Øl & ayatollah med Sarah Gaulin (Liberal Aften 24.03.2026)

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse. I dag er det opptak fra Liberale Aften med Sarah Gaulin. Regjering er ikke løsningen til våre problemer. Regjering er problemet. Lydene du hører kommer fra en mikrofon som lå og tok opp tilfeldigvis midt i rommet. På cirka 20 minutter blir det hele som det var ment å skulle være. Hvis toleransen er lav for horribel lydkvalitet, så skip til 20 minutter, så får du mer akseptabel variant derfra. God fornøyelse. Det er ikke den vanlige introverte gjengen her, det er så mye stemmer. Vanligvis sitter folk bare her og får se på hverandre. Velkommen til Liberale Aften igjen. Vi har fått gleden av Sarah Gaulin til å snakke litt i rad med oss. Det er jo aktuelt om dagen, om vi kan si det sånn. Litt husets regler. Hvis dere skal begynne å snakke midt oppi, så blir det rotete. Men det blir mulighet for å stille noen spørsmål etter hvert. Da får dere mikrofon, og når dere ikke har mikrofon, så skal dere ikke si noe mer. Det jeg jo trodde avklarte, er at hvis dere stramler under innspillingen her, så kommer dere til å sette seg på fanget dere. Og ingen ønsker det. Ja, og nå kan noen gå og sette seg på fanget til Peter. For hadde du en mikrofon i hånda nå, Peter? Nei, det har jeg ikke. Nei, ok. Greit. Uansett, siste antvarsel til deg, Vegard. Jeg har sett folk prøve å prate i munnen på hendene og prøve å snakke over hendene før. Det funket veldig dårlig på NRK, så jeg tror ikke du skal prøve her i kveld heller. Men, vær så god. Storstads- og fersomgangsbeholdet. Jeg skal si litt praktisk. Vi kommer til å holde på til ca. halv ni. Men vi kommer til å ha en pause i midten. Så det vi gjør, er at vi deler opp i to. Så en halvtime pluss. Så blir det spørsmål. To om morgenen, så plukker vi opp det. Og så tar vi en pause for å gå på Dolo og kjøpe en pils og røyke opp alt folk måtte ønske. Så det er tanken, det er bra. Velkommen, Sara. Tusen hjertelig takk. Jo, tusen hjertelig takk. Takk for at jeg fikk bli invitert hit, da. Veldig fint å ha deg her sånn. Du var jo vinner av Fritt Ords Honnørpris i fjor. Det stemmer. Det var en pris jeg fikk for å engasjere meg over mange år. Alt fra for å sørge for at det sier jeg må lov til å gjennomføre demonstrasjoner i alle bydelene i Oslo, til at jeg har engasjert meg på sosial kontroll, æreskultur, ungdomskriminalitet og organisert kriminalitet. Du kommer liksom ikke til dette fra ytrehøyre med en sånn her utrystlighetsagenda. Du er faktisk bystyre eller lokalrepresentant for Vannpartiet. Var det? Ja, jeg var folkevalgt i åtte år i bydelsutvalg i Søndre Nordstrand, sørøst i Oslo. En bydel som hadde ulike utfordringer, så jeg tenkte at jeg skulle engasjere meg og bli folkevalgt og prøve å gjøre noe med det. Men til slutt fikk jeg meg opp seg. Det var veldig vanskelig å gjøre noe med en sånn bydel som det der nede. Var det i 2023 at det endret seg litt for deg? Ja, det gjorde det. Det hadde det gjort over flere år. Hver gang jeg var engasjert i en eller annen sak, eller noe jeg lagde på veien, eller var en typisk nabokjæring som brydde meg litt for mye om noen, jeg stakk lesene inn og prøvde å forebygge tvangsekteskap, så endte det opp med at noen valgte å gå etter meg for å prøve å skremme bort offrene, og så bare at du får ikke noe hjelp her. Og i flere episoder så skjedde det at folk enten sendte direkte trusler, eller sendte bilder av ting som var truene. Og på et tidspunkt begynte det å kaste steiner på hodet mitt som naboen filmet, og da skjønte jeg at nå blir det nok. Det er ikke bare meg det går utover, det går utover familien min, og naboen min begynner å bli litt leise. Så da ble det jo til at jeg valgte å ikke ta gjenvalg, da var jeg fysisk veldig åpen om hvorfor, og så sa ja til å ta gjenvalg, men så trakk jeg meg etterpå, for jeg begynte å få litt kalde føtter, og så trakk jeg meg ut og sa at jeg var ganske sint. Jeg følte ikke at det hjalp å være folkevalgt eller engasjert i bydelen, uansett hvor mye du engasjer deg. Og jeg var en av de få som folk ringte og merket bekymringer til, for de hatt ikke tid til andre. Og når til og med jeg gikk nok, så ble det et stort problem. Men nå så hjelper jeg langt flere, jeg har mye bedre kapasitet, og så samarbeider jeg med alle partiene av Norge for bare å få meg til et parti. Ja, jeg er takkeleder i en organisasjon som heter LIM, Likestilling, Integrering og Mangfold. Og den er jo stiftet av ikke-muslimer og liberale muslimer, som savnet å ha en organisasjon som representerte dem, for de opplevde at av alle organisasjonene som finnes der ute, så var det ikke noen som representerte deres liberale verdier. Og de trengte en organisasjon som kunne løfte frem andre ting ved integreringsdebatten, ungdomskriminalitet, æreskultur. Da var det Sylo Taraku, Varide Basir i Banneri, og Aragre Ikkjele som var på stiftet der, og jeg leder i dag. Og det er en eksklusivt sekulær organisasjon? Ja. Så er det de som overfører en liksom islamsk kulturpris? Det ser ut som som meg best. Det er stort sett folk med Midtøsten-bakgrunn, men vi har Afrika, vi har Midtøsten, og vi har andre generasjoner som også er opptatt av disse problemstillingene. Vi har etnisk-norske, vi har til og med andre sjaver som norske minoriteter er med. Og vi er jo veldig opptatt av å bekjempe alle former for æreskultur, segregering, parallellsamfunn. Vi har jo hatt en episode tidligere med din mestreder, Almin Almir. Ja, stendig. Vi har prøvd for to timer nå å ha noen boker hans, og dere har jo visse fellestrekk med i dere teamet også, fordi det er på en måte både Almin på sin side og du på din. Det er sånne drøytebiler som tar seg litt frem og sier ifra hvor det er en, for eksempel i Arbeiderpartiet, en viss konfliktsfokus for hans. Ja. Vi har jo engasjert oss i forskjellige klorer. Jeg har jo vært veldig engasjert i Arbeiderpartiet, men når jeg trappet meg så var det også litt fordi at jeg opplevde mye maktskamper, og jeg tilhørte ikke noen av visse allianser som kunne sanke mye stemmer. Det var jo en av hovedgrunnen til at jeg også merka presset på at jeg var jo ikke en bra nok minoritetspolitiker, fordi jeg kan ikke sanke nok stemmer. Veldig mange kunne sanke mye stemmer fra sine egne miljøer. Man kan også sanke mye stemmer fra sin trosamte moské og sånne ting. Man dro mye på moskébesøk. Jeg prøvde det en gang, og det var ikke noe for meg. Jeg ga det et forsøk i det minste. Kan du si at du ikke er forplegd i religiøse miljøer? På dette tidspunktet så var jeg ikke så ukomplisert heller, men bare den bekledningen min utenfor moskéen var ikke bra nok for det. Altså, den jente som var lysårhøyd, og som hadde stått der i tidens hotellshortet, så hadde de tydelig tenner, for hun vet ikke bedre nesten. Men jeg som er mørk, da syns det jeg. Jeg skal vite bedre. Og det er flere grunner til at du skal vite bedre. For bestefordelen er du faktisk en baskist til Ayatollah. Ja. Ikke bare med Ayatollah. Han var en sharia-dommer i Teheran. Han har vært politiker i Iran. Religiøs politiker. Han er fra universitetet i Qom. Mens hun gikk der nede, så var han jo fortsatt sharia-dommer, men så har han kløpt det opp å bli politiker. Og i sine siste leveår, så var han Ayatollah i fredskap, og det er bare femti menn som blir blokka opp. Ikke at det er noe jeg spytter på CV-en min, men... Så jeg har kjent det på kroppen, alt dette her med det fanatiske med religion, og det verste med religion der nede. Du var vel seks, da du forlot Iran. Det var jo noen av dere som er her i dag. Og det gikk greit. Du bestemte seg for å bli utenfor. Og jeg vil fortelle litt om hva din erfaring er fra Iran. Du var jo ung, noen syv år, da da du forlot Iran. Seks år. Og så står du i den spenningen mellom en kultur som du kjenner litt på kroppen, og fra familien din. Og det norske samfunnet som er sånn liberal -demokratisk, godt å smile på, alt er mye kjempe. Ja. Når jeg vokser opp, for først og fremst, så er målet mitt et resultat av tvangsekteskap. Jeg møtte pappaen min, biologiske faren min, hos imamens kontor, og de måtte forhandle, fordi en i familien hadde vært en hendelse, som gjorde at min morfar hadde jo bestemt seg for å bestikke dommer. Det er normalt allerede. Og det endte jo opp med at dere søyr og dommeren kommer på besøk. Han oppdager etterår at det er en veldig ung, vakker dame, det er en ukedame, en jentongen der, som er perfekt å gifte bort til min søn. Så en del av forhandlingene går jo til at ja, du skal betale litt penger til meg, og litt penger til en familie som er militærfamilie, så skal vi ordne opp dette