Landsmøte & sløsesafari
Med Trond Sørensen, Arnt Rune Flekstad og Austin Rasmussen Spilletid: 78 minutter Bli med på en guidet sløsesafari gjennom Oslos gater, der vi avdekker gigantiske offentlige pengesluk. Fra det nye Tøyenbadet og forfalne spøkelsesblokker, til omstridt rundkjøringskunst, verdens dyreste regjeringskvartal og et unødvendig badeland for byråkratiet. Før vi stiger ombord i Galskapens ekspress, tas temperaturen på partiet Liberalistene, med ferske intervjuer fra deres landsmøte. Diskusjonen dekker også boligmirakelet til Javier Milei i Argentina, hvordan politisk styring skaper svenske tilstander i boligmarkedet, og hvorfor skattebetalerne tvinges til å finansiere både ideologisk forskning og elitekultur. Personer omtalt i episoden: Kjell Bakke, Bård Tufte Johansen, Einar Gerhardsen, Mímir Kristjánsson, Javier Milei, Jeffrey Epstein, Kronprinsesse Mette-Marit, Erna Solberg, Paul McCarthy, Jan Christian Vestre politikk, kommentar, fakta, sløsesafari, offentlig forbruk, oslo kommune, liberalistene, regjeringskvartalet, tøyenbadet, koro, dildo-nissen, kunst, boligpolitikk, javier milei, argentina, husleieregulering, munchmuseet, operaen, byråkrati, oslomet, woke, akademia, korrupsjon, jan christian vestre, skatt, subsidier, budsjettsprekk (00:00) - Velkommen/intro (06:11) - Intervju med ledelsen i Liberalistene (10:14) - Ungdommen snur mot økonomisk fornuft (16:11) - Javier Milei og boligmarkedet i Argentina (22:18) - UDs mafiametoder og behovet for et åpent nettverksregister (24:25) - Sløsesafari: Planene for bussturen (32:47) - Velkommen ombord på Galskapens ekspress (34:02) - Tøyenbadet: Fra svømmehall til pengesluk (39:06) - Spøkelsesblokka på Tøyen og svenske boligtilstander (44:28) - KORO, kulturmafiaen og Dildo-nissen (50:30) - Bjørvika skole: En milliard for en skole uten elever (54:05) - Munchmuseet og tvungen hobbyfinansiering (57:41) - Operaen: 700 millioner i årlig tilskudd til fiffen (01:01:51) - Rådhusets råtnende utekontorer og Vestres møbler (01:08:08) - Regjeringskvartalet: Verdens dyreste kontor (01:12:54) - OsloMet: Woke-fabrikken og forskningsfjas (01:17:19) - Avslutning/outro
Kapitler
Klikk et kapittel for å høre det. Når kapittelet er ferdig, går avspillingen videre til det neste.
Segmenter
Korte, selvstendige utsagn som hvert dekker ett spørsmål eller tema.
Deltakere
Verter og gjester som er med i episoden.
Omtalte
Personer episoden snakker om, men som ikke selv er med.
Emneord
Klikk et emneord for å søke i hele arkivet.
Transkripsjon
Hele den publiserte transkripsjonen — 986 avsnitt.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Rundt bord i dag: mannen som har presset seg inn på landsmøtet, Trond Sørensen, og meg selv, Vegard Nøttes.
Jeg har ikke presset meg, jeg var spesielt invitert.
Eventuelt var jeg presse, du kan velge selv.
Men det var samme påmeldingssak.
Nettopp. Du har vært på landsmøte som presse.
På et landsmøte du tidligere har vært som delegat.
Ja, og jeg har vært ... Hva skal jeg si, jeg var kanskje ikke helt nøytral presse?
For en og annen kommentar fra baksiden av lokalet kom, det jo.
Du er ikke den fredeligste pressen som har vært på landsmøte nå.
Nei. Det skal jeg ikke påstå.
Men det har altså vært landsmøte i det fortsatt ikke døde partiet Liberalistene.
Ja, fordi dette er partiet som skulker og nekter å komme i sin egen begravelse.
Det er det, altså. Og jeg må jo innrømme, jeg har jo vedlikeholdt medlemskap og stemmerett.
Det var til og med ordstyrer her sånn, og har egentlig foreslått at ...
Skal vi legge oss ned nå da, gutter? Nei, det skulle vi ikke.
Det var 22 som møtte opp, hvorav 20 hadde stemmerett.
Og i tillegg til det så var det da meg og den godeste Kjell Bakke som observerte.
Vi fikk også lov til å være litt tellekorps, og så spilte vi en podkast.
Det gjorde dere. Men den kommer nok i sin egen greie.
Du fikk også snakke med den nye partiledelsen i dette fortsatt ikke døde partiet.
Jeg fikk tak i både leder og nestleder, Arnt Rune Frekstad OG Åstein Rasmussen,
som etter å ha sittet i styret i nesten all tid, nå er nestleder.
Ja, han har vel vært det før òg, har han ikke det?
Tilbake, som er det. Eller styremedlem, eller ... Han er jo en av de som har vært i drift og styre og stelle og sånn, alltid, da.
En sånn fyr du alltid kan plukke opp og ta med inn, fordi han er en gjennomtenkt og fin fyr.
Og gjør jobben sin og alt sånt.
Altså, jeg vet jo at det er vel ingen hemmelighet at både du og jeg ønsket å avvikle dette her.
Men samtidig så sa en klok mann som satt på andre siden av bordet, og som ikke var en av disse to,
han sa at når de først fortsetter, så håper jeg jo at jeg tar feil, og at dette her lykkes og går dritbra,
og de bare bygger opp et parti som får gjennomslagskraft og kommer inn på Stortinget og gjelder pakka.
Det er ingenting som er bedre enn å ta feil her.
Ja, ja, ja. Jeg er helt enig. Og la meg si for min del,
så er jo bare vurderingen at jeg tror man brenner kruttet på feil sted,
når man brenner det i partiet. Fordi det er litt for mye motbakke
og litt for lite håp om å lykkes. For meg er dette:
Hvor skal ressurser puttes hen? Dette er kun snakk om ressursbruk
og kreative destruksjoner osv. Ja, og der har vel vi, du og jeg og Arne,
valgt å starte forening i Oslo og opprettholde Liberal aften og den type ting.
Utenfor noen partistruktur, men at det er en sivil organisasjon, da.
Og det er jo for å få gjort ting og holde miljøet sammen og sånne ting.
Og så er det andre som velger å fortsette med partiet.
Og når de nå velger det, så ønsker jeg dem jo fullstendig lykke til.
Ja, altså lykke til. Jeg håper jo at dere lykkes på alle bauger og kanter.
Det ønsket om å legge ned det enkle stammestedet
at foreningen ønsket å overta alt som var ...
Jeg kjenner at akkurat da så gjorde det litt vondt å ikke ha talerett.
Men jeg har vært ganske tydelig på å ha en veldig klar skillevegg
mellom forening og parti, og når Peter sa ja til å sette seg i styret som partisekretær,
så var jeg også da kritisk, for ikke det at Peter ikke klarer å skille sine roller, veldig klart og tydelig ...
Jeg bare liker ikke at det ikke er et fullstendig skille.
Fordi da er det så lett å komme med slike anklager etterpå.
Ja, vet du hva, det er ikke så farlig. Det er litt følelser og sånn.
Det er greit, det, og det var jo fra noen som var uenig i ståstedet om å legge den ned,
og det får bare være. Hadde det vært noen andre, så hadde jeg blitt sintere.
Ja, det var noe med det. Hvis du har hatt mye teorier om hvordan verden henger sammen,
før var jeg ikke så veldig ...
Nei, samme det. Det er nå hva det er. Men du snakket med Arnt og Aastin.
Ja, så vi skal vel inn på det intervjuet nå ganske snart.
Og så kommer det opptak fra, skal vi kalle det for eventen på kvelden, da.
Altså, det er jo ingenting som er så gøy som å kjøre buss i byen!
Så vi tok en tretimers busstur rundt i Oslo sentrum. Det tok faktisk tre timer også!
På safari!
Ja, og da var det tilbake til middag.
Jeg vil forresten si at det var trist middag!
Der føler jeg at neste gang vi er gutter, så er det ikke så mange.
Finn et ålreit kjøkken, så skal jeg servere elgburger eller noe til dere.
Jeg lover å levere bedre.
Sånn er det. Men jeg tror vi bare spiller av din journalistgjerning fra ...
Ja. Fra dagen, og så ...
Kommer vi tilbake med sløsesafari etterpå. Ålreit. God fornøyelse.
Ja, da har vi fanget både leder og nestleder.
Det er Arnt Rune og Åstin. Nå, hvordan ser dere på fremtiden?
Ja, snakker dere om min private fremtid, eller tenker dere på partiet nå?
Vi tenker kun parti. Vi sitter ikke på landsmøtet her for å snakke om privatlivet ditt.
Vi fyller av seinere.
Nei, altså ... Både òg. Man prøver jo å ha en nedrullig innstilling til situasjonen.
Samtidig så er det jo, som jeg sjøl og flere andre har vært inne på,
det er jo ikke så mye alternativ. Slik jeg ser det, i hvert fall.
Det er lett å følge tilbake til tanken om at ja, ja, ok, da får vi finne det nærmeste alternativet vi har trua på, da.
Men grunnen til at de fleste av oss, som er sjøl inkludert, var med først og etablert, og deretter har vært en aktiv del,
i partiet i tolv år nå, var jo nettopp fordi at det funka jo ikke.
Jeg satt som nestleder i Frp i Trondheim, og det skjedde jo ingen veienes ting.
Og når du kom på innsida, så fikk man jo mer følelsen av at det handla om posisjoner
og kameraderi, og prinsippene var jo ikke ...
Folk hadde jo nesten ikke kjennskap til det engang.
Så om så, bare for å holde den flammen litt i gang.
