Brenn landbruksdepartementet og la Liberalistene dø
Med Trond Sørensen og Kjell Bakke Spilletid: 70 minutter Et dypdykk i landbrukspolitikk, byråkratiets absurditeter og Liberalistenes svanesang. Samtalen spenner fra tjuveri og ekspropriasjon på Jæren til radikale forslag om å stenge landbruksdepartementet og flytte det til Bryne. Hvorfor feilet et parti med så mange ressurssterke individer, mens kommunistene i Rødt opplevde enorm suksess? Det rettes et skråblikk på interne maktkamper, kontingentkrangling og utkastelsen av uønskede elementer. I tillegg dissekeres Høyres politiske vinglekjøring og Sløseriombudsmannens betente kulturdebatt. En samtale om å innse når et politisk prosjekt er over, og hvordan man best kan påvirke samfunnet fra utsiden. Personer omtalt i episoden: Geir Pollestad, Ronny Skjæveland, Vegard Ottervig, Are Søberg, Benjamin Bringsås, Mads Valencia, Arnt Rune Flekstad, Jens Stoltenberg, Vladimir Putin, Ayn Rand, Ronald Reagan, Ola Svenneby, Greta Thunberg, Vegard Martinsen, Per Sandberg, Carl I. Hagen, Petter Hagen Referanser fra episoden Podcasten "Kven bur på Jæren?" https://open.spotify.com/show/7dplEvAv9i1bXEvMWlm25i politikk, kommentar, fakta, liberalistene, landbruk, jæren, byråkrati, subsidier, dlf, landsmøte, helseforsikring, sløseriombudsmannen, kulturpolitikk, høyre, rødt, nato, kjernekraft, maktkamp, overton-vinduet, ekspropriasjon, melkebaroner, ideologi, partipolitikk, strategi, samfunn, velferdsstat, ungdomspolitikk, klima, frimureri (00:00) - Velkommen/intro (01:36) - Sabaton, helseforsikring og urokråka fra Jæren (05:44) - Landbrukets absurde byråkrati og subsidiejakt (10:00) - Geiteostadel, melkebaroner og traktoregg i fjellet (12:57) - Flytt landbruksdepartementet til Bryne (18:18) - Fra DLF til Liberalistenes storhetstid (23:42) - Strategiske feiltrinn og tapet av fotfeste (26:26) - Fjøslykta, rasistene og de forsvunne sosialliberalerne (30:35) - Sløseriombudsmannen og vennetjenester i kulturlivet (36:04) - NATO-Valencia, grammatikknazister og kontingentkrangling (41:04) - Sentralstyrets svingdører og stormøtet i partiet (45:00) - Hvorfor Rødt lyktes mens Liberalistene feilet (50:00) - Institusjonens jernlov og frimureri for liberalister (54:10) - Kjernekraft, overton-vinduet og politisk påvirkning (58:00) - Høyres absurde vinglepolitikk og uforståelige subsidier (01:03:00) - Et splittet landsmøte og hesten som burde fått slippe (01:06:40) - Greta Thunberg-fraksjonen og mangelen på frivillige (01:09:44) - Avslutning/outro
Kapitler
Klikk et kapittel for å høre det. Når kapittelet er ferdig, går avspillingen videre til det neste.
Segmenter
Korte, selvstendige utsagn som hvert dekker ett spørsmål eller tema.
Deltakere
Verter og gjester som er med i episoden.
Omtalte
Personer episoden snakker om, men som ikke selv er med.
Emneord
Klikk et emneord for å søke i hele arkivet.
Transkripsjon
Hele den publiserte transkripsjonen — 874 avsnitt.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og snakkes alle mennesker fra Sør-Vestlandet?
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Trond Sørensen, sammenlignet med dagens gjest, Kjell Bakke,
som er ekstra fælt.
Og rundt bordet sitter egentlig ikke jeg, annet enn akkurat nå.
Jeg hadde jo med meg dette podkastbordet, og jeg koblet opp podkastbord.
Og så ble det, for da ble jeg og Kjell Bakke politiske kommentatorer,
sånn som alle landsmøter har besøk av fra pressen.
Så fikk også LIB besøk av politiske kommentatorer som hadde meninger om det som foregikk.
Og mye annet, da. Det skal sies, for Kjell Bakke er en engasjert og utrolig ...
Han kan det han snakker om også, i tillegg til å ha litt engasjement.
Så det ble en podkast-episode med Kjell Bakke,
hvor vi snakker mest om liberalistene og partiet og sånne ting. Og så litt annet.
For hvis noen lurer på hva det vil si å gå utover sidelinja, så ...
Hva er dette episodedefinisjonen? Så nære.
Men da blir det intervju heretter. Ja, god fornøyelse.
Kjell Bakke, velkommen til Sidelinja. Jo, tusen takk. Det var lenge siden.
Jeg skulle ha vært her for lenge siden. Veldig lenge siden.
Nei, det er langt til Oslo. Ja, men du har vært i Oslo?
Jeg mener, husker du ... Du sendte på en melding før du skulle på konsert.
Ja, jeg skulle på konsert i Oslo. Da var jeg på han dernes Sabaton.
Jeg har parert i Oslo og får vekk hos privat helseforsikring.
Da får du hjelp med en gang, samme hvor det er i landet.
Så det er bare å sende deg av gårde i stedet for å vente åtte måneder.
Da valgte vi å reise til Sivilisasjonen, for vi tar ikke slaktebenken på landet.
Det er ikke kompetanse der. Private dyrleger stoler vi ikke på.
Og han er dyktig, han. Du må ikke undervurdere hva dyrlegen kan.
Nei, noen er antakelig bedre enn meg på en del ting.
Nå har jeg hatt mye førstehjelp på skallcelleledelseskurs.
Det siste kurset fikk jeg faktisk teoretisk instruks
i hvordan utføre innvendig hjertemassasje med snitt.
Ja, det er interessant. Da har du kommet til et nivå. Det må jeg innrømme.
Så løye hva du kan hvis du kan det. Du er gammel brannmann, er du ikke det?
Jeg er fortsatt brannmann. Da er det det med at dere kan det.
Nei, vi går ikke inn og masserer hjerter da.
Det nyeste vi har begynt igjen med turniké, og det håper jeg aldri jeg skal bruke.
Det kan være greit. Men skal vi starte med å presentere Kjell Bakke?
Alle som bor på Jæren, eller som har en eller annen fortid i Liberalistene,
og vi sitter jo på Liberalistenes landsmøte, de har jo fått med seg Kjell Bakke?
Ja, jeg er vel en sånn figur. Er ikke det jeg pleier å kalle det på jærsk?
Jo, jeg kjenner noen derfra. Hvis jeg nevner navnet ditt, så er det bare han, ja!
Alle kjenner han.
Ja, litt sånn kjente. Jeg har vært med og lagd litt politisk ugagn i mange år.
Så det er jo ... Jeg tror jeg faktisk ser rekorden i leserbrev i Jærbladet, i den lokale avisa.
Tror ingen andre ser mer leserbrev enn meg noen gang.
Du er vel også kjent for å protestere, men ble sagt gratis i kommunestyremøter.
Ja, altså ... I valgkamp og alt mulig har jeg vært veldig hard på at den er gratis,
det er ikke gratis. Og så har jeg vært veldig hard på ekspropriasjon,
og å kalle det for tyveri. Det har ikke alltid blitt tatt så godt imot.
Nei, de som blir anklaget for tyveri, blir som regel sure, spesielt hvis de er tyveradder.
Ja, og mange syns det er veldig dumt. Det er jo for samfunnets beste at vi stjeler dette huset.
For likevel kan vi ikke bygge da. Da går alt bare i dass.
Og kommunen konkurs. Det er mange løgne meninger ...
Så jeg kaller meg sjøl ei lita urokroge på Jæren.
Og er veldig opptatt av lokalpolitikk.
Du er en av veldig få liberalister jeg vet om, som bryr seg om lokalpolitikken.
Ja, men det er der det begynner. Det begynner alltid lokalt.
Der vi er ute på Jæren, har vi mye mer innflytelse på vår politikk med å være en ...
Være en aktiv del av lokalsamfunnet kan påvirke mye mer når du kommer opp i Oslo og sånne greier.
Det er ikke så mye du kan påvirke der eller på nasjonalt, men på lokalnivå kan du gi mye mer påvirkning.
Det er jo én ting, men så er du der du bor, og du vil alltid ha det fint der du bor.
Du bor på Jæren, gjør du ikke det? Ja ja ja. Det er fint på Jæren.
Og Jæren består av tre kommuner hver time og klepp. Det er akkurat som tre søsken.
Vi hater hverandre, vi elsker hverandre, vi krangler med hverandre. Vi samarbeider, men samarbeider ikke.
Men hvis noen kommer fra Sandnes eller Stavanger,
da er søskenflokken samlet, som står imot?
Ja, den er ganske klar. Det er litt det der.
