Til kamp for kjønnstransformerende minerydding?
Norsk Folkehjelp takker nei til 400 millioner kroner i amerikansk prosjektstøtte fordi Trump-administrasjonen krever et fullstendig farvel til DEI-politikk. Vi spør om det er prinsipper eller en luksusholdning – og hva det egentlig koster i miner som ikke blir ryddet. Vi går gjennom kravene fra amerikanske myndigheter, hvorfor Norsk Folkehjelp velger nei fremfor å skille selve mineryddingen fra resten av virksomheten, og hva byråkratiets jernlov sier om hvem som mister jobben når pengene forsvinner – de 1700 i felt, ikke administrasjonen. Derfra går vi videre til norsk bistandsindustris egen versjon av korporativisme: hvordan norske organisasjoner har sikret seg mot konkurranse fra det globale sør frem til minst 2027, og hvorfor Sverige fikk 3000 søknader fra sørbaserte organisasjoner og endte med å inngå sju avtaler. Vi ser også kort på Trump-administrasjonens utvisninger av utenlandske studenter for politiske meninger, før vi ender i et sidespor om open source-krangler og hvorfor LP-spillere i bil aldri var en spesielt god idé.
Kapitler
Klikk et kapittel for å høre det. Når kapittelet er ferdig, går avspillingen videre til det neste.
Segmenter
Korte, selvstendige utsagn som hvert dekker ett spørsmål eller tema.
Deltakere
Verter og gjester som er med i episoden.
Omtalte
Personer episoden snakker om, men som ikke selv er med.
Emneord
Klikk et emneord for å søke i hele arkivet.
Transkripsjon
Hele den publiserte transkripsjonen — 481 avsnitt.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse og de uten luksusholdninger.
Og meg selv, Vegard Nøffes.
Det er en privilegert posisjon.
Ja, og her tror jeg vi har ... Nå tror jeg vi har funnet pallplassen!
Det er trangt på den pallen. Men norsk folkehjelp og Raymond Johansen ...
De setter sitt til for å prøve å vinne den kampen, altså.
Ja, fordi han trømperen ... Ja.
Eller bidrag til nødhjelp.
Og et av dem er vel dette med at sånn ...
Diversity, equity, inclusion-greier. Det er slutt på nå.
Blir det ikke noe penger fra oss til det?
Nei. Hvis penga skal gå til å fremme abort, så får du ikke penger av oss.
Skal de gå til andre sånne ... Fremming av sånne veldig vestligorienterte ...
Innfall ... Innfall, kan vi kalle det det? Så får dere heller ikke penger av oss.
Vi har noen kriterier når vi deler ut penger. Og det er jo for så vidt positivt.
Der føler jeg Norge har mye å lære.
Men det er fristende å peke på at jeg tror Norge også har kriterier,
bare at vi er så gærlig enige om dem. For her blir kanskje kriteriene litt motsatt vei.
Det er vanskelig å få støtte til minerydding hvis det ikke er noen kjønnstransformering i det.
Du har som header på X? Ja, burde vi egentlig sitere ...
Vi burde starte med å sitere min header på X nå, for den huska jeg ikke at jeg hadde.
Men jeg føler at den passer inn.
Hvis jeg husker rett, så står det: "Ja til kjønnstransformerende minerydding i Ukraina".
Det er jo litt ... Den passer vel kanskje bra nå.
Fordi det Raymond Johansen har sagt ...
Det er at vi kan tillate oss å avslå ca. 400 millioner kroner i årlig prosjektstøtte
fra amerikanske myndigheter.
Fordi hvis vi skal drive nødhjelp, så er det med disse tingene og ikke uten.
Hvis vi skal rydde miner i Vietnam, så skal det følge med våre verdier,
som vi skal dytte ned i halsen på de vi rydder miner rundt. Det er prisen.
Da er det mer en transaksjon: Dere tar imot våre verdier,
mot at vi hjelper dere med litt miner? For dere vil vel ikke ha sprengt deres barn?!
Nei, og jeg må jo si at på én side så kan man forstå norsk folkehjelp her, eller Raymond.
Fordi vurderingen du gjør, er: Kan vi moralsk stå inne for dette?
Er du Raymond Johansen, så kan du sikkert ikke det. Nei.
Eller kanskje prinsipielt at du skal forhindres fra å gjøre disse DEI-abortgreiene ...
Men det er jeg ikke sikker på. Forhindres de fra å gjøre det i sin helhet?
Eller forhindres de fra å bruke de pengene som de får fra amerikanske myndigheter til dette?
Det må være knyttet til de pengene, for det er prosjektstøtte. Så det må jo være prosjektet man ...
Kanskje du kan drive med alt det andre for dine egne penger, da?
Akkurat når du er inne på minerydding i Vietnam, så vil jeg tenke at USA har et litt sånn ...
Mediansvar? Ja, det skal jo sies at ...