Du var klar for å fortsette det, eller tenkte du at du håpet?
Jeg kjenner jo litt av partiet og medlemsmassen og sånn,
og hvem som har møtt opp her. Jeg vet jo at det kanskje ikke er så mange som har interesse eller ...
Det er lov å si evne! Ja ... Til å gjøre det, da. Og det er helt fair.
Samtidig skulle jeg ønske at det fantes en yngre versjon av meg sjøl,
som kanskje var enda litt bedre på enkeltområder.
Da hadde jeg mer med gledelig stilt meg til at det sies å ha tatt et annet verv i sentralstyret.
Men jeg kan liksom ikke stå der og rope og rasle med sablene
og få andre folk til å gjøre noe, uten å være villig til å gjøre litt sjøl.
Og du Åstin, du har vel vært nesten permanent i det sentralstyret siden start?
Nå har du rykka opp og blitt nestleder.
Det er ikke alltid ting ... Det var ikke så mye som var planlagt her i dag,
så det lå vel litt i kortene, gjorde det ikke det?
Jeg tror det er den beste måten å gå videre med å tenke på hva som fungerer og ikke fungerer.
Det har vært mange sjeler innom i det partiet her.
Hvis du teller opp alle som har vært innom ...
Jeg ser jo ganske mange utenfor oss som har et sånt relativt liberalt syn på verden.
Så er egentlig spørsmålet hvordan får man samlet de i en eller annen form?
Det trenger ikke nødvendigvis å være et parti heller,
Å gjøre ... altså, delta i ting på et eller annet nivå.
Hvordan får man samlet sammen alle de menneskene som var og har vært i dette partiet opp gjennom årene?
Så vi ser jo ... De etablerte partiene har jo bygd opp en partiorganisasjon og struktur
som egentlig starter nesten i elevrådene, hvor de sprer tentaktene sine ut
for å få inn folk og bygge og oppdrar de gjennom partisystemet.
Det er jo ikke noe vi ønsker å kopiere eller gjør, for det bryter jo med mesteparten av det vi egentlig står for.
Det er jo mer for å bygge en maktstruktur.
Men samtidig så må man jo anerkjenne at det er jo blant de yngste at man henter folk med tid,
og som kan da fylle ut, fordi når jeg ... Vi har stått på stand og sånne ting,
det var jo mest i starten. Og sånn er det jo for de fleste som har vært med i en del år.
Det er i begynnelsen, når man melder seg inn at man gjerne har litt mer tid.
Selvfølgelig gjelder ikke det for alle, men for veldig mange. Og da er jo spørsmålet: Hvordan finner vi da,
hva går ut til disse unge, da? Og da er det jo litt positivt når man begynner
å se på disse plattformene som jeg ikke kjenner noe særlig utover det tekniske,
som Snapchat og TikTok, hvor de yngste gjerne bor og dominerer.
At spørsmål som f.eks. under middagsbordet så er det en far som får spørsmål fra sønnen sin på 14:
Hva faen kan skje med Norge når alle de som skaper mest verdier og bygger opp bedrifter og sånne ting,
nå flytter utendørs og flytter til utendørs? Flytter utenlands! Drar til Sveits og andre ting.
Hva skal skje da? Hvem skal bygge arbeidsplasser?
Jeg tenker bare negativt. Jeg ser at markedet for haienboliger i Oslo er blitt mye billigere nå.
Selvfølgelig, hvis man er ute etter det markedet.
Men litt tilbake. Dette er ikke bare enkelttilfeller.
Det er mye mer ungdommer som stiller spørsmål rundt skatt og avgifter og reguleringer.
Statsfiendtlige holdninger.
Nå hører vi plutselig ikke MDG og Rødt snakke om at de senker stemmerettsalderen likevel.
Nå er det ikke deres ungdommer som dominerer i skolevalg osv., så nå har det blitt helt stille.
Det er liksom ikke så viktig å ha 16-årsgrense på å stemme lenger.
Det er rart det der.
Jeg vet ikke hvordan du og Austin har merka noen ting, eller du har jo vært en del i media,
libradistene, men vært litt i debatter og ...
Jeg har jo trua på at når man bare bør få litt mindre mat på bordet,
og må skjære litt mer mugg av osten, så blir man realitetsorientert.
Nød lærer ikke naken kvinne å spinne, er det noe man sa?
Hvis man klarer å finne én gruppe, og det var jo der også partiet Rødt f.eks.
bygde opp en stor ungdomsorganisasjon, Rød Ungdom,
som var langt mer dominerende og større enn partiet sitt skulle tilsi ...
Det var jo mange år før de egentlig kom og befesta sin rolle
i norske kommunestyrer og på Stortinget.
De var jo nesten i bunad, de derre hettegenserne med RU-logo på.
Folk gikk rundt med det der stolt i skolegårder og i klasserommene.
De var i opposisjon til sine foreldre, opposisjon til myndighetene osv.
Nå er de en del av etablissementet. Nå er ikke de i opposisjon lenger.
Nå er de veldig i opposisjon til sitt eget moderparti også.
Jeg skal ikke dekte for at det å se Rødt slåss med sitt eget ungdomsparti,
som de ikke har noen som helst makt over, for de er jo akkurat som Libbong for oss ...
Libbong er selvstendig og bestemmer helt selv.
Da er det kjipt når folk begynner å rope om Lenin og Mao.
Det er et rom der, tror jeg. Pendelen bruker jo å svinge, det er et gammelt kjent uttrykk.
Det er en gruppe der ute, den er betraktelig større enn det man har klart å nå fram til.
Det er jo et strategisk spørsmål, og det tror jeg ikke man kan finne svaret på
før man har prøvd å få det til.
Men skal man da kjøre et veldig bredt budskap, eller bør man finne
litt smalere, enklere og færre budskap? Jeg tror nok det er det siste.
Jeg har alltid tenkt at hvis du har veldig mange budskap,
så risikerer du at du fanger noen som løper fra deg fordi du savner dem, dem ikke liker.
Det er et bredt budskap, det er det lykkeligste.
Det er effektivt å gå etter dem i politikken. Gratulerer.
Det er enklere hvis du kan hamre inn ett budskap. Da er det lettere å bli huska for det.
Prøver jeg å si for mye på en gang, så er det ingen som husker hva du sa for noe.
Så det går litt på det også, om noen prøver å kalle det populistisk.
Vi står nå for det vi alltid har stått for, det er ingen forskjell i det.
Man plukker bare ut hvilke saker man mener treffer den målgruppa man er ute etter å treffe.
Det siste skriket i populisme er økonomisk rasjonell handling, og ikke roter bort midlene.
Helt utrolig.
Det er en populisme jeg kan identifisere meg med, i hvert fall.
For så vidt er jeg ikke noe særlig glad i det der med å være konservativ,
for hva betyr det egentlig annet enn å ta vare på det sånn som det var?
I Norge så er det å være Gerhardsen-tilhenger og ønske å opprettholde Arbeiderpartiet anno 1960,
på sett og vis også konservativt.
Ja, det er jo mimer. Lurer på om noen har konfrontert ham med det noen gang,
at han egentlig er en konservativ fyr.
Send med deg en mikrofon hvis du har lyst til å prøve.
Du har vel en tilsvarende ... Jeg kan ikke kalle det bølge, men en endring.
En holdningsendring i USA også.
Ja, jeg tror det er i ... De som er i en bølge, som de sier.
Fremdeles er de ikke så kjent med samene i vest. De kommer til familie.
Politikk da, så gikk det jo enten veldig tett på seg sjøl:
Hva kan jeg få gratis? Eller så var det merkelig nok også eldreomsorg.
Det var de veldig ofte opptatt av.
Men alle har en bestemor, skulle de være glad i.
Så du ser at bestemor trenger litt ekstra hjelp.
Nei, men det at man begynner å stille spørsmål og ser mer hvordan dette i det lange løp
kan påvirke ens egen fremtid, altså økonomien faktisk påvirker mer.
Som 16-17-åring, 18-20-åring også. Og boligpolitikken og sånn, f.eks.
Vi var jo inne på det tidlig i dag under landsmøtet. Vi har jo da en president i Argentina
som jo har sjokkert verden på mange måter.
Og noe av det han har tatt tak i der, var jo nettopp det med boligpriser.
Og det diskuteres jo vanvittig mye her i Norge også.
Og hvordan løsninga der ble etter mange år med prisøkning, deregulering.
Man fjerna priskontroll, man fjerna statlige pålegg
som påla utbyggere mer kostnader.
Og alle økonomer verden rundt spådde jo da at dette kom til å gå i dass,
og det var jo ikke måten på hvor forferdelig dårlig dette kom til å bli.
Og så ser vi på kort tid at stadig flere boliger kommer på markedet,
både på leie og kjøp, og så begynner prisene å gå sakte, men sikkert nedover.
Og så har man i tillegg begynt å skattlegge den boligmassen, på en måte.
Jeg er tilhenger av nøytralitet. Det skal ikke være sånn at du skattlegger
eiendom annerledes enn du skattlegger aksjer.
Men når du skattlegger ting så høyt at det blir ulønnsomt å drive med det,
så har det konsekvenser, da. Det er færre utleieboliger.
Det bygges ikke nye boliger, og det er fordi det koster mer å bygge
enn det du får igjen i salgsmarkedet, ikke sant.
Dette er egentlig sånn veldig enkel markedsteori:
Hvis det ikke lønner seg å bygge, så bygger jeg ikke.
Ikke utfordringer, men erfaringer.
Det å kunne leie ut i egen bolig, f.eks., da er jo stadig flere som velger
å ikke gjøre det lenger, fordi det ikke er like lønnsomt som ...
Problemer med reguleringer og regler fra kvinnen. Jeg vet ikke hva vi har sett.
Engasjement og ...
Ja. Jeg har sett på boligmarkedene, og så er det sånn at hvis du har en leilighet
som du leier ut, som du eier privat, så betaler du en sumskatt på det.
