Statlig nymerkantilisme
Med Vegard Nøtnæs og Trond Sørensen Spilletid: 43 minutter Om statlig nymerkantilisme og den voksende kløften mellom en styrtrik stat og en stadig fattigere befolkning. Diskusjonen tar for seg hvordan oljefondets milliarder sløses bort på ulønnsomme prestisjeprosjekter som havvind, elektrifisering av sokkelen og subsidiering av feilslåtte batterifabrikker som Morrow og Northvolt. Det trekkes dype sammenligninger med Sverige, hvor innbyggerne har langt høyere privat formue og sunnere pensjonsordninger. Videre kritiseres Rødt og SVs ønske om politisk styring av renta, noe som advares mot som ren peronisme som vil ramme de svakeste gjennom skyhøy inflasjon. Personer omtalt i episoden: Jon Hustad, Erna Solberg, Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg, Kjell Magne Bondevik, Terje Rød-Larsen, Olav Sylte, Mímir Kristjánsson, Marie Sneve Martinussen, Javier Milei, Sergio Massa, Jan Christian Vestre, Ine Eriksen Søreide politikk, kommentar, fakta, nymerkantilisme, oljefondet, sløsing, statsbudsjett, reallønnsvekst, ssb, sverige, pensjonsreform, privat formue, medelsvensson, offentlig forbruk, byråkrati, statkraft, statnett, strømpriser, olav sylte, norgespris, follobanen, jon hustad, 106-teorien, norges bank, rentepolitikk, rødt, sv, marie sneve martinussen, mimir kristjansson, peronisme, argentina, javier milei, sergio massa, arbeiderpartiet, høyre, frp, ine eriksen søreide, erna solberg, jonas gahr støre, jens stoltenberg, morrow, northvolt, batterifabrikk (00:00) - Velkommen/intro (00:36) - Nymerkantilisme og den fete staten (03:37) - Diesel i Finnmark og statlig FAFO (06:08) - Reallønnsvekst og oljefondets luksushobbyer (11:12) - Ola Nordmann mot medelsvensson (19:56) - Sløsing, departementsadel og batterifadeser (27:18) - Strømprofitører og follobanerettede regnestykker (31:43) - Journalister, MDG og Jon Hustads 106-teori (34:07) - Politisering av renta, peronisme og Rødts fattigdomsfelle (38:24) - De gamle storhetenes undergang (42:08) - Avslutning/outro
Kapitler
Klikk et kapittel for å høre det. Når kapittelet er ferdig, går avspillingen videre til det neste.
Segmenter
Korte, selvstendige utsagn som hvert dekker ett spørsmål eller tema.
Deltakere
Verter og gjester som er med i episoden.
Omtalte
Personer episoden snakker om, men som ikke selv er med.
Emneord
Klikk et emneord for å søke i hele arkivet.
Transkripsjon
Hele den publiserte transkripsjonen — 515 avsnitt.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt.
Regjeringen er problemet!
Og de som ikke er byråkrater i det offentlige Norge.
Skal vi starte med at Vegard definerer merkantilisme? Populært ord i det offentlige ordskiftet?
Ja, eller nymerkantilisme. Det er jo en litt sånn Tangen-cheek.
Men vi har jo et system nå som kanskje har blitt litt rart.
Fordi vi har en stadig rikere og rikere regjering.
Og den blir rikere og rikere.
Og vi møtes alle med ideen om at vi er så heldige som bor i Norge,
for vi er så rike.
Vi er ikke rike. Staten er rik.
Ja, vi ser liksom ikke så mye til det.
Det er ikke sånn at det skinner av offentlige tjenester,
eller at staten kommer og banker på døra med milde gaver.
Køen på fattigkassa eller på steder hvor de deler ut mat, er kortere og kortere.
Og sånn merkantilismen i gamle dager, det var jo en sånn idé om
at vi skal beskytte vår egen industri. Vi er glad i å eksportere ting,
men vi skal ikke importere ting. Kjøp britisk, eller kjøp norsk, eller kjøp fransk.
Og så bygger du hele systemet rundt den ideen,
for at du skal kunne akkumulere kapital og velstand innenfor landets grenser.
Og så er det et typisk sånn ujevnt handelssystem, da.
Og når vi sier nymerkantilisme ...
Så handler jo det om at staten egentlig har laget de grensene for seg selv,
litt på bekostning av innbyggerne. Selvsagt.
Og det er jo et fenomen som snakkes stadig mer om.
At det er blitt en sånn stadig større ujevnhet i makt, innflytelse og velstand hos staten,
kontra den jevne befolkningen, da.
Og politikken i Norge i dag: Det statlig høyde selskaper!
Ja, de har definitivt mye makt, ikke sant.
Og så er det dette fenomenet med at staten kontrollerer stadig mer
av den totale velstanden i Norge.
Altså ressursene som brukes til å produsere verdier og endre ting.
Så en stadig større andel av forbruksbeslutningene blir tatt på dine vegne av staten.
Og blir rikere og rikere og rikere.
Og igjen så går det da ikke nødvendigvis inn i ting som treffer befolkningen,
men sånn tydelig: Å, fy faen, så mye bedre staten har blitt i det siste!
Nei, det er jo ingen som sier det. Selv SV-ere sier ikke det.
