15.10.2025
00:00 / 43:14
E188
43 min
6
klar
Diskusjon om hvordan offentlige institusjoner som Meteorologisk institutt og Bane Nor påtar seg ideologiske oppdrag utover sine kjerneoppgaver, ofte drevet av svulmende kommunikasjonsavdelinger. Dette leder til en bredere samtale om "mission creep" i staten, hvor fokus flyttes fra primæroppgaver til imagebygging og politisk påvirkning. Episoden tar også for seg lønnsnivåer i det offentlige, mediedebatter, etterlønnsordninger for politikere, og en kritisk gjennomgang av fagbevegelsens rolle og maktmisbruk, illustrert med personlige anekdoter om blant annet heismontørenes unike streikemetoder. Personer omtalt i episoden: Trine Eilertsen, Frode Nakkim, Pål T. Jørgensen, Emilie Enger Mehl, Jonas Gahr Støre, Sylvi Listhaug, Are Søberg, Jordan B. Peterson, Benedicte Moltumyr Høgberg Referanser fra episoden Liberale Aften tirsdag 28. oktober med Benedicte Moltumyr Høgberg politikk, kommentar, fakta, Meteorologisk institutt, Bane Nor, offentlig forvaltning, statlige etater, kommunikasjonsrådgivere, mission creep, ideologi, klimaaktivisme, Aschehoug, Aftenposten, Trine Eilertsen, mediekritikk, tillit, samfunnsoppdrag, jernbane, punktlighet, Ukraina, monopol, markedsføring, innsynsrett, Helse Nord, lønn, millionlønn, elitelønn, etterlønn, Emilie Enger Mehl, Stortinget, inflasjon, lønnsnivå, fagbevegelsen, LO, heismontører, streik, organisasjonsfrihet, tømrere, Stad skipstunnel, FrP, sløsing, Are Søberg, Liberale Aften, Benedicte Moltumyr Høgberg (00:00) - Velkommen/intro (00:38) - Når meteorologisk institutt blir klimaaktivister (07:27) - Når statlige etater gir seg selv meta-oppgaver (19:09) - Er 1,85 millioner en elitlønn? (27:30) - Fagbevegelsens makt og elendighet (39:03) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Og for de som drømmer om en millionlønn?
Nesten millioner, ja. Jeg jobber hardt for å komme dit.
Fair enough. Det var en sak for en ukes tid sia
som vi har vært innom flere ganger. Meteorologisk institutt,
som har fått det for seg at når ABC-nyheter tar kontakt med dem
og har lyst til å skrive en sak om sydenturer og hvor været er bra,
og hvor man kan reise hen ...
Så har Meteorologisk institutt sin egen ideologiske agenda
om at folk bør fly mindre, og de vil derfor ikke bidra til saken.
Hvordan vet de at folk ikke tar tog? Det tror jeg enhver som kan regne ...
Hvis de skal basere det på ideologisk grunnlag,
så må det jo anta at folk også ideologisk kan henfalle til å ta tog.
Men problemet som de fleste voksne ser,
er at en offentlig institusjon basert på offentlige midler,
som alle betaler for for å få en fornuftig værmelding,
har fått det for seg at de skal legge tunga på vektskålen
med hva folk skal mene om ting, og hva de skal få av informasjon.
I hodet mitt er Meteorologisk institutt til for å lage værmeldinger.
Og hvis de ikke vil publisere de, så har vi ingen bruk for det.
Nettopp. Og de har på egen kjøl gitt seg selv et ekstraoppdrag,
som er å oppdra befolkningen i rett ideologi.
Og det er da en direktør et eller annet sted i systemet som ikke skjønner dette.
Og så er det en styreleder, og stort sett resten av samfunnet, som skjønner dette.
Og denne styrelederen kunne ikke ligge flatt nok.
Dette er ikke ikke sånn vi driver, og det må ha vært noen interessante ...
Samtaler over lunsjbordet på Meteorologisk institutt
når det viser seg at du har en direktør i systemet som er hjernedød.
Det må ha ført til et eller annet krisemøte, det der.
Og innkalling på teppet, og spørsmålet bør være: Hva faen er det du driver med?!
Jeg vet ikke hvordan disse folka får jobb.
Apropos direktører som ikke vet hva de driver med, den derre Aschehoug-saken nylig ...
De som har sendt sånne falske samlivsspørsmål til Aftenposten og VG.
Så du den derre Trine Eilertsen og hun derre neket
av en forlagskommunikasjonsdirektør, eller hva det var for noe?
Nei, jeg noterte meg saken sånn halvveis bak øret, men ...
Jeg skal ikke nekte for at jeg gikk og lo litt da jeg leste den.
Men prinsippet er at avisene har et oppdrag om å være sannferdige?
De holder seg selv til en standard, skal ikke videreformidle feilinformasjon?
Og det er tillitsforhold mellom leser og redaksjon og whatever.
Og ikke at vi stoler så veldig på disse redaksjonene,
men de prøver nå å opprettholde en viss standard.
Og så kommer Aschehoug med en markedsføringsjippo for sin egen bok
og bare sender inn falske innlegg til disse avisspaltene.
Spørre psykologen, eller spørre ... Psykologen. Tuen heter han, slik man heter.
Det er litt det samme hva det er. Poenget er at det er svindel.
En litt sånn stram Trine Eilertsen, som er redaktør i Aftenposten, kommer inn,
og hun syns ikke dette er noe morsomt i det hele tatt,
fordi hun for andre eller tredje gang i sin karriere må avpublisere noe hun har publisert.
