20.11.2025
00:00 / 25:52
E212
25 min
9
klar
Riksrevisjonen får ros for å kritisere både NAV og regjeringens overdrevne pengebruk. Vi diskuterer hvordan staten aktivt motarbeider private løsninger, som i Lom, og skaper uløselige floker, som i Freyr-saken på Mo i Rana. Andre temaer inkluderer perverse insentiver i velferdsstaten (studielån til aksjer, palmeolje som biodiesel) og Nanny State-byråkrati som prioriterer godteposer og åpningstider over den voksende uføre-krisen.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
For de som har blitt revisor?
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
B: Trond Sørensen og meg selv, Vegard Nøttnæs.
Ja, jeg holdt på å si: Hvis du driver butikk og omsetter litt dårlig,
må du være revisor. Hvis revisor ikke godkjenner regnskapet ditt,
har du et kjempeproblem. Det har du.
Vanligvis er ikke det et problem for det offentlige.
Fordi vi har Riksrevisjonen, men det er jo ikke sånn at de sier "legg ned".
Hvis de offentlige myndighetene bruker pengene veldig tullete og dårlig.
Men vanligvis kritiserer de dere engang. Nå har Riksrevisjonen begynt med det.
Kritikk fra Riksrevisjonen blir tatt på stort alvor i offentlig sektor.
Det er ikke kødd. Det er to steder du ikke vil ha kritikk.
Det er Riksrevisjonen og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Hvis du virkelig får på pukkelen fra de to, da har du bomma.
Det vil du ikke ha i plenen. Men det har jammen Nav fått.
Ja, i den grad at sosialminister Stenseng har gjort seg høy og mørk og streng
og sparket direktøren i Nav.
Det er et eller annet som gjør meg nesten litt glad ved det.
Det er faktisk mulig å miste jobben sin som sjef i Norge hvis du gjør noe som ikke holder mål.
Ja, det er veldig ustoltenbergsk. Ja, eller ...
Men jeg har jo en halv mistanke om at ministeren selv kanskje ...
Eller porteføljen av ministre bakover i tid har en del å svare for
som de slipper å svare for fordi de sparker direktøren.
Fordi det var jo slik at han både var velansett og populær i sin egen organisasjon.
Til og med i fagforeningene var det sånn ... Det er et faretegn.
Hvis fagforeningen er på ditt lag, som direktøren er topp,
da er det på tide å bytte direktør!
Vårt utgangspunkt kan jo ofte være der.
Men jeg tror jo kanskje fordi det som ble hovedsaken,
var at Nav pga. dårlig kontroll på egne data og sånn hadde endt opp ...
Med å feilinformere departementet, slik at departementet får misvisende informasjon
om status i prosjekter, og det kan jeg jo forstå at ikke er akseptabelt.
Jeg er usikker på ... Man kan jo ikke sakskomplekset godt nok.
Så jeg er usikker på hvor subjektivt fortjent det var for direktøren å miste apanasjen.
Men det er noe med at hvis organisasjonen du leder, ikke følger ...
At det får konsekvenser, så høres og føles det riktig og bra.
Det er også sånn at man kunne jo håpet at ...
Fordi Riksrevisjonen er en institusjon som skal gå disse tingene etter i sømmene
og avsløre svakheter.
Det er jo som man kunne være fristet til å håpe at du hadde journalister
som egentlig holdt på litt på egen hånd og var sine egne små riksrevisorer på enkeltområder.
Det er mange som har kritisert offentlige institusjoner og sløsing
og denne type ting, og det har det vært litt lite av.
På det nivået. Jeg tror helt ærlig ikke at vi har en journalist
som har kompetanse til å gå gjennom et sånt tallmateriale og kritisere det.
Det er ikke noe du har lært på Journalisthøgskolen i Volda, altså.
Vet du nesten hvem andre som har fått kritikk av Riksrevisjonen?
Det må jo egentlig være finansministeren. Finansministeren har fått kritikk av ...?
Nemlig alarm om at Norge står overfor en trippelutfordring:
At vi bruker altfor mye penger.
Dette er vår kritikk, sidelinjakritikken av statsfinansieringen i Norge.
Riksrevisjonen har hørt på sidelinja og kommet frem til at: Hm, big are a point.
Ja, og der er vel poenget, det Arne har fòret våre lyttere med til kjedsommelighet.
At det er nå ikke ... Det er i denne stortingsperioden at vi går over.
Over kneika, der inntektene går fra å bli større og mer romslige hvert år,
til at faste forpliktelser begynner å spise opp overskuddet mer og mer.