Det er jo Norges største landbruksområde.
Jeg har snakket mye om landbruk og vært positiv i landbrukspolitikken.
Jeg er glad i bonden.
Det kan ha noe med å gjøre at Jæren er det eneste hele Norge for å drive landbruk.
Hvis vi skal inn på akkurat den, så er det jo i landbruket sånn at du har plasser i Trondheim,
du har plasser på begge sider av Osefjorden, du har Jæren og noen andre små flekker.
Men på Jæren har du enormt mye områder samla, og du får ikke sånne avsperringer.
Men det kan være godt landbruk i hele Norge. Men hvis du skal ha det mest effektivt på minst mulig område,
så er Jæren kanskje det mest ideelle området i hele Norge til å drive landbruk i?
Jeg lurer ikke engang. Jeg har kjørt lastebil og levert mye på jerv!
Til bøndene og til slakteriet og ...
Ja, det er et stort område. Men nå er det jo mer samfunnsøkonomisk,
og så du fôrer opp kua i Stavanger. Nå er jeg litt sentral, altså:
I Rogaland-Stavanger-området, og så sender du den helt til Oslo for slaktende.
Da kommer det raskere ut til produsenter og andre ting. Så det er blitt litt sånn.
Oslo-ordføreren skryter med at Oslo var en landbrukskommune,
for det var så mye slakt i Oslo kommune.
Ja. Og da ble vi med Jærbu litt sinte og lurte, litt leie oss.
Nei, jeg har ingen problemer med å se det.
Men altså, jeg har jo etter å ha drevet på litt,
har jeg skjønt at det er ingenting som reiser så langt for å komme så kort som slakt.
Nei, det stemmer. Jeg har en kylling som blir slakta, f.eks. ...
Fem mil til Oslo. Innen den har beveget seg til Rema 1000 på Ryen, der jeg handler,
så har den reist en 60-70 mil.
Ja, ja. Nei, det er ingenting. Jeg likte jo Senterpartiet i Oslo for mange år siden,
i lokalvalgkampen. De er jo ikke så godt representert i Oslo kommune.
Men da sto de og delte jo gulrøtter, så det sto lokale gulrøtter for Jæren.
Så lokalt, jeg vet ikke helt, det er definisjonssak. Sammenligna med Europa, så er de lokale.
Jeg vil ikke si at Jærske gulrøtter er lokalt i Oslo, men det er jo fine ord og vendinger.
Vi har veldig stor vekst i Oslo, så på et eller annet tidspunkt så blir Oslo, Jæren,
bare en liten forstad for Oslo, det også.
Må ikke si det er høyt, det. Landbruket har vært en av de store plassene, opp gjennom liberalistene,
så hadde jo tittelen landbrukstalsmann, og når vi begynner å se på landbruket,
så sier vi ikke alt er bare fint og flott i landbruket, men det er mye byråkrati, altfor mye byråkrati.
Det jeg ser med mange bønder, er at når det finnes støtteordninger,
så finner bøndene en måte å komme med støtteordninger på.
Når du har en som driver en kjøreskole, som også har 15 sauer, for da får han støtte,
for da har han en drift, men det er egentlig kjøreskolen som får landbruksstøtte,
for de har disse sauene på den gården han er hjemme, og så får han drifta som landbruk.
Du har jo noen helt forferdelige sammenhenger. Hvis du har sauene dine på et visst beite,
kjøttet får du ingenting for, og ulla får du ingenting for,
men du får dem for å ha dem på det rette beitet.
Nå skal jo Megelen snakke om landsmøtelivarlistene, men ...
Da føler jeg at det er helt passe plass å snakke om sau, faktisk!
Men det er så mange sånne ting som kommer. På Østlandet har du en del sånne bønder.
Du ser garden, den ligger så langt oppe i fjellhiet som det går an.
Da er det plutselig en fjellgard. Da får de mer støtte. Men hele garden ligger langs Mjøsa.
Det er sånne ting som mange ganger er,
at bøndene finner smutthull i hvordan de kan tjene mer penger på å få støtte fra staten.
Så i stedet for å fokusere på å lage beste mat, best kvalitet og mer mat,
så er det fokus på å ha denne landbruksgreiene med å få mest mulig fra staten av støtte.
Det er jo der jeg mener på mye feil i landbruket.
Men bøndene er flinke til å lage mat, der må de få drive med,
ikke søke hvordan de skal få mer støtte for det de produserer.
Dette forklarer mye av den jobben jeg har prøvd med.
Jeg har praktoregg før, og det henta jeg oppå Enland som fjellseter hele tiden.
Da slo de gress der oppe, så kom jeg og fikk de samla sammen.
Så kunne jeg kjøre opp og hente de og kjøre det ned til lavereliggende strøk,
der de faktisk hadde dyra sine.
Det er forskjellige regler, kjøp og salg og ... Men det er det som gjør alt.
Hvis vi snakker om kraftfòrindustrien, så er kraftfòret bare utenlandsk mat som kommer inn.
Bønder og korn. Norge driver enormt med import der.
Noen kan spørre om vi skulle importert kjøttet i stedet for bare fôret.
Men dette med import av kjøtt er alltid veldig vanskelig.
Da kommer en inn på mye diskusjoner om det skal være ... Hvordan skal vi si det?
Skal Norge være selvforsynt med mat, eller skal vi bare kjøpe inn billigst mulig mat?
Det er en stor diskusjon, så det kan ta timevis å gå inn på den.
Da burde vi bare kjøpe den der det er billigst og best.
Mens i en mindre fredelig verden, så må man tenke litt sikkerhetspolitisk.
Det begynner å bli mer komplisert enn det man ...
Ja, og nå ... Dette året her var første året jeg ikke var med på,
men det er noe som heter sånn ... Det er et sånt møte, altså landbruksmøte,
på Varhaug i Hå kommune, og der møter ministre og politikere, fagfolk og bønder.
Hvis du er landbruksminister da, og ting ikke går greit, så er det uklart å se,
Men der var det en som sa: Hvis du vil ha gulrøtter i krigstid,
så må du også få dem i fredstid.
Jeg snakker ikke alltid ja til så mye mer byråkrati og støtte,
men jeg snakker mer om at bøndene må få lov å drifte uten at det er overregulert av stat,
og at de må få mer den friheten til å dyrke sjøl, i stedet for at vi skal overregulere dem
og så betale med dem i allmennrisset. Hvis vi skal ta det før landsmøtet begynner med landbruk ...
Det er jo baroner i Norge, jeg kaller dem for melkebaroner.
En gang i tida delte vi opp Norge i alle gårder, så fikk du en melkekvote.
Den kan du leie ut. I dag er det flere bønder som leier ut melkekvoten sin til andre.
De har en rett til å produsere melk som går i arv!
Det handler ikke om hvem som produserer, men han kan leie den.
Nå skal de begynne å slå litt der, det er veldig bra. Men det kaller jo jeg for en melkebaron.
Det er en adel, han gir deg tillatelse. Vi snakker om middelaldergreiene.
Han har en rettighet som han har fått av Gud og staten.
Men jeg lærte at den øverste adelen i landbruket, det er de som driver med geiter.
Da er du enda mer oppi heia, for der òg har du forskjellige ...
Alle skal ha geitost, men ingen skal ha geitemelk.
Så de kompenserer for å få et produkt.
Vi kunne sikkert hatt to podkaster med bare snakket om landbruk.
Når du begynner å røre i dette ... Mitt forslag i landbrukspolitikken er veldig radikalt.
Vi trenger ikke brenne ned Landbruksdepartementet, det høres litt brutalt ut,
men vi kan legge det ned. Og så åpner vi et på Bryne, på Høyhuset på Bryne.
Så åpner vi det nye landbruksdepartementet, som begynner på ny.
For å få innpass der, så er det ett spørsmål på hvor mange spenner har IQ.
Hvis du svarer feil, så får de ikke jobb. Så enkelt er det.
Vi må begynne å diskutere med at de som kan landbruk, må få drive med landbruk,
og ikke byråkrater som sitter i Oslo og lurer på hvor jæren er hen på et kart over Rogaland.
Dette gjelder vel ikke bare landbruk?
Det er veldig mye sånn i Oslo at man ikke helt kan kart og kompass,
og egentlig sitter og styrer ting man ikke har greie på.
Det sies at det er en sjeldenhet at det kommer statsråder inn
som har kontroll på sitt eget departement.
Når de først prøver å ta det for det de faktisk vet hva de driver med,
da blir det skikkelig bråk.
Det har jo vært noen jærbuer som har vært ...
Pollestad var jo landbruksminister, og han skulle jo fikse det.
Det følte jeg ikke at han gjorde.
Det er vanskelig å være landbruksminister i Oslo
når du er et så tungt byråkratisk drevet departement. Det er så mange ting som slår inn.
Det er så mye byråkratisk og så mange regler og så mange ting som slår inn at det er skremmende.
