10.11.2024
00:00 / 55:53
E022
55 min
15
klar
Arne og Vegard snakker gjennom noen aktuelle saker. Trond har forsovet seg!
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja podkast og en nyhetsrunde.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet. Regjeringen er problemet!
I dag med meg, Vegard Nøttnæs, Arne Eidshagen og ikke Trond, som har forsovet seg.
For andre gang på rad.
Ja, han der Sørensen, han er soveglad.
Jeg syns dette er kjempemorsomt, for det er jo jeg som pleier å forsove meg.
Kanskje vi har satt i gang for tidlig med innspillingen?
Det er jo ikke alle som har samlet i døgnrytmet?
Du har Trond to på rad, så: Three strikes and you're out!
Sånn er det.
Du liker jo indekser og sånn?
Ja, det stemmer. Jeg liker å sammenligne ting.
Gjerne hvis du får litt graf på det.
Har noen sammenligna Støre med noen?
Ja, det er det. Vi kjenner kanskje mest det fra amerikansk politikk.
At man har såkalte "approval ratings".
Man spør folk hva man syns at statssjefen gjør en god eller dårlig jobb.
Det er et enkelt spørsmål.
Gjør statslederen en god jobb eller en dårlig jobb?
Og så kan du si at ... Ja, altså, i Norge så får ...
Hva skal vi si ... Støre får en 33 % positiv approval rating.
Så en tredjedel av Norges befolkning syns at Støre gjør en bra jobb.
Det kan virke som vi er de andre to tredjedelene?
Det kan virke som om vi er de andre to tredjedelene, det har du rett i.
< ....
Så det er kanskje vel så naturlig å sammenligne
hvordan denne approval-ratingen er sammenlignet med andre.
Ikke for å dra masse tall, men her på sidelinja har vi vært veldig
opptatt av en kar som Javier Millet.
Han er faktisk mye mer populær enn det Støre er, også i sitt hjemland Argentina.
61 % av argentinerne syns at Javier Millet gjør en kongejobb.
Jeg tenker jo at det er jo ... Ikke sant ... Millet løser problemer, Støre skaper dem?
Ja, men jeg ble egentlig ganske overrasket, jeg.
Millet har jo en veldig tøff jobb, som vi har vært inne på.
Han driver jo med en veldig alvorlig innsparingsjobb for å få orden på ...
De argentinske statsfinansene. Så jeg hadde kanskje tenkt det at ...
Det er ikke sånn som gjør folk populære, men tydeligvis har Millet klart å kommunisere
at her gjøres det en viktig og nødvendig jobb.
Det betyr jo sånn ... Han er jo sånn sett så dobbelt så populær i sitt land som det Støre er i Norge.
Det er også noe med å kommunisere ærlig om hva du har tenkt å gjøre.
Han fortalte at her skal beltet strammes inn,
vi må rette opp det peronistene har gjort over flere generasjoner.
Jeg husker på innsettelsesseremonien så sa han rett og slett "no ei plata",
om at sånn er ikke noen penger.
Det er jo akkurat det som er kjernen i politikken, at han skal fikse økonomien.
Han klarte å bli valgt på det, og han forblir populær på det
fordi han røfflig holder det han lover.
Nå har vel vi vært kanskje den eneste norske mediene som har tatt mye lei.
Å fremføre beleggskritikk fra høyresiden, det er ...
Ja, men det er liksom ... Skulle man tatt statsledere på valgløftebrudd,
så tror jeg man ikke hadde gjort annet, hvis det var en sånn ...
Nei, det er sant, det. Det er jo flere andre statsledere her som vi kan sammenligne oss med.
F.eks. så ligger jo Støre noe bak f.eks. Christer Schein.
I Sverige, som har en 39 % approval rating.
Støre ligger også bak Biden, noe som er litt overraskende.
Alle er uenige om at Biden er senil og ikke kan gjøre jobben sin,
men folk er mer fornøyd med Biden enn de er med Støre.
Hvis vi lister opp de fyrene som er mindre populære enn Støre,
så får du Starmer i UK, Trudeau i Canada, Scholz i Tyskland og Macron i Frankrike.
Ikke særlig overraskende, nei. Skjønt ... Ja ja ...
Hvor Støre havnet på listen mellom dem, er jeg faktisk ...
Det kunne vært hvor som helst, men det er jo ikke sånn ...
Macron ... Macron og Scholz er veldig tydelig nederst av disse.
Ja, det stemmer, det. På den positive siden så har du ...
Maudy i India, han er jo konge i denne sammenhengen her, men det er ...
Kanskje litt annerledes utenfor det vestlige,
for det er sånn hindu-nasjonalisme-greie.
Jeg tror de indanerne sier "Så maudy, he's our guy", og det er greit.
Oi, oi, oi, de har jo fått ny president i Mexico.
Det er hun dama, hun Lopez Obrador, og hun er veldig populær.
Hun er helt sånn rygg i rygg med Millay. Ellers er det jo kjentnavn.
F.eks. Meloni i Italia, en god del på Støre.
Selv om hun ligger en ganske mange hakk bak Milleg, da med approval rating.
42 % approval. Men hun var jo satans avkom før hun ble valgt.
Så har hun vist seg som en sånn relativt ansvarlig statsleder. Litt sånn ...
Pragmatisk, men bestemt, tror jeg er inntrykket som jeg sitter igjen med.
Jeg syns jo omtalen av Meloni er ganske nøytral og respektfull etter hvert.
Selv om det ikke var det før hun ble valgt,
for da var mistanken at dette var Mussolinis barnebarn, omtrent.
Ja, men hva skal vi si. Så dette er vel noe som ikke tegner spesielt bra
for utsiktene for den sittende regjeringen i Norge, med tanke på at det er valgtid det står.
Men det er vel også noe som gjenspeiles i meningsmålingene.
Sist gang jeg så på poll-up-poll, er de sånn Celivel og Arbeiderpartiet på 16-17 %,
og så er vel Senterpartiet litt ned mot sperregrensa.
Så det kommer jo til å bli interessante tider her til lands også.
Den siste meningsmålingen jeg så, så var vel Frp på 25, som landets største.
Det stemmer, det var et stort jafs de hadde tatt der, og parkert Erna Solberg ganske bastant.