her, men da må datteren din gifte seg med sønnen min, og så er det nesten som en, ikke et kastesystem, men en sånn system der man vil at den som kommer fra den familien, skal gifte seg med den familien, for å oppnå visse ting med Gud og samfunnsnormer. Så det de gjorde var at de planla og arrangerte et ekteskap som mamma ikke kjente til, og hun fikk jo valget, det kunne enda opp med at broren hennes hadde penger, eller at hun kunne si nei og broren hadde penger, eller at hun gifte seg med en mann som mange trodde var en veldig god person, og det er nesten ikke negativt av barnen, det har ikke så mye med han å gjøre, men det var jo et dårlig match mellom de to, det var et 12 års aldersforskjell, han kommer fra en veldig konservativ og religiøs familie, moren min kommer fra en litt mer liberal familie i Iran, så det var jo en veldig kulturkrasj mellom de to, og egentlig med familiene våre også. Hjemme hos min fars familie så var det jo, du var overfolket hele tiden, du var ikke trygg i din egen bolig, du bodde i en sånn stort hus, som Anna hadde leirer på sine, vi bodde veldig andre eller tredje etasje, og da husker jeg at folk sjekket, og når du dro og kom, du hadde ikke noe rett til å bare dra et eller annet sted uten å bli overfolk av festen. Men mamma og pappa bestemte seg en periode for å reise til festen, og brogerpappa har studert utdannet, og da var det hennes vei ut til å se om det er en bedre fremtid der ute. Og i Iran så kan ikke en dame bare ta med seg datteren sin og reise ut, du må ha godkjenning fra mannen, eller far, at du kan reise ut av landet og passe deg litt an i stedet for. Så det mamma og pappa gjør er at de drar, de skal studere, men da mamma ser den tviligheten i Europa, og ser at, ikke bare hun, jeg så jo også dette, for vi kom jo til den fine senteren i Gøteborg, og jeg ser at folk som kysser hverandre, går hånd i hånd, de blir ikke stoppet av politiet. Det var jeg helt vant til, mamma og pappa som var gifte, hadde meg med seg på parken, ble jo stoppet av politiet, og sjekket om de var gifte eller ikke, mens i Sverige så kan politiet bare smile og si ha en fin dag. Så det var en stor kultursjokk for oss. Og så kom vi jo senere til Norge, fordi papirene var, vi hadde jo ikke sjekket, papirene var sendt til Norge og ut i Sverige, så vi hadde ikke noe Dublin-avtalen gjennom det på den tiden. Vi ble sendt til Norge og ut i Sverige, og da valgte jo mamma å gi meg en bedre fremtid, siden faren min synes jo festen var ikke det beste alternativet i Sverige. Og så ble vi her da. Og da er det jo litt ironisk, og du er jo ikke voksen, så lever du i en samfunn der, liksom, hvor mye av veggene dine som har dekkes av vinduesplater, når du bygger et nytt hus, det skal reguleres i detalj. Men når du blir oppsatt for trusler og vold, og vanlige, og må gi deg som politiker, så er det en veldig spak ventlested som står der. Ja, jeg bodde i et rekkehus, og det var et ganske moderne rekkehus, med vinduer fra gulv til tak, så vi kunne få nesten innsyn inn i stua vår, og det kunne være ganske sikkert. Mange visste hvor jeg bodde, fordi det her var en tid under pandemien da det verste skjer. Jeg må hjelpe enkeltungdommer mot nikah-seremonier, som er forlovelse-seremonier, før man skal ta ansiktet de. Og da har jo folk observert at folk har kommet og bodd hos meg en midlertidig periode, før de først oppsøkte krisesentre og sånne ting. Jeg fikk jo veldig mye god hjelp av politiet, det skal ikke være å si noe om, og jeg opplevde at det mange hjelpapparater gjorde, men det må forelige noe mer, eller konkrete trusler, for at det skal være veldig alvorlig. Jeg opplevde at på den tiden hadde jeg ikke fjernet adressen min fra nettet, jeg prøvde ikke å leve så veldig skjermet, og når du bor på bakkeplan, så er du mer utsatt og sårbar. Man skal ikke ha det sånn i Norge, men dessverre er det sånn. Jeg husker en sommer, så drev jeg og mamma min og malte hagemøbler. Jeg satt der i en shorts og en sportsbh, ikke noe mer lettgledende, men en av de mennene som var i familie med noen religiøse på en moské litt lenger der i gata, syntes at dette var veldig problematisk å gå forbi, så han måtte kommentere og kalle meg det ene og det andre. De tingene her har jeg ikke opplevd andre steder, enn når jeg bodde på Prinsen, det var da det begynte å bli verre. Det er jo ... Debatten har gått i Norge, og i ukene, om det skal bli den ene eller den andre gangen. Jeg legger merke til at det er en veldig klar forskjellig holdning, synes jeg det ser ut som, mellom største delen av det eksiliranske miljøet, og de som vanligvis er veldig opptatt av at alle ofre skal dra. Det er feiringer, du ser disse bildene fra Iran, når en israelsk bombe treffer et land, og folk som er i verden feirer på det. Og så ser man demonstrasjoner i Oslo, med ofte mye på venstre siden, men du ser her en hesteskogleie, at kommer du langt nok ut til høyre, så er det det samme. Veldig skeptisk til ifrøyd, veldig skeptisk til intervensjon, uten at man sier det eksplosivt, så blir det jo et liten set-up til et ayatollah-regime. Hva tenker du om det? Hvordan opplever du å være ... Det er en ny spagat, ja, for mitt tilfelle. Ja, det er noe rart, men det har blitt mer og mer normalisert, og det er til og med egne pro-regime-arrangementer nå i Oslo. De har hatt arrangementer utenfor iranske ambassaden, og det blir jo arrangert av to eller tre shia imamer, som man har søkt å reklamerte for disse demonstrasjonene. Og en av de siste demonstrasjonene som jeg fikk sett noen videoer av, så er det til og med bilder av en missil, eller en drone, noe sånt nå, med bilder av flagget til Israel og USA. Og det har ikke vært så normalt før. Vanligvis når vi, de og Sporen, har flagget over regimen, så har de bare ignorert oss, mens nå har de begynt å mobilisere. De driver å ha demonstrasjoner, og de bruker bare regimesitt flagg, mens vi andre, vi bruker jo våre egne flagg fra før revulsjonen. Så har de begynt å bruke bare flaggene til... Nei, neida, Sporen-flagget. De har palestinske flagget, og de har den stanske regimesitt flagg. Og det gjør meg litt urolig, fordi det er noe som har vokst mye mer på den siste tiden. Veldig mange har blitt aktive, og de bruker også religiøse sentre, eller moskéer, til å mobilisere. Og sosiale medier selvfølgelig også. Og da blir jeg litt sånn... Her har vi kanskje sovet litt i timen. Vi har jo vært litt bekymret over for det ene og det andre med radikalisering i Norge. Og PST er helt klare og tydelige på at dette her er noe som kan øke terrortruslen mot Norge. Vi vet jo at den første og eneste terrorangrepet mot amerikansker og sånt har skjedd her i Norge. Ja, det er ikke så lenge siden. Og dette skjer i KSSL eller noe sånt nå, det er noe som regimen gir an påvirker i sin forlengende arm via kriminelle nettverk og proxy... Ja. Det vi så her om dagen er at det er en av de norske LED-studentene som setter sin posisjon på det overstyrte sykehuset i Norge. Og så er det truselig at de har fulgt fortjent det. Og dette har jeg jo hørt før, at det er rene agenter for det norske regimen som faktisk beveger seg rundt, beveger seg fritt, driver sin aktivitet i Norge. Og at det er så mye, skal man si, formaliteter og andre ting pakket rundt, at det er lite å få gjort med. Så her i Norge fokuserer vi veldig på de der i vindustruttene, at de ikke skal være for små til et nybygg, eller at det skal være mange aktivbegåndsværdigheter. Veldig strengt på det. Men det virkelig ikke er like strengt på bare å drive en undersøkelse og overvakning av eksilmiljøer, for eksempel. Ja, når det kommer til den der iranske legen, så har faktisk det jo, som jeg forstod det, så har det gått tilbakekant på statsborgerskapet sitt i Sverige. Noen har drømmet og løyet om sin grunn til å prøve å komme ut av Iran. Det finnes veldig mange som han, og det som bekymrer meg veldig er at i Norge så tror man jo at hvis man bor lenge nok i Norge, og gjør det bra på høyere utdanning, betaler skatten inn og har en god inntekt, så er du godt integrert. Men du er godt integrert på papiret. Du kan fortsatt være veldig lojal mot kulturen din, kulturen din. Du er mer lojal mot, hvis den må være lojal mot grunnloven og norske loven, så er du mer lojal mot religionen din, det patriarkalske samfunnet du tilhører, og lager din egen parallellsamfunn. Og det bekymrer meg veldig, for jeg har sett veldig mange av disse miljøene, både i denne iranske diaspora, vi har tatt så mange av dem, men det begynner å dykke opp veldig mange av dem. Jeg er også litt bekymret for at iranske myndigheter bruker oss, og vår familie der nede, som alle