Årets minst oveRЯaskende nekrolog
Med Vegard Nøtnæs og Trond Sørensen Spilletid: 38 minutter Analyserer den forutsigbare konkursen til batterifabrikken Morrow og statens hodeløse rolle som venturekapitalist. Tar et oppgjør med ansvarsfraskrivelsen hvor lokalpolitikere skylder på høyresidens retorikk fremfor elendige regnskapstall. Samtalen trekker tråder fra batterifiaskoen til den forestående kollapsen i havvindsatsingen, og hudfletter Høyres kreative løsninger for å finansiere ulønnsom energi. Til slutt diskuteres det norske landbrukets motstridende mål, hvor politiske subsidier trumfer innovasjon og effektivitet, med dyre svinekoteletter som resultat. Personer omtalt i episoden: Sylvi Listhaug, Frederic Hauge, Olav Sylte, Karl Marx, Arne Eidshagen politikk, kommentar, fakta, Morrow, batterifabrikk, konkurs, Arendal, Northvolt, Skellefteå, havvind, kjernekraft, subsidier, statlig eierskap, venturekapital, Innovasjon Norge, Å Energi, Bellona, Arbeiderpartiet, Høyre, SV, landbruk, beredskap, svinekjøtt, økonomi, verdiskaping, grønt skifte, industripolitikk (00:00) - Velkommen/intro (00:48) - Tidenes minst uventede gravskrift over Morrow (04:42) - Det er selvfølgelig Sylvi Listhaugs feil (10:06) - Kreativ destruksjon og spøkelsesbyer i Nordsverige (16:10) - Kommunale strømselskap, Bellona og de dumme pengene (21:42) - Kjernekraft og havvindens uunngåelige død (28:26) - Høyres mesterskap i subsidier og motstridende mål (30:04) - Svinekoteletter, landbruk og marxistisk verditeori (37:13) - Avslutning/outro
Kapitler
Klikk et kapittel for å høre det. Når kapittelet er ferdig, går avspillingen videre til det neste.
Segmenter
Korte, selvstendige utsagn som hvert dekker ett spørsmål eller tema.
Deltakere
Verter og gjester som er med i episoden.
Omtalte
Personer episoden snakker om, men som ikke selv er med.
Emneord
Klikk et emneord for å søke i hele arkivet.
Transkripsjon
Hele den publiserte transkripsjonen — 467 avsnitt.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Ja, det er tid for en ny nekrolog. Den har vi jobba lenge med, Sørensen.
Det må være tidenes minst uventede gravskrift.
Ja. Morrow i Arendal er Konk.
Det kom ikke som noen veldig stor overraskelse. Bare noen uker i forveien var det sånn
sine tall nedskrevet verdien på Morrow batterifabrikker til null.
Det er mer enn noen uker siden. Det må være noen måneder?
Det er kanskje et par måneder. Men jeg hørte jo da at mange som var
batterientusiaster, kunne fortelle at det er bare regnskapsteknisk greie.
Det har ingenting med virkelighet å gjøre. Regnskap er en kreativ prosess.
Ja, det er noen kunstnerisk tilkning til regnskap.
Det er et uttrykk som heter kreativ regnskapsføring.
Det er når du begynner å trikse med tallene dine
for å få dem til å se bedre ut enn det de er.
Det er kreativ regnskapsføring.
Man skulle jo tro at hadde noen forutsetningene for å klare seg,
så er det jo en sånn Morrow som har fått halvannen milliard i statlig nødlån,
til og med rett før det kollapsa. Og statsministeren på laget ...
Det er utrolig hvor mye du har på din side.
Og at du fortsatt ikke går, da. Det er veldig rart, det der.
Vi har jo snakket om Morrow mange ganger her.
Og vi har vel innta frampå om at de kom til å gå med de som deres forbilde
oppe i Nord-Sverige, Norswold.
De kommer til å gå konkurs, og de har jo tross alt sagt at Norswold var et forbilde.
Så det var liksom ventet, og nesten så jeg kan si at ...
Men det er klart, 1 1/2 mrd. i nødlån fra skattekronene dine ...
Og mind you, fordi du venter fortsatt på å få ut ting du har krav på
fra Lønnsgarantifondet og sånne ting.
Det viser seg at hvis du er batterifabrikk uten noe håp om å overleve,
så er det ganske greit å få ut 1 1/2 mrd. faktisk.
Men alle de som mista jobben i morgen, kan nå vente 13 md. på pengene sine.
Ja, nå møter de sosialdemokratiet sitt, vet du.
Staten som venturekapitalist? Det er ikke en spesiell god idé!
For det å drive som venturekapitalist, som går inn i høyrisikoprosjekter med penger ...