Staten bruker mer og mer penger, og SV og Rødt blir mer og mer sinte fordi ...
Ja, fordi det er så mange uløste oppgaver. Og så renner penga inn i sånne absurde regjeringsbøker.
Bygg, havvindmøller, elektrifisering av sokkelen, jernbaneprosjekter i øst og vest.
Dieselifisering av Nord-Finnmark, da. Dieselifisering av Finnmark?
Ja, nå har vår kjære energiminister sagt at det kan hende vi må kline opp mot
dieselaggregater oppe i Finnmark, så de skal få strøm
etter at vi har gjort elektrifiseringen av sokkel der oppe.
Melkeøyastyret? Ja. De er jo så kjekke i huet som folka.
For da har de lagt ned gasskraftverkene?
Det kunne hende at de faktisk måtte være der likevel.
Kanskje de måtte operere likevel. Sånn kan det gå.
Bare idet jeg så dette, så skal jeg ikke nekte for at jeg tenkte noe sånt som ...
Alle har prøvd seg på fuck around find out-konseptet, Fafo.
Men det er ingen som har gjort det så til de grader som det den norske stat gjør.
Eneste grunn til at det går halvveis bra,
som gjør at man kan betale seg ut av det.
Ja, du har råd til å ta skikkelig, skikkelig dårlige beslutninger.
Ja, ergo tar vi mest mulig dårlige beslutninger!
Det virker nesten som det er en hobby på Stortinget.
Hvis det er dyrt og skikkelig dumt, så la oss gjøre det.
Jon Hustad sa noe om det hver for en gang i tiden.
Han sa at de statene som driver mest rasjonelt,
er de statene som har statsgjeld, men som betaler ned på den.
Når stater går i pluss, så begynner de å kaste bort pengene.
Det er jo noe av det vi har argumentert for så lenge vi har drevet podkast.
Avkastningen av oljefondet burde ikke gå rett til staten.
Du kan gjerne si at det er nominelt det samme om staten får penga direkte,
eller om vi får dem som innbyggere, og at staten henter dem inn gjennom skatt.
Men det er en vesentlig forskjell, for det blir stadig mindre oppsyn og kontroll
med hvordan penger brukes.
Kjenne på kroppen hvor mye penger som går, da.
Det er det ene. Og det andre er at de som styrer beslutningene i det offentlige,
får en stadig sterkere følelse av at det er ingen som egentlig ser oss i korta på dette.
Det er ingen som sutrer over for høye skatter, eller ikke tilstrekkelig høyt.
Og når pengene bare renner inn, og det blir mer og mer og mer, uten at folk føler på
at nå er skattene blitt for høye, så er jo det du sitter igjen med, er jo at du har
Reelt en veldig stor del av velstandsveksten i Norge
har bare gått til å øke offentlig sektors innflytelse over beslutninger i økonomien.
Og når man går til SSB og ser på beregninger over reallønnsvekst,
og det kan man jo diskutere mye frem og tilbake, om hva som er riktig måte å regne det på ...
Og den typiske kritikken, for sånn som for 2025 eller 2026 eller noe sånt, så sier man at ...
Du har en nominell lønnsvekst på 4,5 %,
og så har du en konsumprisindeksvekst på 3,1, og da sitter du igjen med ...
1,9. Ja. Jeg bare ser at regnestykket
ikke går helt opp her fra notatene. Det skulle implisere 1,4 hvis ...
Ja, det kan hende det er noen ... Mangler noen desimaler.
Ja, et eller annet. Vi har nok gjort litt dårlige notater her, så det er samme det.
Men denne konsumprisindeksen beregnes jo ikke av alt som koster penger.
Og hvis det som ikke er med i beregningen, begynner å koste veldig mye mer penger,
så føles det jo ikke akkurat som du har noen reallønnsvekst, og det har du ikke heller.
Nei, den er på 0,3. Ja, det er det SSB sier.
Og det er over en lang periode, de siste tiåra. 0,3 når du liksom tar hensyn til en del mye penger.
Det betyr at vi har egentlig ingen produktivitetsvekst over ...
Altså det som blir spist opp av prisvekst?
Nei, for den jevne borger sitter vi igjen med det som føles som omtrent det samme år over år.
Mens staten får fylle buksene sine med mer og mer og mer ressurser
som den kan bruke og disponere.
En annen interessant observasjon i dette er at det er ...
Ulikheten i lønn øker, og da bruker SSB noen sånne desiler,
altså tideler av den tidelen som får best betalt, og den tidelen som får dårligst betalt.
Og da er det altså slik at den nominelle lønnsveksten
for det øverste desilet, de som tjener best, har vært på litt over 5 %,
mens det nederste desilet har vært på litt over 4 %. Hvis det akkumulerer seg over år,
så blir jo forskjellen ... da skal ikke forskjellen være betydelig.
Så skal det sies at jeg tror de som er i det øverste desilet der,
er ikke det de folkene som sitter og styrer disse statlige selskapene?
Yara, Telenor, Equinor, Hydro, Statkraft, Statnett ...
Ja, jeg vet ikke riktig hvor grensen går for det desiliet, men du har vel sikkert over millionen, i hvert fall?
Ja, langt over millionen for å sitte i de selskapene.
Jo, jo, men jeg tenker på for å kvalifisere innenfor de øverste ti prosentene, da.
