20.05.2026
00:00 / 1:19:53
E326
1 t 19 min
16
klar
Med Vegard Nøtnæs, Trond Sørensen og Peter Hagen Spilletid: 80 minutter Kunstig intelligens møter historiens teknologiske fremskritt, fra steinalderens flintkniver og pavens armbrøst-forbud til dagens frykt for at robotene tar jobbene våre. Gjennom praktiske eksempler, som å automatisere bort timevis med kjedelig e-posthåndtering eller skrive møtereferater på sekunder, knuses myten om det digitale klasseskillet. Dessuten diskuteres AI-modellenes politiske slagside, overvurderte investeringsbobler, keynesianske kuruker og teorien om at internett allerede er dødt av syntetisk AI-slop. Personer omtalt i episoden: pave Urban II, Demokrit, Barack Obama, Mimir Kristiansson, Magnus (Sløse-Magnus), Kjell Bakke, Platon, Frédéric Bastiat, John Maynard Keynes, Petter Stordalen, Olav Thon, Elon Musk, Ron Paul politikk, kommentar, fakta, kunstig intelligens, teknologi, historie, ludditter, effektivisering, arbeidsliv, programmering, linux, ubuntu, gemini, copilot, makroøkonomi, kapitalisme, kreditt, keynes, bastiat, dotcom, investeringer, dead internet theory, syntetiske data, politisk kompass, bias, algoritmer, teknologisk utvikling, innovasjon, automatisering, produktivitet (00:00) - Velkommen/intro (03:55) - AI-entusiasten vs. den grundige researcheren (07:44) - Da paven forbød armbrøsten (12:08) - Drap med droner og utdaterte kart (16:36) - Teknologisk klasseskille og frykten for fremtiden (22:25) - Er AI egentlig bare en ny autoritet? (26:01) - Da Platon fryktet skrivekunsten (31:02) - Fra lastebilsjåfør til softwareutvikler på tre uker (39:06) - Mer produktiv HR med Copilot (46:01) - Å automatisere bort e-postmølja (49:03) - Økonomi, kuruker og greske hoteller (54:15) - Kredittisme, feilallokering og dotcom-bobla (01:00:14) - Investeringsbobler i tek-verdenen (01:02:48) - Dødt internett og AI-slop (01:07:54) - Hvorfor er språkmodellene venstrevridde? (01:19:13) - Avslutning/outro
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse. 17. mai, det er vi så fulle på.
Ja, gudene veit, men jeg sier nå i hvert fall god grunnlovsdag og ikke gratulerer med dagen.
Rundt bor i dag de forhenværende AI Luditter, Trond Sørensen, Peter Hagen
Ai Luditter, Trond Sørensen, Peter Hagen og meg selv, den alltid fremoverlente Vegard Nøttnes.
Starter med et par sånne enkle punkter her. Punkt nummer én:
De som har fulgt oss lenge, vet at før var vi gode til å drikke alkohol til pod.
I dag er det 17. mai, så vi har vært litt gode til å drikke alkohol før pod.
Dette er jo en forbedring, er det ikke? Nå har vi nådd nivået fra start, og så holder vi oss der.
Ja. Nummer to, det er ... Altså, vi har jo fått med oss Peter Hagen i dag.
Den gode, den fordekte MDG-er. 17. mai-pynta Peter Hagen.
Nå er jeg veldig nysgjerrig på hvor du skal hen, Trond.
Så cut the crap og hopp til poenget.
Jo, Peter. Dette er en podkast, ikke en TV-debatt.
Det vil si at uansett hvor gode ideer du får i dag, så skal du ikke avbryte.
Du skal vente på din tur.
For Åhlild, er det en liten ... Prøver du på at jeg gjør litt sånn som fangkerten?
Jeg skulle til å si at det var rette ræva som feis.
Jeg pleier å være ganske flink på mikrofon. Hold kjeft.
Hersketeknikk til side, Trond, hva var poenget ditt?
Det var bare en beskjed til deg om at du må vente på tur. Mine gode menn.
Vi skal snakke om AI i dag. Vi har en historikk på AI,
for jeg har vært AI-entusiast litt lenger enn dere.
Vi må finne et annet navn for dette enn det du lider av som entusiast.
Hvis vi flytter oss til andre siden av dammen,
så ser vi disse såkalte vekkelsespredikantene.
Der har vi vært på deg hos Ore Språkmodeller.
Det viser seg i deres tilfeller at det fungerer.
Fordi ... ikke bare ... Så Trond, Linux-bruker Trond ...
Som ikke på noe vis trengte noe PC for et halvt år siden?
Eller skulle ta i noe AI-drit?
Det kan brukes til å stille litt avanserte Google-spørsmål!
Hva er det du driver med nå, Trond? Kan vi starte med noe annet før vi begynner?
Men vi skal inn på det, ikke sant?
Også Peter er jo en mann som de som hører på poden,
kjenner som den grundige researcheren.
Det er jo tillitsvotemessig til pris på ham. Takk for det.
Så vi snakket jo mye om valgloven i begynnelsen av podkastens karriere.
Det var jo mye av tilblivelsesgrunnlaget for den. Og den gangen så var det jo egentlig ...
Ja, du først og fremst, og jeg og et par andre som liksom researcha
og fronta den der valglovsaken. Og den seriøse researchen var det Peter som gjorde.
Og så kommer jeg med dette AI-greiene, og så prøver jeg å selge inn det glade budskap.
Og mannen som var vant til å researche grundig for hånd og syntes det var et håndverk,
var ikke så veldig positiv til det. Det skyldes vel ... Nå skal jeg skyte meg selv.
Men for min del skyldes det manglende forståelse for hva AI kunne gjøre.
Det tror jeg kanskje vi er veldig mange om.
Definitivt! Men alle andre steder.
Derfor syns jeg det rette stedet for å begynne å forklare AI,
vet du hvor jeg syns det er? Steinalderen!
Den ser jeg, fordi fiendskap og skepsis til effektivisering og teknologiske divinninger,
er ikke noe som kom de siste fem årene.
Men også hvordan vi utvikler oss.
På et eller annet tidspunkt fant vi ut at vi kunne ta en stein og holde i hånda
for å slå på ting, og så var det mer effektivt å slå med hånda.
Hvis jeg kan slå en ting med det, så kan jeg slå noen i huet med det.
Og nå driver Claude og bomber folk i Iran!
Det er et vesentlig poeng. Fordi teknologi er ikke ondt eller godt.
Teknologi er det det er, og så kan du velge hva du bruker det til.
Enig. Teknologi er nøytralt. Det er en mulighet.
Og det er helt og holdent opp til brukeren hvordan det tas i bruk.
Dere skulle gjerne ønske at teknologien atombombe ikke fantes.
Jeg skal ikke si at verden ikke hadde vært bedre om den teknologien ikke eksisterte.
Men jeg er veldig glad i all den andre teknologien som følger med.
Den samme teknologien er jo også det som har gitt oss atomkraft.
Det er noe du bruker til bomber, kjernekraft ...
Stemmer. Men siden vi går tilbake til tid, altså demokritt,
som var den første som begynte å tenke at noe kunne bygges opp i udelelige ting,
og så fant vi ut at vi skulle dele det.
Tror ikke han har brydd seg så veldig mye om det ga oss ren og fin strøm eller en eksplosjon.
Dette er min jobb, det er jeg som skal pirke på definisjoner her.
Men tilbake til mitt poeng.
Mennesker vi har utviklet oss teknologisk siden steinalderen,
siden vi nesten grabba på alle fire, så har vi funnet måter å gjøre ting på
som gjør at det blir enklere og mer effektivt, så vi får gjort mer på kortere tid.
Det er mindre jobb å gjøre ting. Og så får vi pil og bue,
og pil og bue har blitt brukt til både jakt og krig.
For å gå litt tilbake i tid, siden vi begynner med steinalderen:
Et av verdens største kulturminner i rent volum
er i Nordøst-Afrika og heter Mossac-setafett.
Før det 5000 år gamle området, fullt av mikroavskalinger
fra produksjon av primitive flintkniver.
Dette har pågått over hundrevis av tusenvis av år.
Lenge før menneskene var i stand til å bygge maskiner
og organisere seg i det vi kaller moderne samfunn.
Vi skarla av små biter av flintkniver
og fortalte fra en generasjon til den neste hvordan vi skulle gjøre dette.
Så lærte vi å bygge et bål, og så fant vi ut hva bålet kunne brukes selv.
Vi kunne holdes varme, og vi kunne gjøre ting med maten.
Vi holdt ikke så lett blitt syke av den. Det er liksom veldig mye fra veldig gang til annen.
Du kan tenne på stråhytta til nabostammen.
Jeg kan det også. Etter hvert kunne du gjøre det med pil og bue, for du satser fyr på pila.
Du kan bruke ting i begge retninger.
Teknologi er nøytralt. Og ild, ikke sant?
Stikker du hånda inn i bålet istedenfor kjøttet, så brenner du deg.
Men det er jo ikke ildens feil. Jeg var veldig glad for at du sa kjøtt og ikke pølsa.
Du nevnte pil og bue. Litt morsomt med at noen hele tiden skal regulere ting.
For det er heller ikke noe nytt. Pave Urbmann 2., om jeg husker rett ... 1096, samme paven som starta korset.
Han bestemte seg for å gå på puben i stad. Det var langbuer jeg måtte tenke meg om.
Det var armbrøst. Da fant katolikkene ut at de skulle forby armbrøster
fordi de rett og slett var for effektive.
Men det som i realiteten skjedde, var at noen har funnet ny og bedre teknologi.