Hvis du eier det via et aksjeselskap, så betaler du en høyere sum med skatt på det.
Det er det man har sett i Oslo nå. At fordi det nå skattes for hardt,
De gjøres om til sameier, selges ut, og så trekker de som sitter på dette, seg bare ut.
Samtidig er boligbyggen så lav at det bygges ikke nytt.
Det de gjør om til sameier og selger ut nå, spises opp i markedet
uten at man ser noe utslag på pris.
Og så stiger prisene etter hvert for de. Ingen nye boliger, leiemarkedet har fått færre boliger.
Steget med 30 % på to år.
Er det litt for stort for noen?
Det var en som ble intervjua i Drammens Tidende, faktisk, her nylig.
Han eide en mindre bygård i Drammen siden, i Bergen.
Og hadde fokusert på edruelig, langsiktig utleie.
Han ville ha inn folk, den som bodde der i mange år.
Så han har lagt seg på et OK prisnivå, sånn at det var greit for han,
og det var veldig bra for leietakerne.
Han var nødt til å selge den. Han kunne ikke opprettholde det lenger.
Han syntes det var kjipt, for da visste han at prisene hadde blitt avertert økt kraftig.
Flere av de leietakerne han har hatt der i mange år, måtte nå flate leiligheten sin.
Fordi de har ikke ro til det lenger.
Dette er et direkte resultat av de ekstra pålagte kostnadene, og så sitter de der og sier
at nei, nei, nei, vi skal få låne de rike. Uten å tenke på at hver eneste kostnad på toppen
vil gå videre og ende opp til sistemann som tar regninga.
Jeg har lekt meg litt i anleggsbransjen den siste tiden.
Litt som politisk styr blir man jo til å følge med også.
Nå begynner man å snakke om at man skal pålegge elektrisk drift for anlegg til private.
Dvs. at når Obos skal bygge, så skal de nå drive elektrisk.
Fra før av så har de regnet på at de skulle drive utslippsfritt.
Da kjører du opp gass og biodrivstoff og sånne ting.
Det kostet 30 000 ekstra hvis de skulle ha utslippsfritt anlegg i snitt per bolig.
Sparer 2,9 tonn CO2-utslipp, så var drøyt 10 000 kroner tonnet.
Det er i øvre skala av hva vi bruker i Norge, men dyrt. Men ok.
Elektrisk var den tilleggsprisen 340 000.
Så er forskjellen at man sparer 100 kg til CO2-utslipp,
dvs. at på marginen her så får man et tiltak hvis det er utslippsdrift fra før av.
Det gjør jo at det blir ... Skal du øke prisene på det nivået der og du skal ...
Det er mange ledd fra bånd til topp og du skal betale renter på det osv.
Da vil jo selvfølgelig boliglønnen gå opp med en halv million.
Da svarer det ikke hvis jeg ikke bygger nett, for da blir det for høy kostnad.
Vi ser jo stadig flere utbyggere som har vært i markedet i mange år og drevet profesjonelt,
og som trekker inn årene, går konkurs.
Det vil jo etter hvert til slutt bare være de som kutter litt her og der,
og klarer å få det til å gå rundt, som blir værende igjen, er iallfall inntrykket mitt.
Så man ikke begynner å snu og gjøre noen ting.
Men det snakkes og skrikes mye om Neppstein-sak og Mette-Marit og alt det der,
og Ellens forsvarstordentale i avisa her nylig.
Jeg syns personlig han kunne latt liket bli kaldt først, før han gikk ut og stemplet noen her.
Men uansett, det har jo medført et større fokus, Riksrevisjonen er mer inn,
media spør, graver litt mer, det har jo blitt avslørt korrupsjon og oppkjøp og innkjøp ...
Jeg syns det var litt badass om det norske UD drev med trafficking.
Litt ekte mafia i Norge, på en måte.
Det her er jo bare toppen av kransekaka, åpenbart, for når de så vidt begynner å skrape litt i det her,
Begynne å skrape litt i det her, og de finner noen ting ganske fort.
Så kan man jo bare tenke seg hvor mye annen dritt som finnes lenger nedover i korridorene.
Jeg skal innrømme at jeg tror UD er verre enn alle andre.
For alle har vært enige om utenrikspolitikken i Norge, alltid. Den er sånn, den.
Ingen retter på det sløret, ingen stiller spørsmål.
Og hvis du er journalist og jobber med UD-saker, så har du lyst til å bli invitert på de fete turene også.
Jeg har personlig en sånn drøm, jeg jobber jo litt, ikke direkte, men sånn....
By proxy med big data og kunstig intelligens og sånn.
Det har vært veldig gøy, hvis noen hører på der, så må du bare skrive ut:
Og bygd en webside på bakgrunn av innsyn og offentlige register,
som kobler sammen alt som er av avisartikler og alle utlysninger og det som måtte være,
og lage en oversikt over kontaktnett og nettverk mellom politikere, byråkrater og private.
Eiere og drivere og hva det måtte være for noe.
Hvor man da kan f.eks. klikke seg inn på én politiker og se hvilke relasjoner den har til andre.
Hvor mye kapasitet har egentlig jeg?
Men har man hatt det, da tror jeg man kunne hatt en lang kilde til både saker i media
og folk har blitt litt sjokkert og litt sint og hva det måtte være for noe.
Og det har vært veldig fin ammunisjon opp mot enkelte mennesker, som påstår at de da ikke er inne.
Det kunne vært interessant å se hvor det hadde funka til nå.
Men jeg har jo mistet litt troen på velgerne, for de virker å ha korttidshukommelse.
Det er viktig å komme med ting i sakte drypp.
Hvis du kommer med alt på en gang, så vil de glemme det om 14 dager.
Apropos pengebruk: Du har booka buss i dag. Ja, vi skal ut på sløsesafari.
Løst inspirert av en tilsvarende tur.
Rødt har også hatt sånn safari. Ja, de hadde rikingsafari.
Jeg reiste rundt og så på dørene til alle de som hadde mer enn de.
De summene som de driver og titter på, hva de hadde å disponere,
det er jo småtteri til sammenligning mellom det vi skal ut og sitte på i dag.
Selv om enkelte ting kanskje ikke kosta så mye i den store sammenhengen,
Vi skal ut og se på badeland og regjeringskvartal og den berømmelige dildonissen i gamlebyen.
Badelandet, er det det nye Tøyenbadet? Skal jeg fortelle deg litt politisk historie om dette nå?
Jeg vet ikke om du kjenner til dette fra før av? Hvis du går tilbake til før de bygde Løren Torg,
og sånn som det ser ut nå ... Dette var lenge før man fant ut at man skulle pusse opp Tøyenbadet også.
Så var det noen private som sa at de kunne tenke seg å bygge et sånt stort bad.
... for sine helt egne penger.
Da skulle de ha bassenger og vanskeligere, og alt det du finner i Bø sommerland,
men i en mye større størrelse, selvfølgelig, fordi det er tross alt Oslo, og ikke Bø.
Det ble fullstendig avvist. Så vedtok man å pusse opp Tøyenbadet.
Så har jeg sammenligna litt billettpriser. Hvis du bruker alle triksene i boka,
og dag to-billetter og litt sånt noe erfaringsmessig, så kan du få den billetten.
Du kan få et badeland til en lavere pris enn det du får for inngangen på Tøyenbadet.
Det kan hende kommunen bare kunne leid den svømmehallen på hverdager,
og så hadde dette gått bedre.
Jeg tror jeg har regna meg fram til at prisene der, så kunne du betalt spa-inngang hvert eneste år
for alle innbyggerne i bydelen, fra alder 0 til 100.
Ja, noe sånt som 6000 kroner per skattebetaler i Oslo.
Det er til den bydelen i tillegg, da, så er det jo enda større summer.
Hvis jeg ikke husker feil, så er vel, siden du nevnte det, Sommerland i Bø
har vel hatt en totalkostnad opp gjennom alle år omregna til dagens summer på 200 mill.
Det er da under en tiendedel av prisen av Tøyenbadet.
Ja, ja, altså, det er et sånt tidsekvament på dette, for du skal ikke lenger enn til Drammen.
Drammensbadet, da de bygde det, det er like stort som Tøyenbadet.
Du har vel vært aktiv bruker av Drammensbadet?
Det kostet 900 millioner.
Det er veldig rart. Får man overforbruk av noe man deler ut
uten å ha betalt for det også? Det hadde jeg aldri trodd.
Og hygiene og rengjøring og sånn?
Litt samme som Oslo har bygd seg mange svømmehaller den siste tiden.
Ja, det har de også. Men der var det sånn at plutselig måtte de innskrenke åpningstidene,
for de visste at de hadde ikke klart å beregne rensebehovet på vannet.
Så da måtte de kutte åpningstiden per dag med to timer.
Men jeg jubler jo bare, for det koster mindre skattepenger å drifte det to timer kortere.
Men ja, sløselssafari. Hvor mange steder skal man innom, og hvor mye koster dette sammen?
Har du gjort deg hellsyk? Nå har jeg tatt det litt fra hodet.
Vi skal innom ti forskjellige lokasjoner. Alt fra 250 000 opp til 50 milliarder.
Jeg tror jeg vet hvor vi finner 50 milliarder!
Kunne kjøpt en flott Frogner-leilighet til hver eneste kontoransatte på regjeringskvartalet.
Hvis de hadde holdt seg hjemme, hadde de gjort mindre unngang. Så det er en bra ting.
Syns man kunne anlagt noen ting midt utpå åkeren, midt mellom Oslo og Gardermoen.
Man kunne hatt det, så har man sagt at nei, dere får dra dit.
Hvis ikke de er villige til det, så dra dit pepperen gror.
Dette høres litt ut som Senterpartiet-politikk inni hodet.
Sysselsetting ute på gjestene.