Og så er det sikkert sånn. Det er sikkert tilgivelig å feilvurdere og bare si:
Faen, vi har driti oss ut. Skjønner at dette ble gærent. Vi beklager, beklager, beklager.
Nei da, det de sender, er en direktør i store gåsetegn. Fordi dette er et menneske som ikke skal ...
Skulle hatt en jobb med ansvar, åpenbart. Som sitter der og ler det bort
og har en arrogant og nedlatende tone gjennom hele samtalen.
Som liksom skal ta lufta ut av denne ballongen.
De syns jo dette var litt morsomt og kreativt og sånn.
Har dere sendt det til flere? Ja, nei, det hadde hun ikke helt oversikt over.
Men det er de eneste som har antatt det.
Det er så svak vurderingsevne, og du lever i din egen boble i en sånn grad.
Og dette er noe med disse direktørrollene.
Folk får dem av en eller annen grunn som jeg ikke forstår.
Og så sitter de der og viser hvor inkompetente og tilkortkomne de er
for en rolle som skal lede og forstå og bevare overblikk.
Du er så langt nede i grøten og inni din egen boble at du skjønner ingenting av samfunnshensyn.
Det var helt tydelig at Trine Eilertsen i den samtalen var klar for å ta en beklagelse
og si at dette får være greit, men ikke gjør det igjen, liksom.
Men du hører jo i løpet av samtalen når den der kronidiotdirektøren sitter
og bare graver hull dypere og dypere, for du har ikke skjønt i det hele tatt
hva som er problemet her. Så blir jo Eilertsen strammere og strammere.
Truls Stue er psykolog, samlivsekspert.
Så er du psykolog og samlivsekspert, og så tilsetter du konstruerte historier.
Du antar alle. Du klarer ikke å avsløre at dette er bullshit.
Jeg har lest noen av Truls Stuens samlivsspalter og tenkt at dette er
et menneske som ikke lever i virkeligheten, og det er veldig avslørende, det også.
Men det er jo noe med anonymiteten.
Her har jo forlaget utgitt seg for å være et ekte menneske,
som sender inn en historie, og jeg skjønner at det er litt vanskelig
å sitte på andre siden og si at jeg tror ikke på den historien som beskrives.
En av historiene som ble brakt opp, var en eller annen kvinne
som var kommet i overgangsalderen, men alltid hadde sett bra ut,
og aldri hatt noen problemer med å ... Og så mister du oppmerksomhet,
og du får helseproblemer og masse greier, og på problematikken rundt det,
og den fiktive innsenderen var hennes mann,
og ville gjøre noe for henne.
Og jeg mener, ok, det er jo litt så mye sjakk.
Hvor du kan oppkonstruere en interessant posisjon på brettet
for å gi det som en sjakknøtt. Det føles litt som det samme.
Du har oppkonstruert en interessant problemstilling
som ingen egentlig har sendt inn.
Og det kan godt være at det kunne vært interessant,
men man kunne gjort det under rent flagg. Men samma det. Dette var ikke tema, men ...
Det som er poenget å komme til her, er at en del statlige etater,
organisasjoner, enten det er Meteorologisk institutt, Jernbaneverket eller sykehus,
eller hva det er for noe, har begynt å gi seg selv en del metaoppgaver.
De har en primæroppgave. Så er du et sykehus, så skal du levere gode helsetjenester.
Gode og trygge helsetjenester til befolkningen som har betalt for det.
Det er jo fryktelig vanskelig, det får vi ikke til.
Nei, det er greit nok. Én ting er å svikte i primæroppdraget.
En annen ting er å gjøre som Meteorologisk institutt og definere at vi er klimaaktivister.
Ikke værmeldere. Ja, nei, men ... Da, så. Og det er noe med det.
Og det som går igjen, da, og det som er indikatoren på at dette er på vei godt ut i skauen,
er at det er altså så mye kommunikasjonsmennesker i alle disse offentlige etatene.
Enten det er Jernbaneverket eller sykehusene eller ...
Det er kommunikasjonsmennesket, for det å kommunisere eller veilede
eller ofte villede befolkningen er viktigere enn å løse primæroppgaven din.
Og man ser jo veldig ofte at disse institusjonene blir politiske aktører.
De møter opp Arendalsuka, de skal være med og påvirke prosesser ...
Og de kommer inn med sitt eget syn på hvordan samfunnet og samfunnsretningen skal gå.
De er en institusjon i sine egne hender som er med og ...
Påvirker politikken. Gjensidig.
Og det på offentlige penger. Det er dine og mine skattepenger
som går til å lønne en haug med kommunikasjonsrådgivere,
som etter hvert får i oppdrag å bidra til den politiske linja
som en offentlig institusjon skal holde. Og det er problematisk.
Og i den meteorologiske institutt-saken ble det veldig tydelig, og det ble tatt opp veldig klart.
Det er betryggende å se.
Men det som ikke er betryggende, er disse stadige sakene om nye kommunikasjonsdirektører
og kommunikasjonsmedarbeidere og kommunikasjonsstaber, som popper opp
og blir flere og flere og flere og flere.
Det er mye tydelig på at det begynner å bli vanskelig å kommunisere, på vegne av
disse statlige institusjonene, som ikke klarer å løse sine primæroppgaver nødvendigvis så godt.