Jeg vet ikke om det er de som har lagt det ut, men de har i hvert fall oppfordret til å legge det inn!
Ja, eller ... eller vært der tilstrekkelig til at noen andre følte at de måtte legge ut.
Ja, det var et eller annet med det.
Men det er jo veldig tydelig, for hvis du er en sånn lokal familiefar med tre unger i dette området ...
Litt sånn oppe i nord i Vietnam? Ja. Hvis du surrer rundt der sånn ...
Minnerydding hadde vært bra greier. Og så er kanskje disse barna dine døtre,
så litt sånn likestilling og greier, det er bra, det også. Så ja takk, alt, det er supert.
Men minnerydding kanskje først? Ja.
Og så får du beskjed om at det blir ingen minnerydding hvis det også blir
sånne ... hva heller ... sånne inclusion-programmer.
Nei. Det kan du ikke ha? Greit, det. Vi kan godt bare rydde minner.
Så å si minnene på beina.
Ja, hvis du ikke har minnene på beina, da er det litt lettere å tillate seg å være kresen.
Og da føles det jo ikke så mye som folkehjelp lenger, og mer som litt sånn personlig jåleprosjekt.
Det gjør jo det. Altså, greia er at ... Så er det sånn at det er veldig lett å legge igjen.
Altså, minrydding, det er viktig fordi hvis folk er ute og går, og så blir de sprengt, så er jo det dumt, ikke sant?
Og så er det ikke sånn at det er det eneste problemet med miner.
Hvis du er i et sånt område med miner
av en eller annen landsby nord i Vietnam, som at det ligger miner i skogen,
så betyr det altså at du kan ikke foredle den skogen.
Du kan ikke ta med deg ungene dine dit, det er greit nok, det vet alle,
og politiet står langs og passer på at ingen går i skogen. Greit.
Men du kan heller ikke foredle den skogen, du kan ikke bruke det til noe,
få hogd og bygd hus, eller ... Skal du bygge noe, så blir det veldig dyrt, ikke sant?
Du forhindres også fra å skape den veksten i økonomien, som ...
Faktisk dette trevirket kunne bidratt til.
Så disse minnene ligger i veien ikke bare for folk, men for utvikling i et utviklingsland.
Og så er det litt sånn: Hvis ikke du tar imot mine likestillingsråd her nå ...
Blir det ikke minerydding på deg, kompis? Så får dere spise litt dårligere mat.
Da får dere ha litt mindre økonomisk vekst, med dårligere skole, dårligere helsetilbud ...
Alt det som venstresiden elsker å peke på. Ja, fordi ...
Sånn humanitær mine- og klaseammunisjonsrydding er dyrt. Krever mye kapital, krever en del teknologi, og det krever mye personell. Hvilket oversetter til at dette koster penger.
Og norsk folkehjelp har vært bortimot verdensledende på å være spesialister på dette feltet.
Og så har det vært finansiert primært av det amerikanske utenriksdepartementet. Og da skulle man jo tro, spesielt ...
Når du også er, på samme måte som amerikanske bistandsmidler
er en sentral finansieringskilde for disse tingene,
og Norsk folkehjelp er en sentral organisator på verdensbasis av disse tingene,
så skulle man jo tro at du bar et sånt fiduciary responsibility.
At du agerer på vegne av de som er potensielle ofre ...
Eller egentlig er ofre for denne mineleggingen, for de kan ikke bruke skogen der de bor.
Deres løperisiko osv. Skulle man tro at minerydding var prioriteten,
så kommer man da til at vi kan tillate oss å la det være.
Det er tross alt ikke mine ben som sprenger hvis vi kommer til noe land i nærheten.
Det er så langt unna, så det er ikke så farlig allikevel.
Men når jeg er på TV, så snakker jeg om hvor viktig dette her er,
alle dager i året hvor ingen sier at ... Ja, forresten, kan du fokusere på det?
Glem alt det andre! Skal vi være litt spesifikke på hva USA krever her, sånn?
For å vurdere rimeligheten av ting ...
Så dette er jo Trump all the way, punkt én.
Utfasing av DEI og kjønnsideologisk programmering.
Så du kan ikke benytte disse midlene du får fra USA, til opplæringsmateriell,
kvotering eller aktiviteter basert på postmoderne kjønnsidentitetsbegreper
eller interseksjonelle mangfoldsdoktriner.
Her kan man jo ane at bistandsindustrien har vært litt ute å seile, på et tidspunkt.
Et stykke. Og at noen rekker opp hånda og sier:
Vi er gira på minnerydding, vi er ikke gira på interseksjonell mangfoldsdoktrine.
Nei, det frister ikke.
Sånn. Ok. Så langt, so good. Så kom vi til det vi var inne på i sted.
Det er et krav til helhetlig organisatorisk etterlevelse. Og det kan man jo kanskje diskutere.