Hva skal man si? Du skal være veldig god for å tjene penger på det.
Du må være veldig god til å sortere, og du får inn 100 potensielle selskaper.
Så velger du ut ett, og får ut 100 til, og så velger du ut ett til. Når du har valgt ut 10-12 selskaper, så ...
Du går til to tredjedeler av de konkurs, og så tjener du store penger på de siste.
For at de går, og så blir det kjempeavkostning. Dekker alle tallene dine.
I flyindustrien så sier man at den raskeste måten å bli millionær på,
er å begynne som milliardær og starte flyselskap.
Men jeg tror kanskje den er overførbar til både batteribransje og havvind.
Og egentlig veldig mye av det staten putter de pailabbene sine borti da.
Det er jo der ingen venturekapitalister stepper ut i hengene sine,
for de skjønner at dette kommer jo ikke til å gå for alt i verden.
Nå plasserer du meg i en veldig rar posisjon ved å forsvare staten her sånn.
Men noe av begrunnelsen til staten er jo at man går inn med penger
der markedet ikke går inn med penger. Altså ...
Du kan si at det er med vilje, da. Ja, og jeg kan oversette det videre.
Staten går inn med penger i selskaper som aldri vil kunne overleve.
Der går staten inn med penger, for der mangler det selvfølgelig penger.
Det er jo ingen som vil putte pengene sine inn der, av en grunn.
Men vet du hvem sin skyld dette er, tro? Ja, dette er Sylvi Listhaug, det!
Åpenbart Sylvi Listhaug Sveil. Hun SV-tanta som var på TV, og la skylda på Listhaug, da.
Ja, for hun var på TV to ganger også. Først ble hun intervjuet i Arendal.
Og snakket om hvor synd det var på de ansatte.
Og jeg er ikke uenig i at det er litt synd på de ansatte, for de har blitt rundlurt.
De har jo fått beskjed om at her er det en god jobb å få.
Ja, men når jeg sier uff og uff, så mener jeg litt sånn:
Hvem kunne forutsett dette, tro?
High risk, high reward også som ansatt, kanskje?
Vet ikke hvordan lønnsnivået vår.
High risk, no reward er vel egentlig det forutsigbare resultatet av dette.
Så hun sa jo da at dette var jo retorikken til Sylvi Listhaug.
Det er det som har torpedert Morrow.
Hun sa også noe annet, men jeg vet ikke om hun skjønte hva hun sa.
Hun er jo ordfører i Arendal.
Jeg tror kanskje det vesentlige er at hun er SV-er.
Hun er det jeg definerer som en minusvariant?
Nei, men sånn ... Jeg tror kanskje det er å legge lista høyt og tenke at hun skal forstå.
Det er derfor jeg kaller henne minusvariant,
for hun er en økonomisk minusvariant for Arendal kommune.
Hun utviser en økonomisk forståelse som er helt ... Altså, den finnes ikke.
Hennes private økonomi burde vurderes satt under administrasjon.
Ja, ja. Det er noen følelser, og det er noen greier.
Du må jo være hevet over tvil at vedkommende er i sine uttalelser fullstendig kjøkk i huet.
Men ikke sant, du er jo ordfører i en lokalbygd.
Masse arbeidsplasser. Ja ja, ok, så går man litt i følelsene sine
og tenker at det er ondskapen selv som er skyld i dette.
Ikke mitt eget prosjekt om å sette opp noe som aldri kunne lønne seg,
i konkurranse med en kinesisk batteriindustri som kanskje konkurrerer
ganske greit på pris, med ganske mye kinesisk stat i ryggen.
Så da satte de i gang, pøste skattepenger inn i bailouten til Murrow.
Og det kostet oss alle de pengene man skøyt inn.
Sånn røft lik fem milliarder i offentlige midler har forsvunnet i forskjellige kanaler der.
Og det er hvis du deler det på sykehjemsplasser eller barnehageplasser
eller veikilometer eller jernbane eller hva vet jeg.
Eller skattelette?
Så har de rett og slett bare beslaglagt en haug med penger til et idiotisk prosjekt, og nå er alt borte. Gratulerer.
Og det er Sylvi Listhaus Feil som har vært mot det.
For det første virker det veldig rart, dette her.
Fordi hun virker å tro at retorikk er det som påvirker regnskap.
Regnskap styres av retorikken til politikere, ikke av økonomiske tall.
Det jeg syns å skjønne på henne når hun kom i TV-studio, for å gjenta dette her ...
Det var jo ikke sånn at hun sa det i affekt, og så sa at jeg modererte seg
når hun kom på TV, på Dagsnytt 18 eller hva det var. Nei, hun dobla ned.
