva leseferdighet er?
Det er 40 % av de som ikke forstår ord og bokstaver.
Hvis du er skikkelig god til å lese, som en jurist, så har du leseferdighet 100.
Og hvis du forstår hva implikasjonene i en kort setning i Ole Brumm er,
så har du bikket leseferdighet nivå 2.
Det er vel egentlig litt sånn Ola Buxruds forklaring på det.
Du forstår betydningen av ordene på sida.
Du forstår konteksten. Enkel kontekst.
Men det er helt på et banalt nivå.
Og så går du oppover skalaen ettersom du klarer å lese mer ut av sammenhengene.
Men det er det som beskriver hva et fall i lesninga er. Du faller på denne skalaen.
Og så er det en del to av dette, som er at skolen faktisk har skjult dette fallet.
Ved å blåse opp karakterer helt til du får en ekstern evaluering som avslører ...
Installasjon i karaktersetting!
Og så har vi det tredje punktet i dette, som er at de ungdommene som går på denne skolen,
leser jo insentivstrukturen som fins riktig.
De søker seg bort fra næringslivet og til Forsvaret. Eller til skoleverket.
Og da er de jo godt hjulpet av en regjering som har senket karakterkravene til lærere.
Du trenger ikke å kunne noe for å bli lærer lenger.
Samtidig som de har gjort det til en femårig utdannelse istedenfor en toårig.
Da kan du jo nesten si at det skolen gjør, er å ta ned nivået på elevene,
og så gjør de seg selv til det siste stoppestedet for hvor de elevene skal tilbringe sin karriere.
Da må du bli lærer, for du kan ingenting.
Litt sånn enkelt. Hvis du tar to stykker, og den ene trenger to år på å lære seg noe, den andre trenger fem,
så er det ikke noen tvil om at det er han som klarer seg med to år du vil ha.
Det kan være. Og så har vi jo bruk for alle, veit du.
Men de må jo sorteres, da. Og så er spørsmålet ...
Hva er det staten har som svar på dette?
Jo, det er mer penger og mer styring, ikke minst. I hvert av disse leddene.
Sier seg jo selv. Svaret på ethvert spørsmål hvis du er politiker, er 'mer penger'.
Litt mer moper nå enn tidligere, kanskje? For du har hørt mange si ...
Dette er et problem vi har kosta mye penger på.
Er det noen som begynner å se gjennom den acten, kanskje?
Ja, de sier at det har jo ikke funka så bra. Vi har jo blitt dårligere av å kaste mer penger på dette.
Og det som er systemproblemet her, er at det er helt frikobla.
Det du putter av ressursinnsats inn i systemet på hva resultatene er, det er ingen sammenheng.
Og det som ofte er greia i statlig virksomhet, er jo at du har motsatt struktur.
Er du i næringslivet og du gjør en dårlig jobb, så får du mindre penger automatisk.
Du får mindre ressurser kanalisert i din retning.
Er du i offentlig sektor og du gjør en dårlig jobb, da blir det mer ressurser.
Her har vi et problem, la oss helle ressurser på det.
Jeg har lurt på i mange år når politikere og offentlige myndigheter skal forstå
at dette er faktisk feil. Og det er eksakt diametralt motsatt av hva det burde være.
Det er ingen sammenheng. Men hvis du ser hvordan man har brukt penger
kontra resultatene, så er det en klar sammenheng med at resultatene blir dårligere
jo mer penger du bruker!
Og det blir jo litt sånn høne og egg, da. Men jeg mener, det du vet, er at
hvis du har et system som har en tendens til å helle penger på det som ikke fungerer,
så kan du uten videre si at dette systemet insentiverer svake resultater.
Fordi ressursene kanaliseres til de som ikke får det til.
Ja, vi bruker 7,3 % av BNP for Vestlands-Norge på utdanning!
223 milliarder! Penger, det må si ...
Det er en sum! Og for den summen så føler jeg at da burde til ti år,
så burde elevene være helt sykt gode i grunnleggende ferdigheter innenfor lesing, matte, naturfag, for så vidt andre ting.
Men spesielt de tre helt grunnleggende tingene,
som er jo det som er grunnen til at PISA-testen også går på,
fordi det er ting som egentlig er likt i alle land.
Du har forskjellig språk, men matematikk, språk etc. er allikevel likt, sånn i prinsipp.
Mens da fire av ti gutter i grunnskolen
klarer ikke å trekke meningen ut av en Ole Brumm-historie.
Det er trist! Det er det vi skal leve av i framtida.
Folk som ikke kan lese Ole Brumm.
Men vi er altså på PISA. Og hva er det dette fallet faktisk er?
Matte!
... 452 poeng, ned 50 poeng samme tidsrom.
Naturfag, 470, ned 28 poeng.