Når man ser på denne lista, så er det veldig tydelig at Støre har nedside fortsatt.
Selv om man ikke skulle tro det. Da er det bra han har et år på seg til å få bånda ut lista.
På en måte er det helt utrolig. Der har du en regjering som har 500 mrd. oljekroner,
som de fyrer opp budsjettet, sånn helt gratis, i stedet for å ta inn penger fra folk i form av skatt.
Så klarer de bare å bli så super upopulære, rett og slett bare for å kløne.
Ja, og det er så hjelpeløst. Du gjør så dumme ting ...
Førsteårsøkonomistudenter gjør jo ikke sånne feil.
Så spørsmålet blir: Er det mulig å få det bedre?
Men det får kanskje du som vil lytte, bestemme deg for når valget kommer.
Et morsomt ordspill her, sånn: haram.
Penger med skattekroner, det er haram her på sidelinja.
Det burde være haram. Og i Haram, så har de funnet det ut ...
En venstrefyr i Haram, gruppeleder i Haram Venstre, Christian Holstad Lilleng,
som har merket seg at de har fått en del nye årsverk i kommuneadministrasjonen,
men de har kutta fælt i skole- og helsebudsjetter på veien.
Pussig av dem, men det har selvfølgelig sin naturlige forklaring. Det er jo knyttet til at denne regjeringen,
De ville splitte opp igjen en del sammenslåtte kommuner.
Og så Haram har nå blitt skilt fra Ålesund.
Og resultatet er jo da egentlig at de har fått mindre bemanning på skole,
men til gjengjeld noe mer bemanning på rådhuset.
Mer papir som må flyttes, rett og slett? Rett og slett.
Og her er vi jo også inne i det absurde alle kommuner skal på tørre møkka levere akkurat det samme,
samme hvor små de er.
Jo større andel byråkrater må du ha for bare å drifte og forvalte
og passe på at alt blir gjort og sånn?
Selvfølgelig er det sånn. Og jeg lurer også på at her har vi kanskje én vinkling
på hvorfor større support rating er der den er.
Til dette generalist kontra landkommune-konseptet.
Altså ideen om at kommuner kunne få anledning til å innrette tjenestenivået sitt.
Men også skattenivået. Det er mange som ikke er klar over
at kommunen står ganske fritt til å sette nivået på sin andel av inntektsskatten, f.eks. selv.
Det er ikke noe vanskelig å se for seg at du kunne vinne deg et konkurransefortrinn?
Det kunne du, bortsett fra ... Det er jo ikke så lett når kommunen får nye lovpålagte oppgaver
som binder opp hele kommuneøkonomien.
Det gjør det i praksis veldig vanskelig å lage den typen skattekonkurranse mellom
Nettopp, og ikke minst da den kommunen oppe i nord satte ned formuesskatten
bitte litt, og så er de plutselig sånn poisoning the well-greie.
Vi har jo alle skrudd det på maks, så hvis dere gjør det, så blir det jo ...
Bø i Vesterålen, ja. Stemmer det.
Dette tror jeg vi kan tenke på litt mer sånn generelt.
Jeg har jo lagt merke til det at ... Ja, det er en del som begynner å stille spørsmålstegn ved ...
Generalistkommuneprinsippet, og så også egentlig sånn i prokulturen.
Eller altså i blant de skravlende klasser.
Men det jeg lurer på, er om de er riktig tilstrekkelig kreative
i hvordan de tenker på den problemstillingen.
For når man snakker kommuneøkonomi i Norge, så blir det ofte en diskusjon om
kommunesammenslåing. Skal man gjøre det med tvang, eller skal man gjøre det frivillig?
Hadde du sluppet dette helt fritt, så kan jo de som vil ha en bitte liten kommune,
gjerne ha det, hvis de bare betaler skatten for det.
Og de som ikke syns det er så gøy med skatt, de kan enten skru ned tilbudet,
eller de kan slå seg sammen med andre kommuner for å spare kostnader.
Effektivisere gjennom størrelse, eller tilby innbyggerne større ansvar for eget liv, men også lavere skatt.
Det tåler ikke å bli utfordret, fordi det fins, og man vet at det fins,
mer effektive løsninger der ute, og derfor kan man ikke.
Logikken i det bestående systemet er jo det at alle skal ha det samme tilbudet,
alt skal være likt, mens folk er jo ikke like.
Kommuner er ikke like.
Nei, ikke sant, og som regel så er det sånn at det er bedre for deg om du har alternativer,
for da kan du velge det alternativet som passer deg best.
Det er effektivt i den oversikten som Nettavisen prisverdig satte opp
med administrative kostnader per innbygger i alle kommuner i Norge.
Hvor kostnadene går fra 2000-5000 kr i større kommuner og bykommuner,
som Oslo og Tønsberg. Tønsberg var på toppen av lista med et par tusen kroner.
Oslo lå på fire-fem. Så kommer du til småkommunene,
de minste kommunene i Norge, som har på 45 000 per innbygger.
Du betaler 40 000 spenn for å betale lønna til byråkraten på rådhuset.
Hvis det er din preferanse, så knock yourself out.
Men veldig mange ville nok heller hatt et valg der enten å betale noe mindre skatt.
Ja, ved en sammenslåing eller ved å redusere tjenestetilbudet i kommunen.
Og når du først har laget et system der kommunene ikke har noen ...
Du har et nominelt handlingsrom, men ikke noen reell mulighet til å bruke det.
Du kan ikke skru ned skattene, for du skal uansett levere alle tjenestene
som Stortinget har pålagt deg.
Så har du jo et system der du har en inntektsutjevning mellom kommuner,
også basert på skatteinntekter og demografisk profil, som gjør at du under panseret ...
Så er det ganske lønnsomt å være en liten kommune,
fordi du har en del mer penger mellom henda per innbygger til å ...
Det stemmer, du blir subsidiert av større kommuner som har bedre skatteinngang.
Men fordi andre kommuner har ikke mulighet til å innrette selv,
så blir jo da løsningen på å effektivisere kommunesektoren,
at stortingspolitikerne skal sitte og tvangssammenslå eller tvangsoppløse her og der,
avhengig av enten du har Senterparti-ideologi eller Høyre-ideologi.