Bøndene må jo ha egne spesialister for å leie seg gjennom å skal ringe.
"Hvis du har den type ku, så får du mer penger." "Hvis du slakter i den tida, så får du mer penger."
Får du statsstøtte på det? Du gjør deg jo sprø i hodet.
Ja, ja. Og så vet jeg jo ... Det er jo sånn Norturas samfunnsoppdrag ...
Definert samfunnsoppdrag er jo å jevne ut markedet, så man ikke får prisvingninger.
Ja, altså ... Bøndene skal jo eie sitt eget samvirke.
Egen slakting, Tine Meieri, Gilde eller noe heter det, Nortura.
Så er det mål om at de skal være sikkerhet. Men det blir jo en liten stat i stat, det òg.
Det kan av og til være farlig, for de kan holde tilbake en sånn.
Det ble jo eggproduksjon i vår helt forferdelige Norge, fordi pusleproduserte vi for mye egg.
Så fikk flere folk betalt for å slutte å produsere, men så endra trenden litt,
så eksploderte det noen egg, så måtte folk begynne igjen.
Og da må vi ha konsesjon for å lage egg.
Det er veldig vanskelig i den bransjen når det overreguleres, for vi skal prøve å holde det på et jevnt nivå.
Men vi vet jo alltid at det er et problem når vi får prøve, og akkurat nå produserer vi for lite.
Du ser jo mange ganger at du får kjøtt fra Tyskland og Gambia.
Ja, jeg spiser mye Gambis, jeg syns jo det er godt.
Jeg har ingenting imot det, men jeg tror Norge har mer kapasitet, men vi skal regulere det.
Så vi begynner å snakke om oppe i Finnmark f.eks., det råtner reinsdyrskrotter på kjøl.
Vi har for mye reinsdyrskrotter, for det reguleres hvor mye som skal leveres inn til stat.
Det er her jeg kommer tilbake til landbruket. Det er sånn at vi må ...
Vi må begynne å tenke litt i forbindelse, og jeg liker alltid å se ned ...
Vi går til bonden, og så må vi bygge oppover. Hva skal vi gi til?
Jeg tror vi trenger noen reguleringer i verden, vi trenger noen regler,
men vi må se det fra bondens side, og så ta den veien i stedet for
at det sitter en eller annen på toppen, en byråkrat, og ser litt nedover.
Det med komplekse systemer som bygges ved å være enkle systemer i bunnen,
som til sammen utgjør et komplekst system, istedenfor å ha et komplekst system på toppen
som skal begynne å regulere alt nedover.
Hva sier bonden? Det var jo en sånn sang som gikk der:
Hva sier bonden? Og det tenker jeg er litt sånn:
Ja, det vil jeg si er et spørsmål å stille: Vi må jo gå til ekspertene.
Det er jo akkurat sånn som ... Hvis jeg har vondt i foten,
så går jeg ikke til dyrlegen, som er litt spøkvillig i starten, jeg går til legen.
Selv om dyrlegen kanskje kunne forklart meg det, så går jeg til han som er ekspert.
Jeg spør ikke Internett hva som kan være galt med foten, men du går til de som kan det.
Men du valgte å gå til et privatpraktiserende lege,
for du vet at han offentlige legen er regulert,
så der sitter det noen på toppen og bestemmer, ikke sant?
Når du har noe, så sjekker du opp, og så sier norsk lege at det vil ta tre til seks måneder.
Og du vil regne med å være sykemeldt i en måned eller tre før du får operasjonen.
Da var jeg så heldig gjennom jobben å ha privat helseforsikring, og hva skjer da?
Da får jeg det på et par dager. Så det er litt sånn ...
En bjelle begynner å kalle inn alle sauene til å starte landsmøtet.
Landsmøtet er jo det vi egentlig skulle snakke om.
Jeg hadde egentlig tenkt å starte med å dra litt sånn Kjell-historie.
Hvor begynte han politisk og sånn hen?
Vi kan jo bare hoppe rett i det. Sånn er det når vi får en sånn avkjører.
At vi begynner å snakke om noe helt annet. Spesielt når vi snakker om noe jeg er interessert i.
Siden vi er på landsmøte med liberalistene, så er jo det jeg sier når jeg ser
på antall folk som møter i dag, så er det jo litt trist i forhold til det som starta med.
Vi kan alltid gå langt tilbake i det politiske, men jeg hadde egentlig gitt opp i politikken i sin tid.
Så var det en som henta meg inn i DLF, og det kunne være litt hobbybasis.
Du hadde aldri tenkt å gjøre noe. Vi hadde litt ideer, følelser og drømmer, men visste det aldri kom til å komme noe.
Vi forsto jo det, vi måtte samle inn underskrifter per plass og sånn.
Så da ideen kom om å starte Liberalistene, så følte jeg at vi fikk en.
Jeg har alltid irritert meg over at Liberalistene ikke har vært kalt for liberal allianse.
Det har ikke med våre danske venner å gjøre,
men det har mer å gjøre med at jeg ønsker at Liberalistene skulle være
en liberal allianse for alle liberalister i Norge.
Du hadde jo miniorkister, du hadde sosiale liberaler, du hadde klassiske liberaler.
Du hadde en samling av liberale folk, og det var jo egentlig det Liberalistene skulle være.
Det skulle være en samling for liberale sjeler.
Da burde det kanskje vært gjenspeilet i navnet?
Ja, det var egentlig det jeg hadde et håp om, men jeg kjempa ikke hardt for den.
Liberalistene starta ... Jeg husker vi hadde årsmøtet til DLF,
hvor vi på en måte skulle snakke om dette med å legge ned DLF, og så starta Liberalistene.
Husker du hvor mange som var til stede da? Rundt 20 stykker.
Like mange som det som er på landsmøtet her i dag?
Ja, det kan være litt mer, kan være litt mindre. Jeg vet vi var på P-hotell.
Og jeg og Ronny har beid veldig hardt på denne ideen. Vi hadde store visjoner i Rogaland.
Og Rogaland var jo en bastion i Liberalistene. Vi fikk til ganske mye der.
På årsmøtet i Rogaland var det jo over 40 besøkende.
Ronny sa det var bare 50 som kunne grine, så vi fikk aldri se Ronny Skjævland grine.
Vi starta på en måte et prosjekt, som var Liberalistene.
Vi gikk ut med ny iver, vi fikk underskrift, vi samla de 5000.
Vi bygde opp en organisasjon fra bunnen av, og vi gikk videre.
Vi brukte både tid, penger og ressurser privat for å komme videre.
Det første valget var en liten suksess i seg sjøl, hvis du tenker på at det var første valget, altså stortingsvalget.
Vi var jo over 5000, og det var en start. Vi tenkte at dette var begynnelsen på noe stort.
Jeg kom inn sånn et par-tre måneder før det første valget.
Jeg har jo min egen vei, holdt jeg på å si.
Den tror jeg sikkert jeg har snakket om i podkaster mange ganger før.
Jeg kan høre på tidligere podkaster.
Ja. 312-15 episoder nå bakover, så ...
Men uansett. Vi har vel ... Altså, du er med og grunnlegger nærmest partiet, du.
Ja. Å kalle meg grunnlegger ble feil, for han Vegard som var med og ...
Vegard Ottervig og ... Jeg husker ikke navnet, dessverre. Jeg har dem på pc-en.
De skal virkelig ha den. Og vi andre var jo med på ideen fra starten av.
Vi var egentlig ... Så vi kom på en måte ... En skare som kom.
Dette prosjektet er noe jeg ennå tror på. Jeg tror jo på at liberalisme er den rette veien.
Og opp gjennom årene har vi merka oss med liberalistene at vi klarte ikke å opprettholde få velgere.
Organisasjonen datt litt, vi fikk et moment, men vi klarte ikke å holde det.
Sammenligna vi kanskje noen av de partiene som har kommet i dag,
får vi sammenligna at INP fikk veldig mye, men nå hører du veldig lite av dem.
Men de kom inn i flere kommunestyrer mange plasser. Det samme gjelder med konservativt,
at de har klart å bygge opp en organisasjon over tid og har klart å få flere og flere medlemmer.
Få mer velgere, få mer ...
Det var noe vi ikke klarte å gi til det norske folket når det kommer til å velge oss.
Det er et eller annet med ... Det første valget, så var det vel ...
Så vidt jeg vet, bare Oslo man stilte ei liste?
Ja, det var i kommunevalget, for da gjorde de litt juks.
Jeg husker da det kom det folk fra hele Norge ...
Det er ingen politiske partier som hadde en bedre bemanna stand enn LIB.
Der kunne du stå 10-12-15 stykker og vente ...
Det var god stemning, det var diskusjoner, og det var illsinte sosialister
og LO-ledere, og det var ikke måte på. Men det var ordentlig gøy.
To år senere var det fremdeles, men da skulle man ha folk som skulle være
i hele landet, og det blei litt sånn at nå skal vi stille i alle land, eller fylker.
