Arendalsuka - klimahysteriet lever (såvidt), og Skjervø vil skvise alternative medier
Sidelinja er tilbake etter sommerferien med en gjennomgang av Arendalsuka. Vegard, Trond og Arne diskuterer hvorfor partilederdebatten er strukturelt kjedelig, hvordan langformatpodkaster har tatt over som stedet for reell politisk samtale, og et paradoks i klimaregnskapet der et avgiftskutt på drivstoff ikke ga verken mer trafikk eller mer utslipp — men likevel bokføres som en utslippsøkning. Frps stadig mer rasjonelle klimaretorikk under Tor Mikkel Wara satt opp mot MDGs unge stortingsrepresentant, IPCC sitt tilbaketrukne 8,5-scenario, og Gaute Skjervøs to Arendalsuke-utspill: ønsket om å stenge kommentarfelt og forslaget om å fjerne pressestøtte fra Document.no og lignende aktører. Og vi runder av med en bonus-test, og avklarer om Sidelinja er woke. Med Vegard Nøtnæs, Trond Sørensen og Arne Eidshagen.
Kapitler
Klikk et kapittel for å høre det. Når kapittelet er ferdig, går avspillingen videre til det neste.
Segmenter
Korte, selvstendige utsagn som hvert dekker ett spørsmål eller tema.
Deltakere
Verter og gjester som er med i episoden.
Omtalte
Personer episoden snakker om, men som ikke selv er med.
Emneord
Klikk et emneord for å søke i hele arkivet.
Transkripsjon
Hele den publiserte transkripsjonen — 1159 avsnitt.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og for oss nye og veltrente: Og for dem som bare vil karre seg tilbake til sommerferien.
Blir ferien for lang for deg til slutt, Erne? Ferien blir ikke for lang.
Kunne godt ha kjørt litt lenger der.
Men vi måtte jo en lang ferie til før vi fikk deg tilbake rundt bordet, da.
Ja, det er sant. Jeg har hatt lang ferie.
Du har vært borte lenge, Erne. Men det er ikke for alltid.
Det er ikke for alltid, det.
Nei, det er hyggelig.
Avhengig av det, så er vi happy.
Og du, Trond, du har begynt å trene? Ja.
Vet dere hvordan jeg klarte å få motivere meg selv til å trene?
Jeg må ha noen å gå og trene med.
Det ble ikke meg. Nei, det nytta jo ikke.
Men Peter, vår venn Peter, han ringte meg ...
Vi snakket sammen på telefon, jeg tror det var midt i februar.
Hvor han sier: "Jeg syns du skal bli nestleder i foreningen."
"Fordi du liksom driver og booker til Liberal aften og styrer og ..."
"Jeg er ikke så nøye på titler, Peter. Det er liksom ikke så farlig."
"Jeg er mer opptatt av at noen gjør jobben. Men vi kan gjøre en deal."
"Du må begynne å trene med meg!"
Så ble det utsatt litt, og Peter hadde mye å drive med på kveldene.
Dumme foreninger eller partier som bare var tidkrevende nullverdijobb.
Så da begynte vi å trene, da. Yes, så nå pumpes det jern?
Ja, ja, ja. Pumpes jern og sykles litt på spinningsykkel. Det er ikke måte på.
Jobb har du fått, da? Ja, nå begynner jeg i den nye jobben i månedsskiftet.
Alle her har sett Olsenbaden? Det har vi.
Jeg hadde ikke tenkt jeg skulle kjøre så mye, men jeg skal kjøre litt på sida.
Så ringer det noen som har litt sånn Egon-stemme, og så sier de at "det er millioner",
og da reagerer jeg som Benny og Kjell, da.
Så kaster meg rundt for å få orden på alle førerkort og kurs, som det ble manko på.
Og så blir det start i månedsskiftet, selvfølgelig, fordi han betalte bedre enn jeg kunne drømme om.
Alt som betaler. "Ok, da fornyer vi førerkortet og YSK i fem år til".
Det er jo flere som er med på alt som er gøy.
Eliten her i landet har jo vært nede på Arendalsuka
mens vi avslutta vår velfortjente lange ferie.
Også kjent som Norsk tilkarringsfestival?
Ja, det er ... Demokratiets dansegulv!
Det er så rart når noen sier det på ramme alvor, for det høres så særlig ut.
Og så mener de det! Og så er de helt avsiktige!
Jeg tror det er fordi halvparten sier det med sarkasme,
og andre halvparten sier det og mener det fullt ut.
Og forstår ikke at alle andre som sier det, mener det sarkastisk.
Før vi går til Arendalsuka, og det er jo liksom litt vår pedigree.
Den første ordentlige episoden vi hadde, var Arendalsuka for to år sia.
Men nå har vi hatt vår første lange ferie, som er litt elefantnyttig.
Det ble veldig stille, den ferien.
Men til slutt ble vi etterlyst på internett, så det var hyggelig.
Men vi føler vel at vi har hatt veldig godt av å lansere EFM? Vi var litt tomme?
Altså, det er ikke uten ... Det krever noe å drive med dette her.
Det kan hende at vi til slutt begynte å overdrive litt vel mye.
Ja, så jeg vet ikke hva vi tenker om utgivelsen.
Jeg er ganske sikker på at det ikke blir fem episoder i uka.
Den blir det den blir, føler jeg nå. Men jeg tror nok snittet blir over én i uka.
Det gjør det nok. Men vi får se. Forventningsstyring er vel det vi driver med her.
Jeg husker vi sa på den episoden vi annonserte at vi skulle ta ferie, så tenkte vi at ja ja.
Blir ikke så mye, blir vel en episode eller to i uka, sa vi.
Og så ble det stille i halvannen måned.
Nesten to, faktisk. Litt juging, men det er lov.
Du som holder øye med statistikken: Har vi mistet alle lyttere?
Nei, det er faktisk, til tross for null aktivitet, så er det litt jevnt.
Det er jo ikke store trafikken, men det er litt.
Det er noen som hører gjennom arkivet og plukker opp,
og til og med noen nye abonnenter.
Fikk jeg noen som reagerte på at hjemmesiden vår funker ikke lenger?
Den sidelinja .transistor, hva den het, er ikke så farlig lenger, for den er jo da ikke ...
Den er dau. Den er dau. Så det er liksom sidelinja.no?
Det er det. Og jeg er jo storfornøyd med at veldig få merka noe særlig til at vi bytta over.
Det var et par som lurte på hvor det var blitt av strømmen i ett døgn.
På Spotify og Apple spesifikt. Men det vi har gjort, er å flytte hele strømmen til vår egen side.
Og alt er i våre egne hender nå.
Inklusive kontiene hos Spotify og Apple.
Og de brukte bare litt lengre tid på å godkjenne og flytte over og sånt.
Men nå eier vi på en måte hele kjeden vår selv.
Det er fine greier. Sjølpublisert og uavhengig.
Det kan man ikke si om Arendalsuka.
Nei ... Var det noen som fikk med seg partilederdebatten derfra?
Nei takk. Du, jeg må si jeg satt ...
Jeg hørte ånden, og det merkelige var at jeg tok feil av Arendalsuka med en uke.
Jeg hørte "nå kommer den", og så tenkte jeg "ok".
Men da kjører vi vel opp til å begynne podding igjen, og da må man følge med litt.
Og da jeg satte meg ned for å begynne å følge med, så var Arendalsuka over.
Og det reflekterer også noe med medievanene mine, at jeg leser altså ikke norske aviser lenger.
Det har vært mye mindre om Arendalsuka i norske medier.
Ja, det har det kanskje. Det er liksom ikke det store innslaget lenger,
hvor man har side opp og side ned i avisene og NRK og TV 2 som skal dekke alt mulig rart.
Arendalsuka har fått seg en liten knekk i, for å si det sånn.
Folk er ikke like opptatt av den lenger. Alle ser bare på det som en tilkallingsfestival. Så det er ... ja.
Jeg har vel merket meg at det er kanskje tre ting fra Arendalsuka som vi ...
Som det føltes riktig for oss å diskutere. Det ene er partilederdebatten.
Som jeg tror ingen av oss har sett.
Jeg har hørt om fire mennesker som har snakket om den etter partilederdebatten nå.
Og noen av ... Altså ... Du har sett en del, men ikke hele?
Halvparten, cirka. Jeg så så lenge jeg holdt ut.
Skikkelig innsats, altså. Skal ikke si på sikkert hvor mange minutter det ble.
Ness hørte jeg fortalt at han hadde skrudd av etter et kvarter, for det orka han ikke.
Hadde ingen verdi. Og selv gadd jeg ikke engang tenke tanken på skruden på.
Men to ting til fra Arendalsuka som bare for å foreshadow hvor vi går hen i dag.
Det andre er dette utespillet til Gaute Skjervø om dokument og pressestøtt.
Og det tredje er denne debatten mellom Tor Mikkel Wara og Frøya Skjold Sjursæter.
Stortingets yngste representant fra de brave MDG-ere.
Men partilederdebatten. Det var i hvert fall én nyhet der.
Og det var jo at Ine Eriksen frontet Høyre som partileder for første gang i det formatet.
Jeg må innrømme én ting: Jeg har sett igjen noen terningkaster.
Der fikk vel Ine en sånn midt-på-tre-terning, sånn tre- eller fire-eller noe hot nå?
Jeg syns det så ut som sånn firer og femmere, jeg.
Nei, det er ikke en tre- eller firer eller noe.
Det er vanskelig å argumentere for Høyre, så det gjør at du får noen trekk.
Jeg syns også at kommentatorene var relativt fornøyde med innsatsen.
Hun var tross alt amatør.
Ikke sant? Men nå har vi jo innremmet så mangt som at vi delvis har sett den,
eller ikke har sett den i det hele tatt.
Hva er det egentlig som er så plagsomt?
Det er jo litt interessant hva disse partilederne mener, og partiet deres og ...
Kjempeinteressant! Hadde man fått vite det gjennom å se partilederdebatten,
Men det er jo bare sånne korte utspill. Minutt her, halvt minutt der.
Avbrutt av programleder, eller av noen andre som vil protestere litt, eller et eller annet sånt noe.
Dette har ingen kunnskapsverdi hvor man faktisk får en ordentlig innsikt i noe.
For én skarve gangs skyld, så har jeg et lite forsvar for politikerne når det kommer til det der.
Fordi partilederdebatter og debatter på generell basis er dypt.
Dypt uinteressante. Slik jeg ser det.
Og årsaken til det er programlederne, tror jeg.
