12.03.2025
00:00 / 39:51
E075
39 min
8
klar
Konkurranse: svar sendes på epost sidelinja@pm.me / sidelinja@proton.me (Vegard husket faktisk begge rett!)
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for de politisk hjemløse.
Og de politisk oppgitte, og den som bare ikke har noe annet å gjøre akkurat nå.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
I dag 9.3, og rundt bordet: Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøttnæs.
Ja ... I introen her så snakker Reagan om at "government is the problem".
Det er kanskje kommunene som er problemet?
Ja, i hvert fall økonomisk. Stadig flere sliter, sier NRK.
De har gjort en gjennomgang, gått gjennom kommuneøkonomien i masse kommuner.
Så finner de at av 119 kommuner, så er ... Vi ser hva det er her, sånn.
I stadig større grad så må kommuner låne penger for å få budsjettet til å gå opp.
Ikke sant, det var én kommune her som måtte låne penger for å betale lønn til ansatte?
I utgangspunktet så har de jo ikke lov til å gjøre det.
Fordi kommuneloven forbyr kommuner å ta opp lån til drift.
Tidligere har vi referert til nyheter om at kommuner bruker kassakreditt til
å betale løpende utgifter. Da står det dårlig til, altså.
Seks av ti, mer enn seks av ti kommuner gikk med underskudd i 2024.
Økning på 20 prosentpoeng fra året før. Og det er liksom, ja noen tall her sånn, da:
Bergen: 715 millioner under streken. Tromsø: 271. Skien: 150.
Ullensaker: 96,6 millioner. Hva er årsaken til dette, da?
Driver disse kommunene og rett og slett sløser? Er det liksom overdådige kulturhus?
Bodø at de har en flyplass som de syns burde ligge 70 meter til høyre,
og så bruker de masse penger på fløtten? Og den type ting.
Eller er det en sånn effekt av at stortingspolitikerne syns det er så gøy
å bruke penger selv, og bare å pålegge oppgaver til kommunene?
Så kommunene får flere og flere oppgaver der det ikke følger med penger?
Jeg tror det der er litt sammensatt. Vi skal jo ikke lukke øynene for at både kløning fra politikernes side og det at det gjerne
har noen særlig hjertebarn som de gjerne vil gi penger til,
at det kan føre til at de er litt for ivrige på å bruke penger.
En av de tingene som jeg vet går ut av driftsbudsjettet, er rentekostnader.
Jeg har en følelse av at det sitter veldig mange kommuner og betaler
veldig mye rentekostnader. Det er dyrt.
Vi regnet jo på det sist valgkamp, og da var gjennomsnittlig gjeldsnivå i norske kommuner
rett over 100 000 kroner per innbygger.
Vår rentesats på 4-5 % er omtrent på nivå med eiendomsskatten.
Verden har blitt tøffere når det gjelder renter.
Det var noen år da renten var veldig nær null, og der er vi jo ikke nå.
Jeg vil tro at norske kommuner også rammes av at renta har gått opp.
4000-5000 kroner per innbygger. Det blir mye penger per skattebetaler.
Men så er det selvfølgelig det elementet at kommunene stadig blir pålagt nye oppgaver.
Det har egentlig litt tekniske sider.
Én ting er at du skal starte en ny aktivitet, men du skal jo få flere ansatte.
Hvert år ønsker de seg reallønnsoppgang, så lønnsutgiftene stiger en del der.
Lønnsnivået henger sammen med pensjonsutgiftene i kommunen.
Det blir en over-multiplikator-effekt av reallønnsoppgang blant kommunalt ansatte,
som gjør at det blir stadig tøffere å nå budsjettbalansen.
Et av eksemplene som trekkes frem her, er Melhus,
som er den kommunen som måtte ta opp lån for å betale lønn.
Nei, kassekreditt er dyrt.
Dette da kommunen risikerte å ikke ha penger til utbetaling av lønn
til kommunens ansatte, ifølge Trønderbladet, som først omtalte vedtaket.
Og da er det jo ... Ja. Det er åpenbart at man har drevet et økonomisk vanstyre der.
Og så blir jo ansvar pulverisert i den kommunestyresalen.
Men Rødt kan gå med på Høyres fromme ønsker hvis de får noen av sine,
og så alt blir en sånn overbudsrunde.
Og så sitter du der til du er på Robek-lista, og så er det noen andre som må ordne opp,
og så kommer det et nytt kommunestyre inn, og de har jo ikke gjort
de beslutningene som det forrige gjorde, så de føler seg frie til å kjøre på.