Få folk ut av byen, vi må flytte ting. Det er distriktspolitikk å flytte regjeringen ut av Oslo.
Hvis ingen vil ha la-jobben, så kutter man den. Gjør det bare så vanskelig som mulig.
Men ja, vi skal opp i ... Vi nærmer oss 100 milliarder før vi gjør det, da.
Den er i hvert fall over 50. Vi skal få en avgjørelse.
Apropos tall, vet du hvor mange som har vært innom sentralstyret siden oppstart?
Nå tar jeg ikke med alle varaene, for det har vært litt vanskelig å telle opp.
Ja, 30? Du må litt lenger opp.
42. Oi, det er jo svaret på livet, universet og alt.
Ja, men frem til det skal vi kanskje ta en øl eller fire?
Det pleier å være god stemning. Oslo har jo begynt på knallvær i dag.
Så kan jeg heller mikke opp deg på den sløsestafaren og henge en sånn i skjorta di.
Vi får prøve, da. Skal vi si det var bra for noe?
Ha en forskjellfri dag!
Da har vi ført gjennom intervjuet, men da gjenstår jo sløsesafari.
Ja, det var en busstur rundt i Oslo. Telle milliarder.
Verdt å merke seg at de aller fleste milliardene var kommunale.
Det gjorde ikke at det ikke ble mange milliarder.
De fleste milliardene var statlige. De fleste stoppestedene var kommunale.
Det er vel svaret. Og så er det en del ting som blir tatt med som bonuser på veien.
Som ikke er med og sånn.
Merkelig, men det var en forsamling som var ganske orientert om
hvor penga har blitt gravd ned?
Ja, ja. Vi telte vel opp, jeg tror uten disse tilleggsgreiene som vi var oppe i,
så tror jeg vi landa på 65 milliarder eller noe i offentlig forbruk i Oslo.
Penger, det å si. Ja, en småkroner.
Men vi ... Lyden her bærer jo preg av at vi plasserte bare en mikk.
Og han er på en buss og snakker i en annen mikrofon som er på høyttaleranlegget til bussen.
Så litt ... Litt rar lyd innimellom,
og så er det litt av og på ulike miljøer og litt trafikk og litt sånn, både òg.
Så litt annen lydkvalitet enn vanlig, men det er som ...
Men du kan få gleden av å høre på milliardene som triller ut av kassa.
Da har vi lyd. Da ble det karaokebuss.
Jeg har et program her. Vi har god tida, så i samråd med sjåføren her,
har vi snakka om et par-tre steder hvor vi kan stoppe, strekke på beina.
Enkelte steder må vi nesten bare ut for å gå og se på vanviddet i tillegg.
Peter må prøve å ta et samla gruppebilde, det er alltid koselig.
Peter har allerede kommet med litt anekdoter knytta til det vi skal ut og titte på.
Hvis andre har ting også, kunnskap og artig historie underveis.
Det kan hende det blir litt opphold, så det ikke blir for kjedelig.
Så får man bare si fra, så kan vi dele mikrofonen litt.
Noe plass ved siden av Christian, så man kan komme fram og ta ordet.
Men vi skal være litt tidligere enn det.
Så kan man heller ha litt rom, hvis vi trenger det.
Hvis noen måtte skrike ut og "jeg må tisse",
som ungene mine bruker å si innimellom, så får man bare si ifra.
Ok, folkens, velkommen til Galskapens ekspress, mine venner.
Vi befinner oss nå på Ø... Oi, på Økern, et sted som seg sjøl.
Et monument over kommunal planlegging som aldri treffer helt blink.
Vi skal snart inn i hjertet av det største ranet i moderne norsk historie:
Det offentlige forbruk. Og før vi triller videre av gårde, husk én ting:
Staten har ikke noen penger. Det er bare dine penger og mine penger,
og de pengene de ennå ikke har rukket å stjele fra ungene våre gjennom mymse lån.
Og hver gang en politiker klipper i snor, så er det din lommebok som er blitt barbert,
og i dag skal vi se på hva de faktisk bruker byttet på.
Sett dere godt til rette, hold på prinsippene, og for all del, hold på lommeboka.
Og vi betaler skatt med. Hva betaler man alt det her med? Glede!
Da har jeg en liten anekdote her fra min venstre side også.
Vi har da nettopp kjørt gjennom Carl Berner-området.
Med den rundkjøringa som var bak oss.
Den er visstnok bygd for å være så vanskelig som mulig å kjøre gjennom,
slik at den også skal forhindre trafikk. Så kan man jo ...
Milliardsluk i skråninga. Vi ruller da ned mot Tøyen,
og der det stikker opp noen kraner sånn etter hvert, og betong som tilhører det nye Tøyenbadet.
Dette prosjektet er selve definisjonen på det vi kaller "planning fallacy".
Da det ble vedtatt, snakka man om noen hundre millioner,
og i dag har regninga passert 2,4 milliarder kroner.
For å sette det i perspektiv: Det er nok penger til å kjøpe 400 000 cheesebuggere hver eneste dag i et helt år?
Du kunne gitt hver eneste husstand i Oslo en sjekk på flere tusen kroner
og sagt "gå og svøm hvor dere vil".
Eller alle de som bor i bydelen, kunne fått dagskort på det dyreste spabadet hvert eneste år
i tida framover, sikkert ved driftskostnader. Men nei.
Og hvorfor koster det så mye? Fordi i det offentlige finnes det ingen nederlagsrisiko.
Hvis en privat utbygger bommer med to milliarder, så går han av konkurs.
Og forsvinner. Og hvis en kommunal byråkrat bommer med to milliarder,
så ber han bare om å få et nytt budsjettmøte og få mer penger fra deg.
Det er litt som å gi en tenåring et kredittkort uten grensa
og forvente at han sparer det til pensjon.
Ja ... Som noen var inne på her, når man ser på det bygget,
tenker man da badeland og svømmebasseng og koselige greier for familier og unger og sånn.
Skikkelig flott. Det har foreløpig kosta 2,4 milliarder, og det er selvfølgelig ikke
med driftskostnader, for det underkommuniseres til stadighet.
De måtte jo rive det gamle badet, for dette er jo ikke et nytt i bydelen, det var et bad.
Men det har man ikke tatt vare på, så det var så dårlig vedlikeholdt.
Så bare tenk på det at kommunen klarer ikke engang å passe på det de allerede har bygd,
så løsninga er å bygge noe som er fem ganger så dyrt.
Man må brenne huset sitt, for da blir man glemt å vaske huset, og vaske gulvet,
for så å kreve at naboen betaler for et nytt slott. Det blir jo det i praksis.
Og det er jo ikke noe nytt. Det er jo veldig upopulært blant norske folkevalgte
å vedlikeholde ting, fordi det er så mye mer stas å klippe snora på noe nytt.
Det var vel en større forskningsstudie gjennomført, om det var ved Havel eller Yale, husker jeg ikke,
men det var et av de store universitetene i USA, hvor de skulle se på hvordan folk tenkte for å løse problemer,
i en veldig spesifikk måte. De henta inn bl.a.
folk som trodde du skulle i jobbintervju.
En del av det jobbintervjuet var at de får en legofigur,
en form for enkelt byggverk i legoklosser, og så ligger det noen løse klosser
ved siden av. Det er da et tårn med en plate oppå.
Plata hviler på en sånn litt ustabil, bare én liten kloss som stikker opp,
og så er det noen andre under. Så å si alle, hvis ikke alle, velger da å ta av lokket
og begynne å bygge på før de setter lokket oppå som et tak.
De kunne ha tatt den ene klossen bort, og så satt den.
Det gikk jo inn og mente jo og argumenterte for at det var noe psykologisk,
for det var lettere å føle man hadde bidratt og gjort noen ting hvis man la til noe,
enn hvis man tok noe bort og fiksa og reparerte.
Det kommer nok ikke til å skje noe endring der før noen viser eller tar et standpunkt
og som velgere av media og endrer, at det blir langt mer interessant å heie på og gi stemmer til de som får.
Men jeg tror det er en interesse fordrer blant folk, når man leser reaksjonene
og kommentarfelt, som f.eks. hos Arild hos Romundsmannen og sånn.
Det er et marked der, absolutt. Så lenge ingen utfordrer, for dette er dominerende tankesett
blant alle de etablerte partiene. "Vi skal gjøre", "vi må" er det man hører hele tida.
Et annet spørsmål er selvfølgelig hvorfor skal Oslo kommune i det hele tatt drive badeland?
Nei, hvis folk vil svømme finnes det et marked for det.
Det er for så vidt badestrender og hva det måtte være for noe der ute.
Men nei da, her skal vi alle tvinges til å være medeiere i et basseng vi kanskje aldri bruker.
Og det vil fremstå, i hvert fall for min del, som tvungen hobbyfinansiering.
Hvor mange private svømmehaller tror dere vi kunne hatt i denne byen,
hvis kommunen bare hadde holdt fingrene av fatet, åpna for det og latt folk beholde pengene sine sjøl?
Kjøpt inngangsbillett hver eneste dag på spa og hva det måtte være for noe.
Kjøpt årskort til sovemonne i Bø pluss Tusenfryd og hva det måtte være for noe.
Det er sikkert alle unger i hele Oslo. Det må mer til.
Hvis ikke det er sånn at man tenker at vi skal ikke sitte og ... Vi kom nettopp fra hotellet,
vi har nettopp sittet der. Vi skal da bevege oss så i lendet mot Tøyentorget.
Og se på det som spøkelsesbygget der nede. Som for så vidt er også en historie i Oslo kommune.
Ja, da har vi spøkelsesblokka på Tøyen her. Som dere ser vinduene der er spikra igjen.
Det er vel ca. ti år siden Oslo kommune bestemte seg for at dette skulle bli
et sosialt boligprosjekt. Snart tolv, kanskje?