Vi startet et rustningskappløp, og alt ble stadig mer effektivisert og mer kraftig.
Og dit vi har kommet i dag, så er jo en av de store bekymringene ...
Men arbeidsplassene ble jo borte.
Og det kunne vi jo sagt under den industrielle revolusjonen også.
Ja, for det er en teori for historien som sier at flott teknologisk utvikling,
men det det drives av, er militær teknologi.
Kanskje militærhistorikere som har en tendens til å mene det.
Men et eksempel på det, og da er vi inne på buer igjen, er jo de der ...
England banka Frankrike med langbuer på et tidspunkt, og så dukka skytevåpen opp.
Og så kan du ta en hvilken som helst bonde og gi ham en ukes opplæring,
og så har du plutselig en soldat som kan gjøre det av med
en sånn ridder i rustning som har trent hele livet, eller bueskytter som ...
Du må nesten begynne når du er seks år der som man spiller fiolin.
Du må være jævla god på det. Og hvis du tar ut en av fiendens bueskyttere, så ...
Bare å ha sagt det, at jeg som barn hadde pil og bue, og jeg var ganske vill til å treffe med dem.
Det er derfor vi ikke leker med pil og bue, sverd, gamle belæringsåpnere ...
Men det er en annen historie.
Men det du ender opp med, er jo selvfølgelig at nå er det
en hel klasse av mennesker som faller ut av arbeidslivet.
Ridder og bueskytter. Ikke så relevant lenger, når muskedunderen kommer.
La oss gå litt tilbake til tid, da.
Så skal vi se på dette med effektivisering, og hva som skjer når vi frigjør arbeidskraft.
12 000 år siden er vi i den gylne halvmåne. Man begynte å oppdage landbruk.
Den helt radikale ideen om at du kan ta korn fra viltvoksende planter og få mer neste år.
Det som skjedde da, var at vi fikk frigjort arbeidskraft. Færre mennesker kunne produsere mat.
Dette ga grunnlaget for det vi kaller sivilisasjon. Vi begynte å få moderne arbeidsdeling.
Vi begynte å få spesialisering. Og en veldig meningsløs og skakkjørt debatt, som har pågått i år.
Vi snakket litt om det her tidligere, men 12 000 år etter,
etter at vi oppdaget landbruk, så har vi en diskusjon gående i Norge, i Oslo-området.
Jeg må linke deg en dokumentar som viser at landbruk sannsynligvis er eldre enn 12 000 år.
Jeg skal se på kildene når du sender de.
Som utantarkeolog baserer jeg meg på det.
Dette er nyere informasjon enn det er lenge siden. Du begynner å bli gammel, du.
Det bevares også. Jeg er antikvarisk i så måte.
Det vi skal fram til, er at verden går fremover.
Du begynner å peke på landbruk. Hvis vi går 250 år bakover i tid,
så brukte over 90 % av alle som bodde i USA ...
De jobbet med å mate landbruk og solgte mat i butikkene.
Det er 5 % som er involvert i det akkurat nå. Resten gjør andre ting.
På 1800-tallet snakker man om sentralplasskomplekset.
Ideen om at hele befolkninga, kanskje med unntak av to-tre stykker
som hadde administrative funksjoner som høvdinger og ledere, jobba i landbruket.
Hvis man begynner å gå inn på stedsnavn og se på smedstua f.eks., Njardarhov,
så var det en idé om at gårdene kunne ha sekundærfunksjoner.
Det var en gård som kunne ha en smed.
Men i alle praktiske henseender så jobbet de med nettopp det du sa:
Produsere mat.
Og der vi er kommet i dag, husker dere den iranske skolen som ble bomba?
Og det var jo en bygning ved siden av hovedkvarteret til Revolusjonsgarden.
Det viser seg at det var Claude som gjorde det, fordi jeg har brukt litt gamle kart.
De hadde flytta bygninger, og så var det ingen som sjekka ordentlig.
Det er det første eksempelet på sånn ordentlig ...
Alvorlig konsumens av ... Ja, ikke sant?
Eller er problemet, som du sier, gamle kart?
Var det teknologien eller et sviktende informasjonsgrunnlag? Dårlige data?
Så kommer du tilbake til Obamas tid, som ble den første dronepresidenten.
Hvor du sendte inn sånne drapsroboter for å ta ut de folka du skulle ta ut.
Og det ble påpekt i flere sammenhenger
at Obama endret definisjonen på "collateral damage".
Fordi det var jo så effektivt å ta ut folk med disse dronene.
Så hvis du var mann mellom 16 og 60 år, så var du stridende per definisjon, da,
i statistikken til Obama. Og så går det noen år, og så har det jo løpt av gårde.
Så hvis vi skal snakke ludittenes sak, så er det ...
Så er vi jo i en verden som er i ferd med å tas over av AI.
Og der konsekvensene er liv og død, og det er seriøse greier.
Og dette er tilbake til det med at teknologi kan brukes positivt eller negativt.
Og så er det litt opp til oss som samfunn og mennesker og individer å velge hva vi bruker det til.
Det spiller egentlig ingen rolle hvorvidt teknologien eksisterer eller ikke.
Gir ludittene vann på mølla, da? Ja, det gjør det.
Hvordan det egentlig? Luditter er en interessant historisk anekdote,
men de har jo egentlig veldig lite for seg.
Ja, men så ... Nå ser man jo en bevegelse.
I USA, i Norge, alle mulige steder, hvor argumentet typisk er ...
Vi hadde jo vår luditt-venn innom, Magnus, som snakket om kattevideoer.
Og argumentet er: "Vi skal ikke bruke opp strømmen vår på"
"å generere kattevideoer for TikTok, for faen!"!
Du høres jo ut som Mimi Kristiansson når du sier det, for det er hans oppfattelse av ...
Jeg er rollespiller, Tom. Du er rollespiller nå.
Rollespill, mimier og kompani her.
Er ikke du MDG-er? På ingen måte ...
Etter sånn veganer-kebab ...
Én falafelkebab, Trond, ens en kveld, og dette skal du stemple meg for!
Det er greit. Men også til det med ludittene.
Jeg var inne på det med starten på landbruket, som ikke gjorde noe annet
enn å frigjøre arbeidskraft, som ga oss mer velstand, mer fritid, mer sikkerhet.
Og dette har jo vært historien fra tidenes morgen fram til i dag.
Mitt favoritteksempel er en næringsvei som ikke finnes lenger i Norge.
Og det var jo isproduksjon på starten av 1900-tallet.
Norge var en av de store produsentene av isklosser til Nordvest-Europa.
Alle tjerna, og dette var vi inne på på puben, så dere får bare unnskylde at jeg gjentar meg selv,
men alle tjern rundt Oslo hadde folk som jobba hele sommeren med å plukke kvist og kvast.
Og måkesnø om vinteren. Og hva skjedde når kjøleskapene kom?
Pressen og alle ekspertene var livredde for at vi kom til å miste en hel næring.
Hva skjer i realiteten? Meningsløs arbeidskraft blir frigjort.
Vi får vekst, vi får verdiskaping.
Og da har vi 12 000 år med teknologisk utvikling som har gitt oss stadig mer fritid,
stadig mer velstand. Og jeg sliter så veldig med å se hvilket tilfelle av special pleading
som gjør at AI har endra spillereglene. Dette har vi sett før. Dette kommer til å skape vekst.
Det vi fikk da vi frigjorde disse ishuggerne ...
Flere hodebunnsmassører og hundepassere.
Det vi først fikk, det var enda flere som kunne jobbe på brygga i Oslo.
Og der jobbet det 100 000 mennesker for å håndlosse skip
for korn og kaffe, og gudene veit hva vi importerte.
Kom det inn et skip, så lå det jo inne noen dager før det var tomt.
Og så fant vi to ting som er veldig vesentlige.
I historien for hvor mye mer effektiv verden har blitt.
Vi fikk kraner som kunne løfte ting, mye tyngre og mye raskere.
Og så fikk vi skipskonteinere.
De skipskonteinerne gjorde at du løftet opp kasser med varer som er 45 kubikk,
istedenfor å ta en kaffesekk på 50 kg på ryggen og bære den hele veien ned.
Og ingen savner å måtte bære kaffen av det skipet.
Selv om det jobber nå. Selv om de gjorde det akkurat da det skjedde.
Da jernbanen kom, burde man argumentert for
at tog ville ta livet av hele hest- og kjerreindustrien.
Det ville vært en ødeleggende for samfunnet. Biler, lastebiler, gravmaskiner ...
Første oppgangssaga estimerte å ta arbeidskraften til ...
Hele forståelsen av hvordan å kunne bruke energi, er kjempegrunnleggende.
Det var noe dritt å finne olje i bakken. Du bora for å finne en brønn,
og så plutselig kom det olje opp, og da var det sånn at dette landet er ødelagt.
Vent nå, vi kan jo bruke det til noe! Og så har det kjempestor verdi.
For dette her kan virkelig brukes til veldig mye.
Noen smarte mennesker fant ut at dette kan gjøre mer enn å varme opp et rom.
Dette kan få en ting til å gå rundt. Og plutselig så har vi maskiner.
Dampmaskiner blir til forbrenningsmotorer ... Det er jo en kjempeutvikling.
På et eller annet tidspunkt har vi bygd oss internett, så vi slapp å sende fakser.
Og så begynte vi å få informasjon veldig lett tilgjengelig. Internett kom.
Det kunne plutselig eksistert tregtrykk. Vi går i kiosken og kjøper porno.
For du hadde porno? Man kunne jo vise videoer! Det er ikke måte på!
Og så kommer vi dit hvor vi er nå, hvor vi har AI.