Og så var det sånn, ja, nei, fordi det som var problemet,
det var jo helt tydelig at staten hadde ikke bare fortsatt
å helle penger ned i denne bunnløse brønnen, ikke sant.
Det var jo det som var problemet, og grunnen til at hun skylder på Listhaug,
er at når Listhaug har snakket så mye om det å blande staten i å bruke penger
på sånne ting, det gjør at staten har slutta å bruke penger på sånne ting.
Og her skulle jo staten bare fylt på med penger til evig tid.
Og så var hennes teori at bare de hadde fått et par-tre milliarder til,
da hadde det gått i enda flere måneder.
Hun trodde at da hadde det blitt suksess, det var liksom, staten hadde trukket seg helt på ...
Men 220 ansatte, som sikkert kunne gjort mer, skal vi kalle det for noen nyttige ting
her i livet de siste par årene ...
Jeg pleier å si at hvis det er marked for en tyggegummifabrikk,
så er det bedre at de produserer tyggegummi enn at de gjør noe staten har funnet på.
For det er noe folk trenger eller etterspør eller ønsker.
Og da tror jeg kanskje ikke etterspørselen etter tyggegummi eller markedet der
er ganske velfungerende, så jeg tror det produseres den tyggegummien som skal produseres.
Men det det illustrerer, er jo at når staten går inn med idiotpenger,
altså de dumme pengene kommer inn, og det er Nysnø, Innovasjon Norge,
Forskningsrådet, Utenriksdepartementet, Landbruksdepartementet ...
Man snakker ofte om de smarte pengene, som er institusjonelle investorer.
Du er nødt til å trekke statlige fond ut av det og putte det i kategorien dumme penger.
Men når det kommer inn, så betyr det jo ikke bare at du kaster bort pengene,
men det betyr også at du feilallokerer ressurser ganske systematisk i samfunnet.
Sånn at det som kunne skapt verdi, skjer ikke,
fordi ressursene blir allokert i retning av det som ikke kan skape verdi.
Og så gjør du det, og så bruker du opp alle de årene og alle de arbeidsplassene,
arbeidsinnsatsen fra disse folka, og så bare blir det borte.
Og så er det noen alternative kostnader her.
Jeg vet ikke om Morrow er ...
De rakk aldri å bli så store at dette blir veldig synlig i Arendals økonomi.
Men det er verdt å ta med hvis du ser opp til Nord-Sverige og Northfold-konkursen.
Så det impliserte en hel del ting. Fordi Northfold var en så stor satsing,
så rekrutterte man folk til å flytte dit, det ble bygget boliger ...
Infrastruktur, det ble gjort alt mulig rart.
Folk flyttet dit og skulle jobbe på Northfold, og dette var jo fremtidens lykke.
Så går dette konkurs, da. Og da har man plutselig bygd veldig mye boliger,
og så flytter folk igjen. Alle flytter ikke, for det er en del som sitter fast der oppe.
Du får jo ikke solgt faenskapet igjen? Nei, eiendomsmarkedet er ned 20 %.
Ikke mer? Eiendomsprisene har falt 20 % i den konkurransen.
For det som er greia, er at du legger en kjempestor fabrikk til et kjempelite sted.
Det er ikke sånt kjempelite. Det bor jo 60 000-70 000 der.
Det er ikke et tettsted, det er mye. Jeg har vært der.
Det er litt større enn det man tenker seg.
Det er ikke Piteå, det er ikke ... Skeleftio er det vi leter etter.
Nettopp. Det høres ut som et veldig lite sted, da.
Ja, det høres ut som et lite sted, men det bor 78 000 der.
Så det er jo ... Det er ikke så kjempelite.
Men det er også noe mer. Nordens største vindpark ligger oppe i det området der.
Ja, for den skulle sikkert drifte den fabrikken.
Ja, ja, altså. Dette er bygd litt med tanke på hverandre.
Vi bygger ut mer kraft her oppe, og da blir det plass til mer industri her oppe.
Så får man Northfold til å komme opp dit for å bygge fabrikken der.
Og så bygger man enda mer vindpark, og enda mer vindpark. Den vindparken er svær.
Alt dette her blir jo bare nå kollaps, ikke sant.
Arbeidsledigheten i Skeleftia nå er nesten 9 %, og skatteinngangen til kommunen ...
La oss si det sånn at Skeleftia har et kommunalt økonomisk problem.
Så kunne vi sagt at ok, hvis det samme hadde skjedd i Arendal,
at man hadde fortsatt å mate offentlige penger inn i dette her i to år,
så hadde man kanskje ikke putta inn 5 milliarder, men kanskje man hadde putta inn 25,
og så hadde man ansatt, så da jobba det 1000 mennesker der, og så ...