Ja. Det har ikke skjedd så mye. Annet enn at jeg husker ikke hvor mange millioner
i åra de bruker på bare å holde varmen oppe og forhindre hærverk og andre ting.
Men det står nå her bare å få fell. Litt sånn som Gamle-Tøyenbadet, som jo var inne og nevnte litt.
Dette er ikke det eneste eksempelet heller, for Oslo kommune eier hundrevis
av leiligheter og bygg og hus og blokker rundt omkring under det som kalles for boligbygg.
Samtidig som politikerne inne i rådhuset står på TV og snakker om boligkrise
og at unge ikke kommer seg inn på markedet, lar de sine egne leiligheter stå tomme.
Det er mult igjen med sponplater.
Og administrerte fjas, så koster dette ganske mange millioner.
Jeg har ikke funnet noen helt konkrete, fullstendige tall.
Men jeg vet at det er noen nedlagte skoler og litt forskjellig, det var snakk om titalls millioner.
Og det er sikkert ikke gratis, så det blir ganske mye penger etter hvert.
13 000 kommunale boliger i Oslo kommune gjennom foretaket Boligbygg.
De bruker svimlende summer på vedlikehold hvert år, men likevel forfeller massen.
Etter ti år med krangler om det skulle bli sosiale boliger, ungdomsboliger
eller klimaboliger, så ga de jo da nylig opp. Helt utrolig.
Endelige tiltak som faktisk ble stoppa.
Og de har solgt hele sulamitten til Studentsamskipnaden,
men de har ikke noen konkret plan for hva det skal gjøres med det.
Derfor står det nå her fortsatt.
Studentsamskipnaden er selvfølgelig også finansiert av oss skattebetalere.
Jeg vil snakke om det jeg var inne på med cheesebuggere.
Tenkte dere at staten stemte seg for at alle har rett på en billig cheeseburger,
og for å fikse det opp, kjøper de opp alle McDonald's-restaurantene i byen,
stenger halvparten for oppussing som tar ti år, og dobler prisen på de som er åpne
for å dekke administrasjonskostnadene.
Til slutt står du i kø i tre timer for en kald burger som smaker skatt,
og det er sosial boligbygging i praksis.
Tenk dere private utleiere. Hvis han hadde en blokk med 50 leiligheter stående tom
på Tøyen torg i over ti år, så ville han ikke bare vært konkurs,
han ville vært innlagt på mental utredning, sannsynligvis.
Men i Oslo kommune kaller de det en "grundig prosess".
Det er den eneste arbeidsplassen i verden hvor du kan tape millioner av andre folks penger
og bli belønna med en kaffemaskin og en ny tittel.
Men mens vi ruller videre, kan vi ta en titt over grensa òg.
For vi har aldri hørt om svenske tilstander, men visste dere at det også gjelder boliger?
I Sverige har de gått all in på det politikerne her drømmer om:
Et regulert leiemarked dominert av kommunale aktører.
Det har foregått i mange år.
Dåpsgave med bismak, i Stockholm er boligkøene så lange,
vi snakker 10-20 år for en OK leilighet,
at foreldre melder ungene sine inn i boligkøen samme dag som de blir født.
Gratulerer med dagen, lille Kalle.
Her har du en rangle, en bleie og kønummer 450 321 til en toroms i forstaden.
Er du heldig, så får du flytte hjemmefra før du fyller 40.
Så alle de som klager over og mener at det hadde vært fantastisk flott
hvis kommunen skulle ha styrt hele boligmarkedet, må innse at da blir det rasjonering.
Det blir kø og kvaliteten blir middelmådig minus.
Dette skjer når man erstatter prissignaler med kølapper.
Pris er også en budbringer, den forteller oss at vi må bygge mer.
Da politikerne drepte prisen, drepte de også incentivene til å bygge.
Resultatet er at ungene dine må bo på gutterommet til de får grått hår,
mens de venter på at en byråkrat skal peke på dem.
Dette er jo et symptom, og bare et eksempel av mange.
Vi skal også litt mer innom det med boligoppkjøp når vi kommer til Rådehuset.
Ironisk nok, det er et utested rett ut hjørnet der som heter Skatten.
Dette er det som heter Tredjemarken?
Ja. Det er en tredje vei. Det tredje riket. Det de er glad i.
Som du nevnte, svaringen av boligmarken. Jeg så kontrasten da jeg var i Sverige.
At boliger er tilnærmet forfallende, og så er det offentlige biblioteker og sånn
Det er offentlige biblioteker som har blåtte arkitekttegnedbygg
ved siden av sånne. Hvor bor folkene?
Litt sånn nordkoreansk stilling.
Ja, nordkoreanske kommunister.
Vi hadde også sånne i Latterøy.
Ja, det er skikkelig sovjetisk.
Det er ganske ukjent i Norge.
Jeg visste ikke om det før broren min flytta og jobba i Sverige for mange år siden.
Han syntes det var helt greit å bo på en sånn bolig,
for han bodde jo litt mer landlig til og fikk ganske raskt.
Men det er jo de som bor i større tettsteder og byer som jo virkelig sliter med å få noe.
Og som sagt, prisene, eller kvaliteten, er jo da høyst ymse.
Det er "equal sharing of misery" i praksis. Nesten sånn, ja.
Nei. Men da går vi tilbake til bussen, for da skal vi videre og se på rundkjøringskunst.
Vi skal snart se på et eksempel.
Et flott og kjent eksempel på det som heter Kunst i offentlige rom, eller KORO.
For de som ikke vet hva det er, så er det et norsk statlig forvaltningsorgan
under Kultur- og likestillingsdepartementet.
Det ble vedtatt og oppretta ved stortingsvedtak 30.11.1976.
Og ble etablert under navnet Utsmykkingsfondet for nye Statsbygg,
som er for så vidt mye mer beskrivende og hva de driver på med.
Men de måtte selvfølgelig få ny logo.
KOROs formål er å bidra til å skape kunst i det offentlige rom,
dvs. statlige, kommunale og fylkeskommunale bygg og uterom
samt norske konsulater og bussader i utlandet.
De fordeler 30 mill. kr til kunst i offentlige miljø årlig.
KORO bistår bl.a. Norges kommuner med konsulenthjelp og tilskudd
i forbindelse med utsmykninger.
Når du som kommune f.eks. skal pusse opp en tursti ute i skogen, så forteller de deg hvordan.
Et samtall tusen kroner på utsmykning av kunst ute i den stien.
Siden du da sannsynligvis ikke har tenkt på det og ikke egentlig har noen interesse av det heller.
Nå kjører vi, hvis dere kikker litt ned og frem her, så ser dere noe rødt som ruver.
Ikke den rundkjøringa her, men den rundkjøringa som kommer etterpå.
Og da ser vi, folkens, på Santa av kunstneren Paul McCarphy.
Den kosta da en halv million i innkjøp. Men det er da bare toppen av isfjellet.
Det er ikke bare en stygg skulptur, det er et monument
over et av de mest absurde lovene vi har, hvor det heter sånn at hvis staten
eller kommunen skal bygge noe, enten et sykehjem, skole eller en jævla sykkelsti,
så er de lovpålagt å bruke inntil 1,5 % av totalbudsjettet på kunst.
Tenk på logikken. Hvis vi bygger et nytt regjeringskvartal til 50 milliarder,
betyr det at byråkratene sitter og svetter, fordi du må finne på måter å brenne av
hundrevis av millioner på utsmykning.
Det spiller ingen rolle om bygget er vakkert i seg sjøl,
eller om brukerne hater kunst. Pengene skal bort.
Det er som om du må kjøpe en obligatorisk hatt til 10 000 kroner hver gang du kjøper en bil,
uansett om du er skalla eller hater hatter.
Og hvem er det som får disse pengene?
Jo, det kommer til det jeg liker å kalle kulturmafiaen.
Det er en lukka krets i de komiteene som bestemmer hvilken kunst du skal kjøpe inn,
så sitter det - trommevirvel, andre kunstnere. Og det er jo kjempeperfekt.
Kunstner A sitter i komiteen og gir oppdraget til kunstner B.
Neste år bytter de plass. Dette er ikke et marked,
det er et lukka laug, subsidiert av rørlegger og lærer.
Vi ser eksempler på kunstnere som har nærmest fast ansettelse hos staten.
De leverer det ene uforståelige makkverket etter det andre,
mens de flirer hele veien til Norges Bank.
Det er det vi kaller klippkort for felleskassa.
Dere la kanskje merke til formen på nissen bak oss også.
Hvis man går på Google Map, så søker man på "dildonissen".
Så det er det den går under, på folkemunne i hvert fall.
Jeg tror ikke det er det kunstneren sjøl ønska at den skulle hete.
Men det stopper som sagt ikke i byen. Sjøl i dype skoger på naturstien,
der folk går for å slippe unna sivilisasjonen, har kommuner funnet på å sette opp installasjoner.
Man kan ikke gå lenger en tur i skogen uten å snuble over en rute.
En pussen jernstang til 400 000 som skal symbolisere dialog mellom mose og modernitet.
Det er ingen som ba om det, naturen var fin nok som den var,
men byråkratiet har et behov for å markere revir med dine penger.
Og Kulturrådet er jo virkelig da sløsingens sentrale nervesystem.
Stedet der eksperter sitter og deler ut milliarder basert på kunstnerisk kvalitet.
Et begrep som er så tøyelig som en dildonisse i solsekken.
Er det folk som maler med kroppsvæsker
eller som får millioner av å spraye maling ut av rumpa?
Ja, det har skjedd. Sløser vi ombudsmannen, dokumenterte det helt i ro.
Når du påpeker at dette er sløsing, får du høre at du er enfoldig
og ikke forstår den frie kunsten.
Men hør her: Ekte fri kunst trenger ikke tvangsmidler.
Hvis kunsten er god, vil folk betale for å se den. Eller gjør den.