Nettopp. Nå har vi jo snakka ganske kritisk mot ludisme.
Men vi har jo egentlig ikke snakka om hva AI gjør for noe.
Det kan kanskje være verdt å ta litt tak i? Vi kunne jo innlede med ... Jeg nevnte ...
Research rundt valglov, da vi sto i den situasjonen for et par år sia.
Det var en interessant case på det. Det var ingen mediedekning,
så du hadde ingen kilder å gå til, så du måtte finne ut fra primærkilder selv.
I vårt tilfelle så fant du frem til den derre Venezia-kommisjonen med tid og stunder
og masse våte øyne av leting og undersøkelser og hva det var for noe. Vi måtte lese det.
Vi måtte tolke den nye loven, tolke den gamle loven, og det var liksom ikke noe ...
Ingen jobb var gjort på forhånd. Det landa vi fint på beina med.
Men jeg forsøkte å kjøre dette gjennom AI den gangen, og det ble bare rot.
For den blandet sammen gammel lov og ny lov.
Og dette er to år siden, bare så vi er ... To år siden, ja.
Og fordi vi da hadde domenekunnskap på den norske loven, så det jeg var ute etter, var å finne
andre europeiske lover, som Nederland og Danmark og Spania.
Så kan du finne: Hvor streng er vår lov sammenlignet med andre europeiske land?
Når du får de norske resultatene, ser du at dette er bare skrot.
Du kan ikke bruke det. Du kan ikke lene deg på det, spesielt på domener du ikke har kunnskap på.
Så har jeg merket meg det som et eksempel. Så har jeg kjørt den testen på nytt et år etterpå og nå.
Nå får du perfekt svar. Du får holde nyansene.
Og du får nyanser du glemmer å be om, men som likevel blir riktige.
Jeg vet ikke hvor mange timer vi brukte på det den gangen, men det var noen timer.
Det ville du fått gratis nå.
Jeg velger jo så klart å tro at grunnen til at AI gir det bedre svar i dag, Vegard,
er pga. artikkelen jeg skrev om det, og den bygger på det.
Men spøk til side. Litt av problemet du beskriver, eller det som var tilfellet for to år siden,
er jo ikke et problem med AI som sådan, men heller våre forventninger.
La oss si om du skulle spørre en ekspert på europeisk juss,
en som sitter i Brussel og har ganske god oversikt på hva som gjelder overordna i Europa,
om særtilfeller i norsk lov, så ville du også få et ganske dårlig svar.
Men nå vil du få et ganske godt svar. Ja.
Og så vil jeg protestere litt på at du når du sier gratis,
for det vi gjør, er at vi bruker litt energi som ikke er menneskelig energi,
og så får vi dette svaret tilbake igjen på kort tid. Fair enough. Må kunne klassifiseres som flisespekking.
Ja, jeg vet det, men jeg liker ikke uttrykket "gratis".
Det er ikke så lenge siden jeg satt og snakka med Kjell Bakke.
Sannsynligvis bruker det den spørringen som gir deg svar på valgloven,
mindre enn vi brukte på å lage tre kaffe i stad.
Når det kommer til stykket, så er det fis i en gørvstol, liksom.
Når vi er inne på det med hvor gode svar du egentlig får fra AI,
som f.eks. på et snevert juridisk tema som valgloven,
Venezia-konvensjonen ... Da vi tok opp det Trond sa i stad ...
Men det koker jo ned til hvordan du bruker AI.
Og veldig mye av min innledende skepsis handla jo egentlig om manglende forståelse.
For på tidspunktet tenkte jeg på at AI var en slags autoritet
som ga deg et svar uten å fortelle hvordan du kom fram til svaret.
Og jeg så at veldig mange mennesker i min omgangskrets og i storsamfunnet egentlig bare ...
Dette er jo ikke noe nytt. Våre besteforeldre ville sett en mann på NRK,
han hadde fin dress og tykke briller, han sa: Dette er en autoritet.
eh, slutten av 90-tallet, noen fikk et svar på Google, ikke sant?
Dette var på de første tre sidene av Google, dette er en autoritet?
Det samme er det med AI, noen gir deg et svar, men kildekritikk er jo fremdeles en greie.
Og for i mitt tilfelle, som fremdeles liker å lese ting, hvis jeg søker opp noe på AI
fordi jeg sliter med å finne et svar på Google eller gjennom anerkjente autoriteter,
så vi gjør fremdeles godt i kildene, leser de, ser konteksten,
prøver å forstå det store bildet av ting.
Men det er en veldig mye mer effektiv måte å lete fram informasjon på.
Det er akkurat det det er. Og her kommer vi jo inn på igjen det man var bekymret for på 90-tallet,
nemlig det kommende digitale klasseskillet. Fordi det er veldig stor forskjell på menneskelig kapasitet,
menneskelig output og menneskelig evne til å forstå og mestre teknologi.
Så var spådommen på 90-tallet at når informasjonsteknologien kommer for fullt,
med Internett og Google og mobiltelefoner med smartfunksjoner osv.,
så blir forskjellen mellom de som mestrer og de som ikke mestrer, så stor
at forskjellen i output, forskjellen i produktivitet når sola går ned, blir så stor
at inntektsforskjellene, velstandsforskjellene, kommer til å bli vanvittige.
Her vil jeg påpeke noe; jeg skal bruke min kjære mor.
Hun er 84 år gammel, og hun bruker mobiltelefon og nettbrett.
Hun fikk av sin kjære sønn til jul i år, fra større skjerm.
Du skal være ganske langt utenfor i dag
før du ikke kan bruke en eller annen form av PC og nettelekomling,
fordi alt gjøres enklere og enklere å bruke.
Ting starter gjerne med å være litt komplisert og vanskelig, og hvis du var PC-nerd på 80-tallet,
så satt du og skrev på en svart skjerm med lange, rare kommandoer.
Mens i dag, så ...
Noen av oss gjør jo det fortsatt, Trond. Bl.a. Linux-brukere.
Vi skal dit etterpå, skal vi ikke det?
Det blir et helt annet spor. Men det vi er inne på nå,
med at noen spådde et såkalt teknologisk klasseskille ...
Som så veldig mye annet, så er det jo ikke noe nytt under sola.
Hvis vi går tilbake til steinalderen ... Vi kunne jo snakka om et klasseskille på hvem som greide å skille.
Bruke en flintkniv i kontrast til en spiss pinne.
Helt ødeleggende for samfunnet at noen har et bedre redskap for å felle dyr.
Gå tilbake til den dagen vi oppdaget at seil er mer effektive enn årer.
Teknologisk klasseskille. Dampmaskin. Internett. Biler.
Det er noen som nevnte på et tidspunkt at da trykkekunsten kom,
og da er det vel på 1400-tallet ish, så var andelen som kunne lese og skrive,
godt under 10 % i samfunnet. Det er en liten gjeng som kan lese og skrive.
Og må de kunne lese og skrive alt man hadde behov for å lese og skrive?
Man har ikke fantasi til å se behovet, og at det ekspanderer.
Vi er veldig dårlige til å se for oss skaleringen.
Nettopp. Og så kommer trykkunsten, og så faller prisen på bøker med tusengangeren.
I løpet av en generasjon. Plutselig så er det bøker overalt. Og så går det en generasjon eller to.
Har du en ... Hva kaller man det: alfabetismeandel?
Nettopp. Det er faktisk litt stor alfabetisme: lese- og skriveferdigheter.
Og da har du plutselig 60-70-80 % av befolkningen, og bare økende over tid.
Er du i Norge i dag, så er du på nesten 100, og det er du i nesten alle vestlige land.
Fordi det er en helt sentral egenskap du må besitte for å kunne mestre det samfunnet du lever i.
Papir, det du tidligere måtte fortelle i litt upresise vandrehistorier,
som ble sikkert poetiske og fine, men det illustrerer også.
Og bekymringen den gang kunne jo være at vi har jo ikke behov for så mange
som skal kunne lese og skrive, fordi man modellerer det på det
de som kunne lese og skrive, gjorde i går, og ikke det som er mulig i morgen.
En gammel anekdote, Platon eller noe sånt, tror jeg,
bekymret for skrivekunsten i seg selv.
For nå vil jo ikke ungdommen lære seg å huske ting lenger.
Nei da, bekymringen der lå jo på at når vi begynte å skrive ned ting,
så sluttet jo språket å være levende. Det ble dødt, det ble statisk.
Ta det som eksempel med hvordan vi håndterer informasjon.
Jeg har lett og lett og ikke greid å finne kilden på det,
men det var et leserinnlegg i en britisk avis første gang.
De satte ned taksten på frimerker i England.
Noen tok til orde i spaltene for at dette var en katastrofe.
Nå ville jo informasjonen være så billig og så tilgjengelig
at det ble redusert til enkle, meningsløse anekdoter istedenfor lange brev.
Det får meg nesten til å tenke litt på han der "Alle datasentre er kattevideoer"-fyren som var innom her.
Sløsemagnus. Eller en annen sak i samme travet, da.
Rundt forrige århundreskifte begynte en del folk å få råd til pianoer.
Enkle instrumenter i stuene. Og hva gjorde markedet da?
Man begynte å få sheet music. Ensides noteark med enkle repetitive melodier.
Hva gjør intelligens igjen? Og de jamrer sin nød.
Dette kommer til å ta livet av kulturen. Dette gjør det så enkelt og folkelig at det er fælt.
Det som skjer, er ikke noe spesielt annerledes enn det som alltid skjer.
Du kan utvikle en ny og fet TV som kosta 100 000 for ti år siden.
Den får du kjøpt og er tilgjengelig for alle i dag for 6000-7000 kroner.