Nå skal jeg ikke si at det gjelder Meteorologisk institutt,
for de har vel stort sett alltid gjort en ganske bra jobb med å analysere det de skal gjøre.
Men, ja eller værmeldinga er ikke nødvendigvis korrekt, men det kalles også så spå vær as you get.
Men Vy f.eks., 48 kommunikasjonsdirektører, ikke sant.
Hva har de jobb med? Jo, de skal finne ut hvordan de skal bortforklare
og få folk til ikke å få med seg at de er forsinka, istedenfor å løse primæroppgaven.
Og få togene til å gå når de skal. Nettopp.
Og Jernbaneverket og Bane Nor og alle disse rare selskapene
som Høyre har oppretta for å liksom drive marked
innenfor ikke-markedssegmentet tog.
Der har du faen meg kommunikasjonsdirektører
og kommunikasjonsmedarbeidere og kommunikasjonsstaber i huet og ræva.
Og alt de driver med, er å villede og misinformere og skjule.
De lyver, de bare forteller ikke det som er sant
og de passer på å si ting som egentlig ikke er relevant.
For å skjerme de som driver og løser primæroppgavene, og ikke får til det.
Les en liten innledning for Bane Nor her:
Mens Bane Nor aktivt forsøker å pynte på virkeligheten
ved å skjule informasjon om forsinkelser for å redusere støy,
ser vi de reelle konsekvensene av offentlig vanstyre i Trøndelag.
E6 i Stampe på ubestemt tid, etter at Nye Veier trakk seg.
To sider av samme sak: en stat som er mer opptatt av image enn infrastruktur.
Og offentlige etater skal på en måte ha tillit og kredibilitet i befolkningen, ikke sant?
Du skal ha tillit. Og det impliserer på et vis:
De skal være kjedelige og bakoverlent og fokusert på primæroppgaver.
Og får de kritikk, så skal de sitte stille og holde kjeften sin.
Svare ut kritikken? Ja, det er det de skal gjøre.
De skal ikke markedsføre at de er et produkt eller noe som helst.
De skal holde kjeften sin, svare saklig på spørsmål og si:
"Vi skal prøve å forbedre oss. Vi beklager at vi har misbrukt skattepengene deres så langt."
Jf. kritikk A eller B eller C. Bare for å avklare det:
Når først det offentlige bygger veier, syns jeg Nye Veier har generelt gjort en OK jobb.
De har tatt ned kostnadene ganske mye.
De kan lage sine egne forslag som de legger frem og sier:
"Dette er et alternativ vi har for å løse denne floken eller trafikkutfordringen."
"Eller hva det nå er som skal løses."
De har et mandat til det, og det har de gjort greit.
Jeg får veldig sjelden eller egentlig aldri opp reklame for Nye Veier.
Men jeg får veldig mye reklame for Statens vegvesen, for som yrkessjåfør syns ...
Selvfølgelig i min sosiale medieprofil på Facebook.
Dermed er jeg et mål for Statens vegvesen. Så jeg får - tar stadig reklamer for -
Statens vegvesen, der de kommer med ... Hva er det de reklamerer for, da?
De kjører gjerne sånn: Her bygger Statens vegvesen ny vei,
fordi kommunikasjon og nye veier er viktig og en del av nødvendig infrastruktur, og bla, bla.
Så kommer de også med bilbeltekampanjer og forskjellige sånne ting.
Greit, det er sikkert innenfor samfunnsoppdrag eller mandat.
Men det er der det startet, og så kommer vi dit hvor de begynner å snakke om
hvor viktig den jobben de gjør, er.
Det trenger dere ikke å fortelle meg i en annonse på Facebook,
det får dere vise ut i virkeligheten. Og så kan vi ta en samfunnsdebatt om akkurat det.
Men dere skal ikke være part i den samfunnsdebatten, dere skal ta imot instruksen
som kommer ut av den når vi er ferdige med å diskutere det.
Interne dokumenter som VG har fått innsyn i, avslører at det eksplisitte målet
var å redusere offentlig støy i forbindelse med avvik,
og skape en forståelse for at punktligheten på norsk jernbane faktisk er ganske god.
Og det er jo interessant at ... man må markedsføre et inntrykk av ting
istedenfor bare å la togdriften tale for seg selv.
Ukrainsk jernbane, mer punktlig enn det norsk jernbane er.
Ikke Ukraina er det, krig. Til offentlige jernbaneselskapers forsvar,
så er det vel formodentlig et offentlig jernbaneselskap i Ukraina også.
Så langt jeg vet, så lønner ikke jernbane seg noe sted.
Jeg tror ikke noen driver på kommersielle vinkler. Narvik.
Jeg tror nok det finnes steder hvor jernbane mest på gods kan fungere, men det er jo ikke i Norge.
Det er ikke Finland eller Danmark. Jeg så en gang en statistikk på det.
Og det som er problemet, er passasjertrafikk på jernbanen.
Og godstrafikk er ofte lønnsomt. I USA og Canada er det svære todekkere
som går med gods over flate vidder. Ja da, det er lønnsomt.
Men for passasjertrafikk tror jeg i USA så er det to strekninger som bærer seg selv.
Og den ene av dem er den der Biden var kjent for å ta.
Enten oppover østkysten, opp og ned østkysten.
I Europa tror jeg det er fem eller seks strekk mellom store byer som lønner seg,
altså som går i positiv balanse på driften.
Men det er veldig mange flere passasjerstrekninger som går,
og alt er ulønnsomt, og det blir da subsidiert av godstransporten.