Ja, det tror jeg nok du må over fem også, for å være helt ærlig.
Over fem, tror jeg. Nei, det er ikke 10 % av arbeidstakere som ligger på det nivået.
Hvis du sier det, blir det så mye som 10 %? Ja, det er det det er.
Jeg tenkte at det ble tiende persentil, jeg, skjønner du.
Blir ikke det det samme? Det gjør kanskje det.
I dette tilfellet snakker vi i hvert fall om, hvis du bare deler inn i ti like grupper,
alle som er lønnsmottakere, og så tar du de ti som får best betalt,
de prosentene som får dårligst betalt, så har du liksom øverste og nederste ...
Med Tesil, da, med tanke på at du sitter og regner på lønnsstatistikk nå,
du har sikkert 350 sykepleiere som tjener over en million,
så vil jeg jo tro at vi i hvert fall skal opp på to?
Ja, nei, jeg vet ikke. Det var bare min villige gjetning. Økning fra i fjorde tankegang.
Jeg ser at gjennomsnittlig månedslønn er 60 ...
I 2000, i 2025. Og det skulle jo implisere en årslønn på sånn 750, omtrent.
Og så vet vi at fordi toppen drar snittet opp uforholdsmessig,
så er vel medianen her sånn er noe lavere, da.
Jeg tror det pleide å være sånn størrelsesorden 50 000 lavere.
Men oljefondet, det har jo vokst i litt annet tempo, da.
Det har doblet sin markedsverdi på fem år, det!
Ja, som vi vel er inne på, man merker jammen ikke så mye til det her nede på gulvet.
Du merker det hvis du driver podkast og er kritisk til offentlig forbruk.
Du må lese større tall med stadig større frustrasjon.
10 000 milliarder i 2019, over 20 000 i 2025. Og statsbudsjettet, nå nevner jeg bare tallene fra i fjor og i år.
413 milliarder i fjor, 2025. 579 for 2026.
Det er seriøs inntektsvekst.
Vi vil jo påstå det.
Fins det noe vi kan sammenligne med her, da? F.eks. Sverige.
Jeg vil ikke holde Sverige frem som et strålende eksempel på hvordan man skal drive en stat,
men det er lov å se etter om det er andre som gjør det bedre.
Og hvis alle gjør det bedre,
som har det samme sosialdemokratiske bakteppet, da gjør du en dårlig jobb.
Hva er det de gjør annerledes i Sverige? La oss se på Medelsvenson.
Medelsvenson har bare halvparten så mye gjeld kontra inntekt som Ola Nordmann.
Samtidig har Medelsvenson tre ganger så høy formue som Ola Nordmann.
De tingene som gjør det, det er jo at svenskene har ikke en fullfondert pensjon,
men de har en, i hvert fall deler av pensjonen er fondert, og den er også din.
Den tilhører ikke staten, så staten sitter og sier at "vi har ei kasse vi betaler herfra", nei.
Den er din, og hvis du dør, så går det som står igjen i den potten, det går videre til dine arvinger.
Det bygger jo private formuer. Sånt vil vi ikke ha. Nei.
De har råd til det i Norge, å sondere sånne ting.
Det er for dyrt, men de har råd til det i Sverige.
Det er jo en av de store kritikkene jeg har av disse tvungne offentlige pensjonssparingene.
Du utraderer rett og slett eierskapet til det, og du gjør det til et forhandlingsobjekt.
Du har hatt disse AFP-greiene og sånn, som egentlig bare er litt papirbeslutninger.
Om at nå skal noen få forsyne seg mer av kassa enn andre.
Det er sånt som kan skje når du mister eierskapet til egne pensjonspenger.
Det kan hende at noen hadde funnet ut at det var ålreit å stå tre eller fire år til i jobb,
hvis de så at det tikka masse penger inn på deres konto,
som de kunne ha til å ha gode liv etter pensjon.
Ja, og ikke bare at du øker nominell pensjonssats, men at du vet at dette,
hvis jeg dauer før tida, liksom, så går det i hvert fall til ungene mine.
Dessverre, jeg har ikke en rik stat, men de har en rikere befolkning.
I Norge har vi en rik stat, men ikke en rik befolkning, rent formuesmessig.
For å fortsette på denne merkantilismeparallellen, så hadde vi ...
I merkantilismens tid hadde vi sølvgruver på Kongsberg og kobbergruver på Røros.
Det er sånne prosjekter som da fungerte for å fylle opp Kongens skattkammer.
Reporterer flott vare, etterspurt og alt det der sånn, og så sentrerer du rikdommen
rundt eliten av den tiden.
Nå er den nye Gullkalven, den heter Oljefondet, og den skal vi ha selv, sier staten.
Så kan du gjerne si at ja, men disse folka bruker du ikke til å berike seg selv,
bortsett fra Terje Røed Larsen og Jørg Land og sånn.
Bortsett fra alle de som bruker det til å berike seg selv, så bruker de det ikke.
Men det de gjør, er jo å bruke det til å få gjennomført disse luksusholdningene.
Som er helt gale, Mathias, men de gjør det likevel
fordi de disponerer en sånn enorm inntekt som bare er windfall fra oljeaktiviteten.
Og da får vi havvindmøller og jævla jernbaner alle mulige steder det er mulig å bygge.