Og så har du et sånt gjallasystem som ...
Alle er misfornøyde, ikke sant? Og ingen av løsningene blir gode.
Jf. de der regionreformtøysa, hvor det koster masse penger å sette opp Viken,
så koster det masse penger å splitte det opp igjen, og så er det trekkspill som går frem og tilbake.
Og bare fordi man ikke kan få ut fingeren og få fjernet dette meningsløse fylkesnivået.
Det er flere interessante ting å nevne om kommuneøkonomi.
Plutselig dukket det opp en kommuneøkonomikrise.
Det må tydeligvis ha kommet som julekvelden på kjerringa for regjeringen.
Det kan ikke være stort mer enn en måned siden de fremla statsbudsjettet sitt.
Da var det jo ingen krise. Da var alt i sin skjønneste orden.
Men plutselig har det tilsynelatende skjedd noe.
Det er vanskelig å ikke tenke at her er det noen som ikke har fulgt med i timen.
Men det tror jeg er litt av regjeringen, og det er litt kommunene selv også.
Kommunene har vært vant til at de har fått kastet en del penger på seg,
særlig i pandemien, så fikk de ettergitt en god del kostnader.
Da er det lett å legge seg til et høyere utgiftsnivå.
Men det er flere ting som har skjedd.
Du har hatt runden med inflasjon. Det er ikke bare inflasjon som driver kostnadene for kommunene.
Men det er også lønnsutgifter, og pensjoner blir jo jekket opp
på et nivå med lønnsveksten.
Så du har nok hatt en kostnadsinflasjon i Kommune-Norge som har vært tøff.
Og den er faktisk enda tøffere pga. det vi sa for litt siden.
F.eks. i statsbudsjettdokumentene finnes det en graf hvor du justerer kommuneøkonomien.
Ikke bare for inflasjonen eller lønnsveksten, men også ...
For effekten av de økte lovpålagte oppgavene.
Der synes det nok det at jevnt over så har kommunene en tøffere jobb.
Det skulle man jo nesten trodd at de hadde fått med seg inn i regjeringen.
Ja, Senterpartiet burde jo ha fingeren på pulsen der, sånn.
Det skulle man tro. Enda rarere.
Ikke nok med at det plutselig kom som julekvelden på kjerringa.
Men plutselig så ble det en kortslutning i hele budsjettprosessen.
For Støre og Vedum sier at ja, de skal jo bla opp penger.
Og helt utenom den vanlige budsjettprosessen.
Så det viser seg at det å lage statsbudsjett, det er ikke noe sånn
at du venter med korreksjoner til revidert. Nei da, det fikser du bare underveis.
Hvis det er noen som skriker høyt nok.
Ja, du trenger ikke å respektere prosessen selv om du eier den.
Det er lett å tenke dette som et spill.
Så snart noen skjønner at hvis du bare skriker opp om noe,
da kommer det til å være hull i den bøtta med skattekronene i, altså.
Ja ja, jeg har vel ikke noen illusjon om at de skal holde seg innenfor ansvarlige rammer.
Men man må jo tro at det valgflesket de nå, eller budsjettflesket, får vi kalle det ...
Det de nå bruker av ramme og annet, er jo noe som går utover ...
SVs - holdt jeg på å si - kvote, når de skal inn og forhandle seg til å støtte budsjettet?
Ja, du kan tenke deg at det blir jo neste hull i tønna. Det blir jo når SV kommer inn og har krav.
Vi fikk jo høre om ett krav, noe som igjen er kjemperart.
I gamle dager pleide jo Arbeiderpartiet og Senterpartiet å spille rollen som den barmhjertige samaritan.
Stortingets talerstol skryter av hvor få kvoteflyktninger de faktisk tar inn.
Og han skjeller og speller og sier at du må ikke stemme opp Frp,
for da dukker det opp horder av grusomme flyktninger her
som bruker opp hele statsbudsjettet.
Så noe har skjedd der. Men SV tenker ikke sånn.
Nei, SV vil femdoble antallet kvoteflyktninger, og jeg antar at det ikke er det eneste ...
Det er ikke det eneste kravet de har, de tar med seg inn i forhandlingene
med regjeringen, så her kommer det nok til å renne noen millioner.
Og ære være SV for det, egentlig. De kan ikke regne, men de mener det godt.
Det skal de ha. De er snille folk der borte i SV, det er det.
Bortsett fra når de diskuterer med oss, da blir de veldig mannevonde.
Så virker det som om når de har lederdiskusjon i SV,
så kan det gå litt hardt for seg der også, skjønner jeg.
I en tidligere episode så foreslo vi jo det å sende
en kalkulator til Vedum for å si han kunne regne ut budsjettimpulsen.
Litt av grunnen til det var jo det at han ikke bare fendra an ting
fra oljefondet og gjennom skatter, men han har jo tømt 11 mrd. fra folketrygdfondet også.
Så egentlig har jo regjeringen jukset litt med denne budsjettimpulsen.
Men det som er jo, er at den er jo mye svakere.
Eller tallet er høyere, men budsjettdisiplinen er svakere.
Det kan du stille deg spørsmål om. Kanskje er det fordi det er valg neste år? Hvem vet?
Ikke noen annen måte å bli valgt på enn å gi tilbake det beinet du kutta av.
Det stemmer, det. Men vet du hva? Når vi snakker om disse meningsmålingene,
og oljepengebruken i regjeringen og alt det her, det virker jo nesten som om folk ...
Du er så vant til at Vedum og Støre sier at regjeringen har gitt 400 mill. mer til det
og 1,5 mrd. til noe annet. Det virker ikke som om folk lar seg imponere lenger.
Det synes jeg egentlig er positivt.
Der er det jo erfaringer å hente fra Argentina.
Når peronistene har gjort dette i 100 år, så skjønner folk at ok,
nå er vi på vei til å bli konk igjen.
Det er kanskje grunn til å gjenta. Argentina har gått konk de ganger,
og tre ganger bare i løpet av siste 20-årsperiode. Der må noe gjøres, altså.
Et eller annet sted er det han som sier at nå skal vi slutte å trekke kredittkortet,
som faktisk vinner valget. Men gud hjelpe, så lang tid det tar.
