Reisebrev fra Liberalistenes landsmøte 2025

Our rise, libertarians, above totalitarians, our guide is the mighty, invisible herald. Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse og folk som akkurat har vært på landsmøte. Ja, og folk som lurer på hva de pokkerne de skal gjøre etter landsmøte. Rundt bordet er Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs. Og litt Dominic Frisby, sånn i begynnelsen. Merk meg til alle hører så glad og fornøyd ut av så godt humør, sånn i det vi begynner spillingen. Jeg er i godt humør, ja. Jeg synes det var et veldig, veldig køtt landsmøte. Det var hyggelig både på dagen og på kvelden. Ikke alle beslutningene gikk den retningen vi kanskje hadde trodd og forventet på forhånd, men når det nå en gang er som det er, så er det også greit. Og for å ta kontroversen i det, vi trodde vi skulle legge ned partiet på dette landsmøtet, og det ble det ikke flertall for. Så det betyr at partiet skal drive videre. Jeg siterer den gode og godeste Mosfjell i Liberaleren, så sa han vel at her er det noen som har gjort en dårlig jobb med å overtale folk i forkant. Og det er ikke ofte, men det hender at jeg er enig med om det. Skal jeg være helt ærlig, dette er en av de gangene. Dette var kanskje et sånt tilfelle hvor vi syntes at beslutningen var temmelig opplagt, sånn i utgangspunktet, sånn at vi tenkte at det ga seg litt selv. Jeg synes beslutningen var veldig åpenbar, overrasket over at folk har et ønske om å stille opp på den måten de nå impliserer at de har. Men det er helt ok for min del, og jeg er faktisk uenig med Bent Johan. Og årsaken til at jeg er uenig er at jeg har egentlig ikke noe, jeg er ikke så jækla bestemt på at det måtte bli den veien jeg stemte. Så hvis noen har lyst til å drive videre, som Laving blant annet sa på Tallerstrom, kan ikke de som har lyst få lov til å drive videre? –Ja, greit det. –Jo, it's all good by me. –Jeg aner at her kan vi få en litt uenigheter rundt bordet. –Det er dessverre alt for sjelden, fordi jeg i motsetning til din vinkling, så er jeg av den mening at jeg synes jeg har hørt dette her i veldig mange festtaler før, hvor folk skal brette opp armen og nå skal vi trå til, og nå skal vi, og vi skjønner at det har vært tungt, men nå skal vi. Og helt ærlig, disse menneskene som jeg har hørt snakke sånn før, de minner meg nemlig om et annet norsk parti. Og vi har en egen jingle for det norske partiet. –Lying. Skim milk, which is water that's lying about being… –Ja, det er min tilnærming til dette her, for jeg vet at det er alle de som lovte at vi skulle gi en time i uka, det var egentlig bare én, og jeg tipper at han kommer til å snitte på ti minutter, og at det kommer til å være i form av Facebook-aktivitet, og jeg beklager, jeg har ingen tro på at det er noen som kommer til å brette opp armen over tid. Dette kommer til å være suget folk tomme for ressurser og krefter og ork og innsatsvilje og troen på noe nytt senere. –Klart det. Men jeg tenker det kan kanskje være verdt å gjenta problemstillingen for eventuelt nye lyttere, eller hva vi skal kalle det. Vi er jo på en måte litt på innsiden av denne problemstillingen selv, altså det er klart at det er lett å begynne å snakke om ting som man ikke har gitt detaljene på. Men det henger jo sammen med denne nye valgloven som har gjort det veldig vanskelig for partier å komme med i andre runde. Og i vårt tilfelle så gjelder jo det liberalistene som nå enten har stått mellom valg og ikke stillet etter valg, eller gå og hente inn 40.000 underskrifter, som er en tøff jobb. –For ikke å si umulig. –For ikke å si umulig. Men nå må det sikkert nok sies at på dette landsmøtet, så var jo Per Sandberg tilbake, og han mente jo det at han fikk jo ofte over 100.000 likes på Facebook, han var jo ikke sikker på om dette var så kjempevanskelig. –Nei. –Og hvis du mente at det var enkelt, så synes jeg du skulle stilt opp på det første landsmøtet, det ekstraordinære, og så skulle du sagt det der. Sorry Per, men... –Men det er til seg. Så det jeg tenker, eller slik det så ut i mitt hode i hvert fall, det var at den naturlige responsen på dette er liksom å si fra til makten at dette var ikke noe greit, ikke sant? Og så når vi ikke får være med, så stenger vi butikken, og så blir det ikke noen stemme på noen til neste valg. –Og bare for å også presisere videre på den valgloven, det sentrale punktet, for du kan fortsatt stifte nye partier, og det er relativt greit. Samle inn 5000 underskrifter fra hvor som helst fra, og så får du stille i hele landet. Men er det å være et parti som allerede har stilt til valg, og skal ha lyst til å fortsette, det er der du møter på denne motbakken. –Det er skoen trykker jo. Det er jo faktisk en rekke nye partier som kommer til å stille liste ved stortingsvalget i år. Hvis jeg bare skal ta fra minnet, så har du jo generasjonspartiet, du har jo ensomhetspartiet, og så har du noe fred og fordraglighet. –Ja, fred og frihet, eller hva heter det? –Det er noen til. –Ja, da er det Industripartiet. –Gamle helsepartiet også. –Nei, Industripartiet. –Jo, begge deler. Og så vitsefraksjonen, da, Industripartiet stiller. Og så er det noen som kaller seg et eller annet som Vi, tror jeg de bare kaller seg nå. Så vidt jeg vet så ble dette partiet til den gamle P4-programlederen. Du sa akkurat navnet, jeg har allerede glemt det. Så vesentlig var de. –Ulset? –Nei. –Å ja, helsepartiet. –Ja, helsepartiet, de gikk jo inn som en del av INP, så de slo seg jo sammen, og så lærte de noe om livets realiteter ut av det, så de har jo da gått ut igjen og startet opp på nytt igjen. Nytt navn, men det er vel de samme folkene som står bak da. –Det som er greit, ny valglov, og poenget var å redusere antall partier, og det er faktisk, så vidt man er bekjent, flere partier som stiller til valg i 2025 enn det var i 2021. –Ja, så da ville vel lederen for valglovekomiteen ha sagt det, at ja, det viser jo poenget. –Ja, og poenget deres må jo ha vært at vi ønsker oss flere bråkete, useriøse partier, og ikke sånne som prøver å jobbe seriøst over tid, og bygge organisasjoner og rygger alt. –Og som ikke er i enstatspartier. –Ja, så da har de fått det som de ville. Jeg vil jo bringe opp ett lite poeng til for å illustrere distinsjonen mellom å drive partiet videre og stifte nytt. Hvis du skal stifte nytt i dag, så må du ut og samle 5000 underskrifter, altså folk som sier «Jeg syns disse bør få stille til valg», altså folk som sier «Jeg syns disse bør få stille til valg», og så får du stille i alle valgdistrikt i Norge. Vi som etablert parti, hvis vi skal stille liste, så er det mest sannsynlig i Oslo, for det er der det er mest folk, mest konsentrasjon av folk for vår del, for å få lov til å stille liste i ett valg, bare i Oslo, om vi også samler 5000 underskrifter. Så vi gjør samme jobben for å få stille til valg i Oslo, som du ville måtte gjøre for å stille et nasjonalt nytt parti. –Men en liten forskjell. Nå kan vi få signaturer av hvem som helst, eller andre som stiller først, de kan ha hvem som helst. –Vi må ha unike underskrifter som ikke har signert for noe av det. –Innenfor Oslo. Folk som har stemmerett i Oslo, må vi ha 5000 av, for å få stille i Oslo, til stortingsvalget nå, og så til 5000 igjen, til kommunevalget neste gang. –Og de kan ikke ha signert for noen andre partier? Nei, sånn ja. Motbakken er reell. –Rare greier, altså. Nei, altså, motbakken er reell, og hvis, jeg skal si det sånn enkelt, hadde jeg følt at dette var et parti som hadde driven fra før, så hadde jeg nok sett annerledes på dette. Men jeg var til stede på landsmøte i, jeg tror det var 2016, eller om det var 2017, da tror jeg vi var 150 stykker som møtte opp, 110 delegater, og dette var... Altså, der var det mye folk, og der var det trøkk. Og det var landsmøte over to dager, og alle kom dag to. Det i seg selv, det er jo... Vi har litt annen erfaring med to-dagers-landsmøter nå, for det fyller jo ikke med at vi har tatt enkelte representanter. Nå var vi jo 39 delegater, og 45 til stede totalt, tror jeg det var. –Noe sånt, ja. Men skal det jo også sies at det var på et landsmøte som var forventet å skulle legge ned partiet, så det er klart, du forventer jo ikke samme driven. –Det skal sies at det kom mange flere på fest. –Ja. –Det var jo opptrent Stine Bracke på Josefinnes. –Det var veldig hyggelig. –Det var svært god stemning. –Og så tror jeg vi skal også bringe frem en av kveldens helter, nemlig vår egen Arne Eidshagen. Stor organisator, og du har jo ordnet logistikken, bok av entertainment og... –Ja, jeg har ordnet litt logistikk på festene. Vi har bygget i hvert fall artisterne. Eller det har vi kanskje gjort litt i fellesskapen, vi har jo hatt prat med Dominic Frisby, akkurat her vi ser fra hvor vi sitter nå. –Ja, jeg har kun snakket med manageren hans fra før. –Ja, riktig. Men manageren har vi snakket med flere ganger, det var egentlig en liten