Ja, men det er interessant å sammenligne med Sverige.
Fordi Norge har da et offentlig forbruk som i 2022 ...
Det utgjorde 61,6 % av BNP. Og det er vel på en 6-67 % nå?
For det har økt betydelig siden 2022.
La oss presisere også at det er andelen av økonomien, men økonomien vokser samtidig.
Så BNP-en stiger hele tiden. Så staten ville brukt mer penger hvis den bare hadde holdt posisjonen sin.
Men du ser at det øker prosentpoengene i våre, eller to. Og det har de gjort gjennom hele Erna.
Den siste som ikke gjorde det, vet du hvem det var, forresten?
Kan ha vært Stoltenberg. Lenger bakover i tid.
En fyr du sannsynligvis ikke setter noen særlig pris på til vanlig, men akkurat her: Bondevik 2!
På slutten av 90-tallet, eller ja, da er vi i 2002, eller noe sånt.
Det var den siste som klarte å balansere et budsjett hvor man ikke endte opp med
å øke statens andel av BNP.
Den neste som hadde ledet en regjering
med en viss grad av økonomisk rasjonalitet.
Ja, det får en si. 25 år siden sist, da.
2022-tallet til Sverige er 48,1 %. Det høres sunnere ut umiddelbart.
Det høres veldig mye sunnere ut.
Hvis vi skal se det skattebyrdemessig, for det er jo ikke helt uvesentlig,
så kan vi ta vekk oljeinntektene våre og basere oss kun på fastlands.
Og utgiftene der og sånn.
Og da har norske offentlige utgifter ligget på 52 %, og så er sverigene på 50 %.
Det betyr at ... Da er det oljekorrigert?
Ja, dette er oljekorrigert.
Det regnestykket skjønner jeg ikke.
Nei, jeg har sett det før. Det stemmer, men jeg skal ikke gjenta forklaringen.
Det er en eller annen sånn isolering... Som jeg ikke helt blir klok på. Uansett, da.
Så er svenskene ... Altså, skattenivået blir ...
Dette matcher jo et skattenivå.
Svenskene klarer seg med lavere skatteinntekter uten oljeinntekter kontra Norge.
De klarer å drifte en velferdsstat med alt det vi har.
Men de klarer altså å drifte hele oljetilskuddet mindre.
Nettopp. Og det er jo en sånn ting du kan se på nominelle tall, egentlig.
Det er veldig vanskelig å få øye på hva det er staten Norge leverer,
som staten i Sverige eller Finland ikke leverer.
Sånn når du ser det på tvers av kommuner og stat og sykehus og alt som er.
Skal være litt forsiktig med å begynne å bruke Finland som et eksempel.
Det er det veldig mange som har gjort. Men finnene har noen sunne reguleringer.
Så det er en del ting som bl.a. pensjon, som aldri ser innsiden av et statsbudsjett.
Selv om det er statlige ting, så føres det på utsiden og kommer ikke inn i statsbudsjettet.
Men det gjør at det ser ut som om Finland ...
Ser ut som nominelt lavere tall?
Ja. Så Finland ser ut som en større drøm enn det det er, da.
Men det du vel må konkludere med når sola går ned,
er at du får sykehus og skoler og politi og forsvar og alle ...
På forsvaret kan du til og med argumentere for at Finland er noen hakk foran Norge,
i hvert fall i forsvarsevne. Men de betaler fortsatt ikke.
De har ikke mer skatt, og de har ikke oljepenger.
Ja, noen litt andre innretninger på skatten, men altså ...
Og dette kom jo at svenskene lærte veldig hardt en gang i tiden.
For svenskene prøvde å sende alle sine rike på dør for flere år sia,
og så skjønte de at det ikke var en god idé,
for de hadde ikke noe oljepenger å kompensere det med.
Nei. Det vi har argumentert for hele tiden, det er jo å gå inn for en alternativ handlingsregel, der ideen er at staten får
ikke er lov til å vokse raskere enn økonomien.
Det er jo nettopp for å motvirke denne litt sånn umerkelige veksten i statlig forbruk og sløsing.
Ved å si at ei, vet du hva, you have to starve the beast.
Og så skal det sies at vi burde, og selv med den handlingsregelen,
så burde man si at det er på sin plass om man vokser mindre.
Ja visst faen. Og der må vi jo understreke vår egen mot.
Moderasjon, når vi sier alternativ handlingsregel,
så er det et ganske kort skritt på den veien vi ville gått hvis vi fikk velge.
Hvis vi hadde sagt at staten får kun lov til å vokse med 90 % av veksten i økonomien,
så ville vi fått verden til å gå i riktig retning. Eller 97, eller 98, eller 99 ...
Ja, lykke til med å selge det til et sted. Det har jeg ingen tro på. Men, men, da fordi ...
Men offentlig forbruk har en tendens til å manifestere seg.
I antall ansatte i det offentlige, spesielt i byråkratiet?
Ja, altså, vi har jo ... Det er jo stadig sånne saker om
at det er utrolig mange byråkrater rundt, og så og så mange PR-rådgivere og ditt og datt.
Og så ender man jo opp med, når man korrigerer for sykepleiere og andre ting
som leverer reelle tjenester, så er en sånn relativt konstant andel sysselsatte, i hvert fall.