Og det kludrer jo til i bildet. Men problemet her er da det å drive markedsføring når du er et monopol.
Det er å pisse penger ut av vinduet.
Ja. Og når du da liksom går til det skritt å manipulere informasjonsflyten ...
Fordi som borger i Norge så er jeg en forventning av at jeg skal kunne finne ut hva som helst
om Bane Nors drift, for å kritisere det og være slemme med dem for den del.
Og de har å levere det ut. Så sitter de på bakrommet og tenker at det er best at Vegard ikke får det.
Fordi det reflekterer så dårlig på oss. Vi er vår egen lille politiske aktør i dette.
Man har jo noe som heter innsynsrett.
Når det offentlige driver med et eller annet, så har man rett til innsyn.
Et av grunnlagene for at man skal kunne kreve innsyn,
er at man vet at det er noe å kreve innsyn i, noe å se på,
noe som krever offentlighetens lys osv.
Og det disse kommunikasjonsdirektørene og konsulentene i Bane Nor,
eller Jernbaneverket, eller hva det nå kalles, egentlig driver med nå,
ruller sporene etter forsinkelser, sånn at pressen ikke skal være oppmerksom på
at her er det noe å spørre om, her er det noe å be om innsyn i og stille spørsmål ved.
Det er litt imot, kan vi kalle, demokratiske prinsipper for hvordan det offentlige skal drive på.
Så kan vi anføre at konserndirektør Frisli i Bane Nor sier at de deler samme informasjon som før,
og at det kun er informasjon uten verdi for passasjerer.
.... nå er tatt bort, altså godstog som står fast på et sidespor, eller et eller annet sånt ...
Jo, greit nå, det er helt tydelig ikke det de snakket om på bakrommet, så jeg skjønner at du ...
... jeg syns det er litt vesentlig at den norske befolkning faktisk får greie på
hvor ofte det står fast godstog på et sidespor som ikke kommer, om dette skal når det skal.
Men vet du hva målet for punktlighet er? Det er ikke en høy standard som settes der.
Nei, 90 %. Og det som ikke er en veldig imponerende standard,
hvis du satser på at jeg går ut fra det antallet, at ni av ti ting skal gå på tid,
og så klarer de 87,5 % siste tolv måneder.
Men vi er jo inne på Goodhards lov innimellom,
ideen om at det du måler, blir det du sikter mot.
Og i et sånt samfunnsperspektiv så er jo det du skulle levert, robuste tjenester og punktlige tog.
Men nå virker det som du er på vei til å prøve å levere et inntrykk av at tog er på vei.
Ja, jeg vet ikke. Jeg hadde satt pris på om de var kjedeligere og mer opptatt av
kjerneoppgave, og holdt kjeften sin hvis noen kritiserte bruken av det,
utover å forsvare saklig. Kommunikasjonsmedarbeidere og markedsførere
kan pelle seg ut av dette systemet hans.
Og da kan de sikkert først få jobb i helsevesenet isteden.
Det er jo et sted som trenger flere kommunikasjonsrådgivere og direktører,
og som visstnok er veldig overbetalte. Disse kommunikasjonsdirektørene.
I hvert fall i helsevesenet. De får voldsomt mye lønn, fikk jeg høre.
Det har jo vært overskriftene i det siste.
Mens vanlige folk sliter med økte kostnader, belønner det offentlige seg selv med generøse ordninger. I Helse Nord ansetter man ny kommunikasjonsdirektør med lønn på 1,85 millioner pluss gratis bolig og reiser. Samtidig får en tidligere statsråd, Emilie Enger Mehl, over 300 000 i etterlønn fra Stortinget mens hun deltar i Skal vi danse?. Dette er ikke enkelttilfeller, men symptomer på en politisk og byråkratisk elite som har koblet seg sammen med en politisk og byråkratisk elite.
Jeg må nok innrømme at jeg ikke helt skjønner opphenget i det lønnsnivået.
Nei, jeg klarer ikke det selv.
Det er relativt vanlig å børse millionen nå.
Millionlønnen i dag, det er en sykepleier ...
Ja, en sykepleier litt over snitt, men ikke så mye.
Hvis vi sier at vi har sykepleiere som tjener et sted mellom 750 og 1,4 millioner i Norge ...
Noe sånt. Noe rundt der.
Og så er det sånn, jeg vil jo tro at du skal være kommunikasjonsdirektør og rådgiver
for en offentlig gjenstand som fucker det opp til enhver tid, og jobben din er å kommunisere dette.
Og jobben din er å markedsføre dette som om dette går bra.
Da har du en krevende oppgave. Det er ikke 13 på dusinen av de som kan løse den oppgaven.
Og da er ikke 1,85 millioner voldsomt mye. Det er jo nettopp antallet mennesker
som kan løse en oppgave, som avgjør hvor viktig oppgaven er.
Som avgjør hvor mye den er betalt.
Så det er det ene. Og det andre var denne etterlønnen til Emilie Enger Mehl.
Det er jo på en måte forståelig, fordi du har jobb i fire år,
og så er det helt usikkert om du kan fortsette.
Det er en del logistikk som skal på plass.
Så du har en etterlønnsordning som jeg tror varer i et år, og litt sånn på eget initiativ.
Hvis du sier at du trenger det, så får du det.
Etterlønn i et år er lenge. Oppsigelsestid tre til seks måneder er jo normalt.
Og det er jo kanskje det du burde få.