Arendal er ikke by på størrelse med Skeleftia, det er en mindre by. Hva skjer?
Jo, du tiltrekker deg folk til Arendal, du tiltrekker deg annen næring til Arendal
som kan drive støttefunksjoner, og så kollapser det, og så får du akkurat den samme greia igjen.
Og Morrow er for ordens skyld av betydelig mindre skala enn Northwold, ikke sant?
Hadde du latt dette gå i flere år med bare å putte penger og putte penger,
sånn som denne SV-politikeren da drømte om,
så ville du fått den samme effekten i større eller mindre grad enn det man fikk i Skeleftio.
Det slår meg at det som kanskje definerer en SV-er,
er at det du sier i affekt, det er også det du sier når du har fått tenkt deg om.
Det er ikke noen tvil på at du aldri tenker deg om.
En annen ting som var verdt å merke seg,
var at ingen programledere i NRK stoppet opp når hun gjentok dette argumentet på TV.
Du, et øyeblikk, kan du elaborere dette her? Kan du forklare den mekanismen?
Det er ikke Sylvi Listhaug som sitter på denne pengesekken!
Hun måtte faktisk forklart denne logikken sin.
Men det var ingen i NRK som ivret for å be om den forklaringen.
Jeg må bare merke meg én ting, Trond.
Som yrkessjåfør og mann av folket, du kan ikke si "elaborere".
Hvorfor ikke det? Hvor mange yrkessjåfører sier "elaborere"?
Nei, det vet jeg ikke! Man mister jo all troverdighet, mann.
Utbrodere, utfylle det du mener ... Det er lettere å bruke ett ord enn en hel setning, ok?
Det er mange som har argumentert for det opp igjennom, og fortsatt ikke fått lov til å bruke vanskelige ord.
Men jeg ... Det er jo liksom ...
Når du ser på NRK, får du inntrykk av at det er en litt trist uflaksgreie.
Vi er mer på at dette er en bra, kreativ destruksjon.
Ja, det er det. Men det er jo ...
Og vi er jo like ... Altså, skal vi si moralsk sett, like skyldige som Listhaug.
Sannsynligvis mer, fordi vi har vært mer mot dette idiotiet.
Men vi er noen som har vært på Stortinget. Som du kan ikke gjøre disse tingene.
Og vi er det konsekvent.
Så hun SV-dama, hvis hun hadde hørt på oss, hadde hun vært enda sintere.
Vi har jo ingen innflytelse, men jeg mener sånn moralsk sett.
Og det er uunngåelig, ikke sant? Det må ende sånn som det endte nå.
Men satt du egentlig nå og bare tilla oss litt av æren for at Morrow-eventyret endelig er over?
Nei! Vi har ingen ære for det.
Nei, nei, nei. Fordi dette er matematikk.
Dette regnestykket gikk aldri opp, så ikke gjør det.
Og så gjorde du det likevel, og så gikk ikke regnestykket opp.
Jeg vet ikke om du kunne vært mindre overrasket, men sånn er det nå.
Og la oss ... Vi skal vel litt inn på havvind her etter hvert også?
Like forutsigbart, kommer ikke til å skje. Hvis det skjer, så er det en katastrofe.
Ikke gjør det, men de kommer til å gjøre det likevel.
Da man er nede i Arendal rett, så er vi sannsynligvis skyldig i
at det ikke kommer til å fungere heller.
Og så syns jeg det er verdt å bruke litt tid på noe annet inni dette.
Og det er eierstrukturen, fordi dette er jo ...
Morrow var jo eid av kraftselskaper som er kommunalt eide.
Og så noen miljøfolk fra Bellona. Altså fredagagene.
De er sinte på mobbing og sånn? Ja. "Ikke må batterifabrikken min ut til Hauge".
Det sier jo litt hva ideen til Å Energi var, for å bygge denne batterifabrikken.
For batterifabrikker er energikrevende. Og Å Energi syntes det var veldig fint
å få litt energikrevende ... De prøvde å bygge sin egen kunde, da.
Som kunne heve strømprisene i hele området, for nå kreves det mer energi.
Så de har jo litt av grunnlaget for å bygge Morrow.
Dette ligger jo tilbake i noen papirer fra Å Energi fra mange år siden.
Men det som er litt typisk, er at det sitter sånne selskaper som er offentlig eide,
men som ikke er så ivrige på å utbetale overskuddet til kommunen og staten og sånn.
Så de er mer ivrige på å utvikle og gjøre andre ting selv, da.
Og dette er jo ikke det Første Å Energi har prøvd seg på,
de prøvde seg som mobiltelefonileverandør. Det er jo spesielt.
Jeg hørte et eksempel her, det var et kraftselskap oppe i Trøndelag, de hadde kjøpt seg vindpark.