Ja. Hvis vi begynner å se på byråkratiet, ikke offentlig ansatte,
som tross alt er det som er mest vesentlig å se på her ...
Dette må jeg gi en del på venstresiden rett i, at du kan ikke si at ...
Hvis en sykepleier jobber i det private, så skaper hun verdier,
mens hvis hun jobber i det offentlige, så er hun bare en utgift.
Det er selvsagt ingen logikk i, men sannsynligvis skaper hun mer verdier i det private
fordi hun jobber mer effektivt. Ja.
Det fins et argument her for å si at den ene er mer kostbar enn det er for tjenester,
mens den andre ikke er det, men ingen har regnet på det.
Det er vanskelig å gå inn i, ikke sant.
Men jeg tror kanskje det vesentlige er jo at det offentlige ressursforbruket
i mindre grad gir seg utslag i at man beslaglegger arbeidskraften i økonomien.
Man gjør det også, altså. Men det er det derre helt absurde kostnadsnivået
på de prosjektene de går inn for. Regjeringsbyggene er et kroneksemple.
Det var 15 millioner per kontorplass. Men så kommer de trekkene med havvindsmøller,
og de skal bygge vind og sol og batterifabrikker og det ene med det andre,
som er helt hjernedødt.
Men hvis vi sier at i Sverige så har de omtrent dobbelt så stor befolkning som i Norge,
det er sånn ganske nøyaktig, så har de antall ...
Du kan se det på departementsnivå, hvor mange jobber for de forskjellige departementene,
styrer Sverige. Der jobber det 5100 mennesker.
Og i Norge med halvparten av befolkningen så jobber det 4600.
Jeg tenker jo at hvis du først er byråkrat og er ansatt for å herse med folk,
så koster det ikke noe mer å lage en regulering som gjelder 7000 enn 3000 mennesker.
Så da får jo Sverige rasjonalisert den hersinga, da. Så det må du tenke på som positivt.
Det spørs. Jeg vet ikke.
Men de har klint til med det der batterimøllet nede i Morrow på Sørlandet.
Det er ikke dødt i hodet til Jonas ennå, det.
Han har stor tiltro til at dette kommer til å bli en suksess allikevel.
Han har vel tenkt at han skulle investert noe av sine egne penger i dette.
Jeg syns hele Femstøs kapital bør gå rett inn i Morrow nå.
Put your money where your mouth is ...
Det hadde egentlig vært et godt prinsipp for mye i statlig forvaltning.
Hvis vi kunne hatt en sånn lønnsprofil, hvor lønnsprofilen til de ledende politikere
baserte seg på ...
Utkommet av de prosjektene de støtter, ja!
Det hadde vært noe.
Budsjettsprekk? Nei, da blir det mindre.
Problemet er jo at hvis de får ... Da vil de jo lage så store budsjetter at ...
De går i pluss og kan få bonus. Implikasjonen av det ... byråkratinivået,
altså antallet ansatte, som du var inne på, er da at hvis vi hadde ligget på svensk nivå per innbygger,
så hadde vi hatt ikke 88 000 statlige byråkrater, men 40 000.
Ja. Og det er klart, det er kanskje ikke helt én for én, for noen funksjoner skal du sikkert dekke uansett.
Med små kommuner og store kommuner, du må liksom ha en barnevernskonsulent
uansett om du er 300 innbyggere eller 30 000.
Og så skal det sies at svenskene har prøvd å unngå at folk bor på hvert eneste jævla sted
der ingen kunne tro at noen kom til å bo, mens vi i Norge har vært veldig opptatt av
å ha folk til å bli boende der.
Og det er jo også en sånn luksus man kan tillate seg fordi man har mer penger enn vett.
Det svenske statsbudsjettet er vel for øvrig på 1300 milliarder. Det er så sprøtt!
Ja, og dette er noen år gamle tall.
Dette er fra den gangen vi hadde 1900 milliarder i statsbudsjett.
Så har sikkert det svenske gått til 1500 det også.
Men det har gått til 1500, mens det norske har gått til nesten 2300.
Det er virkelig, virkelig galskap.
Det svenskene skal ha for, er at den derre ...
Når de først skulle krasje en batterifabrikk, så gjorde de det i litt mer skala enn oss, da.
Og så fikk de EU ut og betale, jævlig mye av regninga.
Men de realkostnadene ved Northwold Concursion i Sverige, de er store.
Det er ikke bare det at ... Du har jo bygd opp et samfunn basert på denne bobla.
Når bobla sprekker, så står det eiendomsutbygging, næringsutvikling rundt.
Det er kommunal infrastruktur basert på at masse mennesker skulle flytte dit.
Så er jo alt dette der, da. Men det trengs jo ikke noe lenger.
Så du har bare masse ressurser som ikke ... Feilallokerte ressurser, rett og slett.
Så de må bare revurderes i verdi og kreativt destrueres.
Ja, og det er jo litt problemet når du bygger helt feil ting.
Det er ikke så lett å få konvertert det til noe som skaper verdi.
Så det er nestemann som skal bygge batterier, hvis ikke regnestykket i bunnen går opp.
Så får du ikke denne reallokeringen heller.
Så det er virkelig sånn helfadese på alle fronter.