Og da er det jo noe sånn ... Disse poengene ...
Vi sier egentlig ikke så veldig mye sånn i utgangspunktet,
men vi kan jo prøve å sette det i en kontekst så det blir litt lettere å forstå.
Og 20 poeng er type et skoleår, ikke sant? Ja, så 60 poeng er et par-tre år på skole?
Og egentlig implikasjonen av dette, at det har falt med 60 poeng, f.eks., i lesing,
impliserer at 15-åringer i dag sitter på kunnskapsnivået som 12-åringer hadde for 10 år siden.
Ja, og for 10 år siden var vi misfornøyd med resultatene i disse PISA-testene.
Veldig mange kritikere av PISA-testene sa at dette kan vi ikke se på, dette kan vi ikke se på den gangen.
Så det var folk som på en måte prøvde å forfekte at dette her ...
Uvesentlig, fordi resultatene var dårlige for ti år siden. Sorry, altså ... Men det ...
Men da må man jo spørre seg, da ... Har temperaturen på vannet endret seg for alle,
eller er det spesielt for Norge? Og hele OECD-området faller.
Men Norge faller dobbelt så raskt som de andre.
Vi har jo vært veldig glad i å se til Finland.
Se på den finske skolen ... Den finske skolen faller, den òg.
Men Norge faller raskere.
Det får meg til å tenke at det er både litt politisk og litt kulturelt.
Og kanskje man kan si at ... For snittet i OECD ... Nå er vi på lesing, da.
Snittet i OECD er at man har falt med 32 poeng. Norge har falt med 60.
Vi har falt omtrent dobbelt så mye.
Og det impliserer at ja, det er noe i kulturen ... Kanskje er dette
Problemet, at man er blitt vant til TikTok og raske videoer og ikke har den derre
'ingen kan lese bøker lenger', liksom. Og det rammer alle, men det rammer Norge ekstra hardt.
Fordi vi sannsynligvis har en dårligere skole.
Vi har den dyreste, men definitivt dårligere skole.
Bruker mest penger og får dårligst resultater.
Altså, vi bruker ... Skal vi ... Jeg sa vel at vi brukte noe sånt som 7,3 % av BNP.
Det sier også at vi bruker per nå 163 000 eller noe per elev i året.
Penger det å si?
For 163 000 så føler jeg at barna burde lære seg å lese første skoleår.
Det er en høy og stiv pris, og private universiteter på høyere nivå,
de tar inn tolv elever i klassen din til halve prisen.
Og Norge bruker altså 55-61 % mer per elev på barnetrinnet enn det OECD-snittet bruker.
Kanskje det er høyere priser i Norge, hva vet jeg, men vi bruker vanvittig med ressurser.
Og vi får dårligere resultater. Hvis du hadde vært en bedrift som økte ressursbruken din med 50 %,
samtidig som kvaliteten på det du produserer, stuper, så hadde du altså ikke vært bedrift lenger...
Det hadde vi fått.
Og det er jo interessant å spørre seg hvorfor ingen skoler går konkurs.
Det virker som det er et skrikende behov for at en del skoler bør gå konkurs.
Eventuelt en del departementer.
Ja, de er jo konkurs, men det er stort sett moralske konkursbo.
Ja, men jeg mener sånn ... Hva er det hun rødt-dama som vi liker?
Arbeiderparti-dame, etter hvert. Hun er vel på vei noe annet sted nå, tror jeg.
Jeg vet ikke om det er hun som forlater partiet, eller om partiet får henne til å forlate dem?
Hun minner meg litt om en av dine gamle kollegaer som du fortalte om,
som kom inn med brask og bram og hadde stor tro på det norske helsevesenet.
Og stakk nesa inn og sa noe om at ... Hva i helvete skal ikke jeg være?!
Nei, det tok et års tid, men realitetsorientering kom fort.
Ja ... Nei, men ikke sant.
Hun Eivor har jo pekt på at vi kan legge ned det jævla Utdanningsdirektoratet.
Ja, la oss gjøre det! La oss få de folka bort.
For de har ikke fylt sitt samfunnsoppdrag. De har ikke fått til jobben sin.
Og de er så dårlige at de bør gå konkurs. Kreativ destruksjon i offentlig sektor er
den vonde prosessen med å ta diskusjonen om om vi bare skal legge ned den gjengen her.
Svaret er ja, legg den ned.
Det høres så drastisk ut.
Dette skjer hver dag i næringslivet.
Ja, men det høres veldig drastisk ut.
Vi har ikke hatt utdanningsdirektorat i mange år.
Nei, de ble lagt opp for bare noen år siden.
Som de kom inn fra intet og begynte å rote.
Og ting har bare blitt dårligere etterpå? Da er svaret at det var ikke løsningen.