Og vi husker jo fra å være kommunesammenslåingsbonanzaen som var under Erna,
at når man gjorde statistikk på det, så viste det seg at lillebrorkommuner
som gikk inn i kommunesammenslåing, hadde da en
en betydelig overinvestering på kulturhus i årene før sammenslåing.
Fordi: "Ja, men la oss investere det kulturhuset nå, for da går regninga"
"til Kristiansand storkommune istedenfor Søgne".
Og det er faktisk statistikk på det som sier at det var fire ganger mer kulturhus
som ble bygd i de.
En annen ting med både kommune- og fylkessammenslåingene var jo at
ideen var jo at da skulle vi klare å drive mer effektivt.
Første lovnad etter at vi skal drive mer effektivt, er at ingen skal miste jobben.
Da har man tatt vekk alt som heter effektivisering i dette òg,
så det ble jo bare et stort tullekonsept.
Men det finnes selvfølgelig en rekke sånne individuelle historieblankeder
blant kommunene, så noen har fått det tøffere på den ene eller andre måten.
Men hvis du følger med på budsjettdokumentene og det andre statsbudsjettet,
og hvor KAEN i Finansdepartementet regner på disse tingene,
så regner du jo gjerne på kommunebudsjettet justert for
at de blir pålagt ekstra ... eller nye oppgaver.
Og de tallene tyder på i hvert fall kommunesektoren jevnt over.
De burde hatt god råd, så når de ikke har det,
så har de nok vært litt ivrige på å bruke penger, ja.
Ja, nei, men vi får håpe at det ikke er noen andre deler av politikken
der man mangler såpass økonomisk forståelse at man ender opp i disse situasjonene, da.
Er det noen kommuner som har gått andre veien, som har fått en bedre økonomi
de siste to-tre-fire årene, som har klart å gå i riktig retning?
Eller har generelt alle kommuner fått en dårligere økonomi,
men så slår det ut i en 20 % økning i de som går i underskudd?
Vi var jo innom Tønsberg her for noen episoder siden, og det er jo en kommune som går godt økonomisk.
Men vi diskuterte jo hva de brukte tida si på, med visjoner og misjoner.
Opp og ned og frem og tilbake og masse penger for å ha et svulstig
og intetsigende slagord, og diskutere frem og tilbake
hvor mange ulike versjoner av slagordet og hva innretningen skal være.
Det er ganske utrolig. Frp hadde jo en sånn utstillingskommune med han
Søviknes for lenge siden, Os kommune, som jo var en sånn kommune som gikk veldig, veldig bra.
Og så vet jeg ikke, hvordan er økonomien i Os kommune nå?
Jeg har en mistanke om at det har gått feil vei der også,
i en kommune som var relativt godt drevet.
Her hadde jo egentlig en bedre forberedt podkast hatt tallene klare,
men vi visste jo ikke at vi skulle snakke om Os før vi begynte å snakke om Os.
Det stemmer, det. Nå driver Trond frenetisk og spør Grokk her, tror jeg.
Ja, og Grokk har hentet opp resultater fra 2015 til 2024.
Da ca. 2,2 % av driftsinntektene. 11,5 mill. i underskudd?
Nei, Os kommune før sammenslåing går opp til 2019, og så varierer de derfra.
Så er de oppe i 2,3, og så er de nede i 2019 i 7,4.
Men hva er tallet? Dette er kommunalt overskudd.
Og så er det sånn at i 2019 er det 1,4 % av driftsinntektene.
Så har de hatt en sammenslåing. Bjørnafjorden kommune er blitt med.
Tallet er omtrent det samme, men nå ender de opp i 2024 på ca. 0,8 % i overskudd.
Så de har tydeligvis blitt dratt ned av Bjørnafjorden kommune.
I 2023 var de faktisk i negativt resultat, så da var de i minus 0,6 %.
Det bringer jo tankene til noe vi har vært inne på før, og det er dette med by- og landkommune.
For nå har vi et generalistkommuneprinsipp som sier
at hvis du er en kommune, så skal du gjøre denne smørbrødlista med ting.
Og det er ikke valgfritt. Er du kommune, så må du gjøre det.
Og den lista blir lenger og lenger.
Da må det være veldig problematisk hvis du er en liten kommune,
for da skal du ha kryssa på alle punktene på listen, og det blir jo fort dyrt.
Ja, er du 300 innbyggere, så er det vanskelig å ha en god barnevernstjeneste.
Og der er jo litt av problemet at man har denne venneligheten.