Det tar lang tid. Klart det gjør det.
Du nevnte julekvelden på Kjerringa. Her virker det som byråkratiet kan bistå.
De har ikke forsøkt å avlyse alternativ jul i Oslo?
Ja, det stemmer. Det er jo ikke så lett å oppfylle alle krav.
Det er ikke bare kommuner som får nye lovpålagte krav.
Det er jo også folk som vil hjelpe vanskeligstilte med en hyggelig julefeiring.
For de er i utgangspunktet ikke julehatere. De er bare veldig opptatt av at alt skal gå riktig.
Det skal være litt regler og reguleringer. Sånn at du ikke har ...
Det er jo helse, miljø og sikkerhet og alle mulige krav som mye for seg er velment.
Men plutselig så blir alt til sirup.
Og lenge så var den alternative julefeiringen i å stå truet pga. disse reguleringene.
Er det blitt en snuoperasjon på det, hvis jeg forstår verden rett?
Det har visst falt på plass, men jeg syns denne historien faller veldig inn i samme gate som ...
For noen episoder siden fortalte vi om noen folk på et eldresenter her i byen
som ikke fikk lov til å servere vin til julemiddagen siden.
Det er så heia Norge, altså. Du skal liksom bare gjøre det litt vanskelig og litt kjipt.
Det er jo et filosofisk poeng i dette, da. For de HMS-reguleringene vi snakker om her,
er jo sånn som: Du må passe på alt mulig rart for å servere mat til andre mennesker.
Fordi man vil jo andre mennesker vel, og da er disse standardene fine.
Og det er jo sånn som man ville forventa en restaurant eller av alle profesjonelle aktører.
Men resultatet av å implementere regelen er jo da at det blir bare profesjonelle aktører
som kan levere det. Og det er jo saken med alle sånne regelregler.
Som blir mer og mer omfattende.
På et tidspunkt så ender jo ofte industrien selv opp med å foreslå nye regler,
fordi det stenger rett og slett andre ute fra markedet.
Og det reduserer muligheten for vanlige mennesker til å bryte inn
og prøve å gjøre ting annerledes.
Det er konkurransedempende, det er innovasjonsdempende, og det er alternativdempende.
Og i dette tilfellet Alternativ Jul, som er et tiltak som staten ikke har fiksa.
Dette er private mennesker som har tenkt at disse menneskene fortjener også ...
Privat initiativ. Det er en ny ting.
Og så kommer man bare inn og ødelegger det.
Og det er jo ikke med vilje, det er fordi man ikke helt skjønner
at konsekvensen av å lage denne sirupen er at alle andre må gå inn i den.
Det er litt synd at vi ikke har vår kollega Trond med oss i dag.
For han har jo en kostelig historie som går på dette med å lage regler
for å hindre konkurranse, og lage særlige handelshindre.
Vi får spare den til han våkner, da kanskje? Vi får gjøre det, men det har med øl å gjøre.
Vi minner ham på det neste gang.
Vi kan kanskje heller dra en positiv historie fra Sverige.
For der har de fått en fantastisk ny idé.
De har funnet ut at avgifter kan faktisk settes ned.
Eller kanskje til og med fjernes fullstendig.
Ofte tenker man i Norge at det er vel ikke mulig.
Så det er bare spørsmål om hvor sakte vi skal sette dem opp.
Men dette gjelder f.eks. avgiften på snus.
Så vi får regne med at når vi skal snakke om Nannystate-indeksen,
så kommer Sverige til å ha klatret ned litt på denne indeksen.
Men også for plastposer. Bare som en personlig kommentar ...
Jeg irriterer meg litt over plastposeavgiften. Det har litt å gjøre med at ...
Når jeg konsumerer plastposer, så tror jeg at det ikke er på en sånn veldig miljøskal...
Jeg kjøper en plastpose, bærer varene hjem, gjenbruker den som søppelpose,
og så blir den brent i et søppelforbrenningsanlegg.
Hva er så himla galt med akkurat det?
En plastpose er jo bare bitte litt olje.
Så brenner du ditt forbrenningsanlegg, og du renser til og med avgassene fra det.
Så det er ganske rart. Det er en jækla liten mengde energi du bruker på å lage en plastpose også.
Jeg skjønte det! Så skal man i Sverige avvikle hele ... plastposeavgiften.
Vi snakket om keramikkopper og pappkrus her en tidligere episode, ikke sant?
Energibehovet for å produsere de handlenettene er mye høyere enn plastposene.
Du skal kjøpe mange plastposer før det rettferdiggjør et handlenett.
Jeg vet at jeg har 15 handlenett.
Det var veldig populært å dele ut med logoen på en stund.
Dette tror jeg flere har hørt.
Jeg har sett store plakater over hele byen som skal forklare at det er en myte.
At handlenett er så skadelig for miljøet.
Så tydeligvis har noen et behov for å si at nei, plastposer er verre enn liksom.
Men iallfall for mint bruk av plastposer, tviler jeg veldig sterkt på.
Nå er jeg i den heldige situasjonen at jeg sitter på studioet vårt,
så hver gang dere gutta kommer til meg, så har jo dere med dere øl,
så dere fyller opp kjøleskapet mitt med øl. Trikker litt mindre enn dere har med.
Og har én plastpose rundt hver, så jeg sparer masse penger på dette.
Så for første gang går plastposebeholdningen min opp igjen.
Det er rett og slett blitt en verdigjenstand?
Ja, ikke sant. Men før dere begynte å komme hit på podkast, så gikk jeg jo tom for plastposer.
Men jeg får jo sånne ruller fra kommunen med plastposer.
Ja, ikke sant.
I bortfallet av plastposer, så har da kommunen begynt å sende ut egne ruller
med plastposer, og jeg må jo da ha en eller annen løsning for den siste plastposen
som er sånn restavfall, ikke sant.
Så mitt inntrykk er at mengden plastposer er nesten konstant, for det er jo ikke som om.
Jeg tror ikke det er mange som drev og kastet plastposer som du putta i skapet,
og så ble det litt flere enn du trengte, men du brukte det til søppelposer og flyttelasset.
Ja, sånne ting. Og typisk ikke ...