prosess. Jeg synes alle de artisterne var veldig proff og hyggelige hele veien. Du kan jo tenke deg at det er folk som du får inn til, som er litt halvkjendiser, eller kjendiser i vår verden, at de har ditt nesa i sky, men det har du slett ikke. –Nå tror jeg at Dominic Frisby var godt kjent for de fleste, mens jeg er ikke så sikker på om den første opptrenden var like kjent. –Caitlin Bailey var nok ikke kjent for noen, tror jeg. –Nei, det var nok litt friskpust, noe annet enn det man er vant til. Det var veldig tydelig at vi var en tredjedel som lo høyt flere ganger, og så var det to tredjedeler som satt og... What? –Så langt jeg hørte fra folk løpte kvelden, så tror jeg det var litt annerledes. De to, Dominic Frisby og Caitlin Bailey, har veldig ulike show. Det ene, Caitlin sitt, er Whore's Eye View, 10 000 års historie med seksarbeidere fra en seksarbeidersperspektiv. –Bare for å forklare igjen, så vi har lytterne med oss, Caitlin Bailey er en stand-up komiker og seksarbeiderettighetsaktivist. –Jeg vil si at hun er en veldig morsom foredragsholder, mer enn hun er stand-up komiker, for hun holder et foredrag og en historieleksjon, og hun har masse morsomme poenger og vitser på veien. Hvis du hadde sendt henne på en stand-up-scene, så tror jeg det kan bli tungt. Da bør du ha det rette publikum, kanskje ikke 97 prosent menn. –Nei, det stemmer. Jeg tror nok at mange av spøkene hennes, mot kvinner, tror jeg. –Jeg var jo på Josefine før alle andre, fordi jeg skulle prøve å være til stedet, hvis det var noe de trengte å prate litt med. Når jeg blir stående og prater med henne, så sier jeg at det er et publikum. Det er 2,3 damer her i kveld, og så er det resten menn, og jeg så bare henne og bare, shit! Det har jeg ikke testet før, faktisk. Det tror jeg var en lærerrik opplevelse for henne. Bare lurer på hvordan mensen-spøkene mine går nå. Det er ikke sikkert at alle fanger de. –Nei, nei, nei. –Jeg syns det gikk fint, og så ble det en fin kontrast til Domniks mer lettsindige show. –Det er jo helt klart, å velge de to artistene var nok helt klart tenkt å være en type balanse. Det er jo litt sånn at vi liberalister har litt frimarkeds, kanskje det du tenker på, en sånn høyresideside. Men så har vi også denne sosialt aksepterende siden, en maksimaltoleransegreie, som gjør at vi føler at vi er på lag, men litt mer i marginalgruppe. –Jeg tenkte at det var noe annet jeg observerte, som var litt sunt med akkurat det. Fordi hun kommer fra en helt annen side hen til han værende. Jeg vet ikke hvor hun egentlig står politisk. Hun var komiker, ferdig med det. –Nei, hun hadde ikke en politisk side. Det var vel hennes tilnærming. Jeg vet jo at vi har medlemmerpartiet som er mer konservative. De er politisk-liberale, og så er de jo mer konservative. Likevel så ser jeg at de sitter nå og har en rolig, fornuftig samtale om tingenes tilstand og verden i etterkant av showet. Både Dominic og Caitlin ble jo igjen på festen til langt om natt. –Jeg gjorde en hedelig innsats, begge to. –Caitlin var litt forsiktig med alkoholen, det var ikke Dominic. Veldig god stemning både for ham og kriminalisten, for min del. –Du fikk brev hvorfor hun var det? –Nei, jeg vet aldri. –Nei, hun fortalte at hun var gravid. Så det gikk som om hun gratulerer Caitlin. –Var det offentlig informasjon vi la ut nå? –Ja, det var lykkelige omstendigheter. –Ja, det var hyggelig. –Jeg var imponert over at hun ble, for hun var ordentlig jetlagged. Jeg hadde merket at hun hadde flyttet langt østover og var ganske sliten. –Hun hadde en tøff schedule. Inne på morgenen og show på kvelden og holdt ut til sent på natt. Hun jobbet for penger. –Og så skulle hun fly videre til Island i etterkant. Vi tror vi har facilitert mye muligheter for henne, fordi når hun først fikk anledning til å komme til Norge, så kunne hun ta møter med noen der. Hun kunne fly videre til Island, og så tror jeg hun hadde enda en plan etter det hjem. Så jeg føler at vi har gitt henne bang for the buck her. –Ja, og du og jeg, Trond, vi var jo fulle og glade og hadde med oss mikrofon. Så vi satt oss rett og slett ned og pludret litt med Caitlin også vi. –Jeg og Vegard tok med oss en gledespike og gikk på bakrommet. –Skal vi høre på hvordan det ble? –Ja. –Du har bare gitt oss en show, The Whore's Eye View, som var fantastisk. Takk så mye. –Takk. –Kan du fortelle oss, i noen slags sammenheng, hva showen er om? –Selvfølgelig. Jeg dekker 10.000 år historie fra en sexarbeidsperspektiv. –Og en masse historiske anekdoter, og en masse attityder mot kvinner gjennom historien. Jeg må si at det var mye å tenke på for meg, for jeg har ikke tenkt på hvilke direksjoner du har gitt oss inn i. –Jeg gleder meg til å høre det. –Kan du rekapere noen eksempler fra din show? –Selvfølgelig. Min bakgrund er stand-up-komedy. Jeg har en historie-dokument fra UiS, og jeg skrev min senere tesis på den økonomiske strukturen fra 1890-1920 frem til kvinneres utslipp i USA, eller vårt rett til å vente. Og det er egentlig min obsession med sammenhengen mellom sexarbeidere-rett og måten vi poliserer prostitusjon, og sammenhengen med kvinneres generelle fremtid, fremtid til uttrykk. Jeg tror at horrofobia, eller disse gamle ideene om sexarbeid som en av de største tingene du kan gjøre. –Ja, det er dårlig. –Ja, det største. Det er egentlig grunnlaget til misogyni. Og jeg skriver historie fra sexarbeidere som jeg elsker fra historien, som Phryne fra antikkens Hellas, som var sånn. Og Veronica Franco fra Venezia, som var en av de første publiserte kvinnerne i den vestlige kanonen. Og selvfølgelig Victoria Woodhull, som var den første kvinnen i USA som valgte president, med historier fra mitt eget liv og min familie som sexarbeidere, og i slutten den kontemporære sexarbeidere-retts-bevegelsen som jeg er en del av. –Så det jeg spørte deg om, var at du tegner den sammenhengen mellom du nevnte Marie, og den dualistiske naturen, horrof og Madonna. –Madonna-horrof, ja. Den virkende mor, og den opfordrende horrof. –Ja, og du tegnet opp denne ideen av at de er kombinert til den samme personen. En slags hereditær synd. –Ja, hvis du går tilbake langt nok, Ishtar, en av de største kvinnerne fra Mesopotamien, var selvfølgelig born av en virke hver morgen og gikk til bedet av en horrof hver natt, men hun er ikke unik. Nærmest hvor du ser deg i hele verden, hvis du går tilbake langt nok i historien, finner du disse sex- og døds-kvinnerne som er præstisk prostitusjon, seksualt oppført, ofte violente kvinner, som sitter i det liminale stedet, i orgasmer, død eller fødsel. –Det var, det er kanskje annerledes å forstå, men jeg har aldri tenkt over de perspektivene du tog, og de var veldig interessant å høre. Jeg mener, det er en komikershow, men det er en laver av seriøsitet gjennom det, som gjorde det veldig interessant. Så jeg trodde ikke at jeg løp på rette steder. –Jeg trodde det var en fin publikum, jeg hadde en fin tid. –Hvor mange ganger får du til å performe for 50 kvinner? –Det var absolutt min første opplevelse å performe for en publikum som var 95% døds. –Det setter deg til test. –Ja. –Libertarismen tenker seg å være en litt kvinnelig domein. Jeg vet ikke hvilke grunner det er. Jeg ser at du har noe å si om dette, hvilket er bra. Jeg ville spørre deg, som libertarist, for jeg har tenkt litt om dette, men jeg har ingen definitiv ansvar. Men du må gå i direksjonen av libertarismen, som er en kvinnelig mindset, eller en kvinnelig stil på å tenke, eller noe sånt. Den andre direksjonen du kan gå, og jeg er interessert i din syn på det, er at du kan si at det er radikalt, fordi av bellkurven, ikke intelligens, men bare risikobehandling, at på radikale ideer finner du ofte kvinner. Det gikk ikke bra med deg. Det er vanskelig å sammenligne den naturlige inklinasjonen av sexer, gjennom hvor mye energi og forsøk har gått inn til å forholde kvinners valg. Hvis genderdifferenser var så naturlige, så hadde de ikke måttet være så violent hele tiden. Jeg er ikke en libertarist, jeg er en komedian. Det er en slags poks på alle dine hus. Men jeg synes at en av de tingene jeg ser en strukkelse i libertarianismen, er den obsesjonen med området, som er nobel og bra, men jeg synes det er vanskelig for oss å forstå at for en stor del av menneskes historie har kvinner vært område, i stedet for områdebøter. Så når du snakker om friheten til å gjøre hva du vil med ditt område, jeg synes at det er... Jeg elsker libertarist. Dere er en spennende gang, men det finnes mennesker i ditt kohort som tenker på deres kvinner ikke som individer som har samme rett som dem, men i stedet for i deres område. Selvfølgelig. Jeg må si at jeg må løpe et stort prosess under min normale tenkning nå, fordi du har gjort meg tenkende. Takk. Jeg har ikke sett de tegningene du har skrevet i showen, som har gjort det veldig interessant. Jeg tror også at vi har en liten forskjell på hvordan vi tenker