Millioner kroner per elev for å produsere tiendeklassinger
som ikke forstår hva som står på melkekartongen.
Det er dyroppbevaring, altså. Skal jeg snu det på hodet?
Det er ganske så ufint å tvinge folk til å møte opp hver uke, 35 timer i uka,
på en skole som ikke klarer å lære deg helt grunnleggende ting. Det er ... Altså ...
Det er ressursbruk som går utover skattebetaleren, ja.
Men det er ganske ufint mot elevene også å sette dem i en sånn posisjon.
Ja, det er helt fryktelig. Hvis vi da ser på den ressursbruken ...
Kronene går opp, poengene går ned. Ja, det er litt inflasjon på veien her,
men ser vi på perioden 2000 til 2025,
så hadde vi altså en ressursbruk per elev på 60 000 kroner i år 2000.
Så har vi en ressursbruk i 2025 på 163 000. Det er flott! Resultatene er da ...
Det går feil vei. Jeg tror det høyeste nivået vi har hatt i denne perioden, er i 2015.
Da klarte vi hele 513 poeng i lesing. Det var liksom det beste året.
Det tror jeg er før vi fikk utdannelse til å begynne å gjøre noe ugagn.
Mulig de hadde begynt å eksistere, men de hadde ikke rukket å gjøre noe ennå.
Til 2015 går faktisk resultatene generelt opp.
Det gjør ressursbruken også. I den perioden er den nesten dobla.
Og så har den økt med 50 % siden. Og det bare stuper.
Hva skjedde i 2015? Hvem fikk ansvaret for Utdanningsdirektoratet like før det?
Jeg har alltid vært veldig opptatt av skole i sine valgkamper og sånn.
Jeg tror vi har salgseierskap der lenger. Jeg føler litt at ...
Vet dere hva, Høyre ... Det er ikke det at jeg vil ha SV-skolen,
men vi bør kanskje finne noe annet enn SV-skolen versus Høyre-skolen
når vi skal diskutere skolepolitikk framover.
Kanskje vi bare skal bruke dette som maler på hva vi ikke skal,
fordi ingen av de tingene funker.
Man har jo alltid hørt at hvis du er flink fra starten av,
så er det litt det samme hva skolen gjør.
Min opplevelse av Handelshøyskolen var at du har høyt karaktersnitt inn,
og de folka som kommer inn, er kapable og flinke.
De kunne gått ut i jobb før de begynte på skolen, og så kommer de ut i andre enden,
og de er omtrent de samme som de var da de kom inn.
Hvem er det som skaper dette snittet? Det er bunnen som gjør det,
og det er bunnen som faller ut. Det er de dårligste som blir dårligere.
Hvis du skal ha en indikasjon på om det er systemet det er noe feil med,
så se på den mekanismen.
Hvis det er de dårligste som blir dårligere, så er det systemet som svikter.
Vi snakker om bortimot 30 % av elevene som er under kritisk nivå 2 i lesing.
Ja, og nivå to er da bare 'du kan så vidt lese'.
Du forstår ord og bokstaver, og du er under det nivået. 30 %. Det er så sprøtt.
Det vil si at 40 % av guttene som går ut, kan ikke avkode
og forstå lengre sammenhengende tekst.
Hvis jeg skriver et avsnitt i et leserinnlegg i avisen som er på sju linjer,
av det jeg skriver ...
Det kan man jo nesten begynne å klassifisere som et demokratisk problem.
Du er vel forventet å forstå visse sammenhenger hvis du har stemmerett?
Ja, men dette er jo folk som skal ha stemmerett om få år, da.
Og så er det jo morsomt at dette systemet ... Vi har opplevd enhetsskole og alt det der.
Det er jo virkelig en sånn 'la oss ofre enerne for å få med 99-erne'.
... faller av, og det er nettopp i det systemet som er konstruert for å fange dem opp.
Det er så absurd, og det er en så tydelig fallitterklæring
for, og nå sier jeg venstresidens skolepolitikk.
La meg presisere at jeg inkluderer Høyre i det, bare så det er tydelig hva jeg snakker om.
Du mener de 35 % som er under nivå 2 i matematikk og altså ikke kan regne?
Det ser ut som noen som kommer ut av et skolesystem laget fra Høyre til SV.
Det er et sosialdemokratisk skolesystem, som er det Høyre og SV har ivra for hele veien.
De har litt ulik innretning, men de roter det til, begge to.
Det er altså så ko-ko! Og det er noe med de ideologiske skylappene som ligger i dette.
At man er så overbevist om at den ideologiske oppskriften man har, er riktig.
Og så måler man ikke resultatene.
Setter opp det direktoratet ditt, og de fjaser rundt
og leser inspirerende tekster skrevet av wokehister og sosialantropologer som har ...
Altså, pedagogikk er et sånt fagområde som virkelig er fullt av surr.