Typisk så vil de aldri ende ute i naturen, ikke sant.
Som i og for seg ... Det er jo helt legitimt å si at det er et problem.
Men når du tar den fra butikken og sender den videre til forbrenningsanlegget,
er det lite problem.
Men politikere inne i bildet, så da regner jeg med at de har en løsning på å løse problemene
som oppsto fra at man forbød å løse problemer på den måten som var naturlig.
Ja, en annen ting: Politikerne i Larvik har bestemt seg for å selge
de kommunale barnehagene sine.
Det er sant. Egentlig så er jo dette en høyrestyrt kommune,
så kanskje vi skal si noe hyggelig om Høyre denne gangen.
Så dette er jo da en kommune som griper ting an offensivt.
De forsøker å fikse økonomien sin, og de selger unna disse kommunale barnehagene.
Og Dagsavisen er veldig kritisk til akkurat dette.
De sier at det skal selges 13 av 19 kommunale barnehager.
Da sier jeg bare for ordens skyld Dagsavisen, tidligere Arbeiderbladet.
Det er klart. Så overskriften her sier at de ansatte frykter for pensjonen sin.
Men hva skal vi si? Av og til så må man riste litt på flaska, ikke sant?
Og Vestfold kommune håper på å få inn 250 mill.
Penger det òg?
Ja, og så kan det jo hende at det er her, slik som det ofte er,
at brukerne ofte er vel så fornøyde med tjenestetilbudet i de private barnehagene
som det de er i de kommunale.
Jeg har til gode å se en statistikk som sammenligner private og offentlige barnehager
og brukertilfredsheten der private barnehager kommer ut nederst.
Det er rett nok ikke stor forskjell, men det er liksom sånn at private og offentlige barnehager
På marginen virker det som de private barnehagene er bitte litt bedre
enn de offentlige, men de offentlige koster da mye mer.
Men i hvert fall så syns jeg at dette er et eksempel til etterfølgelse.
Kommunen kan fokusere på sine oppgaver, som er det å levere de nødvendige tjenestene,
og så kan de overlate annen tjenesteproduksjon til profesjonelle aktører.
Jeg kritiserer Høyre bitte litt, for det er bra at Høyre gjør dette.
Det er kritikkverdig at de ikke har gjort det før. Det kan du si.
Så syns jeg vi må bringe opp ett poeng til.
Vi har jo da for alle praktiske formål full barnehagedekning i Norge.
Og det kom jo etter dette barnehageforliket for 20-25 år sia, som var tverrpolitisk.
Fra SV til Frp, så var alle enige om at det måtte være et sånt offentlig-privat samarbeid.
I forrige periode, forrige episode, så tenker jeg at de skal få litt tyn denne gangen.
Fordi et forlik impliserer ... Det man gjør et politisk forlik for,
er å få langsiktighet i politikken, ikke sant. At du skal kunne planlegge
og ha trygge, fornuftige rammevilkår og forutsigbare rammevilkår.
For aktører i bransjen, for politikken, og det politikerne sier,
er egentlig at vi lover å ikke utfordre dette. Egentlig.
Selv om vi er litt uenige, så er vi enige i at kompromisset blir bedre enn om vi ikke får gjort noen ting.
Så gjorde man det i 2000 eller da det var, og da går partiene på venstresiden inn
og sier at ja, da får det være et offentlig-privat, men full barnehagedekning er viktigere
enn at alle barnehagene er offentlige. Og så sier høyresiden at ja, men ok,
men da aksepterer vi offentlige barnehager og barnehagestøtte og hva det måtte være.
Og så går det 10-15-20 år, og så finner venstresiden ut at de liker ikke private barnehager.
Og de insentiverte jo ganske mange private aktører til å starte barnehager for 20 år siden.
Jeg har en gammel venninne som startet en sånn gårdsbarnehage
opp i innlandet et eller annet sted.
Hun er ikke superpolitisk så langt jeg vet, men gud hjelpe hun var sint på Facebook her
for noen år siden, da venstresiden begynte å virkelig skulle forby alt
som hadde med private barnehager å gjøre.
Fordi du har fått folk til å gjøre livsvalg, ikke sant?
Det er litt som han derre bonden vi snakket om, som ble insentivert til
å begynne å produsere biodiesel, fordi politikerne sa at dette er fremtiden og dette er bra.
Så har du investert og gjort masse for å tilpasse deg det politikerne sier.
Det er en naturlig parallell til uforutsigbarheten i det norske skattesystemet.
Når du har politikere som ikke bare gjør de dårlige valg,
men de forandrer hele tiden spillereglene, så det kødder opp livet for folk.
Én ting er skattetrykket, men det derre at du ...
Det de reagerte på i forbindelse med forrige valgkamp,
at man var så hatske overfor de som hadde tjent penger,
at Senterpartiet og Arbeiderpartiet dro den ganske langt.
At man skulle ha en sånn milliardærhat.
Barnehagebaroner og alt mulig. Det var sånn skammelige mennesker, liksom.
Så det ble litt sånn kakerlakk-retorikk.
Og de skulle liksom rekruttere på basis av det, å hate litt på de rike.
Og så gikk det så langt at de gikk tilbake på det til slutt.
Og få ketsjupen tilbake på tuben.
Men det er ganske tydelig for en aktør, enten du driver en barnehage
eller en gründerbedrift eller hva du gjør, at du er ikke velkommen.
Du har ikke de styrende makters øre. De bryr seg ikke om dine problemer.
Og det at du forstår det intuitivt og praktisk og økonomisk og mellommenneskelig ...
Jeg blir kjefta på. Jeg ser at rammevilkårene mine er helt håpløse. Spesielt når jeg sammenligner.
Jeg sammenligner meg med konkurrenter i utlandet.
Og jeg syns at reguleringene er irrasjonelle og ulogiske, og de forandrer seg hele tiden.
Og så begynner det å bli sånn at for Støre og Vedum så er det ganske vanskelig nå
å bare si at å, vi skrur tilbake den skatten fordi vi ser konsekvensene av det.
Fordi de har gjort så mye annet også som er en sånn reisepass til alle som skaper ting.