Men det er i stillinger der du ikke risikerer å miste jobben?
Ja.
Jeg syns faktisk ikke at disse politikerlønningene er så gærne.
Jeg tror du tjener 1,2 millioner eller noe sånt på Stortinget.
De har veldig mye sånne goder som kommer ved siden av sånn.
Kantiner og reiser og en del sånne ting.
Men samtidig er det ganske forståelig, fordi at du skal faktisk drive valgkamp
og opprettholde og snakke med velgere og holde foredrag og mye greier.
Valgkamp og sånt noe, det er en ting som du må gjøre.
Det vi partiledergiver faktisk. Jo, jo, jo, det er greit.
Men du skal faktisk være tillitsperson for de du er voldtatt for.
Men for å ta dette litt ned: Hvis du sier at 1,2 millioner, og som stortingsrepresentant,
så har du arbeidstid fra 8-9 om morgenen, og du er på jobb i en eller annen form
fram til leggetid, nærmest, og hvis det brenner på dass, så ...
Du er på jobb hele døgnet, ikke sant? Det er en fulltids, hele døgnet-greie?
Skjer det noe spesielt, kan du risikere å måtte stille på kort varsel.
Ja, og så er det selvfølgelig slik at du har stor diskresjon selv
til å ta deg fri og ferie og ikke møte opp i komiteer og gjøre akkurat som du vil.
Og det kan misbrukes. Og det misbrukes?
Ja da, men samtidig tror jeg langt de fleste stortingsrepresentanter er
ganske samvittighetsfulle. Og er oppmerksom på at de har et viktig verv.
Nei, altså ... Det jeg har gjort et par ganger, er å ta min egen lønn per time.
Og så sier jeg at hva hadde jeg tjent hvis jeg hadde sånne arbeidsdager som det de hadde?
Med overtidstillegg og sånt noe, og da hadde jeg tjent langt mer enn de.
Og altså, Orders of Magnitude ... Hvis jeg skulle hatt arbeidstid fra 8-9 om morgenen
med telefoner og møter og ...
Det kan vi jo tilføye at også gjelder for disse direktørstillingene, ikke sant.
Så 1,85 mill. for å være kommunikasjonsdirektør, så har du en da, hvis noen ringer
klokka 11 på kvelden og sier at noe kommer i debatten i morgen og ting må avklares,
så er det du som må fikse det, og det må du gjøre på natta.
Noe overtidsbetalt eller noe sånt. Du har lønna di,
og du har ansvaret for dette området, vær så god.
Politisk kvarter starter klokken 80 i morgen tidlig.
Det er en sak, og den må vi finne ut hva vi skal svare klokka 8.
Ja, ja, og da er det du som sitter med skjegget i den postkassa til saken er løst.
Og det er forskjellen, ikke sant? Og det er ikke sånn det er
for en sykepleier eller en politimann.
Da kommer du på jobb, og så går takstameteret, og så drar du hjem fra jobb,
og så er det noen andres takstameter som går.
Og så sier de at ja, men han får en gratis bolig.
Men det gjør en sykepleier i vikarstilling som gjennom vikarbyrået også får
dekket bolig der de velger å reise for å jobbe, når de ikke jobber der de bor.
Ja, eller der de blir sendt, eventuelt. I dette tilfellet er det vel en pendling fra Oslo
som har greia, da. Eller til Oslo.
Ja, foran spesifikke kommunikasjonsdirektører på sykehusinnbodet.
Men det er noe med at man ... Det er jo et kjent fenomen med inflasjon, altså monitær inflasjon.
Jeg husker jo lønnsnivået jeg hadde da jeg var 18 og 19, ikke sant?
Og da fikk jeg på et tidspunkt 360 000 i grunnlønn.
Det var jo helt sinnssykt bra! Da tjente du ordentlig fett.
Ja, som 19-åring, liksom? I dag er det fattigdomsbremse.
Det er nesten på fattigdomsbremse. Jeg tror den er 320 000, så det er så vidt du kraper over.
Grepet millionlønn dukket opp i mitt hode på den tiden.
Og da var millionlønn tre ganger så mye som meg når jeg tjente godt.
Og for hver gang inflasjonen har gjort at lønna går opp, den dagen noen år etterpå,
at jeg fikk 400 000 i grunnlønn ... Helt vanvittig, ikke sant? Dette er voksende penger.
Og så går tida, og så føler du liksom at du tjener jævlig godt fordi tallet er stort.
Jeg blir ikke klok på dette her. Ta en annen bransje
som det har vært mye snakk om, og der var det plutselig ropt i "sosial dumping".
Det var bussjåfører som kjørte rutebuss.
Det var mye de med rette kunne klage på,
for de hadde håpløse turnusordninger med masse såkalte splitskift,
hvor du jobber fire timer på morgenen og har fire timer fri,
og så skal du jobbe fire eller fem timer på ettermiddagen.
Det har vi ikke lyst til å jobbe.
Det burde nok kompenseres på et eller annet vis hvis du har en sånn arbeidstid.
Men så kommer det fram at de hadde en drøy halv million i grunnlønn,
og så har de masse tillegg for alle mulige tidligskift, skjermskift, nattskift.
Samtidig som det ble påberopt at disse menneskene var utsatt for sosial dumping
på en lønn hvor de sannsynligvis tjente 600 000 den gangen, sånn bortimot.
Så roper man millionlønn, og da var du overbetalt.