Det var egentlig svar på det vi lurte på i sted.
Min teori var at dette måtte gjelde prosjektet, men det høres ut som det er hele greia.
Så hvis du er norsk folkehjelp, så får du ikke lov i noe ledd av organisasjonen
å drive med dette. Sånn tolker jeg det i hvert fall.
Ja, det kan nok stemme.
Organisasjonen attesterte at den ikke fremmet slike initiativer
i noe ledd av sin globale virksomhet.
Og der kjenner jeg jo at jeg begynner å helle litt mot Raymond igjen.
Det er kanskje ikke et akseptabelt kriterium, egentlig.
På den annen side, når du får gratis penger,
så kan det jo hende at du må bero deg på å finne deg i noen ting, da.
Det er ikke helt urimelig, liksom. De som sitter og deler ut pengene, har faktisk ...
Du har rett til å stille noen krav.
Hadde dette vært en sånn rettslig sak hvor man sier til USA:
"Dette er deres knuste vinduer, så her kan dere betale oss for å rydde miner",
ville det vært en rimelig sak å gjøre.
Og det har de forsøkt å gjøre, ikke nødvendigvis med den retoriske vinkelen.
Men forsøkt å få et særskilt unntak for den rent tekniske delen av mineryddingen.
Uavhengig av sertifiseringskravene til organisasjonen som helhet.
Det ble relativt blankt avslått. Da er jo spørsmålet hvor vi lander på dette, da.
Nå kan man jo se for seg at kanskje Norsk Folkehjelp får disse midlene
fra andre kilder, men Støre er jo glad i å dele ut penger, f.eks.
Litt mer fra Støre er det store sjanser for å få.
Og driver foreninger som f.eks. Norsk Folkehjelp.
Fordi de skal være alt, istedenfor å være spesifikt noe.
Hadde Norsk Folkehjelp vært en organisasjon som drev med minerydding og fokuserte på dette,
så hadde jo ikke dette vært et tema. Men de skal fokusere på.
De skal drive minerydding og vaksinasjonsprogrammer, og så skal de drive U-hjelp,
og så skal de drive med sånn ... Ja, jeg klarer ikke å gjenta det du sa i stad engang.
Du må nesten ha det foran deg skriftlig for å klare å huske hva det er.
Men det er kjønnstransformerende minerydding, for å si det med dine ord.
Hvis du skal drive en organisasjon og ha med deg alle mulige sånne ting,
så blir det verken fugl eller fisk. Og så blir du sårbar for sånt som dette.
For noen vil si at de ikke er enig, og jeg er ikke interessert i å bidra til en organisasjon
som driver med dette, for det er jeg helt uenig i.
Og når jeg er uenig i det, så gir jeg dere ikke penger.
Dette burde vi kjenne til her i Norge, for Catterpillar ble rammet
av investeringsforbud, fordi noen i Israel hadde brukt noen gravemaskiner de hadde laga.
Ja, og Catterpillar tapte nøyaktig null kroner på vår boikott.
Det norske oljefondet tapte noen og tjue milliarder.
Super gjeng, de folka i SV. Men hvis du skal drive med alt,
og du skal være så god så du skal delta i alle mulige sånne greier ...
Da får du et problem fordi noen vil si stopp.
Det er den ene siden av det. Det andre er at det er jo, vil jeg tro,
ofte slik at det er mer effektivt å fokusere oppdraget ditt.
Og nå må jeg nok si meg litt enig med Raymond i
at det er en litt spesiell situasjon i den amerikanske administrasjonen for tiden.
Men det er jo sånn politikk ofte er, at den snur med vinden og kapper.
Derfor kan det være greit å drive med noe som ikke er sårbart for vind og kappe.
For det kunne vært lurt. Og man har jo sett dette en del andre ganger.
Sånn som Leger uten grenser. Nå har de hula ut det litt med åra.
De var veldig gode på dette før.
De var veldig tydelige på at de var der for å hjelpe folk i nød. Mente ikke noe politisk.
De kunne snakke med alle. Vi mener ikke noe om konflikter.
Hele troverdigheten deres kom fra å ha en sånn policy konsekvent hver gang,
som gjør at selv den mest tvilsomme diktator kan egentlig stole på Leger uten grenser?
At de kommer dit for å reparere beinbrudd og granatskader og hva det nå er for noe?
Og så begynte de å spille de kortene bort for noen år siden? Her og der?
Det er egentlig ikke spørsmål om jeg er enig eller uenig, det er prinsippet.
Dere sto ikke ved det, og da er dere ikke så interessante lenger.
Men de var et tydelig nøytralt sted å sende penger i gamle dager.
Og det kunne man jo tenkt at selv om man kan være tilbøyelig til enighet
med Raymond Herson på det rent prinsipielle grunnlaget,
så er det fortsatt en luksusholdning å si nei til 400 mill. kr til min rydding.