Veldig sentraliserte ideen om hva kommuner skal være.
Og veldig sånn reguleringshang sentralt fra, til å sikre likhet for alle innbyggere.
Istedenfor å si at ... Og om man er veldig redd for at det skal bli konkurranse mellom kommunene.
Vi husker jo da Bø oppe der skulle ...
At de skulle ha konkurransefortrinn på skatt. Å fy, å fy, å fy.
Da Røkke flytta opp der og sånn.
Bjørn Dæhlie var vel den første som beveget seg dit. Ja, det var kanskje det.
Men på den annen side, det hadde jo vært jækla kjekt hvis kommuner begynte
å konkurrere på sunn økonomistyring. Bor du i en kommune som er helt vanstyrt,
så stemmer du med beina, så flytter du til nabokommunen hvis de gjør en bedre jobb.
Men du kunne ikke hatt en bedre incentivmodell for å få kommuner til å fungere.
Hvis du da i tillegg kunne skille på sånn som vi gjorde i gamle dager,
mellom by- og landkommuner ... Du sier at bykommuner, der er typisk infrastrukturen,
der er ting mer sentralisert.
Regningsvarene å jobbe med, og da tilbyr du større tjenesteutvalg.
Har du en landkommune, og du flytter til en landkommune, så vet du at:
Her må jeg forvente å ta mer ansvar for eget liv selv.
Samtidig vil du ha et lavere tjenestetilbud, men også lavere skatt.
Det har fordeler og bakdeler med å bo forskjellige steder.
Det er ingen grunn til at det ikke skal gjenspeiles også i kommunenes tjenester og muligheter
for å hjelpe deg med å gi deg støttehjul.
Dette spiller også naturlig inn i debatten om om kommuner må tvangssammenslås.
Det vil ikke være nødvendig hvis små kommuner kan tilpasse tjenestetilbudet sitt til egen økonomi.
Nei, men det vil være et godt insentiv til en sunn økonomisk styring.
At det kanskje også innebærer å slå seg sammen med en nabokommune eller to.
Fordi du har en utjevningsmekanisme som ser på inntektsnivå og skatteinngang i den enkelte kommune.
Men uten å ta opp masse gjeld.
Det er en dårlig modell overfor kommunene fordi du har en utjevningsmekanisme
Så blir det refordelt fra såkalt rike kommuner til fattige kommuner.
Men da begynner det å bli lønnsomt å være en fattig kommune.
Heri ligger også noe av insentivet for små kommuner til å fortsette å være små.
Når stortingspolitikerne først har lagt opp det løpet, er det de som må gå inn og tvangssammenslå.
Det er ikke rasjonelt sett fra den lille kommunens ståsted
å slå seg sammen med en annen kommune. Du mister autonomi og vinner ikke økonomi.
Så tømmer du rådhuset og får kanskje ikke vann i svømmehallen din.
Alle de tingene kan du bekymre deg for hvis du er liten kommune.
Hvis du i stedet hadde kommet til et punkt der det faktisk var reell konkurranse
og større autonomi hos kommunene, så kunne du jo gå i en eller annen retning.
Vi skal være en næringsvennlig vi, her skal det være næringsklynge. Flott, kjør på.
For pensjonister eller barnefamilier.
Her skal det være en bokommune. Vi tilbyr deg et sted å bo,
veldig fint sted å bo her, vi har skoler og sånne ting, men du jobber i nabokommunen.
Dette er eksempler på hvordan ulikhet kan være bra.
Kommuner kan konkurrere om å tiltrekke seg befolkning,
og befolkning kan velge kommuner etter miksen av byrder og fordeler.
Da blir flere ting prøvd. Da er det noen som feiler, og noen som lykkes.
Men de som lykkes, blir kopiert, og de som feiler, blir skrevet ned i historiebøkene og ledd av.
Jeg tror vi kan kalle dette kommunal pluralisme.
Norge trenger pluralisme, kommunal pluralisme.
Vi snakker om kreativ destruksjon, dette kunne vært en form for kommunal destruksjon.
Det er i hvert fall noe som trengs.
Så slutter man å bruke tullepenger på tulleting.
Jeg kom over en sak der jeg fikk lyst til å ta den apropos.
Egentlig er det ikke så mye kommune i dette, men det er litt kommune også.
Man vet jo hvordan man overtaler kommuner til å gi deg penger.
Det er å si at "jeg skal skape arbeidsplasser".
Og jeg kom over en sak tilbake til min gamle hjemkommune, Notodden,
hvor de har en bedrift som har sagt at "vi skal bygge en stor fabrikk her",
og "vi er så innovative", og det er ikke måte på.