Lenger oppe i nord, som går med 200 millioner i underskudd eller noe.
Det er et eller annet med at kommunen eier, men de har ikke noe eierskap til økonomien,
for det er jo ikke deres private penger. Så det som på en måte er generalforsamlingen,
altså ordførere i disse kommunene og sånn ...
Det kan fort være folk fra SV og sånn, det.
De ender jo da opp med å bare ikke si at nei, vi skal ikke drive med sånt.
Dere skal jo utbetale de pengene, sånn at vi enten kan bruke det.
Eller så kan dere ryke inn på oljefondet og gi 3 % avkastning der.
Men ingen av de delene er liksom ...
Jeg tror ikke de føler at det er noe ansvar for dette her, det er ikke noe risiko med det.
De sitter bare med en idé om at "nå er vi med og bygger noe stort",
og "det er ikke jeg som tar risikoen, det er jo ikke mine penger".
Det er bare sånne spirrevipper fra høyre og sånn, og det er egentlig ikke riktig.
Nå mener jeg stereotypien av en høyrefyr. En hoirefyr?
Ja, egentlig. For de hoirefolka er jo med på dette tullet.
Men sånne Høyre-spirrevipper som syns man skal regne på ting og sånn.
Det Høyre burde vært. Og det kan du avvise uten videre.
Og det er jo også sånn at når den ene går inn, er det lettere for den andre.
Så når Innovasjon Norge er inne, er det lettere for Forskningsrådet.
Og så kommer det et departement, og så kommer strømselskapet fra kommunen.
La oss bare gjøre den samme feilen mer og mer og mer.
Og så skal jeg være litt ... Jeg skal frikjenne Innovasjon Norge bitte litt.
Det er ikke fordi ... Innovasjon Norge har delt ut de pengene.
Den siste halvannen milliarden kom jo fra Innovasjon Norge.
Men hvis vi husker tilbake i historien, så var det sånn at Innovasjon Norge sa nei.
Vi har ikke mer penger til dere. Og så snudde de seg til politikerne.
Med lovnader og ingen politisk press i det hele tatt,
så hadde plutselig Innovasjon Norge funnet ut
at det var halvannen milliard å gi til Molova likevel.
Og dette her syns jeg jeg så han Eilertsen.
Han var veldig på dette, at dette er Innovasjon Norges problem.
Men hvis du setter deg ned og ser på hva Innovasjon Norge driver med,
og ser på reglene for hvordan de skal utføre sitt virke, så er det veldig klart.
Innovasjon Norge sine egne regler etter instruks fra næringsminister.
Det er ingen annen måte ...
Alle skjønner at det er greia? Det er en politisk instruks? Pengene, forstått?
Og dette er greia: Innovasjon Norge eksisterer, og det er under en politisk styring.
Det skal egentlig være som et system, men det blir en institusjon,
og institusjonen har pengemakt, ergo vil politikere på et eller annet tidspunkt bruke den makten de har gjennom denne institusjonen, og det var det som skjedde.
Det er noe Innovasjon Norges navn som står på tildelingen,
så jeg har tak i femøre for å pisse på dem også.
Nei, men jeg pisser på deres eksistens. Her er det ...
Problemet er at Innovasjon Norge eksisterer,
for da kan de brukes til sånt som dette.
Ja. Og nysnø, og forskningsrolle, og alt som kan krype og gå av statlige og kommunale ...
Får de til å være Innovasjon Norge som skal ha navnet sitt på papirer
for havvindutbygging og ikke sant? Fordi det er bare sånn, sånn er det.
Enova kan sikkert putte noe på det, og det må noen tilleggsmidler til.
For det blir jo ikke nok subsidier til å bygge havvind.
Men heldigvis, Trond, så er det jo sånn at nå som vi har gjort dette med batterifabrikker,
har jo vi som samfunn lært av det, og så tenker vi at la oss ikke gjøre samme feil på andre områder.
Jeg hører det snakkes mer og mer om det.
Men jeg hører ikke det snakkes om det der det burde snakkes om det!
Så det gjelder hvis man snakker om kjernekraft.
Det må vi ikke finne på å bruke offentlige penger på.
Og jeg er helt enig, vi skal ikke bruke offentlige penger på kjernekraft.
Dog er jeg der at jeg tenker at hvis du først skal bruke statlige penger,
så tror jeg kanskje det er en mindre dum ting å bruke penger på enn havvind.
Avfallshåndtering og langsiktige greier og sånn kommer til å ...
Altså dekommisjonering, da. Det kommer til å ligge på det offentlige.
Putt nå en eller annen avgift på strømmen som går ut,
og så bygger vi opp et fond som håndterer det.