Pedagogikk er den kunnskapen som har gitt oss dette resultatet, vil jeg si. Litt sånn enkelt.
Dette er konsekvensen av en pedagogisk utdannelse som har blitt implementert i en skole.
Vi snakket om konkurser. Det kan hende at pedagogikk er et konkursfag?
Ja visst, faen. Det er ingen tvil om at det mangler kreativ destruksjon på universitetene.
Nei, det er ingen studielinjer der som blir lagt ned fordi de produserer ...
Nei, det blir lagt ned når det går av moten.
Det responderer på intellektuelle motetrender.
Så har jo veldig lite med kunnskap og sannhetsoppdagelse å gjøre.
Det er surr. Men hva er det vi har her, sånn fordi det er en del bortforklaringer og sånn?
Ja, for eksempel. Skal vi ta den største bortforklaringen først?
Elevene gidder jo ikke å gjøre en innsats på stedsdagen,
for de får jo ikke resultatet av prøven som de tar.
Så det er ett fett hvordan det går.
De har ikke incentiv til å gjøre det bra på testen, og det betyr ingenting for dem selv.
De er jo da dokumentert av en sånn egenrapportering av innsats på prøven,
som har falt fra 84 til 75 %.
Du får ikke noen karakter på disse PISA-testene. Vilkårene er like i alle land.
Jeg skal gi det litt rett her. Det er ikke noe insentiv for å gjøre sitt beste på sånne tester.
Så det kan hende at elevene burde få tilbake prøvene med én karakter.
Ja, det hadde vært logisk. Og det burde jo ikke være noe ...
Kanskje telle i elevens karakter ...
Ja, eller om ikke annet, så få en tilbakemelding,
sånn at det har noe å si på et eller annet nivå.
Det er jo det som er mekanismen i skolen for å gjøre ting tellende.
Dette er det jeg kaller et løsbart problem, men det er et problem som eventuelt eksisterer
OK, Trond. Det er jo en liten sak. Men det du ikke tar hensyn til her,
er at vi har jo hatt en pandemi. Det er den som har skylda for dette.
Statistikk. Tall og statistikk kaller fakta. Dette fallet starta i 2015, ikke i 2019-2020.
Det kan hende at det har hatt en viss påvirkning fra 2021 til 2025, men den syns ikke i statistikken.
Hvis du putta de falne resultatene og den økende ressursinnsatsen på en graf,
og så tok du bort årstallene og ba en utenforstående, uten kontekst,
om å peke på hvor det er pandemien slår inn her, så vil du ikke sett det.
Ok. Men det er jo så store klasser, og ikke minst er det veldig lite ressurser i skolen.
Bortsett fra at vi har mer ressurser enn alle andre, og vi er i toppsjiktet innenfor dette OECD-området.
Når det kommer til ressursbruk per elev, og størrelsen på klasser per elev.
Ok. Men vet du hva vi gjør her i Norge, som mange andre ikke er så flinke til, Trond?
Det er at vi er veldig inkluderende. Vi sitter ikke og plukker de beste elevene til å ta PISA-testen.
Vi tar med suppegjøkene også, vi. Og det trekker snittet vårt ned.
Ja, men ... Vi ekskluderte drøye 10 % av elevene, da!
Og OECDs grense er 5 %! Så vi er dobbelt av maksimal ...
Så hvis vi hadde lagt oss på det som er OECDs grense,
så hadde tallene sett verre ut enn det de gjør nå!
Formodentlig vært verre, men vi kan jo tenke oss at disse lærerne som gjør
disse valgene, er så ... De kan jo ha ekskludert de 10 % beste!
De kunne ha gjort det. Ja, jeg har ikke troen, men ...
Men det som i hvert fall er et vektig argument, er at PISA måler jo slett ikke
det som er viktig. Nei, altså, de måler ikke ...
Viktig er jo også mangt, selvfølgelig ...
Seksuelle egenskaper og ... Seksuell frigjøring og sånn?
Ja, du kan samarbeide med andre ... Du er flink i gruppearbeid, kanskje.
Men det de måler, er om du kan lese en tekst, forstå innholdet
og løse matematiske hverdagsproblemer!
Dette er liksom ting ... Det er ikke sånn matte i øverste nivå. Den måler noe av det også.
Når vi snakker om hva som faller utenfor, så er det grunnleggende enkel matematikk.
Ting på ganske banalt nivå, rett og slett. Ja.
Du, det er jo andre land i verden som har fått et sånt PISA-sjokk.
Ja? Tyskland er et av dem.
Men de fikk sjokket sitt i år 2000.
Ja, lucky for them. Nå vet jeg ikke om jeg skal skryte av tysk politikk, for denne har vært veldig dårlig siden 2000.