Og formatet. Ja, formatet legges opp til en sånn
fordummende, nesten sånn ... partylek.
Nå skal vi ha duell, og det er satt opp et eller annet kunstig,
og ingen får snakke ut, og det er bygd for et publikum jeg tror de kanskje ikke har.
Jeg vet ikke hvordan de får det til, men det er jo ganske godt illustrert
at det er et stort marked for langformat.
Altså Wolfgang Wee og Joe Rogan og alle mulige sånne podkaster som popper opp som paddehatter.
Hvis du vil vite hva partiene står for, så ville det vært bedre å ha et langformat.
Men er det ikke fascinerende, og dette knytter seg litt til det vi kommer inn på etterpå,
også med Gaute Skjervøs kritikk av alternative medier, at ...
De etablerte mediene har ikke på egen kjøl klart
å komme opp med langformats samtale.
Det er jo ganske sært, og så popper det opp som et format som ...
Det er vel egentlig Joe Rogan som har vært trailblazeren for det.
Jeg vet ikke hvor mange langformatpodkaster jeg abonnerer på nå,
men det er sikkert 30.
Ja, det er 30 eller langformat ... Da hører jeg jo ikke alt, ikke sant?
Da har du en meny av samtaler,
og så finner du de tre mest interessante.
Og i et bredt spektrum. Én ting er politikk og samfunn og sånn,
men jeg har noen som er mer teknologisk interessert,
og noen som er mer filosofiske, og noen som er mer vitenskapelige.
Men langformat. Og det virker som det er et format som bare har satt seg.
Det er sånn podkast er. Så du har jo masse korte podkaster også?
Men jeg føler ikke at det er noen store greier, egentlig.
Nei, men du har Næss, du har Wolfgang ...
Du har det refreksjonsrommet og snakk med Silje, og det er sikkert ...
Apropos Snappe-Silje, har jeg vært litt slem nå?
Man trenger ikke å være enig med alt, og like alle innretninger av det, men formatet indikerer jo noe.
Informasjonsverdien. Og Silje treffer jo åpenbart en del folk.
Jeg vet ikke hvorfor de etablerte mediene ikke plukker opp det signalet.
Men jeg har en mistanke om det.
Fordi jeg har prata med folk i det store nasjonale selskapet NRK.
Og de sitter og ser på podkastene og sier at podkaster har jo ikke lyttere.
Det er jo dødt, det er jo altfor lite lyttere på alle mulige podkaster.
Podkastene de har, eller? Nei, på generell basis.
Så er det en sannhet i det, men det er fordi det er veldig mange podkaster med få lyttere.
Og så er det noen podkaster med masse lyttere.
Og så regner de ut et snitt, ikke sant? Hvis du regner ut snittet av alle podkaster,
så blir antallet lyttere per podkast sånn relativt lavt.
Og de som lykkes og virkelig gjør det bra, da.
Men det er jo ikke nødvendigvis sånn at fotavtrykket ditt handler om
akkurat hvor mange lyttere du har.
Hvis den relevante debatten foregår på din podkast, og du har en del lyttere,
så er det klart at det er der det skjer likevel.
Hvis det er der debatten formes ... Ta de litt store linjene på de store tingene, da.
Hvis du virkelig vil ha en dypinnføring i Ukraina, ok.
Da vet jeg om et par podkastepisoder hvor du kan få hvert sitt perspektiv på det.
Fordi det finnes i podkastformat, men det fins i en sånn ...
NRK har en sånn kvartersdybde på lørdager, ikke sant?
Jeg tror de har det ennå, faktisk. Det er veldig spesielt.
Debattene starter ut.
Og så begynner alle idiotene å diskutere det i debatten etterpå!
Ja, men det er et interessant mønster.
Det handler jo om at du dytter folk inn til en langformatsamtale i dybde
om et tema de kan noe om og er glad i og er engasjert i.
Ta et eksempel: Sunniva Rose, som har langformatpodkast om de tekniske aspektene ved kjernekraft.
Pluss litt hatt hatt! Men det er liksom den underliggende plattformen.
Det er jo nesten det perfekte eksempelet på hva podkast er:
At det kan være så sært og smalt og lite.
Og det blir en plattform som blir interessant fordi Sunniva er interessant, hun kan faget sitt,
og hun har litt overblikk, så det blir litt mer bredde på det,
og det er litt aktuelt pga. kjernekraftdebatten i Norge.
Jeg er litt enig med deg i dette poenget med formatet.
At det blir litt show og litt moro, og da mister du mye greier.
Men egentlig er det ikke der hun ligger begravet, for min del.
Det er en helt annen greie som provoserer meg,
som gjør at jeg bare må skru av den jævla debatten.
Det er den ovenfra og ned-holdningen som også politikere har.
Alle later til å være enige med et sånt narrativ som sier at den velstanden som nordmenn har ...
De bra tingene som finnes, det er en gave fra politikerne.
Det er vi som skal gi folk den velstanden de trenger.
Jeg tenker at det er jo helt skudd. Det er de som sitter på folks pengesekk.
Det er ideen om at vi passer på så ikke den velstandsveksten blir for stor også.
Eller overoppheting som vi kaller det.
Denne gangen så jeg et lyspunkt.
Da Stema Martinussen sa at de er opptatt av
at alt ikke skal være så dyrt for folk. Og det er det for så vidt ...
Det er veldig menende av oss.
Jeg mener jo norsk politikk gjør alt veldig dyrt for folk.
Så norsk politikk er jo en krig mot de fattige på mange måter.
Men så viser det seg at nei, de har jo ikke tenkt å kutte alt tullet som staten driver med.
Og ta skattepengene, altså naboens penger, og gi til noen folk,
så de skal få bedre råd! Det er jo helt sinnssykt, hele greia.
Jeg kjenner meg igjen i det du sier. Og det er én uttalelse som falt.
Ikke i debatten nå, men i en annen sammenheng.
Tror vi har nevnt det tidligere, som traff meg på akkurat den måten du snakker om nå.
Det var da den debatten om Norgespris gikk. Og så på et eller annet tidspunkt står Støre i en ...
Og så sier han, som en sånn generøs velgjører:
Den regninga tar vi!
You can't fuck yourself fart enough!
Det er du som ga oss disse høye prisene, i utgangspunktet. Din nisse!
Det er skamløst av ham.
Det som kom ut av debatten, var jo at Støre sa "gode venn" til programlederen.
I sin egen boble med speil alle steder, så det er bare refleksjoner
av hva de selv tenker. Og det er hovedsaken.
Det sier noe om hvor uinteressant debatten er. Og når du ser den uttalelsen ...
Det er helt åpenbart at han ikke mente det nedlatende.
Han mente det som en sånn ... La oss bygge litt relasjon mens vi står her.
Min venn, programleder. Og så tar man det umiddelbart, tolker det inn i den nedlatende gaven.
Gammelmannen sier "lille venn" og klapper på hodet.
Det er så dustete. Ja. Det bryr jeg meg ikke en døyt om.
Men den derre ... Ja, du sier nedlatende. Jeg skjønner hva du mener med det.
For politikken min har ført til at prisene er blitt høye, så jeg tar regninga
for at den blir lavere med penga dine.
Vedum har gjort seg bemerket ved at han vil forlenge dette drivstoffavgiftskrittet.
Da prøver han å lure med seg Høyre og sier liksom sånn at ...
"Men vi vil jo liksom gjøre det lettere for folk."
Hvorfor er ikke dere med på det?
Men det er jo veldig gøy å se Høyre som skal prøve å sikksakkvære dette her.
Det er veldig gøy, for Høyre var jo de som la fram forslaget sist,
og nå er de imot det, og så prøver de å si "ja, men vi må ha stabile vilkår".
Hva er det dere driver med, da?
Her har jeg en viss ambivalens når det gjelder akkurat denne drivstoffavgiftsgreia.
Jeg syns det fletter inn i det narrativet jeg kom med nå.
Politikerne sier "å, men vi gir et unntak for å være greie med dere"
"så dere skal få det lettere i en vanskelig tid" og sånn.
Men altså, hva faen, hvorfor kunne dere ikke hatt lave avgifter in the first place?
Det er forelderen som har en liten unge.
I dag er det lørdag, så da blir det ikke ris.
Sånn sett kan du si at ... Jeg har et ambivalent forhold til Høyres standpunkt.
Jeg skjønner jævlig godt at du ikke skal drive med en sånn unntaksting hele tiden.
Men det du derimot burde drive med, det er å ha ...
Dette er mitt poeng, som jeg har gjort overfor flere, spesielt Frp-politikere.
Jeg skjønner ikke helt hva Høyre driver med.
Dere forstår ikke at Høyre sier de er for skattelette. Så er det kun for skatt.
De er for å øke avgiftene tilsvarende hele veien, så alt skal bli dyrere å gjøre.
Men hvis du får et lite overskudd, så skal du få lov til å betale litt mindre skatt av det.
Det er Høyre i et nøtteskall. Mer avgifter. Og så er det en annen ting med dette drivstoffgreiene.
Du må dele det, for du har det som går på næringslivet, som gjør
at alt blir dyrere hvis transporten på ting blir dyrere.
Hvis du ser på det for privatpersoner, så er det nå sånn
at du har 70 % av de som kjører bil, som betaler 100 % for å holde veier i gang.
De slipper å betale, og det er en helt sinnssvak omfordeling nedenfra og opp.
Men det er jo verdt å nevne i sammenhengen, fordi skjevheten i avgiftsregimet
mellom el og fossilt er selvfølgelig ganske drøyt. Men det er ganske mange regnestykker som ...
Peker i retning av hvor mye mer bilistene betaler enn veiene koster.
Ja, men det har ikke vært helt så gærent nå de siste årene.
Du husker at Frp kom inn i regjering? Det ble litt mer investering i veien?
Det som var greia, var at Frp, når de ikke fikk lov til å kutte i noe,
og så hadde de lovet masse penger til vei, så brukte de bare veldig mye mer penger på vei.
Så spiste de opp hele den biten som på en måte var ...
Ren fiskalinnkreving. Så nå tror jeg det er sånn ...
Når de sier nå at hvis denne veibruksavgiften ikke kommer inn,
for det er jo den de kutta, så hvor skal vi ta pengene til å betale vei da?
Det ville jo vært et godt prinsipp i en økonomi drevet rasjonelt.
Men hvis vi skal fortsette det ... Vi kan jo begynne å stille det spørsmålet på andre felt.