Norsk Kjernekraft har allerede satt opp det. Det er ti øre per kilowatt i et fond.
Den høres ut som en grei løsning for meg.
Men det er jo ikke noe gøy å være politiker
hvis du får sånne nøkkelferdige prosjekter som bare ...
"Dette her er alt regna på." Det liksom går opp og sånn.
Et av de mer desperate argumentene jeg har hørt imot dette, var jo at han krevde
at norsk kjernekraft skulle forskuttere 200 mrd. kr til dekommisjonering før de bygde kjernekraft.
Det høres rimelig ut. Ja. Dette var han Olav Sylte, som er advokat.
Og har det der strømprisoppgjøret eller et eller annet sånt noe.
Jeg syns det er veldig rimelig om han må betale alle rettsgebyrer
for resten av sin karriere som advokat. Nå.
Jeg syns han skal forskuttere et par millioner der. Det bør alle advokater gjøre.
Men det er jammen bra vi har et klart blikk på dette med kjernekraft.
At vi ikke skal helle offentlige penger inn i et kjernekrafthull.
Og så er spørsmålet, da: Når vi kommer til denne havvinden,
virker det som det ikke er helt samme spilleregler, gitt.
Selv om det er åpenbart for enhver som i hvert fall prøver å regne på det,
at dette kan ikke gå. Det kan ikke gå opp. Det er nesten utenkelig at det vil bli bygget.
Men like fullt så har man ...
Alle som har fått anbud på dette her, prøver nå å komme seg ut av avtalene.
De vil ikke. De bare sånn ... Vet du hva, dette her ...
Nei, dette her fordi disse kostnadene bare eksploderer.
De går bare oppover og oppover. Mye mer enn den inflasjonsjusteringen
av tilskuddene her, for de justeres etter prisvekst, da.
De skjønner jo at dette her ... Hvis vi prøver oss på dette prosjektet ...
Dette kommer jo ikke til å gå i det hele tatt.
Hvem skulle trodd at det å produsere ikke-regulerbar kraft
på et veldig dyrt og verdsatt sted,
til langt over dobbel pris av annen strømproduksjon,
ikke skulle være lønnsomt?
Og langt over dobbel pris, så er det LCOE,
levelized cost of production, det som er rene kostnaden for å ha disse propellene til å stå og gå rundt.
Det er ikke alle de omkringliggende kostnadene.
Det er bare kostnaden fra propellnettet å gå rundt og byggekostnaden, ikke noe mer.
Altså, det er så absurd dette, at det er nesten tåpelig å gå gjennom ting.
Fordi at det er ... Altså, vi har nå sittet i snart to år og laga podkast, og det er liksom ...
Jeg tror vi snakket om dette i tidlige episoder og senere episoder og underveis, og det er helt åpenbart.
Dette kan ikke funke. Ikke batterifabrikk, ikke havvind.
Jernbane er idiotisk. Men likevel så bare renner pengene inn i disse tulleprosjektene.
Ja, det skal sies. Jeg tror på et eller annet tidspunkt nå at ...
Når havvindeventyret dør, og det er jeg helt sikker på at det gjør,
før det eksisterer så mye som et anker uti der til å holde fast noe sånt, så er dette dødt.
Ja. Her er det ... Dette er game of chicks.
Hvor det er staten som kjører full gass mot utbyggerne,
og så er det den første til å trekke seg som taper.
Jeg tenker at det å spille chicken mest enn stat,
som da viser seg å ikke bry seg om hvor mange hundre milliarder de taper i slengen,
det er jo ballsy, men du har liksom ikke så mye annet valg.
Du må enten bare gi gass til det krasjer, eller staten sier "greit, dette går ikke".
Du har ikke noe annet valg.
I forrige episode snakket vi om forskjellsbehandlingen
av folk som driter seg ut på høyresiden og venstresiden.
Det er så åpenbart ulike standarder for hva du kan tillate deg her og der.
Og det er helt utrolig at man ikke ser det selv når man er den kollektive pressen, egentlig.
Og så kommer du til dette havvindgreiene, og så diskuterer man kjernekraft samtidig.
Og så er jo argumentet for havvind at ja, dette koster jo mye penger ...
Men vi må inn med risikokapital for å skape dette industrieventyret.
Og det er absolutt nødvendig, for ikke bare trenger vi kraften,
men vi skal også nå klimamålene. Ny grønn industri og grønt skift og blæ-blæ-blæ ...
Så begynner du å snakke om kjernekraft som faktisk kan løse disse problemene.
Nei, dette er altfor risikabelt, og det er unproven technology, og ...
Hva er det dere holder på med?! Kjernekraft har jo eksistert!