Det tror jeg kanskje var litt dumt. På en måte var det litt dumt.
Når de kom inn på Stortinget, så satsa jo de veldig i Oslo, egentlig hele Norge,
for å få dekka det, men de hadde alle ressursene sine inn til Oslo.
Det kan kanskje være riktig, men så har det vært feil av oss å snakke om strategier som slo feil.
Hadde du en litt sosialistisk strategi om at alle skal få?
Ja, men så var det litt det at vi satsa litt i alle fylker der de ville.
Vi hadde jo andre fylker som besto mest av sentralstyremedlemmer på listene.
Rogaland, for å bruke det som et eksempel, hadde ei veldig hard liste.
Hordaland hadde òg ei veldig sentral liste, selvfølgelig Oslo og andre ...
Det som var med Liberalistene som et prosjekt, var at i starten så vi hvordan vi fikk
samla ekstremt mange liberale, gode folk. Og det er ennå ekstremt mange ...
Det finnes så mange dyktige liberalistiske politikere i dag, på alle nivåer i hele Norge.
Min analyse er at liberalistene som et prosjekt er dødt.
Jeg hadde håpet at partiet hadde blitt lagt ned.
Det skal stemmes over i dag? Ja.
Det er ikke fordi jeg vil dem uvel, jeg bare tenker at dette kapitlet må få avsluttes
og skrives inn i historien som et prosjekt som ikke gikk veien.
Om det starter nye prosjekter, eller om ...
Hvis 1000 aktive medlemmer av liberalistene hadde gått inn i et annet parti,
Altså, det er noe med det at ...
Ja, bare si det. Vi har jo sånn autocut, så alle pauser blir borte.
Dette er sånt som våre litterære vanligvis ikke gjør, men plutselig holder vi bare kjeft.
Og så blir det bare klippet bort.
Og så høres det ut som vi bare har tight kontroll på det vi sier, til enhver tid.
I den podkasten jeg driver med, så er det "uncut".
Hver gang det er en liten podkast om hvem som bor på Jæren,
så er det bare gode drøss. Ingen politikk, bare drøss. Nå har jeg reklamert for det.
Ja, jeg har glemt å gjøre det, men selv jeg som bor i Oslo, syns det er en underholdende podkast.
Hvis jeg har lyst til å høre på noe i bakgrunnen av han som flirer og ler, så er det stedet å gå.
Ja, jeg mener jo på det at jeg burde få kulturstøtte. For det er jo på bygda, og det er kultur ...
Har du sett? Nei, jeg skulle kanskje ha gjort det.
Jeg savner en ting. Vi har vært tilbake her med podkasten med deg
som en liten ekspertkommentator på liberalistene.
Så savner jeg også igjen disse sjelene, disse samtalene, dette politiske.
At du faktisk finner likemenn. Det er enormt mange folk som har samme tanke og ideologi som deg.
Vi liberalister hadde også våre forskjellige vinger.
Du hadde Sjalabai-vingen ... Jeg husker ikke hvert navn på det.
Plutselig fikk du beskjed om at du var medlem i Vingen,
hvis det ikke hadde vært møte engang!
Der kan jeg ta historien om liberalistene. Når vi starta, snakker jeg litt om min egen oppfattelse.
En av de første tingene vi måtte gjøre, var å kaste ut en del folk
som kanskje hadde et veldig negativt innvandringssyn.
Det har vært fjøslyktfenomenet, gjerdet-fenomenet, og det krever at man tar tak i det.
Jeg er ikke sikker på om man kasta ut nok folk.
Jeg husker at vi hadde en gjennomgang, og organisasjonen vokste etterpå.
Den andre gangen vi mista mange, var da vi mista de sosialliberale.
Mange av de folka som kanskje ikke hørte hjemme i Venstre eller Frp,
som kanskje hadde litt mer velferdsstatstankegang. Vi mista mange av dem.
Da vi mista dem, følte jeg at det var da nedgangen til partiet starta.
Men vi ble så splitta opp at vi mista mye av dem.
Noen av de überliberale har falt av etter hvert som vi prøvde å være mer folkelige.
Så forsvant jo noen av disse uberliberale òg.
På et eller annet tidspunkt begynte man å lage realpolitisk program.
Siris program vil aldri ha endestasjonsfilosofi.
Det var veldig mange som kom inn som ikke hadde noe ...
Politisk bakgrunn fra før av. Men de hadde mye filosofi.
Og problemet er at de kanskje ikke klarte å koble det.
Så tror jeg du og jeg er relativt enige om at det er på tide å lokke den boka her.
Og i hodet mitt er det en sånn kreativ destruksjon.
Når man frigjør de ressursene som er i det partiet nå, i en eller annen form,
så lager man rom for å skape noe annet og noe nytt.
Og det trenger ikke nødvendigvis å være et politisk parti.
Det kan være foreninger, hva som helst, som er ute,
og som påvirker i en eller annen form. Samfunnsdebatt, kultur ...
De tingene som faktisk skaper politikk, for det er jo ikke politikk skaper ikke politikk.
Ei tankesmia eller en organisasjon, da hadde det vært greit om liberalistenes logo.
Den syns jeg er veldig fin. Om den hadde bare vært lagt ned,
om det var en organisasjon du var medlem i som kunne gå med pinsen, så hadde jeg det.
Jeg syns det var veldig gøy.
Du er jo bare en sånn gjerrig bonde på jæren, du som ikke vil bytte pinn. Det koster penger.
Nei, men jeg syns jo det er sånn. Dette er jo en sånn sannhet som er veldig trist.
Folk var ikke klare politisk for en liberal ... De aller fleste folk i dette landet er veldig liberale.
Mange har veldig mye liberale elementer. Noen kan være mer konservative og litt sosialistiske.
Mange ønsker friheten til seg sjøl, friheten til sin nabo, mange av de liberale prinsippene.
Men når vi skal selge inn i en politisk blokk, en rene politisk liberal blokk,
så blir det veldig vanskelig for mange å svelge.
Fordi de vil også ha naboens penger!
Ja, men så handler det gjennom at den tryggheten vi har i Norge, som jeg pleier å si,
er jo det at velferdsstaten skaper jo en trygghet. Hvor reell den tryggheten er, kan vi jo diskutere.
En sterk følelse? Ja. Men den skaper en følelse.
Når noen begynner å rogge med den ...
Det er jo akkurat sånn når Venstre begynte å snakke litt om og se litt på sjukeordningen ...
Da kollapsa det på en måte i seg sjøl, for folk flippa jo ut.
For de var livredde for å miste en trygghet.
Du må jo tenke litt på hvordan folk i massen er.
Når folk begynner å være redde for å miste noen av de godene eller noen av de tingene du har ...
Det er det som er feil med velferdsstaten. Først gir vi litt, og så må vi gjøre mer.
Folk forventer å få mer hele tida.
Det er derfor de lover mer og mer, politikerne.
Helt til det vil stoppe sjøl, og da må kanskje politikere ta noen veldig harde valg.
Det er jo liksom en del av den litt sånn overordna debatten som går i dag.
Stoltenberg sitter og sier at noen må stramme ringebreina og sånn.
Så er spørsmålet om de klarer det faktisk, eller ender de bare opp med å pøse mer og mer?
Det er veldig lett å ha vekst i en stat, og spesielt i den norske staten,
hvor du har et oljefond og pumper penger inne.
Du er ikke avhengig av å overtale folk til å betale mer skatt.
"Vi kan pumpe mer og mer oljepenger inn i dette her." Og så stopper jo det, da.
En dag vil stoppe. Men det er jo det som er problemet med hvordan velferdsstaten fungerer.
Spørsmål: Trenger vi dette? Kan vi ha skattekutt? Kan vi se ting på en annen måte?
Men det som mange ganger er i velferdsstaten, er at noen trekker på skuldrene:
Nå skal de ta vekk en gode.
Uavhengig av om de bruker goden, eller om de trenger goden,
eller om det er behov for denne goden, så er det alltid at de skal ta vekk noe.
Veldig symptomatisk der, det er hvis du ser på våre gamle venner Sløseriombudsmannen.
Når han lagde julekalenderen sin, hvor han begynte å se på.
Og kunstfeltet. Da blei det plutselig voldsomt med bråk.
Det å stille spørsmål ved om vi trenger å finansiere
alle disse rare performance-greiene som ingen ser på,
hvor de spruter maling ut av rumpa, og alle de kjente greiene ...
Bare det å pirke i det lagde leven i alle de store norske mediene.
På hvilke påstander som kom, og det var ...
Og så viser det seg at det var jo ikke noe i det.
Etter hvert som man har stått igjennom det, så føler jeg at det har blitt mer åpning
i samfunnet for å diskutere, i hvert fall helt i ytterkanten, hva man trenger.
Men der er du igjen, det er ganske spesielt. For kunst skal jo kritisere, provosere, glede.