Da tror jeg det blir bråstopp. Hvis vi sier:
Men vi må jo ha et avgiftsregime som sørger for at de som bruker tog, betaler for toget.
Da hadde du ikke fått finansiert noe tog, i hvert fall. Da blir det veldig lite tog igjen.
En annen slags mysterium ...
Nå tenker jeg fortsatt på dette med dieselavgift eller drivstoffavgifter ...
For noen år tilbake var jo alle enige om at de avgiftene de måtte jo i taket.
Og trusselen mot folk, ikke sant. Men plutselig er det sånn ...
Nei, det er ikke så nøye det.
Skal vi ta en gjennomgang i surrealismen i dette?
Her er det flere lag. For det første ...
Når vi kuttet i avgiftene, så ga det automatisk økning i norske CO2-utslipp.
Prisene i markedet har ingenting å si for CO2-utslippene våre.
Mens avgiftene, derimot, de påvirker hva vi rapporterer
og hvordan det beregnes at vi har utslipp.
Så det er ikke basert på reelle utslipp, det er basert på hvor mye tiltak dere har her.
Og en avgift er et tiltak, og da regner man ut at et tiltak gir så og så mye i utslippskutt.
Nå ser Vegard ut som han skal dette ned fra måneden, men takk.
Jeg har sluttet å bli overrasket, men ...
Samtidig viste det seg at når man kuttet 4,5 kr i avgift på bensin og diesel ...
Hvor mye tror dere trafikken økte? Null.
Det var ingen økning i trafikk, det var ingen økning i utslipp.
NAF kom med disse tallene for en drøy uke siden.
Men vi har et problem med vårt regnskap, som vi leverer nå, fordi vi har økt våre utslipp.
Avgifter. Og ... det henger ikke sammen.
Dette systemet er jo konstruert av de beste av oss.
Det er én ting jeg ikke helt har hørt ennå, men som jeg bare holder pusten og venter på.
Det er at man skal komme med beredskapsargumentet. Pga. beredskapen må bieselavgiften ned.
Da kan vi opprettholde bosetting i distriktene, og det er god beredskap.
Ta det helt med ro, beredskapsargumentet fremmes kun på X,
og dermed ligger det "under the political elite".
Så de kan ikke gjenta det som blir sagt der uten i det.
Tror nok Vedum har brakt til torgs noe beredskap her og der. Røddiesel er beredskap.
Ikke bare røddiesel, altså sang og dans også er visst beredskap.
Det er Arendalsuka! Hva var det de hadde?
Noen hadde telt gjennom alle arrangementene og funnet ut at to tredjedeler
hadde noe med beredskap å gjøre. Det var mye kulturreisning som var beredskap.
Årets buzzword. Dette er hva vi trenger på plakaten vår for å få mer overføringer.
Og jeg så det tilfeldigvis med Ine et par ganger.
Hun var litt i fokus i begynnelsen av sendingen da jeg orka å være der.
Hvor programlederen, som fikk kjempegod kritikk av sine journalistkolleger ...
Det han driver med, er å ta hvert sammenhengende resonnement som kommer,
og si: Nei, nå må du svare på spørsmålet ja eller nei. Hva er poenget?
Er de ikke ferdige med å omskolere Suvatnet ennå?
Jeg trodde det var han som skulle styre debatten, men fant ut etterpå at det visst ikke var meninga.
Debatten er i gang 25.8.
Mulig han ikke er ferdig hjernevaska ennå.
Fortsatt i vaskemaskinen på NRK.
Han lirer bare av rentehistorien, som man skulle tro han burde skamme seg over.
Jeg må spørre: Har Støre noen gang gjort et godt inntrykk på deg?
Han har gjort bedre inntrykk enn denne gangen. Mindre dårlig, om du vil.
Det har blitt litt vanskelig etter den der ...
Lov i lavere rente-greia?
Reklameplakater på trikken med lavere rente.
Det har jeg aldri sagt. Og jeg ljuger ikke.
Jeg hører noe her.
Det er mange år siden han fikk navnet Jugu-Jomas.
Så føler jeg at det burde vært brukt mer i det offentlige, faktisk.
Jeg vil hoppe litt tilbake, før vi var innom hva som setter agendaen.
Så ble jeg sittende og tenke på det mens vi prater om alt mulig rart nå.
Hvordan man ser på klimapolitikk nå. Det har endret seg ganske drastisk.
Han har flyttet det Overton-vinduet. Hvor gjorde han det?
Han skrev en bok, så gikk han rundt og besøkte podkasten.
Ja, han kom på sidelinja! Han har selvfølgelig vært innom oss også.
Det ble gjennombruddet.
Jeg skal fremdeles påstå at en av de mest interessante podkastsamtalene han har hatt,
den hadde han med oss, for da snakket vi om moral og menneskesyn i den ene episoden.
En helt annen episode med Øystein enn alle andre har hatt.
Og så var han på Liberal Aften. Det var han også.
Den fikk vi dessverre ikke tatt opp.
Men også når man plutselig begynte å snakke om det norske offentlige forbruket ...
Det var jo en del snakk om det, og det er jo ikke noen tvil.
Are Søberg som Sløseriombudsmannen har satt den agendaen,
og så plutselig så kom Beck Holte.
Jeg er ikke nødvendigvis stor Beck Holte-fan,
men etter at han hadde skrevet bok og vært noen runder i podkaster og sånn,
så er det agendaen. Agendaen for hva vi skal ha i settes egentlig mye.
Mer i podkastene, i de store linjene enn i de vanlige mediene?
Så syns jeg samtidig den Beck Holte-biten er litt illustrativ for noe.
Vi har snakket om den boka, og jeg tror vi er enige om at det er riktig tematikk.
Og det er litt sånn filosofiske overtoner, det er lett å være enig med.
Så er det rett og slett for dårlig resonnert og researcha til at ...
Det henger helt sammen, ikke sant?
Jeg tenker han prøver å presse fakta inn i sitt eget narrativ,
og så gjør det litt vondt av og til.
Jeg har veldig lyst til å høre en lang samtale mellom Arne Eidshagen og Beck Holte.
Men jeg tror ikke det blir så interessant, fordi jeg tror Arne vet hva han snakker om.
Og jeg tror ikke Beck Holte er så ... Du kan ikke lage den historien han har laget, på det grunnlaget.
Og ha dyp innsikt i de tingene du ser på, ikke sant?
Nei, men det blir jo desto mer interessant, for spørsmålet er om Beck Holte
kommer ut med et nytt statsbudsjett som henger litt bedre sammen.
Poenget mitt er at forskjellen på Beck Holte og Øystein Sjølie er at Beck Holte kommer inn
og skaper enorm oppmerksomhet rundt den tematikken. Og så må du liksom si at fra vårt ståsted ...
Dette er jo netto positivt, for nå får vi litt fokus på de tingene vi er opptatt av, selv om argumentet
i seg selv er ganske dårlig. Det er en veldig viktig tematikk.
Og så har vi samme holdning til Øysteins bok, og nå må vi faktisk få fram kalkulatoren
og regne seriøst på ting. Vi må behandle klima som et politikkområde
som det stilles krav til, ikke sant?
Og forskjellen på de to er at Øystein kan backe opp saken sin fra bunn til topp.
Beck Holte kan det ikke. Og det kommer motbøker som egentlig kler av argumentet ganske mye.
Det er ikke sånn at den ene har vunnet eller tapt debatten,
men det er så mye usikkerhet i det offentlige rom på det
at det er lett å avvise den underliggende debatten,
basert på feilene som Beck Holte har gjort.
Det er mye vanskeligere med oljeboka og Shirley.
Kvalitetsmessig er jeg helt enig med deg, men det overordnede narrativet til Beck Holte er:
Vi må slanke staten og kutte litt skatter og avgifter.
Det henger igjen hos oss og hos høyresiden.
Jeg tror inntrykket på venstresiden er at dette er en useriøs debatt,
fordi det er så mange faktafeil, og du kan vise til dem.
Kan du tenke deg å skrive en bok, Arne? Ja, det var det, da.
Kanskje man prøver å lage et lite oppsett?
Du har din egen bokklubb, og du vet at du har lanseringsplattform.
Apropos boklanseringer: Vi har en fyr som skal lansere bok
som kommer på liberal aften om halvannen uke.
Han skulle da komme tre uker før boka skulle gis ut
og presentere den for oss.
Det er jo hyggelig med en sånn prelanseringssak.
Lars-Erik Løvaas Gjerde heter han, og han har skrevet bok om skole.
Boka hans slippes den tirsdagen som vi holder liberal aften!
Så vi blir vel egentlig boklanseringa hans!
Men uansett ... Vi har også huket tak i Ola Buxrud, som er en ...
En interessant mann. Han er ikke redd for å mene noe om skole,
og han har drevet med skole lenge, og han er ganske gjennomtenkt og tydelig.
Og disse to er ikke nødvendigvis helt enige?
De er ikke nødvendigvis det heller. Jeg møtte den godeste Gjerde på torsdag.
Og så har jeg pratet litt med Buxrud ... Jeg er veldig spent på hvordan DNM-setupen går.
Men det viste seg at Gjerde i utgangspunktet var veldig interessert i å få tilbakemeldinger fra Buxrud.
Så jeg tror det er respekt for mannen der ute.
Noe annet ville være rart, ja.
En annen morsom ting: Vet dere hvordan jeg visste at Buxrud var en veldig bra kandidat?
Det var fordi jeg spurte Bent Johan Mosvell om han kunne ta den samtalen om dette.
Men det viser at han er jo da på reise.
Men når han sier at ... Prøv å høre med Ola Buxrud.
Han er konservativ, men han er veldig flink.
Og når Bent Johan sier at en fyr er konservativ og veldig flink, da er dette kjipt!
Det holder! Ok, dette er mannen dere skal ha tak i.
Og han takket ja og syntes dette var kjempegøy.
Det blir fint. Datoen, siste tirsdag i måneden, så det er siste tirsdag i august.
Det er 25. 25. august ...
Vi begynner å drikke øl klokka seks, så begynner de å prate klokka sju.
Alt cirka. En kafé i Amsterdam, gratis inngang, midt i Oslo, hyggelige folk, god stemning.
Ingen påmelding. Ikke vær redd for å gå opp på podiet, det er der eventet foregår.
Og selv om dørene er dratt igjen, så er det bare for lydens skyld.
Hvis dødene har gått igjen, så er det bare å komme ...
Napp dem opp. Ei i rommet.
Eller vær litt diskré så ikke du forstyrrer alt, men det er bare å komme inn.