Norge bygde jo et av verdens første kjernekraft.
Vi bygde både i Halden og på Kjeller, og vi var kjempetidlig ute, vi.
Og så skal det sies at vi bygde jo ikke de fordi vi lurte på energien fra de egentlig.
Vet du hvorfor vi bygde de? Ja, jeg vet hvorfor alle bygde kjernekraft.
Og nå kan vi angre på at vi lot oss overtale amerikanerne til ikke å lage det.
Jeg vet ikke, jeg ... Sverige og Sveits og Tyskland og alle har gjort dette.
Og så landa man på at vi får stole på disse amerikanerne. Får vi se om det svarer, da.
Kan hende man begynner å justere på noe kjernekraft.
Men kanskje, muligens, at vi kunne vurdert, som samfunn, å regne på ting før vi gjør det.
Det hadde vært gøy! Og dette her, det er en oppfordring spesielt ...
Fordi altså, Høyre vil jo ikke dele ut ... Banna tulleparti, altså.
Høyre har jo funnet en annen løsning enn å dele ut subsidier fra staten
for å bygge havvind.
Ja, la oss kjøre ... La oss lage regionsreform, bare med havvind.
Høyres idé er: La oss pålegge alle som driver med oljeutvinning,
å bygge havvind som erstatningskraft for dette her.
Og så bare øker vi break-even-kostnadene på oljefeltene så mye
at flere av oljefeltene blir lagt ned!
Forakten min for Høyre kjenner ingen grenser.
Høyres løsning er ikke en millimeter bedre enn Arbeiderpartiets 100 mrd. i subsidier.
Det er bare en annen måte å drive destruksjon av verdier på.
Du destruerer de samme verdiene.
Ja, eller du destruerer litt mer, når du ødelegger markedsvilkårene for en annen bransje.
Så er det jo faktisk sånn at du kan argumentere for at du gjør det samme
når du tar inn penger, for du må ta inn mer skatt og dele det ut igjen.
Men du er så spesifikk på én industri, da.
Hvis du destruerer norsk oljeindustri, halvparten av den,
så er vel kanskje det mer enn 100 mrd. i året?
Når det ikke er regningssvarende, så skal du ikke tilpasse retorikken din til risikokapital.
Da må du si: "Dette går ikke opp, så da gjør vi det ikke ferdig."
Men et annet område som kanskje burde vært utsatt for noe
av den samme metodikken i tenkning, er jo landbruket.
Fordi ikke bare har vi gjennomregulert det, og vi bruker det til ...
Det er landbrukspolitikken, det verktøyet myndighetene har
for å drive distriktspolitikk.
Beredskap, det er masse greier inni det.
Nå skulle vi hatt Kielebakk her.
Skulle vi det, men akkurat her tror jeg vi til og med er ganske enige.
Fordi det er mange sånne vage, uspesifikke, umålbare forhold.
Og beredskapsbiten av det ... Du kan jo måle hvor mye korn du har på lager.
Men det er jo gjerne i direkte konflikt med det andre målet,
som er å holde distriktene ved like og kulturlandskapet.
Du får ikke lov til å drive stort eller effektivt, det må være små jordlapper.
Og livegne bønder.
Så er det ikke noen tvil om at de bøndene som klarer seg veldig bra i Norge,
hvor er de hen? Jo, de er på Sørvestlandet,
der det er lengre sommer og høst lenger vår, og større områder å drive på.
Det er jo nesten så man skulle tro at klimaet hadde en eller annen innvirkning
på hvor effektivt landbruket var?
Jeg har stussa på det flere ganger.
Det virker som jo lenger sør du kommer, jo mer landbruksaktig blir det.
Men det får stå som en teori for nå. De veit nok hva de driver med i staten.
Men hvis vi fortsetter med dette, og nå skulle vi hatt Arne her til å si ...
Dette er mål som er i konflikt med hverandre? Dette er motstridende mål?!
Ja ... Høyres spesialitet motstridende mål.
Så én ting man kunne gjort, var jo å bestemme seg for hva vi skal oppnå med dette.
Fordi du kan ikke ... Det blir veldig dyrt hvis du skal oppnå begge ting på likt.
Både små ... Sånn ineffektivt landbruk. Men også selvforsyning.
Så selvforsyningen er ikke så veldig viktig når det står opp mot ønsket om å ha et høyt andel.
Antall gårdsbruk. På samme tid som ... ja, importavhengighet er en risiko i seg selv.
Du kunne gjort flere ting her, sånn.
Men det du faktisk kunne gjort, var jo å avregulere en stor del av landbruket og si at:
Du vet hva, hvis du klarer å kjøpe opp de fire nabogårdene dine,
og du kan kjøpe litt tøffere maskineri og virkelig drive stordrift på det ...