Sånn at for hvert år som går, så må politikere prioritere hardere og hardere.
Hvilket de ikke har forberedt seg på i det hele tatt?
Overhodet ikke, de har bare brukt som fulle sjømenn.
Så langt remmer og tøy holdt, og så kommer du til det punktet nå om to, tre, fire år.
Og unnskyld til eventuelle sjømenn som lytter på oss nå, vi vet det er urettferdig.
Det er ikke greit å sammenligne med politikere.
Dere har ikke drukket opp et statsbudsjett? I hvert fall ikke en modernhet.
Nei, det er faens gærne folk. Det er veldig spesielt.
Det har aldri skjedd før at Riksrevisjonen går inn og kritiserer
offentligs pengebruk i størrelse. Det er jo nytt, litt interessant.
Vedum også burde vel kjenne litt på den kritikken og si at dette har jeg vært en del av.
Erna og alle de andre.
Ja, og det er jo som å høre på sidelinja.
Den tilgjengelige inntekten er 3 % av oljefondet.
Dette er en vilkårlig og enorm sum som er fullstendig frakoblet realøkonomien.
Hvilken den er! Og som enhver som kan lese, skjønner.
Og alle våre litt faste lyttere har fått med seg for lenge siden.
Og det er vel ikke lenge til Kosmo kommer ut og agerererer,
der vi begrenser statens vekst istedenfor forbruket fra oljefondet.
Vi har en egen episode; kan noen sende an den?
Det høres nesten ut som man har hørt den allerede.
Nå har vi funnet to positive saker.
Om begge innebærer noe så spennende som en Riksrevisjon.
Jeg er veldig glad i Riksrevisjonen, jeg altså.
Med blinde høner og korn og alt det der. Selv staten får ting riktig innimellom.
Både det og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité er faktisk ...
Det er gode institusjoner som faktisk gjør jobben sin.
Den jobber litt på tvers av alle partier og alt mulig sånt.
Det er ikke så lett å lage partipolitisk spinn på det som kommer ut fra disse to.
Og det er jo veldig bra.
Da trenger vi noen andre saker som ... Ikke folk tror at det går rett vei her nå.
Vi tar turen til Lom. Lom er en koselig plass jeg har kjørt gjennom der før.
Ja, og de har en koselig videregående skole, som politikerne har lagt ned.
Til stor ... Altså, fylkeskommunen har lagt ned fylkespolitikerne.
Da ble det vel fakkeltog, da? Ja, det kunne man nesten tro.
For det er jo det som er handlingsmønsteret og virkemiddelet man har her i verden. Men nei da.
Spredt på 150 bedrifter og privatpersoner. Samla inn 70 mill. kr for å starte privatskole
istedenfor den offentlige skolen som politikerne legger ned.
Og det skulle man jo tro var en gladhistorie, der alle kom med et problem, vi løste det.
Og det kosta ikke ei skattekrone? Ja, det ville det jo gjort.
Privatskoler får jo 85 % av det, men det ville spart 15 %, om ikke annet.
Og sa at dere får ikke tillatelse til å starte privatskole. Så fuck you.
Og årsaken til det er at dersom den gjenstående offentlige videregående skolen
får konkurranse, så taper den, og dermed blir dette dyrt.
Blir ikke nok elever til den offentlige skolen, gitt.
Det kan hende at den faktiske løsningen da ville vært å legge ned den også, men ...
Ja, kunne startet flere privatskoler?
Kunne lagt ned to til, og så starta én privatskole, og så hadde det vært vinn-vinn.
Også kunne lagt med Utdanningsdirektoratet.
Fuckings idioter, altså. Det er jo helt sprøtt.
Men av en eller annen grunn så blir ikke folk sinte nok over ting som dette.
Jeg vet ikke om du så den debatten om Kommune-Norge og økonomien mellom ...
Det er en sånn balansering som de hele tiden må gjøre i forhold til hvor mye penger de får av staten.
Og han konsulenten, som kom fra noe sånn ...
Kommunesentralforbundet eller noe sånt noe.
Han hadde også hørt på sidelinja!
Skulle han gjøre det av med generalistkommunene?
Nei, han var ikke helt der. Men han kunne jo økonomi,
og kunne peke på hvorfor dette ble som det ble.
For hver gang man trua med å legge ned skole, så ble det fakkeltog.
Og hver gang de gamle ikke fikk skyssa bleie på, så var folk bare litt lei seg.
Derfor endrer kommunene hele tiden opp med å kutte der pengene trengs, og bruke de der de ikke trengs.
Fordi de får færre og færre elever, men skal ha mer og mer penger.