iranere har mistet sikkerhetsklareringen i Norge. Og veldig mange IT-jobber, som iranere er godt utdannet til og har kompetanse til å jobbe med, det får vi ikke lenger nå, og det handler ikke om sikkerhetsklarering, det handler om at norske myndigheter har gitt råd til IT-selskaper om at iranere kan veie ut ved sin situasjon, så de kan ha dårlig dømmekraft i enkelte ting. Så vi mister mye jobbmuligheter, og det er veldig viktig at vi kan gjøre det, for grunn av det regimen, vi er ikke så suke på myndigheter i Norge, og jeg ser ikke på dette som en diskrimineringsakt, men jeg blir irritert på at vi er så naive med å ikke fordømme dette regimen, eller ta tak i det som er problemet med dette regimen, men heller til at det vi i Norge kan på en måte diskriminere en helt stor gruppe med iranske akademikere på grunn av dette regimen. Og så er det veldig viktig at det gjelder jo stort sett Nå russere, kinesere og iranere, men vi har andre minoritetsgrupper som har bodd her i mange generasjoner. Og jeg har sett dem jobbe i institusjonene i Norge. Og de er veldig opptatt av å prøve å endre Norge. Mye av grunnen til at jeg ble aktiv i Arbeiderpartiet i Søndre Nordstrand var jo fordi at jeg begynte å se dette her voldsomme begrensninger. At jeg har ingen sansen for siden i det hele tatt. Jeg har ikke noen sympati for dem. Jeg synes bokbrenning er helt unødvendig. Men jeg vil ikke nekte dem å ha demonstrasjoner i min tidligere bydel. Men jeg begynte å oppleve at enkelte naboer mente at vi må ha begrensninger hvor siden har lov til å være og ikke være. Da skaper du ikke trygge zoner for siden. Du skaper utrygge zoner for sånne som meg, egentlig. Og det synes jeg at Norge har vært litt naive og tatt litt for mye hensyn til. Eller foreslår om å få plass for mye lov i Norge. Jeg tror vi har rom for en liten applaus for det, for jeg tror denne treffer godt her. Har du noen følelse på hvor stor... For min følelse på det eksiliranske miljøet, det jeg ser av det, det er at det er veldig sånn massiv oppslutning om, eller motstand mot, regime. Og så er det litt mer spredning på hvor lurt det er å gå til krig og alt det der sånn. Men røffelig så er de på samme side, ser det ut som for meg. Men hvordan er din følelse på det? Hvem treffer du? Hvor mange er det som man liksom... Er det 30-70 og sånn regime-tro, ikke-regime-tro? Er det 10% mot 90? Hvordan ser det ut i ditt hod da? Jeg tror det er cirka nærmere mellom 70 -80% som er imot regime. Og en ting da, når jeg har fortalt om disse demonstrasjonene som er pro-regime. To av imamene er pakistanere, han ene er fra Libanon, og den siste var vel iraner -irakere. Så de er ikke egentlig iranere de som arrangerer disse demonstrasjonene og er veldig pro-regime på disse arrangementene. De aller fleste som er fra Iran, og til og med minoritetsmiljøene i Iran, vil jo ha bort dette regime. Vi er bare veldig uenige om hva vi vil ha som løsning, men det er jo ikke rart. Norge er jo et land med 5 millioner mennesker, og vi har 9 partier på Stortinget. Det skulle jo vært veldig rart at 90 millioner iranere skulle vært helt enige med hverandre om at dette er løsningen vi vil ha. Men de aller fleste folk i Iran, som jeg tolker og ser det, har jo vært veldig positive til kronprinsen Reza Pahlavi. Det er jo den største gruppa, vil jeg si, og han har jo mobilisert både inne i Iran og utenfor. Vi ser jo at når Iran slår av internettet, så mister han antall seere på sosiale medier. Så han har mesteparten av seerne sine nede i Iran. Så har du enkelte andre, jeg vet ikke, det er jo, og så kurderne har jo sine organisasjoner og sine opposisjonelle. Dem finnes. Så har du noen andre som er aktivister. Og så er det det som jeg møtte på debatten på NRK, som jeg var veldig skeptisk til å debattere med, fordi de har jo vært så veldig anti-iranere, egentlig. Fokus må kjøre i din haug, som er en marxistisk, islamistisk bevegelse. Lederen der bruker jo hijab. Jeg sa det jo på debatten at jeg vil ikke bytte en mulla med turban med en mulla med hijab, for hun er helt lik Ayatollahs presteskapet vårt, egentlig. Og så sier hun at vi vil ha likestilling. Nei, de kontrollerer, altså den organisasjonen blir jo sett som en sekt, og de kontrollerer hvem du har lov til å gifte deg med, om du har lov til å møte barna dine. Mange av dem tvinger sine medlemmer til å gi bort barna sine til å bli adoptert i andre land for å spre organisasjonen videre. Det finnes jo en sånn jente i Sverige som har stått frem og fortalt hvordan det er å være et barn av den Mujahideen -gruppa. Så de har ikke så mye støtte inne i Iran. De har kanskje en liten gruppe i Europa, fordi de har klart å rømme derifra, og det bidro jo til at mange iranere ble drept under Irak-Iran-krigen, som hun jenta på debatten, mente at nei, dette har ikke skjedd. Alle som har tilgang til nyhetsartikler kan jo lese det og finne den informasjonen, det stemmer. De hjalp jo Saddam Hussein, for de trodde at hvis de klarte å få Saddam til å fjerne mullaene, så skulle hun lederen der, Maryam Rajavi, komme og styre Iran. Det skjedde heldigvis ikke, men hun vil vi heller ikke ha nede i Iran. Alle som har prøvd å henge opp plakaten hennes inni Iran, de blir revet opp før sola har stått opp. Så lite populære er de. Men nå er det jo konflikt der nede. Vi har jo vært så heldige i Norge at vi har hatt en fyr med eget fredsinstitutt som har bodd nede i området der, så hun kanskje kan bidra. Hva tenker du om den norske løsningen med at bare alle møtes rundt et bord og spiser litt kaffe og vafler? At det, da blir det bra. Vi så jo hvordan det gikk når Taliban kom til Norge. Til tross for at det bodde flotte hoteller, Sony og Mora og alt dette her, så blir det ikke de. Dialog funker ikke. En morsom ting, jeg snakker jo til tross for at jeg er ikke så veldig godt likt blant norske imamer, så har jeg av og til kaffe med noen av de imamene. Og han ene, han pleier av og til å si at dialog er ikke ment for sånne som oss. Vi må liksom gå til rett på sak. Og det tror jeg er den eneste grunnen til at de skjønner alvoret nå og er redde for Trump, er jo fordi at de vet at han er ikke interessert i dialog eller diplomati. Han prøver seg litt for ham, og så går han rett på sak. Og han har jo, ikke at jeg er veldig pro-Trump-supporter, men hvis man ser hva han sa i valgkampen, så har han jo levert på nesten alt det han sa. Hvis ikke Iran gjør det de sier at de skal gjøre, så kommer vi til å bombe skitten ut av dem. Det var det han sa i flere av valgkampmøtene sine, og det er det som skjer der nede nå. Han er ikke interessert i å... Og det som har skjedd også er jo at iranske regime har alltid klart å liksom si at ja, men hvis vi bare snakker sammen, vi kan prøve å hjelpe litt med menneskerettigheter, eller det er feil informasjon, det mediene i Vesten sier. Men mediene i Vesten siterer folk inne i Iran. Og de har klart å manipulere veldig mange, de har beriket seg selv. USA har fjernet veldig mange sanksjoner, uten at det lønner seg for folk i Iran i det hele tatt. Det er regime som har beriket seg selv, og ikke minst finansiert terror over hele regionen. For et par år siden så ble det brokk i Iran. Denne kvinnelivfrihetsbevegelsen. Da Masha Amini ble drept fordi hun hadde brukt lua si feil. Det er dette med sånn voldsmaktsmonopol og religiøse gærninger som er skikkelig farlige. Og vi nærmer oss en pause nå. Men vi tenkte vi skulle ta noen spørsmål, hvis noen har noen. Så løper Trond rundt lydig med mikrofonen og lar folk slippe til. Jeg har en veldig rask spørsmål her. Jeg har allerede sluttet med å komme av dine bekjente som møtte opp. Men du nevnte Pahlavi. Og jeg er bare litt nysgjerrig på, innenfor opposisjonen mot dagens regime. Hvorfor velger man å samle seg rundt en fyrste, i stedet for å for eksempel se tilbake til dagene med Mossadeg og en statsmann av den gamle skolen? Du tenker på det med faren hans og sånt nå? Nei, jeg hørte ikke det siste. Når opposisjonen skal samle seg mot det sittende regime, hvorfor velger man en fyrste i stedet for en statsmann som for eksempel Mossadeg? Mossadeg... Ja, og ja. Ja. Altså, vi har jo hatt veldig mange som har prøvd å bli en opposisjonell. Vi har til og med hatt de som var reformister inne i Iran, som tenkte at vi kan reformere regimet. Et par av presidentkandidatene har kalt seg selv for den grønne bevegelsen, og tenkte at vi kan få til demokrati med å reformere det islamske regimet. Det har jo ikke gått. Og så har vi hatt andre som har prøvd å være opposisjonelle. Det har heller ikke gått. Men Pahlavi har opplevd at han får mye støtte. Både i eksil, men også inne i