Grunnen til at den er så dyr, er at kroneverdien er dårlig.
Ting som skapes, og som er komplisert, dyrt, vanskelig ...
Det fremstår å trenge øverste persentil mennesker for å forstå og bruke.
Ender opp med å bli forenklet.
Til slutt kommer man ned på et nivå hvor alle kan bruke det verktøyet
som alle så for seg at dette blir noe veldig rart.
Det blir bare for noen få, og da får du klasseskillet.
Det er jo det vesentlige poenget. Du nevner mora di på 84,
og at det nettbrettet som hun kan bruke nå, gjør det enkelt og tilgjengelig å bruke AI.
Jeg har ikke begynt å sette henne til å bruke AI ennå, men vi kommer dit!
Men hun kan bruke en moderne datamaskin, og Internett og Google og nettbank ...
Nøklene her er jo faktisk å bruke det.
Hvis vi skal følge opp ideen med at det kan være et klasseskille på det her,
så er det veldig midlertidig.
Fordi noen er jo faktisk nødt til å være pionerer.
Noen må ta ny teknologi i bruk.
På AI og produktivitet leste jeg et studie som kom i vinter fra USA.
Husker ikke kilden. Kan lete opp side.
Som var veldig tydelig på én ting, og det var at hvis dyktige ansatte brukte AI
for å forbedre et allerede godt produkt, så fikk man en merkbar produktivitetsvekst.
Og i andre enden av skalaen var det jo da at hvis folk som ikke visste
hva de dreiv med, prøvde å bygge noe fra scratch, prøvde å lage en rapport,
lage noe med AI, så vil man tape.
Dette er noe jeg føler at du snakker om meg, ikke sant?
Hvis vi tar for meg min dataerfaring ... Vi hadde noen gamle PC-er
som vi trykka litt på på skolen. CNC gikk i 100.
Det var sånt med turboknapp, så det ble 100 herds.
Dette var den gangen jeg gikk på yrkesskolen.
Jeg tok faktisk valgfaget CNC programstyreprogrammering.
programstyreprogrammering, så det er litt sånn, for å lære en dreiebenk å automatisk dreie
eller frese og frese og automatisk frese noe jeg har tegnet på dataene og sånn.
Men så har ikke jeg vært noe spesielt ... Jeg har brukt PC nettbasert.
Jeg har vært god på å søke informasjon der jeg virkelig vil.
Men forståelsen av hvordan datamaskinen fungerer,
og hva det kan brukes til, i stort, det er det ingen formening om.
Jeg kan høre folk fortelle, og 90 % av det blir borte.
For det er helt langt utenfor min rekkevidde. Og så, etter hvert som årene har gått,
Jeg var fornøyd med å ha telefonen i lomma.
Jeg trykka på den, for det funka jo dritfint. Og jeg har tro på at jeg vil fortsette.
Så begynte AI å dukke opp, og vi spiller inn podkast.
Så begynner Vegard å jobbe mer og mer med AI, og vi prater om det han lager.
Vegard har en kompleks greie som han driver og programmerer, ikke sant.
Men jeg forstår ikke mer enn 10 % av det han sier, men jeg prøver å ta på meg de 10 %.
For tre uker siden satt jeg og irriterte meg over en pc
som ikke fungerte til noen ting. Det var en Google-maskin.
Og Vegard får meg til å ta den ned, og så får den Ubuntu, Linux-software.
Og det er bare sånn ... Hvis du hadde bedt meg om å bruke det
for ti år siden, så hadde jeg jo begynt å gråte.
Men det går veldig kort tid før Vegard sier: Nå legger vi Gemini inn i bånn her, ikke sant?
Sånn åpner du terminalen, nå kan du snakke med Gemini i terminalen.
Og vi har snakket om ting, og jeg har kommet med respons på at ting bør se sånn ut.
Og så har jeg hatt mat og teen, og så har jeg forstått 10 % av det som kommer tilbake.
Nå har det gått tre uker, og nå har jeg lagd mitt første dataprogram fungerende.
Tidsbesparende, ikke for meg selv, men for min bror, som håndterer mail og booking.
Fordi jeg kan ingenting om programmering, jeg kan ingenting om en terminal.
Jeg vet åssen den ser ut på min maskin, men det er stort sett det.
Det er blitt veldig lett å bruke.
Plutselig har vi flyttet dette i løpet av et år.
Så har vi flyttet den funksjonen fra å være programmerer og datanerd Vegard,
til lastebilsjåfør Trond, som sitter og skriver program.
Men du er jo faktisk ikke i den kategorien.
Du er lastebilsjåfør, da. La oss si at for 100 år siden hadde din kompis ingeniør,
som opprinnelig var noen som jobba for motorer, Vegard, begynt å snakke om
disse fantastiske forbrenningsmotorene, mens du drev med hest og kjerre.
Så hadde du begynt å tenke at dette er ikke så dumt, kanskje jeg skal prøve å få meg
en forbrenningsmotor. For du er jo villig til å lære, det betyr at du har ikke en sterk presidentisme.
Her er mitt poeng, det er veldig få mennesker som kommer til å slite med dette.
Hvor mye du klarer å utnytte det og forstå skaleringen og potensialet i det,
det er nå én ting. Jeg tror ikke at min mor på 84 kommer til å skrive programmer.
Og jeg tror heller ikke at jeg kommer til å skrive programmer på samme nivå som Vegard.
Men jeg sitter nå og skriver dokumenter for å lage ny software.
Som jeg ikke har noen forutsetning for å forstå i utgangspunktet, men nå kan jeg gjøre det.
Jeg tror jeg er nærmere Vegard kompetansemessig nå enn for et år siden.
Jeg er mye nærmere å kunne ... Det er mindre avstand mellom oss nå
enn det det var før. Det er ikke noe som øker forskjeller,
det er noe som reduserer de forskjellene som Venstresiden er veldig opptatt av.
Her er man helt avhengig av å gjøre én ting, og det er å være villig til
å lære å ta i bruk ny teknologi. For det du gjør nå, er ikke å sitte og argumentere.
Ut fra hvordan ting var, eller hvordan ting har vært.
Det er ikke viktig med den tekniske komponenten.
Det som er viktigere, er at du er villig til å lære og ta i bruk.
Det er helt greit. Jeg er litt halvskeptisk til hva en AI var brukandes til.
Forstå grensene og hva fungerer dette egentlig til?
Og så tenker jeg at ... Jeg tror skepsis i seg sjøl er litt sunt.
Skepsis gir utfordringer, utfordringer løses.
Skepsis gjør en viktig jobb, men i enden tror jeg vi kommer ut med
at så mange kan bruke dette så enkelt at alle kommer mye bedre ut.
Men avstanden blir ekstremt mye mindre.
Forskjellen på å kunne gå kontra å være rik.
Før var det at hvis du var skikkelig rik for 100 år siden,
Du hadde sjåfør til å kjøre bilen og bytte hjul hver gang det punkterte.
Der er vi ikke lenger nå.
Jeg må jo si min opplevelse av det, Trond. Du kom jo ned her for å spille inn podkast,
og så hadde du med den derre Chrome-PC-en.
Og så krangla vi med den et par timer for å få Chrome av den,
så vi fikk lagt inn ubundet, men da det var i orden, så fyrte vi opp den.
Og så kom jeg på nesten som en sidetank at vi må putte Gemini i bånn her.
Det er en litt sjenerøs, gratis variant.
Gemini i båndet av terminalen, og så sier jeg at der har du brukerstøtten din.
Hvis det er noe du skal fikse, så starter du i yolo-modus, og så kan den fikse maskinen.
Jeg må forresten forklare den på nytt, for den skjønner ikke når jeg skriver yolo lenger.
Ok, men det kan du snakke med Gemini om.
Så alle disse AI-ene har jo sånn derre den spør om tillatelse til absolutt alt den skal gjøre.
Dette er et av hovedargumentene for å bruke Linux òg.
Du kan ta livet av hele operativsystemet og brikke PC-en hvis du har lyst.
Det jeg anbefaler Trond, er å gi AI-en tilgang til å ødelegge hele systemet ditt.
Ja. Risiko er en viktig del av livet.
Men vi putter det inn i bånd, viser Trond hvordan han skal bruke det,
og han setter i gang og begynner plutselig å fikse ting.
Han pakker rundt PC-en sin og går hjem, og så tar det to timer,
og så får jeg en melding på Signal om at han har begynt med noe softwareutvikling.
Og her er prosjektet. To prosjekter, faktisk, men han kunne ikke begynne på begge med en gang.
Men da har også dette andre prosjektet. Så har du to.
Et middels og et stort softwareprosjekt som er på gang.
Ja, altså, det store er ... Det er så stort at Gemini nå har sagt at dette er bare veldig mye!
Her er jeg litt skeptisk, og jeg tror ikke de skal gjøre jobben med
å programmere dette, men vi skal snakke mye om det først.
For vi kan snakke om det og diskutere det, lage dokumentasjonen og alt det skal inneholde.
Men det jeg tror er det vesentlige poenget, er å formidle at Trond, min venn her,
er en mann som skriver leserinnlegg til avisen på mobiltelefon.
Og får dem på trykk. Det er greit.
Men det er som å ligge og rulle seg i piggtråd.
Det er en helt fryktelig måte å gjøre det på.
Så få deg en ordentlig PC med ordentlig skjerm og tastatur.
For meg var målet bare å få et tastatur foran Trond.
Men jeg må jo bare skyte inn, siden hun snakker om å rulle seg i piggtråd:
Ubuntu er vel og bra, men ærlig talt Nome, som Desktop Diverment ...