Og det er ... Jeg fatter og begriper ikke at det går an å være så lite taktisk i måten man tilnærmer seg det etterpå.
Ja, det står ikke på det. Jeg tror ikke han har rett navn på rett plass.
Men han er definitivt en kar som jeg har tro på at kan være rett mann på en annen plass.
Men hva skal vi si? Det er mange ting vi kunne si om dette her, f.eks.
Hvis vi kobler sammen to temaer: Litt tiltro til norsk økonomi, men også kanskje i forrige episode
Så hadde vi en liten spesial på det amerikanske presidentet.
En av konsekvensene av det valget var at risikoaktiva reagerte bra.
Aksjemarkedet steg litt da Trump ble valgt. Dollaren styrket seg en god del.
Men så hadde du noe som svekket seg en god del i sin tur, det var amerikansk statsgjeld.
Grunnen til det er at man tror at Trump kommer til å finansiere budsjettene sine med underskudd.
Og dermed kommer til å låne himmel og mye penger.
Hvis du blander det bildet der ... Speilbildet av en sterkere dollar
er jo en svakere krone. Hvis du blander det bildet der med kommuneøkonomi,
som også er preget av ikke bare kostnadsinflasjon,
men også av at rentenivået er høyere enn hva det har vært i en del foregående år,
så kan du nok se ganske langt etter noe rentekutt fra Norges Bank på en god stund.
Det sier vi i en situasjon der den svenske riksbanken har kuttet.
ECB har kuttet. Innen du hører denne episoden,
har sikkert den amerikanske sentralbanken kuttet renten sin.
Så rentedifferansen for norske kroner til andre valutaer, den stiger og stiger.
Krona svekker seg. Det er typisk et tillitsproblem. Man har ikke tro på at det er noe.
Men når vi begynner å få den rentedifferansen som det kan se ut som vi får ...
Det må jo nesten være umulig at krona ikke begynner å styrke seg igjen?
Du skal ikke si det, Vegard. Nei, jeg spør egentlig.
For jeg syns det er så rart.
Det burde jo ikke være sånn. Det er helt rimelig å tolke det som en massiv ...
Mistillit til styringen av statsfinansene i Norge.
Selv om du har 20 billioner på bok?
Ja. Det var helt, helt sprøtt.
Det er, siden du sier "store tall" her ...
Det dukket jo opp et veldig stort tall her i pressen.
Ja, stemmer det. I og for seg en gammel sak, men det er jo bare så tåpelig.
Ja, det var det. Russland krever 2550 millioner dollar fra Google, ja.
Og det er, hva skal vi si, for å ha blokkert russisk propaganda.
Man kan tenke, de klarer å håndtere mange nuller der borte i Russland også.
Nei, men det skal de ha for.
Hvis du utsteder sånne bøter, så er det jo litt sånn at du trenger bare å lykkes én gang,
så har du lykkes.
Statsfinansene i Norge har en god del utfordringer
for hvordan ting skal komme på stell her også.
Nå er det jo i og for seg positive nyheter.
Vi ser at vår helseminister Vestre er ute med en fempongsplan
for å fikse helsevesenet, f.eks.
Du skal jo møte den eldrebølgen, og passe på at kostnadene ikke vokser inn i taket.
Du skal ha det samme tilbudet over hele landet,
du skal ha masse folk på en sengepost på sykehus,
og du skal stadig ha bedre kvalitet.
Kan jeg få lov å innvende én liten ting? Ja, gjør det.
At du skal ha masse folk på en sengepost, impliserer ikke reduserte kostnader?
Det impliserer ikke kostnader, men nei, tvert imot. Dette handler jo om at ...
Han vil ha disse tingene.
Han vil ha kortere helsekøer, ikke sant?
Lang kø hvis det er rett etter valget, og kort kø hvis det er rett før valget.
Men det var interessant fordi, siden jeg jobber på sykehus og har en liten anekdote der,
fordi OUS forsøkte å få til en sånn "her kommer det ekstra penger, få ned helsekøene".
Og da skal det regnskapsføres på et prosjekt, og man skal følge opp og se at pengene fører til ...
Og så sier da sykehuset at: kanskje vi kunne tenke oss å rasjonalisere driften i stedet.
Så vi vil generelt forbedre oss, i stedet for å fokusere spesifikt på de køene,
men det skal resultere i å få ned køene.
Og responsen er: Nei, ikke gjør det. Få ned køene. Ikke rasjonalisere.
Og det er jo helt åpenbart drevet av politiske motivasjoner, fordi du ønsker å få resultater.
Som du kan vise fram. Men du er mindre opptatt av ... ja.
Og det er jo det gjennomgående, ikke sant. Politikerne styrer gjennom sånne veldig grove indikatorer
og parametere. Jeg har et veldig grovt parameter her sånn, jeg vil ha det forbedret.
Her er noen penger. Alt må gå i retning av parameteret, ikke av ...
Og det er jo nesten definisjonen på ... Du får det du styrer etter.
Det tror jeg er en ... Hva skal jeg si ... En regel som er verdt å skrive seg inn i.
Men hva skal vi si? Nå kan vi jo se på hva Vestre presenterer om sin fempunktsplan
for å bli kvitt helsekøene. Han sier han skal ha økt grunnbemanning.
Det er jo ikke i og for seg noen sånn ...
Dere ser jo ikke akkurat kostnadene, men køen kan jo bli mindre, for så vidt.
Han sier han skal ha en bedre ansvars- og oppgavefordeling.
Det lyder jo riktig, kanskje, men på den annen side, så ...
Det er ikke godt å helt vite hva det betyr, da.
Forrige gang du skulle ansvarsfordele, så var det jo sånn å få dytta
veldig syke pasienter ut til kommunene, som ikke hadde forutsetninger for å ta dem imot.
Så ble jo en sånn veldig interessant limboposisjon, der folk ble flytta på før tida,
fordi du skulle få ned liggetida på sykehus, og så begynner kommunen å klage,
fordi de får inn pasienter de ikke er utrusta til å håndtere.
Så det er jo noe med ... Ja, du har en brøyter, og du skrur på den, og så får du noen nye, negative,
og så må du skru tilbake, og så må du skru opp igjen, og så må du skru tilbake.