Iran. Han har jo hatt noen konkrete løsninger. Han har jo opplevd hvordan det er å leve i en sekulær stat, oppleve demokrati og alle disse tingene her. Og så når han begynte å engasjere seg og tenkte at ok, nå skal jeg faktisk nå høre at navnet mitt blir ropt, jeg har lyst til å ta på meg dette oppdraget, så gjorde han ikke dette til en one-man-show. Han har jo gått sammen med en forskningsinstitusjon, en NGO, og skrevet en plattform som vi kommer tilbake til litt senere, der han har samlet statsvitere, forskere, jurister og økonomer. Nå har han til og med samlet et par av de. Hun tidligere fredsprisvinner Shirin Ebadi, som er tidligere advokat i Iran, hun var veldig skeptisk til han og egentlig familien hans, men hun har sagt ja til å lede en kommisjon for å straffe forfølge. Og da tenker jeg sånn, når til og med de som har vært veldig mot han, og vært litt sånn skeptiske til han, begynner å si at vet du hva, dette her er den beste løsningen for oss, så tror jeg at han, vi får se hva folk i Iran velger, men akkurat nå så er dette her det beste alternativet, og det er det folk roper på i Iran. Man er jo vant til å gi alle en ny sjanse i Norge, så da synes jeg man skal også gi han en sjanse, for han har jo ikke gjort noe galt han selv. Så man samler seg om det her og samler seg om rett og slett, fra hverandre så er det det man går for. Alternativet er jo regime, så dessverre... Avslutende spørsmål før pausen, er det sånn at, har du inntrykk av at de fleste eksiliranere, innenfor din fløyade, støtter Pahlavi som en sånn pragmatisk løsning, eller er det splittelse på det også? Veldig stor del støtter det, og det som er morsomt er at den bevegelsen som jeg går i demonstrasjoner med, nesten hver eneste lørdag, der har vi jo kommunister, sosialister, folk som er egentlig veldig anti-monarkister, men likevel så kommer de dit og sier at, vet du hva, det her er det iranske folk roper, så jeg skal selvfølgelig gå i demonstrasjon for han. Og vi har jo fått mangfoldet, vi har balochere, vi har kurdere, vi har azeri folk, vi har mange av nasjonale minoriteter, til og med religiøse minoritetene i Iran, har samlet seg, og de har vært også litt skeptiske til han, men nå har de samlet seg rundt han, og synes han er et godt alternativ. Så det er mye mer mangfold, hvis man skal se på mangfold og sånne ting, så finner man alle, fra langt ut på venstre siden, til langt til høyre siden, i Pahlavi -bevegelsen. Og det gjør man ikke i de andre opposisjonelle miljøene, de er jo litt mer politisk aktive i sine egne fløyer. Da tror jeg vi strekker oss mot pause, og så flytter vi oss til litt mer geopolitikk og internasjonalt etter pausen. Men da ser vi for oss at vi starter opp igjen cirka ti på. Ti på åtte. Så ta en pils, gå på do, ta en røyk, hva dere måtte ønske dere. Da begynner vi på igjen. Vi satser på litt mer internasjonalt geopolitisk fokus, dette segmentet. Og det første spørsmålet jeg har til deg, og det er en sånn liten gimmick vi har på vår egen podd, dette forholdet til folkeretten. Vi pleier å kalle det for regimeretten, fordi det er et juridisk rammeverk som gir stater og makthavere immunitet, og ikke har noen ting å si om de folka de undertrykker. Så vi pleier å kalle det regimeretten. Har du noen tanker om det? Et synspunkt på det? For oss så ser det ut som ikke akkurat det man ønsker i denne situasjonen. Ja, jeg er enig, jeg er på linje med dere med at dette er en regimerett, fordi dette her belønner og går til fordel for iranske regimer enn det gjør for folket i Iran. Men jeg forstår litt, hvis man skal se på Norge og Europa, så er man litt redd for å si at dette ikke er brutt på folkeretten, for da vet man at Russland er vår nærmeste naboland, vi vet jo hva som har skjedd med Ukraina, så jeg tror mye av grunnen til at norske myndigheter ikke tør å si så mye klart ifra, handler jo om det som har skjedd de siste årene i våre naboland, og at vi er litt sårbare selv. I Norge har man hatt entydig tone på dette her, men jeg så jo en debatt i Frankrike, ikke at jeg kan fransk, jeg måtte sitte og lese på engelsk teksting som ikke var heller så bra, men der var jo de veldig usikre, med tanke på at Iran har brutt atomavtaler, atomavtalen gikk ut, man hadde ikke klart å forhandle det, så da var det smutthull som gjorde at det er ikke brutt på folkeretten, og Pentagon hadde aldri, med så mange jurister som det er i Pentagon, så hadde de aldri sagt at go, dere kan gjøre dette her, hvis ikke de visste om den smutthullen kan redde dem. Jeg må innrømme at jeg er litt sånn, jeg er ikke så veldig interessert i smutthull, jeg er interessert i regimer som heiser folk opp i heisekraner veldig sakte. De er kriminelle, de er banditter, Ron Paul i gamle dager snakket om det som kalles for letters of mark and reprisal, som et alternativ til intervensjon. Og ideen med det er at du setter rett og slett en dusør på folk. Hvis du er kriminell, så er det en dusør på deg, og hvem som helst kan bare prøve seg på å inkassere den. Og jeg har tenkt ofte at enten det var Saddam, eller det er Ayatollahen i Iran, eller det er Maduro-Nissen i Venezuela, så jeg vet ikke, han har ikke noen rettsbeskyttelse i min verden. De er kriminelle. Der er jeg enig, men da må man også kunne bevise at den personen er ordentlig kriminell, og ikke bare sette en prislapp på dem. Men akkurat når det gjelder mullaene i Iran, så er det ikke noe tvil på at de er kriminelle, heller ikke Maduro heller. Og Saddam vet jo hva han har gjort, så der er jeg ikke så bekymret. Men det morsomme er jo at man har nå i USA utlovet dusør på flere av regimes folk, men Israel har jo bomba dem, eller truffet dem ut, en etter en, uten så ene pressekonferansen. Da sa han at ja, vi vet at det er 10 millioner på hodet hans, men vi gjorde det gratis for amerikanerne. Det kunne jo vært en inntektskilde for Israel, det der, for det går ganske rart i. Ja, de hadde tjent godt på dette, hvis de hadde krevd inn pengene. Jeg ser at det er en som har tegnet seg her. Så, Vegard, kan du bare komme meg inn i en kommentar til Folkeretten, som er en mindre alvorlig utdatert prinsipp, som kommer tilbake til vestfalisk suverenitet, og europeisk 1600-tallsmentalitet, som vi må holde oss til. Men, og her er det store menne, fra høsten 1945 og over til våren 1946, så var det noen rettsoppgjør etter Nazi-Tyskland, og der ble Nürnberg-forsvaret etablert, og Nürnberg-forsvaret er jeg fulgte bare ordre, og det internasjonale samfunnet siden våren 1945, nei, 1946, har sagt det er ikke tydelig forsvar. Men Folkeretten, bare en kommentar til hvorfor jeg er enig, Folkeretten har sagt at hvis du er en statsleder som har jeg fulgte ikke ordre, jeg ga ordre, da har du immunitet, og det er grunnleggende feil. Kan jeg bare legge til en ting til også? Når Norge og andre land gikk inn i Kosovo-Jugoslavia-krigen, hvis man skal se fra dagens bilde, så brøt vi på en måte Folkeretten, men da gjorde vi da humanitære grunner, og det er egentlig ganske lik det som skjer nå. Humanitære situasjoner i Iran er helt krise. Det iranske regime utrydder ikke bare folket der nede og henretter mange mennesker og skyter dem ned i gatene fordi de demonstrerer. De har utryddet flere dyrearter fordi klima og miljø i Iran er helt forferdelig. Nå skjønner jeg at jeg ikke snakker for en forsamling som er veldig glad i klima og miljø, men... Nå antar du mye. Vi har lov til å ha noen fordommer. Neida. Men regime i Iran har utryddet, det er tørketid, det er forurensninger overalt og sånt nå som har trua dyreliv, menneskeliv. Mange i Iran kan ikke bo der fordi vannet er helt forferdelig forurenset, luftkvaliteten der er forferdelig. Det er da jeg blir sånn forbauset når MDG-politikere ikke tør å være så kritiske eller er nesten sånn der ja, vi må se på folkeretten og sånt nå. Da tenker jeg sånn du som er så opptatt av klima og miljø, du burde faktisk sette deg litt inn i hva som skjer i Iran og ikke bare tenke på det som er stakkars liv med regime. Jeg kan være pragmatisk, men at man skal være sint på regime i Iran for av miljøhensyn, det må jeg innrømme at den har jeg ikke tenkt på enda. Nei, det er ikke bare miljøhensyn, men det er et poeng med at de har ikke bare utryddet mennesker eller prøvd å gå etter minoriteter, de har faktisk gått utryddet av dyrearterne. Det er en sånn ting som veldig mange glemmer. Man er så opptatt av å snakke om bilfrie zoner i Europa, hva hjelper det når Iran forurenser ti til hundre ganger mer enn resten av Europa? Yes. Spørsmål? Jeg tenkte bare å åpne en parentese i forhold til folkeretten, i forhold til det islamiske tro som jeg ikke er en del