på området, fordi vi tenker på den mer basale måten du egner deg selv. Der begynner området. Selvfølgelig skal det gå på alle, ikke bare på meg, fordi jeg er en stor mann. Ja, jeg... Jeg spilte, jeg vet ikke, like åtte minutter med å identifere meg som libertarisk, inntil jeg hadde en øyeåpningskonversasjon med en leder i partiet som ikke støttet området. Og jeg tenkte at dette er basalt. Hvis du ikke kan bestemme hvordan du kan si at du er for individuell frihet hvis du ikke støtter kvinnes rett. Det er interessant. Så jeg er på din side i dette. Jeg vet at det er mye forskjell men jeg har noen respekt for den andre siden. Fordi ideen er at på noen stund da du er pregn, begynner du å bestemme rettene til kvinner. Og spørsmålet er virkelig på hvilken stund. Fordi veldig få mennesker støtter området i den nevnte måneden, og de fleste gjør det i den første. Det er en spennende og interessant teoretisk ide for kvinner. Ja, men som kvinne, hvilken stund innen pregnen begynner jeg å være en hel person? Hvor jeg da ikke er mer en individ, min individuelle frihet, men i stedet en vessel. Og vi har gjort så mye violens med den ideen i hodet. Og selvfølgelig, realiteten er at de fleste mennesker får ikke abortus i den tredje trimesteren, uansett om det er noe ganske feil. Men jeg forstår den intellektuelle utviklingen, men det blir veldig visere for de av oss som har sett våre krav strykket av i navnet av det. Det er, og sannsynligvis, det kommer fra, eller den måten jeg ser på det, det kommer fra perspektivet av å være fra Nordisk. Fordi abortus-debatten her er veldig annerledes enn i Staten. Fordi, la meg ta Norge som et eksempel. Det har vært en veldig klar regling i mange år nå, at fra den tredje uken blir det mye mer komplisert. Så det er fri abortus før 12 og veldig restriktivt etter. I forhold til den amerikanske debatten, der er det ingen sette grenser, så i prinsippet ... Vi har kriminalisert abortus i 20 steder. Det er kvinner som dyrer ut på parkeringsplass. Det blir veldig vanskelig. Jeg tror ikke at noen støtter den typen ... Uansett legislatørene som gjør det. Men jeg snakker fra vår perspektiv. Det er en slags nationell sport. Pisse på Amerika. Alt er ... Å, de er idioter. Å være mot abortus i Staten er en ganske annerledes ting enn å være mot abortus i Norge. Fordi i Norge, hvis du er mot abortus, med vår nære legislasjon, er du veldig restriktiv. Men i Staten kan du bare være mot 6-7 måneder abortus. Det gjør det til noen forskjellige dyr. Det henger på. Jeg rekommender en fantastisk dokumentar om Dr. Tiller som ble styrt ned på kyrkene et par år siden, men han var en av de eneste abortproviderne i USA som providerte senere abortus. Dette dokumentaret følger historien om kvinner som prøver å kjøpe løsninger. Vi har et bild og mange av disse bildene er informert av historien jeg gav deg. Lilith, hundre og kvinner og disse dårlige, manipulative kvinner. Men den overveldende majoriteten av kvinner som prøver å kjøpe løsninger prøver å kjøpe løsninger selv eller prøver å få en barn inn i dette verdenet med ingen kvalitet i livet. Nydelig var det et fall i Texas om en kvinne som ikke hadde ressurser til å fly av staten. Så hun ble fortsatt til å gi børn til en uavhengig fetus. Hun så at barnet døde i armene hennes. Så jeg vet ikke hvilken mer humane oppgave det er, men det er ikke en valg mellom en veldig barn og en selvfølgelig kvinne. Det er ikke hva vi snakker om. Jeg begynner å høre hva du sier om dette å være en slags kvinnelig intellektuell oppgave. Så du illustrerer dine punkter veldig bra. Når jeg ser på debatten i Staten så føler jeg at jeg ender opp med at jeg lytter til Michael Knowles og jeg er pro-abortion til 22 år eller noe sånt. Og så hører jeg folk som snakker om fri-abortion og jeg er ok. Jeg vil forfølge kvinnelighet. Og jeg føler at hele debatten kommer fra og så er folk i midten noe sted. Folk er ikke politiske. Så hva er det jeg føler er ok? Og politikken bare ikke reflekserer det. Ja, det er en polarisering bare fordi det er en debatt. Så en annen ting du startet ditt show med var det svenske uttrykking av porn og onlyfans som er sexkjøring og forfølgelse i Nordisk. Ja, det svenske modellet for å gi litt bakgrunn her Svenskene, selvfølgelig, startet End Demand-modellet i 1999 Det ble presentert til verden som en feminist-modell som ikke kriminaliserer forfølgelse, men som kriminaliserer selskapsservicene som er sett ut sammenlig som både kvinner og kvinner som selvfølgelig er mer kompliserte enn det og kriminaliseringen og dæmeniseringen av kjørene og det er ludisk for meg at et forhåpentligvis progressivt eller feministisk land skulle konflate å betale noen for utdannet service med vanskelig koersjon eller seksuelt assault. Det er en dårlig ide som spreder seg. Norge adopterte den modellen i 2009, samtidig som Island og senere Kanada. USA, Maine, ble bare det første statet, selv om vi har arrestert klienter i dekader. Rødderiet er forandret. Nå har Sverige prøvd å skape online-kontent. Masturbering alene i hjemmet. Med vanskelig koersiv seksuell eksploatasjon. De prøver å gjøre at de som betaler for porn, samtidig som de som betaler for direkte in-person seksuelle service, og kaller det alt for trafikk. Jeg tror det er en eksistensiell dreng til frihet overalt. Vi snakket litt om egenheter før. I min mening er det to kamper i Libertariet. Det er en som er veldig obsessivt med formaliserte egenheter. Og så er det vår side, som er din egenheter til deg selv. Du eier ditt liv, ikke sant? Kjærlighet er så viktig. Og det er en stor del av Libertariet som er av den mindseten. Og ideen... Jeg pratar bare til kjøret, jeg forstår. Men ideen med å kriminalise en kvinne, for å gjøre penger på den måten hun vil, uten noe fart, noe, overalt. Og det er bare moralismen. Men det har bare en leftist prefix, i stedet for en kristensk prefix. Ja, det er interessant. Og du har rett. Det er infektet med en slags blindende kjærlighet på alle sider. Og det er fascinerende for meg å høre annerledes intelligente mennesker pretende at å ha seks for penger var en av de største tingene som kunne skje i en verden hvor soldater og kjøpminnere og barnekjøpere og... Traffing er ikke overrepresentert i seksindustrien. Det er overrepresentert i fiskeindustrien, i grønnskapsindustrien, i tekstilindustrien. Men fordi prostitusjon har blitt en symbol av eksploitasjon, så er det blitt nesten en skapegate for alle våre unngåelige følelser om økonomisk uenighet og violent, kårsiv arbeidseksploasjon, som er et veldig virkelig spørsmål. Men vi skal ikke forhandle noen av de virkelige spørsmålene vi har med violenskap eller eksploasjon ved å prøve å bortsette tipene fra internettet. Ja, og dette idiotiske laget går over for de virkelige spørsmålene, ikke sant? Selvfølgelig. Jeg mener, vi hadde i vår parti en av de rare tider vi faktisk kom på tv at noen hadde lagt opp noe fra et gammelt program av våre, som stod for å legalisere eksploasjon. Men det ble anglet som om vi ønsket brøtter i hver munisipalitet. De er allerede der. Vi svarte kanskje litt dårlig. Fordi dere er bedre spørsmålsmenn. Ja, helt sikkert. Eller det var ikke lett å være forberedt for det. Men i dette debattet i Norge kaller vi det «de andre partiene». De ikke-store partiene. Og de smugte fjesene på alle andre. Dette er bare oppholding av en lag som bare bryr seg med kvinnlig autonomi, for å være fært. Og det gøyeste er at i Norge, hvis du bryr deg om norsk lag, så er du brytelig i Norge, ikke sant? Ja, uansett hvor du går. Uansett om du gjør krimer mot mennesker, eller sexarbeid. Det var en legislator som ble bryttet for å betale en legal sexarbeid for oppdaterte service ikke så lenge siden. Vi har disse fallene her også. I vårt fall var det allerede legalt sexarbeid. Men det er fundamentalt å betale for å fortelle ungdom at man vet bedre hvordan de bør betale eller hvem eller hvorfor de bør betale. Du skrev også at fra Amnesty til ... World Health Organization, Human Rights Watch, ja. Fordi etter denne incidenten på tv som jeg nevnte, måtte vi løpe opp for det. Vi skrev dette. Det er mer eller mindre den samme argumenten som du har laget. Alle som jobber med dette sier at dette har bare negative konsekvenser for å ha disse lovene. Ja, det er noen som kommenterer i papirettet. Ok, jeg tror det er en poeng. Men de fleste er bare moralisere over det. Fordi du kan si det. Som du har sett i dag, er vi en overveldigende mæreparti. Så det er ganske vanskelig å lage disse argumentene. Jeg vet ikke at dere er den beste spørsmålene for dette. Jeg er så glad for at dere har invitert meg her. Jeg elsker det. Takk så mye. Men jeg vet ikke at dere prøver å opprepetere mine argumenter. Det er bra for dere. Vi har lært over de årene. Så vi bør nok ikke snakke om disse tingene. Men det er organisasjoner her i Norge. Selvfølgelig Pion, en organisasjon for prostitutinteresse