Men du insisterer på at du må ha med deg dette tilleggsoppdraget,
som du har definert inn selv. Da ville jeg kanskje tenkt at vurderingen burde være ...
La oss si at minerydding er viktigst, og så splitter vi organisasjonene.
Eller gjør et eller annet som gjør at man kan navigere dette landskapet.
Norsk mineryddingshjelp hadde vært en fin organisasjon når de drev med minerydding.
Du får ikke like fet topplønn i norsk minerydding, for det er en vesentlig mindre ...
Er den vesentlig mindre? Det virker som en ganske stor del av ...
Ja, det er en stor del, men den er mindre enn helheten i dette apparatet.
Du må huske på at når man sender 50 mennesker for å rydde miner,
er det garantert at halvparten av de jobber med andre ting enn å rydde miner.
Ja, du hyrer inn noen sånne lokale stuntmenn til å gjøre den faktiske jobben, vil jeg tro.
Men 400 millioner utgjør rundt 40 % av ...
Verdens, altså FNs, budsjett til minerydding.
Betydelig andel, ikke sant. Det betyr at det er ikke veldig mange organisasjoner
som holder følge med norsk folkehjelp på dette her.
Men det kunne jo være interessant å forstå om bortfall av finansiering til norsk folkehjelp,
om det fører til at minnene ikke blir ryddet, eller at minnene blir ryddet av noen andre.
Der vet jeg ikke nok om bransjen til å ...
Når du sier kjente, så tror jeg du vet hva som skjedde?
Nei, jeg tror han lever ennå. Jeg har ikke sett ham på 30 år, men bortimot.
Han var selvfølgelig en veldig rolig, avbalansert fyr,
som ikke er spesielt skvetten av seg.
Og som liksom ... Gutta var litt nysgjerrige på ham, ikke sant.
Jeg syns ikke det er litt sketsjy å stå på knærne foran ham, drev med manuell minerydding.
Stå på knærne foran og sånn ... Nei. Helt rolig, avbalansert, reflektert svarer:
Det er ikke synd på meg, for jeg står på knærne. Det er de to gutta jeg har med meg, det er synd på.
De står oppreist. Han var veldig klar på at han var ikke så veldig klar for å få blåst beina, sa han.
Men det var helt greit å sitte her med brystet over, for da smalt det bare én gang, og så var det slutt.
Men det var sånn helt rolig, reflektert fra en fyr i midten av 20-åra.
Hvis man hadde blitt plassert i situasjonen?
Jeg er jo en lat jævel, men jeg trives med å kunne gå på beina.
Jeg har jo prøvd å være ute av stand til å gå på beina, og det er jo fryktelig praktisk.
Men jeg liker jo å kunne se og høre, og hender er stas.
Skal jeg sitte her og spille podkast hele tida, da? I rullestol!
Jeg kan rulle deg ut på natta.
Minerydding? Kanskje det hadde vært gøy å prøve seg som minerydder?
Ja, da trenger du ikke å ... Det er ikke så nøye med pensjonsavtalen heller.
Det må jo være en bransje hvor du faktisk får lov til det?
Du kan ta ut alt som lønn med en gang. Det er rimelige vilkår for å holde på med sånt.
Men, men ... Byråkratiets jernlov, Pornell, som formulerte denne jernloven, og deler da ...
Organisasjoner inn i to interessegrupper: de operative og de som er prosessforvaltere.
De operative er de som løser kjerneoppdraget. Da er du på bakken.
Da står du på knærne over minene. Og du er ingeniør, og du er hundefører, og gud vet hva!
Kanskje metalldetektor høres ut som en lur ting å ha med?
Det kan høres ut som en fin ting.
Og så har du den andre gjengen: prosessforvalterne. Så det er de som ...
Ja, blir litt sånn institusjonalisert inn i institusjonen.
Policy og kommunikasjon og HR og profilering og sånne ting som gjerne har god pensjonsordning
og liten risiko for å få sprengt av seg beina.
Og her må vi vel si at Raymond hører til gruppe to.
Og det er jo de som tar disse beslutningene, og det er jo ... Jeg må jo si, for det som kommer ut av det,
når man ser på tallene, er at det er 1700 operative stillinger, sånn i felt, som blir vårt.
Og jeg tør gjette at det er veldig mange færre prosessstillinger som blir borte.
Det kan hende du må nedskalere når organisasjonen blir mindre, hvis det er utfallet.
Men man kan mistenke organisasjonen for å være opptatt av at vi fremstår uklanderlige i dette.
Står ved våre prinsipper til Dovre faller.
Hvis du går på BI, så lærer du følgende: De som utfører jobben, det er en variabel kostnad.
Mens de som jobber i administrasjonen, det er en fast kostnad.
Når du har lært det, så betyr det også ... Det kan du oversette til.
Du kan ikke si opp noen i administrasjonen, men du kan alltids sparke de som gjør jobben.