Du var inne på, Trond, endrede holdninger til klima.
Og vi har vel snakket om tidligere at med Øysteins ansettelse i Frp,
så har retorikken til Frp blitt strammet opp og systematisert på en måte som vi kaller ...
Kan jeg si det på en annen måte?
Frp har blitt mye ryddigere på sin klimapolitikk,
og de klarer å backe opp deres politikk og ståsteder med rasjonale.
Det har rett og slett blitt veldig bra.
Og den som fronter dette for Frp, er nå ikke mannen som gjorde det,
han Aron Nilsen som vi hadde på liberalaften, men Tor Mikkel Wara.
Han er dyktig.
Han er det. Og så må jeg jo fortelle, da ...
Fordi det var en debatt mellom Tor Mikkel Wara og Frøya Skjolds Sjursæter fra De Grønne.
Og det var vel Politisk kvarter som var nede i Arendalsuka.
Og jeg så ikke diskusjonen. Og så leser man jo, da, der man kommer over ting, at ...
Ja, nei, dette ble jo ... Tor Mikkel vaska gølvet med Frøya, eller noe sånt.
Jeg satt med et inntrykk, og dette avslører jo kanskje kildebaies og sånne ting ...
Jeg satt med et inntrykk av at dette hadde gått veldig veien for Vara.
Og så blir jeg sittende og snakke med en svært oppegående dame, som sier ...
For å være ærlig ...
For alderen og for ...
Men du ender jo opp i en situasjon hvor du ikke helt kan stille samme krav til henne
som du kan til en voksen stortingsrepresentant.
Og så er det en sånn holdning til ...
På den ene siden skal du ha et representativt utvalg på Stortinget.
På den andre siden skal du ha kompetente mennesker. Du må ha en eller annen balanse.
Jeg kjenner med meg selv at jeg er veldig skeptisk til 20-åringer.
Det er klart.
Det føles som 30 hadde vært en bedre nedre grense.
Men samme det. Frøya er flink, og så sier hun ...
Hun jeg snakket med ... Så du den debatten?
Frøya kledde jo helt av Tor Mikkel Wara.
Jøss. Og du får inntrykket av at du har lest veldig baiest kilder.
Ja, du må faktisk bare gå og se den debatten.
Vi kan snakke om det en annen gang, når vi begge har sett selve debatten.
Og jeg skjønner ikke hvordan det går an å se en debatt så ulikt.
Jeg sitter og ser igjen dette. Jeg syns alt Vara sier, henger på greip.
Og det er sånne ting som ... Det er kanskje litt brannfakler.
Men det er sånne ting som at fossil energi har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom. Rød klut.
Jeg så det var en sånn Civita-forsker som gikk helt bananas når han så dette.
Cicero, tenker jeg. Cicero, mener jeg.
Sorry, jeg skal ikke ... Det kunne vært Civita. Det er mye rart der òg, men ...
Cicero spiller ikke som divisjonen av Crazy?
Nei. Hva var det denne forskeren het igjen ...?
Elin Lerum Boasson. Og hun protesterte altså på dette narrativet
og prøvde seg på en teknikalitet av en omskrivning
for å si at nei, tilgangen til fossil energi har jo ikke hatt noe å si.
Og hun prøvde å se at det var ikke det som egentlig hadde blitt sagt.
Og derfor hadde ikke i dagens og fremtidens samfunn denne energitilgangen noe å si.
Det var egentlig hennes ...
Det er litt perspektivløst. Men argumentet man fremfører
på klimagærning-siden, er vel noe sånt som at man anerkjenner at energitilfang er bra,
men man antyder da at skadevirkningene er større enn oppsidene.
Det er mer eller mindre argument, ikke sant? Men det skal ikke regnes på?
Nei, det skal ikke regnes på. Du har ikke noe belegg for å si det.
Så det er helt sånn tatt ut av luften, men det føles riktig.
Og Frøya står altså gjennom hele denne debatten på Politisk kvarter
og så gjentar hun to ord:
Klimakatastrofen og "dette er en eksistensiell krise".
Og jeg er nesten litt skuffa over å overvare at han ikke tok det hardere.
For når du sier eksistensiell krise, så er det noe annet.
Det er noe annet enn et stort problem som kan løses.
Eksistensielt til et problem, det er ganske mange divisjoner og forskjeller.
Det betyr bare at eksistensen er truet, hvis det er en eksistensiell krise.
Det er det det betyr. Så menneskeheten utryddes, ikke sant?
Eller i hvert fall ... Desimeres, eller et eller annet, av disse årsakene.
Det fins ikke noe belegg for det. Det fins et belegg for å si
at det er alvorlige konsekvenser, men ikke-eksistensiell krise.
Så retorikken er jo sånn helt over the top, og det føles som haleenden av klimahysteriet.
Og at du fortsatt kan slippe unna med det. Men det er liksom ...
Et halvår, år, to år til, så kan du ikke si de tingene der lenger.
Uten å bli ledda av scenen. Det har skjedd store forandringer.
Hva er greit å si og ikke?
Vi er ikke på klimabrøltiden lenger.
Argumenter var ikke poenget engang,
men hvor det bare handlet om å føle veldig sterkt.
Men det har vært snakka om at vi må vedta at det er en krise.
Kriser er ikke noe du vedtar, det er kriser som oppstår.
I lange tider skulle man jobbet for å få et politisk vedtak om at ...
Det var en krise. Det er jo helt spinnvilt å ha en sånn tilnærming til verden.
Men jeg merket meg også, fordi vi nevnte at vi hadde hatt Øystein på foredrag
på liberalaften. Tilfeldigvis, da den kvelden var, så dukket det opp et par mennesker
som ikke skulle på liberalaften, men endte opp på liberalaften og foredrag
med Øystein Sjøli, som var arbeiderpartimenneske. En kommentator fra Dagsavisen ...
Og det var litt fascinerende, altså, fordi at hun LO-dama ...
Hun måtte reise seg opp midt i foredraget til Øystein og bare gå,
fordi dette var klimafornektelse, det.
Det gikk ikke an å høre på, fordi det var uakseptabelt.
Det som slår meg, fordi det er en sånn emosjonell reaksjon på det ...
Og det var jo det jeg opplevde i denne samtalen også ...
Du har et operativsystem som filtrerer ut substansen i retorikken,
så lenge den peker i riktig retning. Det er mitt inntrykk, subjektivt.
Og det der med å bli veldig provosert eller veldig skuffa eller noe sånt,
så handler det jo ofte om at du føler at det er noen spilleregler som er brutt.
Det er noe uuttalte ... Det hadde vi ikke en avtale om.
Og jeg lurer på om det klimahysteriet har bygget et samfunnsmessig operativsystem,
som har laget noen underliggende, uuttalte normer
om hva det er lov å si og ikke lov å si.
Og at det du ser nå, når Overton-vinduet flytter seg,
og alle de som har vært inni det, men nå begynner å merke at de ser en vegg
der de ikke forventet at den skulle være ...
For å tydeliggjøre det: Når hun reiste seg og gikk, så drev Øystein ...
Han drev og viste henvisninger i boka som var henvisninger til FNs klimarapport.
Han siterer hva det står i dette bindet, som de har til enhver tid henvist til.
Og når han henviser og sier "dette er det som står der" ...
Da er det plutselig klimafornektelse.
Det er noe klimafornert.
Men det var altså det hun ikke tålte.
Det var liksom at ... Nå må vi se etter hva det står i denne store rapporten.
Jeg har vært klar over i mange år ... Jeg har ikke satt meg ned og lest rapporten.
Men jeg har vært klar over at den ikke henger på greip med alt vi ser i media.
Men hun har jo heller ikke lest denne rapporten. Hun har bare lest det som står i media.
Hun har sannsynligvis et litt annet mediebilde enn det jeg har.
Jeg syns jeg fikk med meg en overskrift for ikke så lenge siden
hvor det står at forskere avlyser dommedagsscenarioet på Cleanup.
Det var jo det siste scenarioet. De sa også sist at det er et usannsynlig scenario.
Dette scenarioet krever at vi slutter å bruke olje og gass
og isteden går over til å bruke kull til å drive biler.
Vi må lage drivstoff av kull for å kjøre bil.
Det er IPCC 8,5-scenarioet. Det har ikke vært et reelt scenario.
Det har bare vært et krisemaksimeringsscenario.
Poenget med scenarioet er å gå i enden av skalaen.
Men så er problemet det at pressen og Træval ...
De ser at det er det som er for fremskrivningen.
Men det som har vært tematisk gjennom mange år nå,
er at hvis du er på riktig side, så kan du ta ekstremversjonen.
Og med straight face dytte det opp i trynet på folk og si: "Du tar ikke klimaet på alvor".
Hvis du hadde gått andre veien, så hadde du blitt kjeppjagd av scenen!
Du hadde aldri blitt invitert på NRK.
Jeg skal ta et annet perspektiv, hvor galt man kan klare å lese dette.
Nå forsvant det scenarioet. Og så har vi han kommunikasjonsdirektøren i Fornybar Norge.
Jeg husker ikke navnet på ham.
Det var han som diskuterte med Hesthammer på Wolfgang i "Tre timer", bl.a.
Som da kom på en podkast, jeg tror det var hos Minerva.
Så snakker han med Nils August Andresen, og sier:
Nei, det scenarioet er fjernet fordi vi har hatt en så vellykket klimapolitikk i Europa.
Og det skal sies, cred til Nils August Andresen, som bare kler av han det og sier:
Vi står ikke for veldig lite utslipp globalt,
og den reduksjonen vi har hatt her, har bare kommet i form av en stor økning
i Asia og USA og alle andre steder.
Og han virker helt forvirret, fordi han tenker at:
"Nei, vi har bare hatt en vellykket klimapolitikk i Europa, så da har dette gått bra".
Det passer veldig godt inn i det bildet, hvor politikere tror at det er de som skaper virkeligheten.
Eller folk der ute. Eller for ikke å si: virkeligheten selv skaper virkeligheten.
Det er et objektivt antall tonn CO2 i atmosfæren, og du kan telle det.
Eller du kan anta at politikktiltakene dine i Europa har fungert,
fordi de er kjempedyre, uten å telle.
Så går vi tilbake til det jeg forklarte om hvordan vi teller dette i regnskapet.
Så blir det komplett kaos, ikke sant?
Det du merker nå, er den derre ...
Fakta har kommet i inngrep med debatten, og det er ikke klimafornekter-fakta.
Fungerer det sånn som du sier?
Og du blir holdt litt mer til ansvar for at det er sant.