i Norge. Det er organisasjoner ledd av sexarbeidere som gjør mange gode punkter fra livsfølgelige opplevelser som har levd konsekvensene av hva det betyr å ha klientene, livsfølgeligheten, landlærer, kjæreste og samfunnet kriminellt. Det er det vanskeligste jeg vet om dette. Hvis du renter et sted og polisen finner ut at du selger sex, så går de til din landlærer og sier at hvis du ikke drar henne ut, så prøver de deg. Ja, for å pimpe. Ja, det er sånn, hva? Hvis du gir henne et sted over hodet, så burde det være kontroversalt. Selvfølgelig kan du se hvordan disse slags lag vil dra sexarbeidere inn i hånden av eksploitative kriminelle landlærer som vil ta disse slags risikoer og vi vet hva prohibisjonen gjør til markeder. Det gjør det ikke sikrere. Det er også en interessant ting. I Europa har det blitt for mange år det mest vanlige grupper av prostitutter i Europa Moldovene, fordi det var det kjempeste landet i Europa. Og du har hatt over årene denne ekstreme handlingen hvor mennesker manuelt flytter gode fra Moldova til Polen fordi det er kjempere for Polen å kjøpe det i Moldova og det er kjempere for Tyskland å kjøpe det i Polen og det er kjempere for Danmark å kjøpe det i Tyskland og det er kjempere for Norge å kjøpe det i Danmark og du flytter gode på en veldig uviktig måte flytter biler individuelt men når du ser på det det er vanskelig og det oppsatte mekanismet er det samme med Moldovene du er i det kjempeste landet i Europa og du prøver å finne muligheter og du gjør det for deg selv da ville jeg gjerne gå inn i denne tyske stripklubben som jeg vet er kjemp og så går jeg til Nederland og gjør mye penger og min familie har et bedre liv og å være en norsk feminist å da si disse menneskene at det du gjør er immoral og vi hadde også lyst på handelsrestriksjoner det er helt vildt det er vildt hvor mange mennesker har forstått seg at å ta oppgifter fra de mindre menneskene er noenhver en aktivitet men det føles godt det føles virkelig det føles virkelig ja det gjør det føler du at du skal si noe? jeg vil være reminiscent om jeg ikke nevnte at hvis du gleder deg av denne konversasjonen og at du vil høre mer av meg så har jeg også en podcast The Oldest Profession hvor jeg gjør en dyp døve på en annen sexarbeidere du har en ny abonnement ja takk hva gjør du neste? jeg går til Island for å møte Red Umbrella og så går jeg tilbake til USA og vi skal løse season 6 av The Oldest Profession snart og jeg håper å gjøre en universitetskurs av denne konversasjonen vi kan bare rekommende denne konserten gå og hør til Caitlin takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk også ikke har kontroll på internettet. – Ja, vi er i ferd med å miste kontrollen over hva folk blir fortalt. – Ja, etter at Gro Harlem rundt landet. – Ja, ja. – Men det var en rett uthyggelig kveld. – Ja, veldig. Jeg reiste hjem klokken to om natten, da var jeg veldig blid og glad, men det var sikkert de som var det ved barn på Josefine også. – Ja, men de må ha hatt omsetning, de. – Ja, jeg tror de fikk den omsetning de trengte å ha litt til. – Du har åpnet hvertfall en måned til. – Velkommen tilbake, fikk jeg mail om i dag. – Ja, jeg passet på å være veldig høflig med dem da vi gikk, det har vært kjempefint. Tusen, tusen takk. – Anbefaling hvis dere skal leie et lokale en lørdag med en bar og litt mat og arrangement og sånt. Josefines er gratis glemme til det masse, fordi det er faktisk et ordentlig, trivelig sted. – Ja, det fungerte kjempebra, og det var ikke superduper dyrt heller. – Nei, de hadde en hyggelig pris, og så har de også en, hold på å si ikke bakgård, men en sidegård som man kan være utendørs, og vi hadde jo Prosecco og sånn fingermat ute i den første timen etter at vi ankom, eller etter at folk ankom, så kjempetrivelig sted. De har en bodega i første etasje, den hadde vi ikke leiet, der var det utdrikningslag. – Det hørte vi. Plutselig midt i, eller mot slutten av showet til Caitlin, så dukket det plutselig opp masse musikk på full guff i kjelleren. Heldigvis noen som var nede og stoppet. Det er også en tredje etasje, hvor det er litt mer bar og lounge. – Litt mer fornemt. Klassisk møblemang og et potensielt møterom, hvis man skulle trenge det. – Ja, så Shreds det, det er et sted jeg aldri har hørt om før, og det har vokst på meg. – Men Dominic, han var jo han som innledde denne sendingen med sin libertarian anthem, og han vekslet jo litt mellom humor og det å synge sanger. Så vi fikk jo både den, og så fikk vi spøk, både med det som er woke, og spøk med folk som anklager andre for hatprat, og det ene med det andre. Så han hadde en ordentlig reffestil innimellom. – Jeg tror han traf godt på publikummet. Det var kanskje et mer maskulint innslag? – Ja, det var nok sånt. – Jeg, han, før dere kom, så satte jeg og gikk litt, hvilke sanger skal vi ta, og da spurte han, jeg ble spurt ut litt om hva er det som sklir og ikke sklir, og jeg sa, dette er publikummet hvor anything goes. – Ja, men det er det. – Nei, det tror jeg det var, og jeg hadde jo under Dominics opptreden, så satt jeg ganske langt bak lokalet, så jeg så på en måte alle. Og det var interessant å se nedover bordene, for det var helt åpenbart at det var en del som ikke hadde plukket opp Dominic før. – Ja, klart. – Og de er nykonverterte fans. Og du kunne se det på hjerteligheten i latteren av … – Jeg var helt bakerst, så jeg stod og så Austin Rasmussen og vennene mine brise seg oss, som da satt helt bakerst, og de lo opp som om de hadde tredd datastolen, sånn maks et halvt minutt mellom hver gang, hvor de holdt på å bare knele og gå inn. Det var sånn at de var helt fra seg. – Det var gøy. – Og det bang for the bucks, for dette kostet oss ikke, trods at ikke all verden av kroner, for å få flyttet god underholdning inn fra England. – Nei, det var veldig allighet, og man kan jo håpe da hvis partiet fortsetter, så var dette kanskje en prøvestend for en måte å gjøre landsmøter på, som var litt mindre stift og litt mer god stemning. – Jeg må si at jeg tror de som valgte å ikke komme på festen, har gjort et dårlig valg. – De har gjort et meget dårlig valg. – Jeg vet noen, og unnskyld, som hadde veldig lyst, og som ble syke i siste uten, og angret, og var litt bittere over det, og jeg tror det de virkelig gikk glipp av, det var fest, gjennomgått. Dominic ble vel for så vidt, det var vel flere som foreslo, at han måtte ha tilbake hvert år. Det var liksom bare sånn, la oss bare, han kan skrive vår partisang. – Ok, med alle landsmøter er det jo slik, at det er noe orging, og logistikk, og bæring, og det ene hos det andre, og noen må gjøre det. I går måtte vi hente litt sterst fra møtelokaler og annet, og da vi var ferdige med å lempe ting inn i boden min her nede, så snakket jeg på kafé med Peter Hagen og Christian Haakonseth. Peter Hagen har jeg jo kjent en stund, og Christian Haakonseth møtte jeg for første gang, eller jeg møtte han før, men jeg ble kjent med han ordentlig for noen måneder siden bare. Kjempefin fyr, dro meg rett med på MC-klubb på fest der, sånn får du kledd for, men det viser seg at fyren er en ganske oppbakt fyr også, så jeg mistenker at du har hatt en interessant samtale. Gjorde du tilfelligvis et opptak? – Jeg gjorde det, vet du. – Ja, flink gutt. – Så det er litt musikk i bakgrunnen, men den var så lav den kunne være der vi satt, så det skal spilles et litt selektivt utvalg av ting som blir sagt dagen derpå, også med litt promille i blodet. – Jeg synes det er imponerende at dere hadde trøkket dere til å gå på pub en dag til. – Sånn er det, det får bli hva det blir. – Da sitter vi her på Frøkensmillas på Ensjø, vi har sjauet litt her, etter landsmøte til liberalisene i går, der vi drakk alt for mye, så derfor har vi satt oss ned for å drikke enda litt mer. Sammen med Kristian Veld Håkonset og Peter Hagen. Hei Kristian, første gang for deg på podden. – Ja, dette er første gang, og tusen takk for at jeg fikk lov til å delta her. – Takk for at du ble med! Så, vi har hatt landsmøte. Inntrykk fra dagen, det gikk jo ikke helt sånn som det var planlagt, vi trodde vi skulle legge ned parti, og det ble faktisk ikke nedleggelse. – Kan jeg egentlig bare følge opp og svare på den, for jeg var jo en av pådriverne for å legge ned. Det er dette med å se skriften på veggen, og innse at det ville være en veldig uavkommelig motpakke. Men i aggumei så var det så mange som gikk opp på taleskolen, og var motiverte og engasjerte til å drive videre. Så da det kom til votering, så var det ikke flertall for nedleggelse som vi forventet. Så for å stå der oppe og fortelle hvorfor vi burde legge ned, så sitter jeg nå her som nyvalgt partisekretær. Men jeg må jo si at gårsdagen var jo en suksess. Hvis du ser bortifra alt som ble diskutert og ikke diskutert, Vi hadde jo selve møtet på sentralen, veldig flott og profesjonellt lokale med hjelp som ansatte, før vi dro videre og hadde