Den gamle norske visetegningen med ni kapteiner og én roer?
Ja. Som sitter i møte for å finne to, for den båten går så sakte.
Det er litt der. Men du lærer egentlig det på BI, og så tror jeg mange misforstår hvorfor.
Det er jo fordi det koster like mye å regne ut lønne og betale regninger til
Kommer litt an på prismodellen, som jeg har noe å si om.
Hvis du har folk ansatt til å gjøre administrativt arbeid,
så kan de gjøre mye mer administrativt arbeid uten at man får mer kostnader med det, mens ...
Om det er 13 eller 19 i staben, så gjør det ikke så stor forskjell.
Rutinene må på plass likevel. Men det er litt Motten-Bailey også i dette.
Fordi man har jo da en sånn uangripelig posisjon, i form av rak rygg.
Og moralsk renhet. Eller selektiv humanisme?
Det kan du også kalle det. Men menneskerettigheter og likestilling og prinsipper kan ikke ...
Kan aldri virke igjen. Og i hvert fall ikke for Trump.
Nei, det går ikke. Våre verdier er ikke til salgs.
På den annen side så sitter man da med det helt realpolitiske utfall:
At 1700 minneryddere blir sagt opp. Og en halv million mennesker får da ikke minnene rydda?
Da er det jo fristende å spørre seg
hvordan du skal veie disse to tingene opp mot hverandre.
For hvis USA først har betalt for dette, og har valgt Trump til president, så er det sånn ...
Du kan mislike det, men han er faktisk folkets representant i USA.
Og han sier at penga våre skal ikke gå til dette skrotet deres.
Og jeg har en viss forståelse for hvorfor de har blitt så harde på akkurat dette i USA.
Det kom ikke ut av intet. Det var jo fordi det var fryktelig mye av det.
Det var det. Og det er en velkommen motreaksjon nå,
der man endelig tar litt oppgjør med den rene galskapen i dette.
Og så tror jeg jo at pendelen går litt langt andre veier.
Ja, og det er liksom litt galskap fra de som rydder i det. Og det er et problem.
Hvor man skal sortere alt her. Jeg tror vi skal ha en litt sånn Pisse på Trump-episode snart,
for han gjør mye rart som ikke føles riktig.
Det er bare litt over to år igjen, så er han borte. Men gud hjelpe, den perioden har vært lang!
Jo, men det var ... Ok. Relativt nylig var jeg en tyrkisk student, med lovlig opphold og alt, studerte i USA.
Ble arrestert av innvandringspolitiet, eller hva faen det er for noe.
Og hun blir, så langt jeg forstår, sendt på huet og ræva ut igjen.
Og hvorfor, kan man spørre seg, fordi hun hadde jo fylt ut alle skjemaer og gjort alt riktig?
Nei, hun hadde skrevet en kronikk i avisen, sammen med noen andre studenter,
der hun mente ting om Palestina og Israel.
Det bør dere kanskje akseptere?
Man skulle trodd at det falt innenfor ytringsfriheten, enten man var enig eller ikke.
Milo Jennapolis, han ble kastet ut. Milo?
Ja, han ble plukket ... Han ble bokstavelig talt bare hentet og tatt med inn.
Dagen etter ble han sendt tilbake til Storbritannia, for hans oppholdsreise hadde gått ut på dato.
Å ja. Men ok. Det er jo etter formaliteter og rutiner og alt.
Ja. Det var bare sånt morsomt sidespor. Men ...
Det å hive ut folk fordi de har feil meninger, det er veldig ukledelig
fra et land hvor man er veldig glad i å smykke seg med The First Amendment,
men som nå virker å tenke at det gjelder kun de utvalgte.
Det er veldig problematisk, faktisk.
I utgangspunktet nå må du være statsborger med permanent oppholdstillatelse,
men det er ikke helt utenkelig at man plutselig finner en måte ...
Det er mer innfallsmetoden enn refleksjonsmetoden.
Ja ja. Det var et sidespor, dette, da. Men man kan jo forstå
hvorfor enkelte føler at det er viktig å markere motstand mot sånne Trump-dekreer
om hvordan man skal innrette ting. Men så kommer spørsmålet, da.
Norsk Folkehjelp må jo da absorbere dette inntektstapet på 400 mill.
Og det vil jo nødvendigvis henge sammen med
at man opererer innenfor det lukkede, korporative norske bistandssystemet.
Og der er det en viss skjerming fra, skal vi si, markedskrefter,
internasjonal konkurranse eller så, om disse statlige midlene man lever av.
Over det norske bistandsbudsjettet så bevilges det ca. 2,5 mrd. i året under såkalte Post 70,
i tråd med Paris-erklæringen om bistandseffektivitet og de internasjonale forpliktelsene
vi har gjort til verdens humanitære toppmøte i 2016.