De har ikke et lokale ennå, men de er i forhandlinger
om et lokale nede i den gamle industriparken som er verna.
Der er de i forhandlinger om kanskje de kunne få et lokale der.
Og da skulle de gi 400 ansatte kanskje om et par år eller noe sånt.
Og så har de jo fått penger av Innovasjon Norge, kasta etter seg.
Men de har også fått 4 millioner av kommunen, da.
Og så er det sånn derre er på Robek-lista fra før. Av og på, av og på, av og på.
Det er sånn annethvert år i lang tid, og så har det gått litt.
Men nettopp det at man kaster penger på denne måten, etter alt mulig rart,
det blir et dårlig insentiv for kommunene når de må jobbe etter det prinsippet.
Jeg vet ikke hvor mange innbyggere det er på Notodden,
men 4 mill. blir noen kroner per hue, i hvert fall.
Jeg mener å huske at Notodden kommune har et sted rundt 10 000 innbyggere.
400 kroner hue, eller noe sånt? Ja. Jeg får kjapt søk faktisk på det.
Men det er noe med at det sitter en sånn gjeng med rotemikler i kommunestyret
og deler ut pengene dine. At folk bare finner seg i det.
Til private næringsinteresser. 9041 innbyggere i 2022.
Og tipper de har ikke endra seg sykt mye.
Nei, det er rett og slett å komme seg bort fra politikere som skal innrette virkeligheten for oss andre.
Noen lover det i gull og grønne skoger, langt fram i tid, under forutsetning av at alle ...
Stjerner står på rett plass, og så kaster de liksom: "Det har vi fire millioner til."
Ok, men hvis dere hadde tatt de fire millionene og puttet inn i noe av den gjelda dere har,
fordi dere bygde dere verdens mest sinnssvake kulturhus i Bok-og-blues-huset,
så hadde kanskje rentekostnadene gått drastisk ned, det ville jo vært en mye bedre løsning.
Jeg minner igjennom, vi snakket om USA og Nato og forsvarspolitikk og alt det der her forleden gang.
29 dollar i renter og amerikansk statsgjeld hver dag.
Det er helt sprøtt om norske kommuner holder på på samme måte.
Det er virkelig ko-ko, altså.
Det er enda mer ko-ko enn i USA, når man jobber etter den samme malen.
Den amerikanske dollaren er liksom styringsvaluta, norsk krone er ikke det.
Når du driver sånn i Norge, så vil det ha mye verre konsekvenser.
Jeg kom på en mekanisme som ligner litt på den som driver opp kommunale kostnader.
Amerikansk statsgjeld kommer gjerne i form av fastrente obligasjoner, såkalte treasures.
Rentenivået der i statene er høyere nå enn hva det har vært.
Så hver gang de må refinansiere gjelden sin, kommer det til å være på høyere rentenivå.
Så du har en selvdrivende effekt her borte i statene hvor renteutgiftene bare kommer til å stige.
Riktignok har Trump funnet ut at han kan snakke ned rentene.
Det skulle jeg like å se når det kommer til stykket.
Jo, nei, eller så får vi kanskje antyde at jeg tror vi kommer tilbake
til kommuneøkonomi i en senere temaepisode. For vår mann Arne her er jo SSB-mann.
Så tror jeg vi må ha med Peter, som har et vrennende engasjement for ...
Han er mer kommunal type enn oss andre.
Han er faktisk det. Så jeg tenker at hvis vi tar med Peter da, så får vi en bra diskusjon over bordet.
Så når vi når regnskaper, og så tenker jeg nå ikke at Peter har rett og vant til å si
om muligheten for å gjennomføre ordningen med lånkommuner.
Så ja, uansvarlige kommunepolitikere ...
Vi får kanskje tro da at rikspolitikerne har mer kontroll på den økonomiske teorien.
Nei. Det korte svaret er nei. La meg lese en ingress her:
Gjøre det enklere å komme inn på boligmarkedet.
I stedet har det ført til prisvekst og heftigere budrunder, ifølge erfaren Oslo-megler.
Hvem skulle trodd, altså. For det de gjorde var å gjøre det lettere å få lån, ikke sant.
Flott, men det ble ikke bygd noen flere boliger.
Og nå er det flere penger, med flere mennesker, med mer kjøpekraft,
som jager de akkurat de samme boligene som var der før.
Nå kan de bruke mer av sin økonomiske fleksibilitet til å betale lån,
og da blir de selvfølgelig også mer, for det er et press.