Men vi får nå se hva som skjer med både Northwalt og Morrow i det videre.
Det var jo ting fra Northwalt som ble solgt på sånne auksjonssider,
så du kunne gå inn og by på forskjellige ting de hadde der fra konkursboet.
Ja, i hvert fall ikke fra noen av stedene er det batterier som går på tvangsaksjon,
for det er det ingen av dem som har klart å produsere.
Det er veldig lite produksjon, veldig lite kunder også.
Northwalt hadde jo kunder, de klarte bare ikke å produsere noe.
Nei, det vesentlige her er jo egentlig at man må gjøre noe med
inntektssugerøret til staten, fordi det går ut i så mye sprøtt.
Du har egentlig bare en sånn "infinite money glitch" i staten,
og så tenker du at "dette må vi bare få brukt opp, realisere alle mulige tulleprosjekter".
Og så tillater man seg da en rekke sånne helt hårete beslutninger i alle mulige retninger.
Og en av de retningene de har tatt hårete beslutninger i, er jo strømmen.
Der har man tatt hårete beslutninger, der. Der har jeg lyst til å starte med en litt annen vinkling.
Det fins en strømgruppe med en halv million medlemmer på Facebook,
drevet av en advokat ute i Bærum ved navn Olav Sylte.
Og han legger ut gladsak, fordi nå legger Jonas og Stoltenberg
mye mer penger i potten til Norgespris. Så nå får man mye mer støtte til Norgespris.
Det handler jo ikke om prisen du betaler, men man putter ...
Kostnaden for staten ved norgespris har økt,
så de budsjetterer med en høyere sum. Dette er ikke en gladsak, det, vet du!
Nei, du kan jo glede deg. For en skarve gangs skyld, så er den der broken window-greia
går i statens disfavør, for nå ser du ikke prisen du ville ha betalt.
Staten får på en måte ikke kreditt for hvor mye den faktisk kompenserer for økte strømpriser.
Men det er klart, det er vel verdt å legge til her sånn at ...
Det er staten selv som har sørget for at disse strømprisene blir så jævlig høye,
fordi man har forvaltet hele systemet i år etter år, og man har gått inn for dette ...
Én ting er disse vindmølleparkene og dette skrotet, men man har også disponert
så store andeler av strømproduksjonen som var der, sånn,
til å gå til elektrifisering av sokkelen og til batterifabrikker og til det ene og det andre.
Og så har man parallelt med det åpnet strømkabler til utlandet. Det er i og for seg en bra ting, det.
Men når du ikke har noen mekanismer som sørger for økt produksjon,
bedre distribuering av strøm internt og byrdefordeling mellom ulike områder,
så får du en utrolig skjev effekt ut av det for mennesker som bor ulike steder.
Og så har jo da disse offentlig eide selskapene, Statkraft og Statnett
og masse kommunale strømselskaper og sånn, hatt sånn ågerprofitt på salg av strøm.
Lave produksjonskostnader selv om markedsprisene er høyere,
og akkurat som med oljefondet så går alt overskuddet til staten eller til kommunen.
Og da har de mer å sløse bort, da. Og da tenker de at det er bare å få satt i gang sløsinga.
Her må penga ut.
Det har kommet så langt at disse strømselskapene synes kommunene sløser så mye
med det overskuddet som de leverer, at de har begynt å sløse med det sjøl.
Så at det ikke blir så mye til kommunene. Så de kjøper seg inn i prosjekter og inn i ...
Starter prosjekter som går med ... Og alt går selvfølgelig med tap.
Men er det noen forskjell på om kommunen taper pengene, eller om strømselskapet taper pengene?
Det er jo en sånn mangel på disiplin, egentlig.
Fordi alle disse selskapene burde egentlig se på seg selv som forvaltere av skattepenger.
Det er det de er. Jeg skjønner at de ikke er det i faktiske termer, men de forvalter et eller annet.
Og når det går med en vanvittig profitt, så er ikke lojaliteten til innbyggerne
at da skal det reflekteres i lavere priser eller en kickback,
eller at utbyttene skal til befolkningen, eller et eller annet sånt.
Nei, det går bare inn i det svære, svarte hullet som staten representerer.
Og da får du stadig flere nye tulleprosjekter, da.
Du nevnte Jon Hustad i stad, og det litt artige regnestykket på hullet i fjellet ute i Ski.
Fordi kostnadene ble så enorme med det,
så for alle de som sparte ti minutter eller et kvarter på pendlerturen,
så kunne du kjøpe en ny Nissan Leaf til hver eneste jævla dem, hvert eneste år,
for kostnadene av den tunnelen.
Kunne du jo pendla inn til og hatt et felles parkeringshus på havna i Oslo?
Ja, hvis du kunne nøye deg med å ikke få ny Nissan Leaf hvert år,
så kunne du kjøpt parkeringshus og greier også. Men ... Ja.
Det er så ute av synk med virkeligheten, den offentlige pengebruken,
at det er vanskelig å få huet rundt.
Og så er det vanskelig for befolkningen å være tilstrekkelig sinte på det.
For pressen er jo ... Det er liksom ikke noe sånn ...
La oss si at de er ganske sympatico til dette offentlige forbruket. I gjennomsnitt.
Pressen er sånn i gjennomsnitt veldig venstrelent.