Kunst har jo mange. Om du er glad i kunst eller hater kunst. Når DDE spiller i Heimbygdesjokket, så er det jo en kunst.
Det er jo en form for kunst. Når DDE kommer til Lille Vigres og spiller på fuddelhus,
så er det jo en form for kunst ... Det er kunst og kultur, det også.
Men tilbake til det som skjer i ... Når du har en person som kritiserer
kunstnernes pengebruk, eller pengebruken som har vært gjort til kunst i Norge,
så er jo det å kritikke kunst igjen å være en del av det som ...
Hvis en kunstner gjør noe som skaper kritikk, så har også en kunstner gjort noe riktig.
Det er litt løyet at når de kulturfolkene som ønsker å provosere
og få kritikk for pengebruken ... Ikke for hva de gjorde, jo, noen fikk jo,
men når de stiller spørsmål om det, men så har det også blitt veldig spørsmål
om denne vennskapsklubben i kunstkulturen som er blitt enda vanskeligere nå.
Det er kommet veldig hardt fram at det er venner av venner som gir venner penger.
Da skaper ikke det en fri kunst, da skaper dette en kunst av venners venner. Hvem som får støtte.
Vi vil velge hva vi kan kritiseres for, og hva vi mener er forbeholdt å ikke.
Og forbeholdt å avstå fra å kritiseres.
Ytringsfriheten var trua, for vi kritiserte pengebruken.
Det vil jo alltid tegge opp noe i kommentarfeltet, som standard for den norske befolkninga.
En eller annen som skriver noe stygt til dem på internett.
Det ligger ikke så voldsomt mye alvor i det.
Det finnes nok idioter, og du må aldri tro det som står på Facebook, men ...
Du har sett meg i skriftlig format. Det kan bli spist.
Men jeg kan si akkurat de samme tingene her, og så sitter jeg og ler og flirer litt.
Og så er det jo ingen som reagerer i det hele tatt.
Det skriftlige mediet blir veldig fort veldig hardt og brutalt, kontra når vi lager en menneskelig kontakt.
Du får en stemme, du hører ting, folk ler og sånn.
Det er derfor det er veldig viktig at du sender melding og setter smileyface bakpå.
Det som gjorde så bra med Rubusbanen, var at han stilte spørsmål i samfunnet.
Veldig mange syns det er veldig dumt når han stiller spørsmål, men det er jo veldig bra.
Det er noen av de tingene som vi liberalister var veldig opptatt av.
Gagne befolkningen generelt. Så er det noen som vil hevde det.
Hvis kunstnere får være frie, så skaper de noe som ingen andre ...
Mens mange liberalister kanskje vil sitte som er antikunst.
Nei, vi skal ikke bruke penger på kunst, vi vil heller bruke det på noe annet.
Når vi først skal bruke skattepenger på noe, så bruker vi det ikke på noe som kun gagner de få.
De ønsker ikke kunst, de ønsker bare kalde bygninger.
Det skal være firkanta betongblokker som er grå.
Men jeg følte jo at liberalistene var litt i krig mot kulturen, eller iallfall mot kunsten.
Og det syns jo jeg er litt tull. Men liberale folk ønsker mange ganger å skape sine egne ...
Mange liberale folk søker skaperkunst. Spørsmålet er jo bare:
Hvor mye skal staten betale for publikummet ditt?
Men klapp litt her, jeg vet ikke helt hva det går i.
Jeg ser ... Det eneste jeg ser herfra, det er ...
Bringsås som sitter der med solbrillene på, han ser rett og slett fillesyk ut i dag.
Det må vi finne ut av etterpå.
Det må vi gjøre! For liberalistene er jo ... Dette landet er i gang, og ...
Det jeg sier om liberalistene, er at det er noe av det jeg sammenligner med dem.
De politiske debattene. Meg og Valencias kamp forhold mot Nato var legendarisk høyt ...
Selv om Mats Valencia har flyttet seg en del politisk, han har blitt vesentlig mer kristenkonservativ.
Men det var veldig god underholdning i de politiske debattene som ...
Og de brytingene. Og så kalte han Rødt-sympatisører og KPM-meldere og sånn,
for hvis du sier seg sjøl at vi tilhører Vesten og den liberale orden i verden,
så er du med dem i Nato! Men det var alltid veldig god stemning med det.
Valencia skulle ut av Nato, og jeg skulle være i Nato.
Så er det en annen ting som har blitt debattert mye på landsmøter,
som har vært veldig slitsomt, syns jeg: Hvor mye skal kontingenten egentlig være?
Ja! Kontingentkrangelen, den var jo alltid ...
Det er jo helt legendarisk å ha kontingentkrangler som varer resten av en time.
Og det er liksom ...
Jeg er vel den som har fremlagt det mest ekstreme forslaget noen gang, det var i fjor.
Jeg sa at hvis man ikke legger ned dette partiet,
så må man sørge for at det ikke kommer folk inn og kupper.
Jeg skjønte at det var verdt det, så jeg foreslo en medlemskontingent for nye medlemmer på 10 000 kroner.
Oppstartsavgift? Ja ja, det er mange.
Nei, det var mange krangler. Og så har du dette med grammatikken, har du vært en del av det?
Hvis noen lurer på om det har vært mye nazier i liberalistene: Ja, det har vært språknazier.
Altså, grammatikknazister har vært fulgt av ...
Ja, den har vært hard. Og mange ganger når vi ...
Og så har det vært noen store krangler om noen halvstore saker, som har tatt litt av.
Jeg kommer ikke på noen av de store, men det jeg har sagt om landsmøtet i Livarlistaen,
er at det alltid har vært noen ganske høye saker. Men vi lander på en måte.
Vi har alltid klart å lande. Noen av oss er litt sure før møtet, men de aller fleste er bare lande.
Vi har alltid vært enige. Få til noe sånt ...
Men det er spesielt på resolusjoner som har vært ...
Det partiet har vel rekordhøyt antall vedtatte resolusjoner i norsk politikk, tror jeg.
Sånn per møte. Det var en stund det ble vedtatt veldig mange i løpet av ...
Ja, og det er kanskje en av feilene vi hadde med Livarlistaen.
Vi satsa kanskje på tre store saker, så satsa vi på 20.
Så skulle det tilpasses hele Norge. Problemet når du satser på 20 saker, er at du vil
frastøte deg de du tiltrekker deg, hele tiden.
Men det kommer sånn i valgkamp ... Folk gjorde valgkampene sine ute.
Jeg vet ikke hvor mange kilometer Ronny gikk og leverte sånne brosjyrer.
Det er for meg å høre at Ronny har gått mange kilometer.
Jeg anser Ronny som en veldig dyktig fyr, som skjønner hva han driver med.
Og som er veldig rolig, avbalansert.
Og lat! Nei, han gikk mye.
Når vi ser det sånn som jeg kan snakke veldig fint om Ronny ...
For Ronny er jo i politikken helt fantastisk smilende det ene året.
Ingen kvinner i Liberalistene, og Ronny bare smilende på første side.
Og han klarte å snakke seg ut av det!
Han var retorisk dyktig, organistisk dyktig. Som jeg sier, Ronny er den perfekte leder.
Men du må bare ha noen til å gjøre jobben baken.
Ronny og Arne Rune, som har vært leder i mange år, har gjort en fantastisk jobb.
De har brukt mye timer i seg. Det er det som er vårt med liberalistene,
at det har vært mange som har vært inne i styrene, og mange har gjort gode jobber.
Men så er det en organisasjon som er så liten at vi også sliter med å opprettholde den festen.
Det er gøy å drive politikk. Vi ser at gang på gang igjen, så er det ...
Folk mister piffen. Så vi bytter ut en del folk.
Vet du hvor mange som har vært innom sentralstyret til liberalistene?
Da har jeg ikke telt med alle varer, men bare sentralstyret.
42! På ti år.
Ja, da er det sånn at hvis du har vært leder og ...
Du har bytta ut over halve styret hvert år?
Ja, det har vært en del bytting, men det viser jo egentlig at partiet har ...
Og så har det alltid vært litt naturlige utbyttinger i sånne små partier.
Så har det vært noen harde kamper det ene året.
Det sto mellom Ronny og Arnt Rune. Det var én stemme Arnt Rune vant med.
Og da husker jeg det var folk som klappa sammen laptopen sin,
og var ferdig med politikken. Og så raste det ut døra.
Så gikk det to og en halv time, og så fikk jeg en melding, og så var det sånn:
"Ok, greit, da ble det sånn, men da må vi forberede oss, og jobbe politisk."
Men så har det fått kjølt ned litt. "Ok, vi må jobbe konstruktivt der."
Ja ja ja. Men det er sånn det skal være i et parti mange ganger.
Det skal være høyt under taket, høylytte diskusjoner, og så får vi være venner etterpå.
Være enige om at "der har vi kommet". Og du vinner jo og taper saker etter hvert.