De skjønte i hvert fall på et eller annet nivå å gjøre noe med dette,
for de innså at ok, la oss innføre og få noen ordentlige faglige standarder
og litt disiplin og litt prøveregimer og sånt inni skolen.
Og sjokk og vantro, men det hadde en effekt. Positiv effekt.
Ja, vi hørte jo at dere snudde den, gitt. Merkelig med det.
Og så har vi jo hatt PISA-sjokk i Norge før, som førte til at vi fikk dette kunnskapsløftet i 2006.
Ja ... Da starta vi opp med friskt mot.
Og så ble det en systematisk dekonstruering av kravene.
Dybdelæring, tverrfaglige kompetansemål og iPad til alle.
Funka kjempebra. Tyskland klinte til med krav.
Her skal du sitte stille. Og Norge svarte med det vi er best på.
Mer penger og nye konsepter. Nettopp.
Disiplinpuggeskole er det riktige svaret på alt.
Men det burde ikke overraske noen at hvis resultatene dine svikter,
og at du bare går inn med pekestokkdisiplin og sier at dere skal sitte stille og lære ting, at det faktisk funker.
Det vi fant ut at vi heller skulle gjøre, var å bytte ut fra hva elevene skal kødde.
Det ser ikke ut som det har funka så bra på PISA-tester, i hvert fall.
Og jeg kan ikke si at det ser ut som det har fungert veldig bra på elevers psykiske helse heller.
For når vi begynner å se på tall og statistikk for den, så ser jo ikke det ut ...
Det er ikke en styrking der, for å si det sånn, de siste årene.
Nei, nei, det er pandemien som gjør det, vel.
Ja, men det er en pandemi som tydeligvis starta mye lenger tilbake i tid.
2007, 2008, 2010 ... Man ser ganske tydelige tall på psykisk helse siden da.
Det er jo så rart, for i 2020 så innførte vi LK20.
Fagfornyelsen som fjernet faget.
Dette er litt sånn ... Får du også litt sånn 1884-vibber når du leser den greia der?
1884? Ja, for innføringen av parlamentarismen, det har du hatt.
Det var litt dumt, det òg. Det er der alt starter.
Det er liksom sånn oppsummert.
Ord betyr ikke noe lenger, men det denne reformen gjør,
er jo i stor grad å bytte ut hva elevene skal kunne,
med hvordan de skal ha det.
Vi går fra noe som kan måles, til noe som ikke kan måles.
Det minner meg om Bhutan. Siden de ikke har penger,
så måler de ikke penger, men de måler lykke. Brutto nasjonal lykke.
Ja.
Det er jo her det kommer inn, da.
Du går fra at det er substansielt faglig innhold,
og så erstatter du det med vage, tverrfaglige kompetansemål.
Ja. Jeg vil bare minne om at dette er Ola Buksrud,
som sikkert våre lyttere har hørt i flere podkaster,
og hvis du var skikkelig lur, så var du på Sist liberal aften og fikk med deg han og Gjerde snakke om.
Og så er utfordringen at lærerne velger litt hva som skal ligge i faget.
Det er jo det disse kompetansemålene gjør.
Du, lærer, skal gjøre disse menneskene til gagns mennesker.
Og så får du bare ta det derfra.
Men da måler vi heller aldri hva de ikke kan.
For du kan ikke måle dem på noe de ikke har lært.
Her er det sikkert en balansegang i å ha litt tilpasning.
Og store muligheter for lærerne til å prioritere litt, men det kan hende at ...
Ja, og en sånn erketypisk konsekvens av dette er jo da at det som er prosess,
det som liksom er sånn 'slik jobber vi', blir målet i seg selv.
Trivsel, opplevd mestring, elevmedvirkning, utforskning.
Og jeg mener det er fine ting, det, men du skal ikke gjøre det til hovedformålet med å bruke
Så mye tid på skolen. Du må jo på en måte ... Du må jo ikke ta blikket av ballen.
Ballen er at du skal kunne lese, skrive, regne og forstå samfunnet du lever i,
og ha evne til å opparbeide deg den kompetansen som et kompetansesamfunn krever av deg.
Ja, men vi har egentlig fjernet alle de tingene til fordel for andre ting.
Vi har nedprioritert det som ... Hvis jeg skulle velge en skole
i et fritt marked for mine barn, så ville jeg valgt den skolen som ga dem kompetanse.
Og eventuelt passet til de i forhold ...
Så åpenbart! Selvfølgelig ville man gjort det! Du vil jo ungene dine, vel!
Tenk å komme ut som 20-25-åring og ikke kunne lese ordentlig! Det er jo helt vanvittig!
Her er det vel 15-åringer, for jeg tipper at disse her kommer jo ikke inn på universiteter.
Nei, nei, og da sitter du der i saksa når du er 25, ikke sant?