Den store vinneren i valget hvis det var journalister som stemte.
Og det tyder på at vi er på neste trinn i Jon Husdals 106-er-teori.
For når han kom med den, så var det sånn at det var liksom 106-erne.
De klatrer opp og blir redaktører.
Men de har ikke så lyst til å ansette folk som er smartere enn seg,
så de ansetter noen 104-ere. Og nå har de blitt redaktører,
så nå er det 102-erne som er journalister.
Og de er ikke i nærheten av smarte nok til å forstå det store bildet.
Altså, du kan på en måte ha høy IQ og fortsatt være kommunist, ikke sant?
Og det burde jo være ting gjennom historien som tyder på
at det ikke er et veldig godt samfunnssystem,
men du kan jo lure deg selv til å tenke at "vet du hva",
hvis bare jeg hadde fått implementere det, eller hvis vi bare hadde gjort sånn og sånn riktig,
så hadde det ikke gått så gærent, osv. Så jeg tror evnen til å lure seg selv
med noen form for ideologiske skylapper er ganske betydelig.
Jeg tror jo inntil videre at vi er mer virkelighetsorienterte enn ...
Altså, det er færre eksempler vi kan peke til,
men det eksemplet vi peker til hvor våre teorier har blitt forsøkt, har gått veldig bra.
Ja, Argentina er et betydelig hyggeligere sted å bo nå enn for to år siden.
Ja, og du kan diskutere detaljer i alt.
Du kan gjøre det i Argentina, du kan gjøre det i Somalia, eller ...
Russland eller gamle Sovjet eller hva det er for noe.
Og det kan du diskutere til du blir blå, ikke sant.
Men det jeg opplever som et veldig tydelig mønster gjennom historien,
er at i gjennomsnitt så er når du skrur skruen i retning av kapitalisme,
i retning av frie markeder og fri handel og pluralisme og pressefrihet osv.,
så har det en tendens til å ha gode resultater,
og når du gjør det motsatte, så har det en tendens til å ha negative resultater.
Det opplever jeg som ganske konsistent.
Likevel så får man ideen om at la oss prøve en gang til.
Hvorfor ikke?
Ja, la oss avslutte med å pisse litt på Rødt, og SV, for så vidt.
Det høres bra ut. Ja, fordi Sneve Martinussen
var jo ute der, og jeg tror det var sammen med Mimir, og det var ikke måte på.
Alt er veldig tydelig her nå. De bygger opp til en kamp om å ta rentebeslutningen fra Norges Bank
og putte den inn i Finansdepartementet.
Det høres ut som en kjempeidé.
Sånn at man har politisk styring av renta. Det er veldig mye tyder på akkurat det.
Vi har jo land i Europa som har prøvd dette her. Tyrkia f.eks. gikk ikke så bra.
Eller sagt på en annen måte: Det gikk skikkelig dårlig.
Veldig høy inflasjon, og folk har blitt betraktelig fattigere og sånn.
Men mot Sør-Amerika har de prøvd gang etter gang. Det er ikke en god løsning, men den har ...
Det som sitter veldig fast i hodet på en del typer politikere.
Og nå syns jo da Rødt at det kanskje hadde vært greit om man heller tok
litt høyere inflasjon mot lavere rente.
Hvilket jo betyr at Rødt, som sier de er for partiet for å ta vare på de fattige,
nå tenker at de fattige heller kan betale høyere pris for maten,
sånn at middelklassen med boliglån og billån slipper å betale så mye renter på det de eier.
Så de slipper å tilpasse sin økonomi, og så kan heller de fattige bli litt fattigere
for at alt blir dyrere. Fin løsning.
Og så regner jeg med at de har tenkt å løse det med å føre over penger,
og så fører det til mer overføring til at vi kanskje får enda litt mer inflasjon.
Dette er en ond sirkel, og de skal virkelig ikke ut av den.
Nei, altså dette med politisk styring av renta er jo en sånn derre ...
Jeg vet ikke helt hvorfor det står så sterkt på venstresiden, for det burde være godt illustrert. Hvor.
Og det handler jo rett og slett bare om interessekonflikten.
Hvis du styrer både finanspolitikken og pengepolitikken på likt,
så er det definisjonen på motstridende mål, ofte.
Og derfor har man kommet frem til sånn fra 90-tallet av at du må ha uavhengig sentralbank
for å kunne sette pengepolitikken uavhengig av finanspolitikken, altså offentlig forbruk.
Når du gir politikere tilgang til begge deler på likt, da har du prevensjon.
Ironisme. Ja, vi lover bort alt til alle, og så bare trykker vi penga som trengs.
Han, motkandidaten til Millet sist presidentvalg, Sergio Massa,
han lovte altså bort noe sånt som 1,5 % av BNP i valgkampens siste uke.
Han så at dette holdt på å ikke gå, ikke sant?
La oss ta 1,5 % av BNP, bare love ut som sånne milde gaver til velgere.
Og heldigvis så tapte mannen, ikke sant. Men det er jo fullstendig galskap.
Jeg husker jeg hadde en samtale med en Arbeiderparti-fyr for mange år sia.
Eller kanskje ikke så mange år sia, jeg tror det var under Solberg-tida.
Men problemet var at det gikk ganske dårlig med Arbeiderpartiet.