en uforglemmelig fest på Josefinnes hvertshus. Med både Caitlin Bailey, som fortalte om 10.000 års historie, fra et sexarbeiderperspektiv, til Dominic Frisby, som sang og hoia og ba staten dra til helvete. Jeg tror alle kose seg veldig i går. Jeg må si at det var en veldig god dag på alle måter, selv om konklusjonen kanskje ikke ble det du og jeg, Peter, antok. Jeg tror vi begge hadde tenkt å legge ned dette partiet, og så for oss at vi kanskje skulle sitte i et avviklingsstyre. Nå er jeg gjenvalgt som nestleder, i hvert fall for tre uker, og du som sekretær. Og Kristian har foreslått seg selv inn i styret, for å komme tilbake til en liten pause og fulle engasjement. Ja, nå er det jo ca. to år siden jeg egentlig forlot partiet, og skulle egentlig bare bli med på landsmøter og feste og stemme for nedleggelse, som skulle bare være en liten formalitet. Så endte det med at jeg faktisk stemte mot nedleggelse, og fikk noen stygge blikk fra Oslohengen, og stilte meg selv til disposisjon for sentralstyre. Så det ble jo et litt annet utfall enn jeg hadde sett for meg. Jeg skal jo vedgå om at jeg har på en måte ingen tro på at det er mulig å drive partiet videre på grunn av den nye valgloven. Men samtidig må jeg jo si at det var litt motbakke for meg å argumentere for nedleggelse i går. For det var så god stemning, og det var så mange som hadde lyst til å gjøre ting. Det er så fine folk i det partiet, og det er liksom... Det var stilig, sånn trassig opprør mot dette. Og så er jo spørsmålet om dette kommer til å lykkes over tid, uansett. Ja, så om det er mulighet for videre drift eller ikke når vi ikke kan stille lister, det er for tid å vise. Og grunnen til at jeg vil ta på meg vervet som sekretær i sentralstyret, er jo fordi nå skal vi fortsette. Jeg skal si en litt kontroversiell ting først, og det er at partiet i seg selv har ingen verdi for meg. Dette handler om tanker og ideer. Og det som bekymrer meg er jo hvis alle, som alle liberalister i Norge, bare går hjem og er stille. Så når det er et ønske om å drive partiet videre, selv uten lister, så kan det være talerør, det kan være litt bensin på bål, slik at vi holder flammen gående. Men det er også en ny hverdag. Vi vil unngåelig ha færre medlemmer i fremtiden fremover. Vi vil miste noen ressurspersoner. Så vi er nødt til å tilpasse oss. Så jeg har jo allerede begynt å planlegge hvordan vi skal rationalisere og effektivisere driften av partiet. Vi mister statsstøtten. Litt ironisk at et liberalistisk parti mottar statsstøtten, men sånn er det nå. Men i fremtiden kan vi utelukkende belage oss på kontingent. Vi er nødt til å kutte utgifter. Og vi bør sentralisere driften mer. Fokusere på nasjonale saker, på enkle saker. Vi har jo vedtatt et helt fantastisk program, hvor vi har sluttet å mene ting om alt og ingenting. Det er ingen grunn til at et lite parti som oss skal gå rundt og leke at vi er et styringsparti. Vi trenger ikke 400 sider med fempunktsplaner for alle små ting. Så vi fokuserer på at vi skal slanke det offentlige, at vi skal fjerne hindringer og gi individet mer frihet. Og hvis vi skal kunne fremme de tankene i samfunnet, så må vi faktisk begynne med oss selv. Jeg har stor sympati for det. Spørsmålet er jo hvordan man driver videre på en fornuftig måte når man da ikke har anledning til å stille lister til valg i praksis. Jeg sliter nok fortsatt med å se poenget, med å opprettholde et parti som ikke kan fungere som parti. Så jeg er nok mer inclined til foreningslinjer, eller gjøre noe alternativt som er lettere i drift. Men synspunkt? Før vi går helt over på foreningsbiten, så vil jeg jo si at ja, det blir en bratt bakke. Helt hundre prosent. Men det er ikke umulig. Og jeg tror fremdeles at det er mye lettere å få til å gjenoppleve det parti vi allerede har, og få nok stemmer, enn å måtte starte på nytt. For ja, det er mye enklere å starte på nytt med 5.000 underskrifter, men du skal også få 5.000 stemmer ved neste valg, og når vi ikke klarte med listerne, så ser det på utopisk at vi skal klare det med et nytt parti. Så jeg tenker at da det er bedre å gi dette en sjanse, og klarer vi 50.000? Så jeg overviser at vi i hvert fall får 5.000 stemmer, og at det er faktisk liv i det videre. Det tror jeg er mye mer bratt bakke hvis vi skal starte et nytt parti. Du var jo landsmøtesidekompisen din, Per Sandberg. Han var jo en av de mest entusiastiske for å fortsette partiet. Du lot deg rive litt mer av det, kanskje? Kan det stemme? Ja, men ikke bare av han, men det er jo også å legge til at han kom jo inn for fire år siden da vi skulle ha stortingsvalget, og på den tiden var han jo også veldig aktiv selv. Og det at han nå fire år etterpå er om mulig ennå mer aktiv enn han var da, det gir i hvert fall meg en liten boost på at dette er noe vi skal fortsette med. Det var veldig motiverende å høre på folk som hadde lyst til å jobbe videre. Så er det klart, det er vanskelig for oss som har sittet de fire årene imellom, og sett at det er ikke veldig mange som gjør kjempemye, så den kålen til de som er i partien nå er at nå teller det faktisk. Da må man vise at nå skal vi få til noe i praksis i 2029 da, stortingsvalget i 2029. For hvis vi ikke stiller liste da, så er vi døde som parti, ikke sant? Da er det slutt. Så bare gå litt tilbake på de reservasjonene du har da, Vegard. Parti som ikke stiller lister. Så også moderere meg litt på det, sags da, med at partiet ikke har en egenverdi for meg. Jeg har jo faktisk lagt ned ti år i dette her, og er ganske glad i partiet. Men jeg tenker mer på partiet som en strategi mot et mål, enn et mål i seg selv. Det er kanskje det jeg skulle ha sagt. Og nettopp fordi det er så mange som var engasjerte og motiverte under det møte i går, så bør vi beholde partiet som en strategi. Og selv om vi ikke stiller lister, selv om vi ikke greier å få politisk innflytelse på fire eller åtte år, så er vi med på å spre tankene og ideene som er viktige for oss. Og det er jo tankene og ideene om individets suverenitet, at vi alle har en egenverdi som veldig lett kan forsvinne med oss. Så vi hadde jo planlagt gårsdagens landsmøte som et gravøl. Vi hadde siktet mot at vi skulle gjennom formalitetene på dagtiden, nede på sentralen, og veta en nedleggelse. Trist og nostalgisk og leit og alt det der sånn. Og så skulle vi opp på Josefine og ha en heidundrandes avslutningsfest. Hvis det skulle være den siste last hurra. Og da hadde vi jo planlagt med, Josefine er jo en villa egentlig, men det er jo et barlokal, en stand-up-scene og en fin backdrop for å ha en hyggelig kveld, med mat og stand-up-komikere. Der vi hadde Dominic Frisby og Caitlin Bailey til å underholde. Og hvordan synes dere kvelden forløp? Når vi var ferdig med møtet på sentralen, Jeg var jo faktisk en av de, så jeg var ikke tempelei meg at den tredje taleren, som skulle komme utlandsfra, dessverre ble syk. Det var jo leit for han. Men da var vi jo egentlig litt klar for at nå er vi ferdige her på sentralen, så var det et fint arrangement, godt profesjonelt gjennomført. Ferdig med det, og så skulle vi opp til Josefines. Helt greit. Og der var det jo to stykker som stod klare til å ta oss imot. Både med første tempekulte foredag slash stand-up med Caitlin Bailey, og musikalsk høre av meg her med Dominic Frisby etterpå, med pianisten sin. Det var jo super stemning, og vi kosa oss. Det var helt supert. Det var rett og slett jævlig artig. Og vi skulle ha et gravøl, men siden vi fortsetter, la oss se på dette her som hell i uhell. Hadde ikke vi tenkt at vi skulle legge ned, så hadde vi aldri vært villige til å bruke så mye penger på å arrangere fest. Vi hadde ikke hatt to forskjellige lokaler, vi hadde ikke hatt kvaliteten på mat vi hadde, og vi hadde fankeren ikke brukt penger på å fly en folk fra Hennessy, USA og England. Så det som skulle bli et gravøl, ble i stedet en enorm motivasjonsboost. Altså, vi hadde fylt opp hele jævla lokalet, alle stolene var... satt folk på alle stolene ved alle bordene, og folk sto og hoia og skreik, når Dominic Frisby drar fram ukulelen sin, eller lille-gitaren sin, og synger Fuck the Government. Det var kjempegøy. Hele lokalet fikk sangteksten til National Anthem of Libertaria, og synger med om hvor gæren staten er. Dominic gikk rundt og delte ut premier, og jeg fikk for eksempel en kopi av Libertarian Love Songs-skiven hans, signert til min datter, som faktisk er en fan. Så det var jo en liten høydare bare der. Og Caitlin hadde jo fankeren med publikum i sin hulehånd, ikke sant? Hun har en hel haug med slides, masse historier, masse personlige anekdoter som trekkes inn i dette her. Jeg hadde jo også gleden av å sitte ved siden av herr Frogner først, Alexander Aas. Jeg har aldri hørt en mann le så hardt, og så høyt, og så lenge i hele mitt liv. Så jeg tror rett og slett folk koste seg skikkelig i går. Det var en stor trivelig kveld. Nå er det jo slik at vi tre