Så har vi forpliktet oss til lokalisering. Prinsipp som sier at bistandsmidler
skal kanaliseres direkte til lokale og nasjonale aktører i utviklingsland,
for å bygge varig lokal kapasitet og unngå fordyrende vestlige mellomledd.
Og dette er jo ikke bra for forretningsmodellen til norsk bistandsindustri.
Nei, det er stikk i strid med deres eldres operasjon.
Med tre biler og tjenere og sånn, når du er på sånt humanitært oppdrag i utlandet,
sånn som har vært veldig moro gjennom to generasjoner med bistandsarbeid nå ...
Skal vi bare drive og sende penger til sånne fattige folk nedi der sånn,
for at de skal kunne løse opp i ting sjæl?
I motsetning til sånn bistandsinstituttielt kompleks, så funker det jo faktisk å bare gi folk penger på lavt nivå.
Det viser seg at de kaster ikke de penga ut i havet. De gjør noe med de.
Det er i hovedsak fornuftig, som skaper noe mer.
Den beste bistanden man kan gjøre, er å dele ut litt penger til noen nedi der.
Eller sånn jevnt over, gi de litt penger, så funker det bedre enn alt det andre gjør.
Så kommer syretesten på om bistandsbransjen, jeg velger å kalle dem det,
om de egentlig har andres beste for øye.
Så bestiller Utenriksdepartementet fra Norad en liten utredning,
som da munner ut i et forslag om å reformere sivilsamfunnsstøtten
ved å åpne for at organisasjoner i det globale sør kunne konkurrere
direkte om tilskuddene i Norge.
Dette initiativet utløste kraftig motstand i det etablerte norske bistandsmiljøet.
Som jo vil det globale sør det aller beste.
Ja. Strømmestiftelsen og Digny rykket ut
og advarte mot å kaste det norske sivilsamfunnet ut med badevannet.
Argumenterte for at en omlegging ville svekke organisasjonenes hjemlige fundament.
Det er jo sikkert tilfellet, men de er da interesseorganisasjoner med sin egen interesse i posen.
Så den derre moralske hesten de vrir på, den kan de parkere i stallen. Det er faktisk bare å drite i.
Det de burde ønske seg, er først og fremst å bli arbeidsledige.
Men dette er jo sånn organisasjoner fungerer. Det er ingenting som kommer til mål.
Man flytter målstolpene og lager seg nye mål hele tiden.
Hvis ikke har man ikke noen grunn til å eksistere.
Men vi nevnte begrepet korporativisme her. Det er kjennetegnet ved at
det er litt sånn samrøre mellom organisasjoner og staten.
De flyter litt over i hverandre.
Departementet valgte å bøye av for protestene.
Et internt UD-notat slår fast at norske organisasjoner skjermes fra internasjonal konkurranse,
og at ny samlet utlysning tidligst i 2027 utelukkende vil være åpen for norske aktører.
Æ blære redda'n mye norske arbeidsplasser!
Beslutninger om tildeling og inngåelse av nye femårige avtaler skal sluttføres ved årsskiftet 2728.
At de norske aktørene har sikret sine langsiktige overføringer,
vil det eventuelt åpnes for at organisasjoner i sør kan søke på separate ordninger
fra 2028, sagt på en annen måte, hvis norsk bistandsindustri
ikke har klart å kare til seg absolutt alt som ligger i den potten.
Det kommer litt an på hvor mye KrF og SV klarer å presse opp dette budsjettet år for år.
Så vil de dele ut restene. Dette er litt sånn: Da kan vi kaste småmynt på de andre.
De andre bistandsorganisasjonene, mens vi ...
Her må det skrives søknader så blekket spruter!
Statssekretær i Utenriksdepartementet avviser at Utenriksdepartementet forsinker
denne lokaliseringen. Det er tre hovedhensyn ifølge Utenriksdepartementet.
For det første er det atskilte søknadsprosesser.
Man har bevisst ønsket å unngå en situasjon der sørbaserte organisasjoner må
konkurrere direkte mot profesjonaliserte og ressurssterke norske bistandskonserner.
Det hørtes jo veldig hensynsfullt ut.
Ja, så her er det jo egentlig av hensyn til det globale sør at det globale sør
ikke får søke på disse midlene. Så det er stilig.
Og så er det dette med forankring og dialog som vi driver med i Norge.
Jeg følte på en eller annen måte at på et eller annet nivå her lå det litt sånn
de lave forventningers rasisme i bunnen, faktisk.
Disse er jo ikke oppegående nok til å kunne skrive en søknad.
Har dere sett hvordan vi skriver søknader i Norge?!
Sånne folk får de ikke tak i.
De skjønner ikke hvordan de leier inn en spesialist.
De har ikke ChatKPT, de heller.
De bruker det sikkert ikke til å skrive søknader og fylle ut skjema riktig.
Og så kan det hende at det er krav om at det må skrives på nynorsk.