av. De praktiserer det folkeretten i name of Fatfa, så det vet vi hva som foregikk med William Nygaard i Oslo, hvor selve iranske ambassaden var involvert i dette. Og der tenker jeg at det er ikke samme folkeretten, men hvis vi skal tenke på den venstre siden, for dem, dette er en folkerett. Så jeg tenker at det er veldig greit å tenke på det også. Så sa man Røsti mistet øyet sitt innenfor et juridisk rammeverk, og det er godt å vite. Islamsk juridisk. En ting som nå som det bombes, og det er en seriøs krigføring, det er en svær, massiv operasjon. Nå står det på forskjellige avisene i dag at 82nd Airborne er bordret ut. Så begynner det å lukte støvler på bakken, og det er alle de tingene som hører en krig til. Og så er spørsmålet da, for oss som ikke kjenner Iran så godt som du og dine gjør. Frykten for et sånt maktvakuum, det som skjedde i Libya, husker alle. Du går inn, intervenerer, men du har ikke noen plan. Og selv om jeg ikke har noe imot at folk sparker rumpa til regime i Iran, så har jeg et problem med at du gjør det uten en plan. Hva tenker du om mulighetene? Iran er et høyt utdannet folk. 200.000 ingeniører som utdannes i året. Det stemmer. Det er en eldgammel kultur. Det er et kulturfolk. Alle har hørt om Iran i sine tidligere iterasjoner med Persia og så videre. Så det er noe annet enn et halvblekskur land. Det er mye greier der. Ser du hvor dypt strikker røttene til regime seg? Hvor mye er det mulig for andre å ta over? Hva er det å ta over? Finnes det alternative bevegelser? Jeg synes det er dumt at folk sammenligner Iran med Libya, Syria, Irak eller Afghanistan. Demografien og befolkningen er veldig forskjellig. Du kan nesten ikke sammenligne Norge, Sverige og Danmark. Vi ser jo hvordan landene er forskjellige. Det samme gjelder det inne i Iran også. Vi har en veldig høyt akademisk befolkning. Jeg tror over 80 prosent har en universitetsgrad. Vi har en kjent historie med sivilisasjon. Det er bare de 47 årene som er en skam. Det håper jeg blir en liten parentes i historien vår. For det første kan iranske folke gjennomføre mange prosesser. Akkurat nå har vi ikke hatt noe tillit til myndighetene. Valgdeltakelsen har vært ekstremt lavt. Folk har ikke tillit til myndighetsapparatet. Myndighetsapparatet begynner å bli spist av. For det første har de sendt barna sine til utlandet. Helt siden 2009-valget har iranske myndigheter innsett at et timeglass av deres begynner å renne ut. De har kjøpt opp eiendommer eventuelt, som kanskje nå er veldig dårlig business. Men det finnes veldig mye boliger som iranske regimer har kjøpt opp. Et helt område for at det skal være en sikkerhet for dem. Liksom Nazi-Tyskland gjorde kanskje. De har begynt å sende penger til forskjellige land. De har plassert barna sine. Broren til Mojtaba, som er nå tatt over etter faren sin, bor i en av Londons dyreste boliger. De har jo hele tiden sett at de ikke overlever. Allerede etter 12-dagerskrigen i fjor så de sieste rapporteres av at de trodde at de hadde maks 3-6 måneder igjen. Det står alltid noen fly inne i Teheran klar til at hvis de ser at nå er det game over, så skal de flykte med en gang. De har sendt sine nærmeste familiemedlemmer og sånt. Det er ikke så mange av de som styrer landet. Men det som er mest problemet er at de har veldig mange fotsoldater som er veldig lojale. Som de har skolert og indoktrinert i mange år til å være pro-regime. De skal ikke støtte sin egen familie, de skal heller støtte sine ledere. De er jeg mer bekymret for. Liksom jeg har et problem med organisert kriminelle miljøer som har løpegutter. Det her er løpeguttene til regimen. De er jeg mer bekymret for. De jobber jo alt fra politiet, milisten, Basij og alle disse her. Men nå har jo veldig mange av de vært mål for angrepene til både Israel og USA. Så det begynner jo å bli mindre av dem. Det ser jo også ut til at folk i iranske gater har gått til angrep mot de selv. Begynt å gjøre hærverk. Noen skyteepisoder har dessverre også skjedd som vi har sett også. Jeg håper jo ikke at det blir vilde tilstander og sånt nå. Og fullt kaos og borgerkrig. Men Pahlavi har jo også sagt at det er den første stedet som er trygt for han. For etter litt historie, etter 12-dagerskriget, så lastet Pahlavi og noen ingeniører en app der du kan, med QR-kode, melde deg inn og vise at du har overgang til han. Det sies at cirka 20.000 politi og militærfolk har jo meldt overgang til han. Og de har sagt at de er villige til å infiltrere regime fra innenfra. Og det har jo ikke skjedd før. Og jeg tror mye av grunnen til at Israel og USA har hatt så veldig bra målrettede angrep, det er jo fordi at de har hatt så mye inside-informasjon. Og Pahlavi har sagt at det er den første stedet, det trenger ikke være Teheran som blir fritt først. Bare den første stedet som blir fritt og jeg kan lande trygt i, så vil jeg komme ned dit. Og jeg vet at jeg har folk som faktisk støtter meg og med tanke på at han har en plan, han har jo også sagt at vi kommer til å ikke bare vri om alt med en gang, for det kommer ikke til å skje på en dag. Vi må jobbe med dette her sakte, men sikkert. Vi kommer først til å starte med at det som er brutt på menneskerettigheter, det skal fjernes fra grunnloven, og så skal vi foreslå en ny grunnlov. Alle som melder om at de skal hjelpe han å bli kvitt etter regime, skal jo, de får jo ikke en umilitet, men de skal i hvert fall stille seg rett til noen sånne ting. Og de som har brutt menneskerettigheter, de skal følges av denne kommisjonen som skal følge og straffe alle som har begått menneskerettighetsbrudd inne i Iran. Så derfor tror jeg at det er noe helt annet det som skjer i Iran. Nå, med tanke på at Pahlavi har konkrete planer, han har mennesker nede i Iran som jobber for han, og folk som infiltrerer regime innenfra. Så det er noe helt annet enn det som vi har sett i de nabolandene. Jeg vet ikke om det bare er en veldig, veldig god og artig etterretningsoperasjon, men er det nye Ayatollah en homo? Egentlig, de lever et dobbelt liv. De aller fleste i Ayatollahs presteskapet er homofile, han er ikke den eneste. Men det er jo litt funny at de valgte akkurat den sønnen som er mest kjent for det og ikke har lagt noe skjul på det. Men hans far har ikke heller lagt skjul på det heller. Han hadde et forhold til en som underviste, han var en imam i Qom, som vi har hørt om. Forholdet deres har vært veldig mye av og på. Og for å si det sånn, de mullaene har vært veldig glad i å gå i hamamer. Og alle vet jo hva man gjør i hamamer, det er å skrubbe hverandre og bade hverandre og sånne ting. Ikke noe galt med det. Det ser veldig homoerotisk ut, men det er jo bra, vi har jo ikke noe imot homofile, men vi har noe imot folk som heiser noe opp i heisekraner. Det er det som er dobbelt moralen, og iranske myndigheter lever jo tidens dobbelt moral. De gjør, siden jeg og mamma har bodd i det området som regime bodde i på grunn av min farfar, så var jo mamma, når hun kom til Sverige, så trodde hun at det folk puttet i munnen sin det var narkotika, for det var det hun var vant i i Iran. Når folk puttet noe i munnen sin så var det narkotika. Så ennå forstår vi at det er noe som heter snus. Men i Iran flyter det mye alkohol, det flyter veldig mye narkotika, og det er det rene dobbeltlivet, spesielt når du er i regimemiljøet. Men de dømmer og henger folk, det gjør de, dessverre. Det er jo Liberale Aften det her, og som et ektefølt liberalistisk menneske så er jeg selvfølgelig helt opp. Pro-migrasjon, etvert menneske født fri til bevegelse, fritt på kloden, det er mitt ståstånd som et liberalt menneske. Men jeg har jo blant annet lest din kollegas bok, Almir Martin, og jeg synes han er veldig dystopisk rundt det med innvandring, at det kommer til å ødelegge hele salgskjønnet, og du var litt inn på det tidligere i starten da. Men jeg synes jo da at innvandring har vært en kulturell berikelse for oss nordmenn, jeg håper det skal fortsette til blant dere til. Men jeg synes det er forferdelig å høre at din egnomstrett blir brutt og at noen kommer til å kjefte på din tomt hva det holmlig er eller hvor det var. Hvordan mener du da at vi skal kunne løse at du skal få din individuelle frihet og rett til å få lov å leve ditt liv uten at noen andre konservative idioter kommer til å blande seg inn? Dette må vi løse hvis innvandring skal få lov å vokse videre, vi kan ikke leve med fronter som pågår på denne måten. Ja, det jeg har tenkt til tidligere, takk for veldig godt spørsmål forresten. Hverken jeg eller Almir som er nestleder i styret er imot sånn, vi vil jo bare ha litt bedre kontroll, bedre opplæring på hva som