Hvis du må rette en skattepistol mot huet til folk for å få dem til å finansiere hobbyen din,
Og analogien? Tenk deg at staten bestemmer
at hver gang de maler huset ditt, så må du betale nabogutten
for å tegne en krusedull på garasjeporten din.
Og hvis du nekter, så kommer politiet og kaster deg i fengsel.
Det her er det som skjer, bare i stor skala.
Dildoen er nesten ikke her fordi Oslo-folk elsker den.
Han er her fordi en komité med retttenkende mennesker bestemte
at du ikke var kompetent nok til å beholde den millionen sjøl.
Nå har ikke 25 000 tapte tidsbyrda for å ta den anologien,
eller kanskje 500 timer med hjemmehjelp til en bestemor som sitter alene.
Og det er valget politikerne tar for deg hver eneste dag.
Ja. Vi skal ha bussen igjen straks, hvor vi skal gå gjennom tre forskjellige stoppesteder.
Hvor vi møter bussen igjen ved operaen. Tusen takk.
Bortafor her, borti krana, det bygges veldig mye.
Interessant nok, overraskende nok, da jeg så byggene som vender mot den veien,
så kom det klassisk arkitektur. Helt utrolig.
Med fine, høye butikklokaler nederst og litt sånn der, ikke så mye sånn.
Så det har begynt å bli litt med variasjon. Så er det selvfølgelig en smakssak
om hva man foretrekker, men det er ikke det jeg skal snakke om nå.
Det er snakk om å bygge en ny ungdomsskole i Bjørvika-området.
Den nye bydelen som det fremdeles går under hos enkelte.
Her på landets desidert dyreste tomte, har Oslo kommune bestemt seg for
å bygge en ny ungdomsskole.
Vi snakker om en prislapp som flørter med en milliard for en enkel ungdomsskole.
Ikke grunnskole, men ungdomsskole.
Men her er jokeren i den hele absurditeten.
Det bor nesten ingen unger til å fylle en sånn skole. Det bor nesten ikke unger der i det hele tatt.
For dette området domineres av single karrieremennesker, par uten unger
og folk som har solgt enebolig for å nyte pensjonisttilværelsen med sjøutsikt.
Vanlig nyetablerte med småunger bosetter seg ikke her av naturlige årsaker.
Men det stopper jo selvfølgelig ikke en politiker.
Når man betaler unger til å fylle disse pultene, hva gjør man da?
Jo, man henter dem fra andre bydeler, sånn at de ungene får en lengre tur til skolen.
Mer utrygg tur til skolen, og en dyrere tur til skolen.
Unger som tidligere kunne gå to minutter til sin lokale nærskole, skal nå busses
eller tvinges ut på en reise gjennom Oslos mest trafikkerte kryss, de som ligger bak her.
Og foreldre som er bekymra for ungene sine nå med å vurdere om de skal kjøre dem,
man fjerner parkeringsplassene og struper trafikken.
Og det er som staten sier, vi har bygga et palass her borte,
og nå er det din plukt som forelder å sørge for at ungene dine fyller statistikken vår,
uansett hvor upraktisk og farlig det er for dere.
Selvfølgelig, i et fritt marked ville man aldri bygga en skole der det ikke er folk.
Det er som å åpne en biffrestaurant i en vegetarlandsby.
Men i kommunal sektor følger man ikke behov, man følger planen.
Og når en plan først er vedtatt, er den mer hellig enn de ti bud.
De bygger ikke skolen for elevene, de bygger den for noen
som har tegna en sirkel på et kart i 2012 og sagt: "Her skal det være en blå firkant".
Det er det berømmelige "FI Minute Cities" og hele tankesettet der også.
Man har vel et departement som har gått ut og sagt at det at folk bor i distriktene,
var miljøfiendtlig, så det skulle de bruke penger på å jobbe mot.
Miljøet står halvtomt, mens hvitelikeholdet på skolene i Groruddalen forfaller
så det drypper fra taket. Og svaret deres vil nok sikkert være:
"Vi har fulgt gjeldende strategiplan, og det er byråkratisk for."
"Jeg har ikke anelse om hva jeg driver med, men jeg får lønn uansett."
Og siden vi allerede har dratt inn en del cheeseburger-analogier, eller sammenligninger ...
Det her er som staten skulle tvinge deg til å spise middagen din på Grand hotell hver dag.
Det er kjempefint, det. Servitørene har hvite hansker, men du betaler 5000 kroner for en burger.
Og en rask matbit hjemme i din egen stue. Men staten insisterer:
Vi har leid lokalet, så må du sitte der og tygge.
Da er spørsmålet selvfølgelig: Er det skolen som skal tjene ungene?
Eller er det ungene som skal tjene skolen og kommunen?
Dette er definisjonen på å snu verden på huet.
Og vi ofrer barnas fritid, foreldrenes logistikk
og skattebetalernes formue på alt dere får, områdeutvikling.
Og hva betaler vi skatt med? Skål!
Da kan vi ta runden videre til det flotte bygget som står her ute på utstikkeren.
Er alle her? Ja da. Da er vi kommet til stopp nummer fem på dagens tur.
Her står vi foran Munch-museet. Et bygg som er så kontroversielt
at selv arkitektene måtte bruke avansert teori for å forklare hvorfor det ser ut som
en halvferdig kontorblokk med knekk på midten.
Men la oss se forbi den grå aluminiumen og inn i de mørke tallene.
Det ble bygd på rundt 2,8 mrd. kr den gang. Men husk, det stopper ikke der.
Drifta av monsteret koster Oslo kommune rundt 300 mill. kr i rene subsidier.
Det er på toppen av det de eventuelt klarer å få inn av inntekt på alle områder.
Det som var gøy, var at det glemte de da de holdt på med det her.
Det var ingen som hadde lagt det helt inn, i hvert fall ikke offentlig.
Så det ble litt oppstyr rundt det òg, men som vanlig stil, det fisla jo ut.
Det sparka noe sånt som resultat.
Hvis vi ser på antallet besøkende og trekk fra billettinntektene,
betaler du som skattebetaler flere hundre kroner hver gang en turist fra Tyskland går inn døra
for å se "Skrik".
Dere spanderer altså kulturopplevelser på folk som har råd til å bo på The Thief, bortover og over der.
Er ikke det raust? Er ikke det bra?
Og hvorfor har de bygd dette bygget?
Jo, derfor politikerne fikk "shiny object syndrome".
Hvorfor kunne vi ikke bare beholde det gamle? Litt slitne og kanskje ikke det?
Det som lå på Tøyen, det var billigere. Det lå i et område som trenger aktivitet,
og kunsten var jo akkurat den samme. Jo, for politikerne led av det jeg kaller for
Billbao-komplekset. Og de som noensinne har vært i Billbao eller sett bilder derfra:
Ja, det er kjent for store, spesielle museumsbyggverk.
De har trodd at hvis de bare bygde noe stort, rart og dyrt ved vannkanten,
så ville de bli udødeliggjort. De bygger monumenter av i seg sjøl,
men sender regninga til dere. Visste dere at kravene til oppbevaring av Munchs kunst er så ekstreme,
Miljøtårnet er som en middels norsk storby ... Småby, beklager nok.
Vi snakker om et miljøfyrtårn som krever enorme mengder strøm
for å holde temperaturen på nøyaktig 21,4 grader.
Mens de samme politikerne ber deg skru ned varmen hjem for å redde kloden, selvfølgelig.
Det er klima for deg, men ikke for meg.
Så la oss stille det prinsipielle spørsmålet:
Hvorfor skal Oslo kommune være verdens største Munch-samler?
Hvis Munch er så verdifull som de sier, og det er han jo tydeligvis for så vidt også, på mange måter,
og så river han milliarder på det private markedet?
Hvorfor kan ikke museet finansiere seg selv?
I en fri verden ville Munch-samlinga vært en stiftelse som levde på
egne inntekter og donasjoner, kanskje salg av noen få verker, for å sikre driften av resten.
Men nei, her skal vi tvinges til å være kollektive eiere av penselstrøk ved knapt å så,
uten å stå i kø. Det er som om du har et gammelt, fint hus som fungerer helt utmerket,
men så bestemmer naboen seg, som må ha tilgang til bankkontoen din,
at du heller skal bo i et hypermoderne høyhus med knekk.
Bygge det nye til tredvedobbel pris
og sende deg en månedlig regning for heisvedlikehold
som er blitt høyere enn den gamle husleia di.
Og hvis vi klages inn, men se hvor internasjonale vi har blitt!
Det sies at Munch malte "Skrik" som et uttrykk for sjelelig angst.
Jeg tror han forutså regnskapet til dette museet.
Og hver gang jeg går forbi her, så får jeg lyst til å holde meg for ørene og skrike litt egentlig, jeg òg.
Ikke over eksistensiell angst, men over den eksistensielle krisen det er å se milliarder av kroner bli støpt i betong,
mens kjerneoppgavene i byen forfeller.
Og neste gang noen sier vi ikke har råd til lavere skatter, så pek på Lambda.
Pek på Munch-museet. Vi har råd til alt i dette landet så lenge det er stort, grått
og ubrukelig for folk flest. Og da ruller vi videre der borte til marmorpalasset i vannkanten.
Se på den, folkens. Operaen. Det ser kanskje ut som et vakkert isfjell, men for én skattebetaler
er det et isfjell som treffer lommeboka med krafta til Titanic hver eneste dag.
Ikke gå nærmere, det blåser litt og sånne ting.
Her har vi da den norske opera og ballett. Et bygg til over 4 milliarder 2003-kroner.
Jeg har ikke regna ut hva det blir i år, men det er nok betraktelig mer.
Men la oss ikke snakke om byggekostnader. Det er bare inngangsbilletten til galskapen.
Det er driften som virkelig vil få oss liberalister til å lure om vi har havna i et parallelt univers.