Du sitter i saksa når du er ferdig med videregående i en alder av 19.
For det videregående har du rett på uansett om du ikke kan ...
Om du er på 8.-årstrinnet i lesing og skriving og regning,
så har du fremdeles rett på å gå på videregående og lære noe som er ment for nivået mye høyere enn det!
Gudmund Hernes' genistrekk, det med Reform 94, som vi fikk lede av...
Ja, for da fikk vi i tillegg teoretisert alt mye mer, sånn at alle disse som da kanskje ikke var så gode på å lese, skrive og regne,
skulle begynne å ha mer av det før de fikk lov til å jobbe som snekker eller noe som helst annet.
Anekdoten om en klassekompis fra 1. til 9. klasse som ville bli snekker,
men som Gudmund Hernes sørget for at ikke kunne bli det
fordi du plutselig skulle kunne engelsk og matte på tømreren.
Bedriftsøkonomi òg. Kjempeflott.
Nei, skal vi kikke litt på den der LK20, da?
Lesing, skriving og regning er jo fortsatt en formell del av læringsmåla.
Det blir litt tynt fordelt på alle fag.
Det er ikke sånn at det er norsklæreren som kan holdes til veggs
hvis folk kommer ut i andre enden og ikke kan lese ordentlig.
Det kan fort være gymlæreren. Minner det deg om noe?
Ansvarspulverisering der ingen har et ansvar?
Nøyaktig det der. Det er jo sånn politikk funker.
Og det er tilfeldigvis politikken som har skapt denne skolen.
La oss bare flytte det ned i skoleverket, sånn at det blir som for alle.
Nå har vi jo tross alt kommet dit hvor næringslivet ikke er ansvarlig for det de gjør.
Det viser seg at du ikke kan utforske deg frem til å lære gangetabellen.
Og så er det jo noe annet. Du er jo ikke sånn tastatur...
Du er kanskje tastaturkriger, men du er ikke en tastaturbruker i en daglig arbeidssituasjon.
Jeg har en sånn liten synd som jeg har dratt med meg hele livet.
Jeg lærte meg aldri å skrive touch.
Nei …? Det prøvde de å lære meg på ungdomsskolen!
Ja. Men jeg skriver ganske fort på tastatur, men det er ikke med perfekt teknikk.
Jeg må egentlig skotte ned på tastaturet mye mer enn jeg burde.
Hvilket betyr at jeg bytter blikket mellom tastatur og skjerm og tastatur og skjerm.
Jeg burde jo bare ha satt meg ned for 30 år siden, og ny – la meg si i gåsetegn – pugga touch.
Bare satt meg ned og øvd inn det mekaniske, og lært meg det, og så hadde jeg hatt et ikke-problem.
Isteden har jeg sittet og sett opp og ned på tastaturet i 30 år. Meningsløst.
La meg fortelle deg min erfaring. Jeg gikk på ungdomsskolen, og så fikk vi valgfag.
Dette var vel i 8. klasse. Og jeg husker ikke hva jeg valgte.
Vi hadde ikke så veldig mange valg. Jo, jeg valgte A-kurs i svømming.
Jeg hadde ikke lyst til å lære tysk, og jeg hadde ikke lyst til å lære fransk.
Og så var det ikke så veldig mange andre valg. Det var ett valg til, det var maskinskriving.
Da snakker vi old school skrivemaskiner med kulehode og rettetast, bokstavelig talt med kulehode.
Så fant vi ut at det blir så dyrt å ha dette A-kurset i svømming.
La oss flytte Trond, som hater skolen, til maskinskriving på kulehode og rettetast.
Jeg tror jeg lærte hvordan jeg skulle plassere fingrene mine for å skrive touch.
Og tror også jeg kanskje ødela den skrivemaskinen dag to, med vilje!
Ås i drittsinnet. Og etter det var det meg og én til
som vi fikk gleden av luftpissolskyting som valgfag resten av det året.
Men det poenget jeg prøver å gjøre, er at hvis jeg hadde tatt meg bryet,
eller blitt tvunget til, om du vil, å automatisere ...
Så hadde det vært en fordel for meg resten av livet.
Det hadde ikke bare vært en sånn 'Å, du har en skill' som du kan bruke',
'at du blir 12 % mer effektiv i tastinga' di'.
Nei, det det frigjør, er kapasiteten til å tenke på viktigere ting
enn hvor du skal plassere fingra på tastaturet. Du har automatisert det bort.
Og det samme gjelder å pugge gangetabellen, og det gjelder å lære seg hvordan du skal
strukturere en setning og hva det nå er for noe. Det er sånn base skills.
Når du er 14 år, så veit du jo faen ikke en dritt! Du skjønner ingenting!