Men liberalistene kunne vi òg se det. Jeg tror mange ganger så var det litt sånn ...
.
Alle har et liberalt fokus. Alle er på dette toget.
Men i går var på forskjellige stasjoner.
Det som var litt problemet, er at mange ikke ville være med på togskinnene.
Og kjøre dette toget mot sin slutt.
De ville ha sin politikk i dag, i stedet for å jobbe opp mot dette.
Da kan vi snakke litt om Rødt, siden de er på en eller annen ...
Motsatt av liberalistene har de ennå et veldig hardt politisk manifest
Politisk manifest om å gjøre Norge til et kommunistisk ...
Det blir de liksom ikke kvitt. De vil ikke snakke om det.
Men de har endra veldig mye, og bygd eget parti opp i en modell litt lignende som dette tok.
De har klart å gjøre det over lengre tid på andre måter.
Husker du landsmøtet på den ...? Det var ikke det første landsmøtet,
det var det andre som var i Oslo sentrum. Vi hadde 150 mennesker på landsmøtet.
Og det lokalet hadde Rødt uka før oss. Vet du hvor mange de var?
50. Nei, de var 150.
Vi var i engasjement hos folk som stilte på landsmøter, så var vi like store.
Og Rødt var et bitte lite parti de også, de var større enn oss,
men de var jo ikke inne på Stortinget eller noe som helst.
Og så kan man sette seg ned og se litt på utviklingen, hva var det de gjorde, hva var det vi gjorde?
Det er lettere å vinne valg når du lå bort naboens, men noe med måten man har bygget partiet på for å beholde,
og holde på engasjementet.
Ja, men så handler det litt om hva du ... For Rødt består jo av mange forskjellige
hva dere kaller det, greie røde politikere. Fra knallrøde kommunister til rene sosialister.
De har jo folk som er i studiesirkler, følger leninismen!
Ja, og poenget er at Rødt har som en eller annen grunn samla røde politikere.
Så de må ha litt honnør for det. De har klart å holde store deler av den.
De som er på en måte på det kommunistiske toget,
som går motsatt vei, mot stupet ...
Jeg vil si all politikk til Rødt går imot stupet,
men det er velment når de gjør det.
Men det er veldig mange som er med på dette toget,
og jeg vet at det er noen som aldri vil stoppe før Norge er den neste kommunistiske stat,
og andre er kanskje fornøyd når de kommer til en mer sosialistisk stat.
Men det toget der har av en eller annen grunn klart å holde folk og moment og velgere, og jeg vil jo påstå at det er verdt å ...
Jeg tror det har vært for folk å se forskjellen på de to partiene.
Var politikken feil? Var organisasjonsstrukturen feil?
Hva gjorde at Rødt fikk den suksessen? Var det fordi de hadde gamle troer
imot rød valgallianse, AKP, ML? Var det noe gammelt som holdt igjen?
Mens liberalistene var helt nybegynnerstadier, hadde egentlig ingen søsken eller gamle til å gå på.
Og så har man hatt nedleggelsesdebatten.
Det er ikke avgjort ved avstemning ennå. Det er litt sånn:
Hvem har stemmerett, plutselig? Ja, det er fintellinga.
Det trengs litt fintelling. Hvem har betalt kontingenten og sånn.
Det er litt sånn ... Jeg føler at det er litt sånn massesuggesjonen og kjærligheten.
Den er det mye av? Ja, jeg tror den lysten og kjærligheten
til partiet, til liberalismen og hele greia, den tror jeg det er mange som føler henger i en tynne tråd nå.
Jeg vil jobbe for dette, jeg vil fortsette med partiet.
Så er det kanskje at det er ... Vi kom til et punkt, iallfall slik jeg ser det.
Skal det sies at jeg har jo sett ... Jeg skal ikke peke ut noen,
men jeg har sett noen av de som nå snakker om å bevare partiet for å jobbe for liberalismen,
som også har snakket veldig varmt om Putins invasjon av Ukraina.
Så jeg er veldig opptatt av ... Det handler ikke bare om å finne folk som er villige til å gjøre det,
men du må også sortere ut de som virkelig ikke vil gjøre det.
De passer til å gjøre det.
Det er det jeg har snakket lenge om, at Liberalistene var et fantastisk prosjekt,
men vi fikk det aldri over bakken.
Dermed at Liberalistene forsvinner over som en organisasjon, eller forsvinner helt,
så tror jeg det vil gi et rom for en neste politiske bevegelse som kan komme.
De kan jo gå etter, eller det kan gå tiår til det skjer, men jeg tror jo at den ...
En liberal bevegelse vil være bra, men jeg håper jo ...
På en måte så håper jo jeg alltid at Liberalistene nå får fred.
At de bare står der nå for fred. La dem hvile.
Og la ut av asken, lov å komme noe av. Altså, hvor lenge skal vi pine...
Piske den døsen? Ja, altså, det er litt sånn som Finexen.
Bare la den få dø, så får vi se om det kommer noe opp i asken.
Jeg tror jo det at liberale verdier aldri vil dø så lenge det fins liberale mennesker.
Men i et liberalt parti i dag ser det ikke ut til å være.
Noe må komme opp fra den asken.
Jeg håper de går for nedleggelse, og det er ikke fordi jeg vil liberalisere noen så veldig vondt.
Det hadde vært så gildt hvis vi hadde vært på størrelsen med de andre små partiene.
Men det er nå forbi.
Det er et eller annet med å overleve sin egen begravelse, tenker jeg da.
Ja, det var beste måten å si det på.
Og med all honnør til de folka som nå står opp og sier at jeg vil fortsette.
Jeg tenker det er i beste mening.
Men jeg tror de er for få, og fordi det handler om å få drive en organisasjon.
Ja, du trenger noen få for å starte noe, men for å drive noe, så trenger du mange folk.
For å bygge det. Gjøre noe. De er veldig fornøyde for det de sier.
Vi har vedtatt en strategi, vi hadde strategimøte.
Og så er det litt sånn: Ja, men hvis dere faktisk hadde utarbeidet en strategi,
så hadde dere ikke tatt en lørdag i Drammen. Da hadde dere hatt fire helgesamlinger.
Det er veldig mye som bygger i en strategi.
Strategi handler ikke om målet, det handler om målet.
Hvordan nå dit, hvilke verktøy har man tilgjengelig?
Hvordan skal man bruke de verktøyene når man har tilgjengelig?
Det er så mange ting inni en strategi, og jeg opplever litt at veldig mye av det mangler.
Man har kartlagt hva man har av ressurser, men det er egentlig det man har gjort også.
Det er også borte leie. Flammen har sløkt i mangen.
Det er fine ord å bruke av liberalistene, de har på en måte en fakkel.
For mange har de allerede gitt opp. Noen er ennå medlemmer passivt.
De snakker om over 400 betalende medlemmer, og det er 20 som møter.
Så forteller det meg at der det ikke er delegater, men fritt for alle på landsmøtet,
viser at aktivitetsnivået er veldig lavt, selv om mange av medlemmene kanskje venter på
Kjenner du institusjonenes jernlov? Institusjonsjernlov? Nei.
Det er ... Hvis du skal prøve å ta den litt sånn enkelt, så betyr det at personene
som kontrollerer institusjoner bryr seg først og fremst om sin egen makt
innenfor institusjonen, og snarere enn institusjonens makt i seg selv.
Det var litt harde ord, men ... Nå siterer jeg bare institusjonenes jernlov.
I en skala så vil jeg sitte og passe litt inn her.
Det er veldig mange av de som nå står og sier: Dette må vi bevare.
De er ikke ute etter å bevare dette først og fremst for å gjøre et ut av det.
De er ute etter å bevare institusjonen for å ha institusjonen å være i selv.
Sliberlisterne hadde gått for å være en forening, en klubb, en orden ...
Det hadde vært kult å få en orden. Den liberale ordenen.
Jeg liker hvor du er på veien nå, litt sånn frimurer-feeling på deg.
Hva slags organisasjonsform er det, egentlig?
En orden vil jo da innebære at det er mer et samhold.
Hvis vi skal begynne å lage en orden for båndene, det har jo alltid vært interessant ...
Du danner en forening for orden, hvor du kanskje har en sentral måte å lese fra Einran, eller ...
Jeg har ikke tenkt lenger enn at jeg nevnte det, men ...
Jeg kjenner at hvis du og jeg setter oss ned for å skrive denne teksten som han leser fra,
det er tre-fire sider om en trosbekjennelse til dette ... Dette har jeg troen på.
Møter og intergneringer og ...
Tre ganger skatt av tyveri og ...?
Ja, f.eks., og så har du jo grader. Du har liberal lærling, og så har du liberal førstegrad
og liberal andregrad. Ytterste liberale?
Liberalgeleral, nei ... Det er jo litt kult at du har hatt en orden, den liberale ordenen,
men det blir lenge siden du kunne hatt en forening, eller en orden skal du heller ikke ...