Dette er jo denne loven om kopier, og at målestokken blir målet.
Målestokken er "vi må ha færre fakkeltog".
Da blir det mye lidelse hos eldre som trenger bleieskift og ikke kan gå i fakkeltog.
Det er ikke ofte jeg gidder å se debatten, men akkurat den episoden var veldig interessant.
Han presenterte veldig kalde, harde fakta. "Dette er sånn det er".
Han var meget dyktig. Det er jo bra. Også på en rikskringkaster.
Av statlig opphav, intet mindre.
Man hadde representanter fra forskjellige kommuner, og så kom det fram.
De hadde bygd glassheis i Harendal, og forskjellige sånne prydmonumenter.
Et kulturhus her, en middelsall der, og et svømmebasseng.
Hva det fører til? Rentebærende gjeld.
Sjokking!
Hvis du og jeg finner ut at vi skal gå ut og kjøpe en bolig,
så begynner banken å se på hvor mye vi kan betale i lån.
Og da må vi tåle en renteheving på 3 %, det er liksom bankens krav.
Ingen kommuner har operert med at de kanskje må tåle en renteheving noen gang.
Så derfor så har disse kommuner ... De sliter litt, da. Men da var det plutselig sånn ...
Ja, men denne skolen går det 20 elever på.
Denne går det 16 elever på, denne går det 9 elever på.
Men nei, vi skal ikke legge ned noen lokalskole her, nei!
Og når de gjør det, og innbyggerne finner løsninger selv, så får ikke de lov til det heller.
Nei! Det er jo ganske fascinerende.
Du, en annen ting som er fascinerende, det er jo disse batterifabrikkene.
Og de lager så mye gøy selv etter at de er borte? Ja, for de blir jo ikke helt sånn fysisk borte?
Ja, altså Freyr har bygd et svært moderne fabrikklokale oppe i Mo i Rana.
Pluss et litt mindre, kanskje gedigent lokale på 13 000 kvadratmeter?
Ja, det skulle vært sånn pilotfabrikk, for de hadde jo svære ambisjoner, disse folka.
Og så flytta de til USA, og så sitter de igjen med noe bygningsmasse oppe i Mo i Rana.
Som de prøver å få solgt. Men ingen vil ha de?
Sjokkinglig. Det vil si, det er mange som vil ha de.
Men de vil gjerne ha strøm også? Ja, og det finnes ikke.
Kanskje de kunne gått på batterier, men det ble jo ikke produsert noen batterier der.
Og det er ti år til Statnett har tenkt å gjøre noe med strømlinjene på Helgelandskysten.
Ja, i planverket sitt. For det er jo ikke sånn at de kan tilpasse noe markeds at det er etterspørsel.
For det er jo tross alt en monopolbedrift som har lagt sine planer.
Om ti år så kan Johnny Hesthammer ha et sånt kjernekraftverk stående oppå der og drifte.
Jo, det er det, for da kommer staten inn og sier:
"Det får du ikke lov til". Ikke kom inn og løs problemer vi har skapt.
Nei, det ville vært fint. Det skal vi løse sjøl, om lenge.
Så stort næringslokale, eller to så store næringslokaler,
og det er fremdeles folk som står i kø for å få strøm der oppe,
for å starte næring. Problemet er at de får ikke energien dit.
For energi i Norge er produsert helt andre steder. Det er ikke distriktspolitikk.
Det at folk bare skal klare seg sjøl i distriktene, med vanlig infrastruktur, er ikke greit.
Hør nå, Vedum. Veldig god distriktspolitikk er å tillate kjernekraft.
Det gjør det mulig å få bygge opp sånne små industriplasser i Norge.
For da får de nemlig energien produsert der de trenger den.
Disse bedriftene trenger ikke engang å kables til det vanlige nettet, de kan bare kobles.
Dette er en ganske god forretningsmodell som noen har.
Det betyr også at det blir litt mindre statlig styring av energibruken.
Det ville jo vært jævla grise, da.
Ja, det ville ... Uff a meg.
Men mekanismen er jo da at Statnett har en sånn prioriteringsordning.
Så Freyr hadde booka seg for å bli kobla til strømnettet.
Og så gikk det jo selvfølgelig og helt forutsigbart.
Det var ikke noen forretningsidé der? De flytta til USA, de.
Jo jo, men det var fordi det ikke var lønnsomt.
Det var ikke mulig å tjene penger på å skrote de hadde kommet opp med
og fått milliarder i statsstøtte for. Og da mister de plassen i køen, rett og slett.
Og når de da skal selge lokalet der det ikke er strøm,
så er det jo da ny plass bakerst i køen. Og da er det ti år.