er faktisk i sentralstyret videre, i hvert fall for de nærmeste tre ukene. Hva tenker dere fremover? Hvordan skal man gripe dette an for å gjøre et, la meg være litt forward og si et meningsløst parti meningsfullt? Fordi vi kan tross alt ikke, vi kommer ikke til å stille til valg til høsten. Sånn null lister noen sted, så det er et ikke-parti for politiske formål, ikke sant? Og så er det eventuelt et kommunevalg om to år igjen, to og et halvt år, og et stortingsvalg om fire og et halvt år. Hva er veien fram dit? Nå er jo jeg helt fersk i sentralstyret, og jeg tror at tida framover nå er jo det at vi skal vise hva vi egentlig er. Vi er et parti som skal ha en liten administrasjon, for det er jo det vi ønsker at det landet vårt også skal ha. Så nå har vi muligheten til å faktisk vise hvilken politikk vi skal gå for, og vise at dette også fungerer i praksis. Vi skal nedbyråkratisere så mye som overhovedet mulig i vår egen organisasjon, og vise at dette kan også kunne fungere effektivt med en liten stat, som nå Liberalistene skal bli. Det skal bli et lite parti, med en stor politikk, som alle kommer til å få glede av, og vi skal fortsette å presentere politikken vår. Og det er jo individet som er det som betyr noe, og det er der vi skal være, og det skal vi fortsette med. Ja, og så har vi jo vet at det jeg synes kanskje er det beste programmet vårt så langt. Jeg håper partiet får rota seg til å legge ut på hjemmesiden raskest mulig, så flest mulig for gleden av lesere. Og da skal vi jo fokusere på, vi skal ikke fokusere på enkelsaker, vi skal fokusere på noen grunnleggende søyler, som for eksempel neutralitet, ideen om at staten skal være neutral som prinsipp, som betyr slutten på aktiv næringspolitikk, som nødvendigvis favoriserer noen teknologier over andre. Det vil være slutten på en haug med reguleringer som er ideologisk drevne. Forslå ikke også slutten på identitetspolitikk, for de mennesker er kun mennesker, de er seg selv, de er ikke gruppe A, B eller C. Så klart skal vi ta med oss dette her med konseptet med landkommuner, som er noe jeg brenner litt for. Tanken om at vi kan revolusjonere hele måten vi drifter BygdeNorge på. Så rett og slett få på plass litt sånn kompetitiv føderalisme da, ved å avvikle generalistkommuneprinsippet. Det er ikke noe vi finner i noen lovtekster som sånn, men det finner vi i alle mulige forarbeider og offentlige diskusjoner om kommunene. Så hvis kommunene ikke er pålagt de samme oppdagene, men selv kan velge hva de skal til besigningen bygger, så kan de også velge å kutte litt i utgiftene. Nå går vi veldig i detalj på noe som egentlig skal være et generelt program, men akkurat denne biten synes jeg er gøy, så jeg tillater meg å gå inn på det uansett. Det ble jo furore. Nå Bø i Vesterålen, han styreren Pedersen fra Høire, Ordentlig artitype. Han kutta formueskatten, kommunens andel av formueskatten, fra 0,7 til 0,2 prosent. For staten har satt øvrig grenser på hvor mye kommunen kan drive inn på hensyn til formueskatt og inntektsskatt. Så han reduserte formueskatten med 0,5 prosent, og hvis man ser på bosettingstallet der oppe, så er Fankhallen-Meibø i Vesterålen den eneste kommunen med netto befolkningsvekst. Folk flytter faktisk dit, og det er det eneste de har gjort. En eksentrisk ordfører og lavere formueskatt. Men det ingen snakker om, og ingen har begynt å røre på enda, er faktisk inntektsskatten. Rett i overkant av 11 prosent av inntektsskatten din går til kommunen. Så hvis kommunen kan begynne å kutte i oppgaver og begynne å selge inn, hei, kom til oss, vi slår 10 prosent av skattesedderen din, det vil motivere mer enn en bluesfestival eller en stoleheis eller noe sånt høys. For fire år siden så hadde vi jo en av hovedsakene i Oslo. Dette ble jo ikke så utbredt som det vi håpet på og ønsket, men da hadde vi et veldig godt produkt ut til folket, som var null inntektsskatt. Og det er jo noe som vi kan se på igjen. Den null inntektsskattgreia var jo også ganske gjennomarbeidet. Selv om det høres useriøst ut, for det er så uvanlig i norsk politikk, men der ligger det jo faktisk en hel white paper bak, som er tilgjengelig på nettsidene til liberalistene fortsatt i dag. Og det er jo et regnestykke som ligner ganske mye på det han Martin Bekoldt har skrevet om i Landene som ble forrikt. Og jeg synes jo det har vært et litt mønstre i liberalistene. Vi har snakket om ting for 10 år siden og 5 år siden, som, i det vi skal legge oss ned, er ganske populære. Nå skal vi ikke legge oss ned. La meg nevne kjernekraft. Det sto vi på gata og snakket om for 10 år siden. Hvis du skal ha en klimapolitikk som gir mening, så må du bruke kjernekraft, ikke sant? Og alle skjønner det nå. Eller alle som gidder å tenke over det skjønner det nå. Men vi snakket om det for 10 år siden, og folk så jo på oss med bare, er dere gærne, liksom? Kjernekraft i Norge. Vi har jo vannkraft. Vi har snakket om sløsing hele veien. Sløseriombudsmannen har jo vært drivkraften for å skape den folkebølgen det nå er, som ser kritisk på statlig og offentlig pengebruk. Og gulddasser og rar kulturstøtte og hva det er for noe. Men vi har snakket om dette hele tiden. Vi har stått der og snakket om dette. Vi sto i pandemien og gikk ikke bananas med å være vaksineskeptiker eller noe sånt. Men vi snakket om Great Barrington-erklæringen. Ta oss og demp tiltakene litt, da. Hvis vi ikke vet at de fungerer, så skal vi ikke bruke inngripende makt, ikke sant? Men beskytt no for all del de som trenger å beskytte, så la oss lage systemer for det som er litt rette, men ikke stenge ned samfunnet. Og det var kontroversielt, da. Men ja, gud, har det stått seg ganske godt. For det var sånn, ansvarlige erna var ikke den som landa riktig på dette. Hun gikk jo alt for langt. Nå sitter disse nissene på Stortinget og vetar, eller hadde tenkt å veta den der civilberedskapsloven, som må jeg få lov å si. Dersom det forslaget hadde kommet fra Trump, så hadde folk bare ropt faskisme. Jeg mener sånn, helt alvorlig. Hadde Trump foreslått det de norske politikere hadde tenkt å veta sist torsdag? Det hadde vært slam-dunk-faskisme, hvis det hadde vært Trump som hadde foreslått det. Det er så uendelig naivt å sitte på Stortinget. Det er jo et elevråd. Det er utrolig moro å høre deg prate nå, Vegard. Fordi åpenbart det du sier er jo helt rett. Våre ideer er i vinden, og våre ideer er også et nødvendig bolverk mot en del dårlige ideer på Stortinget. Og i lyset av det, så er det jo faktisk veldig bra at partiet ikke legger ned, selv om vi ikke kan stille lister. Fordi det er en fantastisk plattform for å fortsette denne kampen. Og selv om vi ikke kommer til å stille lister i år, så begynner offentlig Norge, begynner befolkningen faktisk å se at en del av de tingene vi har snakket om så lenge gir mening. Så det må vi utnytte, og vi må være til stede hele høsten, selv om vi ikke har en bod på Karl Johan. Så tiden får jo vise da hvor vi kommer hen med dette prosjektet. Det vil jo nødvendigvis være avhengig av engasjement i et parti som ikke utretter noe politisk. Altså, da tenker jeg på i formelle valg, på fire og et halvt år, det kommer til å skje ingenting. Det går ingen motivasjonsboost fra en valgkamp eller fra noen som helst. Vi kommer bare til å være en, vi kaller det en forening. Inntil da bare med revisjonsplikt som et asa. Og det å bevare engasjement i de fire årene til vi kommer til neste stortingsvalg og eventuelt stiller liste, som er må-kravet for å kunne fortsette som parti, det er jeg nok spent på om vi kommer til å lande. Men når vi nå først er her vi er, så skal vi nå faen meg prøve. Usikker på, for min egen del, så kan jeg jo si at jeg er nok svært usikker på om jeg har tenkt å sitte sentralt plassert i partiet i den perioden, for jeg har nok ikke kjempetro på det. Men Gud hjelpe, som jeg heier på de som har lyst til å prøve. Jeg hadde mange runder frem og tilbake med meg selv i går når det gikk fornedlegelse. Men bare for å gjenta meg selv for ente gang, det var veldig mye motivasjon i salen. Og min grunnholdning til det allermeste er at hvis du skal ha noe gjort så må du gjøre det selv. Så jeg er veldig sikker på at jeg blir sittende i et år hvis jeg blir valgt igjen på det ekstraordinære om tre uker. Fordi jeg har lyst til å slanke og effektivisere og bygge den organisasjonen som kan leve videre. Vi har ikke lyst til å være noen frontfigurer, jeg er ikke spesielt klar til å være synlig. Men det å jobbe i kulissene, det er jeg ganske flink på. Så jeg tror vi skal greie å få en langt mer handlekraftig organisasjon som fremmer mer overordnet, mer skjerpet saker som vi har vært inne på. Nullskattesaken er jo glimrende. Å bare generelt si at staten skal være nøytral i alt og ingenting, det er jo glimrende. Vi bør eie enkelsaker. Vi er små, men vi har de beste sakene. Og vi kan faen meg snakke om disse tingene selv om vi ikke har de listene. Så