Jeg vet ikke hva dette er engang. Men jeg kan snakke med Jemini om det.
Få Jemini til å legge inn plasma og se om du liker det. "Nei, dette likte jeg ikke."
Rull det tilbake til Nome.
Da er vi tilbake på glasskår og tabasco. Det er Nome. Men nå skal vi ikke spore av.
Nettopp. Men - det er Tronds historie over tre uker med AI.
Ja. Og så begynner jeg å få noen forespørsler fra Hagen også. Sånne lokale modeller, hvordan setter man opp?
Jeg driver og styrer med det ene og det andre, og prosjektene renner på.
Skal du fortelle litt om din reise her?
For min egen del så begynte du egentlig ikke med de lokale modellene,
som jeg også har gått litt vekk fra. Men jeg jobber som HHHMS-leder,
og en arbeidsgave jeg har, er å gjennomføre medarbeidersamtaler i en såkalt SMB.
Jeg jobber i en mellomstor bedrift, og vi tar medarbeidersamtalene litt seriøst.
At det ikke bare skal være en haug med dokumenter,
jeg prøver å få verdifull feedback for å forbedre forretningsmodellen vår
og hvordan vi driver sjappa, for å få ansatte til å trives og bli værende og være produktive.
Men noe som tar jævlig lang tid, er å manuelt sitte og skrive sammendrag
på både avdelings- og bedriftsnivå av disse samtalene.
Så i vinter begynte jeg å gå litt i dybden på CoPilot, som vi har gjennom
Battles of 365-abonnementet vårt. Jeg skal gi de CoPilot én ting: Personvern er uangripelig.
Det er ikke noe større risiko ved å mate personopplysninger inn i CoPilot
med bedriftsabonnement, enn det er å skrive de samme opplysningene i et Word-dokument.
Det er et veldig godt utgangspunkt når du jobber profesjonelt med det.
Så jeg jobba store deler av vinteren med å prøve å lage et godt prompt
som kunne lage disse sammendragene.
Testa intensivt med gjennomgått hver eneste påstand opp mot hver samtale.
Sett om noe er hallusinert, sett om noe mangler, kjørt det samme datagrunnlaget gjennom.
Flerfoldige sesjoner og sammenligna de mot hverandre for å se om innholdet er likt.
Og det leverer. Du stiller ikke med sånn grenseløs tillit ut av døra?
Du har sjekket og verifisert og ...?
Jeg har brukt dagevis på å kontrollere resultatene før jeg har vært villig til å gå videre med det.
Men konklusjonen er jo veldig enkel: Det treffer.
Men man er jo helt avhengig av å ha et godt systemplant og legge tydelige føringer for hallusinasjonskontroller.
Sjekker interasjoner som går igjen hvis en gjør endringer.
Sjekke at de samme tingene er vedlikeholdt.
Det jeg ser nå, er at den tiden jeg har brukt i løpet av vinteren på dette her ...
Innenfor 52 uker, ikke sant, så tapt tid.
I løpet av den tiden jeg har igjen i firmaet. Enorm produktivitetsgevinst.
Og den tiden jeg har frigjort, er jo ikke sånn at jeg nå sitter og spiller Wordle eller spinner tommeltotter.
Jeg bruker den på andre produktive ting. Så dette er jo ... Dette er ren gevinst.
Og det som er litt vesentlig å si, er at det du har gjort,
det er jo å bygge kontekst. Du har håndlaget disse prompene
og innretningen av hvordan dette skal fungere. Hva som skal gjøres når,
på hvilke vilkår, med hvilke begrensninger, med hvilke kilder osv.
Og så har du jobbet deg gjennom å lage en pipeline på det.
Det er sånn du får varig verdi ut av AI. For dette kan du i prinsippet flytte til neste AI.
Du er ikke låst inne i Microsoft sitt, egentlig.
Eller du har mye grunnlag for å gå videre med det.
Det er jo store forskjeller mellom de modellene,
men det er jo noe grunnleggende likt med måten de tenker på, da.
Ja, og det er noe grunnleggende likt med hvordan du tenker.
Hele utfordringen er grensesnittet fra menneske til maskin, altså fra deg til modellen.
Så må du kunne uttrykke presist hva det er jeg ønsker å oppnå.
Dette er jo noe jeg skal ærlig innrømme, jeg syns jo det er gøy.
Jeg har jo bakgrunn fra HF, veldig glad i språk. Og sagt litt dumt, da,
men det å lage systemplant til en AI er jo egentlig å drive programmering
med såkalte naturlige språk, den typen språk du og jeg bruker.
Vi skriver og snakker til hverandre. Dette er hemmeligheten bak
hvordan jeg kan sitte og skrive program nå. Jeg skriver en tekst og forteller.
Så putter jeg dette inn i AI-en, så kan vi snakke litt om dette her.
Så ser den om det, så finner den dette og blir litt uklart.
Så ser jeg noen utfordringer, så diskuterer vi det fram og tilbake.
Så får jeg et svar ut, og får en løsning ut.
Så kan jeg gå på neste punkt og gjøre det samme igjen.
Det første systemet jeg satte meg ned for å lage, var fordi jeg har en bror som trenger det.
Jeg kan teste internt og bruke mine egne mailer og sånn, så dette er lettvint.
Så har jeg laget et mailsorteringssystem med booking av forskjellige typer steder
og videresending av mail.
Kobling til en kalender ... Ja. Det ligger i booking i hodet mitt.
Og så har jo ikke jeg sittet og skrevet "c" kolon ... masse rart med sukker på.
Jeg har jo bare skrevet en tekst hvor jeg beskriver hva ting skal være.
Og så på et eller annet tidspunkt kan jeg si: "Nå begynner vi å programmere".
"Nå får du denne teksten, kjære Ai, og så kan du begynne å jobbe"
"for å prøve å lage dette programmet".
Det som er moro med det, er jo nettopp det språklige komponentet.
Og det prosjektet jeg jobber med nå, er å lage en sånn chatbot som vi kan integrere i Teams som bedrift.
Vi har mye intern dokumentasjon. Vi har styrende dokumenter angående HMS,
vi har ansatthåndbøker, vi har guider og veiledere.
Så akkurat nå jobber jeg på et korpus på ca. 250 sider, som jeg kjenner veldig godt.
Jeg har skrevet mesteparten av det, som gir meg et godt utgangspunkt for å feilsøke.
Og prøver å lage en chatbot som folk kan stille spørsmål i i Teams, som hele firmaet bruker,
i stedet for å gå til meg eller mellomledere. Dette er noe vi sparer tid på.
Om det var i går eller i forgårs, så hadde jeg testet med mine egne mailer,
og så kommer Bror Glad ut fra soverommet og setter seg i sofaen.
Så tar jeg med meg telefonen min og legger den fra meg på bordet og sier:
Kan ikke du sende en mail til den mailadressen min nå?
Og der ber du om å få leie dette leiestedet som du styrer?
"Ja, ok, bare gjør det", sier jeg. Send en sånn typisk mail som du vil motta.
Ja, ok, han gjør det, og jeg har jo gitt ham litt hint om hva jeg driver med.
Så sender han den mailen, og så får han respons, ikke sant.
"Det er jo så hyggelig at du vil leie dette av oss, men hvor mange er dere?"
"Og når vil dere leie, osv.?"
"Nei, vi blir ca. så og så mange, og vil gjerne leie uke nummer det."
Og så kommer det bare en ny respons tilbake som sier: "Ja, nei, men skal vi se, det er ledig."
Jeg kjører selvfølgelig en kalender hvor alt er ledig akkurat nå under testing.
"Det er ledig. Det vil koste så, så mye for 50 deltakere å leie dette stedet."
"Dere leier hele stedet. Det er prisen."
"Her har du litt mer informasjon om hva stedet har,"
"hva dere må sørge for å skaffe til veie og ha med selv, osv."
Kommer en fintekst om dette her. "Er dette noe dere er interessert i?"
"Vil dere booke dette?"
Ja, det vil jeg gjerne svare på.
Så sender han den tilbake, og så kommer det en ny mail tilbake.
Her har du to vedlegg. Det ene er husordensreglene, som sier noe om reglene.
Og så er det kontrakten, som inneholder priser og avbestillinger og alle forutsetninger.
Som du kan signere og sende tilbake igjen. Så sender de den.
Når den er sendt, vil de også få en forskuddsbetaling på et eller annet.
Når den godkjennes, så får de tilsendt det de trenger av koder, beskjeder,
detaljinformasjon på nøkler osv. Alt er nå kjørt.
De må selvfølgelig ha kontakt med min kjære bror, som er utleieansvarlig for dette.
Men alt mølet, alt forespørsler, spesielt forespørsler som ikke er aktuelle,
fordi folk syns det er for dyrt eller ikke ledig, det slipper han å forholde seg til nå.
Så sier han: Kan dere sende meg en mail? Og så kommer den mailen til å svare.
Det betyr at hans 700 timer med mailarbeid i året, med å sortere, videresende, svare ut,
reduseres med 70 %.
Jeg har ikke kommet så langt at det er ferdig ennå, men det fungerer fint så langt.
Du ser potensialet i det, og det forsto jeg vel at broren din gjorde også?
Ja, han så veldig fort potensialet når han så telefonen min lå på bordet.
Dette er ren produktivitetshøsting. Det er ren merverdi.
Bare tatt ut av. Nå fins denne teknologien, den kan brukes, den koster omtrent ingenting.
Det kommer til å koste 200 kroner i måneden å ha dette gående.
Siden vi nå er den gjengen vi er, og vi innimellom henfaller til å snakke om
gamle, avdøde økonomer og sånt, men det er jo fristende å trekke inn Bastiat
og The Broken Window Parable når vi skal prøve å forstå produktivitetsvekst.