Du har ikke noe erfaringsgrunnlag å lene deg på. Det du derimot lener deg på,
er at de voksne rundt deg har en fornuftig oppfatning av hva som er nyttig for deg å vite
om noen år, når du liksom skal produsere og være effektiv i økonomien.
Egenskaper og skills og kunnskapsbase er det Trond på 13 kommer til å ha nytte av
om fem år, som er en horisont han selv ikke ser over.
Men vi som voksne rundt ser at vi må prente dette inn i Trond,
fordi han kommer til å ha nytte av det senere.
Det man har gjort med skolesystemet, er bare å ta den vurderingen ut og si
at Trond skal føle seg fram til hva som er viktig for han på veien.
Det er så hjernedødt at jeg ...
Ta det litt lenger, vi skulle begynne å velge videregående.
Søke på videregående. Så må jeg innrømme at da også har vi gjort den at elevene
skal jo selv velge hva de skal søke på.
Så er det sånn ... Er det egentlig helt rettferdig å si
at nå er du tross alt 15 år, så nå skal du ta en utdannelse
som skal definere arbeidslivet ditt resten av livet?
Er du i stand til det det året du fyller 16? Men det er jo litt av den samme greia.
Bare at man har flyttet det nedover og sagt at mye yngre mennesker nå skal gjøre
og hvilken kunnskap de trenger resten av livet.
Og det har de ikke noe grunnlag for å forstå, ikke sant?
Jeg tok et Coursera-kurs. Eller var det den derre MIT Open Courser ...
Jeg husker ikke. Et av disse MOGs, tror jeg de kalte det.
Sånn massive online learning-greier som het Learning How to Learn.
Det var et relativt banalt kurs, og det gjorde det enkle poenget at når du studerer, leser et eller annet,
Gjør deg flid med å trekke hovedpoenger ut av de komplekse sammenhengene,
skriv dem ned og gjør en chunking av det.
Dvs. konseptualisere for deg selv hva dette komplekse underliggende er,
og få det samlet i et begrep som for deg er meningsbærende.
Nytten i det er at når du har gått fra å gjøre jobben med det underliggende som er komplekst,
og du får det samlet i et meningsbærende begrep for deg selv, så vil du for ditt eget arbeidsminne
trenge å huske det begrepet som oppsummerer det underliggende,
og så frigjør du arbeidsminnet til å kunne tenke på neste ting.
Dermed er det en legokloss som du kan bruke videre. Chunking.
Frigjør arbeidsminnet ved å lære deg ting, lære deg det ordentlig, drille det inn,
bli ferdig med det og gå videre.
Og skolen har bare kasta dette på båten. Og jeg mener, jeg har tatt dette kurset,
learning how to learn, av en eller annen som anses som verdensledende på hvordan du skal lære ting.
Mange har gode resultater med å forholde seg til det på den måten,
og så har vi et helt skolesystem som bare kaster det på båten og sier 'vi vet bedre'!
Her skal vi utforske og leke og føle oss frem til hvordan vi skal ...
Hva er dette for noe?! Det er en arroganse som er helt utrolig.
Ja, men vi har jo professorer i universiteter som har ... I pedagogikk.
Og som aldri har jobbet med faget, men de har lest mange tanker andre har hatt om det.
Mandag?
Det er selvfølgelig de vi anser som ekspertene.
Hva gjør PISA-testen? Den gir elevene et vanskelig problem i flere trinn.
Hvis eleven må sitte der og jobbe seg gjennom hva oppgaven betyr,
så klarer du ikke å tenke på hva oppgaven skal resultere i.
Hvis man da ikke anerkjenner dette banale poenget om
at du må lære grunnleggende ferdigheter og få dem innarbeida og automatisert ...
Så blir du ikke så flink. Du får ikke lært deg komplekse konsepter
fordi du ikke har de grunnleggende konseptene på plass.
Da blir du sittende og dekode hele tiden. Kanskje du har det gøy
og føler deg selvrealisert på veien fordi læreren sier at du er flink
eller at du får leke i timene eller hva vet jeg.
Men det har jo vært poenget. Hva er det som har fylt timene på skolen?
Jo, det er utforskning og livsmestring, da. Ja, det er jo hyggelig, det.
Jeg sier ikke at elever ikke skal lære å mestre livet eller utforske ting.
Vi har kanskje vært gode til å drepe den utforskningen hos barna likevel.
Jeg har ikke følelsen av at de kommer ut kjempemotiverte når de er 15 år nå.
Det er ikke sånn at de føler at de har fått tilfredsstilt med nysgjerrighet på skolen
med dette nye systemet. Men det har nå vært et mål som de har feilet på,
bare at alt annet har klappet sammen under det samtidig.
Og da kan man jo problematisere at robusthet, min egen robusthet,
intellektuelt har kommet fra at jeg har opplevd
at det å mestre kunnskap, mestre fag, har satt meg i stand til å løse problemer.