Og argumentet da var at nei, nå må de inn og styre renta politisk, Arbeiderpartiet må gå inn for det,
ikke sant. Det var bare helt slående hvor ...
La meg si at det var ingen behandling av forslagets nedsider.
Det var bare et virkemiddel for å få Arbeiderpartiet til å vinne valget.
Mangel på evne til å tenke konsekvens. Den er jo veldig ofte veldig sterk i politikken,
fordi man får gode ideer som man ... Det har liksom ikke noe for seg å vurdere nedsiden av ting.
Det du vurderer, det er hvorvidt du kan vinne debatten om det,
dette er et godt eller dårlig forslag.
Mer om det høres bra ut, enn om det er bra.
Men da tyder det jo på at det kan hende at SV og Rødt får med seg Arbeiderpartiet
på å politisere renta igjen? Det er i hvert fall grobunn for det i Arbeiderpartiet?
Det er det. Jeg tror jo at du skal jobbe ganske hardt for å få Stoltenberg med på det.
Han er ikke hjernedød. Men hvor lenge tror du Stoltenberg blir ...?
Nei, det er flere som har pekt på det.
Ser ut som han kjeder seg litt på jobb?
Ja, tilbringer mer tid sånn bilderberger enn som finansminister, for å si det sånn.
Og ja, hvem vet. Jeg har jo veldig vanskelig for å se at det blir en periode til på Støre,
men jeg klarer jo ikke helt å se hvem som skal ...
Vestre skal inn som finansminister. Da blir det mye overføring til møbelbutikken, altså.
Nei, men sånn spørsmålet er: Hvem faen skal ta over neste gang, liksom?
For Høyre er et tulleparti, og de har ikke noe oppslutning.
Frp alene, men da har de ikke noe ... De får ikke 50 %?
Nei, altså det skal sies at hvis det fortsetter i den retningen de gjør nå, så har de 35, da!
Det ville jo vært ... Ja.
Men så må de fremdeles få med seg enten Høyre eller Venstre.
Kanskje du får en sånn mekanisme som pleide å være i Høyre,
at man har sånne aksjoner for å redde Venstre,
bare at det er Frp-ere som stemmer på Høyre for å holde dem over sperregrensa?
Jeg tipper at det vi finner, er tidligere Høyre-velgere
som har forlatt Høyre og sagt: "Fuck it, nå har jeg fått nok av Solbergsk og Inesk"
"og denne tilnærmingen." Jeg går til Frp.
For det er det veldig mange av, som sympatistemmer på Høyre
for å få dem over sperregrensa om tre år.
Ja, ja. Og da vet vi jo hvordan det går, valget etter det.
For til slutt mister de sympatistemmene sine, akkurat som Venstre har gjort.
Det er vel samme prosedyre som de siste JJ-ene.
Ja, men som du vet … Hun er sikkert flink og velmenende, men det er liksom ikke blitt noe stort oppsving med ny leder.
Jeg er ikke kjempespent på at Høyre blir veldig spenstig med Ine heller, spesielt fordi hun er en Erna-disippel, og jeg må vel si at Erna har virkelig ødelagt det som var verdt å ta vare på i Høyre.
Jeg tror Høyres æra er over. Jeg tror at Arbeiderpartiets æra er over også,
på et eller annet tidspunkt som ikke langt fremme dit.
De fikk Jens-effekten og Norgespris-effekten, men engangs ...
Dette er ikke mulig å gjenta. Du kan ikke innføre Norgespris på nytt.
De har ikke flere Jens å gå på. De kommer garantert ikke til å få en Jonas-effekt,
hvis han kommer tilbake og tar finansministerposten.
Den blir i tilfelle litt motsatt, så dermed faen han typen der igjen.
Det tror ikke han gir de ti prosent på målingene, kommer du ikke?
Jeg tror at vi kan komme dit hvor både Arbeiderpartiet og Høyre smuldrer opp
og blir de gamle storhetene.
Så er spørsmålet hva som vokser opp isteden.
SV tror jeg ikke noe på, men da skal de omstille seg hvert.
Rødt kanskje, kan bli en del større.
Det kan hende at det dessverre er redningen for Venstre, men også KrF.
At de partiene er de som vokser, og så mer eller mindre utraderer man Arbeiderpartiet
og Høyre, som blir små partier.
I løpet av, ikke det neste valget, og ikke det neste der igjen, men si en 12-16-årsperiode,
så tror jeg vi kanskje har de partiene nede på ensifret oppslutning i hver sin ende.
Det er en liflig tanke, selv om jeg ikke unner noen av de andre partiene noen oppslutning.
Det er hyggelig å se at noen taper, i hvert fall.
Vi vil jo gjerne at blanke stemmer vinner valget.
Ja! Alle under sperregrensa. Blanke stemmer har 70 %. Det hadde vært en ...
Ja ja. Med de vakre fremtidsvyer, så får vi kanskje si at det var dagens.
Det var det. Ha en fortøffelig dag.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
<|nocaptions|>
Detaljer og deling
Faste lenker til episoden, lyden og spilleren.
https://sidelinja.org/5aa12437/player
https://sidelinja.org/5aa12437/chapters.json
https://sidelinja.org/5aa12437/transcript.srt
https://sidelinja.org/5aa12437/transcript.vtt