Det er jo et genialt lite triks.
Leveres på nynorsk for å unngå konkurranse utenifra.
Forankring og dialog, Trond. Det er viktig.
Og her er det jo, sier departementet, viktig å være inkluderende overfor norske aktører.
Fordi de må sikres forutsigbarhet. Og da blir det dialog og høringsrunder og ...
Det er viktig å være inkluderende for et ... La oss bare sette opp et høyt gjerde!
De som er innenfor! Vi er ...
Inkluderende!
Ja, inkluderende for de som allerede er inne i varmen,
og så er vi veldig ekskluderende for de som er utenfor.
Og så er det et tredje punkt fra departementet, som advarer mot svenske tilstander.
Ja, det er jo gøy, fordi det oppsto problemer da svensk bistand,
eller Bistandsdirektoratet i Sverige, åpnet for direkte søknader fra det globale sør i 2024.
De mottok nesten 3000 interessenter.
Etter to års saksbehandling maktet Bistandsdirektoratet kun å inngå
sju direkte flerårige avtaler.
Det er jo typisk. Får du veldig mange som er interessert i å løse et oppdrag,
er det jo helt umulig å bestemme seg for noen i det hele tatt.
Det er mye bedre å ha færre. Færrest mulig. Helst bare én.
Det er noe med logikken i dette. Ja ja, så må du ha noen sorteringsmekanisme foran.
Det må jo være bedre å få 3000 søknader enn å få 30?
En skulle jo tro det, men du vet jo hvordan det har vært i arbeidslivet også.
Hvis du får 3000 søknader på en stilling, så deler du bunken i ...
Så kaster du de øverste 2500, og så blar du igjen de siste 500,
fordi det er for mye jobb, og går gjennom alle.
Da er det for mye penger å hente.
Hvis det er for mange søknader, så er det fordi det er for mye penger.
Men da kan man jo også peke på at av alle disse bistandsmidlene,
vet du hvor mye som går til sånne globale sørorganisasjoner? 5 %?
Ok. Ja, men da er vi inkluderende når vi lar de søke på 1 %, da.
Det skal sikkert bli mer, men jeg må jo si at jeg tror det man har funnet de siste årene,
at lokal forankring og direkte penger i hånda-løsninger,
har en tendens til å være mer ressurseffektive enn å sende overbetalte ekspolitikere rundt om.
La meg finne det tilbake til. For det er jo det man drev med før.
Det var det bl.a. Verdensbanken drev med:
Vi deler ut summer, små lån, mikrokreditt. Så er det sluttet litt med det, da.
Verdensbanken, det er vel ... Ja, ok.
Det var en fredspris som ble gitt på det grunnlaget.
Jeg husker ikke hva den heter, men den var primus motor for mikrolån.
Jeg har inntrykk av at veldig mye av den type verdensbank og utviklingsfond og sånne ting
har vært veldig statsfokuserte.
Vi drev visst med sånne ting for en del år siden også.
Jeg skal ikke si det var Verdensbanken, men jeg hørte en podkast med en dame
som hadde vært involvert i flere av disse organisasjonene.
Det er hun britiske som var ...? Ja, hun var britisk.
Hun var ikke så veldig imponert, for de bygde skoler, og så reiste hun ned for å se på skolene,
og så viste det seg at alle jentene som gikk på de skolene, fikk beskjed om at ...
Den mannlige læreren, eller imamen, eller hva det var, for å gå på skolen.
"Og hvis ikke du deltar på dette, og hvis ikke du går på skolen,"
"så blir Verdensbanken veldig sinte på deg."
"Da vil de ha igjen alle pengene sine."
Dette er jo ikke sånn det var ment å være, ikke sant?
Noen hadde lagt opp til at dette kunne misbrukes, og maktmisbrukes, i det hele tatt.
Så hun, litt sånn forferdet, forklarte jo at nei, sånn er det ikke.
Nei, nei, det er ingen forpliktelser som følger med dette her.
Og så reiser hun tilbake og rapporterer dette, og så får hun bare beskjed:
Du skal ikke ødelegge dette med sånne detaljer om hvordan det funker i virkeligheten.
Jeg tror kanskje hun også pekte på at hun ikke var videre imponert over
den administrative overheaden som gikk med til å lønne litt sånn ...
Ikke veldig ...
Skal ikke pynte seg med tittel og oppgaver i sosiale lag ...
Jeg er usikker på hvilken podkast dette var, men ...
Jeg husker også det ...
Det kan ha vært Trigger Numer 3, men det kan også ha vært en annen.
Vi kan jo hende vi klarer å finne en, i tilfelle vi putter det i Shownotes eller noe sånt.
Ja ... Og så føler jeg at de har vært på rett vei,
men så har de feiga litt ut. De somler?
De er på veien, men de somler. Det går sakte.