gjelder av lover og regler her. Og så er det dessverre sånn at i dagens Norge, jeg har jo anmeldt et par ubehagelige episoder og alle sakene mine blir alltid henlagt, jeg vet jo det, men jeg anmelder alltid fordi jeg vet at det er greit å ha noe på papiret så det kan alltid komme tilbake og si at dette her har faktisk skjedd. Men veldig mange gir jo opp dette her fordi de vet jo at det saker henlegges for ofte og for lett her i Norge. Det er litt vanskelig fordi jeg har ikke lyst til at vi skal leve i en veldig detaljstyrt samfunn heller som skal drive og... Det er litt vanskelig, for i Iran så pleide vi å ha veldig høye mur utenfor boligen vår for at vi kan gå som vi vil, gå kledd i egen hage og sånt nå. Jeg vil ikke ha det sånn i Norge, så jeg vil jo egentlig at det er trist å si det, men vi trenger litt mer provoserende debatter i Norge for å ta tak i disse tingene her. Jeg husker jo et par ganger når noen snakket om at ja, det er jo ikke alle som kan gå med skjørt i Søndre Nordstrand, så sa de ja, men det er jo ikke så stor problem, det er bare problem noen steder. Og da skal man liksom finne seg i det. Så jeg tenker at vi må prøve å provosere, vi må prøve å ta debattene egentlig om det hvis vi begynner å innskrenke eller bestemme hva detaljstyret i samfunnet vårt, det er ikke løsningen vi behelder. Og så bør jo kanskje politiet kunne ha muligheter til å følge opp når noen anmelder eller blir utsatt for trakassering, trusler og sånne ting. Det er mye ting jeg finner meg i og jeg ikke gidder å bry meg om, men når noen prøver å true min frihet, da synes jeg egentlig at det politiet må da synes jeg egentlig at politiet må Ikke bare min, men det gjelder veldig mange andre også. Men nå har jeg jo mer jeg har vært med i samfunnsdebatten, jo mindre har de orket å bruke tid på sånne som meg, føler jeg også. Så det er en god side med det da. Det er det kanskje også, jeg har bare kanskje ikke irritert på meg den verste enda. Jeg tenkte jeg er veldig enig med det du sa og spørsmålet ditt var veldig, det traff meg veldig, for jeg tenker at ja, kanskje i noen tilfeller blir Norge litt mer beriket av innvandrere, men samtidig Norge er ikke det samme når jeg kom til Norge i 87. Så det er mye farligere og man har hatt en reverse integrering egentlig, men vi skal ikke snakke om det, men det jeg tenkte er at for at folk som Sara og alle de andre som har en annen type tankesett skal få lov å si det som det er. For det første vi bare stemmer riktig, og for det andre tenker jeg at vi må ta en spade for en spade, og tørre å si som akkurat det er. Men folk som Sara og lignende, vi må sette noen ganger munnkur på munnen vår, vi må sensurere oss, både i sosiale media og ellers, fordi det er veldig mange som er ovitende, og folk av den grunn kan gi veldig mye støtte til de personer som råper høyes, men ikke nødvendigvis de som er stå på riktig side av historien. Men det som jeg personlig savner, og folk som som meg, det er at politikerne våre og folk som deg og meg tør å stå på riktig side av historien, og tør å bruke sin stemme. Tusen takk. Jeg kan jo følge opp det Panta sa også. Jeg kom jo mye senere, jeg og mamma kom i tidlig 2000-tallet til Norge, og da husker jeg at det var sånn der at når du kommer til Norge så må du tilpasse deg Norge. Jeg må dessverre si at i forbindelse med den jobben jeg har så opplever jeg at når folk kommer til Norge nå så tenker de at Norge må tilpasse seg meg. Og det er litt det er ikke bare litt feil, det er veldig feil. Og det er sånn Sverige var på den tiden når vi kom dit en kort periode, og vi ser jo resultatet hvor galt det gikk og der er jeg veldig bekymret, for vi må kunne stille veldig mye forventninger og krav. Det er sånn vi får også hjulpet folk til å lykkes bedre her i Norge, med å stille en del krav. Og de aller fleste gjør det veldig bra, men det er en statistikk som viser at det ikke går så veldig bra også. Og det må jo være veldig ærlig om, og vi vet jo hvem som topper den statistikken, med hvilket landebakgrunn. Yes. All right. Et spørsmål fra den her Æringen som begynner å trekke frem Mossadeg og folkeretten, men nå har jeg lyst til å gå litt over på det personlige. Sara, en veldig enkel observasjon. Jeg synes du er kjempetøff. Og det er så mange mennesker som har en historie å fortelle som ikke gjør noe med det, ikke tør å si noe som ikke våger. Og det jeg lurer på er du er jo vinner av frittordprisen, du er en samfunnsdebatant, du har faktisk dratt et publikum her i kveld fordi du tør å snakke. Og med din bakgrunn, dine erfaringer, da lurer jeg på hva er grunnen til at du turte å ta en aktiv rolle i samfunnsdebatten? Jeg har tenkt veldig mye på det. En ting er at helt siden jeg var liten så har jeg vært litt sånn smårebel. Jeg har alltid tørt å stå for mine egne meninger og ikke funnet meg å bli rettesatt eller noen ting. Litt fordi, litt sånn det som var grunnen til at mamma måtte møte opp på rektors kontor første skoledag. Jeg tok av meg hijaben. Jeg har vært en veldig sta jente, men jeg tror også mye av grunnen til at jeg kunne gjøre dette videre i Norge og jeg var så trygg, er at en ting er at vi iranere, vi er veldig, vi kommer fra litt sekulære familier, så vi opplever ikke den klankulturen og sånt som veldig mange andre minoriteter opplever. Men jeg og, i Norge så er det bare meg og mamma. Vi har ikke noen stor familie så hvis jeg går ut i media og sier noe så er det ikke sånn at 4-5 onkler fra forskjellige steder i Norge ringer mamma og ned og sier at Sara har drittet seg ut eller noe sånt. Jeg opplever at mine pakistanske venninner noen ganger så har de sett gjennom tekstene mine og gitt litt ekstra påfyll og sånt, men de kunne aldri signert den teksten med deres eget navn, for de sier at da ringer ikke bare slekta mi i Norge, de ringer fra hele Europa for å kritisere det jeg sier og skriver. Og det er jo litt på grunn av at jeg har hatt en mamma som alltid støtter meg og heier og løfter meg opp, ikke alltid hun er enig med meg. Noen ganger så har hun bare tenkt orker du å gjøre utsatte for dette her igjen? Mens andre opplever at familien der sier at ja, men hvis du sier dette vi skjønner hva du mener, men de andre i familien skjønner ikke det. Eller at hvis du sier dette her så blir det flaut for bestemoren din å gå i moskeen og sånne ting. De bygger opp en sånn type mur og sensor som gjør at veldig mange ikke kan ta ordet eller engasjere seg. Og jeg har jo møtt veldig mange som bærer veldig sterke historier. Jeg tror noen av de menneskene har tenkt å gi ut boken i nærmeste fremtid fordi de har en veldig sterk historie med å bli tvangsgiftet som barn her i Norge. Dessverre en av mine venninner, Daniela, har jo gjort det allerede, eller opplevde det når hun var tenåring. Men mange av de kan ikke stå frem når de lever i dette her, eller når de bor sammen med sin storfamilie fordi de vet at de får så store konsekvenser og de har ikke den samme friheten til tross for at vi lever i et av verdens likestilte land, som noen sier. Det du har, skal vi si, markert deg på i Norge før det ble geopolitikk, er jo som gjeng aktivitet. Det er æreskultur. Og veldig mange av oss som sitter her i kveld, er jo folk som syns at staten er for stor der den burde være liten. Og kanskje for liten der den burde være stor, i hvert fall hvis den mener til alvor. Så er det noen av oss som mener at den ikke burde være stor der heller, men det er noe slags en sak. Vi kan ta den en annen dag. Men din historie peker jo i retning av at du kan gjammen få tekniske tatt på besøk hvis du gjør noe gærent med tomta di. Men når du får kastet stein på huset, eller du sier noe offentlig og blir truet på livet, så er det ikke like mye man er ikke like nidkjæret på å følge det opp. Da er det mye mer formaliteter som må på plass. Ja, og så fellet tre i nabonshaget. Fordi den lå jo på et sted som bare var stein. Det var jo veldig problematisk å søke om, og du måtte ha tillatelser og ha riktig person til å felle det og sånt. Det var mye formaliteter, men når det kommer til at ungdommene skyter hverandre 50 meter unna sin nærmeste kebabshop av år, da snakker man om at vi trenger bare mer fritidsklubber, så løser dette her seg. Og det er jo sånn der, og jeg synes det er litt fennig, fordi de aller fleste som sier det, de har jo ikke bodd i Søndre Nordstrand, eller kjenner Søndre Nordstrand så veldig godt. Fordi er det noe Søndre Nordstrand har, så er det nok av fritidsklubber. Jeg tror vi hadde hver andre kilometer du beveget deg i Søndre Nordstrand, så er det to-tre tilbud for barn og unge, fra de er barnehagealder til de er 25 år. Ikke