Når du ser én person sitte der inne og nyte Svanesjøen,
så har skattebetalerne sponsa vedkommende med ca. 2000-3000 kroner per billett.
Hvis du kjøper en billett til 800 kroner, koster den egentlig 3800 kroner å produsere.
Forskjellen er at den henter politikerne fra lønnsslippet til folk
som aldri har satt sine bein i en operasal.
Og hvem er det som går i operaen?
Det er folk med høy utdanning, høy inntekt og adresse på Oslo vest.
Det betyr i praksis at vi tar penger fra en alenemor som jobber deltid i kassa på Kiwi,
eller en snekker i Båtsfjord, for at en direktør på Frogner skal få billigere billetter til Wagner.
Vi stjeler fra de mange for å gi kulturell nytelse til de få utvalgte,
og hvorfor skal ikke eliten betale det gildet faktisk koster?
Husk skandalen med den italienske Carara-marmoren som står rundt her.
For visjonen så viser det seg at den italienske steinen gurna
med en gang den møtte norsk regn og måkeskitt.
Og de måtte bruke millioner på å rense og slipe steinen, som aldri burde ha vært der.
Det er statlig estetikk, et nøtteskall, dyrt, upraktisk og basert på jåleri.
Politikerne sier at uten støtte dør kulturen for noe sprøyt.
Se på populærmusikken, se på gaming, se på festivaler som klarer seg sjøl.
De overlever fordi folk vil ha det de selger.
Hvis opera er så fantastisk og viktig, hvorfor kan ikke de som elsker det, finansiere det sjøl?
Hvis 200 000 mennesker i Oslo elsker opera, så kan de vel betale de 3000 kronene
det koster, men nei. De foretrekker at du tar regninga mens de nipper til champagne i pausen.
Tenk om jeg elska å samle på frimerker og krevde at staten skulle bygge
et marmorpalass til 4 mrd. for frimerkesamlinga mi, og i tillegg krevde
at naboen skulle betale 2000 kroner hver gang jeg ville se på posthornmerket.
Folk ville trodd jeg var gal, men hvis du kaller hobbyen din for høykultur,
så er det plutselig nasjonal dugnad. De kaller det for et isfjell, og det passer bra.
For dette er bare toppen av sløsinga vi ser.
Under vannoverflata ligger det et gigantisk fjell av pensjonsforpliktelser
for dansere og sangere som kan gå av med pensjon når de er 41 år.
Du må jobbe til du er 70, mens staten mener at hvis du hopper rundt i tights i 20 år,
så skal du forsørges av fellesskapet resten av livet.
Det er en god deal hvis du er den som har tightsen på.
Neste gang du ser operaen, ikke se et arkitektonisk besteverk,
skjer en gigantisk støvsuger som suger 700 millioner ut av statskassa hvert eneste år.
Skal tvinges til å betale for din smak i musikk?
Er ikke det sanne kulturmangfoldet at folk får beholde pengene sine sjøl
og støtte det de sjøl bryr seg om?
Da går vi tilbake til bussen, og så var det vel noen som sa at den glassgreia ser ut som
et lite drivhus som har krasja ut på sjøen her?
Ti millioner. Så fikk vi med det også.
Ja, jeg syns du kan nevne Deichman 3,1 i dag. Det er verdt å mene på tenkninga.
Eller hvor mye så du, 3,4? 3,1.
Ja, da har vi en liten tilleggsinformasjon.
Bygget som lå på motsatt side av veien da vi gikk oppover her nå,
er Dachman-biblioteket. 3,1 milliarder.
Og den har vi betalt, folkens, med. Glede!
Vrede. Jeg betaler min skatt med vrede.
Til høyre her så har vi da Nasjonalmuseet. Ser ut som det er bygd i Minecraft.
Jeg tror bare logoen kosta 20 millioner, mener jeg.
Trond ved min side prøver desperat å finne ut hva det her har kosta.
Vi kan gå litt tilbake til det, men foran her til venstre har vi jo da Oslo rådhus.
Det er sunn fornuft, går for å dø.
Her inne sitter da folk som mener de er bedre skikka til å bruke pengene dine enn du sjøl.
Men vi kan jo ta litt tid på å sjekke hva de prioriterer når de skal forbedre byen vår historisk sett.
De berømte utekontorene som ble satt bort i gatene bortafor her,
de fikk da en idé om at de skulle bygge opp i treverk, nesten en pergola,
med strømuttak, i tanken på at folk skal sitte ute i Oslos deilige klima og jobbe.
Og hva var det som skjedde? Ikke ble de brukt, for det var jo kaldt og jævlig.
Og de råtna på under to år. Perfekt allegori for statlig styring,
det ser dyrt og flott ut på en PowerPoint-presentasjon,
men det tåler ikke møte med virkeligheten.
Men tror dere at noen ble stilt til ansvar? Nupp, de bare bestilte en container,
så har du malingflekkene. Det var da brukt x antall 100 000 kroner
på å male malingsflekker for dekor på bakken på vei.
Malingsprodusenten advarte mot at dette kom jo ikke til å bli noe fint.
Det dreit de i, for det skulle de ha uansett.
Vi har også brukt 1,5 milliarder til sykkelvei.
Det er alle de rødmalte eller rødasfalterte feltene i asfalten.
Noen steder koster det 100 000 kroner per meter å legge litt rød.
Det er så dyrt at du bokstavelig talt kunne ha belagt sykkelveiene med tynne arker gull
for samme pris. Samtidig står eldreomsorgen og skriker etter ressurser,
men i rådhuset er det viktigere at en hitster på elsykkel får to meter med egen rød løper,
enn at bestefar får et varmt måltid. Boligkjøp på vestkanten er også en godbit.
Kommunen bryter av Mriarida på å kjøpe opp leiligheter på Oslo vest,
som type Frogner og Majorstua, noe av de dyreste områdene i Oslo,
for å spre de kommunale boligene. Og hva som skjer da?
De driver opp prisene for vanlige barnefamilier
som prøvde å kjøpe sin første bolig i de samme områdene.
Og de betaler overpris for de dyreste kvadratmeterne i landet.
Det som jeg skulle ha gått inn i en butikk, kjøpte opp all melka til dobbel pris,
altså klaga på at melka er dyr. Økonomisk analfabetisme satt i system.
Toppen av glansekaka der, og jeg husker ikke om noen var dømt i den saken,
men de anså at en haug med noen 20-åringer skulle være oppkjøpere for Oslo kommune.
Og forårbydd opptil en million mer for leiligheter.
Vi kan jo starte med det først, da.
Nei, det er ikke bare utekontorene.
En liten bakom-historie: Det har jo blitt en tilkarringsindustri.
Hvor spesielt avdanka politikere, eller politikere som er litt opportunistiske,
har funnet sine åpninger i hvordan de kan tjene penger.
En av disse er dagens næringsminister, Vestre.
Herregud, sånn går det når man setter seg fast i et mål.
Men iallfall, hans familie hadde en møbelbedrift som hadde humpa godt sånn helt OK.
Helt til han, etter å ha jobba både på Stortinget og i Oslo rådhus,
hadde funnet sugerør inn i den såkalte tilkarringsindustrien.
Han skreddersydde produksjonen og brukte sitt kontaktnett til å få solgt inn møbler.
Vi ser rundt her. Bare for å illustrere: dette i noen dobbeltsett som kan deles opp,
Det er noen dobbeltsett som kan deles opp. Det kosta da snart ti år siden 58 000 kroner.
12 000 for det bordet der, 3000 for den stolen. Disse kosta vel 10 000-15 000 kroner.
Og bøttene med trærne oppi lå vel også på rundt 30 000.
Det firmaet gikk jo plutselig med edundrende overskudd. Nei.
Og hvis du ser på kundelista deres, så er det stort sett bare kommuner i Norge.
Som er styrt av politikere som bruker veldig mye av folks penger, gjerne under grønt.
Det var jo der som var greia å finne ut hva for kvalifikasjoner man kunne selge inn,
på bakgrunn av hva som var populært blant politikerne i dag.
Og være den eneste som da hadde fokus på det.
I tillegg til at det var vel noen greier også hvor han klarte å snike seg inn hos arkitektene,
som skulle gjøre mye av prosjektene, for da slapp du også anbudsrunde.
Da var det bestemt at det skulle være sånn, og da ble det sånn. Yes.
Så er spørsmålet hvorfor vi egentlig trenger et så massivt apparat her på rådhuset.
Det er ikke alle som bestemmer som sitter heller, dem har man ikke plass til.
Jo, der mer de regulerer, jo flere folk trenger dem til å overvåke reguleringene.
Det er en selvforsterkende organisme. De skaper problemer som boligmangel og trafikkork,
for så å be om mer makt og mer penger for å løse dem. Det ultimate pyramidespill.
Se på de tårnene bak oss. Her sitter det daglige folk som planlegger hvordan de skal bruke de neste årene.
Da kan vi se etter om Kristian klarer å finne noen malingsflekker der borte.
Vi har i hvert fall et bysykkelstativ som også er smekkfullt. Var det ingenting? Nei.
Men igjen, stappfulle sykkelstativ, som sikkert ingen bruker lenger.
Mens sparkesyklene fyker rundt og brukes overalt, hele tida.
Jeg har et annet ting jeg kan legge til, fordi man har jo da ...
Totalt endra styre i Oslo kommune. Det har gitt revolusjonerende resultat.
Som nylig i en artikkel i går, tror jeg. Hvor en av lederne i Høyre for byutvikling
satt og slo seg på brystet over at de var ikke like ille som MDG.
For de fjerna færre parkeringsplasser i året enn hva MDG gjorde.
Men de fjerna fortsatt parkeringsplasser. Så det er bare spørsmål om å gasse på mye eller lite grann.
Så det er greit å ta med seg videre hvis noen påstår
at det er så enormt store forskjeller på de partiene.
Da er vi da på plassen for det nye regjeringskvartalet.