Frimurerne går ikke akkurat ut i media og forteller at de ønsker noe.
Det er mye rykter om hva de jobber for og under.
I sånt nettverksarbeid ... Det er mye teorier om det.
Jo, men det har vært i alle former for nettverk.
Men det er som om liberalistene hadde vært en tenketanke, som vi snakket om tidligere.
Du hadde hatt en forening, Liberalistene, så du kan også ha tverrpolitisk medlemskap i.
Du er en person som er liberal, men du tilhører også en liberal organisasjon.
Så kan jo det òg være en måte å påvirke.
Andre politikere som kanskje fra andre partier ser seg som liberale,
men er medlem andre plasser, kan være en del av den liberale forening.
Eller den liberale ordenen, som vi har spøkt en del med.
Sivite og andre sånne tenketanker får en del politisk innflytelse.
En liberal forening kunne sikkert vært veldig god til å få fram disse politiske meningene.
Det er jo en kjentsak at politiske partier sjelden har flyttet et Overton-vindu.
Reagan er vel den siste man ser til som sier at han flyttet Overton-vinduet en gang i tiden.
Tenketanke derimot, står utenfor. De kan gjøre det, media kan gjøre det.
Påvirkning utenfra er det som flytter politikk, ikke politikk i seg selv.
At det er påvirkning på utsida som er med på å forme ting.
Politikerne kommer alltid på det etterpå, etter at de har fortalt det i ti år.
Men det er kanskje av og til som vi bare gjør det. Så må vi gi dem kreditten, og så er det over.
Hvor mange år har sånne som deg og meg tenkt at kjernekraft er jaggu en fin løsning,
det burde vi tillate? Så nå plutselig, i løpet av et par år, har alle de politiske partiene
på en så alifistisk venstreparti, nå plutselig så er de positive til!
Ja, og det har kommet fra flere grupper politiske,
både politiske og ikke-politiske, fra faglige grupper til miljøvern.
Da miljøvernfolka fikk nussen i kjernekraft, da eksploderte det.
For da var det plutselig en hel velgermasse, og det handler jo litt om hvordan det kan påvirkes.
Så er ting litt inn i tida. Av og til må vi si at å være med og påvirke på utsida, det har jo vært folk....
Når du tenker tilbake i tida på homofiles rettigheter,
så har det vært påvirkninger fra utsida og foreninger.
Foreninger og enkeltpersoner har på en måte kjempa en kamp.
Så det er en fantastisk kamp som er gjort, ikke politisk, og har påvirka politikerne.
Så f.eks. at homofili har blitt en aksept i samfunnet.
Jeg har et forslag, da. Det er at vi møtes her neste år også, for jeg tror ikke det blir en enkelhet.
Og da melder vi oss inn i partiet, vi tar med oss 12-14 kompiser ...
Det er ikke de mest gærne folka vi kjenner,
men de som skjønner poengene hvor man gjør dem.
Og så bare kupper vi dette, og det første vi gjør, er å vedta en resolusjon.
Og den resolusjonen sier at vi skal nå gi alle partiets midler
til Palestina-komiteen og Greta Thunberg.
Gjennomføre det? Jeg sier vi skal bare vedta resolusjonen!
Det hadde vært litt interessant å gjøre, bare for å se reaksjonene ...
Jeg tenker at sånn som dette ser ut nå, er dette en veldig sårbar organisasjon
som det er veldig lett å overta. Hvem som helst kan gjøre det.
Det var jo det som skjedde for lenge siden. Jeg sier ikke at DLF ble kuppet av liberale,
men det ble jo på en måte det. DLF ble starta i 1972.
Det var jo et brudd mellom Venstre og Venstre.
Flere gikk tilbake i Venstre, og DLF lå åpent og henta inn.
Det var jo Vegard Martinsen, Trond Johansen ... De fikk tak i den foreningen
over en kopp kaffe, gjerne eller vendre.
Jeg kan ikke kalle det for kupping. Det var ikke en gjeng som meldte seg inn og overtok,
men de overtok både partiet og partiets drift. Det kunne de ha snakket om sjøl, antar jeg.
Jeg håper de vil gjøre det i dag. Så går jo alt tilbake igjen.
Det handler om å få avslutta et kapittel, og så begynne med det neste.
Det er det som åpner mulighetene for neste? Ja, og hvordan den veien er videre.
Det kan gå ett år og ti år. Så kan det være at det starter en ny liberal bevegelse.
Det kan være en enkeltsak i samfunnet. Det kan være noen få saker.
Det kan òg være en endring. Men det har jeg merka i politikken.
Jeg var beinhard på dette med klima og ... altså var veldig klimaskeptiker, kan vi bruke det ordet.
Jeg var knallhard, for jeg visste det fikk jeg velgere på, iallfall på Jæren.
Og fikk stormende opp jubel, og liksom at "ja, det der tullet skal vi ha noe vekk".
To år etterpå sa jeg det samme, og da var det ikke den samme jubelen, kan vi si det sånn.
For dette var en endring i ungdommen, bare på de to årene.
Så bare på to år gikk det ifra at jeg kunne være en veldig hard klimaskeptiker og vinne velgere på et skolevalg.
Kunne bruke litt mer tid på å snakke om klima på skolen i en mer positiv form.
Altså ikke for dårlig klima, men i klimakampen.
Det bare viser at på to år så endra ungdommen seg, og det var jo 16-åringer for to år siden
og 16-åringer for dem som var 18 da.
Og så har jo det endret seg igjen nå. De er jo et helt annet sted nå enn det de var før.
Altså, Ola Svenneby erklærte vel generasjonen Greta Thunberg for død her?
Jo, det kan jo være. Og jeg tror disse generasjonene er kortere nå.
Ja. De er basert på ti sekunders TikTok-videoer.
Ja, og så ser jeg at ting blir sånn at du tar en side og så velger du den.
Og mange ungdommer i dag har også igjen at de går inn i en konservativ tanke.
For folk tror jeg mange føler det er litt for mye.
Og da er kampen mot det sosialistiske, om du skal være på sosialistisk eller konservativ side.
Det tror jeg det blir en kamp der de neste årene. Helt klart.
Og vi ser jo det i politikken òg igjen.
Arbeiderpartiet er jo ennå en bastion på sjalabaisiden eller tuttifruttisiden,
mens Rødt er den store utfordreren.
Og Frp med sin populistiske politikk overtok veldig mye av det høyresiden gjør.
Nå prøver jo Høyre å kopiere Frp, og de klarer jo ikke det ellers.
De klarer ikke å gjøre det som er tillitvekkende.
Og sentrum er på en måte litt dødt. Og det er jo en sak som sentrum.
De jobber med seg sjøl, fra Senterpartiet til KrF, til Venstre spesielt.
De må på en måte kanskje finne nye plasser.
Ja, men Høyre også må det. Det er ingen partier jeg vet om
som har mer selvmotsigelser og mer motstridende interesser i politikken sin enn Høyre akkurat nå.
Som dere har sagt en del om i podkasten, så har dere hatt en del om Høyre.
Dere har faktisk truffet veldig godt av hva som skjer i Høyre.
Nå sporer vi jo skikkelig av her, men bare for moro skyld skal jeg spore litt til.
Hvis du går tilbake til midten av mars omtrent - 12. mars.
Da stemte Høyre mot å sette ned drivstoffavgifter.
Og så to uker senere foreslo de å sette ned drivstoffavgifter.
Og så trodde de nok at Senterpartiet var gift med Arbeiderpartiet,
men de hadde ikke tatt på seg at i forhold med dårlig stemning, hvor det er mye krangling,
er utroskap veldig vanlig.
Så det førte til at Senterpartiet kunne godt gå til sengs med Høyre en liten runde eller to,
for da å få det som de ville. Det gjorde de jo.
Og så dobla de ned, og la på mer som skulle kuttes,
og de gikk jo med kutt som var retta mot Høyres velgere,
altså typisk næringsvennlige kutt, da.
Men Høyre ble med på det, og nå er de imot det de vedtok,
for fire uker siden, fordi de tror at ESA har sagt
at dette er ulovlig subsidiering.
Og i mellomtiden har EU gått ut og sagt at vi vil tillate litt subsidiering av drivstoff nå.
Nå vet ikke Høyre om det er hva de skal stemme
når de skal ha en ny runde for å diskutere om de skal kutte CO2-avgift i dag.
Dette er det komplette kaos, ikke sant?
De sier jo vinglevenstre, men her er det iallfall vinglehøyre.
Men det sier jeg ikke, er at jeg er sikkert en veldig dum mann fra bygda,
så jeg er ikke så mye på skole, men når jeg har ei avgift,
skulle jeg ikke forstå hvorfor det er subsidiering, for avgifta er jo et tillegg.
Hvis det har vært sånn at i Norge så var det ikke skatt eller avgifter på bensin og diesel,
og alle innbyggere fikk ei krone av literen, så ville jeg kalt det for en subsidiering.