Alle rundt bordet kjenner sikkert denne historien, men for å ta bakgrunnen
er det en liten drittunge som har knust et vindu, og folkemengden står der og tenker:
Ja, kanskje det egentlig er positivt, for nå begynner pengene å komme i omløp,
og vi får en økonomisk vekst fordi midlene settes i system.
Dette har jeg en mye bedre historie på!
En glassmester som ikke hadde jobb i går, som har jobb i dag.
Det vi ikke ser, er nettopp av de samme pengene, eller i vårt tilfelle: arbeidsinnsatsen.
Den har vært brukt i mer produktive, nyttige ting og skapt reell vekst,
i stedet for å bare bøte på noe.
Det å nekte å ta i bruk ny teknologi er litt som å si at det er positivt å knuse en glassrute.
I realiteten har vi lyst til å bruke den energien eller de midlene til å skape nye verdier,
i stedet for å opprettholde det som er.
Dette er forskjell på økonomisk utvikling og sirkulærøkonomi.
Vi blir ikke rikere av at vi går mer på McDonald's og putter pengene inn i den samme burgeren
betaler lønn til noen ansatte, som går hjem som skatter ...
Som kjøper seg burger på McDonald's via frisøren eller et eller annet ...
Vi blir ikke rikere som samfunn av det.
Ikke i så veldig stor grad, i hvert fall.
Jo, men du kan gjøre et argument, for vi kan ikke leve av å massere hverandre.
Men på den annen side, hvis du har overskudd i samfunnet til
at noen kan dedikeres til å massere folk ... Ja, så få folk til bedre!
Veksten kommer i at f.eks. Burger King finner en mer effektiv måte
i sin logistikk, eller finner en mer effektiv måte å gjøre klar sine burgere på,
som gjør at de sparer ressurser.
Den tankefeilen du beskriver nå, er jo grunnleggende makroøkonomi og Kanes.
At penger bytter hender og bare beveger seg rundt i systemet, er jo ikke verdiøkning i seg selv.
Dette er vel ikke en sann historie, men det er en sånn ...
Morsom historie fra gresk økonomi når ting gikk galt der nede for noen år siden.
Fordi ting sto jo stille, og alle skyldte jo bare masse penger og var helt på kanten.
Så kommer det en turist inn, og han kommer midtvinters til et gresk hotell
som ellers har lite belegg, og så betaler han for et rom i tre dager.
Og betaler 200 euro for det. Og så tusler han av gårde og går opp på rommet, og i mellomtid har jo hotellet her.
Så han går bort og gjør opp 200 euro som han skylder slakteren.
Fordi slakteren har jo levert på grenitt.
Og dermed så blir jo ... Å ja, da kunne jo endelig slakteren gjøre opp med hun prostituerte.
Han hadde jo kjøpt seg hore for flere uker siden og hadde jo ikke klart å betale ennå.
Så han gir henne de 200 euroene han skylder henne.
Hun skylder hotellet 200 euro, så dermed går hun og betaler hotellet 200 euro.
Men så kommer plutselig denne turisten ned fra rommet igjen og sier:
"Dette hotellet vil jeg ikke være på, kan jeg få igjen pengene mine?"
Dermed sier hotelleren: "Ja, men jeg har jo 200 euro, så du kan få igjen pengene dine."
Og nå har vi redusert gjelden, og så har vi fått litt bevegelse i økonomien.
Det er vel Kanes og en kompis som går og tusler nedover veien,
og så sier Kanes til kompisen: "Du skal få 20 pund av meg hvis du spiser den kuruka."
Ja, det er en god deal! Og så sier han andre:
"Nå skal du få 20 pund av meg hvis du spiser den kuruka."
Så ender du opp i akkurat samme situasjon.
Vi glemmer jo én ting, da. Selv om jeg ikke er en stor fan av Kanes som sådan,
i eksempelet ditt, Trond, så gikk jo pengene bare en runde rundt og kom tilbake til start.
Og likevel så fikk noen seg en biff, og noen fikk seg et ligg, så man gikk i pluss, da.
Noen har fått seg et hotellrom også? Nettopp.
Som de slapp å betale for til slutt?
Nei, men hora har jo fått et hotellrom. Hun har jo leid et hotellrom.
Men i utgangspunktet så har det egentlig ikke skjedd så veldig mye i den økonomien.
Men man har bare flyttet rundt på en del kreditt, men det har ikke skjedd noe.
Hadde derimot slakteren funnet en måte å få kjøttet billigere på,
så ville han kanskje levert det til ...
Lavere pris.
Argumentet er jo ofte at kreditt er en sånn proppforløser i økonomien.
Det fins kapasitet, det er en slakter, en prostituert, en hotellsjef og et hotell.
Men hvis ingen har penger, så er det ingen som bruker tjenestene noe sted.
Hvis du da tilfører kreditt i økonomien, så starter du de økonomiske hjulene,
og så begynner man å skape verdi. Det er liksom tanken.
Og så er jo det en veldig kortsiktig pissi buksa-greie, for det holder ikke i lengden.
Men jeg vil jo si at hjulene går egentlig mer rundt
når noen begynner å betale ned kreditten?
Jo, jo, jo! Det kan du argumentere for. Bortsett fra at alt som skulle skje,
hadde allerede skjedd, så alt som skjer, er bare å gjøre opp.
Fordelen med kreditt er jo at man kan initiere en prosess tidlig.
Alternativet er jo kanskje å vente 15-20 år før man får satt i gang noe.
også kan igangsettes tidlig. Så man får jo faktisk kickstarta utvikling.
Det som er argumentet vi ofte fører her, er jo denne ideen om kreditisme kontra kapitalisme:
At du får en feilallokering av ressurser hvis kreditt er for billig, altså hvis det er feilprisa.
Det grelleste eksempelet var de bildene fra Spania i 2008, hvor den finanskrisen kommer.
Du har en enorm byggeboom i Spania, men det er bare den dagen bankene velter,
I dagen bankene velter, så er det bare heisekranene stopper på halvbygde bygg,
og det bare står igjen et skall av det som skulle bli en by, som aldri blir det.
Ja, ja, men altså ... Nå, hva er det som gir oss billig kreditt?
Vi er vel alle enige om at risiko er ekstremt viktig når du kommer til å ta avgjørelser
og allokere ressurser. Da er vi oppe bare noen år før det, da.
Men dotcom-bobla sprakk jo i 2001. Amerikanske myndigheter tenkte de skulle bøte på det
med å senke syringsrenta. Hva skjer da?
Det er ingenting å ta lån, alle hiver seg på, bankene begynner å tilby de subprime-lånene,
som vi har hørt så mye om, og så stabiliserer økonomien seg.
Renta går opp igjen, og folk sitter og tar altfor mange billige risikofrie lån - og alt kollapser.
Det er ikke noe som heter risikofrie lån? Nei, ved mindre staten blander seg inn i ting?
Det vi gjerne argumenterer for, er at hvis du ser på penger som størkna mannesveite ...
Hvis du har overskudd av kapital, så kan det hende Peter og Trond har en god idé.
Og kanskje de kan møtes, at kapitalen til Peter og ideen til Trond blir til noe vakkert i samfunnet.
Men det betyr at Peter vil tenke over om dette er en god idé,
og Trond vil føle en stor forpliktelse til å levere tilbake til Peter osv.
Men når den samme prosessen drives av billig kreditt fra et bankvesen der risikoen er sosialisert,
i hvert fall når lånet blir Petter Stordalens størrelse,
så har du ikke noe insentiv lenger til å opptre ansvarlig.
Det eneste insentivet ditt er å bruke grensene så langt det er mulig å strekke dem.
Og så får du en systematisk feilallokering.
Vi har vært inne på forskjellen mellom Ton hoteller og Stordalen.
Én driver ansvarlig, får ingenting fra staten når koronapandemien kommer.
Den andre driver fullstendig uansvarlig og får 700 millioner som han ikke vil betale tilbake.
Occupy, Wall Street og Ron Paul-bevegelsen møttes.
Ikke faen om dere skal baile ut de bankene, og så gjør de det likevel!
Du Vegard, det burde jo ikke være kontroversielt rundt bordet å si at vi er inne på noe.
Men vi snakker om feilallokering av ressurser.
Hele grunnen til at vi hadde boligbobla i 2008,
var egentlig at myndighetene prøvde å rette opp i det som inntraff etter dotcom-bobla.
Men det er jo en segway, eller en liten parallell over til hva som skjer nå.
Price earnings, for å unnskylde?
Hva tenker du, er vi på vei inn i en boble? Kommer noe til å skje her?
Det er helt åpenbart en overallokering av ressurser i retning AI,
men her tror jeg også det er viktig å huske på ... Ta Musk som eksempel.
Han har overallokert i forhold til sin egen AI, XI, altså groc, ikke sant, på ...
Han bygde ett kjempestort datasenter først, og så bygger han et enda større ved siden av.
Og så er jo det vakre med kapitalismen at det er en redistribusjon av ressurser.
Musk har feilkalkulert for sin egen AI, men Tropic, som driver Claude,
har feilkalkulert for sin egen AI, for de er blitt mye mer populære enn de hadde regnekraft til.
Claude har lidd under at de ikke har hatt kapasitet, og nå er det Claude som kjører på den første serveren.
En allokering av ressurser som flytter seg i retning av.
Og det jeg tror er feilallokeringen, er at ja, det blir mange feilskudd.
Du investerer i feil selskaper, i de som ikke overlever.