Med undertittel "Verdens dyreste kontor".
Bak gjerder og betong og hva nå er som lå rundt oss på plassen her,
så reiser det seg et monument som vil få pyramidene i Egypt til å se ut som et lavhus.
Her bygger staten sitt nye hovedkvarter, og det er selvfølgelig ikke noe som kan være billig.
Det foreløpige anslaget er 50 milliarder kroner.
For å sette det i perspektiv: Det er nok til å bygge over 200 flunkende nye barneskoler i distriktene.
Det er nok til å gi hver eneste skattebetaler i Norge en kontantutbetaling på 20 000.
Men nei, staten mener det er viktigere at saksbehandler i Landbruksdepartementet
har tilgang til skuddsikkert glass og italiensk granitt.
Vi snakker om priser som ligger langt over de dyreste luksusleilighetene på Tjuvholmen.
Altså per pers, per kontorplass. Staten bygger for en pris per kvadratmeter
som ingen privat bedrift i verden ville investert i. Og hvorfor? Jo, fordi de kan.
Fordi det er du som betaler.
De bruker milliarder på sikkerhetstiltak som gjør sentrum av Oslo til en festning,
senka veier, murer og overvåkning. Misforstå meg rett, vi skal beskytte våre folkevalgte,
men når prislappen på sikkerheten alene bikker 10 milliarder,
så må man jo spørre: Er det ikke billigere å flytte hele gjengen
til et kontorbygg på Lillestrøm eller Hamar?
Hvorfor må de bo på den dyreste tomta i landet? Svaret er makt.
De vil sitte midt i smørøyet i et arkitektonisk maktspråk
som skal fortelle oss hvem som bestemmer.
For å beskytte disse kontorene, så skal de senke Ring 1.
Altså for de som ikke er kjent: Ring 1, Ring 2, Ring 3. Det er da veier, ikke en ring rundt omkring.
Denne biten er over 5 milliarder kroner. Det er mer enn det koster å bygge
en hel motorvei i andre land. Og det er som om du må bygge om hele nabolaget
og flytte naboens garasje bare fordi du har kjøpt deg en ny safe som du vil ha inne i stua.
I en digital tidsalder, hvorfor trenger vi egentlig at alle byråkrater sitter fysisk oppå hverandre
i Oslo sentrum? Vi kunne jo solgt disse tomtene for milliarder,
latt de private bygge boliger og butikker her, og latt byråkratene jobbe fra der de bor.
Det ville spart miljøet, spart penger og gjort Oslo til en mer levende by.
De elsker å se sine undersåtter fra toppen av sine glasspalass.
Dette er som en familie sliter med å betale strømregninga og må kutte ned på maten,
men far i huset bestemmer seg likevel for å pusse opp badet med gullfliser og massasjedusj
til to millioner kroner, fordi han trenger et verdig arbeidsmiljø når han leser avisa.
Det er akkurat det regjeringa gjør mot oss i form av dette byggeprosjektet.
Jeg husker ikke hva ... Det er jo ikke selvfølgelig helt sammenlignbart, men var ikke prisen av dette et to-tre Ursh Khalifa-bygg?
Kan sette litt perspektiv, også for så vidt.
Det hører jo også til historien at f.eks. Forsvarsdepartementet ville jo ikke inn hit
engang, for de var fornøyd med å sitte der de satt, hvor de følte at de var mer i kontakt
med de de faktisk jobba for og med, altså Forsvaret.
Men nei, nei, de skulle tvinges inn hit, de også, koste hva det koste vil.
Ja, og stenge veien.
For sikring og stengt og laga fullstendig kaos i Oslo sentrum.
Og så finner man ut at nei, men vi skal ikke ha trafikk der likevel.
Biler og sånt vil vi ikke ha i Oslo.
En annen morsom sak er at det har vært en brannstasjon som har dekket deler av Oslo sentrum.
Det har vært snakk om å sentralisere på en vei som er lett å komme seg rundt i Oslo.
Og på Ryen, som ligger ikke i kø 10-15 minutter unna.
Så kjøpte vi da en tomt som oppfylte kravet til en samlokalisert brannstasjon.
Det kom i sammenheng med prosjektet med veien, for den lå i tilknytning til ringen under bakken.
Det eneste som var problemet, var at det tomtevalget de hadde gått for,
og som de allerede hadde kjøpt ... Ingen hadde regna ut noe annet enn arealer
for brannbilene, kontorer, kantine osv. De hadde ikke inkludert ...
Korridorer, trapper, heisesjakter og sånne typer ting.
Når de la det til, så viste det seg at bygget var 20 % for lite.
Så hele prosjektet ble kansellert, og tomta ble solgt.
Så gikk det vel noen millioner opp i røyk der også, i prosjektet.
Og man endte opp med å få enda dårligere tid, som gjerne medfører
at de tar enda dårligere valg. Det er også gøy.
Ja, folkens, da går vi mot siste stopp på dagens ferd, før vi beveger oss tilbake.
Framover her, og bl.a. på venstre side, så har vi da OsloMet.
Det jeg har valgt å kalle for Fabrikken for akademisk fjas og woke-bananza.
Her inne sitter tusenvis av ansatte og titusener av studenter med spørsmålet
som vi da må stille oss er: Hva er egentlig produktet?
Foruten flere byråkrater og bemannet rådhuset vi nylig forlot.
Her utdannes det folk til mastergrad i fag som knapt fantes for 20 år siden.
Vi har fått en eksplosjon i administrative stillinger i akademia.
Hvis du vil lære bort noe nyttig, virker det som det ansettes
tre koordinatorer og fem kommunikasjonsrådgivere.
Den selvproduserende sirkel, staten finansierer universitetet
for å utdanne folk til å jobbe i staten for å regulere universitetet.
Og la oss snakke om hva pengene dine faktisk går til der inne.
Sløseriombudsmannen har trukket fram utallige eksempler på forskning
som ingen i den virkelige verden ville betalt en krone for.
Vi snakker bl.a. om prosjekter som "Hvordan avkolonialisere pensum i matematikk".
Studier av interseksjonalitet i hundeparker
og hvordan norske mattradisjoner kan være ekskluderende.
Dette er ikke vitenskap, det er aktivisme forkledd som akademia,
betalt av folk som snekrer, kjører buss eller sitter i kassa på butikken.
Hvorfor skal en rørlegger finansiere en avhandling om
hvordan hunder utøver maktstrukturer i parken?
OsloMet har blitt et episenter for såkalt woke-ideologi.
Her brukes det millioner på mangfoldsplaner, inkluderingsutvalg og kjønnsnøytrale toaletter.
Mens kvaliteten på selve utdanninga stuper.
De lærer studentene at alt er en sosial konstruksjon,
og at systematisk undertrykkelse finnes overalt, bortsett fra deres egne budsjett.
De skaper en generasjon som er eksperter på å bli fornærma,
men som knapt kan skrive en korrekt rapport eller forstå en enkel profitt- og tapsanalyse.
Bl.a. når de skifta navn til OsloMet, for det var jo selvfølgelig ikke det de het for noen år siden.
Bare selve navneskiftet og den nye logoen, som ser ut som nå en treåring,
kosta skattebetalerne over 20 millioner kroner.
For 20 millioner kunne vi utdanna hundrevis av sykepleiere,
men nei, staten mente det var viktigere med en urban og internasjonal profil.
De som har sett en spoiler på en gammel Lada og tror at det er en Ferrari.
I et fritt samfunn ville utdanning vært et produkt folk kjøpte
fordi det ga verdi i arbeidsmarkedet.
Det ville ingen brukt fem år og en million kroner på å studere "kritisk vithetsteori",
fordi ingen andre ville ansatt dem etterpå.
Når staten betaler, kobles incentivene fra virkeligheten.
Resultatet er en enorm feiladokering av menneskelige ressurser.
Vi tar de smarteste hodene i landet og setter dem til å kverne på ideologisk fjas i stedet for å skape verdier.
Det er jo ikke bare OsloMet som har hatt noe i denne fella.
Jeg tror det var Universitetet i Sør og Sør-Øst som fant ut at de plutselig skulle bli universitet,
også har gjort. Det var vel ei som fikk et x antall millioner som skulle koste til en doktorgrad.
For å finne ut hvordan man snakka med stein og arkeologiske funn.
Det er jo noe som egentlig skulle ha hørt hjemme i et TV-program på TV3, spør du meg.
Nå har du kanskje fått betalt for det også.
Dette er en retning man går i hvor man lurer ungdommene til å begynne på studier.
Bare for å få gjort noen ting, i stedet for å gå ut og finne en profesjon
som de kan gjøre noe nyttig i. Tjene penger, finne sin plass i livet på akkurat det området.
Jeg har sett en endring. Jeg tror det var i år og det første året hvor også yrkesfag ...
Det er flere elever fra ungdomsskolen som søker seg til yrkesfaget,
som søker seg til studieforberedende.
Så det er jo et eller annet som har skjedd, at man har innsett det at å bruke masse penger
og masse tid på å ta en bachelor- eller mastergrad som du uansett ikke får brukt,
så er det kanskje bedre å gjøre noe der man kan komme ut i jobb og hvor det er etterspørsel.
Så det er jo positivt. Håper jeg.
Så håper jeg at den lille turen her har gjort at dere virkelig gleder dere
til å brette opp armene over helga og jobbe og stå på og betale.
Og hva betaler vi skatt med? Brede!
Tusen takk for meg.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast.
Snakk gjerne om oss, lik del å anbefale oss i podkast-appen din,
eller delta i kommentarfeltet på YouTube.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt.
Regjeringen er problemet.
Detaljer og deling
Faste lenker til episoden, lyden og spilleren.
https://sidelinja.org/7211f7de/player
https://sidelinja.org/7211f7de/chapters.json
https://sidelinja.org/7211f7de/transcript.srt
https://sidelinja.org/7211f7de/transcript.vtt