Amerikanske jorder som strekker seg så langt horisonten går, ikke sant?
Fire og en halvt ... Eller australsk gård, tenker jeg vi sikter på.
Fire og en halv time fra porten inn til huset-opplegg.
Vet du hva, det kan jo hende at vi hadde bedret beredskapsbiten av det.
Og så hadde det ikke blitt like småbrukskoselig.
Ja, men det er noe med det. Vi har jo sånt eget mål i Norge.
Dette har vi vært snakk om gang etter gang, og det er spesielt hvis vi har en såkalt høyrevridd ...
Da snakker man om antall nedlagte gårder.
Men det snakker vi ikke om nå, for nå er det Arbeiderpartiet som er her.
Nå kan vi kanskje snakke om det litt igjen, for Senterpartiet vil snart snakke om det igjen.
Men hele greia er jo det, det måles ikke på hvor mye som produseres.
Det måles på hvor mange som deltar i produksjonen. Hvilket er en sånn Carl Marx-idé.
Det er jeg som avgjør verdien, ikke det som kommer ut.
Det er gjentagende i norsk politikk. Man snakker hele tiden om at man får arbeidsplasser.
Det er aldri om verdien og verdiskapingen.
Man starter med å snakke om arbeidsplassene, og det er liksom det som teller.
Det er mange som kan sin Marx der uten å kunne den, for å si det sånn.
Hei, fin gjeng. Flott måte å styre et samfunn på.
La oss kåse oss på sidelinja her, sånn, og beundre det på avstand.
Ja, eller midt oppi det. Vi må tross alt betale for denne moroa.
Det må vi, men ... Jeg kom over en artikkel i avisen
der det var: "Så mye ville maten din kostet hvis ikke bøndene fikk tilskudd"!
Her vil jeg fremme mitt argument. Hvis noen klarer å regne ut det,
og si at da ville koteletter kostet ikke 110, men 220, eller noe sånt ...
Så kan vi kanskje endre på prislappen.
Så setter vi på den prislappen på hver enkelte godtepakke.
Du betaler 110 kroner, subsidiene for denne godtelettpakka er 63 kroner.
Så du kan velge om du betaler det over selvangivelsen eller over prislappen?
Ja, det hadde vært enda bedre.
Men bare det å gjøre folk oppmerksom på hva dette subsidiegreiene gjør, da.
Og så ville jo ikke ting kostet det samme, for hvis du ikke subsidierer ting,
så begynner man å ikke skal bruke all tiden sin på å sende søknader til.
Staten om å få tilskudd fordi jeg prøver å drifte litt oppi en skråning her,
istedenfor der nede det er lurt å drifte dette.
Så kan det jo være at man hadde fått en helt annen form for effektivisering,
flere konkurrerende måter å drive på, mer innovasjon.
Kan hende at det hadde gjort noe med prisen på mat.
Dette kan vi ikke vite, Trond. Det er uforutsigbart.
Og det vi veit, er at det fungerer sånn som vi gjør det nå.
Fordi i Norge så subsidierer vi så det griner etter.
For det av svinekjøtt er mindre subsidiert enn sau,
og melk er mer subsidiert ... Det er forskjellige typer graver.
I Danmark så er det ingen subsidier av svinekjøtt.
Det er eksport av svinekjøtt. Det er en av de store eksportartiklene til Danmark.
Da hadde Danmark vært uten bacon, liksom. Ja, nettopp.
I Danmark så har de nok bacon. Det som er verdt å merke seg
er at griser går ikke rundt i skog og mark og koser seg.
De er stort sett på et sånt inngjerda område og inni en låve eller produksjonshall eller noe.
Det er de både i Norge og i Danmark, men i Danmark tjener bøndene på å eksportere.
Mens i Norge så må de få litt tilskudd for å klare å selge den videre.
Og så har du tilskudd til alle leddene imellom for å få den ut i butikken, ikke sant.
Lurt og intrikat system, Trond, som du sannsynligvis ikke forstår.
Ja. Enten det eller så er det et komplekst system styrt fra toppen istedenfor
enkle systemer i bånnen! Hvem vet. Derav strides de lærde.
Ja. Eller derav strides SV-ene.
Nei da. Men ja, skal vi si at det var det for i dag.
Vi kan gjøre det. Ha en fortreffelig dag. God aften!
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
<|nocaptions|>
Detaljer og deling
Faste lenker til episoden, lyden og spilleren.
https://sidelinja.org/f41bd7ea/player
https://sidelinja.org/f41bd7ea/chapters.json
https://sidelinja.org/f41bd7ea/transcript.srt
https://sidelinja.org/f41bd7ea/transcript.vtt