Det leder naturlig an til neste punkt, som er et som heter teknologiløft.
Da tenkte jo jeg med en gang: Er det Helseplattformen han snakker om?
Det er jo virkelig et teknologiløft.
Hvordan brenne penger på en mer effektiv måte enn vi gjør på andre områder.
Så adresserer han til en litt annen problemstilling på nytt,
når han sier at han vil rekruttere folk utenfor arbeidslivet. Det ...
Det har sikkert mer å gjøre med det å skaffe nok folk til den økte grunnbemålingen.
Men det er ikke nødvendigvis de mest produktive som er utenfor arbeidslivet i utgangspunktet.
Så det er nok noen utfordringer her.
Og så har han noe som høres ut som politikerprat.
Han skal kalle det en sammenhengende helsetjeneste.
Som jeg antar betyr en slags strømlinjeforming, men som igjen er litt sånn vagt.
Men det jeg bet merke til, er at han reiser f.eks. ikke spørsmål knyttet til ...
Han reiser ikke noe spørsmål om hvordan man skal ...
Han foreslår ikke å redusere attraktiviteten av uføretrygd, f.eks.
Han foreslår heller ikke å gjøre det attraktivt å ha praktiske jobber.
Eller han har ikke andre forslag til å frigjøre arbeidskraft.
Og han foreslår tydeligvis ikke å slippe til noe privat initiativ.
Og han tenker helt åpenbart ikke på at en del tjenester kunne vært sentralisert
for å utnytte ressursene mer effektivt.
Så her er svaret åpenbart at det vi har gjort så langt, har ikke fungert.
Så da må vi gjøre det enda mer, og med større intensitet.
Det stemmer. Det er en fin gjeng, altså.
Nå er det flere ting som har å gjøre med utfordringene her til lands.
En annen sak er jo både det med statsfinansene,
men også naturressursene.
Altså det å ta vare på mer eller mindre urørt natur.
Der viser det seg at det fins en såkalt naturavtale.
Norge har internasjonalt forpliktet seg til å eliminere subsidier
som skader naturmangfoldet.
Og det er et stort problem for regjeringen,
for de er jo veldig glade i å subsidiere f.eks. skogbruket.
Hvis du subsidierer alt, så er det veldig vanskelig
å ikke treffe på noe som også ødelegger naturen, ja.
Og det som er artig i denne sammenhengen, er at denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen 30.10.
Der ble det nevnt at man hadde 60 dager for å komme i land med en del innsparinger.
Eller en del å bli kvitt subsidieordninger som ødelegger naturmangfold.
Og der har man rett og slett ingen plan fra myndighetenes side.
Så her er du i en situasjon hvor du både sløser med skattebetalernes penger
i den forstand at du subsidierer næringsvirksomhet.
Og du subsidierer ødeleggelsen av naturverdier.
Det blir nok et problem for regjeringen, men til syvende og sist egentlig for det norske folk.
Jeg forstår jo at de er i litt vanskeligheter med å kunne planlegge det,
for dette impliserer jo at de må bruke mindre penger på noe.
Det tror jeg ikke de har noe erfaringsbasert kunnskap om.
Men det de tenker på, det er jo faktisk ikke akkurat det.
Det ville vært den rimelige tanken å tenke.
Her kunne vi slutte å bruke penger på en del ting som egentlig er skadelig.
Så i stedet så tenker de: Hvordan kan de subsidiere på en annen måte?
Så der har man det. Man må bare være innenfor avtalen,
og så kan man subsidiere naturødeleggelsen allikevel. Det er en god idé.
Det er som de CO2-utslippene fra den snart elektrifiserte sokkelen.
Så lenge vi får flyttet dem til Tyskland eller et annet sted, så er jo det fint for vårt regnskap.
Ikke mye samfunnsøkonomer i regjeringen, kan ikke være mye ...?
Nei, det var jo noe å ha med da Stoltenberg var der, tror ikke han hadde vært med på
all verdens politikk som føres i dag.
Nei, han skal ha for den biodieselidiotiet, da. Det skal han ha.
Det føltes noe mer kompetent.
Jeg vil snakke om noe som angår veldig mange, som er veldig viktig.
En konsekvens av eldrebølgen er jo at eldre blir en politisk maktfaktor.
Og det er jo selvfølgelig riktig.
Men så er det også litt sånn at eldre etter hvert slutter å være produktive.
De blir forsørget på et eller annet vis.
Men sin private sparing, eller gjennom folketrygden.
Hvis jeg husker statistikken du presenterte rett, så var det liksom sånn,
du har en fase i tidliglivet hvor du er barn eller elev eller barnehagebarn eller student,
hvor du koster sånn noen hundre tusen i året, kanskje 400 000 på det verste,
og en eller annen synkende kurve, til du liksom blir sånn 25-30 og begynner å være
netto bidragsyter, og så kommer du over i alderdommen,
og når du kommer ut til 100-åringer, så er de plutselig på halvannen million i kostnader i året.
Og det vi sier er at den gruppa, kanskje ikke 100-åringene,
men i hvert fall sånn 70-90, kommer til å bli en maktfaktor.
Folk som trenger veldig mye penger fra andre mennesker for å ...
Det stemmer. Vi kan sammenligne det med at folketrygden er den største utgiftsposten
på statsbudsjettet. Det er der pengene blir borte, på et sett og vis.
Eldres maktfaktor, store penger ut, så er det lett å tenke seg
at politikerne, de politiske partiene, vil gjerne forsøke å tiltrekke seg stemmer.
Og en måte å gjøre det på er å stadig forbedre pensjonsordninger og sykelønn
og uføretrygdsordninger og alt som går gjennom folketrygden.
Hvis du er et demokratisk land, så skal du være veldig forsiktig med hvem du lar være den største gruppa.
Det er akkurat det. Jeg tror vi som sitter her er mer for det.
At du skal ikke ha direkte demokrati, men du skal ha rettigheter.
Men her har vi en himla utfordring, fordi utformingen f.eks. av pensjonssystemet i Norge,
det er jo sånn at du hele tiden opparbeider rettigheter.
Men du opparbeider mer rettigheter enn en uviktig sparer gjennom avgiften til folketrygden.