la oss bare drite i de listene. La oss bare fort være et talerør for gode ideer. Og for å følge opp det som du sier, Peter, jeg tror det er utrolig viktig at vi fremdeles har den stemmen og får frem vår politikk selv om vi ikke stiller lister. For det er jo noe vi brenner for, alle oss tre som sitter her, at denne politikken skal frem. Og dette er jo noe som er så viktig for oss, og det er viktig for folk, selv om det ikke alle har skjønt det. Bare fort. Og jeg får min egen løsning. Jeg kommer absolutt til å stille meg til diskusjon for å sitte her til neste landsmøte. Og vi må jo jobbe videre for å få til dette her. Og vi har jo mange gode saker som vi er nødt til å jobbe videre for. Så er det jo en ting som ikke angår partiet direkte, men som jeg synes er et poeng å ta opp. Fordi, nå som jeg ikke kan stemme på liberalistene, så skal jeg ikke stemme. Og det var jo en av resolusjonene som ble fatt av i går. Kort og godt, bli hjemme. Og logikken bak det hele er jo at på grunn av nye valgloven, som har gjort det umulig for småpartiene, for eksempel oss, å møte opp, det er jo fordi de etablerte, de som sitter i posisjon, de liker ikke disenterende stemmer, de vil ikke at noen skal komme og tale Roma midt imot, så de trakk opp stigen etter seg. Dette er den typen ting konkurransetilsynet ville slått ned på med én gang hvis næringslivet gjorde det samme. Dette er konkurransehemmende tiltak, det er korporatisme, det er kartellvirksomhet, og det er høyst uetisk. Så fra nå frem til midten av september, så kommer jeg til å arbeide for å få folk til å ikke stemme. Vi skal ikke støtte dette systemet. Jeg har jo alltid hatt som utgangspunkt at det er viktig å bruke stemmeretten sin. Det er viktig å bruke stemmeretten til å vise hvilken retning du vil at samfunnet skal ha. Men når de på Stortinget fratar meg retten til å bruke min stemmerett der jeg ønsker, så vil jeg også si til alle andre det som jeg vil gjøre selv, bli hjemme. Det er nettopp det. For da man egentlig har lukka Stortinget for konkurranse, så har det ikke noe å si hvem du stemmer på. En stemme til AP er en stemme til Høyre, en stemme til MDG er en stemme til FRP, for de er alle en del av det samme systemet. Og ved å stemme, så har du jo faktisk, mange sier jo at du ikke skal klage, hvis du ikke stemmer. Jeg vil si at det er stikk motsatt. Ved å stemme, så har du ingen rett til å klage, for du har akseptert systemet. Du, den resolusjonen om å bli hjemme, den var det du som hadde skrevet, og du hadde skrevet stem blankt først, og så ble det endret på landsmøtet. Hva er bakgrunnen for det? Så jeg valgte å skrive stem blankt, fordi det fremstår som litt mindre kontroversielt enn at man skal sitte hjemme, og det er jo ikke noen offisiell forståelse av hva en blank stemme betyr. Men for mange så er det for eksempel at man støtter konseptet demokrati, selv om man ikke så nødvendigvis støtter valgemulighetene. Men jo mer jeg tenker på det, jo mer riktig er det jo å bli hjemme. Fordi det er ofte blitt fortalt, det vi alle har blitt fortalt fra vi var små, er jo at hvis du ikke stemmer, så har du ingen rett til å klage. Men vi kan jo snu det på hodet og si at hvis du stemmer, har du ingen rett til å klage. For ved å stemme på Høyre, så har du også akseptert et system, hvor AP kan få makta. Ved å stemme på Miljøpartiet, så har du akseptert et system, hvor FRP kan få makta. Så hvis du velger å stemme, da kan du holde kjeft når du ikke liker resultatet. Mens vi som sitter hjemme, vi anerkjenner ikke systemet, vi er imot systemet som det er nå, en lukka liten klubb, hvor alle egentlig deler de samme ideene, bli hjemme. Og som jeg nevnte i sted også, det er en stor ting å ha tatt oss muligheten til å stemme på de vi ønsker. For det som er, det har vært en endring i dette med å stemme blankt. Tidligere, blanke stemmer blir talt opp. Så det er en liten målestokk på, skal vi si, protestandelen i befolkningen, eller folk som er så misfornøyd, at de nekter å stemme på noen av disse partiene som er etablert, eller er innenfor systemet. Men du går liksom og viser at jeg aksepterer det demokratiske systemet, men dere er ikke bra nok. Men den endringen som har skjedd, det er jo da at disse blanke stemmene, de kommer på en måte under streken nå, i stedet for over. Så det betyr jo at, som et eksempel som ble dratt frem på landsmøtet i går, de rødgrøne til valget i 2005 fikk da ikke et flertall, fordi de blanke stemmene ble tatt med i totalen av 100 prosenten av stemmer. Og så ble systemet endret, og så er plutselig blanke stemmer her utenfor totalen. Så 100 prosent av stemmene er nå de som har eksklusivt stemt på partier. Og det betyr jo plutselig at en blank stemme er faktisk mer aksept av systemet, mer aksept av disse tingene, enn det pleide å være. Og det er jo et eksklusivt problem for oss. Det er nettopp det. Jeg vil ikke lenger akseptere systemet. Når det ikke er mulig å komme fra sidelinjen og utfordre det, så er det uetisk. Det er feil. Og så er det jo, vi nevnte jo stadig dette, at partiet er jo en strategi. Og partipolitisk virksomhet er en reell strategi for å prøve å påvirke samfunnet. Men man kan også argumentere for at algorisme er en strategi. Og ideene til Samuel Edward Konkin, at med counter-economics, ideen om, hvis du ikke kan endre systemet, så kan du faktisk sparke beina under det. Og hvis mange nok blir hjemme, altså hvor legitimt er valget hvis det er 40 prosent av befolkningen som stemmer. Og vi tenkte jo mye på det der i forbindelse med landsmøtet i går også. Vi la jo ned en veldig stor, stor innsats. Altså vi purra og purra. Partileder Arne Trune ringte jo til hundrevis av folk, bare for å være sikre på at de kom. Og vi greide å fylle opp hele forbanna lokalet. Helt fantastisk. For det betyr at vi fikk så mange delegater, at det framdatt er legitimt. Jeg tenkte jo, hvis jeg hadde møtt opp fem stykker med stemmerett, så ville jeg nesten ikke kunne akseptert landsmøtet som beslutningsdyktig. Så dette er en ny strategi, en ny måte å angripe maktapparatet på. At vi rett og slett ignorerer det. Jeg har jo stor sympati for det. Jeg vil jo da, for å være djevelens advokat her, si at det å fortsette å drifte et parti for å ignorere systemet, er en utrolig tungvelig måte å ignorere systemet på. To ulike strategier. To ulike veier til målet. Det ene utelukker faktisk ikke det andre. Det er nok mer effektivt å kunne stille... Hvis man først kommer seg på innsiden og kan endre spillereglene, det er nok mer effektivt. Men akkurat nå så er ikke det et valg. Og da er det mye bedre at vi samles på Café Amsterdam i september og buer på alle hele tiden. Ja, for det du henviser til nå er at vår forening, for vi oppretter jo en forening i påventa, eller i på antagelsen at vi kommer til å legge ned partiet på dette landsmøtet. Så vi satt opp en forening, Foreningen Liberalistene, som rett og slett er litt mer lettdrevet enn et parti. Og ideen var å på en måte ta vare på kontakter og nettverk og intellektuelle egendom og hva du måtte ha, da. Varven fra partiet. I en enkel, lettdrevet forening der folk kunne være medlemmer og liksom holde kontakten med ting og så kunne det være springbrett for kanskje neste initiativ enten det var i 2029 eller 33 eller hva det blir. Men da var det noe folk samlet og hvis liksom stemning og omstendigheten er riktig så slipper vi å fjerne og la den springe. Og det vi allerede har planlagt er en valgvake for hjemmesittere. Og det blir jo artig. Det kan jo faktisk skape en overskrift eller to, for det er ikke mange valgvaker for hjemmesittere som arrangeres der ute. Altså, Foreningen Liberalistene, det er jo noe som har ganske stort potensiale til å bli noe fint. Og dette er noe som kommer til å fortsette uavhengig av partiet, fordi dette er jo ikke noe som konkurrerer med partiet. Det støtter partiet. Det er et av mange ulike liberalistiske initiativer som er der ute. Og litt av tanken bak foreningen, helt uavhengig av hva som skjer med partieliberalistene, er jo også at det hadde vært fint å ha en slags paraplyorganisasjon som samler ulike drivkrefter innenfor miljøet, og ikke være seg enkeltpersoner eller organisasjoner. Og så har vi en stor fordel som et parti ikke kan gjøre, og det er at vi kan fokusere på enkeltsaker. Foreningen Liberalistene har ikke en pakkeløsning. Så vi kan for eksempel samarbeide med folk langt ute på venstre siden som normalt sett ikke ville likt en pakkeløsning fra oss, og vi ikke liker deres pakkeløsning, men vi finner common ground, fordi de for eksempel er imot offerløs kriminalitet, ønsker en human ruspolitikk, og vi kan samarbeide med folk på den økonomiske høyre siden i skattekutsspørsmål. Der tror jeg det er ganske stort potensiale. La oss ta et veldig enkelt og aktuelt poeng. Sivilberedskapsloven. Er vi enige med hele venstre siden, og forakter posisjonen til FRP, Høyre, KrF og Arbeiderpartiet? Fordi de