Du får en faglig utfordring, og du mestrer den, og du kommer ut av den med økt selvtillit.
Og da har du økt selvtillit til å lære deg neste ting, til å forstå at jeg kan tilegne meg kunnskap.
Det lærer deg også til å forstå at du kan lære deg nye ting.
Nettopp. Så har du fått et skoleverk som snur dette på huet,
og så sier de at vi skal snakke om våre egne utfordringer.
Vi skal granske vår egen sjel.
Vi skal ha en sånn falsk mestring. Sosial mestring er greia.
Du skal være høflig med andre elever, og du skal kunne ...
Jobbe i gruppearbeid, du skal kunne dit og da, men du skal aldri kunne komme deg frem
til en konklusjon på egen hånd, på faglig basis, som et selvstendig individ
som kan navigere verden.
Det du egentlig oppsummerer, er det ene punktet i dette greiene ...
Folkehelse og livsbestring. Det har da vært et tverrfaglig tema, ikke sant?
Det betyr at ... Lærerne er vel usikre på hva det innebærer dette her.
Jeg er så glad for hvilken tolkning du legger i det.
Men da får du sånne timer som koloniseres, og sånne kvasiterapeutiske samtaler om følelser,
istedenfor å si at veit du hva, det spiller egentlig ingen rolle hvor du kommer fra
og hva som er dine utfordringer i livet. Akkurat nå skal vi fokusere på å lære dette her.
Så kan du oppleve en mestring av det, som sannsynligvis ville vært gjort ti ganger bedre
for både livsmestring og folkehelse enn dette fokuset på det.
Poenget er at du skal lære å mestre det når vi er ferdige med dagen, uka eller måneden.
Og så skal du oppleve mestringen av at du har håndtert dette faglig.
Det betyr at det skal være kognitivt krevende. Du skal utfordres.
Og så skal du komme deg forbi den utfordringen og få en mestringsfølelse.
Og så er det man har gjort i skolen, bare å ta bort den krevende delen.
Og så tar man den morsomme delen, som er å ...
Surre rundt og leke og sosialisere og snakke om hva man føler og sånn.
Jeg har lyst til å ta en anekdote for hvordan dette blir i praksis.
Det var en ung gutt som jeg hadde en del med å gjøre for noen år siden,
som begynte på skolen. Det funka ikke så veldig bra i utgangspunktet.
Han opplevde nok ikke noe mestring, så dette ble trøblete, men så kom han til.
Og han skulle ha engelskundervisning!
Og så viser det seg at han er ikke bare kompetent,
han er sannsynligvis like god som læreren, ikke sant, i engelsk, muntlig.
Hva tror du man gjør med den tiden som man har da?
De andre elevene skal sitte og lære navnet på farger på engelsk,
mens han fører samtaler, mens han gamer og slår om dialekter
i forhold til hvem han snakker med, og hvor de er fra i verden, ikke sant?
Hva tror du man gjør med han i engelsktimen da?
La oss bruke litt mer ressurser så du kan lære deg norsk og matte,
som du sliter med. Nei, veit du hva, da kan du være ute og leke, du.
Og så er det ikke sånn, ja ok, kanskje det hadde vært greit å belønne han med litt av det,
men kanskje man også samtidig skulle sagt at da legger vi heller denne tiden til
at du skal lære noe annet lite grann, for du må fremdeles være under oppsyn.
Det koster ikke noe mer eller mindre ressurser for om du er ute og leker, eller om du er inne og ...
Lærer noe, det er ingen forskjell.
Men så har vi jo vært fremtidsretta, da. Fordi vi delte ut iPad-er til seksåringer.
Ai, ai, ai, da ble de glade, tenker jeg. Ja, det kunne sikkert brukes til noe,
og så kosta det selvfølgelig flere milliarder i innkjøp.
Ingen konsekvensutredning eller didaktisk forskning på det, bare 'dette gjør vi'.
Jeg lurer på om det er dumt å dele ut iPader til seksåringer,
men kanskje de ikke bør basere hele skoleløpet på at man bør si at ja, dere skal lære litt om å bruke dette arbeidsverktøyet, men ...
Først skal dere lære noe det grunnleggende. Helt grunnleggende!
Du Trond, det føles som dette blir en lang episode.
Jeg lurer på, skal vi klippe her, og så blir dette heller enn todeler?
Det kan hende vi skal gjøre det. Så slipper dere å få alt til fordøying på én gang også.
Det er noe med det. Så ønsker alle en god ettermiddag og det hele.
Og så blir det mer i morgen. Så ses og snakkes.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Så er vi på liberal aften, siste tirsdag hver måned. Vel møtt.
På kafé Amsterdam. Kom sånn i sekstida.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.