Og det er åpenbart veldig uvant for informasjonssjef som du burde vite bedre.
Det er helt utrolig å være så dårlig opplest, så dårlig forberedt i en sånn rolle.
Jeg er overrasket over at den mannen har jobb i Fornybar Norge,
etter så mye famøse uttalelser og intervjuer.
Det er sånn barneskole-, ungdomsskolenivå på kunnskapsnivået hans.
Skulle ikke tro du har deltatt i samfunnsdebatt
og vært satt deg inn i noe av det du driver med, noen gang,
og så har du fått - hva skal jeg kalle det - arbeidsuke?
Operasjon Dagsverk for litt sånn.
Et lite lyspunkt i dette, som jeg syns jeg har merket flere steder,
og som du illustrerer nå ved å vise til Nils August Andresen i Minerva.
Syns Minerva har blitt litt mer framoverlente, litt tøffere i kantene?
Ja. Fortsatt sier rumpa her og der, men ...
Jeg syns det er helt ålreit å høre på Nils August Andresen på podkast,
så lenge han ikke drar inn sånne attakkpensjonister.
Sjølradikalisering? Proletarisering.
Men de kaller det for sjølradikalisering. Nei, sjølproletar...
Det heter sjølradikalisering, altså. Poenget er ...
Jeg vet hva sjølproletarisering er, for det driver de gamle AK-oppi-gjerne med.
Det er ganske klassisk at Minerva har gått med på det navnet.
De samtalene syns jeg ofte er litt uinteressante.
Jeg syns egentlig ... Det er Magnus Marsdal og Nils August
som pludrer en time om et eller annet. Sånn ser jeg det fra høyresiden.
Så snakker man om det. Jeg syns Nils August er altfor høflig.
Ja, han er for høflig. Og det er litt sånn utvalget av gjester.
Jeg føler at han setter seg selv som ytterpunktet.
Og så ingen til høyre for meg. Men jeg skal snakke med alle på den andre siden.
Og det syns jeg er litt gjennomgående.
At han er fra meg og innover mot sentrum av overtonevinduet, som er aktuelt.
Og det er litt talende for det underliggende operativsystemet vi snakker om,
i samfunnsdebatten eller overtonevinduet, eller hva det er for noe.
At det er ingen grenser på venstresiden, og det er veldig klare grenser på høyresiden.
Og også illustrert ved at høyrepopulisme er et begrep som brukes ganske ofte fra Frp og Frp.
Venstrepopulisme er veldig sjelden referert.
Altså ... Det kommer opp innimellom, men det er ikke noe etablert ...
Du ville fått større problemer med å få en tilfeldig fyr på gata
til å forklare venstrepopulisme enn høyrepopulisme.
Og det handler ingenting om at det ene finnes og det andre ikke finnes.
Det handler bare om at det er ikke fokus.
C-formelen har vært og vært litt populistiske.
I motsetning til sånn idiot-kommunistparti som de forgjengerne deres var,
så har vi nå klart å få en litt sånn folkelig appell,
og det kunne jeg gjerne kalt populisme.
Ja, og jeg mener, hvis du skal i retning av en definisjon,
så handler det jo om kortsiktige løsninger,
det handler om å hoppe på sånne trender som ...
Vinner deg, velgere. Men som ikke nødvendigvis løser problemer, det løser symptomer.
Det er litt ... Kanskje det man tenker på når man sier populisme?
Hvis du sier høyrepopulisme, så er det ofte sånn:
Ja, vi må kaste ut alle innvandrerne, selv om ...
Eller en eller annen innvandrer, eller et eller annet sånt noe.
Eller vi må bare sette ned alle skattene, men alle skal også få mer tjenester, eller den type ting.
På venstresiden så er det jo den derre "alt gratis".
Kanskje fordi de er sånn hele gjengen?
Jo, men hele SV er et populistisk parti i den forstand.
De kan kaste seg på enhver trend og si "dette må vi sende mer penger til".
De sier jo at de vil sette opp skattene,
men det er sjelden samsvar mellom hvor mye de tenker å sette opp skattene,
og hvor mye de tenker å gi ut gratis.
Så liker de å bruke ordet "regulere". La det bare reguleres.
Det er ingenting med det partiet som går bra. Alt er bare skudd.
Det er 99 % treffsikkerhet på å si at "hva mener SV?", da går jeg motsatt vei.
Ja, det funker ganske ofte for meg.
Men det finnes en løsning på dette her.
For å få dette overtomvinduet tilbake igjen... Det er hvis vi bare kutter ut kommentarfelt,
At man sier slemme ting til politikere.
Skal vi snakke litt om Skjerve? Vi skal komme tilbake til det.
Jeg har lyst til å starte et sted her.
Jo, altså ... Disse politikerne, spesielt ungdomspolitikerne,
har vært veldig opptatt av at det er så mye hat og hets og alt mulig sånt nå.
Og så, etter Gaute Skjerves utspill om at kommentarfeltene må stenges,
så kom Simen Welle på banen i Arendalsuka i et sånt revolverintervju.
Fra en avis. La oss høre den veldig korte passiaren her:
Kanskje ikke du skal late som om du er verken Max Manus eller Sønsteby,
men det han sier til slutt der, fordi vi får litt kjeft, det føler jeg stemmer veldig bra med realiteten.
Det de kaller hets- og hatefulle ytringer og alt mulig sånt, det er bare kjeft i kommentarfeltet.
Ja, og jeg vil jo veldig ofte påpeke at det er fortjent kjeft!
Så er det ikke sikkert det er velformulert og velartikulert og ... Hva skal jeg si ...
Det kommer fra hjertet mer enn fra ...
Uakademisk språk, Sørensen.
Det er vel sånn du fikk brukerkontoen din på X suspendert?
Ja, det var fordi den forrige kontoen ikke fikk lov til å leve lenger.
Jeg så disse ungdomspolitikerne komme med eksempler på hva de hadde fått servert
i kommentarfelt, og den ene kommentaren som ble lagt fram som eksempel ...
Det var veldig få av dem, men jeg tenkte at dette var ille.
Kanskje litt drøyt, men ok. Men så plutselig dukker det opp.
Altså, enkelt og greit: Veit du hva? Du er inkompetent!
Det hadde vært fint om du slutta med politikk!
Og det var et eksempel på en hatefull ytring!
Jeg husker jo hun Navarsete, at det kokte over for henne en gang
med en eller annen velger som var veldig sint for noe. Og så kom den derre: "Du aner ikke hva du snakker om!"
Og så var jo alle med på at: "Ja, ja, men det går an å koke over og ..."
Men det er på det nivået. Det er ikke verre enn det.
Det kommentarfeltet gir uttrykk for, er først og fremst frustrasjon.
Ja, og vesentlig å påpeke er at det er frustrasjon fra de uten makt,
rettet mot de med makt. Og du skal være litt forsiktig med hvor fintfølende du er på ...
Kritikken du mottar fra den type kilder.
Og der syns jeg kanskje mye har gått for langt.
Det er det motsatte av Navarsete-eksemplet ditt.
Du har en slags Lahlström som kjefter på en eller annen lokalpolitiker.
Det sparker nedover, at en eller annen skriver noe frustrasjon i et kommentarfelt.
Det sparker oppover, og det må du kanskje tåle litt?
Det er litt mer rom for å slingre og trå.
Min påstand er at disse unge politikerne er akkurat som alle andre ungdommer.
De har fått så lite motstand gjennom sitt yngre liv
at de har ikke lært å få kritikk fra barnsben av.
Når de nå mottar kritikk, så skal den være fryktelig velformulert og riktig og avbalansert,
for at de ikke skal falle over i denne: "Og dette var hatefullt.".
Eller "dette var trakassering eller hets" eller et eller annet i det nivået der, da.
Samtidig er det et spørsmål om vi kan redusere det til et generasjonelt fenomen,
eller om det er et klassefenomen.
I den forstand at eksponenten her, for å tale vår sak - det er Simen Velle,
og han hører til den generasjonen - har dette perspektivet at jeg skal faktisk tåle litt.
Mens andre i hans generasjon er kanskje og typisk på ...
Det som er interessant, er at man har jo undersøkt dette.
Så viser det seg at Simen Velle får mest av de slemme meldingene og trusler
av alle disse ungdomspolitikerne.
Når han tar det standpunktet der, så begynner de andre å få en veldig dårlig sak.
Det har vært flere sånne undersøkelser. Det er en sånn vedtatt sannhet
at det å være kvinne i offentlig rom er vanskeligere enn å være mann.
Og hører til stadighet ...
En eller annen som kommer ut av obskuriteten og får "fifteen minutes of fame",
og så er det litt vanskelig å takle. Det er det sikkert for alle.
Og så blir det gjerne et sånt intervju med hetsen i kommentarfeltene, og hva du får mot deg.
Veldig ofte er det kvinner som sier at det er vanskelig å være kvinne i offentligheten.
Og nedsettende om meg som kvinne, og sånt.
Og så er det, som du sier, Trond, veldig sjelden man får se eksempler på det.
Og så er det noen ganger hvor man faktisk har sett eksempler på det. Og da er det litt sånn: Hm ...
Ja da, jeg ser at de to kommentarene er langt over streken, men resten er jo egentlig sånn.
De er politisk uenige med deg. Og så har det i visse tilfeller vært gjort med menn som kommer i samme situasjon.
Nei, de syns ofte ikke det har vært så trøblete.
Og så ser du på kommentarfeltene deres, og så er de akkurat like ille.
Selvfølgelig med en annen tone og tekstur,
fordi at menn får litt andre nedsettende ting mot seg.
Og så kan han selvfølgelig argumentere for at det er verre med de tingene kvinner får.
Men det føles for meg som at det er et tolkningsfilter hos mottaker.
Var ikke noe maske ute med en liten sleivkommentar som ...?
En kjønnslig karakter mot "The Rest of History-duden"
i forbindelse med hans positive holdning til Odysseen-filmen.
Det så jeg ikke. Han refererte til ham som en "cookhold".
Cuck, ja.
Jeg prøvde bare å tenke på sånne kjønnsbaserte negative uttrykk
som også kunne gjelde menn. Det ville vært et eksempel på akkurat dette.
Talking har blitt et sånn gjennomgående ...
Yes. Men så var det dette med kommentarfeltene.
Det er jo noen som ikke er så glad i dem, er det ikke det? Skjerve?
Skjerve, han fikk det for seg at redaktører skulle stå i skolerett
for han å forklare hvorfor de tillot kommentarfelt.