Det betyr jo at vi har et inntektsgap hvor sosialt akseptabelt lønn
ligger på et eller annet sted fra 700 000 til 950 000.
Og det passer sikkert veldig bra inn i et likhetsideal, som enkelte pusher.
Men jeg har ingen tro på at noen vil bli kirurg for 950 000 i året.
Men jeg tror det er mange som vil kjøre buss for 700.
Og det er noe med å ta inn over seg at million ...
Én ting er at inflasjonen og penger har blitt dyrere,
og tiden har gått og årene har gått, og lønnen har blitt høyere.
Snittlønn har jo gått fra ... Jeg husker et sånt tall ...
Jeg pleier å ha tallet i hodet, sånn cirka.
Jeg husker godt for noen få år siden at det passerte 500 000 i snittlønn i Norge.
Nå er det jo nesten 700. Eller medianlønn, er det egentlig jeg mener å si.
Men det som er litt greia med inflasjon,
er at det er vanskelig for hodet å henge med i hvordan det påvirker.
Du har en ankereffekt, og min ankereffekt er jo 25 år gammel, ikke sant?
Ja, og det er vel sånn jeg har forstått det fra de som syns inflasjon er bra,
at dette er en bra ting. Fordi det gjør det mulig å ta ned lønnsnivået.
Moderate lønnsoppgjør, ja? Du kan få moderate lønnsoppgjør.
Og spesielt heismontører hadde jo helt sinnssykt betalt.
Og så har det blitt mer moderat lønn.
Men de har jo hatt lønnsvekst hele tiden, den har bare vært lavere enn inflasjonen.
Og så har man fått de ned på et mer normalt nivå,
selv om de fremdeles tjener godt og er jævlig rå til å streike.
Og det samme har du med folk som jobbet i oljebransjen, jobba på plattform.
Dette var jo roughnecks og drillere og sånn, som tjente helt sjukt bra.
Og de har jo tjent over en million de siste ...
De har tjent millionen i 20 år, de.
Og så har vi faktisk halvert lønna deres i forhold til resten av samfunnet.
Men du får de menneskene som har sånne stillinger, til å akseptere det.
Fordi de føder at de har en lønnsvekst likevel.
Jeg husker bare som en anekdote. Jeg nevnte at det å få 400 000 blank i lønn
var et skritt. Og det fikk jeg i et ... Da jeg var daglig leder,
for et lite heisselskap, av alle ting.
Og da fikk jeg jo litt innsikt i lønnsstrukturen til heismontører og heisfolka.
Men det jeg merket meg mest, var fagforeningskontingenten deres.
For dette året, da jeg tjente 400 000 i grunnlønn, det var i 1001, kanskje ...
Det var godt betalt i 2001, altså! Ja, men ... Jeg jobba døgnet rundt.
Fair enough. Jeg tror jeg persa på å være på kontoret i fire døgn i strekk.
For dette var konkursgreier. Men samme det.
Det året, da 400 000 var en god lønn ...
Vet du hva disse gutta pleide å betale i fagforeningskontingent i løpet av et år?
Jeg tipper at vi snakker noen tusen her, ja. Over 20 000.
Så at de har hatt råd til å streike, det skal jeg love deg! Du har råd til å streike litt hvis du har en ...
En sånn kasse som fylles på 20 000 i året.
Du har jo hørt om sosial dumping. Så har du hørt om gratispassasjerer.
Og streikebrytere og mye sånn fæle ting.
Når, på den tiden i hvert fall, heismontørene gikk ut i streik, vet du hva de gjorde da?
De jobbet for et annet heisselskap. Da var det jaggu et lite selskap som ... Hva het det igjen? Norsk Heisservice.
Som poppa opp fra ingensteds hen og midlertidig ansatte alle heismontørene
som var tatt ut i streik, fordi fagforeninga ville jo ikke at dette skulle gå utover kundene.
Så de fakturerte selv. Så jo lenger de streika, jo større ble streikekassa.
Det er helt vanvittig at de har hatt valg på det. At det faktisk var lov, det er norsk ...
Heismontør er jo et norsk fenomen. Alle andre steder heter det elektriker.
Det heter elektriker, automatiker og mekaniker.
Det er tre yrkesgrupper som er involvert og gjør hver sin del.
I Norge er det bare integrert inn i en monopolgruppe,
som du ikke får komme inn i hvis ikke faren din er heismontør.
De begynte jo å skulle løsne på dette for noen år siden, og da ble det streik.
Selvsagt. Og jo mer det er streik, jo mer kan de streike.
Og det helt utrolige, jeg nevnte jo at jeg satt som daglig leder av dette selskapet.
Betyr jo at du skal prioritere litt prosjekter og sånt. Og som svært ung mann
så plutselig så begynner jeg å bli oppringt av lederen i fagforeningen på daglig basis.
Lurer på åssen drifta går, hvordan jeg har tenkt å prioritere prosjektene og sånn.
Og fagforeningen hadde en del synspunkt på hva man skulle prioritere og ikke.
Hvilket fagforeningen ikke har noe med å gjøre, for det er bedriften!
Og en ung nøttnes som er prinsipielt orientert, var ganske tydelig på hva som var ...
Men det var bare fascinerende å bli utsatt for dette på daglig basis.
Og jeg hadde ålreite samtaler med han lederen her, så det ble greit.
Fra montøra?
Fra montøra, på hemmelig telefonnummer. Og AKP Sociolect.
Men en av de rare tingene jeg var utsatt for, var ...