Da gikk jaggu prisen opp, gitt. Takk skal dere ha, rikspolitikere.
Godt jobba.
Altså, jeg vet ikke om jeg er motstander av den, håper jeg å si, løsningen.
Men problemet er at de skjønner ikke problemet ... Altså, det grunnleggende prinsippet.
Tilbud og etterspørsel. Det virker å være helt fjernt for dem, så de tror at de kan fikse
boligmarkeder med å regulere dem og justere og si hvor ... Begynne å fortelle hvor mye.
La oss presisere en ting. Egentlig burde det ikke være noen som ba politikerne
Det burde vi be om, er at politikerne slutter å ødelegge det.
Slutt å regulere hvor høyt du kan bygge, hvor mange innvendige boder
og snuplasser for rullestol på do du trenger, og hvor mye dill som skal ligge der.
Og ikke minst lav størrelse på områder som man får lov til å bygge i.
Ja, reguleringsplaner, høydebegrensninger, formalkrav til hvor store ...
40 % av arealet må være fireromsleiligheter fordi man vil ha barnefamilier inn.
Det er spesielt interessant i sentrum.
Ja, og det er akkurat de barnefamiliene som har råd til fireroms i Oslo sentrum.
Det er jo altså så noldus. Og sånn holder de på.
Alt de holder på med, ødelegger boligmarkedet. Jeg mener det er det de gjør.
En av de tingene som de krever, er jo ...
De har en bestemmelse om hvor mange parkeringsplasser det bør være til den ene boligen.
Og det gjør at man driver også prisen opp,
for det begynner å bli trangt å bygge eneboliger mange steder i Oslo.
Man har hatt fortetning så lenge. Så hva ender man opp med da?
Jo, folk må installere bilheis i boligen sin.
Så du kjører inn i en garasje, og så har du en heis som senker bilen din ned i en etasje.
Og så må du ha parkering oppå der igjen, da har du plass til to biler.
Da har du godkjent det. Dette koster en million.
Og fjerne parkeringsplasser etterpå, for nå skal det være grønn sone i sentrum.
Men i rettferdighetens stand er det én positiv ting og én skikkelig samling av negative ting.
Jeg syns i og for seg at denne lettelsen i låneforskriften var fornuftig.
Den tillater folk å inngå frivillige avtaler i større grad enn før. Det var en bra ting.
Men så har vi selvfølgelig den andre biten, at du har alle reguleringene av det.
Det å bygge bolig, eller for den saks skyld også midlertidig ansettelse
i selskaper som faktisk bygger de boligene.
Du har masse reguleringer som gjør at det ikke kommer noen boliger på plass.
Det er jo egentlig det som er problemet.
Jeg så jo bare sånn anekdotisk leiligheten i første etasje der jeg bor.
Jeg bor i tredje etasje, og så er det en leilighet i første etasje.
Som følge av ny lovforskrift, så kom det jo, første budet var vel 400 000.
Jeg tørte ikke engang gamble på at det kom noen andre på markedet.
Så jeg byr først, og jeg byr så mye over at ingen tør.
Det er bare sånn det fungerer, da.
Jeg må jo bare si meg enig med Arne her, at det gir jo mening
at kontraktsfriheten bør være nær absolutt.
Rent bortsett fra at jeg har et problem med denne kredittøkonomien,
fordi risikoen er allmenngjort. Og det syns jeg er et problem.
Jeg er nesten tilbøyelig til å mene at du må ha et sette med reguleringer rundt utlån,
fordi du låner på vegne av mennesker som ikke har vært seg bevisst å ta den risikoen,
bare fordi de bruker det samme pengesystemet som låntakerne.
Samtidig som man kjører litt sånn "too big to fail" på alle bankene.
Ja, det er akkurat det. Det må være slik at ... Hvis du tar risiko, så må det være virkelig risiko.
Ikke noe som ... Ikke skattebetalernes risiko.
Jeg forstår deg, Arne. Isolert sett er det fint at kontraktsfriheten er nærmere absolutt.
Men på den annen side, hvis du er politiker og du endrer denne låneforskriftsrammen
for å gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet uten å legge til rette
for å ødelegge færre boliger enn du gjør i dag, så er det lite samsvar mellom mål og virkemiddel.
Det er det, altså. Som jeg pleier å si til folk i SV: Life comes at you fast.
Jeg tenker litt på Reste Morsom kronikk i Aftenposten.
Det var advokat Endre Skiri fra advokatbyrået Holte.