For han tenkte jo at det er ... Som meg som politiker har rett til ...
Å begynne å utøve press overfor pressen om hvordan de velger å fungere.
Falle kan jo melde seg i AUF og klappe når Skjervøy holder innlegg.
Så hvorfor skal man ha behov for å uttrykke seg på en annen måte?
Det er litt mer han sa, ikke sant?
Uten at det materialiserte seg til veldig konkretiserte forslag, så var en av påstandene ham ...
I dette Arendalsuke-utspillet hans
var jo dette med at pressestøtten går også til helt useriøse aktører
som Dokument.no og I Nyheter.
"Vi kan ikke ha skattepengene våre i sånne ting, og vi må stille krav."
Så blir det svart fra de hold, og vår venn Benjavin har jo svart i flere,
både i artikkelform og på X og sånn, at ...
Det er faktisk en del krav, og vi oppfyller dem.
Og problemet til Skjervøy er at da må vi endre kravene,
sånn at vi ikke oppfyller dem lenger.
Men det kan man jo mene, og jeg er langt på vei enig i
at Dokument ikke er et kjempegodt ...
Det er en crap i avis. Og Ei Espen Teigen har blitt en fryktelig crappy journalist.
Ja, og hvis det var opp til meg, og jeg tenkte på samme måte som Skjervøy,
vi har vært i problemer.
Det er en dønn useriøs avis.
Jeg har veldig store problemer med Rødt-avisen også. Nei, Klassekampen, mener jeg.
Det Skjervøy spiller opp til her, er at vi ut fra politiske preferanser
skal velge hvem som får og hvem som ikke får.
Det er dette evige kritikkpunktet vi har mot offentlig støtte til alt mulig rart.
La oss trekke dette tilbake noen måneder. For da sto Skjervøys våpendrager...
Vi kan legge kriterier om at man må være medlem i Redaktørforeningen
for at de skal få pressestøtte i det hele tatt.
Og så står Skjervøy nå og forteller pressen hvordan pressen skal drive pressefaglig arbeid!
Ja, og det derre med Redaktørforeningen er i seg selv problematisk.
For da har du gitt en privat klubb med egeninteresse et portvokteransvar inn i en profesjon.
Går igjen i det korporativistiske Norge.
At du finner sånne interesseforeninger med de beste intensjoner,
som skal få bli portvoktere for hvordan Legeforeningen har masse innflytelse
på hvordan etterutdanning av leger foregår.
Det er vanskelig å være lege uten å være medlem av Legeforeningen.
Skal du bli heismontør, så kan du ikke være omtrent i slekt til en annen heismontør.
Og hvor fagforeningene, eller interesseforeningene for bransjen,
får kloa i en del "commanding heights" innenfor bransjen.
Sanksjonert av lov og forskrift.
Og det er en sånn mekanisme jeg kunne tenke meg at vi fjernet helt fra samfunnet.
Og her er det viktig å skille litt mellom hvordan en del ting kan være selvregulerende.
Som kan fungere helt fint. Og hvordan staten på en måte
nærmest delegerer noe og noe av sin politiske makt
til en interesseorganisasjon som vil male sin egen kake.
Ja, fordi PFU er et eksempel på den riktige versjonen av det, vil jeg mene.
Selvregulerende og uten et formelt maktmandat.
Vi er bare enige om at når vi følger Vær Varsom-plakaten ...
Så er domstolen PFU, og det svir å bli felt i PFU.
Smekk på pungen, det er ikke gøy.
Nei, og du kommer ikke i fengsel og du får ikke bot,
men det er sånn ripe i lakken. Riktig måte å gjøre det på.
Det er bare å se hvordan en del journalister og redaktører har reagert når de blir felt.
Det er liksom litt tungt å svelge. Det gjør faktisk vondt.
La meg beskrive hva som hadde vært gal måte å gjøre det på.
Da hadde du plutselig overført en del formell makt og reelle konsekvenser
til en privat klubb, og så begynner du å få sånne maktmekanismer
som lever utenfor det demokratiske rommet.
Og det er akkurat det du gjør med Redaktørforeningen.
Du må være medlem der for å få det jævla pressekortet.
Og uten det kommer du ikke inn på Stortinget og får ikke tilgang til kildene.
Men Stortinget og politikerne er altså politiske ledere for oss alle.
Men så må du inn i en privat klubb for å få adgang til å utøve
den journalistgjerningen som alle sier at er en bærebjelke i demokratiet.
Det er ganske merkelig!
Nå tror jeg Skjervø er en smartere fyr enn det han fremstår som,
hvis man bare analyserer argumentet, men jeg må nesten ta den personen han spiller,
i offentlig setting, på alvor. Og da virker det som den offentlige personen han er, ikke har tenkt på.
Ringvirkningene. Det er et perspektiv som kommer inn utelukkende fra hans subjektive:
Jeg liker disse, jeg liker ikke disse. Derfor bør de jeg liker, få pressestøtte.
Og pressestøtten er bare en sånn maktlever for politikere. Og den må vi bruke.
Det passer jo så veldig godt inn i en sånn korporativistisk tankegang.
Du skal støtte opp det som er bra, og så skal du fjerne det som er dårlig.
Problemet er når det begynner å bli på politisk og kommentatornivå.
Så det er på en måte å prøve å tilegne seg en farlig makt å ha, da.
Ja, og jeg syns jo pressen er helt sjokkerende lite kritisk til systemet som omringer dem selv.
Så det er sånn "hvorfor bite på hånden som om du bir dem mat?"?
Du kunne nesten ikke fått et bedre eksempel på det, fordi ja, vi lever nå av denne pressestøtten.
Du får ikke en kritisk linje om pressestøtten i Dagsavisen.
Nei, ikke sant? Ingen fare.
Jeg har en teori, når du kommer til å skjerve, da.
Fordi han var ikke så sint og sur og bitter og grinte for to-tre-fire år siden.
Jeg tror bare han er utslitt av å tape i det politiske landskapet akkurat nå.
Over tid har det gått inn på ham, og så begynner han å lange ut.
Ut etter alt mulig annet enn eget parti.
Og dropper refleksjonen til fordel for angrep og alt annet.
Det er lettest å skyte på det som ikke kan svare i offentligheten.
Som bare kan svare i et kommentarfelt. Ikke kan svare på kamera eller på radio.
Så er det litt hvordan det politiske Norge stabler ting i bra og dårlig.
Ytre høyre, det er ikke det i sånne ...
Jo. Det kommer litt an på hvilket kommentarfelt du er i, jeg har merket meg.
Men gud hjelpe, er du i VG eller noe sånt, så kan jeg forstå hvorfor inntrykket er
at det er bare ytre høyre i kommentarfeltet. For det er ganske friskt i frasparket.
Selv etter moderering.
Men å skjerve, det er iallfall én ting det står litt respekt av med han fyren der.
Han kan drikke en halvliter på 2,36 sekunder.
Det kan ikke jeg, altså. Det er jo fordi han er svær i kjeften.
Tydeligvis. Du sier noe der, Arne.
Men vi må vel faktisk inn på gamle vaner og jekke litt her òg.
Det er mulig vi avslører oss nå litt, altså. Men vi drikker kaustaller, vi, da.
Noen som ikke rakk butikken før ølsalget stengte i går, gitt.
Smaken av øl, når det er antydning til varmt, den er jo bedre enn alt annet.
Det er ikke noe å lure på.
Er det varmt nok, så går til og med korona ned for min del.
Men jeg har ikke opplevd det i år. Da skal det være ordentlig varmt, faktisk.
Vi får konkludere med at vi er ikke kjempeimponert over skjervøs overblikk og perspektiv.
Nei, men jeg har lyst til å lansere spørsmålet: Er vi woke eller ikke woke?
Nettopp. Liten, frisk avslutning på dagens retur fra sommeren, Arne.
Vi er på vei over i woke 2 nå! Ja, vi er nok det.
Nei, hør der. Det er noe som har blitt poppisj, selskapslek på jobber og sånn.
Det er å gjøre woke-tester for å se hvor woke man er.
Kanskje vi kan kjøre en sånn?
Da kjører vi en kollektiv, sånn at her er det 32 spørsmål.
For å avgjøre hvor woke vi er.
Da er det podkasten "Hvor våk er podkasten?" som kollektiv.
Da skal man ha tatt stilling til utsagn.
Så kan man være enig eller uenig, og kjempeenig eller passe enig.
Første spørsmål er: Fins det bare to kjønn?
Da må vi inn med litt tolkningsrom, for de biologisk- og sosialtalte, det er sånn.
Folk kan jo gjøre akkurat hva de vil for min del, and could not care less.
Biologisk: to kjønn. Ja, to kjønn. Biologisk.
Det betyr at vi er helt enig i utsagnet? At det finnes bare to kjønn?
Ja. Og tolkningen av spørsmålet er biologisk.
Den engelske formuleringen er "genders", som selvfølgelig er litt mykere.
Det er sex og gender, ja?
Men la oss ikke henge oss opp i det, det er jo ikke så seriøst.
Ok. Og det å påpeke at andre kulturer ikke har gay- og straight- og transrettigheter,
det er bare en annen måte å opprettholde et undertrykkende statisk bo på.
Ene eller ikke. Komplett bullshit!
Det fins individuelle rettigheter, ingen andre er ferdig.
Så til utsagnet. Hvis du lar uproduktive folk tro at de er spesielle,
da gir du dem et incitament til å forbedre seg.
Nei ... Faen, for et rart spørsmål!
Det gir mening i en sånn woke-kontekst. Det gir bare ikke mening for oss.
Bekreftelse på at det du gjør når du gjør ingenting, er bra?
Du får mer av det du incentiverer.
Du stiller jo spørsmål da, Arne, men du må jo rekke opp hånda hvis du er uenig.
Det er klart jeg skal gjøre det. Med oss.
Skal vi se ... Jeg får nesten lese det på engelsk, altså.
"A welcoming immigration policy is a moral imperative."
"Alle nasjoner har ansvar for å beskytte de som søker tilflukt, og en mulighet."
Det er jeg faktisk helt enig i. Ja. Og så er jeg uenig i hele systemet, men ...
På et eller annet nivå så burde det ikke vært grenser.
Og når det er formulert som det er der ... Der er du og jeg enige, da!
Men forskjellen på refugees og migrants, om du vil ...
En stor velferdsstat som yter tjenester,
kan ikke nødvendigvis tillate alle å komme for godtbefinnende.