Men produksjonsmidlene overlever fordi mangelen på regnekraft er nesten ubegrenset.
Internettbobla, la oss hoppe tilbake til den.
Det poppa jo opp .com-selskaper i alle bauger og kanter.
Det er overvurdering av ting, og så får man en korreksjon.
Og hva er det? Det er en kreativ destruksjon.
Veldig mye av det som ble destruert i den .com-bobla, det lever i dag, det.
Det har blitt kjøpt opp på billigsalg til den verdien det faktisk hadde.
Veldig mye av den teknologien og utviklingen som er, den har allikevel blitt med inn,
og er ting vi har nytte av også i dag.
Det er veldig fort gjort å tenke at ja, .com så forsvant 50 % eller 70 % av verdiene.
Nei, de forsvant ikke, men de fikk en ny fastsettelse av sin verdi.
Så ble det allokert der det faktisk var verdt å bruke det.
De som skjønte hva det kunne brukes til, tok det med seg inn i det de hadde
som faktisk var levende og levedyktig.
Det som ble borte, var overvurderingen av verdien av visse selskaper.
Og andre selskaper tok over. Det du egentlig gjorde, var å overføre
produksjonsmidler fra mindre kompetente til mer kompetente hender. Systematisk og hele tiden.
En viktig ting å huske på når det kommer til .com-bobla, er jo at det er nettopp det.
Det er jo ikke teknologien som var ei boble, det var selskapene og markedet.
Fordi e-post, nettbutikker, internett og all den teknologien som ble bygd opp
og kuliminerte i den bobla, er der ennå.
Mange som har vært veldig sinte på all den pornoen som er på internett,
men den har jaggu drevet mye teknologi på internett fra vår.
Krig og porno.
Ja, den driver teknologien. Hvorfor sitter vi gamlegutta og mimrer tilbake
at på VHS og ikke Betamax, det var pornoindustrien?
Ja, vil jeg si at der gjorde pornoindustrien et dårlig valg?
Skal ikke si meg uenig der.
Hvem mente fatter'n òg? Jeg vokste opp med Betamax.
Ikke noe filmutvalg.
Ja, jeg var for gammel da det kom.
Jeg vet, jeg husker Betamax eksisterte på videoshoppa hver dag null.
Vi måtte reise ned på sjappa og leie film, og vi hadde ikke videospillere.
Så vi måtte leie en videoboks som var stilt inn så den kunne spille filmer i 4 timer.
For sikkerhets skyld.
Kjip utleiebutikk i nabolaget ditt, da.
Nei, vi kunne se filmene så mange ganger vi ville.
Men selve avspilleren slutta å funke etter 24 timer, avhengig av hvor lenge du holder leid den.
Dette var sånn det fungerte back in the days.
Det skjedde omtrent da du ble født.
Jeg glemmer innimellom hvor gammel du er, for jeg syns det var ille nok
med de skyhøye gebyrene hvis du glemte å spole kassetten tilbake.
Og så slipper vi å spole tilbake kassetter nå. Det er ikke noe vi bruker ressurser på.
Men tenk på det. Den dagen vi gikk over til DVD, så forsvant hele markedet for automatiske revinders.
Altså proffe, vide de som så mye film og TV. Hadde jo egne spolemaskiner. Hva skulle vi gjort uten dem?
Tenk på alle arbeidsplassene vi mista.
Blitt hundemassører, da. Før vi gir oss med dette, så må jeg jo ...
Vi kan ikke bare sitte her og være positive og snakke om hvor fantastisk AI er.
Skal du være negativ, så bare klipper jeg det bort.
Jeg skal si selvfølgende statement: Dead Internet Theory.
Det er spennende, for det var jo faktisk en realitet fra og med sommeren i fjor.
Litt definisjonsspørsmål, må jeg si, men ja.
Jeg har lest om dead internet theory, for det leste jeg for bare et par uker siden.
Så var det mer. Utfordringen er at menneskene ender med å forsvinne fra internett.
Vi slutter å ha samtaler fordi vi setter AI-en vår til å kjøre diskusjoner for oss
uten å involvere oss selv i de. Det er ingen vits i å diskutere det,
for du diskuterer i all sannsynlighet bare med en AI som er programmert til å diskutere med deg.
Da har du nok forskuttert ting bitte litt.
Tallet i fjor var at over halvparten av trafikk på nett var fra maskiner.
Men det er jo absolutt alt. Trafikk på netter er noe litt annet.
Internett-teori i dag handler mer om hvorvidt det er mennesker eller maskiner
som bruker internett til å kommunisere.
Ideen er at reelt menneskelig innhold kommer til å drukne i all AI-sloppen.
Det er en reell problemstilling.
Men jeg tror jo samtidig at en av sorteringsmekanismene inn i fremtiden
vil være nettopp på: Er dette AI-generert, eller er det et menneske som sto bak?
Sånn at en av tingene som helt sikkert kommer, er en sånn ...
Kall det en identifisering av at du er et menneske og ikke en maskin.
Og at dette forumet er bare for mennesker, eller et eller annet sånt.
Den andre er at ja, men hva så, hvis 90 % av internett er AI-slopp?
Jeg er redd for folk som ønsker å snakke med andre mennesker.
Om det bare er 10 % igjen, så navigerer man til de 10 %.
Ingen bruker 10 % av internettet uansett.
Så det er bare et spørsmål om hva du eksponeres for og ser.
Jeg stiller meg faktisk litt bak kniven.
La oss se på helt vanlige produkter som vi har rundt oss.
Du har en kaffekopp foran deg akkurat nå. Den er ganske perfekt,
i betydning at den er helt lik det den skal se ut som, og hver eneste kaffekopp i samme serie er lik.
Det er ikke noe unikt, ikke noe spor av menneskelig produksjon.
Dette er noe de fleste av oss er fornøyd med.
Så er det noen av oss som er villige til å betale ganske mye ekstra
for å få et eller annet håndlagd fra en liten artisanal kaffekoppbutikk.
Fare for å gjenta meg selv, men ingen av de problemstillingene vi har diskutert
så langt i dag, er egentlig nye.
Dette er det samme med gjenstander og maskiner og samlebånd kontra håndarbeid.
En eller annen gang i tiden satt det faktisk mennesker og fysisk lagde kaffekopper.
Og nå masserer de hunder i stedet.
Og noen er fremdeles villige til å betale for at en eller annen fyr
som har gått fem år på kunsthøyskole, fremdeles skal lage kaffekoppen i keramikk?
Men de fleste vil betale 15 kroner for en fra UiKU.
For å gjøre det litt spesielt: En ordentlig god håndlagd kniv, Peter ...
Ja, det koster penger. Det betaler jeg gjerne for.
Det er ikke noen muskedunder. Nei, jeg sier det for moro skyld.
Det er Mosin-da-Gant-rifle, plombert, fra Tula, Oyshevsk ...
Det mangler ikke en rifle, det er Strojetsk.
Førrevolusjonær? Du vet de lagde rifle på starten av 1900-tallet, ikke sant?
Det har vært mange russiske revolusjoner.
Peter i sitt forrige liv levde i et eller annet gammelt Sovjetland, det er jeg sikker på.
Jeg lurer ikke! Det er vel ikke jeg i tvil om heller, faktisk.
Det er ikke min feil at den ene tingen de traff på, var estetikken.
Du hoppa av på riktig tidspunkt, du er født i 87. Du hoppa av på akkurat riktig tidspunkt fra Sovjet-veldet.
Jo, men den andre siden av de derre dead internet-greiene er jo, og vi var inne på det i sted så vidt ...
Disse AI-modellene trenes jo på data fra internett, og hva skjer når man kommer dit?
Blir det en kopi av en kopi? Vi snakker jo så mye om hvor gamle vi er, og vi husker jo kopi.
En NR-kopi er dårligere enn originalen?
Ja, og frykten har jo vært at hvis hele internett er AI-slop og nye AI-er trenes på internett,
så får du AI-slop trent på AI-slop trent på AI-slop.
Og så nevnte jeg for deg i stad at det er vel egentlig sånn nå
at syntetisk generering av data er det som ligger bak veldig mye av trening,
fordi de har gått om for data for et par år siden. Alt som var tilgjengelig for to år siden, ble støvsugd.
Er det litt oppdateringer, men ...?
Forklarer hva man egentlig har gjort.
Man har gjort akkurat det samme med hele internett
som det du gjør en gang i uka når vi skal spille inn podkast.
Da scrubber du chatten. Du tar alt vi har skrevet i en gruppechat i åtte meter,
klipper det og legger det inn i en AI som sorterer og rydder opp i det
og setter sammen ting som hører sammen og passer sammen.
Ja ja, egentlig. Og det å generere syntetiske data ...
Fordi gudene skal vite: AI-slopp er én ting, men menneskeslopp er en annen.
Og det er ganske mye ustrukturert og sånn ... Hva skal man si ...
Dårlig komprimert data. Mennesker som uttrykker seg, blir ofte veldig ueffektive.
Så det der å generere syntetiske data som gjør treningsprosessene
kvalitativt like gode, men mindre mer kompakte, det er jo en ren win.
Jeg husker ikke akkurat hva tallet er, men det er ganske høyt.
Andelen av syntetiske data som man bruker nå ...
Du har noen selskaper som lever av å levere sånn menneskeverifiserte
typisk sånn spørsmål-og-svar-greier for fakta-greier,
men mer og mer er nå syntetisk.
Og fordi datamengdene som brukes, er så store,
så er det ikke noen annen måte å gjøre det på.
Og det betyr jo at vi er egentlig der allerede.
At aiene våre trenes på outputen fra andre eier.