Det er flott system, det er flott system.
At dette vil kunne bli et problem på et eller annet tidspunkt.
For det har skjedd mange steder før.
Det ville vært ... Nei, uff. Nå driver jeg og fantaserer om ting som er helt umulig.
Og det er jo den samme mekanismen.
Fylkeskommunen legger ned den lokale skolen, folk mobiliserer.
Samler inn penga som skal til for å starte en privatskole,
og så kommer staten og sier at det får du ikke lov til. "Da ødelegger dere for de andre offentlige skolene våre." Flott.
Og tar skattepenga dine, Trond, for å pumpe inn i en helt forutsigbart ulønnsom batterifabrikk
i Mo i Rana, som mot alle odds da blir bygd og satt opp, og som klarer å gå konk før de får
kobla til strøm, og så får du ikke engang solgt bygningsmassen fordi man ikke klarer
å prioritere å få strøm inn i det. Eller klarer å ha en nettleverandør
som har kapasitet til å levere strøm dit det trengs, eller whatever.
Hvis du hadde hatt statlige matbutikker, sånn som han værere mamdami i New York vil ha ...
Hvis du hadde hatt det, så hadde argumentet mot det vært:
Men hvem faen skal selge mat til distriktene da, for det er ikke lønnsomt?
Dette finnes det en veldig god tale om fra 19... Er det 89, tro?
Ja. Den anbefales på det sterkeste for de som ikke vet om den.
Jeg putter den ned i shownotes, jeg, bare. Så det er jo artig, da.
Ok, skal vi hoppe over til en annen morosak?
Vi går jo ikke tomme for de? Nei da!
La oss ta en liten innledning her.
Offentlige ordninger skaper ofte perverse incentiver.
Denne uken så vi at staten har delt ut gratis snøkrabbekvoter,
som nå selges for over 100 mill. kr av folk som aldri har fisket.
Det er under en 60-åring åpent til NRK at han tar opp studielån
for å investere i aksjer, og kaller det sløsing av skattepenger.
Og det er jo et greit nivå av selvinnsikt?
Det er to sider av det, for jeg tenker at det å ta opp studielån og investere det,
istedenfor å bruke det opp, det er en veldig rasjonell beslutning hvis du kan gjøre det.
Så det er veldig rasjonelt for han å gjøre det. Ingen kritikk whatsoever til den som gjør det.
Den kloke investeringen å kjøpe leilighet i stedet for å leie,
og komme ut av det med pen gevinst da skoletida var over ...
Jeg var aldri så lur. Verken fullførte studiene eller investerte i leilighet.
Så sånn er det. Men det er dette ... Hva skal man kalle det?
Det er en sånn finansifisering av samfunnet drevet av staten, hvor du lager omsettbare kvoter, som staten har rett til.
Jeg skjønner ikke riktig mekanismene eller hva som er formålet her, heller?
Du er jo inne på dette kobraeffekten, og det har du kanskje fått med deg
siden vi er inne på den. Det er andre steder også den kobraeffekten har dukket opp.
Vi har jo et sånt miljøtiltak i Norge. Vi kjører på brukt frityrolje fra Kina.
Det er til overs, så hva skjer da?
Jo ... Det er masse kinesere som produserer brukt frityrolje?
De har bare ekspertert palmeolje til Norge som brukt frityrolje.
Problemet med det er jo at palmeolje var sånn som du skulle få ut av Marie-kjeksen.
Nå skal vi kjøre med den på dieselbilen vår.
Men her er moroa: Dette gjør jo ikke utslag på at man saksøker kineserne.
Oi, Norges klimakutt har ikke gått som vi skulle!
Vi må regne om klimakuttene våre!
Fordi dette tiltaket har ført til at vi har brukt noe som er veldig lite klimavennlig!
Man skulle jo i utgangspunktet tro, hvis du ble valgt inn i en nasjonalforsamling som lovgiver,
og regjeringen utgår fra den, at det faktisk var voksne mennesker i den.
At de klarer å se at det blir ikke så mye brukt frityrolje her i verden, at vi kan basere oss på det.
Det er ingen hindring. Stoltenbergs forrige periode med diesel-gate-greiene i Norge.
Fra en uke til en annen skulle all landbruksjord legges om til å produsere biodiesel.
Og alt skulle kjøre på biodiesel.
Så var det banale regnestykket at du bruker mer diesel på traktoren enn du får diesel ut av.
Dette er arvtakeren! Dette er den løsningen man kommer med.
Hvis vi bruker brukt frityrolje, da ...
Det er jo så mange gatekjøkken i Kina som bruker frityrolje, det går jo bra.