går da inn for denne loven som vi snakket om i sted, som hvis Trump hadde foreslått den, så hadde det vært det store røde fascistflagget, ikke sant? Men når våre snille politikere i dette tillitssamfunnet vårt foreslår det, så er det jo ikke vondt ment, så da er det greit. Men problemet er hele venstre, altså SV, Rødt, MDG og Venstre, partiet Venstre. Det er partiet lengst til Høyre som går imot dette, og går tydelig imot det. Og disse bevisstløse politikerne på Stortinget har altså gått igjennom en kommittébehandling og tenkt at dette er helt greit. Det seiler igjennom. Venstre har protestert hele veien, men i FRP og i Høyre så har de tenkt, nei, men dette er jo fint, det er mer makt til oss. Og så er det denne ene justprofessoren, hun øgetvett, Moldebakke, hva heter hun? Samme. Skrev et Facebookinnlegg, eller et serie med Facebookinnlegg gjennom påsken. Og så skaper det en offentlig debatt som gjør at FRP for eksempel legger seg i langflate og snur 180 grader i denne saken. Men da har de altså sittet i kommittébehandling og latt dette seile igjennom. Og når jeg sier at dette er et jævla elevråd, så er det det det er. Dette er tullebuker som ikke skulle hatt makt over noen eller noe. For de skjønner ikke konsekvensen av det de gjør. Og som en representant fra Venstre påpekte, da hun ble spurt om, er du ikke glad for at FRP har snudd i dette? Jo, det var hun. Det er bra at vi får stoppet en dårlig lov. Men det er altså sånn at denne professoren som startet hele debatten, hun var invitert i denne kommittéen og har sagt akkurat de samme tingene til folkene som sitter i denne kommittéen, som da ikke er voksne nok til å skjønne konsekvensene av det de er i ferd med å vite. Dette er tullinger! Skjønner du? Dette er tullinger! Uten at vi skal gå inn på disse idiotene som sitter på løvebakken og faktisk snakker om dette her. Fullmaktsloven er en grunnleggende dårlig idé. Rent prinsippielt skal vi ha en tredeling av makt i dette landet. Så kan vi diskutere om du har en fjerde statsmakt i pressen og en femte i sentralbanken, men vi har i hvert fall checks and balances. Så bare det å vurdere og innføre en fullmaktslov som tilsidesetter Stortinget, tilsidesetter lovgivende organ for at noen i regjeringen som kunne gjøre som de vil, definere hva som helst som en krise kunne ta deg vekk fra jobb, fra familie og andre forpliktelser for å få deg til å stå og hogge ved for staten. Grunnleggende tankene her er utrolig problematiske. Norges samfunn har jo akseptert, og de fleste som ikke er liberalister aksepterer jo at staten og fellesskapet eier en andel av resultatet av arbeidet ditt. Det er det vi kaller skatt. Men en fullmaktslov hvor alle fra 18 til 72 kan tvinges ut i arbeid, så vil staten eie arbeidet ditt direkte. Det heter ikke skatt, det heter slaveri. Så vi vi hadde jo en fin sjanse med Caitlin Bailey. Hun gjorde et inntrykk på meg, fordi hun har perspektiver som jeg ikke satt. Det som har merket meg med det, var at hun hadde, hun brakte et perspektiv som fikk meg til å tenke på en annen måte enn jeg gjorde tidligere. Jeg kaller det gjerne et feministisk perspektiv, eller et bare sett fra en kvinnes og en seksarbeiders ståsted, så ser verden ganske annerledes ut enn den gjør for meg, som i og for seg er en liberal mann som vil tillate folk å eie sin egen kropp. Men noen poenger som ikke naturlig faller til meg, men som jeg synes var interessant å høre. Hva tenker du, Peter? Jeg er veldig enig, og jeg hadde jo en liten prat med Caitlin i løpet av kvelden for å snakke om min erfaring i et av de eldste, ikke det eldste, men et av de eldstyrkene der ute, nemlig landmåling. det er til og med hvordan samfunnet ser på ting, da. Hun snakket jo om faren sin som var soldat-veteran fra tre kriger, og objektivt sett, så åpenbart er det å grue med noen til å dra ut og drepe folk veldig mye verre enn å ha seks med villige mennesker. Men hun blir sett nedpå, og han blir sett på som en helt. Da fikk jeg til å tenke på at jeg har jo arbeidserfaring i en del ganske ekstreme forhold. Jeg har jobbet mye under bakken, trangerom, farlige atmosfærer, og har for eksempel gleden av å vade ned Midgardsormen, Norges største kloakktunnel med brun elv stykks opp til knærne med maiskorn og sprøyter og bin og tamponger som flyter rundt. Men når jeg forteller folk om det, så sier de Æsj, det var ekkelt. Men folks holdning til hennes jobb er Æsj, du er ekkel. Og det er egentlig litt sjokkerende at man kan forholde seg til det på to helt ulike måter. Jeg tror det der oppsummerer det man har en tendens til å gå glipp av hvis man, sånn, man har aldri følt det på kroppen selv. Man vet ikke noe om det. Man har bare en grunnholdning til at folk eier sine egne liv. Og de må få gjøre som de vil. Og det er liksom, man kan like det eller ikke like det, men sånn, you do you, I do me, og så lever vi live and let live. Men man har ikke den der dybde forståelsen av hvordan det føles å ha de skoene på. Og det synes jeg var noe av det Caitlin faktisk brakte frem på en helt utmerket måte til et all male publikum. Og omtrent, jeg tror det var to eller tre kvinner bortsett fra Caitlin der. Fem-seks stykker påstås der, sånn, ok. Ja, ja da. Men la oss uten å overdrive si at det var en lav kvinneandel. Jeg snakket også litt med Caitlin i løpet av kvelden, og på et tidspunkt så nevnte jeg for henne at jeg vet ikke om det er ubehagelig at det er bare menn her, liksom. Og hun var veldig positiv over det. Hun elsker Libertarians og sånn, selv om hun ikke er det selv. Og så nevnte jeg for henne at, ja, ja. De som er her har vi betalt, stort sett. Det tok til tre sekunder, og så lo hun godt av det også. Hun har da faktisk et honorar for å være der sammen med alle disse mennene. Men i en litt annen rolle enn hun har jobbet med tidligere, da. Men det var et supert show, og det er en sånn fin blanding av litt sånn historiske anekdoter og ting og tang som du ikke har hørt om, som bare er fun facts. Og litt dypere mening og en del morsomme poenger på veien. For det er jo tross alt et stand-up-show, men det var liksom fint infotainment. Jeg må jo bare skryte opp det showet, for alle fulgte meg av den timen og kvarteret det var til. Den forsvant jo, rett og slett. Og utover at det var dypere mening, altså hun har gjort research, hun hadde ekstremt mange historiske kilder. Halvparten av foredraget var slides av gamle gudinner og arkeologiske funn. Og det morsomme der er at før jeg var landmåler, så studerte jeg arkeologi, så alt som har med gamle ting og historier å gjøre, synes jeg er dritgøy. Så det showet traff jo 100%. Og kan jo også skyte inn at Caitlin har jo vært en drøm å forholde seg til i forbindelse med booking og planlegging. Altså, flyr en inn fra USA, det er nesten sånn hun bare synes det er gøy å bli invitert, kommer og er full av energi og er jo med på festen nesten helt i stengetid. Det var veldig hyggelig, og Dominic og keyboardisten hans ble jo også til godt ut på kvelden. Chad, ja. Og vi fikk jo på humoristisk vis beskjed fra manageren til Dominic at Chad skulle ikke ha noe å drikke før showet. Og etter showet så skjønte vi hvorfor. For han likte å drikke. Og så hadde ikke vært for at vi ikke hadde møtt ham før han snakket engelsk, så ville du tro at han var en liberalist? Det er vel fare for at Dominic Frisby kvalifiserer som liberalist. Og vanskelig å være sosialistisk keyboardist for Dominic, vil jeg tenke. Bare å skytte inn at når det kom til Chad så tenkte jeg mer på drikkemønstre. Han var jo like hard på flaska som oss. Hvor Dominic står? Jeg mener, fyren har gitt ut et album som heter Libertarian Love Songs. Det er ikke så mye tvil om det. Men han er jo faktisk genuint flink også. Det er timing og underholdning og skjerm og karisma og hele greia. Veldig fint show. Sterk anbefaling til å sjekke ham ut på YouTube, for det ligger jo ute av alt mulig rart, av musikkvideoer og foredrag og annet med Dominic Frisby. Er vi litt der at skulle vi bare fått han over neste år også, eller? Jeg mener, hvorfor ikke? Fyren lager god stemning og jeg er faktisk litt overrasket at ikke flere hadde hørt han før i våre politiske kretser. Men alle reiser seg opp, sang og hoia, klappa når han står og de ler seg halvt i hjertet når han hopper opp og ned under hate speech-låta si. Jeg vil gjerne ha han tilbake, men Christian jeg har forslått på deg at jeg kanskje har traumatisert deg når det kommer til musikken hans. Kan du si noen ord om det? Ja, om ikke akkurat traumatisert så mitt første møte med Dominic Frisby var jo når vi for en del år siden skulle kjøre bil fra Oslo til Kristiansand for å møte med liberalistene og vi spilte utelukkende Dominic Frisby på repeat hele veien ned og nesten tilbake til Oslo. Da sa jeg stopp. Men du vær den og hører på om det går og om vi skal ha han neste år, jeg stemmer for. Om ikke annet, så var den bilturen til Kristiansand en morsom anekdote