sånn til de er 18 år eller fullføre videregående, til de er 25 år. Fordi de er vant til at folk faller jo ut av samfunnet, så de skal fortsette å gi dem sjanser til de er 25 år voksne menn. Det er jo kjekt der oppe, for det er jo masse gjenger der også som kan befolke disse klubbene, så det er liksom man er ferdig organisert. Ja. Da er man ferdig skolert. Neida, men det er håpløst det der med at alt for mange ganger så hørte jeg at vi trenger mer fritidsklubber. Trenger vi det virkelig der? Fordi vi har jo oppskriften på at vi har jo hatt mer enn nok fritidsklubber i Søndre Nordstrand men noen av Norges farligste og verste organiserte kriminelle miljøer, som man leste om i Aftenposten nå nylig, det er jo fra mitt gamle nabolag. Og dem har jo vokst opp med alle disse satsingene. Ikke bare det, vi har i tillegg til fritidsklubber så har vi også brukt, bare på den første områdeløftet i Søndre Nordstrand så brukte vi 120 millioner. Det gikk jo mye til byråkrati og utredning og alt dette her. Hva skjedde? Det er bare fasade. Og så Are Sørberg som sitter her han kunne jo sikkert hatt en lang foredrag Han kunne hatt en lang foredrag om alt dette her med slåsseri som har vært med å skape bedre integrering og kaste masse penger etter bedre tiltak og få flere til å gjennomføre barnehageoppløpet der. Det er jo litt oppleret fordi folk begynte ikke barnehage i Søndre Nordstrand. Det er en bydelen som også har hatt rekordmange elever som kommer i førsteklasse og har vedtak om særskilt norskopplæring. De er født i Norge, foreldrene deres er født i Norge, er hvertfall en av de men likevel så kan ikke barna deres grunnleggende norsk for å begynne på barneskole. Fikk du sånne bekymringssamtaler da du ble truet på livet? Fikk du sånne bekymringssamtaler fra kommunen da du begynte å få kastet stein på huset ditt og sånt? Nei, faktisk ikke men på det tidspunktet så snakket jeg med, hadde jeg enkelte kontaktpersoner som jeg alltid kunne snakke med i politiet. De beroliget meg og et tidspunkt der jeg fikk mye trusler, så bodde jeg ikke hjemme. Da var vi på Norges ferie og vi kom oss litt bort hjemmefra. Naboen som filmet var bekymret hele tiden da, men det gikk stort sett greit. Det er mye ting jeg kan kritisere i det norske samfunnet, men politiet er ikke en av dem, fordi de har alltid stilt opp for meg. Selvfølgelig, det har jo blitt henleggelser og sånne ting, men jeg har alltid visst hvor jeg har visse mennesker i politiet og de har alltid vært der og tatt ting på alvor, og så har de gitt meg en del instrukser på hva jeg bør gjøre for at ting ikke skal bli så ille som det har vært tidligere. Så det vi på en måte ikke kommer utenom, og det er vel rimelig å si at det ikke er veldig mange arbeiderpartivelgere her i dag. Du har vel hatt en evolusjon i synet ditt på dine partifelder, på hvordan de håndterer samtidens store spørsmål. Er dette partiet helt rigget for å løse de spørsmålene som trenger å løses i det nærmeste? Lokalt i Oslo så opplever jeg at det fortsatt ikke er de ser disse problemene, men det er ikke vilje til å håndtere det, og de prøver heller ikke med disse. Nå har de begynt å se en del løsninger på ting, men fortsatt så er det litt uleit det er litt for lite. Nasjonalt så opplever jeg at Arbeiderpartiet er et parti som lytter mer til meg og faktisk gjennomfører mye av tingene som vi sier, og det gjør de sammen med veldig mange andre partier på Stortinget, det er ikke bare de. Men jeg synes det har vært litt for mye snillisme i norsk politikk, ledet av egentlig begge styringspartiene, og man har vært litt for naiv. Igjen så har det sånn at man tror jo at det skal gå seg til så veldig godt her i Norge. Når den første planen for æreskultur og tvangsekteskap kom, så sa det at vi trenger den bare i fem år, så skal folk klare å integrere seg og bli veldig dyktige. Vi har hatt rekordmange saker i norske rettsapparater, og vi har fortsatt veldig mange saker som kommer også i som melder fra til barn - og familiedirektorat og IMDI, som går på disse sakene her. Det sier noe om at folk har ikke blitt integrerte, selv om de har hatt nesten 50 år med botid i Norge. Vi har jo på podcasten vår, så skal vi bidra til det som heter The Nanny State Index. En internasjonal måling av nanny state tiltak, som Tyrkiet for tiden troner på toppen av, men det er fordi Norge ikke ble innrapportert forrige gang. Så vi skal sørge for at vi tar over den førsteplassen snart. Men vi har jo et statsapparat som er en sånn nanny for den lydige majoriteten. De som følger lover og regler, de må bare... De blir dømt til å følge enda flere lover og regler, og det blir store konsekvenser hvis du ikke gjør det. Og så møter du sånn, kall det for... For å bruke et motebegrep, genuinfasisme. Det er agenter fra regime i Iran som suber rundt her sånn, og det er liksom ikke så mange virkemidler vi har. Og det er litt rart. Ja, det er det. Jeg kan jo nevne at det seneste i dag, jeg kan jo sende den til deg. Jeg sendte den til Trond også. Vi har jo blant annet religiøse ledere. Det er en imam som i dag hadde lagt ut en innlegg der han sier at det er i forbindelse med id, ramadan og sånt nå så er det veldig vanlig at vi gir donasjoner. Men også noros, som er iransk zoroatisme-religion, så er det veldig vanlig å gi også donasjoner. I forbindelse med dette her, så er det veldig viktig at folk gir penger til den iranske ambassaden som kan hjelpe med veldedighet inne i Iran. Iran står jo på sanksjonslista til EU og USA. Så alle som donerer penger bør jo egentlig følges med på økokrim og sånt nå. Jeg har jo gjort det jeg gjør når jeg mottar sånne tips, så tenker jeg at jeg varsler myndighetene, så vet jeg at myndighetene sier takk for tipset, og så hører jeg aldri fra dem. Men jeg savner jo egentlig at man burde kanskje se noen reaksjoner eller et eller annet ting, fordi jeg bare ser mer og mer av at det er regimeaktive folk denne imamen. Han postet to innlegg i dag der han ber om donasjoner. Jeg tenker jo også at det her er en positiv tegn også. Det er ikke bare negativt at han tigger penger etter for ambassaden. Noe må jo gå galt i Iran når ambassaden ber imamen Shia imamen om å komme og tigge penger, da har krana stoppet der nede, eller kontoen er tømt. Jeg har sjekket, kontoen er fra DNB, og den tilhører også iranske ambassaden. Det er bekreftet. Jeg blir litt sånn bekymret, for vi er så veldig vi venter jo fortsatt på at noe alvorlig skal skje. Vi vet jo ikke hva de pengene her går til. Går det til myndighetene for å drive med mer undertrykkelse? Går det penger til folkstråkket nettverket som driver og bomber ambassaden? Eller hva skal disse pengene gå til? Det er så mye usikkerhet der. Men nå ser jeg at du har tegnet deg. Ikke en overraskelse, det er meg igjen. Men nå har vi jo snakket veldig mye om de negative sidene ved ting. Vi har snakket om dagens regime, utfordringene som ligger i det, og alt som har skjedd etter 1979. Men for å balansere litt da, og spesielt for meg da, som en representant for de blenda hvite store, tjukke nordmenn i salen her. Kan ikke du fortelle litt om de positive sidene ved iransk kultur og det iranske samfunnet til oss, så vi får balansert debatten litt? Ja, det kan jeg gjøre. Hvor mange her i salen har Uber? Appen? Eller bruker du Uber? Eller har brukt Uber? Nesten alle. Grunneren bak Uber, det er en iraner. Veldig mange av de appene dere bruker, er iranske ingeniører som står bak og hiter folk. Iskremen dere liker å nyte om sommeren, det er også oppfunnet i Iran. Det er ikke italienerne som oppfant gelato, den kom faktisk fra Iran. Vi har en egen bygg i ørkenen, som man har gravd ned under bakken, som gjør at man klarer å beholde en sånn type kjølerom som gjorde at folk kunne gå og lage is og ha den om sommeren. Så veldig mye av lussekattenes safran, det er også fra Iran. Det er mye ting som er positivt, og veldig mye ting som vi bruker i dagens hverdag som er preget å komme fra Iran. Eller folk som har rømt fra Iran. Mange tror jo at demokrati, det var jo noe som romerne og vestens samfunn egentlig hadde, men det var jo sivilisasjon lenge før, og samtidig i Iran også. Vi har jo hatt våre storhetstider og sånne ting. Så vi har jo egentlig lang stolt historie. Det skal ikke være noe tvil om det. Det er ikke bare negativt. For å si det sånn, det regime her er ikke Iran. Det er en liten gruppe med arabere som styrer. De snakker jo ikke farsi, de har prøvd å slette språket vårt. De har prøvd å implementere mye arabiske ord i farsien vår. De har prøvd å fjerne kulturen vår. Nowruz, som jeg snakket om, zoroastrismen, var jo den iranske religionen i gamle