Som betyr det at på nytt så er det en slik sånn overføring
fra folk som ikke er så overbemidlet, til middelklassen.
Det er et gjennomgående tema i hvordan ting fungerer i Norge.
Så det Norge hadde trengt, det er jo rett og slett en reform
av hele folketrygdordningen, som er slik at staten ga da et minimum.
Alle fikk en slags minstepensjon, og så måtte de spart penger til det de vil bruke over det.
Så tror jeg vi lovte at vi skulle være utenfor overton-vinduet, rett som det var.
Dette er et stykke utenfor overton-vinduet.
Vi har jo snakket politikk med folk som ikke er i vår leir.
Og den ideen om å frikoble ytelser fra inntekt, f.eks. sykepenger,
arbeidsledighetstrygd eller pensjon, hvis man sier at ...
Fordi et sånt argument du kan presentere til noen som er veldig tydelige tilhengere av en,
velferdsstat, er at ja, men kunne vi ikke hatt en velferdsstat for de som trengte det?
For det er jo gjerne de som faller mellom stolene, alltid argumentet for å ha velferdsstaten,
men så viser det seg at velferdsstaten er for hele middelklassen,
som ikke egentlig trenger det, men det er veldig bekvemt for mange mentalt.
Og det å foreslå sånne ting, virker det som folk intuitivt skjønner at det er en sånn ...
Det velter hele samfunnsordenen, og det blir veldig hatsk veldig fort.
Det er interessant, for for meg og deg, så tror jeg dette er
veldig logisk og rasjonelt, og jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke ser dette.
Jeg tror de aller fleste ville være med på et argument som sa det,
at denne typen ordninger, sykelønn, uføretrygd, alderspensjon,
du har disse ordningene for folk som ikke helt klarer seg selv,
og som trenger litt hjelp.
Men så er ikke ordningen egentlig laget på den måten at de ender med ...
Det er et stort system av en redistribusjon, som er helt tilfeldig,
fra Per til Pål, helt uavhengig av om Per er rik og Pål er fattig eller omvendt.
Ja, og tilfeldig, men ikke helt.
Fordi at det har en tendens til å systematisk gagne middelklassen.
Ikke underklassen eller overklassen.
Som er den logiske basisen i denne historien.
For når eldre blir en naktfaktor, så vil de sikre seg at de gagner ...
Og de gavnes av den politikken som føres, og vil ha en større del av kaka.
Vi kan jo trekke ... Nå brukte vi kanskje mest alderspensjon som eksempel,
men du kan jo bruke sykelønnen som et tilsvarende eksempel, eller uføretrygd.
Uføretrygd er et godt eksempel, og den er veldig avhengig av
hva slags lønn du har hatt de siste årene før du blir ufør.
Hvis du blir ufør og har hatt en dårlig lønn før, så får du en dårlig uføretrygd.
Har du tatt høy inntekt og blir ufør, så kan du få en ganske god lønn.
Langt over gjennomsnittlig lønn i Norge, ikke sant?
Ja, en god del over gjennomsnittlig lønn. Kanskje 100 000 over gjennomsnittslønnen.
Ja, for det er en sånn grense på ... 6G.
Og en GR ... hva er det det er nå? 120, eller noe sånt?
Ja, vi kunne gjort matten, hadde jeg ikke vært for at jeg har vanskelig for å gjøre matte og snakke samtidig.
Ja, men da er du på 700 000 eller noe sånt?
Ja, det stemmer. Jeg sjekket faktisk det tallet her om dagen.
Maks uttak på uføretrygd, det er 744 000 og et eller annet.
Ja, og det er jo liksom ... Det er langt over hva en del mennesker
i samfunnet kan håpe å tjene noen gang.
Du må stille deg spørsmålet: Er det rettferdig? Skal noen ha 750 000 i uføretrygd?
Mens andre egentlig får perler og glansbilder?
Du kan jo risikere å være på 322 000.
Ja, det er noe helt annet.
Tenk deg minstepensjonister. De har ikke det fett her inne.
Det verste er når du har en sånn politikk som gjør at alt er dyrt, da snakker vi om både skatte ...
Avgiftsnivå, toll og all mulig offentlig politikk som gjør det dyrt å leve.
Så hvis du da har en tynn pensjon, så er det ikke kult i det hele tatt.
Og det øker denne avhengigheten av politiske beslutninger.
Så du blir litt leilending i ditt eget liv.
Alle blir klienter i det samme systemet til slutt.
Ingen blir jo velstående, ingen er herre i sitt eget liv lenger.
Og du mister friheten til å bli det også,
fordi det er så stor andel av din verdiskaping som beslaglegges
for å gjøre disse sosiale ordningene, for å finansiere dette gildet.
Så kan du stille deg spørsmålet om du tror Stortingspartiet har lyst til å deale med dette?
Eller Ettpartiet, som jeg liker å kalle det?
Det er ganske usannsynlig. De er jo varme tilgjengere av dette opplegget, alle sammen.
Det er storstatspartier, og alle bidrar til å gjøre staten større og mer omfattende.
>
Du kan si pene ting om Senterpartiet i kontekst av visse ting,
fordi de av og til har veldig gode impulser på å desentralisere makt.
Ofte ikke ansvar, men makt i hvert fall.
Og så har du Frp som kan finne på å være interessert i å fjerne tulleforbud og en del sånt.
Men hver gang det kommer til stykket, så kommer Frp, og så skal de løse problemene
i stedet for å overlate ansvaret til folk selv. Vil de ha finere veier,
så er det bare å bestemme det på Stortinget, og så tar vi penger fra alle
og deler ut til der vi vil ha prosjektet.
Jeg tror hvis det er ett parti som er veldig glad i denne typen overføringer, så er det Frp.
Ja, ikke sant. Sånn øremerka midler. Det er helt topp for Frp,
for da kan de love noe og så kan de holde det, i stedet for å si at du, vet du hva,
her kommer mer ansvar for eget liv. Ikke Frps greie, altså.
Det vi trenger i Norge, det er rett og slett å røske opp i hele denne redistribusjonsordningen.
Og passe på at mottakere av overføringer og offentlige midler er folk som trenger dem.
Det hadde vært fint. Skal vi si at det var dagens tekst. God dag til alle.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.