Men asylretten og ideen om at du må kunne søke beskyttelse i andre land
når du blir forfulgt av dine egne myndigheter ...
Og så er det fryktelig trist at det asylinstituttet blir så misbrukt
som det blir i dag, og at det ikke har noen konsekvenser.
Ok, jeg prøver meg på en fornorsking igjen. Men vi er fortsatt på kulturer.
Jeg tror at andre kulturer og minoriteter har måter å se på fysikk
og matematikk på som er like bra som den vestlige måten å gjøre det på.
Siden kvinner utgjør halvparten av verdens befolkning,
så er det bare naturlig at kvinner skulle eie halvparten av alle verdiene i verden.
Nei. Men det har jo ikke noe med kjønn å gjøre.
Det har noe med grupper å gjøre. Du kunne like godt satt opp to andre grupper.
Og det er ikke noe mer naturlig med det ene enn det andre enn det tredje.
Du kunne sagt den mest intelligente halvdelen og den minst intelligente halvdelen.
Mangel på migrasjonskontroll underminer vår nasjonale sikkerhet
og legger strammer på våre ressurser.
De undergraver nasjonens sikkerhet
og belaster ressursene våre.
Per i dag så gjør de det.
Her er jo mye av problemet velferdsstaten i seg selv, fordi den er en svær gulrot.
Så det kommer mange som ellers ikke ville kommet.
Så du belaster ressurser. Det er bare et faktum. Det koster penger og er dyrt.
Men det andre spørsmålet om sikkerhet:
Det at du trekker til deg veldig mange som ikke i en naturlig forstand ville kommet.
Det er ikke så attraktivt å bo ved Polarsirkelen hvis du kommer fra et solfylt land, liksom.
I seg selv. Så du kommer jo av økonomiske grunner.
Og det gjør jo at du legger belastning på ...
Det må jo være lov å si at det legger en belastning på det kulturelle samholdet også.
Det er dumt.
Det kan virkelig være dem selv, så lenge de lever i et samfunn
som blir styrt av hvite menn.
OK ... Trenger ikke uttale oss her!
Vi kaller dette tøyseutsagn? Ja, jeg føler det, altså.
Jeg tror vi skal svare litt sånn i ånden, for noen av disse formilderingene er litt rare.
Men vi får ta det av ånden i det.
Disse folka er gærne. Hvor er denne undersøkelsen?
Er det Guardian, liksom?
Nei, jeg tror dette er ... Jeg skal gjette på hvor det kommer fra etterpå.
Men det er selvfølgelig fullstendig vanvittig. Da går vi videre.
Vi har mest å lære fra de folkene som er mest undertrykt.
Det har jo ingenting med hverandre å gjøre.
En mester de som blir dyttet til marginene så de kan ha et like sted ved bordet ...
Ja! Vi har alltid vært det. Åpne grenser, lukk opp verden, frihandel,
la folk få økonomisk utvikling, helst der de bor.
Jeg er ikke der plassert politisk, jeg er fordi jeg syns synd på Røkke.
Nei, for jeg mener at det gir et rikere samfunn for de i bunnen.
Da sier vi at vi er helt enige om dette. Ja, jeg føler det er riktig svar.
Og så tror jeg det er helt feil jobb ...
Det er en form for det. Ja ...
Vitenskapen ser på universet som noe som kan brukes på samme måten
som hvite menn, og se på kvinner og minoriteter.
Med andre ord som objekter som skal utnyttes.
Ja, dette er ... Stakkars Vegard. Jeg tror at jeg forstår poenget med
den undersøkelsen på et eller annet tidspunkt, så da tror jeg Vegard blir glad etterpå.
Men vi holder oss i ånden.
Vi sier at dette uttrykket var meningsløst, og sier at dette var vi helt uenig i.
Er det bare ...
Vi kan ikke gå dit hvor vi sier at nei, dette er forbudt vitenskap.
Det er den ene siden av det. Den andre er det de mener er ...
Du skal ikke klassifisere raser med ulikhet i klassisk rasisme.
Du skal ikke bruke vitenskapen til å underbygge sånne stereotypier som ...
Hvis du er svart, så er du mindre intelligent, og hvis du er hvit, så er du av de mest intelligente.
Om du kaller det raser, folkegrupper eller noe sånt?
Vi kan ta det til et sted hvor de ikke kan bli like provoserende,
og det er hvor vi kan ta kriminalitetsstatistikk i USA.
Er det en statistikk som det er greit å bruke, eller ikke greit å bruke?
Men når vi er på det vitenskapelige, som er det fysiologiske forskjeller
som underbygger ulik behandling av folk, svaret på det er ja!
Leger må forholde seg til hvilken etnisitet og rase ...
Det er sånn det er.
Er du svart, så har du litt høyere sensitivitet for salt i kostholdet.
Du har litt lavere sensitivitet ... Det er sånne ting!
Det er uansvarlig å ikke gjøre det.
Jeg sier at vi er helt uenige i dette.
Jeg tror at med mindre noe gjøres, så vil klimakrisen være
fullstendig ute av kontroll i løpet av fem år.
Nei. Det er ikke så mye vi er enige i. Jeg tror ikke vi skårer høyest på den.
Jeg har veldig lyst til å kjøre den testen her i Stortingets vandrehalle, altså.
Det hadde vært noe. Anta at alle kvinner har en vagina.
Er det bare en måte å sementere dette spørsmålet på?
Her er utfordringen: Alle kvinner, som vil tro at de også mener transkvinner.
Ergo, fordi de mener at også transkvinner er kvinner, så må man anta ...
Vagina er ingen forutsetning. Nei.
Jeg er uenig i spørsmålet, men jeg hadde vært enig om spørsmålet hadde vært stilt på rett måte.
Hadde man stilt spørsmålet "bør man respektere alle for uttrykket de gir",
og da snakker jeg om sånn non-noying transfolk, folk som bare lever livet sitt og liker å ...
Gå i kjole, men selv om de er en stormann? Det bryr meg ganske lite.
Hvis det du gjør, er å komme flyende opp i trynet på folk og herse med dem
for at du skal bruke riktig pronomen, eller slippe deg inn på dametoalettet ...
Kan jeg bare poengtere at det var veldig få som hadde problemer med Great Garlic Girls
for 20-30 år siden. De var det de var.
Som du ser i dag, hvor det blir masse skrik og skrål og protester osv.
Ja, men da er vi jo egentlig enig i dette. At det opprettholder den negative stereotypien.
Hvis vi tolker dem veldig velvillig, men det de sannsynligvis har liggende under,
er at du skal akseptere den biologiske versjonen av det samme spørsmålet implisitt.
Da er man jo uenig igjen, så jeg er litt usikker på hvordan man skal svare der.
Jeg ser litt igjen, ja ... Siden vi har litt sånn ...
Vi får bitte litt woke-poeng òg.
I en konflikt skulle man alltid fremheve de stemmene
som kommer fra de marginaliserte, slik at de kan få en lik representasjon.
Det er jo ikke et riktig prinsipp. Det er jo et galt prinsipp.
Fordi du må ta hensyn til ... Hvis det du diskuterer, påvirker én gruppe uproporsjonalt ...
Så er det likegyldig om den er undertrykt eller ikke undertrykt, eller hva den er.
Du må jo se på situasjon for situasjon. Du skal ikke ha noe default at:
"Fordi du er same og kvinne og har ett bein, så skal du få en lengre arm"
"og rekke opp i hver samtale."
Jeg er egentlig litt enig. Hvis det er folk som ikke har så lett for å slippe til,
at du leter dem opp og ... Hvis det er det det betyr, så er det jo rimelig.
Det tenker jeg også. Og når det kommer til ...
Siden jeg brukte samme eksempel ... Når det kommer til spørsmål i Finnmark
og reindrift og hva det nå er for noe,
som er spesielt relevant for gruppen, så må du jo hente det frem.
Men jeg føler kanskje ... Om det er en sånn helt enig type ...
Nei, det er vel veldig litt den ene eller den andre veien her.
Fargede mennesker er undertrykt av hvite skjønnhetsstandarder i vårt samfunn.
Det mest attraktive på global basis er de asiatiske damene, så ...
Og validiteten til undersøkelsen som etablerte det, må vel også kunne trekkes i tvil?
Ja, kanskje. Hvis du spør et stort utvalg av menn og liner opp 100 damer,
hvorav de kommer fra forskjellige steder i verden, så vil de, hvis menn får beskjed om
å gradere dem, asiatiske damer komme ut på topp.
Jeg trodde det alltid var libanesiske damer som kom ut på topp.
De har den perfekte ... litt elementer fra alle steder ...
Det kan godt være, men når man gjør dette, så gjør man det på verdensdeler,
ikke på nasjonale deler.
Tar du det området, så får du mye barter og sånn også.
Det kan fort hende at det skjer da. Er vi helt uenige i dette?
Ingen spørsmål er at du ikke skal stå fritt til å ha dine egne preferanser.
Men er du skeptisk, Arne? Nei, jeg gikk ikke videre.
Jeg var usikker på om jeg skulle forsøke å spontanoversette neste, men tror ikke det.
Det er ofte tilfellet. Men det er jo ikke gitt.
Det er ikke naturlov.
Du er ikke i en sånn vestlig vitenskapelig tradisjon, men jeg tror vi sier jeg litt uenig,
ville jeg ha sagt. Det er nesten til å gå veldig uenig, bare fordi det er ...
Da kjører vi, helt uenig.
Bare fordi det er en sånn veldig "blanket statement". Den er åpenbart ikke riktig.
Når samfunnet blir rik, vil rikdommen trikle ned fra de rike til de fattige,
selv i en kapitalistisk økonomi.
Hvis du slipper en tusenlapp på toppen, skal den fordele seg i bånd.
Den samme tusenlappen gjør den ikke.
Det er en sånn Reaganisme. Du kan kritisere det. Det er litt sant og litt ikke sant.
Jeg føler at her skal vi ta dette i ånden det blir sagt i.
Spørsmålet er så bullshit at det er ikke mulig å være enig med.
Du smugler hele tiden inn premisset som "Å, jeg er radikal feminist"
Dermed må jeg smugle inn spørsmål om det økonomiske fordelingssystemet.
Eller mitt synspunkt på det.
Jeg syns ikke det er så vanskelig å være enig på den ene av forstandene.
For det står at etter hvert som et samfunn blir rikere, så vil verdier ...
Da stemmer det jo. Nei, det stemmer jo ikke.
Men det stemmer mer i kapitalistiske økonomier enn det gjør i den økonomien.