Ja, jeg fikk den derre daglige samtalen en dag, og så sier han: "Hei, det er Runar."
Han tjener ikke tarifflønn. Nei, men han er ikke medlem av fagforeninga heller, da.
Og det var noe sånn: Jeg tror tarifflønn var 165 kroner, og han hadde 161,50 eller noe sånt.
Det var bare piss, ikke sant? Nei, men det er ikke alle som skal ha tarifflønn.
Og så sier han: Ja, men ok, jeg fikser det med en gang, jeg.
Og så går Stig, eller Kåre, eller hva faen han het, opp til 165 kroner timen, da.
You care, ikke sant? Det skulle sikkert være sånn, for alt jeg vet.
Og så går det en uke, og så får jeg en telefon fra ...
Fagforeningslederen igjen. Vet du hva han har å fortelle, da?
At det er en fyr som er gratispassasjer. Helt riktig!
Han, Stig, er ikke medlem av fagforeninga. Det er ikke greit.
Han er gratispassasjer. Han har jo tarifflønn, ikke sant?
Ja. Litt fordi du sa han skulle ha det.
Ja, men det er ikke alle, må være medlem av fagforeninga.
Så er jeg prinsipiell nok til at jeg avviser det fullt og helt,
og det kan du bare glemme. Det er organisasjonsfrihet i Norge, og ha det bra.
Telefon fra en av montørene våre noen dager etterpå.
Han sier at han er på dette prosjektet. "Jeg satt i Bergen, han var i Oslo."
"Jeg får ikke fortsatt her sånn, dessverre."
"Å, hvorfor det? Det er litt viktig at vi blir ferdig med det, ellers ryker mye greier her."
"Ja, men du skjønner, montøra er her." "Montøra er der? Hva mener du?" Altså fagforeninga er her."
"Ja vel. De får bare være der, de, da. Vi må jo bare gjøre ferdig jobben vår."
"Nei, men du skjønner, de står utafor. Det er en hel diger gjeng med plakater og greier."
Og så ... Ja, men det må du jo bare gjøre.
Nei, jeg kan ikke, fordi ... Saken er, hvis jeg fortsetter å jobbe ...
For det de sier, er at hvis du er medlem av foreninga,
så får du ikke lov til å jobbe sammen med uorganiserte.
Og da får du ikke jobb som heismontør noe sted.
Så for han fyren som var ansatt hos oss, var det helt umulig å fortsette.
Og det var jo samme Stig, som nå hadde 165 kroner i timen.
Og så løser jo problemet seg, for han stiger drit i det.
Så han melder seg inn i den dustete fagforeninga, og så er det greit.
Det minner meg om en gammel bekjent som fortalte en historie en gang.
Han jobba som tømrer. Og som tømrer, så fikk de ansatte lov til å velge bas.
Og de valgte selvfølgelig da den basen som var han som var mest egna til det.
Han var god til å forhandle, for de har jo gjerne ikke bare en flat time, de har jo en akkord oppå.
Så dermed velger de han som er god til å forhandle, god til å få gjennomført,
sånn at de tjener gode penger, for han gjør dem effektive, og da tjener de bra.
Det er jo helt ålreit. Og så velger de enstemmig den samme fyren tilbake på prosjektet,
fordi han er bare dritflink til å organisere byggeplass.
Og det gjør at de jobber fortere, og dermed så får de bedre akkord,
og tjener mer penger på de samme timene. Fint og flott.
Men så er jo over halvparten i ... Akkurat over halvparten.
Så er da medlem i fagforeninga. Så fagforeninga kommer og sier
at vi kan ikke akseptere at Basen ikke er fagforeningsmedlem.
Det går ikke, og her har vi rett til å kreve det.
Fordi mer enn halvparten av de ansatte her er fagforeningsmedlemmer.
Og det var sånn type med topersoners overvekt.
Og alle bare sånn: Ja, men for pokkeren, liksom!
Og de møter jo selvfølgelig opp på byggeplassen og sier: Sånn skal det være.
Alle vil ha han, det spiller ingen rolle om de er organisert eller ikke.
Nei, det kan vi ikke akseptere. Og vi har rett til å stoppe dette,
fordi vi har et flertall på byggeplassen. Hvilket fører til at min gamle bekjente
tar med seg lærergutten og går rett opp på kontoret og fakser utmeldingen til fagforbudet sitt.
Og så er de da på 49 istedenfor 51 %, da. Og så er det sånn:
Sånn, nå har dere fått utmeldelsen. Ringer inn, forklarer situasjonen,
og selv de i fagforbudet som sitter på kontoret der, de bare: Ja, det var jo ikke helt sånn vi hadde tenkt det.
Det motsatte fortegnet er at nummer to melder seg ut,
for der hadde de ikke den makten hvor de kunne si
at du får ikke jobb i noe heismontørfirma uten å være fagorganisert.
Dermed fikk den fagforeninga presjemaet "ryke og reise" av to mann.
Ja ja, og er det noe man bør gjøre her i verden, så er det å be fagforeninger ryke og reise.
Min forakt for fagbevegelsen er altså helt enorm. Det er en ukonstruktiv rive ned og ødelegge.
Å stikke kjepper i hjula for alt som er av effektivitet og rasjonalitet.
Og de er så skinnhellige på det i tillegg.
Og falskskriver historien om hvem som har oppnådd hva.
Det er liksom fryktelig organisasjon.
Det blir jo veldig tydelig at det de er mest opptatt av, er maktstrukturen.