Han tok en vinkling på norsk narkotikapolitikk som handlet om hva slags kostnader det er.
Da knyttet han det. Da mente han det sånn i helt ...
I kroner og øre-forstand.
Han laget seg et tankeeksperiment med at politiet beslaglegger 100 gram hasj, f.eks.
Så sier han at det medfører gjerne at det er opptil 20 personer med full lønn
som kommer til å være engasjert i hele den prosessen.
Med etterforskning og domsavsigelser og laboratorietester av stoffet.
Det er egentlig bare den direkte budsjettkostnaden.
Men det er helt åpenbart helt andre kostnader i spill også.
Hvis den som har blitt tatt for å ha noe hasj hjemme, bestemte soning ...
Det er jo tap ... Kanskje et tap av arbeidsinntekt.
Hvis det ikke er det, så kan det være tap av muligheten for å få jobb.
Du mister jo noe tid av livet ditt og ... Strekk på rullebladet.
Dette straffes med bøter, men hvis du ikke betaler bot av dem,
så soner du den jo isteden. Så avskrives bøtene med litt forskjellige summer.
Disse menneskene har gjerne mange dommer som blir samla opp til én lengre soning.
Med forskjellige satser for hver dag de soner. Det er et komplisert system.
Både fengsler og de innsatte er veldig usikre på hvor lenge de skal sone,
hvor mye penger de skylder, før de plutselig kommer ut igjen.
Jeg er jo den kriminelle av oss, jeg har jo vært i fengsel i 21 dager.
Helt uten å ha kjørt i filla, bare sånn så det er stadfestet.
Jeg er ikke en fyr som kjører i filla.
Drap, da? Nei, jeg kjørte litt sakte.
Jeg kjørte litt fortere, så hadde nemlig aldri politiet tatt meg igjen.
Men jeg kjørte noe stille og rolig når de tok meg igjen.
Jeg kjørte fort på en veldig åpen, bred vei uten annen trafikk.
Fjellvegg med hjel på den ene siden og midt på den andre siden og midt på natta.
Tråkk ikke på tærne til dommeren, det er mitt råd til dere,
for da får du faktisk det strengeste han kan gi deg.
"Jeg gjorde den feilen", eller hva skal jeg kalle det?
Kan du ikke fortelle det, for det er litt artig?
Jo, altså, dette ble jo en tilståelsesdom, og jeg skjønte jo at jeg har kjørt for fort.
Så jeg tenkte at det var like lurt å ta en tilståelsesdom, og møter opp der.
Så kommer jeg inn i rettssalen, og der sitter en eldre mann som er rettsvitne.
Så kommer det inn en dommerfullmektig.
Dette var liksom på høsten, sånn i august/september,
og han var ferdig med sine studier på våren. Sa dette var hans første jobb
etter jusstudiene sine. Dette er liksom karrierevei å gå, da.
Så skal vi liksom ha en ... Det kalles jo en forhandling om straffeutmåling,
ikke sant, fordi det tilstår til faktiske forhold, så vi skal finne ut av straffen.
Altså, jeg forsvarer jo min egen sak, selvfølgelig, det jeg kan.
Jeg vil jo ha lavest mulig straff, så jeg argumenterer jo ganske hardt.
Så begynner dommeren å bli litt irritert.
Først begynte jeg å henvise til at jeg har jo lest en del saker om dette her,
og det du legger fram er jo vesentlig strengere enn det jeg har klart å se.
"Ja, men hvordan har du tilgang på å se dette?" Det var liksom det første han reagerte på.
At jeg kunne si at det fantes dommer, for det var ikke noe allmennheten hadde tilgang til.
Han må jo vite om Lovdata. Ja, men Lovdata gir ikke ...
Men så ... Han begynner å henvise veldig mye til et skjema her
som sier at for hver to kilometer øker straffen, ikke sant.
Det var det eneste han forholdt seg til. Det var ingen omkringliggende forhold.
Det var ikke en risiko for et annet menneske noe sted.
Meg og mitt kjøretøy var det som var utsatt for risiko.
Ikke noe annet. Og det var liksom det jeg argumenterte.
Nei, nei, det hadde ikke noe å si.
Så peker han på det skjemaet, og så sier jeg at hvis alt står i det skjemaet,
så skjønner jeg ikke hvorfor vi sitter her.
Og da svarer han igjen, det er jo for å finne en riktig straffemåling for deg.
Så sier jeg: Ja, jeg hører du sier det, men alt det du forteller meg nå,
at vi kunne klart oss med en sekretær, og hun kunne gjort 100 sånne saker om dagen.