Det er helt feil hvem som har laget spørsmålene,
men du treffer riktig på hvem sin ånd de har laget spørsmålene i.
Hvor endte vi da?
Jeg mener spørsmålet er så urimelig stilt,
fordi det smugler inn premisset at du må være antikapitalistisk i bånd
for å være enig i premisset.
Det er selvfølgelig litt woke-up-walkers å si "eager in the capitalist decay",
Ja, ja. Men det er jo også ... Skal vi si litt uenig, da?
Her er jeg på sånn "jeg avviser spørsmålet pga. spørsmålsstillingen",
så jeg er helt uenig, men det er jo hele veien.
Interessant, for jeg er litt enig, og du er helt uenig, og ...
Er du litt enig? Jeg er også litt enig.
Hvis vi er to litt enige, da blir vi litt enige.
Det må bli sånn. Dere trekker meg ned i walkie-gjørma.
Jeg tror faktisk at de tenker spørsmålet motsatt vei.
Nei er woke-is, men her.
Ja, det stemmer. Det stemmer.
Har jeg misforstått spørsmålet?
Vi henger oss ikke opp i det. Vi kan ta det etterpå.
Nei, jeg tror litt uenig, jeg.
Jeg tror også litt uenig, faktisk.
Det er åpenbart at vi har påvirket klimaet med klimagassutslipp.
Men vi er også på vei ut av en istid og alt det der, sånn.
Tradisjonelle kjønnsroller er hovedsakelig bestemt ved naturlig evolusjon ...
Det er litt problemet, for jeg er enig i det første og veldig uenig i det andre.
Men det er også "and/or", da kan du si at da holder det å være enig i én.
Problemet er vel at det er åpenbart at biologi-evolusjonen er med
og former de kjønnsrollene som ramler ut av kortstokken.
Men så har det også manifestert seg ... Det er mange fellestrekk.
Men det har også manifestert seg ulikt ulike steder.
Så implikasjonen at det er gudegitt eller biologigitt, gitt utenfra, er vel egentlig spørsmålet.
Ja, født sånn eller blitt sånn?
Hvis fødtsånden er blitt sånn, er det vanskelig å dytte den helt over på fødsåndssida.
Så er jeg jo ikke enig i det, men samtidig mener jeg at det er åpenbare biologiske ...
Utsagnet skal vel forstås som fødtsånd, tror jeg.
Ja. Og hvis spørsmålet er: Er du født sånn og bare det?, så er det jo ikke sant.
Skal vi prøve å ligge bare og ikke mene noe om dette?
Kanskje. Er det et alternativ? Jeg tror det, ja.
Kanskje det. Lever du med det, Trond? Ja, jeg lever med det.
Vi er alle verdensborgere, og vi burde kunne bo der vi ønsker å skape.
Vi er alle verdensborgere.
Vi bør alle få leve der vi vil, og skape en mer rettferdig og utnyttelig verden.
Samtidig kan du si at det er mange mekanismer
i hvordan den internasjonale orden er organisert.
Og så har jeg også, i ånden av spørsmålet, "live where you wanna be",
forutsetter jo, altså i deres verden, at det fins jo ikke noen privat eiendom.
For du får faktisk ikke lov til å bo på min eiendom.
Nei, nei, men ånden i spørsmålet er lett å tolke ut.
Sånn burde det i prinsippet være mulig å bosette seg.
Og så må man selvfølgelig ta hensyn til eiendomsrett og den type ting.
Men jeg kjenner at jeg føler at dette er en sånn helt enig greie.
Vi kan gå for det. Jeg bare fikk litt problemer.
Det var et eller annet i andre leddet der hvor de var liksom ute på ...
Du hører EOs ekko av noe.
Nå kommer vi til mannsrollen. Det er spennende.
Det burde vært erstattet av en forestilling
om at en ordentlig mann er "caring and compassionate".
Da hadde ingen fått seg noe!
Ingen hadde fått seg noe, ingen hadde slukket noen brann noen gang.
Det minner meg om den gamle Ole Paus-låta "Hvorfor ligger ingen med meg?".
Du har sikkert sett noen debatter på Whatever-podkasten.
Ja. Og det er veldig mange damer som kommer inn der og sier:
"Vi trenger ikke menn." Ok, men det er greit.
Nå kan du gå ut og begynne som Bricklayer,
eller du får bli brannmann eller brannkvinne og politi i år, alt mulig rart.
Og de drar jo det argumentet veldig langt, for en av disse gærningene sier:
"Kvinner har ingen rettigheter, de." For de eneste rettighetene de får, er de menn sier at de kan."
Den dagen menn sier at "kvinner har ingen rettigheter",
så har kvinner ingen rettigheter, for de har ingenting å stå opp med for å beholde dem.
Jeg syns den var vanskelig, for du lister opp ting som egentlig er positive egenskaper,
og så sier du at du skulle erstattet det med andre positive egenskaper.
Men i ånden så føler jeg jo at jeg er uenig i dette her.
Men skal vi si bare litt uenig, liksom. Fordi det er bare litt sånn ...
Problemet mitt er "shoodth-biten" av det. Det er presskrippstift.
Så da syns jeg det er vanskelig å være noe annet enn helt uenig, men jeg vet ikke.
Du får være dommer, du, Arne. Jeg sier litt uenig, for det er sånn det er.
Man må jo være ... Man må ha sine myke egenskaper også.
Vi er jo myke, men ... Så kommer et interessant utsagn.
Ingen menneske kan være fri før alle mennesker er fri.
Det er veldig høytsvevende. Jeg føler meg jo enig.
Det kommer jo til å tas til inntekt for ting som ikke i det hele tatt fører frem
til det målet vi har i horisonten.
Jeg foreslår et nei av preventive årsaker, jeg.
Jeg er nok tilbøyelig til å si helt enig, men vi kan jo moderere den ned til litt på den ene eller andre sida.
Da tar vi litt, da. Vi går videre.
Vi bør ta vel imot de som vil komme, hvis vi vil skape en verden
hvor alle får muligheten til å nå sitt fulle potensial.
Og så får de bære ansvar selv for at de ikke har spesifisert spørsmålet slik de ...
Ok, nå kommer morsomheten.
Jo ... Ganske mange, faktisk.
Men du, vet du hva? Når de stiller spørsmålene så dumt ...
Det de impliserer, er at du går i demonstrasjonstog for Black Lives Matter
og står på barrikadene for å sperre gravemaskiner som skal lage industri og sånn.
Men jeg mener, vi er vel av tre av ganske få som faktisk har brukt mye ...
Fritid og privattid på å gjøre samfunnet bedre slik vi ser det.
Og vi fremmer det vi ser på som rettferdig, men rettferdig er først og fremst en følelse.
Alle har en.
Ja, og tilfeldigvis har vi rett, og de andre tar feil, men jeg mener ...
Men når de stiller spørsmålet så dumt, så er jeg frista til å si ja, vet du hva.
Ånden gjør selvsagt ikke hver dag ... Men så er det igjen over på the equitable.
Sa de "equitable" nå igjen? Ja da.
Det er SV-rettferdighet vi snakker om her. Ja ja. Da er vi vel på uenig-sida, da.
Vi tar litt uenig. Hierarkier er nødvendig for å opprettholde orden og forhindre anarki.
Som anarkist, så vil jeg jo si at ...
Det kan du meget vel ta rett i, men jeg vil gjerne ha anarki. Hvis mulig.
Du liker kompetanseanarki, ikke ...?
Ja, altså, jeg liker naturlige hierarkier. Jeg liker ikke ...
Kompetansehierarkier? Ja, men, ikke sant, sånn ...
Det er ikke nødvendigvis av det gode, det heller, for det er ikke alle steder ...
Alle hierarkier har en tendens til å ese litt utover sine grenser.
Forskjellen på venstre-anarkister og høyre-anarkister er gjerne at venstre-anarkistene ser på ...
Næringslivet og sånn. Økonomisk makt som et veldig tydelig hierarki også.
Og vi har en tendens til å se på det som et utfall av meritokratiske verdier.
Men i den verdenen vi lever i, så er man jo ofte enig i at ...
Ja, det økonomiske systemet vi har med sentralbanker og kredittøkonomi og ...
Det er mye greier som gjør at du bygger opp en del økonomisk makt som ikke er naturrett ...
Jeg roter meg bort i ...
Nå må vi tenke på ånden spørsmålet er stilt.
Jeg har litt lyst til å si at dette er vi litt uenig i.
Nå begynner det å nærme seg slutten.
Jeg tror at gitt de samme sosioøkonomiske betingelsene,
så vil alle folk ha samme gjennomsnitt ...
Alle som ikke er den hvite mannen, er på en måte undertrykt i vårt samfunn.
Nå skal dere få ta en kikk på programmet her.
På de tingene som hvor vi skårte bra på Woken,
det var Global Citizenship, ikke sant?
Hvis du syns det er Walk, så sure, det er det også.
Men også på Empowering Underdogs, du hadde en ganske fin score på den.
Jeg må spørre over det, da vi begynte med disse spørsmålene som kom i starten,
at dette er The Babylon Bee eller noe tilsvarende
som har laget denne for underholdning til lønningspils. Har jeg rett i det?
Nei, jeg har sannelig ikke sjekket hvor den kom fra engang.
Jeg mista litt den følelsen etter hvert,
men jeg tenkte sånn for meg at dette må være bra lønningspilsunderholdning.
Det er klart det, det er jo sånn når ... Et sosialt spill.
Det er litt over to minutter som har flyttet seg,
for det var ikke lov å lage en sånn undersøkelse for fire år siden.
Ja. Stemmer det.
Og dette her er en teori utarbeidet av Mats Larsen og undertegnede i fylla
for å disse en felles venn som ansatte i NRK med mer venstrevridd syn.
Og teorien som vi fremla godt bedugget under fotballkamp ...
Dette er det som gjør det veldig trist at Norge ikke vant fotball-VM.
Da hadde vi vunnet fotball-VM, så hadde vi fått troen på det...
Oi, oi, oi!
Med de bevingede ord, Våkist Sørensen, så tror jeg det er over for i dag.
Det er det. Ha en fortreffelig dag, folkens.
God sommer ettermiddag.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Café Amsterdam. Kom sånn i sekstida.
Detaljer og deling
Faste lenker til episoden, lyden og spilleren.
https://sidelinja.org/b85446c8/player
https://sidelinja.org/b85446c8/chapters.json
https://sidelinja.org/b85446c8/transcript.srt
https://sidelinja.org/b85446c8/transcript.vtt