Og sånn er det jo med veldig mange av de kinesiske modellene også. At de kjøper
bare en haug med abonnementer på Claude, og så promper de Claude
en million ganger for ulike spørsmål. Og så trener de modellen sin på svarene.
Og så sitter Claude på sin side og trener på en del originale data fra internett,
men veldig mye syntetiske data. Og det slottet bygger jo bare på ...
Kall det sandgrunn eller steingrunn, men ...
Og så er det jo kontinuerlig input av mennesker på internett.
Ja, det er det mange som tror. I den forstand at hvem faen vet hva som er ...
Du og jeg kjenner mennesker som skriver lange tekster på internett
og argumenterer for ting.
Fremmer data og sier ... Noen sitter og forsker på ting.
Den informasjonen man får tilgang til ...
Én ting er hva den er av Reddit-forum, men du har en rekke autoritative kilder.
Som ting som kommer fra offentlige myndigheter, utdanningsinstitusjoner, forskning.
Det vil jo være originale data, som jeg antar man har tenkt på.
Så kan vi snakke om at man får en destilering, en forbedring av den underliggende modellen,
som fremdeles jobber mot nye data?
Jeg tror det. Og jeg tror mye av verdien i det du gjør ...
En god analogi på en AI-modell er at det er en imperfekt komprimeringsalgoritme
for all informasjon i verden. Egentlig er det en zip-fil.
En komprimert måte å uttrykke all kjent informasjon på.
Hvor godt klarer du å komprimere uten å tape for mye av nyanser og innhold?
Og det andre er: Hva kan du sortere bort fordi det er distraksjoner og bidrar til dårligere?
Jeg tror jo det er mye av kunsten i det fremover.
Og kanskje mye av kunsten i den syntetiske biten av det.
At det er en litt sånn kurert validering og effektiv komprimering av informasjonen.
Én ting jeg har lyst til å få ditt syn på, Vegard, siden du er den som er mest interessert
i tematikken av oss: Men de fleste språkmodeller ser jo ut til,
hvis vi tenker political compass, å plasseres sånn mildt bak libertarian left.
Noen tanker rundt det? Ja, vi har vel sett den samme undersøkelsen.
Og den viser jo at clusteret av AI-modeller lander helt likt.
Gemini eller Grock kommer i samme kvadrant med veldig lite avvik seg imellom.
Hvis noe, så skulle man jo tro at Grock, som skulle være denne sannhetssøkende
ytre høyre-Musk-greia, skulle respondert annerledes enn de politisk korrekte GPT-ene
og Claude og Gemini. Det viser seg at han gjør ikke det. Det er helt marginalt.
Men jeg tror jo forklaringen på det egentlig bare er at man er trent på å simulere mennesker, trent på ikke å være ...
For kontroversielle, for "du skal levere et eller annet" ...
Gjennomsnittlig svar.
Og så får jeg spørsmålet: Er det noe vi kommer til å se blir justert over tid?
Innimellom føler jeg at jeg får noen sånne veldig politiske korrekte svar
når jeg ber deg gjøre en vurdering av et eller annet.
Så liksom ... I går la jeg inn en tekst og sa her, kan du vurdere denne her?
Ja, og dette er ... Den er ... Faktasjekken her, det stemmer...
Alt som skrives her, stemmer, men jeg ser
at dette er en veldig Trump-sympatisør som har skrevet dette.
Ok, fordi ... Nei, fordi ...
Kritiserte Christine Pletten i Aftenposten
for hennes måte å omtale amerikansk politikk og vårt Trump på.
Det skal man ikke gjøre, for hun er svært innsiktsfull.
Og så sier jeg: Ja, men nå vet jeg jo hvem som har skrevet denne teksten, og han er veldig lite begeistret for Trump.
Kan du kanskje korrigere deg litt her? Og så kommer du til ... Ja, alt er korrekt.
Men det fremstår som ... Ja, men det er fordi ...
Det er et tolkningsspørsmål, ikke sant? Den legger seg til en ...
Hva skulle du si for noe? Den legger seg mot det som er på en måte ...
Minstefelles multiplum av oppfatninger.
Jeg tror en vesentlig ting å nevne her, for vi har også det grelle eksempelet
fra siste presidentvalgkamp, hvor det er noen som går til GPT og Claude og sånn,
og så spør de: Hei, kan ikke du si noe pent om Trump?
Og så svarer han: Nei, det kan jeg ikke. Offentlig person og kontroversiell politiker ...
Kan du si noe pent om Biden, da? Ja, det er klart jeg kan!
Og det viser jo et bias i båndet. Problemet er nok at det biaset ligger ikke i bånd.
Det ligger i post-training, i det laget som ligger etter grunntreningen av modellen.
Og i den undersøkelsen med politiske kvadranter og sånn,
er jo en av kontrollene de har gjort, å forsøke å kjøre modellene pre-post-training.
Bare treningsdata, uten å ha lagt noe tunge på vektskolen,
får fortsatt en libertarian left-greia.
Jeg prøvde jo å finne litt ut av hvorfor man kommer dit.
Og i hvert fall to ting som stakk seg ut som jeg har lyst til å legge vekt,
uten at jeg er sikker på om det er korrekt.
For det er jo bortimot umulig å få god innsikt i hva som faktisk ligger til grunn her.
Det ene er jo at modellene foretrekker balanserte kilder. Så hvis noen f.eks. kun bygger seg på
og faktuelt korrekte påstander, men utelukkende velger å fokusere
på én side, så vil det vektes ned,
og man vil prøve å unngå å trekke bastante slutninger.
Og det andre er jo at vel, i 21. århundre så er vi litt redd for å støte folk,
og det er noen selskaper som tenker bunnlinja her,
som også instruerer modellene til å ikke si støtende eller ubalanserte ting.
Jeg har trua på at på et eller annet tidspunkt vil disse maskinene korrigere seg selv,
og så lander de på libertarian right et eller annet sted.
Ansynligvis ikke så rart som det dere drømmer om.
Det tror jeg er min konklusjon for dagen.
Det er også rimelig å si at political compass er vel ikke den mest nøytrale arbitrator.
Min opplevelse av hva som skiller høyre og venstre side på den,
er egentlig at høyresiden defineres av korporatisme i stedet for kapitalisme.
Så jeg har alltid landet nesten i midten og langt nede.
Du, jeg er jo ganske langt nede til høyre.
Jeg har en del spørsmål ... Du er sånn globalist.
Det er sant. Altså ... Dette har vi vært gjennom.
Vi har avslørt deg. Du er egentlig en skapemdegær.
Langt nede til høyre i Politico Campas.
For EU å skrive og spise falafel, det er ...
Interessant konklusjon, for jeg spiser en falafel én gang du er med,
og jeg er tilfeldigvis ikke altfor glad i det.
Jeg isolerer meg selv i sivilisasjonens siste utpost, som vi kjenner som Norge.
Eller sivilisasjonens undergang, som kalles EU!
Et eksempel på et spørsmål som du får,
som vil plassere deg langt til høyre, er:
Land i den tredje verden kan ikke reservere seg mot
at store globale selskaper kan ta seg til rette av ressursene deres eller noe sånt.
Men implikasjonen er at du ikke skal ha kontroll over råvarer.
At hensynet til store, globale selskaper skal egentlig veie tyngre enn ...
Og det er sånn korporatistisk, jeg sier ikke at du har svart det og kommet til høyre,
men det er en god del spørsmål der hvor dette spørsmålet er så skjevt
at jeg kan ikke svare noe annet enn nøytralt eller uenig på det.
Som flytter meg til venstre på den aksen. Men det handler om litt anal tolkning av spørsmålet.
Men like fullt. Det er vel et sånt lite prosjekt vi har
når vi får opp nettsida vår, at vi burde lage et bedre political compass.
Det høres ut som en jobb for dere.
Du er inne på en interessant ting med hvordan spørsmål skal forstås.
Jeg prøver å lage en agent som skal fungere som chatbot.
Jeg har brukt mye tid på å få dem til å krasje med å stille dårlig formulerte spørsmål.
Klarer du det? Jeg tenkte kanskje at her trengte du min hjelp?
Nei da, du. Faktisk. Du er den første jeg kommer til å ringe på det.
Men akkurat nå får jeg det til selv.
Det viser seg at det første jeg måtte innføre i pipelinen for å få dette til å fungere,
var jo et pars-nivå som prøver å normalisere og tolke språket.
Der skal jeg være enig i en del av de spørsmålene og problemstillingene i Political Compass er veldig diffuse.
Det er veldig mye du må lese inn i spørsmålene.
Det kan gjøre en del av språkmodellene lite villige til å svare like konkrete svar.
Jeg ser bare én løsning her: Vi må bygge vår egen AI-modell.
Jeg prøvde å sette opp en lokalmodell, Olama.
Vi lar jobben være Vegar sin. Vi skal bare komme med verbal og skriftlig input.
La meg ta et eksempel fra da jeg satte opp en lokal modell.
Jeg skulle begynne å spørre litt: Hva med ferie?
Som sagt er treneren på personalhåndbøker og retningslinjer i firmaet.
Ferie er ikke et produkt som selskapet tilbyr. Selskapet har ikke ferie.
Det var omtrent nivået på den lokale modellen.
Det kan jo være greit å si at det er litt forskjell på disse lokale modellene.
Hvis du har brukt en sånn 800 millioner ... Jo, jo, men Olama er ikke en modell.
Om 800 millioner parametere eller 30 milliarder. Det er litt forskjell.
Men skal vi si at det var dagens AI-prat. Ja, det syns jeg var en lang og passe fin en.
Ha en fortreffelig dag, folkens. Have a good one.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.