Og det hadde tross alt vært mye mer samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Det eneste vi forholder oss til her, det er et skjema,
så trenger vi noen som kan fylle ut skjemaet, vi trenger ikke en dommer,
og vi trenger ikke meg til stede engang.
Ikke helt nødvendigvis det en dommer ønsker å høre, at han kunne vært byttet ut med en sekretær,
og dermed så blir han irritert, og så spør han: Syns du er en passende dom, da?
Hvor mitt svar er: Nei, jeg var litt sånn, jeg hadde akkurat funnet på en måte liberalistene litt,
og vært litt sånn, kriga litt med noen av partiets grunnleggere og sånn,
for å sparre litt og finne ut hvor ... Hva er tanken her?
Argumentene hadde jeg plukket opp, så jeg svarer ham pent:
Jeg syns vi skal spørre offeret for denne kriminelle handlingen.
Hvorpå han svarer: Hvilket offer?
Han trampa rett uti, rett og slett.
Så ser jeg bare på ham, og så ser jeg på rettsvitnet, som begynner å le.
Og da må han holde seg for munnen, for han skjønner jo at dommeren har gått til salaten.
Når det har gått noen sekunder, så sier jeg: Ja, nettopp.
Og da var det sånn: Lovens strengeste straff.
Det var et førerkortbeslag som var ... Altså, påtalemyndighetene sa liksom
13 måneders førerkortbeslag og 21 dager fengsel.
Men så sa jeg at jeg syns vi skal forhandle om førerkortbeslagsperioden først,
så kan vi ta fengselsstraffen etterpå. Vi ble sittende og diskutere så lenge
at det ble aldri noen diskusjon om fengselsstraffen. Men han utvidet med én måned.
Utvidet med én måned på slagstiden. Det han hadde rom for å gjøre,
det var å legge på en måned. Den ene måneden spiller ingen rolle,
jeg prøvde bare å få deg under tolv måneder, for det hadde utgjort en større forskjell.
Da må man nemlig ikke kjøre opp på nytt, da holder det å ta en teoriprøve.
Det store skillet der. Han ble altså så fornærma og så sur.
For det første så driter jeg i om jeg må ta en liten ferie,
om den er 20 dager eller om den er 18 eller 24, det spiller ingen rolle for min del.
Den skal jeg overleve fint. Og da skjønte jeg at hvor det gikk,
så klarte jeg jo ikke å la være å sparke hardt, og det fikk konsekvenser, da.
Da går vi ut fra at neste gang får vi historier om hvordan du begynte å krangle
med folk om hvem som skulle plukke opp såpa i dusjen?
Nei, det var så koselig. Det var altså så koselig å sitte.
Forholdene var spesielt bra. Det var dårlig mat, og det var ...
Men jeg satt på en andeling hvor hyggelige folk vi satt og satt inne på TV-rommet og skravla.
Og hva er den ene av disse som var der? De sonet tilbake til temaet, de sonet bøter.
Og de sitter da inne og koster staten 2500 i døgnet?
Det jeg sjekket opp, var en del av Shiris artikkel, 3000 kroner.
For at de skal avskrive et sted mellom 500 og 1000 kroner om dagen i bot, ikke sant?
Dette er jo bare dobbel kostnad. Vi får ikke inn pengene.
Og vi bruker 3000 kroner på dagen på å avskrive bota di! Det henger jo på greip.
Hvem skulle trodd at en stat kunne stille seg i en sånn posisjon?
Det er helt doldus. Og så er det jo arbeidsplikt, men du kan jo sykmelde deg.
Og selvfølgelig var det mange som var sykmeldt, som da var inne for bøtesoning.
Og da hadde de egentlig ikke råd til en hel pakke tobakk i uka.
Men veldig mange av dem brukte det til rehab.
Så det var sånn: Nå er livet mitt slik, så da tar jeg litt pause i fengsel.
For der blir det ikke så mye sterke stoffer. Så røyker jeg litt hasj, og så er livet bra.
Så kommer jeg ut etter 60 dager, og da er det greit.
Det er vel rimelig å si at vi har mista tråden litt. Hvor var vi i artikkelen, Arne?
Nei, vi har ikke mista tråden. Dette handlet jo om kostnadene ved den typen.
Så vi var jo veldig på det, i og for seg. Men jeg lurer på rett og slett ...
Det kjenner jo til det argumentet at våre politiske ledere ...
De må jo selvfølgelig adlyde de samme lover som oss.
Det er ikke mitt inntrykk, men ... Nei, i prinsippet.