dager. De har prøvd å utslette den. De har prøvd å sørge for at vi ikke får lov til å feire våre feiringer og ritualer og sånne ting. Så, ja. Så jeg har mye fint å si. Det er ikke bare negativt. En annen ting, som også indikerer at du tenker på en ting om Iran, er at du har stått i en mer eller mindre kontinuerlig storm, trusler på gata, det er uro for familien i Teheran. Og du leder LIM, du stikker deg frem, du publiserer, du debatterer, du vinner priser. Og da er jo spørsmålet, hva er det som gir deg troen på at det er håp for Iran? Gatene, altså de menneskene som skal ut i gatene, som må til for at det regimet skal falle og at noe nytt skal komme. Og at det faktisk kan vinnes. Og for oss som blender oss som politiske hjemløse, etter at vi ble kastet ut av valgsystemet. Hva er, hvordan bør vi tenke på dette? Hva er det vi skal lite, som gjør at vi føler mindre avmakt overfor alle de rare beslutningene som treffer? Jeg tenker at man aldri må gi seg. Før jeg ble aktiv og ga opp internt i AP, så var jeg også aktiv i AUF. Det var der jeg startet med mitt politiske engasjement. Noen lurte meg om at de skulle få gratis måltid på skolen og gratis buss, og da var jeg solgt. Så ble jeg også interessert i veldig mye ting i AUF, men samtidig så opplevde jeg at AUF var ikke helt noe for meg. Og jeg følte meg mye dårligere varetatt i AUF enn det jeg gjorde i Arbeiderpartiet. Så jeg meldte overgang til Arbeiderpartiet, og jeg opplevde ofte at hvor enn jeg gikk hen i AUF, så bygde man litt murer, fordi jeg ble allerede da oppfattet som veldig kontroversiell. Men jeg har aldri valgt å gi meg, eller gi de folkene som alltid har prøvd å stempe meg for det ene og det andre rett. Jeg har fortsatt å engasjere meg i en ny organisasjon, i et nytt miljø. Jeg har vært veldig opptatt av dem, og det er en av grunnene til at jeg fortsatt ikke har meldt meg ut av AAP, for hvis jeg gjør det så vet jeg at det er noen som kommer til å feire det også. Så derfor har jeg bare bestemt meg for at jeg er fortsatt med dem, og jeg blir der en stund til, fordi jeg kan utfordre dem bedre internt enn eksternt. Man må aldri gi seg. Man må også være den der møteplageren, nabokjæringen, som har mye meninger og sterke meninger om veldig mange ting, og så må man tåle at man ikke alltid er enig. Jeg møter mest folk som jeg er uenig med, enn jeg er enig med. Og det synes jeg at noe flere bør lære av. Takk. Jeg tenker på det med at det er en risiko for at iranske samfunn har beveget seg i en lignende retning som Russland ser ut til å ha beveget seg. At du har en taus majoritet som tenker det. Og så vanlige folk, de har nok med sitt eget liv å tenke på det at, jeg kan ikke så mye om politikk, men jeg ser at det er stabilt. Det er sånn jeg opplever russere tenker om Russland. Du satser på den sterkeste hesten. Og en annen variant av det spørsmålet er er opposisjonen har en akilleshel av at den er individuelle grupper, mens regime bygger på det som vanlige folk, ok, det er ikke helt perfekt, men du har et system det er ro og orden, det er tradisjons, mens opposisjon, det gjelder egentlig det politiske miljøet her kanskje også, at individer har en akilleshel, at man har ikke en samlende divisjon. Og nå kjenner ikke jeg til Pahlavi så godt, har han eller opposisjonen en samlende visjon tror, er næringsliv noe, altså godt utdannet befolkning, kan det være noe, eller snakker Pahlavi eller opposisjonen om sånne ting? Ja, når det kommer til dette med at folk er litt tause i Iran, de har jo engasjert seg de har gjort en del demonstrasjoner men da har det vært enkeltgrupper men det vi ser nå er jo at det hele befolkningen er i demonstrasjoner religiøse, ikke-religiøse, næringslivet, arbeiderne har demonstrert, alle, hele mangfoldet i Iran demonstrerer, så der føler jeg at folk er mer samlet og det som skjedde i januar, når han sa gå ut og demonstrere klokka det og det så gikk jo folk ut akkurat det tidspunktet. Og nå, mens den krigen har pågått, så har jo noen timer, cirka 6-7 timer før Israel begynte å angripe Iran, så hadde Pahlavi sagt at, for det første så hadde han bedt folk om å bruke en app som er mer kryptert og sikker for å kommunisere med hverandre, og for det andre så hadde han sagt at vær tilbakeholdende, trekk dere tilbake, vær i trygge zoner, og lytte til de rådene dere får, ikke gå ut i gatene, jeg skal si ifra når dere skal gå ut i gatene og det har vi jo sett. Når han gir disse ordrene, så hører folk faktisk på han. Altså, når det kommer til Iran og næringsliv, det er også det som for det første så har jo Pahlavi sagt at en av viktigste tingene for han er at han skal levere hele veien og sanksjonene forsvinner ikke bare for at han kommer inn og tar over makten. Han skal bevise for verden at han er i stand til å gjennomføre reformer og alt dette her, og han skal også bli belønnet med at sanksjonene blir fjernet så fort han har satt i gang de gode reformene inne i landet. Og Iran er et veldig rikt land. Det er det som er så paradoks med at en imam driver og tigger penger for iransk ambassaden. For Iran er jo det tredje største rikeste landet på olje. Vi har gass, vi har uran, vi har veldig mye naturressurser. Vi er et veldig rikt land, egentlig. Det er bare at pengene forvaltes mye dårligere enn Norge. Så jeg er ikke så bekymret for det og jeg tror veldig mange vil drive. Ara er kanskje litt... Det skal mye til og med at man skal forvalte pengene dårligere enn Iran. Ara er hjemme her nå, bare sånn du vet det. Så jeg tror det vil få til mye mer i næringslivet, og jeg har jo noen bekjente der nede som har virkelig lyst til å få til handel med å drive med å utvikle alt kunstnere som har lyst til å utvikle filmer og dokumentar om hva som har skjedd de årene vi ikke vet noe om. Så det er en gullgruve som venter på å bli sluppet fri. Yes. Ja, det er et spørsmål mer tilbake til Norge da. Ser du politikerne ta mer... Se mer problemer med å få integrert de unge enn det de har gjort tidligere? Du snakket om at AP og flere på nasjonalplan ser problemer enn de gjør lokalt i Oslo? Tenker du på her i Oslo? De ser jo disse problemene, jeg vet jo, de blir informert månedlig fra politiet og etatene om hvordan utfordringene er og sånne ting, men hvordan de har tenkt å løse det er jeg litt usikker på. Stort sett så opplever jeg ofte at når vi snakker om alle mulige utfordringer i Oslo, så snakker vi om at det er veldig mye strukturell rasisme. Er det noe som er veldig strukturert her i Norge så er det at vi har den beste verdenen mot diskriminering og rasisme, så vi har jo egentlig ikke noen store problemer med det. Det kan skje at folk opplever noe dritt i samfunnet eller rasisme. Jeg skal ikke undersi at det ikke skjer i det hele tatt, men vi prøver ofte å lage en sidespor i disse debattene innen å ta tak i hva som er utfordringene og hvis du ser på enkeltskolene som de har tatt opp som de sier at det er så mye rasisme, 98 prosent av elevene eller 90 prosent av elevene i den skolen der har jo minoritetsbakgrunn. Jeg nekter å tro at det er de 10 prosentene som er europæer eller norske er det som er problemet. Yes. Hei, jeg heter Harald Eidshagen. Jeg har et spørsmål, jeg tror kanskje det er et vanskelig spørsmål. Ja. Og det har litt å gjøre med med den situasjonen som Iran og Iranrest overfor akkurat i dag. Og det handler jo om hvordan USA og Israel tar ut og sånn rett og slett myrder personer i autoritetsstillinger. Skal vi si at jeg kan jo godt forstå at det er jo langt bedre å gjøre det enn å ta ut det stakkars vernepliktige, selvfølgelig. Men hvordan tenker du på den etiske konflikten i det at her er det folk som blir drept da? Drept inni Iran? Inni Iran, ja. På grunn av krigen selv? Ja. Jeg synes det er veldig tragisk uansett hvor mange sivile som blir rammet i en krig. Men nå har vi jo vært 7 dager inni krigen. Det sies at det er ca. et sted mellom 2000-2700 sivile som har blitt drept. Og da teller jeg ikke med regimesfolk. Iranske regime henrettet på 2 dager så henrettet de over 30 000 mennesker som vi vet om. Det er mye mørketall. I tillegg så driver jo henrettet mange mennesker daglig fordi de blir mistenkt for å være motsatt agenter og sånt nå. Og det synes jeg, altså jeg skal ikke si at man skal sette menneskeliv opp mot hverandre, men dette regimen er ikke noen som tar hensyn til menneskeliv i det hele tatt. Og de har bevisst valgt å sette raketter og missiler og flytte på basene sine rett ved sine skole, sykehus og andre steder for at det skal ramme sivile mål. Så de gjør dette her bevisst og målrettet. Og hvis vi vil spare menneskeliv så må faktisk denne krigen gjennomføres.