For hvis de hadde vært opptatt av de ansattes ve og vel her,
så hadde de sagt at ok, dere har valgt den basen som dere alle er enige om.
Og gir dere de beste arbeidsavtalene lokalt? Ja vel, da er det greit.
Men det er jo ikke det de velger å gjøre. De velger å liksom ...
Oi, her mister vi makt, da må vi ...
Ja, og jeg kan garantere deg at det forbundet du snakker om, er et LO-organisert forbund.
Går du til andre forbund, så er det ofte en mer pragmatisk holdning.
Og mer praktisk innretning. Så det er forskjell på fagforbund. Men når du går inn i LO, så er det ofte en mer pragmatisk holdning.
Så får du den ideologiske kloa oppå det.
Jeg har jo en annen bekjent også som ble tatt inn i Ykestrafikkforbundet.
Det var et LO-forbund. Nå skulle han jobbe med transporten.
Etter å ha vært der omtrent et år, gikk han ut og stiftet sitt eget fagforbund.
Sammen med to andre fly. Dette var et fyr som jeg i flere diskusjoner hadde sagt:
Du er jo reine kommunisten. Men selv han etter å ha vært inne i dette her,
det viser seg at det eneste dere er ute etter,
er å få mest mulig medlemskontingent inn fra godssjåfører.
Sånn at dere kan bruke det på bussstreik.
Det var der de la alle eggene sine, men de skulle gjerne ha inn alle pengene
fra andre siden. Så de hadde ansatt en mann på heltid
for å snakke varmt med alle de ansatte.
Det lyktes i å starte et eget fagforbund som driver mer rasjonelt.
Vi klarte jo å la oss fange av våre egne anekdoter om fagbevegelser.
Mens vi egentlig snakket om sånn mission creep i offentlig sektor,
skal vi ta med én siste gladnyhet, bare for moro skyld:
Stad skipstunnel. Blir det noe av?
Dette er andre gangen vi kan analysere gladnyheter om Stad skipstunnel.
Første gang sa jeg at dette er en gladnyhet fordi budsjettsprekken er så stor
at den nå måtte behandles på Stortinget på nytt.
Nå har Arbeiderpartiet funnet ut at dette ble dyrt. For dyrt, vi dropper dette.
Støre ser at dette regnestykket går ikke opp.
Støre ser det, Frp ser det ikke. Nei, det er akkurat ...
Frp, vantig-sløsingspartiet Frp, de syns at vi fortsatt skal holde på med dette våset.
Så, nei, gratulerer alle som stemte Frp og tenkte at det var linjeskift.
Og det kunne du visst på forhånd, fordi Frp sa helt tydelig før valget
at de har tenkt å bruke mer penger enn SV i sitt alternative budsjett.
Det er rart hvordan vi klarte å se dette her, mens utrolig:
altfor lite fokus på det i valgkampen.
Hvorfor er det ikke mer journalister som stiller det spørsmålet?
Hei, Frp, hvorfor skal dere bruke mer penger enn alle andre,
når dere sier at dere vil slanke og slutte å sløse? Det henger ikke på greip.
Nei, altså, vår podkast har vært ganske tydelig på det,
og jeg har jo til og med sagt det til Sylve Listhaug direkte.
Så hvis folk ikke vil høre, så får de bare la være, da.
Men la oss få mer fokus på det enn bare podkasten her
Kan ikke Nettavisen, VG, Dagbladet, Aftenposten, Minerva og alle andre
være litt flinke? Nare og ...
De var tidlig på å ta sløsesakene. Plukke opp den stafettpinnen, liksom.
Apropos det, kan vi gratulere Are nå, for nå er han større
enn samtlige politiske partier i sosiale medier.
Det er kult. Han er det jeg nå vil kalle Jordan Peterson, faktisk, når jeg skal omtale Are her nå.
Han er en formidabel kraft i norsk politikk.
Litt kvasi-sitat der, men det var kanskje en liten omskrivning av
hvordan Jordan Petersen har omtalt andre mennesker rundt omkring.
Men det er også noe han ber folk om å være. Gjerne i sine egne liv.
Men jeg føler Are har vært en formidable force i norsk politikk.
Han har jobbet seg inn i den posisjonen han nå har, og det er meget bra jobbet.
Very good sir.
Det nærmer seg vel tid for å runde av her, men vi må vel en liten påminnelse om
at det skjer noe i Oslo tirsdag 28. Det er liberal aften igjen.
Som alltid, siste tirsdag i måneden.
Og denne gang med Benedicte Multemyhr Høgberg.
Jeg gidder ikke å fortelle hvem hun er. Hvis de ikke vet det,
da skylder du Google å jobbe litt.
Da skylder du også å følge med litt i norsk offentlig debatt.
Men tilstrekkelig å si. Verdt å komme. Det blir interessant.
Det er en viktig stemme som har sagt og gjort og oppnådd viktige ting med å bruke stemmen.
Og kan det hun driver med. Bare ta turen.
Jeg garanterer at Netflix ikke har så mye spennende å by på den tirsdagen.
Du kan spare den skippinga til onsdag.
Da er vi på tirsdag 28. klokken 18 begynner vi offisielt, liksom. Møtes og tar noen pils og sånn.
Klokka 19 er foredraget. Ja, sånn cirka.
Skal vi si det var dagens? Det var dagens tekst.
Ha en fortreffelig dag.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne nobrere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast-appen din, så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.