Så har du det argumentet som sier at hvis du har en masse folk som du ikke stoler på ...
Om det er bra for dem å røyke hamp eller ikke.
Så skal du stole på dem, at de i ytterste konsekvens skal bestemme over liv og død over folk.
Og det er ... Ja, jeg vet ikke om det er et argument for en liberal narkotikapolitikk,
eller om det er et argument for ikke å ha politikere, men det er kanskje mest det siste.
Det vi vet, er at på liberal side, så har vi Rødt med oss. Det er sant. Litt.
Vi må ta en liten anekdote om Rødt.
Vi var veldig glade for at Rødt nå ville liberalisere cannabis.
Men de ville jo ikke slippe markedet fri, da.
Det er jo ikke sjokkerende.
De ville jo ha en type vinmonopolløsning, så det er staten som skal styre butikken.
Vi vet jo at den eneste som klarer å tape penger på narkotika,
utover narkomane og brukerne, men som klarer å tape på salg, det er staten.
Så langt bare Justin Trudeau som har klart å tape penger på narkotikahandel.
Helt fantastisk godt gjort.
Men jeg tror kanskje det er akkurat denne tanken med det å ha ledere
som du ikke stoler på at kan styre ditt eget liv ...
Den skal vi trekke videre i en liten konkurranse.
Og vi kan begynne et annet sted. Den karen her er jo kjent for sin motorsag.
Så jeg tenkte vi kunne lage en liten konkurranse den gangen.
Vi har laget noen små modellmotorsager
som vi gjerne kan gi bort som premier i en konkurranse.
Det som er greia nå, det er det at vi har gjort en liten sånn øvelse.
En KI-øvelse, slik tatt. Og jeg kan si akkurat hva vi gjorde.
Vi valgte ut en liberalistisk tenker, ba om å få sitater.
Om til en sangtekst, og så puttet vi den i en KI-sanggenerator.
Så utfordringen nå, for deg som hører på, er å gjette hvilken liberalistisk tenker
vi har tenkt på da KI-en spyttet ut denne outputen. Her kjører vi!
Enhver likhet med virkelige hendelser og personer er tilfeldig.
De sier vi trenger kontroll, en ledende hånd.
Men makt er bygd på kraft, ikke på landet.
Barn og nasjoner, de oppfører seg likt.
Svinger hammeren, bytter skyld.
Men frihet er ingen forbrytelse, det er måten vi lever på.
Ekteskap og tillit holder håp i live.
Her kommer vi egentlig inn på poenget, da.
Det vi gjerne vil at du skal gjøre nå, er å tenke på
hvilken liberalistisk, politisk tenker kan denne teksten være inspirert av.
Det kan jo være noen og noen hver, men det er noen hint i den teksten.
Dette gikk av meg før i år. Veldig vibber tilbake til det glade 90-tall.
Det er slik vi svever. Ekteskap og tillit holder håp i live.
Ingen regjeringer, ingen lekser, ingen store ordre, bare du og jeg, levende frie.
Hvis du vil prøve deg på å vinne en liten modellmotorslag,
kan du sende en e-post til sidelinja.
Unnskyld! Sidelinja at pm.me.
Hva opplæringen gikk gjennom? Tekning neste uke.
Og det vi vil ha svar på, er: Hvilken liberalistisk tenker tror du dette er inspirert av?
Den låta du har generert her, skal jeg ta med meg
til Resetts gamle grunnlegger, Stig Antonsen.
Så skal jeg høre om han har lyst til å gjøre noen innspill og mikse.
Bare for moro skyld. Litt sånn roborock, dette.
90-tallsdans. Jeg ba om å få future base-stil.
Ja, det er 90-tallsdans-musikk. Tror vi kan få denne til å bli skikkelig populær på klubber i Oslo.
Ja, det hadde vært gøy.
Vi kjenner jo faktisk en eller annen dirri som spiller på sånne lukkede ...
Eller vi kjenner den ikke, men vi har kontakt til.
Vi ble vel dratt inn på en plass med den type musikk og stil for en tid siden, Vegard.
Gjør du ikke det, i fjor høst? Med stor misnøye etter Frihetskonferansen.
Å, fy! Det hadde jeg fortrengt.
Ja, ja. Det var det.
Du, jeg skal putte den i shownotes, i hvert fall. Så bruk den som står i shownotes.
Skal vi si oss for made for i denne gang, da? Vi skal nok det.
Ha det bra. God dag.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne noe bredere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Regjeringen er ikke løsningen på utfordringer. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.