Men de bruker ikke så mange millioner liter med frityrolje i året
at det er nok til å fylle på 20 % av tanken til en norsk dieselbil.
Det går ikke. Så da ble det palmeolje som ble solgt som frityrolje.
Skulle ikke overrasket ingen andre enn de som regner på disse klimatilta.
Å, hjelpes! Ja, det er ... Det er litt sprøtt, altså.
Og så er jo det derre studielånsgreiene, altså ...
Hvem som helst skal meldes opp som student, ikke sant, hvis du har ...
Studiekompetanse eller whatever. Og da kan du jo være evig student.
Du blir 60 og 100 og alt du vil. I dette tilfellet så er det altså bare å ...
Jøss, dette er jo en gunstig og billig låneordning som ...
Jeg kan sitte og trade i aksjemarkedet for, så da gjør jeg det.
Du betaler en studentavgift, og så får du billig lån.
Gamble er jo at du ikke går på et smell i aksjemarkedet, da.
Jo jo, åpenbart. Men så er du også kanskje nå 60, da. Han har noen år igjen.
Men studiegjeld er jo den typen gjeld som ikke går i arv.
Så det er klart at hvis du kjører på med dette, og du er student i ganske mange år,
sånn at ikke denne gjelda kommer til forfall, så er det klart at ...
Det er jo bare å dø fra den til slutt, og så blir den borte, da.
Jaggu en god idé. Aksjene, de ... De erves.
Snakk om sosialisering av risiko og privatisering av gevinst.
Men dette er jo en middelklassemekanisme
som passer og rimer godt med den velferdsstaten vi har.
Av, for og med. Middelklassen.
Det er det vi driver med. Du, vi har jo snakket om
at vi skal bidra til neste års Nannystate-indeks.
Ja. Tips mottas. Tips mottas med takk.
Men vi har selvfølgelig noen eksempler.
Det skulle ikke overraske meg om vi kan få komme på mange, faktisk. Så det er ...
Ja, vi har skrevet en liten innledning her:
Så denne Rema-kjøpmannen får ikke lov til å dele ut denne godteposen,
får ikke lov å markedsføre usunn mat, må vite.
Nei. Og ... ikke sant, det er ikke sant!
Så denne Rema-kjøpmannen får ikke lov til å dele ut denne godteposen,
Dagsåpne butikker og ikke ett øl etter klokka seks.
Det er en sånn helt konglomerat av:
Å, vi har jo vært inne på den alkoholreklamen og vindflasker og stearinlysholdere tidligere.
Det er en sånn byråkratisk intensitet på dette området som er helt absurd.
Så det er jo gøy. Og så har du da handel og kontor, fagforeningen.
Og vi er fortsatt i kjøpmannsbransjen. De krever nå at Stortinget
lovfester når butikkene må stenge, fordi disse butikkåpningstidene har da est ut.
Fordi dette er kunstig for kunder, og det er de man lever av.
Så det må lovfestes at ikke bare skal ølsalget stenge tidlig,
eller ikke være på søndag med salg av noe som helst, hvis du ikke har
en partikularlig liten butikk. Eller hvis du ligger i en kommune,
hvor kommunen definerer at det området du er i, er et turiststed.
Det var veldig gøy da jeg jobbet i Numedal, for da var jeg på Rødberg.
Og der var Kiwi oppe til klokka 11 på søndag. Hele butikken. Fordi jeg er turiststed, vet du.
Det var den eneste matbutikken de hadde, og den gikk jo også vidunderlig.
Det er nokså absurd, altså. Så er det denne statistikken på uføre.
Over halvparten av kommunene i Norge har en økning i uføre.
Og 13 kommuner i Norge har altså over 20 % av befolkningen i arbeidsfør alder på uføretrygd.
Den totalitære tendensen på helt meningsløse detaljer
om godteposer og åpningstider og sånn, det er staten kjempeopptatt av.
Men bærekraften i at antall uføre bare eser ut,
på samme måte som butikkenes åpningstider,
det klarer man ikke å få bukt med, og ikke fokuserer man særlig på det heller.
Man er mest opptatt av å få skjult det i statistikken, som det ser ut som vi har lav arbeidsledighet.
Fordi det passer så dårlig.
Ja, ja. Perverse incentiver foran og bak, det er det vi skal leve med i fremtiden, tenker jeg.
Å ja! Nei, skal vi si at det var ...
Lurer på om det var dagens, ja. Ha en fortreffelig dag, folkens.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne nobrere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din, så er det høyt verdt.
Regjeringen er ikke løsningen til problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.