Men hjelpes, det er jo jammen bedre enn at de driver og bygger havvind eller annet skrot.
Ja, jeg er faktisk større tilhenger av å dele ut bistandsmidler enn å bygge havvind.
Jeg har mindre ... Altså ... Ja, jeg mener, pisse bort pengene og effekten av dem?
Ja, jeg kunne lure på det, liksom. Selv dårlig brukte bistandspenger er bedre enn ...
Havvindsubsidier. Fordi det ene er å bruke 30 millioner på noe
og destruere større verdier, mens det andre kan i verste fall ...
Ok, kasta bort 50 milliarder, men de gjorde i hvert fall ikke skade hos oss.
Hva konkluderer vi om Raymond her? Vi var jo litt sinte på ham i begynnelsen,
sånn performativt, får vi kanskje si. Og så kan man jo forstå hvor han kommer fra.
Det må vi si at jeg tror jeg lander på at dette er litt luksuriøs holdning til ...
Jeg føler at de har satt seg i den situasjonen sjøl, ved å skulle drive med alt
og skulle ha så veldig mange sidespor med sånne høymoralske prosjekter
med kule fortegn og "dette her er sånne viktige verdier" og bla, bla, bla.
Ved å gjøre alt dette her, så setter du deg laglig til forhold.
Politikk er ikke en konstant, det er en variabel. Den snur, og den endrer seg og flytter seg.
Overtromvinduet flytter seg, og plutselig står du utenfor.
Hvis du bare lar være med sånne ting, så er du så mye mindre sårbar,
og så er du garantert også så fryktelig mye mer effektiv på det du faktisk driver med, som har verdi.
Det er bare en parallell. Det har ingenting med bistanden å gjøre.
Så har du hørt om den nye Beenux-distroen og Marci?
Nei, nå er vi på nerdesifo her, du skjønner.
Det er mange open-source-software-miljøer.
Det er veldig mye trans-ideologi og mye rare walk-10-holdninger.
Det er en del prosjekter hvor folk blir sparka ut.
Ikke fordi de er dårlige programmerere, men fordi de har ment feil ting.
Så har det kommet en distro av en danske som er kjent som DHH.
Som har en sånn: "Dette skal bare se fett ut. Det skal være gøy å bruke."
"Det skal være effektivt." Og ikke noe sånn weird politics.
Så kommer det helt seriøse uttalelser fra andre. Fordi det har kommet penger inn til prosjektet.
Helt alvorlig uttalelse fra en prominent utvikler i et annet prosjekt.
Som sier: "Ja, nå sender de penger til etnisk rensning".
Jeg har ikke fått memo om at walk-10 er over. Det var veldig gøy å se på.
Det hadde vært lurt å velge sine prioriteter også innen software.
Vet du hva, vi bare lager software. Ferdig!
Så det var det. En ting som har kommet ut av Omachi,
var at de hadde laget en veldig fin radioapp som du kunne høre på mens du brukte ...
Har jeg sett noe som ligner på den i dag? Jeg har det, Trond.
Sidelinja. Ja. Den er ikke lansert ennå.
Men den kommer, og jeg må innrømme at den så retrofet ut.
Har du sett hva jeg kom over på IX på Dovre?
Ja, jeg så innlegget ditt, men det ligger på IX.
Jeg har kommet inn på bensinstasjoner som selger vinylplater,
men det har blitt en sånn greie, så jeg skjønner hvorfor noen velger å ha det.
De solgte masse DVD-er, og så solgte de CD-er,
og så står det et svært stativ med kassetter!
Det var liksom som Mozart, Beethoven og Vidar Lønn-Andersens beste!
Et godt utvalg!
Jeg må jo si at platespiller i bil høres ikke optimalt ut.
Nei, det har eksistert, det. LP-platespiller?
Ja, ja. Mercedes leverte med LP-platespiller i sine luksusmoder.
Og da er det en helt spesiell demping i hele platespilleren,
for at du skal unngå at stiften hopper når du kjører.
Og lodding ... Det krevde sin bil. Du måtte ha en god nok bil før det fungerer.
Så det fungerer noen luksus-Mercedeser og Rolls-Royce.
LP-plater videre ... En sjelden uegnet kombinasjon av teknologier!
Men det finnes.
Svømmebasseng på romferje høres også ut som en krasj.
Men det er litt på det nivået.
Men noen fikk det til å funke, da. Skal vi si oss fornøyd med alle artighetene, da?
Det var vel det. Ha en god dag, folkens.
Send oss en e-post på sidelinja@pm.me.
Kafé Amsterdam. Kom sånn i sekstida.
Detaljer og deling
Faste lenker til episoden, lyden og spilleren.
https://sidelinja.org/c398b2d8/player
https://sidelinja.org/c398b2d8/chapters.json
https://sidelinja.org/c398b2d8/transcript.srt
https://sidelinja.org/c398b2d8/transcript.vtt