Men når det er av avgift, så er vel ikke det en subsidie?
Nei. Det er en diskusjon for seg selv. Man vet jo ikke hva som er hva lenger.
Da hadde jeg vært litt løyen. Men la meg få være dum på det,
og jeg finner ikke ut av det ... Jeg er kanskje ikke den dummeste i verden,
og iallfall veldig klart ikke den smarteste i verden,
men jeg tror mange andre tenker som meg: "Ja, men det er jo en avgift."
"Hvordan kan det være subsidiert?" Hva mener de med det?
Språkets makt. Og da begynner folk å lure på ...
Da kan det være at Høyre, når de vingler sånn og sier
at det kanskje er ulovlig i forhold til EØS i forhold til subsidier ...
Ja, men det er ikke en subsidie. Da tror jeg Høyre òg taper velgere.
Ved at folk tenker at her surrer de bare.
Skal jeg ta noen eksempler til på Høyre?
Høyre sier at vi vil fortsette å ha oljeleting og boring etter olje.
Men så vil de regulere det, og så går de også og sier:
Ja, ja. Jeg ser det.
På så mange oljefelt i Nordsjøen går så mye opp at de blir ulønnsomme og blir lagt ned.
Så Høyre, de er for olje, men de er mot at det skal være lønnsomt.
Et eksempel til: Høyre er for skattelette.
Og så er de for å øke alle skatter i form av avgifter.
Det er ingen konsistent vei i Høyre. De er for og de er mot alt de er for og imot.
Da har du velgere som kan være både for og imot og være med i Høyre.
Skal vi gå tilbake og lytte og ta en liten pause?
Vi kan ta en liten pause til.
Da har vi vært ærlige og redelige, for her kunne vi gjort mye bløff.
Vi ble utnevnt som tellekorps, men vi benyttet ikke sjansen, så det ble ti mot ni i antallet.
Altså ti for nedleggelse og ni mot.
Det jeg vil si nå, er at det er en sterk utfordring til ni veldig klare personer.
Her ser jeg både statsminister, finansminister og utenriksminister i løpet av noen år.
Så har innsatsmålet de legger inn.
Det er veldig lett å sitte på sånt møte når man blir fanget litt, og stemningen og ...
Det er så mye iver og sånn. I fjor var det helt spinnvilt.
Sandberg gikk på talerstolen og holdt tordentaler om videre drift og ...
"Gå og gjennom!" Fordi han gikk dagen etter, så han måtte gå hjem litt tidlig fra festen.
Men det er det jeg sier, og det er en utfordring, selv om det kan høres negativt ut ...
Nå er det ni personer i denne salen her som har sagt: "Jeg skal gjøre en innsats".
Da er det bare å velge din i styret. Alle ni.
De ni samme personene sier at vi skal fortsette, men har ikke gjort noen ting.
Det ble jo veldig sagt fra Hagen her, at det er viktig at de som vil fortsette, også må fortsette.
Det er de som må jobbe, det er de som vil.
De kan ikke kreve at alle andre skal komme og gjøre det, de må ikke være sosialister
som krever at andre skal gjøre jobben mens de skal holde partiet i live.
Vi har god stemning, det er gode folk, det er gode samtaler. Vi prøver litt til.
Vi prøver litt til, men det er til å piske den hesten som allerede ligger i ormen, langt ned og grav til.
Det handler mer om kjærlighet. Bak meg som bønde skyter du hesten av barmhjertighet,
ikke fordi du har lyst til det.
Det er et eller annet med det.
Det er veldig betegnende. Dette er et landsmøte.
Jeg tror du er den som har reist lengst når du har tatt deg en tur fra Jæren
for å få med deg moroa.
Den som har reist nest lengst, det er Benjamin Bringsvåg.
Han har reist helt fra Skien.
Og resten av det jeg ser rundt her, det er meg bekjent Stor-Oslo, altså Sentral-Østlandet.
Ja, ja. Og så er det en ting som kommer tilbake, som var sagt før,
at det er over 400 betalende medlemmer.
Og jeg tror mange av de er passivt betalende, fordi de ønsker å støtte organisasjonen,
men ikke gir tid eller lyst. Og jeg tror det ...
Hadde det ikke vært Panoraa, hadde det ikke vært storskrik fra kjernen som ikke er her i dag ...
Facebook-krigerne, de skal du ikke undervurdere, de har vi sett mange av.
Men det er så lett mange ganger å ha "vi må gjøre noe", "vi må gjøre noe".
Jeg mener at folk bør sette ... Peters argument:
Alle som sier "vi er et problem". Hvis du sier "jeg", så har du forpliktet deg.
Hvis du sier at "vi må gjøre noe", så betyr det stort sett at andre skal.
Og denne kampen her ... Jeg tror jo at om ett år, altså neste år,
så står den samme debatten om igjen. Men jeg vil bare være enda tynnere.
Da stiller du og jeg før Greta Thunberg-fraksjonen, ikke sant?
Jeg vet ikke om jeg vil være med i en fraksjon som heter Thunberg.
Palestina-komiteen! Ja, noe sånn.
Palestina hjelper med å ha litt fine ord.
De hadde hanka inn en ny sånn båt nå, som ble tatt i arrest på utsiden der.
Det var noen som gikk gjennom hva de hadde med seg i lasta,
det var litt i underkant av én lastebil med varer.
Men det er det jeg sier nå, og nå fortsetter jo det.
Så blir det interessant å se. Vi må tilbake og se hvem som blir ny styreleder.
Eller om det blir en ny styreleder, eller hva?
Jeg tenker dette er veldig beskrivende. Det er en del sånne utvalg som blir ...
Man har valgkomiteen, ikke sant.
Det har ikke kommet ny innstilling til sentralstyret?
De har blitt purret på, og dette er folk som har vært aktive og deltatt.
Og som har drevet på lokalt.
Og som nå bare - ikke løfta en lillefinger for å gjøre det oppgaven de sa ja til i fjor.
Men de var veldig ivrige i fjor.
Ja, og derfor kommer jeg tilbake til dette neste år igjen, så blir det enda verre.
Og så kommer vi tilbake etter at vi har fått noen nyoppdateringer?
Ja. Ja, det gikk som vi trodde. Det ble ... Altså, nå vet vi jo at partiet skal bestå.
Og så hadde man ni stykker som stemte mot nedleggelse.
Og så var det veldig vanskelig å finne folk til å fylle styret.
Jeg håpet jo de ni skulle ha hendene oppe, men noen av dem hadde det faktisk.
Helst vara? Ja ... Ja, helst vara, det er det de fleste ville si.
Nei, men som sagt, nå skal ikke vi piske denne hesten mer, vil jeg påstå.
Nå må vi ønske det nye styret lykke til og håpe at de ...
Jeg pleier mange ganger å si "proo me wrong", og jeg ble glad.
Hvis nå, om ett år, liberalistene bare oser ut av godhet og er på en måte Norges nest største parti ...
Da har vi tatt feil. Så har vi tatt veldig feil, og jeg skal være glad.
Jeg ønsker jo liberalistene vel, og at de liberale skal ha det som jeg pleier å si:
Vi snakker om denne liberale havn. Jeg liker alltid å si det. En trygg havn.
Og for mange liberalister har liberalistene vært den liberale havna,
eller den åpne, frie havna, de kunne ta inn i.
Og jeg håper det kan fortsette å være det. Men det må òg være ei stabil, god havn.
Der det faktisk vokser, og ikke minsker for hvert år. Så det blir å se hva de får til.
Er det etter både meg og deg hvem du følger med i hva som skjer i liberalistene?
Jeg har trua på at vi skal rekke å sette oss ned og snakke om det
på et eller annet tidspunkt med mikrofon også.
Ja, jeg regner med at vi møtes her igjen da neste år?
Ja, men nå har du lovt å komme til Oslo så lenge
at du skylder en tur til i løpet av sommeren og høsten.
Jeg må ha en imellom, ja. Jeg ser den, jeg ser den.
Men dette har vært spennende, og jeg håper jo ...
Nå har jeg sagt noe en gang for mye. Jeg ønsker jo liberalistene alt vel.
Jeg håper at det går godt. Jeg ser det bare ikke sjøl.
Det nye styret har en jævla hard jobb fra før av.
Det høres ut som en motbakke å gå.
Ja. Skal vi si at det var bra for denne runde, og så ...
Det vil jeg si. Det er bra for denne runde, og så tar man igjen de som pleier å si ber.
Ja, det gjør vi. Ha en fortreffelig dag.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Delta i kommentarfeltet på YouTube!
Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,
så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Detaljer og deling
Faste lenker til episoden, lyden og spilleren.
https://sidelinja.org/cf0e1812/player
https://sidelinja.org/cf0e1812/chapters.json
https://sidelinja.org/cf0e1812/transcript.srt
https://sidelinja.org/cf0e1812/transcript.vtt